13. september 2006 - Aftenposten

ONSDAG 13. SEPTEMBER 

Norsk ungdom vil (be)stemme [s. 3-4] 

Ekstreme jenter [s. 24-25] 

Si ;D-skribenter ut av skapet [s. 12-13] 

- magasinet

2 ONSDAG 13. SEPTEMBER 2006 

ONSDAG 13. SEPTEMBER 2006 

3 

Generasjon whatever 

«Men er det noen ungdommer som gidder å engasjere seg da?!» 

Det er et spørsmål jeg ofte møter i jobben min. Disse som spør 

tror at de under tjue stort sett sitter inne og ser på TV, hører 

på iPoden sin og klager over kvisene sine. 

Seriøst?! Selvfølgelig ser man på TV, og selvsagt klager 

man over kviser. Det er vel ikke dermed sagt at man ikke 

bryr seg? 

For hva vil det si å være engasjert? 

Hvordan kan man måle engasjement? 

For ikke lenge siden mailbombet 10 000 ungdommer 

to senatorer i USA i protest mot forbud mot 

homofi lt ekteskap. Er dette likegyldighet? 

Blogging blir omtalt som den nye mediemakten 

og er først og fremst stor blant ungdom. Tusenvis av 

norske ungdommer ytrer seg daglig i sine egne 

og andres blogger. Er dette ungdomssløvhet? 

De som sier at dagens ungdom er en lat gjeng som 

likegyldig svarer whatever, viser ofte til statistikkene: 

– Se, det er få ungdommer i organisasjonene, 

i de politiske partiene, – Se, de sitter bare på nettet 

og chatter med vennene. 

De avslører sin manglende innsikt i hvordan å ytre seg 

anno 2006. Det kan riktignok være gjennom organisasjoner 

(se side 8-9), men det kan også være på nettet (se side 16), 

ved å skrive debattinnlegg (fra side 6), eller male sine budskap 

som graffi tikunst (se side 14-16). 

Forside: Illustrasjon av 

Pikelus fritt etter 

Edvard Munchs «Skrik» 

Si ;D i KulTURBO 

Det fi nnes nemlig fl ere måter å være engasjert på. 

Bare les videre, så skjønner du. 

Liv Skotheim, Si ;D-ansvarlig 

Si ;D-redaksjonen: sid@aftenposten.no 

Vil du ha tilsendt klassesett 

av Si ;D-magasinet, 

ta kontakt med kristin. 

juland@aftenposten.no 

Aftenposten 

Biskop Gunnerus’ gt. 14, 

Boks 1 

0051 Oslo 

Nå kan du også høre 

Si ;D-meninger på radio! 

Fra neste uke starter samarbeidet mellom Si ;D og ungdomsprogrammet 

KulTURBO i NRK. Dette blir det eneste stedet på radio der du kan Si ;D! 

Første ”Si ;D i KulTURBO” braker løs søndag 24. september kl 17-18 på NRK P2. 

Hver søndag fremover velger vi en debatt fra ukas Si ;D som blir diskutert 

videre i KulTURBO. 

Si ;D-redaksjonen kan ta kontakt med deg og høre om du har lyst til å si 

din mening på radio. 

Har du forslag til en debatt du gjerne vil høre eller delta i? 

Send oss en mail: sid@aftenposten.no eller kulturbo@nrk.no. 

Følg med på Si ;D i KulTURBO hver søndag! 

Alle illustrasjoner: 

www.pikelus.no 

Layout: 

www.tikktakk.no 

I KulTURBO kan du prøve deg som anmelder og reporter 

- og nå kan du også Si ;D! www.nrk.no/kulturbo 

Duell 

Politisk graffi ti 

Debatt 

Portrett Sport 

Ansvarlig redaktør: 

Hans Erik Matre



5 

Norsk ungdom vil stemme 

9 av 10 av dem mellom 15 og 17 år tror de ville brukt 

stemmeretten dersom de hadde hatt lov til å stemme, 

viser en fersk undersøkelse Norsk Respons har utført 

for Aftenposten. 

LIV SKOTHEIM 

LARS NEHRU SAND 

Norske tenåringer ivrer etter å 

bestemme. Hele 9 av 10 svarer 

at de tror de ville brukt stemmeretten 

dersom politikerne 

gav dem lov til å stemme ved 

stortingsvalg. Kun 6 prosent av 

de spurte tror ikke de ville 

benyttet seg av muligheten 

dersom de hadde hatt den. 

Den landsomfattende undersøkelsen 

er den første i sitt slag, 

utført av Norsk Respons for 

Si ;D-magasinet. Ungdommene 

som har svart, er mellom 

15 og 18 år og fra hele landet. 

Halvparten vil senke aldersgrensen 

Paradoksalt nok er derimot ikke 

alle ungdommene i undersøkelsen 

sikker på om de støtter tanken 

om å senke stemmerettsalderen 

til 16 år. 15- og 16-åringene, 

de som er lengst unna stem- 

 

 

 

 

 

meretten i dag, er mest positive 

til å senke stemmerettsalderen. 

49 prosent støtter forslaget om 

å senke aldersgrensen for stemmerett 

til 16 år. 18-åringene er 

mer skeptiske, kun 20 prosent 

av dem ser noen grunn til å 

senke aldersgrensen. 

Kommunal- og regionaldepartementet 

avslo nylig en søknad 

fra de tre kommunene Porsgrunn, 

Vågå 

og Alta som 

ønsket å 

prøve ut 

stemmerett 

for 16-åringer 

som en prøveordning. 

Det er Venstre og SV som har 

kjempet mest for å senke stemmerettsalderen. 

Dette gir seg 

lite utslag i ungdommenes 

holdninger. De to partienes 

unge sympatisører er de to 

mest skeptiske gruppene til å 

senke stemmerettsalderen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hele 68 prosent av SV-«velgerne», 

og 49 prosent av Venstre- 

«velgerne» støtter ikke forslaget. 

Også Høyre-ungdommen 

er skeptisk til forslaget. 

Positivt overrasket 

SVs nestleder, Audun Lysbakken 

(28), er ikke bekymret over 

den manglende oppslutningen i 

egne rekker. 

«Dette viser at unge 

mennesker kan og 

vil mye politisk» 

Audun Lysbakken, Nestleder SV. 

– Vi prioriterer dette fordi det 

står høyt på programmet til vår 

ungdomsorganisasjon. Funnene 

i undersøkelsen som helhet er 

jeg positivt overrasket over. Det 

gjør meg tryggere på at det er 

lurt å utvide stemmeretten når 

det viser seg at så mange har 

Ville du stemt? Stemmerettsalder 

Tror du at du ville ha stemt 

ved stortingsvalg dersom du 

hadde stemmerett? 

Ikke sikker 7% 

Nei 6% 

Alle spurte 15-18 år 

Ja 

87% 

bestemt seg. Dette viser at 

unge mennesker kan og vil mye 

politisk, sier Lysbakken. 

Vet hva de ville stemme 

Hele 78 prosent av ungdommene 

mellom 15 og 18 år vet hvilket 

parti de ville stemt på dersom 

det var stortingsvalg i 

morgen. Ikke overraskende er 

det fl øypartiene SV og Frp som 

får størst oppslutning blant de 

unge, i tillegg til Arbeiderpartiet. 

Blant dem som er sikre på 

hvilket parti de ville stemt på, 

ville 24 prosent stemt Fremskrittspartiet, 

21 prosent 

Arbeiderpartiet og 

18 prosent SV. 

liv.skotheim@aftenposten.no 

lars.nehru.sand@aftenposten.no 

Støtter eller støtter du ikke 

forslaget om å senke stemmerettsalderen 

til 16 år? 

Ikke sikker 7% 

Støtter 

forslaget 

37% 

Støtter 

ikke forslaget 

56% 

Sagt om saken: 

«16-åringer er ikke økonomisk 

selvstendige, og de har ikke valgt 

skolen de går på. De forholder 

seg til voksensamfunnet, men er 

ikke en del av det. Selv om de 

kan være aldri så intelligente og 

våkne, er de derfor i liten grad 

selvstendige. På godt norsk: 

De er avhengige av mor og far». 

Jeg liker ikke tanken på at et 

«fnisende vesen fra gutte-/jenterommet, 

skal gå sammen med 

mor og far til stemmelokalet». 

Sosiolog Pål Veiden (Dagbladet 25.01.05) 

«Jeg tror at gjennomsnittskunnskapen 

om det politiske 

systemet, og hva de politiske 

partiene står for, er vesentlig 

høyere blant 16- og 17-åringer 

enn blant 50-åringer!» 

Heikki Holmås til tinget.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

UNGDOMMENS PARTIBAROMETER 

35 

% 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

24 

22,1 

Fr.p. Ap. SV Høyre Kr.F. Venstre RV Sp. 

[Cathrine] 16 

Cathrine Hoel (16), Oslo 

Jeg synes det er for tidlig for 

meg å stemme. Interesserer 

meg heller ikke så veldig for 

politikk, så tror ikke jeg hadde 

stemt. Hjertesak: Jeg synes det 

er viktig at vi tar bedre vare på 

regnskogen, truede plante- og 

dyrearter. 

[Maria] 16 

21 

32,7 

18 

Maria Vanberg (16), Oslo 

Jeg tror ikke mange 16-åringer 

er så engasjert i politikk. Tror 

ikke vi vet nok om det til å ha 

stemmerett. Hjertesak: Synes 

det er viktig å støtte fattige 

land. Samle inn penger så de 

får det bedre. Operasjon Dagsverk 

synes jeg er en kjempefi n 

mulighet til å samle inn penger 

til fattige. 

8,8 

14,1 

12 

[Dani] 17 

8 

Dani Grube (17), Mortensrud 

Synes det blir for teit at 16åringer 

skal stemme. 

De følger ikke godt nok med i 

politikk, slik at de har grunnlag 

for å stemme. Antageligvis vil 

de bare stemme på et parti for 

å ha gjort det, uten å tenke noe 

over det. Hjertesak: Fotball og 

sport generelt. 

[Sara] 17 

6,8 

Undersøkelsen er gjort 30. august til 6. september. 

Antall spurte: 471 ungdommer i alderen 15-18 år. 

Sara Forsberg (17), Kolbotn 

Jeg synes det blir dumt med 

stemmerett når du er 16. Hvor 

mange tar det seriøst? Tror folk 

kun vil stemme i vei uten 

meninger. Hjertesak: Dansing. 

Det er så befriende. Om du har 

det dårlig, kan man alltid danse 

bekymringene bort. 

6 5,9 6 

13. september 2006 

Ungdommens partibarometer 

Stortingsvalget 2005 

1,2 

4 

6,5 

2 

[Vibeke] 15 

Vikeke Kvalsvik (15), Drammen 

Jeg ville stemt dersom stemmeretten 

ble senket til 16 år. 

Fordi jeg vil være med å 

bestemme hvem som skal 

bestemme. Jeg tror mange 

16-åringer ville stemt dersom 

stemmerettsalderen senkes. 

Hjertesak: Bekjempe rasisme. 

[Benjamin] 15 

1,9 

Andre 

Benjamin Wiik (15), Romsås 

Jeg er usikker, men ville sikkert 

stemt. Men måtte funnet ut litt 

mer om politikk først. 

Jeg synes stemmeretten uansett 

skal bli 16 år. Hjertesak: 

Flere idrettstilbud til ungdom. 

Spesielt ishockeybaner. 

[Ida-Sofie] 15 

Ida-Sofi e Jarsve (15), 

Fjellhamar 

Jeg synes det er feil at 16-åringer 

skal ha stemmerett. Man må 

være mer moden for å kunne 

stemme. De fl este som stemmer 

har jo for liten informasjon, 

og det vil i hvert fall 16-åringer 

ha. Men hadde stemmeretten 

blitt senket til 16, hadde jeg 

stemt. Hjertesak: Mer solidaritet 

i samfunnet. 

[Charlotte] 16 

Charlotte 

Bråthen (16), Strømmen 

Ja, stemmerettsalderen burde 

senkes til 16, fordi ungdommer 

har andre meninger enn voksne, 

og det kan få innvirking på 

resultatet. Tror jeg ville stemt 

Frp. Hjertesak: Misforstått 

innvandringspolitikk. 

[Stian] 16 

Stian Nicolaysen (16), Oppsal 

Ja, jeg hadde defi nitivt stemt, 

tror jeg ville stemt Ap. Jeg 

engasjerer meg mye i politikk. 

Det er bra at ungdom får delta i 

hvordan Norge skal bli styrt. 

Hjertesak: Mer politikk rettet 

mot ungdom, ikke bare mot 

eldre. 

[Omaima] 16 

Omaima Hasnoui (16), 

Ellingsrud 

Jeg føler det er riktig at 16åringer 

får lov å stemme fordi 

det vil ha en innvirkning på 

valgresultatet. Stemmerettsalderen 

burde senkes til 16 år. 

Hjertesak: Konfl ikten i 

Midtøsten. 

[Jasper] 17 

Jasper De Claro (17), Tøyen 

Jeg synes det er utrolig bra hvis 

unge får lov til å stemme. Våre 

stemmer har mye å si for samfunnet, 

vi trenger å bli hørt. I 

fjor var det valg om å sikre lærlingplasser 

for alle, men det ble 

det ikke noe av. Hadde de på 16 

år også fått stemme, kunne det 

godt hende ting hadde vært 

annerledes. Hjertesak: Hjelpe 

fattige. Jeg er med i en gruppe 

kalt Youth for Christ. Der vi 

lager show og samler inn penger 

til en skole i Fillippinene. De 

pengene vi samlet inn har gitt 

20 barn skoleplass og nye 

pulter. 

[Katarina] 17 

Katarina Von-Sydow (17), 

Majorstua 

Førstegangsvelgerne i Norge, 

vet ikke så mye før de stemmer. 

Derfor synes jeg man må ha en 

viss kunnskap for å kunne stemme, 

noe jeg synes 16-åringer 

har noe av. Skremmende hvis 

folk som ikke vet nok, skal være 

med på å bestemme hvem som 

skal styre landet vårt. Blir for 

dumt hvis mange ungdom 

stemmer kun på ting som angår 

dem, som billigere bensin til 

mopeden. Hjertesak: Miljøvern, 

oljeboringen i Barentshavet. 

[Matina-Marie] 17 

Matina-Marie Karavolias (17), 

Oslo 

Ja, jeg synes 16-åringer er gamle 

nok til å stemme. 

Synes stemmerettsalderen skal 

senkes til 16 fordi ungdommer 

har rett til å være med på å 

stemme. Hjertesak: Bedre 

kollektivtransport! 

Foto: Marianne Storaker



7 

Norge - snart delstat i USA 

Vi husker alle Irak-krigen. USA, 

med Bush i spissen, påsto hardnakket 

først at afghanerne og 

deretter irakerne hadde tenkt å 

bombe den vestlige verden 

sønder og sammen med atomvåpnene 

sine – som aldri fantes. 

Det vil være rett å si at fyren 

dummet seg kraftig ut der. Faktisk 

så kraftig at han aldri ville 

gjøre noe slikt igjen. FEIL! Igjen 

påstår USA at et konservativt, 

muslimsk land i Midtøsten har 

kjernefysiske våpen, eller i alle 

fall at de planlegger å lage slike. 

Landet heter Iran. USA synes 

Iran, Irak og Afghanistan er teite 

små land med masse støv og 

Verre å være fattig 

i Norge enn i Afrika 

Kanskje det er fullstendig feil det jeg skal 

si nå, men det er bare min mening. Jeg 

mener at det kan være vanskeligere å være 

fattig i Norge enn i fattige land. Vel det jeg 

egentlig mener er vel kanskje at det kan 

være vanskeligere for nordmenn å ta stilling 

til det å være fattig. For de fl este som bor i 

Afrika er enten født fattig, eller vant med å 

ha lite, mens en nordmann bor i luksus i forhold 

til dem. Vi vet ikke hva hardt arbeid er, 

vi har aldri båret fl ere liter vann på hodet i 

fl ere kilometer hver dag. Vi får mat på bordet 

hver dag, og vår største bekymring er 

hva vi skal ha til middag, mens de fattige 

bekymrer seg over at det ikke blir noen 

middag i det hele tatt. 

Hilsen gulost



9 

Organisert 

[Ine 

Michaela 

Løvlien] 17 

[Markus Ax] 17 

«Jeg tror ikke man 

kommer noen vei 

med å henge opp 

plakater.» 

[Henrik Tjønn] fra Oslo. 

Engasjert og uorganisert. 

«Mange av 

resolusjonene våre 

får gjennomslag. 

Da er vi med på å skape 

politikk.» 

[Ine Michaela Løvlien] 

Unge Høyre-medlem fra Nesodden. 

«Jeg har ikke lenket 

meg fast til en oljerigg» 

[Marcus Ax] 

Natur og Ungdom-medlem fra Bærum. 

eller bare engasjert 

[Henrik 

Tjønn] 17 

[Upma Rai] 18 

«Jeg gir blod. Det er 

veldig konkret.» 

[Upma Rai] Samfunnsengasjert uten å ha 

meldt seg inn i noen organisasjon. 

Landsrådet for Norges barne- 

og ungdomsorganisasjoner 

(LNU) er et samarbeidsorgan 

for over 70 barne- og ungdomsorganisasjoner 

i Norge. 

I følge LNU hadde frivillige 

organisasjoner for barn og 

unge en sterk tilbakegang på 

1990- tallet, men de siste årene 

har antallet medlemmer vært 

økende. Les mer: www.lnu.no 

Ine vedtar resolusjoner på Høyres 

landsmøte. Upma gir blod. 

Hvem av dem forandrer verden? 

LARS NEHRU SAND 

JAN TOMAS ESPEDAL (foto) 

– Virker det ikke som om alle 

går på Steinerskolen, der? 

Det er Ine Michaela Løvlien som 

nysgjerrig spør Markus Ax om 

hvordan det er å være med i 

Natur og Ungdom. Hun er aktivt 

medlem i Unge Høyre. Henrik 

Tjønn skjønner ikke poenget 

med å melde seg inn i noe som 

helst, mens Upma Rai mener 

det kan ligge mye godt samfunnsengasjement 

i å gi blod, 

eller stille opp når det trengs i 

lokalmiljøet. 

Binde seg 

– Ved bøsseinnsamlinger, for 

eksempel. Jeg var med etter 

tsunamien, men jeg er ikke blitt 

aktiv noe sted ennå, for da 

binder jeg meg ikke til noe, 

sier Upma. 

– I tillegg skriver jeg for ungdomsredaksjonen 

i den fl erkulturelle 

avisen Utrop, og er litt 

med på indiske kulturarrangementer. 

Og så gir jeg blod. Det 

er veldig konkret, legger hun til. 

–Man binder seg ikke ved å melde 

seg inn. Du kan selv velge 

om du vil være aktiv eller ikke. 

Og om du vil ha verv og dermed 

få mer ansvar. Uansett 

lærer du masse og treffer 

mange bra mennesker som 

deler de samme interessene 

som deg, men samtidig er forskjellige, 

parerer Ine. Hun er 

aktivt med i Unge Høyre. 

– Det eneste jeg lærte av ungdomspolitikken 

var at det ikke 

var noe for meg! 

sier Henrik. 

Oppskrytt 

Han er ikke veldig 

begeistret for 

det organiserte tilbudet. 

– Jeg tror ikke organisasjoner 

og partier 

har noe for seg. Det 

virker veldig oppskrytt å skrive 

masse brev som man sender av 

gårde til en eller annen minister 

som kanskje leser det, mener 

han. 

Markus Ax har en helt annen 

erfaring: 

– Jeg alene har nok ikke ført til 

store endringer, men sammen 

har vi i Natur og Ungdom gjort 

mye. Både små og store ting. 

Jeg tror det ville vært gasskraftverk 

uten Co 2 -rensing 

hadde det ikke vært for oss. 

Og så tror jeg det ikke ville vært 

petroleumsfrie soner utenfor 

Nord-Norge, hvis ikke vi hadde 

presset på, sier Markus. 

Gøy! 

– Også er det jo veldig gøy, da! 

Det lyser av øynene til både 

Markus og Ine. 

–Jo da, det er mye bra, men det 

har ikke vært aktuelt for meg, 

gjentar Upma. 

Henrik har etter korte engasjementer 

i ungdomspolitikken gitt 

opp jakten på et parti eller en 

organisasjon for seg. 

– Jeg har ikke noe jeg brenner 

så masse for. Jeg er liksom ikke 

en naturfanatiker, smiler Henrik 

og ser bort på Markus. 

– Selv ble jeg overrasket da jeg 

begynte i Natur og Ungdom, for 

det er mange forskjellige folk 

der. Og jeg har ikke lenket meg 

fast til noen oljerigg, sier Markus 

og innrømmer at han hadde 

sine fordommer da en kamerat 

overtalte ham til å bli med i 

Natur og Ungdom. 

– Uansett tror jeg ikke man 

kommer noen vei med å henge 

opp plakater, sier Henrik. 

Ine har derimot tro på plakater 

og resolusjoner: 

– De fra Unge Høyre som kommer 

på Høyres landsmøte har 

like mye stemmerett som de 

voksne. Mange av resolusjonene 

Du er herved uskyldig dømt! 

Uten noen form for bevis. 

våre får gjennomslag. Da er vi 

med på å skape politikk, og det 

blir noe som Høyre står for, 

forteller Ine. 

– Man får masse igjen for å 

engasjere seg. Jeg lærer mye 

jeg får bruk for i skolesammenheng 

og som jeg føler jeg 

vokser på. Og så er det veldig 

sosialt å bli aktiv i et parti eller 

en organisasjon, legger hun til. 

«Det virker veldig 

oppskrytt å skrive masse 

brev som man sender 

av gårde» 

Vær åpen 

De fi re har stor forståelse for at 

det kan være vanskelig å 

bestemme seg og fi nne ut hva 

som er «sin greie». 

– Hvis man skal melde seg inn i 

et ungdomsparti, anbefaler jeg 

å lese gjennom programmene 

til alle, så man vet hva partiene 

mener om alt. Det er viktig å ha 

satt seg litt inn i ting. Men det 

er bare å føle seg velkommen, 

organisasjonstilbudet er jo der, 

sier Ine. 

– Jeg ville ikke meldt meg inn et 

sted bare for å melde meg inn. 

Jeg tror det er et poeng å være 

åpen for nye inntrykk og være 

nysgjerrig på hva organisasjonene 

kan tilby, mener Markus. 

– Det fi nnes mange andre fora 

enn organisasjoner og partier 

hvor man kan få uttrykt 

engasjement, mener Henrik. 

– Både på nettforum, gjennom 

leserinnlegg, blogg, blant venner 

og ikke minst i klasserommet. 

Det er mange ulike 

mennesker med ulike meninger, 

poengterer han. 

Også hvis man ikke går på 

Steinerskolen. 

lars.nehru.sand@aftenposten.no 

Jeg dømmer deg. Kun fordi jeg ikke kjenner deg. 

Fordi jeg har en fordom. En forhåndsmening. 

All Different- All Equal-kampanjen har 1 million kroner til dere som vil være med og vise andre at unødvendige 

fordommer må slettes! For dere som synes det er urettferdig å bli diskriminert fordi man er seg selv. Vi lever jo kun 

en gang. Gi andre et hint! Få verden til å dobbeltenke! I klasserommet, på fritidsklubben, i vennegjengen - Lag en 

tegneserie eller en virusfilm for internett, organiser en konsert, ha gateteater, dans, lag liv, lag debatt og vekk folk! 

Få dem til å bli dobbeltenkere! Har dere ideer og lyst til å gjøre noe, gir vi dere penger til gjennomføringen! 

Er dere tre eller flere som vil gjøre noe sammen? Mellom 13-26 år? 

Har dere en idé og trenger penger til å gjennomføre den? 

Sjekk ut www.alldifferent-allequal.no



11 

Forfulgt av 

reformer 

Da jeg begynte på skolen, 

begynte jeg rett i 2. klasse som 

første ledd i 97-reformen. 

«Dere er blitt våre prøvekaniner» 

lo lærerne. De ante ikke 

betydningen av det de sa. Med 

ny læreplan fi kk jeg en rotete 

start på skolegangen. På ungdomsskolen 

het det ikke «klasser», 

men «basisgrupper». Elevene 

fra fl ere basisgrupper jobbet 

sammen i basen, der det av 

og til oppholdt seg 90 elever 

om gangen. Og støyen ble deretter. 

I morgen begynner jeg på 

videregående skole. Her er vi 

som første årskull ikke i klasser, 

men i grupper, klassestyrer 

heter kontaktlærer og lærebøkene 

i fl ere fag er ennå ikke 

ferdig skrevet. Det jeg 

går på kalles studieforberedendeutdanningsprogram,studiespesialiseringprogramområde 

realfag. 

Hvorfor ikke bare allmenn? 

Består kunnskapsløftet 

i å 

endre begreper? 

Jeg trenger jo 

søren meg en 

egen utdanning 

for å klare å 

uttale hvilken 

linje jeg går på. 

Når blir det ro til 

å konsentrere seg 

om kunnskap? Når 

blir det ro i skolen? 

Hilde Andrea 

Sett deg nå litt ned og tenk på 

ordet musikk. Hva er den første 

tanken som faller ned i hodet 

ditt? Er det bøker og timevis 

med pugging? Eller er det å 

lære ting som du glemmer 

dagen etter at du har hatt prøve 

i det fordi du sannsynligvis 

Et par dager før siste skoledag 

fi kk vi et fi nurlig brev vi skulle 

ha med hjem: «Neste skoleår 

bringer en lengre skoledag, 

med en halvtime fysisk aktivitet». 

Dette er en del av kunnskapsløftet 

som Stortinget har 

vedtatt. Det Stortinget ville 

gjøre var at vi som satt stille i 

friminuttene måtte bevege oss. 

Men hva om jeg ikke vil bevege 

meg? Hva om jeg ikke vil være 

sporty? Hva om jeg rett og slett 

vil være lat? Her skal politikerne 

Valgfrie lekser 

På skolen min har vi et opplegg 

som gjør lekser «valgfritt». Man 

velger selv hvilke lekser man 

skal gjøre, og hva man må bruke 

mest tid på. For at man ikke 

skal skulke alt skolearbeid har 

vi en ukeplantest, som ikke påvirker 

karakteren, som man må 

bestå. Stryker man ukeplantesten 

to ganger på rad, får man en 

ILL.: WWW.PIKELUS.NO 

telefon hjem så foreldrene kan 

legge mer press på elevenes 

hjemmearbeid. Jeg må klare 

åtti prosent av spørsmålene på 

ukeplantesten. Dette systemet 

gjør at eleven må gjøre så mye 

lekser de trenger, og ikke så 

mye som lærerne tror er riktig. 

Personlig trenger jeg nesten 

ikke gjøre lekser i det hele tatt. 

80,- 

UT 

Alt som kommer på ukeplantesten 

har vi gått gjennom i timer 

ellers i uken og vi har arbeidstimer 

til å jobbe med de målene 

lærerne setter opp på ukeplanen. 

Hvis man jobber bra i 

arbeidstimene, får man repetert 

alt man kanskje ikke fi kk så 

nøye med seg i timene, og får 

jobbet med det man selv føler 

man trenger å jobbe mer med. 

Musikk er lyd, ikke pugg 

aldri vil få brukt det? Håper det 

ikke er slik. For meg som har 

drevet med musikk hele livet 

blir det litt feil å sette seg ned 

og lese i en bok når vi har 

musikk!! Musikk er LYD! Og da 

snakker jeg ikke om lyden av 

elever som febrilsk prøver å til- 

Latterlig tiltak 

få bestemme min skoledag, jeg 

som ikke engang har stemmerett. 

De har bestemt at hver dag 

skal tusenvis av skoleungdom 

svette og slite. Kjære politikere. 

Dere har herved gjort min dag 

mer slitsom. Dere har fått til å 

ruinere et fi nt langfriminutt 

hvor jeg kunne utforme mine 

kunstneriske behov. Takk, for at 

hele Norge skal bli den neste 

Oddvar Brå. Vi vil dessverre 

aldri få en Leonardo da Vinci. 

Gutt 

lære seg fakta om Louis Armstrong 

og resten av de «gode 

gamle» artistene, nei da snakker 

jeg om lyden av instrumenter 

og stemmer. Vet jeg har 

sagt det før, men kan ikke si det 

nok ganger MUSIKK ER ET 

PRAKTISK FAG!! Det blir som 

49,- 

ORDBOK 

679,- 

om vi over halve tiden av gymmen 

skal sitte og lese bøker! 

Du må jo ikke være så smart for 

å skjønne at det ikke er helt 

riktig?! Jeg håper for dem som 

kommer etter oss at det nye 

kunnskapsløftet vil gjøre musikk 

til musikk. Jon Grøsland 15 år 

Stortinget, en trafi kk-kork i rushtid 

Var det ikke deilig da vi fi kk 

bøkene på skolen? Noen var så 

fi llete at de knapt hang 

sammen, men trofaste lå de på 

pulten. Nå går jeg på videregående, 

og vi traver gatelangs i 

folkemengder som minner om 

Tokyo. Bøkene skulle egentlig 

vært gratis fordi politikerne har 

hatt det som «mål» hvert år, 

men når høsten kommer, er det 

ingen som får ræva i gir. Stortinget 

er en stor trafi kk-kork, 

som Drammensveien i rushen. 

Jeg får helt nye bøker, men de 

koster ca. 500 kr. alle sammen. 

Dessuten er omtrent alle bøkene 

«pocket»-bøker. De kommer 

til å holde i årevis ikke sant? 

Bøker er utsolgt, forlagene 

sprengt, og forhandlerne sier: 

Dessverre vi er utsolgt, vet ikke 

når vi får dem inn igjen. Dere i 

trafi kkorken burde tilbake på 

skolebenken for å tenke igjen. 

Kanskje dere kan oppleve det 

fantastiske kunnskapsløftet 

deres også. Noen ting må bare 

oppleves. 

Julie 

498,- 

Hos oss er det altså vi selv som 

bestemmer hvor mye lekser vi 

trenger å gjøre. 

Hilsen «positiv holdning» (g14) 

Pengegrisk skole 

I ti år på rad har jeg med glede 

vendt tilbake til skolen etter 

ferien. Men i år er det noe som 

er annerledes, nemlig utgiftene 

i forbindelse med skolestart. 1. 

klasse på Studiespesialisering 

(eller allmenn) er ikke noe som 

passerer uten å forsyne seg 

grådig fra mors og fars lommebøker. 

Jeg har jo valgt denne 

utdanningen selv, og at det ikke 

er helt gratis har jeg full forståelse 

for. Men når 20 000,– forsvinner 

på null komma svisj, da 

må det da være lov til å reagere?! 

På min skole betaler alle 

elever 200,- i måneden i tre år 

for egen laptop. Hvis man regner 

på det, blir det til sammen 

7200,- etter tre år. Skolebøkene 

er et annet pengesluk. 5000,- 

per år, uten mulighet til å kjøpe 

brukte bøker. Nå er vi altså 

oppe i 22 200,- for en utdanning 

som i utgangspunktet er 

gratis. Attpåtil kommer kalkulator, 

kladdebøker og diverse 

skrivesaker. Nei, jeg sier ja til 

gratis skolebøker og mer fornuft 

inn i den norske skolen! 

Hilsen Julie 

Action! 

Den norske skolen 

trenger mer action, mer liv. Vi 

har behov for fl ere farger, opplevelser 

og mye mer kreativitet. 

Svært mange år av livet tilbringer 

vi rastløse på en heller lite 

behagelig stol ved en nedslitt 

pult. Mange av oss stirrer tomt 

ut i luften, klusser i skriveboken 

og sløver. Vi lærer om hvor skadelig 

drivhuseffekten er, men 

Hva med heller å lære oss hvordan 

våre unge stemmer kan bli 

hørt? Vi vil jo forandre 

verden. Både 

elever og jord, 

trenger handling, 

mer enn 

ord. 

Spindel 

598,- 

s 

Nynorsk uten karakter 

Nynorsk er nokså unyttig, og 

de fl este (i min klasse) ligger 

på 3. Det er vanskelig, forvirrende 

og trekker ned snittet. 

Hva er det dere politikere tenker? 

Vi kommer sannsynligvis ikke 

til verken å snakke eller skrive 

Og så bryr vi oss litt 

Jeg begynner og blir utrolig lei lærere som bare 

står og ser på at ting skjer. Forleden dag ble en 

venninne av meg most inn i veggen så hun nesten 

ikke fi kk puste. En lærer gikk forbi, men hva gjorde 

han? Ingen verdens ting! For litt siden var det en 

gutt i klassen som stilte seg oppå meg. Jeg fi kk 

kjempevondt. Da kom klassestyreren min, og hva sa 

hun? «Nei, nå må dere slutte å tulle.» Hva er det for 

en kommentar når en person står og hopper på en 

annen? Det var også slåsskamp mellom noen 

gjenger i gangen, og lærerne gjorde ikke 

annet enn å bli irriterte over at de 

stengte gangen. Nå får dere lærere 

bry dere snart! 

699,- 

Gratis skole... NEVER 

Politikerne liker å skryte av det: 

«I Norge er det gratis skole!» 

sier de. Jeg mener selv at skolen 

er like gratis som den varme 

skolematen vi en gang i tiden 

skulle få av SV. Til skolestart er 

det ikke bare bokbind en må ha. 

Etter hvert dukker det opp 

diverse penal, passer, gradskive 

osv. Når de sier at vi har gratis 

skole er det tydeligvis ikke helt 

gratis. Hvorfor kan ikke politikere 

ikke bare snakke, men også 

handle? Hvis man ikke har passer 

og gradskive til timen, får 

man anmerkning og etter hvert 

nedsatt i orden, for å ha glemt. 

Det er synd at det skal være 

sånn. Det er nemmelig ikke alle 

som har råd til alt «stæsjet», og 

at en da skal bli satt ned i 

karakterer er jo trist. Jeg mener 

det er på tide at de godeste 

politikerne våre får ut fi ngeren 

og gjør noe! Det tar jo en god 

del tid med de som styrer landet 

vårt... det er i alle fall lov å 

håpe så får vi se hva som skjer 

med Norges skole. Kanskje den 

en gang blir gratis for ALLE! 

Maria (14) 

Lærere som ikke forstår 

Det var en gang en jente som 

aldri klarte å holde ordene sine 

inne. Hun var en såkalt «outsider». 

Hun ga faen. Det gjør hun 

fortsatt, det er derfor hun skriver 

dette innlegget. En helt 

vanlig dag gikk hun på skolen, 

men denne dagen hadde noe 

begynt å bygge seg opp i henne. 

Et raseri. Lenge hadde hun 

holdt ordene inne, for hun ville 

prøve å være taktisk. Som alle 

andre friminutt satt hun for seg 

selv og tegnet. Hun hadde ikke 

med seg musikken i dag, så hun 

hørte alt jentegjengen sa. I dag 

hadde de bestemt seg for å 

drite ut henne og en annen, 

som også satt for seg selv. 

Irritert 

«Ansvar for egen læring» er 

etter min mening noe av det 

mest urimelige innen norsk skoles 

såkalte nytenkning. Skal virkelig 

en fjortenåring i dagens 

Norge behøve å måtte ta 

ansvar for sin egen læring, forståelse 

og utvikling på skolen? 

Skal en helt naturlig umotivert 

fjortenåring måtte behøve å 

disiplinere og kontrollere seg 

selv på skolebenken? Ikke nok 

med at lærere er blitt fratatt sin 

kompetanse i form av at deres 

Læreren satt som alle andre 

dager ved kateteret og spiste. 

Hun så på alle de fl otte ungdommene. 

I dag bestemte de 

seg for å drite ut jenta med tegneblokka. 

«Hun er Woldemort, i 

Ringenes Herre», skrev de på 

tavla, men viska det ut når 

læreren kom ut. De fortsatte å 

snakke høylytt om det, og lo en 

hånlig latter. Læreren tenkte at 

dette er da bare morsomt, så 

det er ikke så farlig. Nå klarte 

ikke jenta å være taktisk lenger. 

Hun reiste seg opp og sa rett til 

jentene: «Det dere lever av, det 

er å drite ut mennesker. Jeg kan 

ikke forstå det.» Hun tok på seg 

jakka, for nå ville hun ut. Ut av 

Døråpner 

Usynlige 

Det er vondt å se at noen blir 

mobbet på skolen. Du selv står 

der og ser på at medeleven blir 

kalt stygge ting, blir slått, sparket 

og plaget. Du har så inderlig 

lyst til å hjelpe, men du tør ikke. 

Hvorfor er det egentlig sånn? 

Hva er det vi er så redd for? 

At vi selv skal bli mobbet, eller? 

Er det ikke mye bedre at vi sier 

ifra til en lærer eller en voksen 

ved skolen i stedet for bare å 

stå der og glo? Tenk om vi 

hadde vært i denne situasjonen, 

som ble utsatt for dette? 

Følelsen av at det skjærer inni 

deg. Hvem må gripe inn? 

Lærere har inspeksjonstider, 

men hvor er de når disse 

tingene skjer? 

Ingvild 10.klasse 

nynorsk, men bare høre/lese det. 

Nynorsk er ikke særlig 

vanskelig å forstå. 

Kanskje man bare kunne 

ha litt nynorsk på 

skolen uten karakter? 

Uakseptabelt15 

lufta fyllt av hånlig latter. Men 

før hun gikk la hun til: «Og den 

læreren, den læreren som alltid 

sitter der og er så jævla feig.» 

Hun så på lærerens feige ansikt, 

kasta matpapiret i søpla og gikk 

ut av klasserommet. Da hun 

kom inn igjen, visste hun at 

læreren ville komme bort til 

henne «Jeg vil gjerne snakke litt 

med deg?» Sa hun med øyne 

uten forståelse. Det ble stille i 

klasserommet. «Om hva da?» sa 

jenta. «Om måten du reagerte 

på.» Jenta stivna inne i seg, 

stivna over så lite forståelse et 

menneske kan ha. 

Eva Rosa91 

Gutter 

diskrimineres 

av lærerne 

Jeg går i 10 kl. og vi har opplevd mye forskjellsbehandling 

av gutter og jenter de siste to årene 

av noen lærere. Jenter slipper mye lettere unna 

rødlapper enn gutter. F. eks: Vi hadde studietime. 

Noen jenter sitter ved siden av hverandre og snakker 

mye. Læreren reagerer ikke. Noen gutter begynner 

å snakke litt. Da kommer læreren og gir rødlapp 

med én gang! Vi sier at de skal høre/se på jentene, 

men de bryr seg ikke. En annen gang spurte jeg 

og en kompis om vi kunne gå på et grupperom. 

Vi fi kk ikke lov, men en liten stund etter så går 

det 2 jenter inn dit. Vi fi kk ikke lov, men 

jentene fi kk? Er dette riktig? 

Freddy 

jobb ikke lenger er å se den 

enkelte elevens evner og særegenheter, 

og gi eleven undervisning 

på det nivået den enkelte 

eleven befi nner seg på, men 

de er også blitt gitt den utakknemlige 

jobben det er å sette et 

tall på et menneske, på grunnlag 

av forrige ukes utleverte 

lekseplan. Egentlig er de ikke 

engang lærere, nei, for i dagens 

skole kalles det så fi nt for veiledere. 

Lærerne viser bare elevene 

døren, ble det sagt på min 

Flytt til Sverige! 

Neste år begynner jeg på videregående, 

og må punge ut for 

skolebøker og bærbar PC. Se på 

Sverige, med masse statsgjeld. 

De har gratis skolebøker og 

skolemat. Norge med milliarder i 

formue har hverken gratisbøker 

eller mat! Og i tillegg begynner 

mange videregående skoler å 

kreve PC-kjøp. På grunn av 

Kunnskapsløftet får ikke elevene 

solgt gamle skolebøker, og 

ingen får kjøpt brukt. Flytter du 

til Sverige og går på skole der, 

får du borteboerstipend på litt 

over 3000 kr i måneden fra 

Lånekassen og ca. 1000 kroner 

i måneden fra den svenske stat. 

Pluss diverse stipend. Og det er 

mye billigere å bo der. En ting 

som er nesten sikkert, er at jeg 

skal prøve å få tatt ett år av videregående 

i utlandet. Jonas 

«eksperimentelle» ungdomsskole, 

men det er eleven selv 

som må åpne den. Nå sitter jeg 

her, og angrer på at det var 

såpass mye slark i valsen når 

det gjaldt skolearbeidet mitt på 

ungdomsskolen. Jeg burde så 

klart ha åpnet døren, men det 

skjønner jeg naturligvis ikke før 

nå. Gid noen kunne ha hjulpet 

meg å åpne døren den gang, 

istedenfor bare å peke på den, 

for nå er det vel muligens litt 

for sent? Det er da hevet over 

enhver tvil at dette systemet 

ikke er bærekraftig!? 

Hilsen Fru Strert og Herr Lig 

Altfor stor makt 

Hvis man får dårlige karakterer, 

kommer man ikke inn på den 

skolen man vil. Bare de som får 

bra karakterer får velge hvilken 

som helst skole. De som får 

dårlige karakterer må gå på de 

dårlige skolene. Dette systemet 

er for dårlig fordi det kan misbrukes 

av lærere. Hvis en lærer 

mistrives 

med 

eleven, 

kan 

læreren 

gi dårligere 

karakter enn han/hun skulle 

fortjent. Læreren kan dermed 

«Dette gir 

lærene for 

mye makt» 

bestemme fremtiden til eleven. 

Dette gir lærerne for mye makt 

over elevene. 

Yafet 

Karakterløst gym 

Ifølge gymkarakteren min var 

jeg den klart beste jenta i klassen. 

Men jeg irriterer meg over 

at vi hadde karakter i gym. Dette 

var jo ikke noe fag. Vi hadde 

heller ikke hjemmelekser eller 

teori i «faget». Jeg 

har fått forklart at vi 

skal ha mosjon i skolen, 

slik at vi skal 

fortsette med det, 

og at det skal være en positiv 

ting å gjøre. Men svært få i min 

klasse gledet seg til gymmen. 

Om jentene ikke løp fortere enn 

ni minutter på 2000 meter, ble 

det ingen sekser. Gym skal være 

timer der vi får være i fysisk 

aktivitet, og få et avbrekk fra de 

kjedelige skoletimene. Vi burde 

få gjøre ting som får oss til å 

tenke på fysisk aktivitet som en 

gøy ting, som vi vil fortsette 

med! Og ikke en ting der vi skal 

slite og jobbe og hele tiden tenke 

på at vi får en viss karakter 

for det vi gjør. Mens nesten 

hvem som helst kan lese seg til 

en sekser, hvis de bare jobber 

hardt, er det mange som har 

problemer med å fullføre en 

2000-meter selv om de prøver 

å trene hjemme, og det er ofte 

ikke deres egen feil. Jeg vet 

ikke om det er slik jeg fremstiller 

faget gym på andre steder i 

Norge, men på skolen jeg fullførte 

10. klasse på i vår, var det 

slik. Og jeg lurer på om det er 

fl ere som har det som meg, og 

er mot karakter i gym? 

anonym 

Gymrevolusjon? 

Forskere har sett at fl ere ungdommer 

har et negativt forhold 

til fysisk aktivitet, og årsaken til 

dette er at tradisjonell skolegym 

dreper manges glede ved 

å bevege seg. Prestasjonspresset 

i gymtimen er hovedårsaken. 

Jeg mener at gym skal 

være et morsomt fag, men 

dagens gymundervisning er 

dessverre ikke slik. Læreren står 

der med permen sin og noterer 

hva og hvordan du klatrer i tau 

sammenlignet med de andre. Er 

det virkelig dette som er målet 

med kroppsøvingsfaget? 

Kroppsøving skal få deg til å 

føle deg stolt over hva du har 

prestert, akkurat som i et hvilket 

som helst annet fag! Men 

når det går på hva du presterer 

og på konkurranse, blir jo bare 

alt feil. Hvorfor ikke lage en gylden 

middelvei som bygger på 

trivsel og innsats? 

En som ønsker en gymrevolusjon - 90 

Muskelbunter 

På skolen må guttene svømme 

og løpe på kortere tid enn jentene 

for å få bra karakter. Er 

dette riktig? Ikke alle gutter er 

født som muskelbunter! Har 

noen lagt merke til at det er veldig 

mye konkurranse blant guttene? 

Hvis en gutt er dårlig i 

fotball eller er stor og kraftig 

eller ikke gjør det så bra hos 

jentene, kan han bli utelatt fra 

gjengen, eller i verste fall, bli 

mobbet. Dette er jo ikke riktig i 

det hele tatt! 

Silje og Else (to små jenter)



13 

Det siste året har 

antallet ungdomssider 

og fora økt 

betraktelig. 

Er det blitt trendy 

å debattere? 

SILJE BORGAN LARSEN 

Både i lokalavisene og i de 

landsdekkende mediene har 

unge røster fått en større og 

viktigere plass. Flere av regionsavisene 

har lansert, eller 

planlegger nå å lansere egne 

avissider og fora for unge 

lesere. 

– Det er trendy å ha sterke 

meninger i dag. Før var det litt 

sånn «du er teit som engasjerer 

deg», men det er det slutt på, 

sier Maria Kristoffersen (17) og 

Hedda Larsen (16) fra Oslo. De 

har begge engasjert seg i slike 

ungdomsdebatter. 

– Vi leser mer aviser når det 

fi nnes sider som retter seg mot 

oss, forteller jentene. 

Ungdom klarer å aktualisere 

hverdagslivets problemstillinger 

til å bli politiske. Hvis politikerne 

leser slike spalter, vil 

de etter hvert orientere 

politikken sin mer 

for ungdom, og gjøre 

den mer aktuell, 

mener Guro Ødegård 

som er forsker ved 

NOVA. Ødegård tror 

ikke trenden bare er 

et blaff av engasjement 

fra norsk ungdom. 

– Denne type generasjonskompetanse 

er 

svært viktig, ikke bare 

som meningsfylte 

diskusjonsfora 

mellom jevnaldrende, 

men også for å orientere 

voksne hva ungdom er 

opptatt av, sier forskeren. 

Multimedieforum 

Å diskutere via blogger er også 

populært. De fl este under tjue 

følger aktivt med på noen faste 

blogger og sider hvor bilder, fi lmer 

og musikk publiseres og 

diskuteres. Videosnutter (liveblogging) 

er blitt en stor hit i 

det store utland, og fenomenet 

spres nå til Norge. Allerede i 

september lanseres det første 

brukerbaserte TV-programmet 

«Hilsen Norge» 

på NRK. Nina Nordbø 

som er sjef i Upunkt, 

forteller at det blir en 

spennende del av 

NRK, hvor ungdommer 

kan sende 

inn fi lm, bilder 

og lyd, og dette 

brukes av NRK 

til å lage programmet, 

både 

på TV og 

nett. 

Endelig hørt 

[Kristoffer] 15 

– Dette har helt klart i seg 

potensial til å bli et forum, hvor 

unge folk selv setter agendaen, 

forteller Nordbø. 

Dagbladet har enda ikke tatt 

skrittet med egen ungdomsside 

enda, men tanken er ikke fjern. 

– Det har vært oppe til diskusjon 

å lage egne avissider for 

14-15 åringer, men det kommer 

ikke med det første på grunn av 

plassmangel. Jeg må likevel si 

at det pågår en gjennomgripende 

utvikling av hvordan unge nå 

får delta og uttrykke seg i det 

offentlige rom, sier redaktør i 

Dagbladet Esten O. Sæther. 

Kommet for å bli 

– Ungdom i dag blir betraktet 

som kompetente og meningsberettiget, 

sier Ødegård. 

De fremstår 

også som 

AVISENES 

UNGDOMSSIDER: 

Romerikes Blad 

–«ZOOM» 

Sunnmørsposten 

– «Ured» og «Alarm». 

Haugesunds avis 

– «Ung-sidene» 

Akershus Amtstidende 

– «ZIP» 

VG – «Elevavisen» 

Adresseavisen 

– «Saint ja!» 

endringsagenter, 

der 

de kulturelle 

mønstre som 

dannes i ungdomstiden 

får varig 

karakter. 

Slik sett har 

ungdom som 

gruppe makt, 

selv om hver 

og en kanskje 

ikke opplever 

det slik. Men 

at det stadig 

opprettes 

fl ere slike spalter i dagspressen 

er et godt eksempel på det, 

sier Ødegård. 

– Jeg tror de unges stemme i 

det offentlige er kommet for å 

bli. sid@aftenposten.no 

Si ;D har siden starten for snaut to år siden 

engasjert tusenvis av ungdom. Vi møtte fem 

hardcore brukere med konstant skrivekløe. 

LIV SKOTHEIM 

[Thea] 17 

Thea M. Reinertsen (17) fra 

Rykkinn. Skriver om forskjellige 

temaer, ofte om sex. 

Hvorfor er du aktiv skribent 

på Si ;D ? 

– Jeg skriver for å formidle 

mine meninger til andre. Kanskje 

andre unge får et nytt 

synspunkt, eller voksne får vite 

noe nytt om den litt yngre 

generasjonen? Voksne tror 

nemlig veldig mye om oss, men 

vet egentlig veldig lite. På Si 

;D-siden er det innlegg om virkeligheten, 

fra ekte ungdom. 

Her kan voksne lese sannheten 

hver dag, hele uken. Det er veldig 

bra at vi ungdom kan få dele 

meningene våre med resten 

av Norge. Jeg synes det burde 

være fl ere muligheter hvor vi 

kan få gjort det. Jeg synes at 

alle elever fra 13 til 18 år skal få 

vite om Si ;D på skolen. Jeg fi kk 

ikke vite om siden før på videregående, 

da det var en del av en 

oppgave på skolen. 

Jeg kunne ønske at jeg visste 

om det noen år før det. 

Vet vennene dine og familien 

at du skriver og kommer på 

trykk? 

– De beste vennene mine vet at 

jeg sender inn innlegg til Si ;D, 

men de får nok ikke lest alt jeg 

skriver, og det er en del som 

ikke har hørt om det før. Familien 

min vet også at jeg sender 

inn innlegg, og er hyppige 

lesere. De er stolte over å lese 

noe i avisen som jeg har skrevet, 

og synes det er bra at jeg 

er engasjert. Jeg vil jobbe i 

mediene, så det er en fi n 

begynnelse for meg. 

[Andreas] 16 

Andreas Voldstad (16) fra 

Oslo. Skriver mye om revolusjon 

og kommunisme. 


på Si ;D ? 

– Jeg skriver til Si ;D for å påvirke 

folk før systemet ødelegger 

dem helt gjennom «bli-voksen» 

fasen av livet, før de blir helt tilstivnet 

og uengasjert. Og gjerne 

noen «voksne» også. Et godt 

leserinnlegg kan provosere til 

tanker, og kanskje blir man 

også enig, om man ser fornuften. 

Poenget ved å skrive er altså 

å provosere, å frigjøre via 

diskusjon, og å vise hvor 

digg et demokratisk sosialistisk 

samfunn og et 

demokratisk sannferdig 

prinsipp for menneskelige 

relasjoner 

er. Jeg vil ha et 

samfunn hvor 

menneskene er 

mest mulig fornøyde, hvor 

sannheten er første prioritet, 

hvor alle har likeverdig makt, og 

en fri bevissthet. Jeg prøver å 

praktisere dette konkret i innleggene 

jeg skriver til Si ;D. 

Linn Riktor Johansen (17) fra 

Harstad. Skriver mye om politikk, 

krig, religion, frustrasjon 

og depresjon. 


på Si ;D ? 

– Fordi jeg liker å skrive, og fordi 

jeg har lyst til å bli journalist. 

Dessuten liker jeg å dele synspunktene 

mine med verden, og 

blir glad når jeg ser folk er uenige. 

Det er gøy å svare på negative 

kommentarer også, man 

lærer på den måten mye mer 

om det man engasjerer seg for, 

fordi man blir tvunget til å se 

andre vinkler enn sine egne. 

Jeg 

håper 

man kan 

gjøre en 

forskjell 

ved å nå 

[Linn] 17 

«Jeg liker å dele 

synspunktene mine 

med verden» 

ut til folket, åpne øynene deres 

og vise dem hva som egentlig 

foregår, men selve politikerne 

tror jeg er tapt håp, de bryr seg 

som regel ikke. Selvsagt fi nnes 

det unntak, men de er forsvinnende 

få. 



trykk? 

– Ikke alle vennene mine, men 

noen av dem. Og familien min 

vet det selvfølgelig. De vet jeg 

brenner for norsk skole, brenner 

for å få vekk mangler, feil 

og urettferdigheter i systemet, 

brenner for opprustning av 

norsk psykiatri og for politikk 

generelt. Og viktigst av alt: 

Jeg brenner selvfølgelig for å 

skrive! 

Kristoffer Gustavsen (15) fra 

Grefsen i Oslo. Skriver mye om 

skolepolitikk. 


på Si ;D ? 

– Jeg skriver til Si ;D fordi det 

er en god side, der ungdom i 

hele Norge får uttrykke seg og 

si sin mening. Det er et forum 

man kan lære veldig mye på, og 

som man får høre meninger til 

andre ungdom i hele landet. 

Jeg tror ikke leserinnleggene 

kan forandre noe politisk, men 

jeg tror det hjelper at vi skriver 

allikevel, for da gjør vi politikerne 

bevisste på hva ungdom vil. 

Hvem er 

Si ;Dskribentene? 



trykk? 

– Venner og familie vet i hvert 

fall hva signaturen min på Si ;D 

er. Så de vet at jeg skriver. De 

synes det er bra at jeg engasjerer 

meg og skriver inn. 

[Felicia] 16 

Felicia K. Istad (16) fra Oslo. 

Skriver mest om religion. 


på Si ;D ? 

– Jeg skriver til Si ;D fordi jeg 

ønsker å påvirke folk til å ta de 

standpunktene jeg mener er 

riktige. Slik som det er med 

mennesker og meninger, tror 

jeg at verden med disse synspunktene 

vil bli et bedre sted. 

Men jeg skriver også inn om 

emner jeg er usikker på for 

å se om noen har noe å lære 

meg om disse. Jeg er ikke opptatt 

av å ha rett, men å komme 

frem til det mest logiske - ergo 

rettferdige - standpunkt. Og 

ettersom jeg vet at både politikere 

og andre borgere leser 

Si ;D kan leserinnleggene være 

med på å påvirke samfunnet 

både praktisk og etisk. 



trykk? 

– Hvis jeg er usikker, hender det 

at jeg drøfter temaet med 

andre før jeg skriver om det, for 

det jeg skriver skal være gjennomtenkt 

– med mindre innlegget 

er av den mer spørrende 

typen. De rundt meg vet at jeg 

skriver, men blir ikke gjort oppmerksomme 

på alle innleggene 

jeg har på trykk. Folk roser alltid 

engasjement, skjønt fl ertallet av 

dem er lite engasjerte selv. 

liv.skotheim@aftenposten.no



15 

«Du kan si 

a k k u ra t d e t d u v i l 

med graffiti» 

Fredrik Dolve 

(18) fra Oslo 

uttrykker seg 

gjennom 

graffitikunst. 

Graffiti: 

Ordet graffi ti er fl ertallsform av det italienske 

graffi to som betyr «rissning». Graffi to stammer 

fra det greske grapho som betyr «å skrive». 

Graffi ti er fargerike veggmalerier som er 

kunstnerisk utført, og skal ikke forveksles 

med tagging. 

Tagging: 

Tagging er en enklere form for graffi ti, der bildene 

er signaturer eller enkle merker, såkalte 

«tags», som blir spraymalt eller tusjet på 

vegger og lignende. 

Fagspråk: 

«Piece» Maleri/graffiti av én person 

«Produksjon» Maleri/graffiti som er et sam- 

arbeid mellom flere kunstnere 

«Writer» Graffitikunstner 

Lover & regler: 

Straffeloven § 291 (utdrag) 

«For skadeverk straffes den som rettstridig ødelegger, 

skader, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som 

helt eller delvis tilhører en annen. Straffen for skadeverk 

er bøter eller fengsel i inntil 5 år. Medvirkning straffes på 

samme måte». 

Straffeloven § 292 (utdrag) 

«Grovt skadeverk straffes med bøter eller fengsel i inntil 

seks år. Medvirkning straffes på samme måte». 

Nulltoleransen ble vedtatt innført 03. 08. 2000 og 

StoppTagging kampanjen startet i år 2001. StoppTagging 

Ordningen med abonnementsordningen for gårdeiere 

og fjerning fra kommunens arealer startet juni 

2001». 

For Fredrik Dolve (18) startet det hele som en fascinasjon av 

kunst på gateveggene i Oslo. Nå er han en del av en kunstkultur 

som strekker seg langt utover landegrensene. 

SILJE BORGAN LARSEN 

TONE GEORGSEN (foto) 

– Med graffi ti kan du uttrykke 

hva som helst, sier Fredrik. Han 

ble inspirert av andre kunstnere 

da han som 12-åring ble skilsmissebarn 

og måtte pendle 

mellom Oslo og Hønefoss. 

– Jeg så utrolig mye kult på 

vegger i Oslo, og ble interessert. 

Til slutt måtte jeg prøve 

selv, og nå har jeg drevet med 

det i seks år. 

– Et skikkelig kick 

For Fredrik er dette en hobby, 

på like linje med fotball, dansing 

eller korps. I tillegg er det 

kunst. Men hvorfor akkurat 

graffi ti? Hvorfor ikke oljemaling 

eller tegning? 

– Jeg tror graffi tien var lettere å 

absorbere for meg. Samtidig 

var det en del av hip hopkulturen, 

som jeg var en del av, 

sier Fredrik. Fredrik fant ingen 

glede av å se på annen kunst, 

graffi ti var det eneste som fi kk 

ham til å føle noe. 

– Jeg så ikke helt hva som lå 

bak tradisjonelle bilder og 

malerier, men hvis jeg så en fet 

piece, fi kk jeg et skikkelig følelsesmessig 

kick. Nå setter jeg 

pris på mye annen kunst, det er 

laget utrolig mye gjennom 

århundrene – og mye er ufattelig 

bra, sier 18-åringen. 

Alt er lov 

Fredrik nøler ikke på spørsmålet 

om hvorvidt graffi timalere er 

kunstnere. Graffi ti er kunst, og 

utøverne er kunstnere, det er 

logisk. 

– Noen maler på lerret, vi maler 

på vegger eller større fl ater, det 

er forskjellen. 

Han forklarer at som nybegynner 

var det mye beundring av 

andres verk, printing av graffi tibilder 

fra nettet, og litt herming 

etter dyktige kunstnere. 

– Graffi ti er en kunst som inneholder 

former, fart og dynamikk. 

Det fi nnes ingen regler, 

kun noen grunnprinsipper om 

hvordan ting skal være. Jeg kan 

lage utrolig mye forskjellig, men 

etter hvert opparbeider man 

seg som regel en egen stil, forteller 

Fredrik, som omtrent vier 

all sin tid til graffi ti. 

– Jeg har som mål å få malt en 

gang i uken, sier Fredrik. 

På godt og vondt 

For utenforstående er det ikke 

alltid lett å se hensikten eller 

målet med å utfolde seg med 

spraybokser. Men for Fredrik er 

kunsten følelsesmessig, og kan 

uttrykke både det gode og det 

onde. 

– Du kan si akkurat det du vil. 

Jeg husker en gutt som ble 

dumpet av dama. Da kunne alle 

som kjente piecene hans se at 

de var svarte og mørke, han 

uttrykte sorgen sin på den 

måten. Det er ikke bare sorg 

som kan uttrykkes med spraybokser. 

Forelskelse likeså. 

– Da jeg hadde kjæreste i fjor, 

skrev jeg navnet til dama og et 

lite hjerte ved noen av piecene 

jeg lagde. Det er kult, det er 

følelser, forteller han. 

– Alle writere er forskjellige, og 

uttrykker forskjellige ting. For 

meg er målet å skape noe som 

ser kult ut, det sitter ikke dypere 

enn det, ennå. Jeg liker det å 

jobbe med farger og former, og 

bruke bokstavene for å lage et 

bilde. 

Gjennom «piecer» kan kunstnerne 

også frembringe følelser 

hos andre. Fredrik selv blir i 

godt humør hvis han passerer 

en velgjort piece. Det er dette 

han selv prøver på. 

– Det er så gøy å gå forbi en 

skikkelig bra produksjon, da 

kribler det skikkelig i magen! 

Samfunnskritisk veggkunst 

Det er ikke uvanlig å uttrykke 

politiske meninger og samfunnskritikk 

gjennom sine bilder. 

Enten det er krigen i Midtøsten, 

sexisme eller rasisme. Sistnevnte 

er noe Fredrik tar spesielt sterkt 

avstand fra. 

– Jeg har selv en lillebror på 

12 år som er adoptert fra Korea, 

og jeg forstår ikke dem som 

dømmer en person bare på 

grunn av hudfargen, sier den 

engasjerte kunstneren. 

– Det er så mye som kan sies 

gjennom gatekunsten. Det er 

bare litt vanskelig her i Norge, 

hvor det fi nnes 

ytterst få lovlige vegger 

å male på. En av dem er i 

bakgården til kulturhuset 

«Hausmania» i Oslo, som er en 

levende del av hovedstadens 

kulturliv. Der er det kamp om 

plassen, så det gjelder å få tatt 

bilde av piecen sin før den forsvinner 

i mylderet, forklarer 

han. 

Graffitien går online 

At det fi nnes organisasjoner 

som «Stopp tagging», som 

arbeider aktivt med å fjerne 

spor på hovedstadens husvegger, 

er velkjent. – Graffi ti har 

hos mange en negativ klang i 

dag, spesielt etter at nulltoleranse 

ble innført i 2000. Fredrik 

forstår at ingen vil ha garasjeveggen 

sin skriblet på, men han 

synes det er på tide at noen ser 

saken fra utøvernes side. 

– Jeg tror det går mye på at 

folk er lite opplyst om det vi 

driver med. Selv har jeg aldri 

malt på ulovlige områder, det 

Si ;D 

med 

kunst 

fi nnes mange som 

bare bruker de få lovlige 

veggene vi har. Mange graffi 

timalere fortsetter også innenfor 

kunst eller design, det er fl ere 

som senere blir grafi sk designere. 

Folk beveger seg videre 

innenfor kunst, forteller han. 

Et resultat av nulltoleransen i 

fl ere land, er at det 

stadig blir vanligere å praktisere 

hobbyen på nettet. 

– En writer fra New York som 

kaller seg T-Kid har uttalt at 

graffi tien fl ytter seg mer ut på 

internett, og vekk fra gatene. 

Og sånn er det, dessverre, sier 

Fredrik. Deling av bilder, informasjon 

og chatting, foregår på 

sider spesielt dedikert til den 

utbredte hobbyen. Nettsider 

fyller et stort tomrom, i mangel 

på lovlige vegger å male på. 

Alltid en sofa 

Driver du med graffi ti, blir du 

fort en del av et stort miljø som 

strekker seg over landegrenser, 

nasjonaliteter og kulturer. Graf- 

fi tien blir en egen kultur, hvor 

du får bekjentskaper i hele verden, 

og alltid en sofa du kan 

sove på. 

– Det er faktisk ganske enestående 

i graffi timiljøet. Maler du, 

har du noe til felles med utrolig 

mange folk til sammen. Reiser 

du til et annet land, har du alltid 

noen du kan sove hos, og dra ut 

og male med. 

Fredrik har opplevd graffi tien 

både i København, Nederland 

og Tyskland. Der er det ikke 

nulltoleranse, som i Norge. 

– Jeg opplevde en stor forskjell 

da jeg besøkte andre land. 

I København er det for eksempel 

mye lovlige vegger, og du 

ser at graffi tien har kommet seg 

på et mye høyere nivå. Der gikk 

de nemlig vekk fra nulltoleransen 

da de innså at de puttet 

veldig mange mennesker i en 

bås, ved å nekte dem å male. 

Jeg ønsker at vi i fremtiden kan 

ha det som et godt eksempel, 

avslutter den ivrige kunstneren. 

sid@aftenposten.no



17 

Ærligere om sex Vet du det? 

På ung.no finner du dette og mye mer. 

Man skal kunne stå for det man sier, heter 

det. Men å være anonym kan faktisk være 

deilig befriende. Spesielt når det gjelder sex. 

LIV SKOTHEIM 

«Hei.. ..jeg skal på jomfrutest 

om noen dager for å sjekke om 

jeg har knulla eller ikke, og det 

har jeg. Men familien min er veldig 

religiøse og muslimer. Hva 

skal jeg gjøre hvis de får vite (…) 

Noen som har forslag og vet 

om jeg kan snakke med dama/ 

mannen som skal sjekke meg, 

om han skal si jeg fortsatt er 

jomfru (…) Off, hvor ille er dette.. 

Hjelp meg.. håper på svar» 

Innlegget over er hentet fra 

Røde Kors’ nettjeneste «Kors 

på halsen». Kort tid etter at 

meldingen ble postet kom svarene 

og rådene fra andre nettsurfere. 

For på nettet er det 

ikke bare lettere å spørre. Det 

er også lettere å svare, og å 

være en fremmed oppmuntrer 

og støttespiller. Det viser 

forskning Vebjørg Tingstad ved 

NTNU har utført. Tingstad har 

sett nærmere på hvordan unge 

prater på nett. Mange av ungdommene 

hun snakket med i 

sin forskningsstudie, fortalte 

ting på nettet som de aldri ville 

sagt til andre i skolegården. 

Tøffere ansiktsløs 

Mange mener at kommunikasjon 

på nettet er mindre ekte 

og viktig enn det å snakke med 

noen ansikt til ansikt. Men Tingstad 

fant i sin studie at mange 

faktisk viser mer av det de oppfatter 

som «sitt egentlige jeg» 

når de er anonyme på nettet, 

enn når de snakker med sine 

aller nærmeste venner. De 

fremmede vennene og hjelperne 

der ute i cyberspace kan 

dermed være gode å ha. 

Kanskje er det ikke så nøye 

hvem man snakker med, så lenge 

man får sagt det til noen. 

For det er mye man kan lure på: 

Må gutter også gå til gynekolog? 

Kan man ha sex uten at 

jomfruhinnen sprekker? På 

nettsidene til Kors-på-halsen 

hagler det daglig inn spørsmål 

fra over 40 000 brukere. 

Nick gir trygghet 

Tugba, Rana, Khadaiia og 

Souad er alle 17 år og fra Oslo. 

Føler de at de kan prate med 

vennene om alt, eller er det noe 

som blir for fl aut? 

– Jeg synes noen ting er for 

fl aut å snakkes om, spesielt om 

gutter er til stede, ler Souad. 

– Det er bare sånn at man ikke 

kan snakke med alle om alt, det 

fi nnes noen grenser. Men man 

kan gjerne bruke andre som 

eksempel, snakke om andre 

uten å bruke navn, mener 

Souad. 

– Det er blitt helt vanlig å snakke 

om sex, men ikke med hvem 

som helst, sier Tugba som 

mener at overfor de aller nærmeste 

vennene er det ingen 

grenser, til dem kan man fortelle 

alt. – Hvis det var noe jeg ikke 

turte spørre venner om når det 

gjelder sex, ville 

jeg gått til 

[Tugba Ercan] 

«det gule huset» eller kanskje 

søster eller mamma, sier Tugba. 

Rana er helt enig. Hun ville først 

gått til mamma eller de nærmeste 

venninnene. 

– Men det er bra å kunne bruke 

nettet for å spørre anonymt om 

ting en lurer på, sier Rana. 

[Khadaiia Ifzal] 

Du kan ringe gratis fra fasttelefon til 800 33 866. 

Mobiltelefon koster vanlige takster. 

Du kan sende SMS til 2026. Det koster 1,- krone å få svar. 

Du kan sende e-post fra www.suss.no til SUSS-legen. Du får gratis svar. 

All kontakt med oss er helt anonym, du trenger ikke å si hvem du er. 

Vi som svarer er lege- og psykologstudenter som vet mye om det å være ung, 

kropp, følelser og seksualitet. 

SUSS-telefonen er åpen 365 dager i året mellom klokken 15.00 og 20.00. 

SUSS-telefonen finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. 

Har dere noen gang sagt anonymt 

på nett ting dere ikke ville 

sagt til andre? 

– Ja, det er greit å bruke nettet 

til vanskelige spørsmål, men 

[Souad Moaasoui] 

www.korspaahalsen.no 

Netthjelptilbud og diskusjonsforum 

om kropp og 

seksualitet, konfl ikter 

hjemme, ensomhet, spiseforstyrrelser,kjærlighet/forhold 

og alt annet. 

www.ungdomsbasen.no/sprsvar 

Ungdomsbasen er et tilbud 

for ungdom mellom 

13 og 25 år som drives av 

Trondheim kommune. De 

har en spørsmål- og svar 

tjeneste (anonymt) 

www.klara-klok.no 

Lurer du på noe som 

angår din fysiske eller 

psykiske helse? På Klara 

Klok kan du se hva andre 

har spurt om eller stille 

spørsmål selv 

www.iks.no 

Interessegruppa for 

Kvinner med Spiseforstyrrelser 

(IKS) 

hjelper både gutter og 

jenter. 

www.noabuse.no 

Tar opp spørsmål om 

voldtekt eller seksuelle 

overgrep. 

www.seksuellopplysning.no. 

Gravid? Klinikk for seksuell 

opplysning kan 

hjelpe. 

man bruker ikke navn. Med et 

nick kan man snakke med 

ukjente om alt, sier Khadaiia. 

Jentene ser verdien av at man 

på nettet slipper å stå til ansvar 

for hvem man er og hva 

man tenker og føler. 

– Jeg bruker et nick 

for å være anonym. 

Er jeg anonym, er jeg 

trygg til å si det jeg 

vil, sier Souad. 

liv.skotheim@aftenposten.no 

[Rana H. El-Door] 

FOTO: ROY KONTERUD/RØDE KORS 

» 

Nettsteder hvor du 

kan søke hjelp: 

www.unghelse.no 

Nettsted med oversikt 

over hjelpetilbud for 

ungdom. Landsdekkende. 

www.riverside.no/ungdomsteamet 

Hjelper deg mellom 16 

og 21 år med vanskelige 

valg, personlige problemer, 

eller andre ting du 

vil snakke med en voksen 

om. Du kan nå dem 

på telefon, mail eller 

MSN, 

sisterhood@bfr.oslo. 

kommune.no. 

Har du tanker og følelser 

om livet som du har lyst 

å dele med noen? 

www.seksuellopplysning.no 

Klinikk for seksuell opplysning 

(tidligere «Det 

gule huset») 

www.sentermotincest.no 

Støttesenter mot Incest 

har ulike tilbud til 

incest-utsatte. 

1. Hvordan kurerer man klamydia? 

A Ved kirurgisk inngrep 

B Du får antibiotika av legen 

C 14 dager til sengs 

2. Har adopterte lov til å vite hvem 

som er ens biologiske foreldre? 

A Nei, det er hemmelig 

B Ja, etter at du har fylt 18 år 

C Ja, etter at du har fylt 12 år 

3. Hva er aldersgrensen for å ta 

seilflysertifikat eller begynne 

med fallskjermhopping hvis foreldre 

tillater det? 

A 16 år 

B 18 år 

C 20 år 

4. Hvem kontakter du om du ikke 

KAN bo hjemme lengre, og er under 

18 år? 

A Skolen 

B Barnevernet 

18. Hva kan du gjøre på ung.no? (sett flere kryss) 

A Lese om det meste som er viktig og opptar deg 

B Få tips om steder du kan få hjelp til det meste 

C Diskutere og kommentere artikler 

D Ta uliker tester 

E Få svar på dine spørsmål 

F Sende inn innlegg, noveller, dikt mm. 

Nettstedet drives av 

Svar på spørsmål: 

1.= B - 2.= B - 3.= A - 4.= B - 5.= A - 6.= A 

7.= A - 8.= B -9.= B/B - 10.= C - 11.= B - 12.= C 

13.= B - 14.= C - 15.= A - 16.= A - 17.= B -18.= Alle 

5. Hva slags identitetsbevis må du 

ha når du reiser til Tunisia? 

A Pass 

B Bankkort 

C Førerkort 

6. Er det noe du kan gjøre for de 

som blir mobbet? 

A Ja, være med og støtte dem. 

Det er mobberne som er svake 

B Ja, gi dem informasjon om 

deres rettigheter 

C Nei, de feige mobberne har 

kontroll over meg også 

7. Kan du bade om du har mensen? 

A Ja, med tampong 

B Ja, med bind 

C Nei, det går ikke 

8. Er det flere jenter eller gutter 

som opplever seksuelle overgrep? 

A Vi tror det er flest gutter 

B Vi tror det er flest jenter 

9. Hva gjør du hvis kondomen 

sprekker? 

For jenter: 

A Venter til nest mens og 

ser om jeg har blitt gravid 

B Oppsøker apoteket og snakker 

med dem om en angrepille 

For gutter: 

A Later som ingenting 

B Sier ifra til jenta og er tilstede 

for henne 

10. Hvor mange ungdom mellom 15 og 

20 år er imot legalisering av narkotika? 

A 5 av 10 

B 7 av 10 

C 9 av 10 

11. Hvor mange elever sier at de blir 

mobbet på skolen? 

A 10% 

B 4,5 % 

C 1% 

12. Kan du komme i kontakt med 

andre som har foreldre med psykiske 

problemer? 

A Nei 

B Ja, via skolen 

C Ja, via nettstedet www.morild.org 

13. Hva slags førerkort er klasse A? 

A Lett motorsykkel 

B Motorsykkel 

C Personbil 

14. Hva er det viktigste for å holde 

kroppen i form? 

A Spis minst mulig 

B Drikk mer enn du spiser 

C Spis jevnt, variert og regelmessig 

15. Hva er grensen for frikort? 

A 29.997,- 

B 39.997,- 

C 49.997,- 

16. Er du forsikret om du skader deg 

mens du er på skolen? 

A Ja, gjennom folketrygden 

B Nei 

17. Hvilken lov gjør befatning med 

illegal narkotika straffbart? 

A Barneloven 

B Straffeloven 

C Helseloven 

– er ungdommens offentlige 

informasjonskanal. Der finner du 

svar på det meste du lurer på.



19 

Et jenteråd Du 

For ett år siden var vi fi re jenter 

som var «venninner». Jeg, 

bestevenninnen min, og to 

andre. Litt etter litt begynte to 

av oss å ta styringen, og jeg 

ville utrolig gjerne unngå å bli 

offeret deres. Heldigvis for meg 

så var det ikke 

meg de 

begynte å 

hate, men 

bestevenninnen 

min. De 

begynte å baksnakke henne 

(enda mer en hva vanlig er), og 

jeg var HELT med på det. Vi 

kunne sitte i mange timer og 

diskutere hvor bortskjemt hun 

var, hvor dum hun hadde vært 

mot oss tidligere, alle de stygge 

klærne hennes osv. Det verste 

var at jeg aldri kunne si meningene 

mine lenger, men måtte 

vente til jeg hadde hørt hva de 

hadde sagt før jeg åpnet munnen. 

Jeg kunne ikke gå i rosa 

gensere eller topper lenger, for 

LLLLLLLL 

da kalte de meg fjortis. Nå 

høres det kanskje ut som om 

jeg synes synd på meg selv, 

men det er heller tvert i mot. 

Jeg synes det var jeg som oppførte 

meg VERST! 

Jeg sviktet bestevenninnen 

«Heldigvis for meg så var det 

ikke meg de begynte å hate, 

men bestevenninnen min» 

min, og selv om hun heldigvis 

har tilgitt meg det nå, ligger det 

fortsatt som arr i hjertet mitt 

(og helt sikkert i hennes også, 

hun hadde INGEN venner de 

månedene!). Så et lite råd til 

dere andre jenter; ikke svikt 

deres nærmeste venner! Nå er 

det ingen som liker de to jentene 

lenger. 

Gossipgirl92

20 

[Julia Pauline Boracco Braaten] 

Alder: 15 

Hjem: Nesodden 

3 om Julia 

Venninnen: 

Live 

Jørgensen 

Julia er elskelig. Jeg har aldri 

kjent et så utadvendt menneske. 

Hun er rett og slett den mest 

levende personen jeg vet om. 

Hun er emosjonell og et stort 

følelsesmenneske. Julia er i tillegg 

guttegal og elsker å sjekke opp 

kjekkaser på SU-leir, hehe. Hun 

eier faktisk ikke skrupler! 

LIV SKOTHEIM 

SIGNE DONS (foto) 

– Jeg tror jeg må gifte meg 

med Aksel Hennie. 

Julia sitter på en benk på Aker 

Brygge og snakker om fi lm 

mens hun spiser frokost fra 

McDonald’s. 

– Enten med ham, eller Nicolai 

Cleve Broch. Sommerbrune 

armer stikker ut av en grå singlet. 

Et grønt sjal er slengt løst 

rundt skuldrene. 

– Aksel har faktisk kysset meg, 

sier hun og ler mens hun putter 

en pommes frites i munnen. 

Det er søndag på Aker Brygge, 

sensommer, eller tidlig høst? 

Julia har nettopp kommet inn til 

Oslo med båten fra Nesodden, 

hvor hun går siste året på Steinerskolen 

og bor sammen med 

fi lmmoren Monica Boracco Borring, 

stefaren Arne Borring og 

fi re søsken, to hele og to halve. 

Faren driver med fredsforskning. 

Nøyaktig hva han gjør er ikke 

Julia sikker på. Ifølge henne sitter 

han og gjør noe «sekretæraktig 

på et institutt og er veldig 

pen». Julia myser mot solen, litt 

sliten etter lørdagens fest. Hun 

drikker cola og forteller hvordan 

det begynte med fi lm. 

Filmprinsesse og vaskehjelp 

Det er sommeren 2002. Julia 

drømmer om å bli skuespiller. 

Sammen med 800 andre jenter 

Kollegaen: 

Aksel 

Hennie 

Julia er en søt, hyggelig og 

ekstremt fl ink jente som ble fort 

voksen på det krevende settet til 

«Ulvesommer». Hun holdt hodet 

kaldt og klarte å konsentrere seg. 

Ikke verst til å være yngst på settet! 

Har hun sagt hun vil gifte seg 

med meg? hehe. Ja hun er 

defi nitivt konemateriale! 

skal hun knive om rollen som 

Kim i «Ulvesommer». Da hun 

omsider stikker av med hovedrollen, 

er det et enormt kick. 

I fi lmen opplever Kim sitt livs 

sommer. Det gjør Julia også 

den sommeren fi lmen spilles 

inn. Hun klatrer opp langs førti 

meter høye fjell, løper fra bjørner, 

og leker med ulver. 

– Det var kult å spille mot en 

ulv. Men rett etter innspillingen 

var jeg så lei ulver at jeg holdt 

på å dø. Selv om fi lmen fi kk 

gode kritikker, har ikke Julia 

orket å se fi lmen mer enn to 

ganger. – Jeg ser feit ut, som en 

padde! grøsser hun. Og har du 

sett det fæle håret? Men i går 

begynte den faktisk som 

TV serie, og da så jeg den første 

delen. Det var bedre å se nå. 

Men fremdeles hører jeg den 

pipete stemmen, og ser bare alt 

det jeg gjorde feil, sukker hun. 

Kjenningslåten til «Sex og singelliv» 

kimer plutselig høylytt 

fra veska. – Går det greit at jeg 

tar den her fort? For det gjelder 

fem hundre kroner, skjønner du, 

sier Julia. 

– Ja? Ja, er du vill, det kan jeg 

godt. Når da? Julia noterer på 

en serviett. – Linnea barnehage? 

Første eller andre etasje? 

Åja. Jeg slutter på skolen 

klokken tre, så det burde gå. 

Hun klapper igjen mobilen 

mens hun himler med øynene. 

Aktuell med: 

Rolle i kinoaktuelle «Trigger» 

Kallenavn: «Ulvejulia» 

Mamma: 

Monica 

Boracco 

Borring 

Julia er et lekent menneske, full 

av forventning til alt hun går inn i 

og alle hun møter. Et lengtende 

menneske som gleder seg entusiastisk 

til jul fra 1. januar. Full av 

sterke følelser for saker og personer. 

Dessverre er hun ganske 

rotete, rommet hennes er et 

konstant katastrofeområde. 


Hun ble nylig kåret til Norges mest lovende 

unge skuespiller. Selv drømmer Julia Braaten 

om å lage politisk fi lm om brutale 

ungdomsmiljøer. 

– Mye unødvendig info ass. 

«Og-så-går-du-bare-inn-derog-så-ned-trappen-også-oppden-trappen-og-bak-dendøren-der 

henger-nøklene» 

hermer hun. Er det mulig? 

– Jeg er vaskekjerring på Steinerskolen 

skjønner du. Tjener 

rævva, men det er helt OK. 

– Du tjener heldigvis mer 

penger på fi lmene du spiller i? 

– Ja, heldigvis. Pengene fra 

«Ulvesommer» kjøpte jeg to 

hester for. Men jeg har solgt 

dem begge. Hun drar opp et 

bilde fra vesken, – Vakker, hva? 

Hun rekker meg et foto av 

«Adler». 

– Kjempefi n. Men hvorfor solgte 

du dem? 

– Jeg ville vel ha mer tid til 

venner, festing og skole. 

Men jeg savner hestene og 

drømmer om dem hele tiden. 

Det glade ansiktet blir plutselig 

trist. – Jeg er ute og rir hver 

natt for å si det sånn. 

Klysete bitch 

Vi avbrytes av at fotografen 

kommer innom. Julia stiller 

kameravant opp på bildene og 

skriver gjerne autograf til fotografens 

døtre som digger Julia 

og hennes nye fi lm. «Trigger», 

som går på norske kinoer nå, er 

Julias andre spillefi lm. Den er 

langt råere enn «Ulvesommer». 

– Rollefi guren min, Vivian, er en 

klysete bitch. Det var ganske 

vanskelig å spille den karakteren 

siden jeg selv stort sett er 

en veldig glad og snill, ler Julia. 

– Vivian har en mindre rolle i 

fi lmen, men når jeg først er 

synlig, er jeg veldig synlig! 

Selv om kritikkene av «Trigger» 

har vært delte, er Julias innsats 

blitt rost i skyene. Hun er blitt 

omtalt som Norges mest lovende 

og håpefulle unge skuespilletalent. 

– Nei, skitt? 

Er det sant? Julia lyser opp i et 

stolt smil. – Så bra, herregud, 

det visste jeg ikke. Det var kult 

å høre! 

Filmene har defi nitivt gitt Julia 

mersmak. Hun er fast bestemt 

på å jobbe med fi lm, men om 

det blir foran eller bak kamera 

er hun usikker på. 

– Kanskje jeg skal dra en Aksel 

Hennie og både produsere, 

regissere og spille i fi lmene? 

Eller forresten, det hadde nok 

blir litt mye for en som alltid 

kommer for sent, ler hun. 

– Hva er drømmerollen da? 

– Det må være en veldig dyp 

karakter, en veldig psykologisk 

avansert rolle, en som tenker 

mye..og for eksempel ender 

opp med å ha et hett forhold til 

Nicolai Cleve Broch!, Julia bryter 

ut i en høy latter. Det hadde 

ikke gjort no’! 

– Er han ditt skuespillerforbilde, 

eller? 

Julia tenker litt. – Nei, det må bli 

Wenche Foss. Hun er jo bare 

dronninga. Ane Dahl Torp er 

nok kronprinsessen. 

Julia smiler lurt: Da kanskje jeg 

er prinsessen? 

Klining på høyt nivå 

Julia har mange drømmer. En 

av dem er å lage fi lm. Og den er 

hun allerede i gang med å realisere. 

Sammen med fi re venninner 

jobber hun med et manus 

på en ungdomsfi lm. Det handler 

om en 16-årig jente som heter 

Tina; hun bor på et tettsted ikke 

helt ulikt Nesodden. 

– Manuset handler om hvor fort 

tenåringslivet kan gå fra dritbra 

til kjempekjipt – på noen få 

timer. Jeg vil lage en rå, politisk 

ungdomsfi lm. 

– Litt som den svenske fi lmen 

«Fjorten Suger»? 


– Ja nettopp. Det er egentlig 

det som er litt kjipt. Da vi så 

den, måtte vi bare skrive om 

hele manuset. Det var faktisk 

jævla lættis, sier hun så høyt at 

mannen ved nabobordet skvetter. 

Julia skravler bemerkeseverdig 

høyt. En skulle nesten tro hun 

hadde bergenske aner. 

Det har hun ikke. Julia er oppvokst 

i et møblert hjem på 

Nesoddtangen. 

–Miljøet er ikke så bra på 

Nesodden dessverre. Plassen er 

veldig delt opp i gjenger. 

Senest i går kveld der jeg var 

på fest, var det catfi ght mellom 

noen av venninnene mine og 

noen av de beryktede «Tangenjentene». 

Julia er imidlertid ikke 

av den engstelige typen. Hun 

var en stund Nesoddens eneste 

trettenåring med dreads. 

– Den frisyren ble litt miss, den 

endte faktisk opp med måne. 

Håret var blitt to store baller 

som jeg måtte klippe bort, 

og da ble det måne. 

Jeg var pisschtøgg. 

Julia? 

Hun skeier ut, sier venninnene. 

Hun er glad i en fest. 

Varm og glad. Og ikke så rent 

lite veslevoksen. De fl este av 

vennene hennes er 18-19 år 

gamle. Så det er kanskje ikke så 

rart hun er voksen for alderen. 

– Ifølge venninnene dine har du 

veldig draget og er guttegal. 

Det er jo en god kombinasjon? 

– Har jeg det? Julia nøler litt. 

– Vet ikke jeg, kanskje det. Jeg 

er i hvert fall kontaktsøkende, 

fl irer hun. Men jeg har aldri hatt 

skikkelig kjæreste, faktisk. Selv 

om det var klining på høyt nivå 

fra femte klasse, har jeg aldri 

hatt noe seriøst forhold, liksom. 

– Jeg er skummelt åpen og 

utadvendt. Jeg involverer meg 

lett i andre, og det angrer jeg 

ofte på. Har brent meg på det 

for å si det sånn, siden jeg er et 

veldig utpreget følelsesmenneske. 

Julia har sterke 

følelser for mye og mange. Kanskje 

spesielt for moren. 

– Mamma og jeg er veldig gode 

venner. Hun respekterer meg. 

Feminist – javisst 

Julia er medlem av Sosialistisk 

Ungdom. Flere timer i uken bruker 

hun på ungdomskafeen på 

Nesodden. Ifølge venninnene 

ikke kun fordi SU har kontor 

der, men også i et konstant håp 

om å fi nne en eller annen kjekk 

kar. Fellesskapet på kafeen og i 

SU er noe av det fi neste Julia 

vet. Der kan hun diskutere høylytt 

om tingene hun brenner for. 

– Hvilke politiske saker er du 

mest engasjert i? 

– At Preben fra Bærum ikke skal 

gå på den beste privatskolen 

selv om han ikke har fulgt med i 

timen, mens Omar fra Holmlia 

skal få drittopplæring på en 

trashskole! 

– Men du går jo selv på privatskole? 

– Mange sier «hvordan kan du 

være med i SU når du går på 

Steinerskolen?», men det er helt 

latterlig! Steinerskolen vil jo bli 

offentlig! Men staten vil ikke 

støtte, så da må de 

bare forbli privatskole. 

– Det ryktes at du har gammeldagse 

feministholdninger som 

gjør folk litt forbanna? 

– Mange tenker traktorlesbe fra 

Gausdal med stekepanne, barbert 

hode og ubarberte legger 

når de hører ordet «feminist». 

Men jeg er ikke helt på Ottar- 

nivå. Men de har noen jævlig 

kule reklamer på røykpakkene 

«Horekunderi er svært skadelig 

for deg og dine omgivelser». 

Hehehe, det er morsomt. Men 

ellers er de nok litt for militante 

og aggressive, mener hun. 

Julia er sjelden aggressiv. Men 

det fi nnes unntak. 

– Vi var på fest, og så kom det 

en type rett bort og tok meg 

mellom beina! Da slo jeg. Hardt. 

– Angret du på det? 

– Egentlig ikke. Det provoserer 

meg, altså, hvis man går gjen- 

21 

nom Oslo sentrum en 

sen kveld, jeg er hundre prosent 

sikker på at du også har 

opplevd det, at gamle mannfolk 

ser ekkelt på deg? – Det irriterer 

meg at det liksom skal fokuseres 

etter en voldtekt på at 

hun hadde på seg så korte 

skjørt. Når jeg går i skjørt, er de 

korte – og det er det min rett å 

gå med! 

– Hvis du skulle skrevet et leserinnlegg 

til Si ;D i dag, hva ville 

det handlet om? 

– Jeg har ikke skrevet inn til 

Si ;D ennå, men har tenkt på 

det. Tror jeg ville skrevet noe 

om menn ja, som eier nitti prosent 

av alt på jorda eller hvordan 

90 prosent av voldtektssakene 

blir henlagt. Det er jævlig 

provoserende. 

liv.skotheim@aftenposten.no



23 

NORGE 

Norge, et av verdens rikeste land, 

er derfor vi bruker så lite penger 

på skolen som vi kan? 

Det burde bli slutt på nye veier 

overalt, 

men heller satse på en skole som 

er lærerik og sosialt! 

Vi elever skal visst bare labbe 

rundt i ødelagte korridorer 

og prøve å lære på nedsittede stoler 

Klasserommene er ikke noe stort 

å skryte av, 

tavlene detter fra hverandre etter 

hver skriftlige bokstav. 

Nei, det er vel sånn det skal være? 

Ukoselig og billig, ikke litt av 

oljepenga og nokså trivlig! 

Vi er glad for å få en god utdanning 

i Norges land, og nå så langt i 

arbeidslivet som vi overhode kan. 

Det er det som er målet, men her 

kommer spørsmålet: er det gøy 

å lære på et sted som ligner 

søppelskrålet? Mari 13 

ILL.: WWW.PIKELUS.NO 

Venn 

Jeg tusler avsted 

med subbende skritt. 

Kikker rundt, venter litt. 

«Denne dagen begynte 

forundelig grå. 

Ingen dag en ønsker å stå 

opp på.» 

Tenker jeg med meg selv. 

Så kommer Ida på min vei, 

Nøler ikke og viker ei. 

Hun går rett bort og klemmer 

meg! 

Dagen vender om på stedet, 

den blir fylt med sang 

og glede 

Mvh Anka92 

Angrende 

Nervøst 

spurte jeg tiden 

om den kunne gå tilbake 

enn bare bittelitt 

Men den bare så på meg 

med sine likegyldige øyne. 

Det var da jeg forsto 

at det var for sent. 

Et stort 

hjerte 

Her løper jeg 

Jager vinden 

Opp på den høyeste topp 

Ned i den dypeste dal 

Der løper du 

Jager sola 

Over de største sletter 

Gjennom de mørkeste skoger 

Gode opplevelser i det fri! 

Som ungdomsmedlem i Turistforeningen er veien kortere til de gode naturopplevelsene. 

Vi arrangerer turer året rundt, 

du kan være med på samlinger og arrangementer i Oslo og treffe mange nye venner. 

Ser deg der ute! www.ungdomsgruppa.no 

Ingrid 

Der møtes vi 

Føler oss som verdens midtpunkt 

To ubetydelige mennesker 

Under sola i sterk vind 

I et stort hjerte – 

Kalt verden 

-Meg 

En skuespillers 

betroelser 

I livets ubarmhjertelige speil, 

så jeg sjelen min refl ekteres. 

Den tomme, sorte stillheten, 

gjorde meg redd. 

Så jeg lukket øynene, 

og spilte videre. Marit 

Du 

En venn som deg har jeg aldri 

hatt 

som er der selv om veien er 

bratt 

Så mange følelser du i meg 

bringer 

føles nesten som jeg har fått 

vinger 

Du lar meg kjenne at jeg lever 

man kan vel si at jeg svever 

Foredrag 

Rojan 

Jeg skal opp, hjertet banker 

Det er kun en ting i mine tanker 

Husker jeg det jeg skal si? 

Vil det gå på gli? 

Foran klassen jeg står 

Usikkerheten i kroppen jeg får 

En følelse av fare 

Det er ei lett å forklare 

De harde hjerteslag stadig går 

Løvinna 

Kyss 

Bankende hjerte 

Hjerte i hals 

Ilende smerte 

Verden i vals 

To øyne møtes i et rom 

To hjerter dunker 

Og hjernen er tom 

To hender møtes 

Famlende først: 

To lepper møtes 

I hverandres tørst 

Kristine 

Oppskrift på godt 

liv med kremfyll 

Ikke si du ikke klarer 

Du kan overvinne alle farer 

Du kan holde ut til sist 

Rekke den korteste frist 

Stå på, så 

Stå opp av senga nå 

Så skal du få se hva den som 

lagde deg 

Er laget av 

Ikke bruk tid på tull og kav 

Jobb deg opp til diamanter og 

rav 

Du er best om du tenker slik 

Ingen har noensinne vært et 

friik 

Eller en Geek For den saks 

skyld 

Fyll livet med 

ROSA KREMFYLL 

Maria Hilde 

Gjøkungen 

Friheten. 

Retten til å være hvem du vil 

– til å være den du er. 

Hvor den er? 

Mine tanker vandrer 

i rare baner. 

I Kommunismens varme 

felleskap, 

i anarkismens kaos. 

Jeg snakker, 

jeg tenker, 

jeg føler, 

jeg diskuterer. 

«Demokratiet er 

dødt,» 

påstår jeg. 

«Hva?» 

skriker de andre. 

«Din jævla 

ekstremist!» 

«Din kommunist!» 

«Din anarkist» 

«Din satanist» 

De gjør meg vondt. 

Hvor er ytringsfriheten? 

Friheten til å være den du er. 

Katolikk. 

Jøde. 

Anarkist. 

Kommunist. 

Fascist. 

Islamist. 

Får jeg ikke lov til å tenke slik jeg vil? 

Jeg er forvirret. BaAl 

kr 49,- 

Perfekt 

Jeg kjente engang en vakker pike 

Kropp så perfekt 

Smaragdgrønne øyne 

Bare jeg hadde vært som henne! 

Guttene likte henne 

Jentene misunte henne 

Bare jeg hadde vært 

Å miste 

Det var en kald desember morgen, like før jul 

Han stod på verandaen, jaktet forgjeves på en siste fugl 

Tiden var kommet Han skulle få dø 

Det var veldig vanskelig å si adjø 

Hos legen, den siste salve ble gitt 

Den utmattede kropp, hadde gjort sitt 

Han lå rolig i armene Malte så pent 

Flere år til hadde han fortjent 

Den hvite og svarte pelsen, myk og god 

Halen som til værs stod 

Det var en kald desember kveld, like før jul 

Han ble begravd i hagen, litt i skjul 

Med ansiktet mot den varmende sol 

Han skulle for alltid hvile 

Aldri vil jeg tvile 

Han var en praktfull katt 

Jarle 

som henne! 

Faren forlot henne 

Moren var alkoholiker 

Ingen kan vel være 

perfekt? 

Jeg visste ikke om 

arrene, tårene, 

skammen 

Jeg visste ikke hva 

hun gjorde etter 

skolen 

Ville bare være som 

henne 

Jeg kjente engang en 

vakker pike 

Hun døde på sitt 

eget rom 

Med kniven i sin egen hånd 

Bare jeg ikke blir som henne. 

Send dine poetiske bidrag 

til: sid@aftenposten.no 

 

 

Bli med på kurs! 

Her møter du andre som opplever det samme som deg. 

Kursstart 27. september. (PS Kurset er gratis) 

Slangordboka 

2006 

LittlemissK 

Jungel 

 

 

Det er som en jungel her 

De sårbare forblir svake 

De sterke blir sterkere 

Rang er noe vi blir «født» med 

Fra første dag vi møter opp 

når vi er 6 år. 

Er vi i Afrika? 

Vi er i fl okker 

Hver fl okk har sin rang 

Det er spis eller bli spist 



Er noen i stillehavet? 

Mitt sted 

Inne 

Ute 

Samma det 

Bare det er mitt eget sted 

Kaldt 

Varmt 

Brykke meg 

Bare jeg ikke blir forstyrra av 

deg 

Hyperhøna_rosasprettball_93 

Noen er som sommerfugler på 

øde øyer 

Skjønnheten er gjemt fordi 

ingen leter 

Øde øyer blir ikke funnet 



Nei, vi er på skolen! 

Det er ingen løver her eller en 

bortgjemt øy 

Men det er det samme, 

Er det ikke? 



Chrisa 

Høsten 

Bladene rødmer. 

Nå er de fl aue. 

Og alarmerende røde. 

Stine G. 

Er du 

SQENS eller 

spissmus?

24 

Caroline Vik Løftingsmo 

bruker nær all sin fritid på å 

klatre. Hun har respekt for 

høyder, men har definitivt 

ikke høydeskrekk. 



25 

Ekstremt (t)ungt 

Ekstremsportutøverne blir stadig yngre. 

Caroline Vik Løftingsmo (15) begynte 

med klatring allerede som tiåring. 

KRISTIAN SKALLAND MOEN 

ØRN BORGEN (foto) 

Vulkanhallen på Grünerløkka i 

Oslo er lekegrinden til 15-åringen 

Caroline Vik Løftingsmo. 

Skjønt, ordet «lekegrind» ljuger 

litt, for det er ikke helt ufarlig. 

Ti meter over bakken henger 

hun – bare en tausikring skiller 

henne og et kraftig og ublidt 

møte med betongen. Caroline 

er ikke den eneste tenåringen 

som risikerer liv og lemmer for 

sporten, for nå tar tenåringene 

også over ekstremsporten, skal 

vi tro professor Gunnar Breivik 

ved Norges idrettshøgskole. 

Han har forsket på ekstremsport 

og risikoidretter. 

– Det har skjedd en bevegelse i 

retning av yngre utøvere. Det 

tiltar når de unge faller fra 

organisert idrett i 13-14-årsalderen, 

sier Breivik. 

Alder avhenger av sport 

Ifølge professoren varierer det 

hvor unge utøverne er i forhold 

til hvilken type sport det dreier 

seg om. I basehopp er utøverne 

sort sett voksne, mens de i 

snowboard er ganske unge. 

– Men i de moderne, kule 

ekstremsportene på Extreme 

Channel er utøverne helt ned i 

13-14-årsalderen. Ekstremsport 

fanger opp yngre aldersgrupper 

enn det man hadde tidligere, 

forteller han. Han nevner 

mountain bike og klatring som 

eksempler på hvilke ekstremsporter 

hvor man fi nner spesielt 

unge utøvere. Og det var nettopp 

klatring som fenget Caroline 

Vik Løftingsmo. Hun begynte 

å klatre allerede da hun var ti, 

etter at stefaren hadde tatt 

henne med til det nybygde klatreanlegget 

på Grünerløkka. 

Respekt for høyder 

Hun var hektet fra første klatretak. 

– Da jeg var mindre, gikk jeg to år 

på ballett, og så har jeg ridd. Det 

var ikke noe for meg. Nå har jeg 

funnet klatring, og det er dritfett, 

mener Caroline. Hun tilbringer 

stort sett all fritid i horisontal 

bevegelse. For henne er det ikke 

bare trening, det er meditasjon. 

[Caroline Vik 

Løftingsmo] 15 

[Sarah Jan] 17 

Men hun har aldri vært særlig 

redd. 

– Det er stor forskjell på høydeskrekk 

og å ha respekt for høyder. 

Jeg har respekt for høyder, 

det har jeg, sier 15-åringen, som 

mener det er de psykiske ferdighetene 

som er viktigst i klatringen. 

– Det har mye med psyke å gjøre. 

Man må psyke seg ordentlig 

opp, ikke skjelve. Være veldig 

konsentrert hele tiden, og være 

opptatt av hva du skal gjøre 

akkurat der og da. 

Venninnen Sarah Jan (17) 

begynte med klatring blant 

annet fordi hun ville drive med 

noe mer utradisjonelt. 

– Jeg er rastløs. Jeg kan ikke 

sitte stille over lengre tid. Men 

jeg er ikke glad i å jogge, og vil 

drive med litt annet enn å pælme 

en ball i et mål, mener 

Sarah. 

«Var hektet 

fra første 

klatretak» 

Ungdom mer ekstreme 

Professor Gunnar Breivik tror 

en av årsakene til ekstremsportens 

forynging har med ungdomskulturen 

å gjøre. 

– Disse frie ekstremsportene 

blir et alternativ til det mønsteret 

man fi nner i den organiserte 

idretten. Etter hvert betyr gjengen, 

anleggene og interessen 

for fi lmer mer. Det er en helt 

annen måte å følge med i en 

kulere setting. Bilder, video og 

internett spiller inn på et helt 

annet vis, fordi disse mediene 

tiltaler barn og unge, 

sier Breivik. 

De vanligste ekstremsportene 

blant ungdom i dag er, ifølge 

presseansvarlig for Ekstremsportveko 

i Voss, Mette Nygård; 

elvepadling, ekstrem skikjøring, 

klatring, kiting, snowboard og 

skateboard. Generelt er unge 

mer ekstreme i dag. Det er blitt 

sånn at de utfordrer ting og 

sprenger grenser i yngre og 

yngre alder. 

kristian.skalland.moen@aftenposten.no 

[Ekstreme fakta] 

Flere ord blir brukt for å beskrive 

fenomenet: «spenningsaktiviteter», 

«risikosport», «ekstremsport» og 

«vanviddssport». 

Uttrykket «Ekstremsport» er en felles 

betegnelse på aktiviteter som på en eller 

annen måte er mer ekstreme – i utholdenhet, 

teste grenser, fare – sammenlignet 

med tradisjonell idrett.



27 

Si ;D Retrovesker 

Bestill på www.a-butikken.no 

og du vil få varene tilsendt 

innen ca 1 uke. 

Unge revmatikere 

- er ikke som andre revmatikere 

 

 

YRKE: 

www.burg.no 

179,- 

m/A-kortet 

159,- 

I vår nettbutikk finner du også flere produkter. 

Avisbud 

Lønn pr. mnd. kr. 2620,- 

Jobb 8 timer pr. uke 

og tjen penger til det 

du trenger. 

avisbud.aftenposten.no 

 

 

 

 

 

 

På Frifond.no kan kreativ ungdom søke om økonomisk støtte til sine prosjekter og ideér. 

Frifond.no skal i år fordele hele 135 millioner kroner til ungdom over hele landet. Ønsker 

du å produsere en film, sette opp en teaterforestilling, starte opp et band, lage en skateboardramp 

eller gjøre noe helt annet, så er rask pengestøtte nærmere enn du tror! 

Klokke: 2199,- 

Jeans: 999,- 

Sko: 799,- 

Frifond.no 

Raske penger til kreativ ungdom 

Cap: 299,- 

Hettejakke: 899,- 

PRODUKTENE I ANNONSEN FINNER DU HOS swag BYPORTEN SHOPPING 

Ungdomskortet fra SL 

Gi oss årets bilde og 

vi gir deg neste års drøm. 

Vinn ett 

studieår til 

50 000,- 

eller 

språkreise til 

20 000,- 

send Vinn til 

1967 

eller se nitten.no 

Konkurranse for deg mellom 12 og 19 år

på deg, på Habbo.no. 

Det er mange venner som venter 

Håret mitt har blitt langt i det siste, 

og jeg lurte på: vil noen klippe meg?? 

Du kan alltids fi nne meg på konsollen! 

Hårlang habbohilsen fra Petuna 

Bli med og si det videre! 

Returneres UMIDDELBART til meg, 

LessCord! 

Trenger frisør! 

Takk på forhånd! 

*Ser sinna ut* 

Halla... jeg var på en fest hos verdens 

fi neste dame forrige helg, og så glemte 

jeg å få Habbonavnet hennes. Hvis du 

husker meg og leser denne annonsen, kan 

du please stikke innom og legge igjen en 

beskjed på rommet mitt? Jeg vil såå gjerne 

møte deg igjen... please!? Romnavn: Plumbo 

Hilsen PlumboGuy 

Skjer a?! Jeg satt på do en dag 

det banket på rommet mitt, og da 

jeg var ferdig hadde noen vært 

innom og lånt et kjøleskap! KAN DU 

LEVERE DET TILBAKE?! Melka mi blir 

sur, og jeg blir enda surere! 

Hei :) Jeg er .leela. og jeg lever for musikk! 

vi samles på habbo noen ganger i uka, hører på NRJ 

og diskutere låtene, Vi er hypre og prater i vei, hehe! 

Rommet mitt er stappa fullt av fi lm og musikk, alternative 

møbler/rariteter, spennende farger, og gode 

følelser. Stikk innom du og, da! 

Hilsen .leela. :-) 

RETT I DASS?! 

Etterlyser drømmedama

13. september 2006 - Aftenposten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?