25.07.2013 Views

full-text pdf - Prosus.org

full-text pdf - Prosus.org

full-text pdf - Prosus.org

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Bærekraftsrapportering – En kartlegging av praksis i N<strong>org</strong>es 100 største bedrifter<br />

Denne formuleringen legger an til en relativt omfattende rapporteringsplikt, ettersom det<br />

skal rapporteres om både innsatsfaktorer, produkter og sider ved virksomheten som både<br />

gir og kan gi en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljøet, samt tiltak. Denne<br />

paragrafen har vært svært omdiskutert ettersom formuleringen ”ikke ubetydelig<br />

påvirkning” gir rom for ulike tolkninger (Ruud og Mosvold Larsen 2003:12-15).<br />

Både Norsk RegnskapsStiftelse og NHO har gitt retningslinjer og anbefalinger om hvilken<br />

konkret informasjon bedriftene må gi. Vi har i vår evaluering av rapportering på<br />

miljøpålegget tatt utgangspunkt i NHOs anbefalinger 11 som påpeker at selv om bedriften<br />

utgir en separat miljørapport, skal minimum følgende informasjon inkluderes i styrets<br />

årsberetning:<br />

20<br />

− Innsatsfaktorer til produksjonen (herunder kjemikalier) og deres miljøpåvirkninger<br />

− Utslipp og avfall fra produksjonen og deres miljøpåvirkninger<br />

− Miljøpåvirkninger ved bruk og kassering av produktene<br />

− Iverksatte eller planlagte tiltak for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger<br />

Myndighetene har i liten grad fulgt opp miljøpålegget, verken med hensyn til å informere<br />

om riktig fortolkning av lovteksten, eller med hensyn til håndheving av pålegget. Det<br />

kreves for eksempel ingen ekstern revisjon av opplysningene, i henhold til revisorloven.<br />

Miljøpålegget kan slik sett sies å befinne seg i et regulativt vakuum.<br />

Som et minimum for å oppfylle lovens krav har vi for alle bedrifter satt et minstekrav<br />

om kvantitative opplysninger knyttet til ressurshåndtering (for eksempel strømforbruk,<br />

transport, utslipp, avfall og gjenvinning) og en tiltaksbeskrivelse. I en streng fortolkning av<br />

loven vil ikke dette være tilstrekkelig, ettersom det også er en rekke andre forhold, også<br />

for rene kontorbedrifter, som kan sies å ha en miljøpåvirkning, herunder elektronisk<br />

utstyr, kontorutstyr, bygningsmasse osv.<br />

For de bedriftene som produserer materielle produkter har vi i tillegg krevd<br />

rapportering på alle relevante forhold knyttet til produksjonen. I en streng fortolkning av<br />

loven vil heller ikke dette være tilstrekkelig, fordi man kan si at loven krever rapportering<br />

på hele produktets livssyklus, det vil si ikke bare produksjonsleddet. Vi har også her lagt<br />

oss på en noe mildere fortolkning av lovteksten enn hva Norsk RegnskapsStiftelse og<br />

NHO anbefaler. Likevel ser vi at få bedrifter klarer å oppfylle selv en mild fortolkning av<br />

lovteksten. Figur 3.1 viser hvordan de 98 bedriftene har scoret på skalaen fra 0 til 4.<br />

11<br />

Regnskapslovens krav til miljøinformasjon – NHOs anbefalinger (6.10.2004) [online]. – URL:<br />

http://www.nho.no/article2801.html

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!