Blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Trond Grøstad og Roger Halvorsen Buesøtgras i Norge I følge det norske floraatlaset skal buesøtgras også ha forekomster i Telemark, men dette er (dessverre) feil og beror på feilbestemmelser. På kartotekkorta i floraatlaset står arten oppført med to funn fra Bamble: Brøløs ved Grummestadvatn, K. Bevanger 1969 og Langesund, v/ bekken i Krogshavn, Roger Halvorsen 1980. Brøløsfunnet er siden ombestemt av Reidar Elven til mannasøtgras G. fluitans, mens Langesundsfunnet er ombestemt til sprikesøtgras G. notata av K.A. Lye og T. Berg. Vestgrensa for buesøtgras i Norge er derfor fortsatt Gusland i Brulanes. Arten er funnet nord til Modum og Oslo. Ved Modum (to lokaliteter) ble den sist samlet av Størmer i 1949. I Oslo ble siste innsamlingen foretatt av i 1877 uten at finners navn er oppgitt. Ellers ligger det seks belegg av buesøtgras etter N.G. Moe som han har samlet ved Sagene. To av dem er datert 1861 og fire er udatert. Arten antas å være utgått i Oslo om en kan tolke Elven (1994) slik. I følge floraatlaset i Norge er arten ikke funnet på østsida av Oslofjorden. Status i dag Alle lokalitetene i Vestfold fra før 1983 er sjekket av og omtalt hos Tonje Økland (1984). På sju av disse er buesøtgras ikke gjenfunnet og regnes som utgått (Økland 1984). Fire nye lokaliteter er funnet etter Øklands rapport i 1984, og i alle fall på tre av disse er arten funnet igjen i fjor. I Buskerud, hvor den totalt er samlet inn på 6 lokaliteter, er status ukjent for de lokalitetene som er angitt hos Størmer (1951), mens lokaliteten i Lier høyst sannsynlig fortsatt er intakt (Reidar Elven pers medd.) Arten anbefales så absolutt til ettersøkning, både på nye og gamle lokaliteter. Takk Takk til Jan Erik Eriksen for hjelp med utskrifter fra floraatlaset, til Klaus Høiland, Anders Danielsen og Finn Wischmann for hjelp som førte til oppklaring omkring feilbestemmelser av funn i Telemark og til Anne og Reidar Elven for opplysninger om Lier-lokaliteten. Takk også til Rune H. Økland for opplysninger omkring lokaliteten i Jordfalldalen i Larvik. Litteratur Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. Lid, J. & D. 1994. Norsk flora. 6. utg. v/Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo. Størmer, P. 1951. On Glyceria declinata. Blyttia 9: 1-15. Stace, C. 1997. New Flora of the British Isles. 2nd Edn. Cambridge University Press. Økland, T. 1984. Lokaliteter for utsatte plantearter i Vestfold fylke. Rapport til Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavd. Botanisk Hage og Museum, Universitetet i Oslo. Funn av hvitrot og en masseforekomst av skogmarihand i Brunlanes... (forts. fra s. 87) var det svært vanskelig å ta seg fram, flere steder helt umulig. Innenfor de bratte strandberga var det noe bedre. Her finnes en ganske tett og skyggefull eikeskog Quercus sp. med innslag av svartor Alnus glutinosa og bjørk Betula sp. Området huser en del gamle hytter, flere inngjerdet med piggtråd. Ei av hyttene var sogar inngjerdet med et par hundre meter elektrisk gjerde(!). Området grenser i øst mot en campingplass og et par små åkerstubber. Overraskelsen var stor da jeg fant noe som kan karakteriseres som en massebestand av skogmarihand Dactylorhiza fuchsii. Det fantes anslagsvis rundt 1000 individer spredt over en strekning på 3-400 m. Så langt jeg har erfart er det fra før ikke kjent så store bestander av skogmarihand i Vestfold fylke. I ei lita bukt fant jeg også en ganske stor bestand av hvitrot Laserpitium latifolium. Dette er det tredje funnet av denne arten i Larvik kommune og Vestfold fylke. Alle tre forekomstene ligger i ytterkanten av hovedutbredelsen til hvitrot i nabofylket Telemark. Det ble også funnet flere andre fine arter i dette området. Bl.a. ble det sett rundt 100 individer av nattfiol Platanthera bifolia, et par små bestander av vårorkis Orchis mascula, flere små delbestander av breiflangre Epipactis helleborine, en liten bestand av stortveblad Listera ovata, strandrødtopp Odontites litoralis og en bestand på flere kvadratmeters størrelse av svarterteknapp Lathyrus niger. Funna av hvitrot og skogmarihand er belagt ved herbariet på Tøyen i Oslo. 116 Blyttia 58(2), 2000
Blyttia 58(2), 2000 Bl Blyttia Bl Bl yttia Norges Norges Botaniske Botaniske Annaler Annaler Gråselje Salix cinerea L. i Nord-Trøndelag Gråselje Salix cinerea L. er blant de taksonene som blir kartlagt i flora-atlasets siste bind (som er under arbeid), om planter som har en østlig utbredelse i Norge. Den har også en sørlig utbredelse og er begrenset til de sørøstlige delene av landet, fra Vest-Agder og Østfold nord til Nord-Aurdal og Sør-Fron i Oppland og Åmot og Trysil i Hedmark, jf. Often et al. (1998) for utbredelsen i Hedmark. Utbredelsesområdet i Sørøst-Norge er forholdsvis konsentrert, med få spredte forekomster i vestlig og nordlig retning. Unntaket er en liten gruppe lokaliteter på Jæren og Karmøy i Rogaland. Gråselje finnes i de boreonemorale og sørboreale vegetasjonssonene (Moen 1998). Den vokser på fuktig, næringsrik mark, i grøfter, fukteng og sumpskog og er karakteristisk for sumper rundt grunne, næringsrike sjøer, jf. Wold (1983) og Fremstad (1985, 1997, 1998) som gir glimt av dens økologi, som for øvrig stemmer bra overens med den som oppgis fra Sverige (Anderberg 1999). Et funn fra Verdal I herbariet til Botanisk hage og museum i Oslo (herb. O) har det lenge ligget er herbarieark av en vier fra Verdal i Nord-Trøndelag. Belegget skriver seg fra M.O. Hjelles undersøkelser av vegetasjonen som utviklet seg i den svære rasgropa etter leirskredet i Verdal i 1893. Rasområdet ble un- Eli Fremstad Fremstad, E. 2000. Gråselje Salix cinerea L. i Nord-Trøndelag. Blyttia 58: 117-119. Grey Willow Salix cinerea L. in Nord-Trøndelag county, Central Norway. Grey Willow Salix cinerea L. has an eastern distribution in Norway. It is also southern, extending northwards to the central parts of Gudbrandsdalen and Østerdalen valleys in East Norway, except for an old record from Verdal in Nord-Trøndelag, Central Norway. Recently it has been recorded from two sites in Nord-Trøndelag, 260-310 km north of the East Norwegian sites. The distances to Swedish sites, in Jämtland, are much shorter (45-100 km, perhaps even less). The grey willow in Nord-Trøndelag may be due to long distance dispersal from Sweden. Eli Fremstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Institutt for naturhistorie, 7491 Trondheim. eli.fremstad@vm.ntnu.no dersøkt noen år etter av Resvoll (1903) og igjen av Hjelle (1937). Hjelle dokumenterte sine undersøkelser med belegg av de plantene han fant i rasområdet. Verdien av denne gode arbeidsmåten viser seg i dag, da det ser ut til at hovedfagsoppgaven hans er gått tapt. Resvoll nevner ikke gråselje fra rasområdet. Hjelles vierbelegg består av kvist med hunnrakler og ble først bestemt til gråselje i 1993 av Tore Berg. Herbarieetikettens tekst er: Verdal, Verdalrasets nordre del 9.5.1937. Funnet har vært litt problematisk, i og med at gråselje ellers ikke er kjent fra Midt-Norge. Skulle vi stole på at det skrev seg fra Verdal? Hjelle har vist seg å være en pålitelig plantesamler, og funnet er tatt med i Lid & Lid (1994). Men kan vi betrakte gråselje som en del av den nordtrønderske floraen, eller dreier Verdal-funnet seg om en enkelt, tilfeldig forekomst som senere er gått ut? Nye funn i Nord-Trøndelag Etter å ha arbeidet langs de største vassdragene i Sør-Norge (Fremstad 1985, 1998) hadde jeg kjennskap til gråselje slik den opptrer på Østlandet, mens flommarksundersøkelser ved de store vassdragene i Midt-Norge i 1970- og 80-årene ikke ga noen funn av den. Den kjente utbredelsen i Sørøst-Norge tatt i betraktning (med nordgrenser 117
Page 1 and 2:
BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: For our international readers... Bl
Page 5 and 6: Trøndelagsavdelingen Lørdag 12. a
Page 7 and 8: dukke opp. Kontakt Tore Berg, tlf 2
Page 9 and 10: - Ettermiddagstur til Lauglolia arr
Page 11 and 12: Ekskursjoner: Sesongen startet med
Page 13 and 14: ær Rubus nemoralis. Gråselja var
Page 15 and 16: mel kjerrevei, som sto ferdig i 184
Page 17 and 18: mula veris, nå selvfølgelig avblo
Page 19 and 20: planter til Trondheim. Det er vider
Page 21 and 22: for mange og ulike. Den kanskje st
Page 23 and 24: grense for ny nasjonalpark i indre
Page 25 and 26: floristisk floristisk smågodt små
Page 27 and 28: skivene var meget lange (ofte 400-1
Page 29 and 30: cuisse 1994). Italia: sjelden/meget
Page 31 and 32: Innledning Under et studium (Berg 1
Page 33 and 34: 215). Fries inkluderte i 1842 (se L
Page 35 and 36: Blyttia 58(2), 2000 Oppdagelse og i
Page 37 and 38: Figur 3 (over). Bro over Lågen ved
Page 39 and 40: merket på kartet figur 5. En del k
Page 41 and 42: Blyttia 58(2), 2000 Oppdagelse og i
Page 43 and 44: Wahlb. och Somf. .... Funnen först
Page 45 and 46: enkelte Moe-innsamlinger av russebu
Page 47 and 48: Det er et faktum at russeburknen fo
Page 49 and 50: Blyttia 58(2), 2000 Bl Blyttia Bl B
Page 51 and 52: den uten hell, men nylig ble den gj
Page 53: Om funn av buesøtgras i Norge Det
Page 57 and 58: Figur 1. Fra vokstestedene til grå
Page 59 and 60: 1. På nordsiden av veien mellom Ki
Page 61 and 62: Tabell 1. Vegetasjon (synedrier, 1
Page 63 and 64: Blyttia 58(2), 2000 Bl Blyttia Bl B
Page 65 and 66: marka. 06.06.99 Tur til gammelskoge
Page 67 and 68: filtmispel Cotoneaster tomentosus o
Page 69 and 70: I alt ble det i området funnet 180
Page 71 and 72: sp. og saltbendel Spergula salina.
Page 73 and 74: alpina, blåveis Hepatica nobilis,
Page 75 and 76: BLYTTIAGALLERIET Kjell Værnes fra
show all

Blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?