Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Wahlb. och Somf. .... Funnen första gången år 1822<br />
af Prof. Wahlberg» (C. J. Hartman 1838 p. 253).<br />
Dette syn på sammenhengen mellom Wahlbergs<br />
og Sommerfelts funn ble alment kjent gjennom<br />
omtalen av Sommerfelts nybeskrevne art i<br />
professor J. E. Wikströms «Årsberättelse» for<br />
1835, avgitt i Det svenske vitenskapsakademi den<br />
31. mars 1836 (Wikström 1837 p. 499): «Denna<br />
art är likväl förut på samma ställe anmärkt af Hrr<br />
Hisinger och Wahlberg».<br />
Også i Elias Fries «Summa vegetabilium Scandinaviae»<br />
blir Wahlbergs funnsted og Sommerfelts<br />
funnsted oppfattet som det samme, og<br />
Wahlberg blir betegnet som artens oppdager: «Affinitate<br />
naturali Cystopter. montanae proximum,<br />
cujus varietatem cencebat primus inventor, Wahlberg»<br />
(Fries 1845 p. 253).<br />
Ideen om Wahlberg som oppdager og funnstedene<br />
som sammenfallende uttrykkes uten forbehold<br />
også av M. N. Blytt, i bind 1 av Norges flora:<br />
«...først funden af Professor Wahlberg og senere<br />
af Sommerfelt med flere paa samme Sted» (M. N.<br />
Blytt 1861 p. 22).<br />
Jeg tror ikke det bør herske tvil om at Sommerfelt<br />
oppdaget denne norske bregnen som en ny<br />
art for Norge og for vitenskapen. Wahlberg hadde<br />
riktignok samlet den tidligere, men både han og<br />
andre hadde trodd at hans kollekt bare dreide seg<br />
om et nytt voksested for fjell-lok Cystopteris montana.<br />
At Sommerfelt kjente til Wahlbergs funn på forhånd<br />
er helt usannsynlig. Et funn av fjell-lok nær<br />
Kringen kunne umulig ha tiltrukket seg slik oppmerksomhet<br />
i Gudbrandsdal eller i Sverige at<br />
Sommerfelt av den grunn oppsøkte lokaliteten.<br />
Likeså er det utelukket at Sommerfelt på forhånd<br />
hadde hatt grunn og anledning til å studere Wahlbergs<br />
innsamlinger. Det var først etter Sommerfelts<br />
oppdagelse at identiteten til Wahlbergs planter<br />
kom for en dag.<br />
Sommerfelt reiste mye i Gudbrandsdal, både<br />
som sogneprest og som botaniker. Han fant<br />
Diplazium sibiricum på en av sine reiser, fullstendig<br />
uvitende om at han ikke var den første botaniker<br />
som så denne bregnen i Sel. Når han sier at<br />
bregnen hadde vært kjent ved Kringen i flere år før<br />
publiseringen (Sommerfelt 1834), refererer dette<br />
seg utvilsomt til hans egne observasjoner, som<br />
gikk tilbake til 1831 (Sommerfelt 1836). Så sent<br />
som i 1859, to år før publiseringen av bind 1 av<br />
Norges flora, omtaler Zetterstedt (1859 p.410)<br />
Sommerfelt som oppdageren av Diplazium sibiricum<br />
ved Sel.<br />
<strong>Blyttia</strong> 58(2), 2000<br />
Oppdagelse og innsamling av russeburkne i Norge<br />
Sommerfelt nevner ikke Wahlberg i sine publikasjoner,<br />
og møtte ham sannsynligvis aldri. Da<br />
Wahlberg og Hisinger foretok sin reise gjennom<br />
Gudbrandsdal i 1822 var Sommerfelt ansatt som<br />
sogneprest i Saltdal i Nord-Norge (Eckblad 1995).<br />
M.N. Blytt ved Kringen<br />
Samlet M.N. Blytt Diplazium ved Kringen i 1835<br />
eller i 1836, eller begge år? M.N. Blytt var i Gudbrandsdal<br />
både i 1835 og 1836 (Holmboe 1943 p<br />
8), i 1836 sammen med studentene Liebmann<br />
og Schübeler, som begge senere ble professorer<br />
i botanikk. I herbariene er de fleste av M.N. Blytts<br />
mange kollekter fra Kringen udaterte: 2 stk. i O, 2<br />
stk. i L (herav ett fra Herbarium normale), 2 stk. i S<br />
(ett fra Herbarium normale) og 4 stk. i UPS (herav<br />
ett merket «VI», altså juni). Det fins imidlertid to<br />
kollekter datert 1835 (BG, O), og to datert 1836 (S,<br />
UPS). Ett ark i LD er datert 1897, som må være<br />
galt. M.N. Blytt døde i 1862. I den publiserte reiseberetningen<br />
for 1836 nevnes intet om Kringen eller<br />
Diplazium (Blytt 1838). Heller ikke fins det noe<br />
om Diplazium i Blytts håndskrevne notater fra<br />
1835 og 1836 (Bot. Mus. O, manuskriptsamling).<br />
Begge år gikk reisen forbi Kringen. I notatene fra<br />
1835 nevnes Spergula (Silene) nodosa glandulosa<br />
fra Kringen, så Blytt botaniserte der det året.<br />
At han demonstrerte lokaliteten for studentene<br />
Liebmann og Schübeler i 1836 fremgår av et manuskript<br />
i København. Her angis under 22. juli:<br />
«Kringelen Aspid. crenat.» (Liebmann, udatert).<br />
Det må kunne antaes at noen av Liebmanns mange<br />
udaterte innsamlinger fra Kringen (C), stammer<br />
fra dette hans første besøk på lokaliteten.<br />
Hva M.N. Blytts innsamlinger angår, må begge<br />
årsangivelsene, 1835 og 1836, ansees for korrekte.<br />
Søren Christian Sommerfelt og Ørsanden<br />
Det fins ikke noe herbariemateriale av Diplazium<br />
sibiricum samlet ved Ørsanden av Søren Christian<br />
Sommerfelt. Lokaliteten er heller ikke nevnt i<br />
hans publikasjoner. M. N. Blytt (1861 p.22) anfører<br />
lokaliteten, men uten å nevne finner, i klar motsetning<br />
til det han gjør for de andre dengang kjente<br />
lokalitetene. Fire år etter Sommerfelts død kjente<br />
Lindblom (1843b p. 25) ikke til andre voksesteder<br />
for russeburkne i Norge enn Kringen, og Lindblom<br />
regnet seg som en venn av Sommerfelt (Lindblom<br />
1839a). Han var dertil en meget god kjenner<br />
av skandinavisk feltbotanikk.<br />
At Sommerfelt botaniserte ved Ørsanden er<br />
imidlertid hevet over enhver tvil. Han beskrev nem-<br />
105
Change language