full-text pdf - Prosus.org

Recommendations

Info

Bærekraftsrapportering – En kartlegging av praksis i Norges 100 største bedrifter 4.4.2 Retningslinjer – Sosialt ansvar Med hensyn til retningslinjer på det sosiale området ser man den samme tendensen som på miljøområdet. Svært få bedrifter rapporterer om hvilke retningslinjer som er etablert med hensyn til ansvaret for egne ansatte i forhold til helse, sikkerhet og arbeidsmiljø, og hvordan bedriften forholder seg til eksterne interessenter som frivillige organisasjoner, lokalbefolkning og urbefolkning. I tillegg inkluderes tema som menneskerettigheter og bruk av sikkerhetsstyrker, for de bedrifter hvor dette er relevant. 40 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 64 % Retningslinjer - Sosialt ansvar 16 % 12 % 0 = Ikke nevnt 1 = Nevnt 2 = Mangelfullt 3 = Tilfredsstillende Figur 4.10 Rapportering på retningslinjer – Sosialt ansvar (N=49) 4 % 4 % 4 = Svært tilfredsstillende Figur 4.10 viser at hele 31 av 49 selskaper (64 prosent) ikke nevner sosiale retningslinjer i det hele tatt. 12 prosent (6 selskaper) informerer om at de har retningslinjer på det sosiale området, men trekker kun frem ett til to punkter, uten noen nærmere redegjørelse. Dette inkluderer blant annet selskaper som opplyser om at de har sluttet seg til FNs Global Compacts ti prinsipper for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og antikorrupsjon 17 , men uten noen nærmere redegjørelse av hva dette betyr for bedriften eller hvordan dette følges opp. Kun 4 prosent av selskapene har svært tilfredsstillende rapportering. Dette tilsvarer 2 selskaper: Norsk Tipping og NCC Construction. Kongsberg-gruppen og Norsk Hydro har fått verdien 3, noe som vitner om at selskapene trekker frem flere relevante retningslinjer, men uten en fullstendig, systematisk og forklarende presentasjon av innholdet. Disse to selskapene henviser til sine nettsider, og har lite informasjon i papirutgaven av rapporten. For utvalget som helhet, betyr dette at bare 4 prosent av de 98 bedriftene har tilfredsstillende rapportering på sosiale retningslinjer. 96 prosent har mangelfull eller manglende rapportering. 17 The Global Compact. (3.12.2004) [online]. – URL: http://www.unglobalcompact.org/Portal/Default.asp
4.4.3 Retningslinjer – Økonomi Frivillig rapportering i separate rapporter For full uttelling på denne variabelen er det ønskelig at bedriften presenterer et dokument som forteller om bedriftens retningslinjer i forhold til forretningsetikk og bedriftens økonomiske påvirkning på samfunnet. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 58 % Retningslinjer - Økonomi 14 % 14 % 4 % 0 = Ikke nevnt 1 = Nevnt 2 = Mangelfullt 3 = Tilfredsstillende Figur 4.11 Rapportering på retningslinjer – Økonomi (N=49) 10 % 4 = Svært tilfredsstillende Det er kanskje innenfor den økonomiske dimensjonen, og forretningsetikk spesielt, hvor codes of conduct er mest utbredt. Men også her er det overraskende få selskaper som presenterer sine retningslinjer eller redegjør for eventuelle vedtatte dokumenter på området. Hele 58 prosent nevner ikke dette temaet i det hele tatt (jfr. figur 4.11). 7 selskaper (14 prosent) nevner med et stikkord eller en setning at de har forretningsetiske retningslinjer, mens 7 andre selskaper i tillegg trekker frem èn til to av sine retningslinjer. 4 prosent (2 stykker) rapporterer mer omfattende og analytisk, mens ytterligere 10 prosent har en svært tilfredsstillende presentasjon hvor relevante dokumenter navngis, retningslinjene gjengis og det skrives litt rundt hvem som omfattes og konsekvenser for brudd på retningslinjene. Norske Skog, Fjord Seafood og NCC Construction gjør dette på en bra måte, og kan trekkes frem som eksempler til etterfølgelse. Hele utvalget på 98 bedrifter tatt i betraktning, betyr dette at kun 7 prosent har tilfredsstillende rapportering eller bedre, mens hele 93 prosent ikke har tilfredsstillende rapportering på retningslinjer innenfor den økonomiske dimensjonen av TBL. 4.5 Rapportering på krav til leverandører (supply chain management) Et annet sentralt tema i debatten om bedrifters samfunnsansvar er hvilke krav bedriftene stiller til sine leverandører. Flere selskaper som selv opptrer ansvarlig, møter offentlig kritikk fordi de har valgt leverandører som bryter menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter eller miljøpålegg. Større selskaper blir med andre ord holdt ansvarlig for den praksis som finnes hos leverandører og samarbeidspartnere. Leverandørkontrakter fra store selskaper er gjerne svært attraktive. Som oppdragsgiver har store 41
Page 1 and 2: UNIVERSITETET I OSLO Program for fo
Page 3: FORORD ProSus er et anvendt ”Stra
Page 6 and 7: 6 5 KONKLUSJON OG DISKUSJON AV FUNN
Page 8 and 9: Bærekraftsrapportering - En kartle
Page 13 and 14: 2 OM ANALYSEN 2.1 Metodisk tilnærm
Page 15 and 16: Om analysen som gis. Denne delen av
Page 17 and 18: Kategori 0: Ikke nevnt Kategori 1:
Page 19 and 20: 3 LOVPÅLAGT RAPPORTERING I STYRETS
Page 21 and 22: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 %
Page 23 and 24: Lovpålagt rapportering i styrets b
Page 25 and 26: Lovpålagt rapportering i styrets b
Page 27: Lovpålagt rapportering i styrets b
Page 65 and 66: VEDLEGG 1: LISTE OVER BEDRIFTER Lis
Page 67 and 68: VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER KATEGORIER
Page 69: STYRINGSSYSTEMER - MILJØ Kongsberg

full-text pdf - Prosus.org

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?