You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Bl <strong>Blyttia</strong> Bl yttia<br />
Norges Norges Norges Botaniske Botaniske Annaler<br />
Annaler<br />
Buesøtgras Glyceria declinata Bréb funnet på<br />
to nye lokaliteter i Larvik kommune, Vestfold<br />
Innledning<br />
Av det norske floraatlaset, Maps of Distribution of<br />
Norwegian vascular Plants, Vol. III The southeastern<br />
element, framgår det klart at buesøtgras<br />
Glyceria declinata Bréb er en sjelden art med et<br />
relativt begrenset utbredelsesområde i Norge.<br />
Beskrivelse<br />
Buesøtgras er den minste av de norske søtgrasartene<br />
og kalles da også hos Stace (1997) for<br />
small Sweet-grass. Stråa er tydelig bøyde og i så<br />
måte lik mannasøtgras G. fluitans (L.) R.Br.og<br />
sprikesøtgras Glyceria notata Chevall. Både buesøtgras<br />
og mannasøtgras har dessuten smal<br />
topp i motsetning til sprikesøtgras der greinene<br />
med småaks spriker ut fra strået. Disse tre artene<br />
er allikevel ganske like hverandre ved første øyekast,<br />
og derfor har feilbetemmelser vært vanlig.<br />
Størrelsen på plantene og lengden på det øverste<br />
bladet kan i de fleste tilfellene gi visse indikasjoner<br />
på hvilken art vi har med å gjøre. Hos buesøtgras<br />
er det øverste bladet kortere enn hos de to<br />
andre artene. Den beste og sikreste skillekarakteren<br />
ligger likevel først og fremst i formen på<br />
inneragna. Hos mannasøtgras er denne dradd ut<br />
i en spiss med jevn og fin kant. Hos sprikesøtgras<br />
er inneragna bortimot helt tverr, som oftest<br />
Trond Grøstad og Roger Halvorsen<br />
Grøstad, T. & Halvorsen, R. 2000. Buesøtgras Glyceria declinata Bréb funnet på to nye lokaliteter<br />
i Larvik kommune, Vestfold. <strong>Blyttia</strong> 58: 114-116.<br />
Glyceria declinata found at two new localities in Larvik municipality, Vestfold county, SE Norway.<br />
Althoug having been collected since 1861, Glyceria declinata was not recognised as a member of the<br />
Norwegian flora until 1948, when a revision of the Glyceria material in Norwegian herbaria was made by Per<br />
Størmer. In this article, the authors summarize the known distribution of this grass. Two new localities from<br />
Vestfold county are reported, and two previously published records from Telemark county are rejected, as<br />
the material has later been reinterpreted as G. fluitans and G. notata, respectively. All new finds after<br />
Størmer’s (1951) article are listed. The species is known to have disappeared from many of its previously<br />
known localities, and its present status in Norway is very insufficiently known.<br />
Trond Grøstad, Eikelundvn. 8, 3290 Stavern<br />
Roger Halvorsen, Safirvn. 41, 3931 Porsgrunn<br />
fint tanna, mens den hos buesøtgras er grovt tanna,<br />
og tennene er nærmest som en forlengelse av<br />
nervene. Dermed får inneragna hos buesøtgras<br />
et utseende som ligger noe midt mellom de to<br />
andre artene (figur 1).<br />
Buesøtgras er et gras som angis å vokse på<br />
våte steder nær dyrka mark, grøfter og bekkesig.<br />
Dette stemmer ikke helt på i alle fall en av lokalitetene<br />
som er beskrevet nedenfor, Gusland i Larvik<br />
kommune, hvor arten vokser på næringsrik åkermark<br />
som ikke kan beskrives som spesielt fuktig.<br />
Figur 1. Inneragner hos mannasøtgras (A), buesøtgras (B) og<br />
sprikesøtgras (C). Tegning: D.T.Lid, etter Lid & Lid (1994).<br />
Lemmas of Glyceria fluitans (A), G. declinata (B) and G. notata<br />
(C). Illustration by D.T.Lid, after Lid & Lid (1994).<br />
114 <strong>Blyttia</strong> 58(2), 2000
Change language