full-text pdf - Prosus.org
full-text pdf - Prosus.org
full-text pdf - Prosus.org
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
SAMMENDRAG<br />
En sentral del av bedrifters samfunnsansvar er å gi informasjon om virksomhetens<br />
miljømessige, sosiale og forretningsetiske utfordringer. Denne rapporten evaluerer<br />
bærekraftsrapportering, også kalt ikke-finansiell rapportering, i de 100 største bedrifter i<br />
N<strong>org</strong>e. Rapporten er en videreutvikling av tidligere ProSus-studier som har påvist stort<br />
rom for forbedringer av den ikke-finansielle rapporteringen i norske bedrifter (Ruud og<br />
Mosvold Larsen 2002 og 2003; Gjølberg og Meling 2004). Årets rapport tar for seg<br />
regnskapsåret 2003, og vurderer både lovpålagt og frivillig bærekraftsrapportering.<br />
Første del av rapporten kartlegger bedriftenes rapportering i styrets årsberetning på ytre<br />
miljø, arbeidsmiljø og likestilling, slik det er pålagt i regnskapsloven. Vår gjennomgang<br />
avslører at alle bedriftene i utvalget rapporterer om ikke-finansielle forhold i styrets<br />
beretning, om enn av varierende kvalitet. Kun 16 prosent av bedriftene kan sies å oppfylle<br />
lovkravet om miljørapportering på en tilfredsstillende måte, mens 66 prosent oppfyller<br />
lovkravene på arbeidsmiljø og 48 prosent rapporterer tilfredsstillende om likestilling.<br />
Vårt inntrykk er at det svake resultatet på miljørapportering først og fremst skyldes at<br />
miljøpålegget er uklart formulert og krever svært omfattende rapportering, mens de to<br />
andre lovpåleggene er mindre omfattende og mer spesifikke. En sammenligning av<br />
resultatene med tidligere ProSus-studier av miljørapportering for regnskapsårene 2000 og<br />
2001, viser en svak forbedring med hensyn til hvor mange selskaper som rapporterer<br />
tilfredsstillende på miljø i styrets beretning.<br />
Andre del av rapporten tar for seg den frivillige rapporteringen i separate rapporter,<br />
utenom styrets beretning. 49 av bedriftene i utvalget utgir separate rapporter eller har egne<br />
kapitler/sider integrert i årsrapporten, som tar opp ikke-finansielle forhold. Vi har i vår<br />
evaluering tatt utgangspunkt i den tredoble bunnlinje (TBL) som inkluderer både<br />
miljømessige, sosiale og økonomiske forhold. Den økonomiske dimensjonen inkluderer<br />
ikke tradisjonell finansiell rapportering, men omhandler bedriftens samfunnsøkonomiske<br />
påvirkning, samt forretningsetiske forhold. Konklusjonen fra evalueringen av den frivillige<br />
rapporteringen, er at bedriftene rapporterer best på miljø og det sosiale ansvaret for egne<br />
ansatte. Den svakeste rapporteringen finner vi på ytre sosialt ansvar og på den<br />
økonomiske dimensjonen.<br />
Variabelen ”generelt samfunnsansvar” fanger opp det generelle inntrykket bedriften gir<br />
av sitt arbeid med samfunnsansvar. Her inngår rapportering på utfordringer, tiltak,<br />
målsetninger og prestasjoner. På ”generelt samfunnsansvar – miljø” er det 64 prosent av<br />
de 49 bedriftene som rapporterer tilfredsstillende eller svært tilfredsstillende. For indre<br />
sosialt ansvar for egne ansatte er det 53 prosent som informerer tilfredsstillende eller<br />
bedre. Tilsvarende resultatet for det ytre sosiale ansvaret 24 prosent, og for den<br />
økonomiske dimensjonen 22 prosent.<br />
Jevnt over informeres det dårlig om retningslinjer (codes of conduct) og krav til<br />
leverandører, mens det er noe bedre resultater for rapportering på styringssystemer. For<br />
eksempel er det 22 prosent som rapporterer tilfredsstillende eller bedre om<br />
virksomhetsstyring (corporate governance), mens det bare er 14 prosent av bedriftene som<br />
7
Change language