full-text pdf - Prosus.org

1.3 Bærekraftsrapportering som forskningstema
Bærekraftsrapportering – en sentral del av bedrifters samfunnsansvar
Norske bedrifter og deres bransjeorganisasjoner, først og fremst NHO, fremhever
bærekraftsrapportering som et uttrykk for at bedrifter utviser samfunnsansvar. Slik
rapportering har også de siste årene fått større oppmerksomhet i media, blant annet som
et resultat av fjorårets analyse fra ProSus (Gjølberg og Meling 2004), samt gjennom den
årlige tildelingen av ”Prisen for beste rapportering om miljø” og ”Prisen for beste
rapportering om samfunnsansvar”, som deles ut av åtte samarbeidende
næringslivsorganisasjoner. 3
Mye av kunnskapen om og forskningen rundt bedrifters samfunnsansvar og
bærekraftsrapportering har ligget hos selskapene selv og hos konsulentfirmaer. Disse
aktørene har en egeninteresse knyttet til kunnskapen de formidler, og de har først og
fremst vært opptatt av bedriftsøkonomiske og strategiske hensyn relatert til
enkeltselskaper. Det er derfor behov for mer uavhengig forskning på området. Her har
akademia en viktig rolle å spille.
Formålet med denne rapporten fra ProSus er å følge opp tidligere ProSus-studier. I
tillegg ønsker vi å bidra med ytterligere kunnskap om bærekraftsrapportering som et
redskap for bedrifters arbeid med samfunnsansvar og bærekraftig utvikling.
1.4 Rapportens oppbygning
Rapporten består av to separate deler:
− En evaluering av lovpålagt ikke-finansiell rapportering i styrets årsberetning, basert på
juridiske pålegg i regnskapsloven.
− En evaluering av frivillig rapportering utenom styrets beretning, bestående av ulike typer
separate rapporter: bærekraftsrapporter, samfunnsansvarsrapporter, HMS-rapporter,
miljørapporter og lignende.
Et slikt todelt design gjør det mulig å fange opp både den lovpålagte dimensjonen og de
frivillige initiativene som ofte knyttes til bedrifters samfunnsansvar. Dette kan gi bedre
innsikt i dynamikken mellom lovpålagte krav og frivillighet, og hvilken betydning dette
kan ha for bærekraftsrapportering.
I kapittel 2 redegjøres det for vår metodiske tilnærming og hvordan analysen er
gjennomført. Funnene fra evalueringen av styrets beretning presenteres i kapittel 3, og
funnene fra evalueringen av den frivillige rapporteringen presenteres i kapittel 4. I kapittel
5 trekker vi de endelige konklusjoner, ser på eventuelle endringer i rapporteringspraksis
de siste årene, samt kommer med forslag til hvordan bærekraftsrapporteringen kan
forbedres.
3 Den norske Revisorforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, Norske
Finansanalytikeres Forening, Norske Siviløkonomers Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon,
Sparebankforeningen og GRIP – stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk. Se URL:
http://www.grip.no/FriskDialog/default.htm
11