Studvest søker nye medarbeidere

STUDVEST 

Kommentar 

NORA HJELMBREKKE 

– Veldedighet 

på feil grunnlag 

SIDE 3 

Høgskolerevy 

Toppkarakter på 

lærerhøgskolen 

SIDE 28 

Byggeprosjektet i Grønneviksøren. 

OnSDag 21. janUar 2009 

Nr. 2 , årgang 65 

Uke 4 

www.studvest.no 

500 studentboliger 

i fare 

•Giftig tomt skaper økonomiproblemer for SiB. 

•Truer med å skrinlegge hele prosjektet. 

side 6 og 7 

Illustrasjonsfoto: ÅSE HOLTE 

Portrett: 

TORSTEIN DAHLE 

Fra Unge Høyre til ytterste 

venstre. side 16 og 17 

nYHET 

BAk LukkEDE 

DøRER 

KUlTUr 

Døden 

på museet 

Tidligere UiB-direktør Kåre 

Rommetveit vil renvaskes. 

VÅRENS 

HøYDEPuNkTER 

Kulturarrangørenes 

vårprogram. 

Studvest søker nye medarbeidere 

Søknadsfrist: 26. januar kl. 12.00. 

Se side 11 

side 9 

side 24 og 25

2 

Synspunkt. 

demp deg, er 

du grei 

MAGNUS GRøNN REITEN 

Kulturjournalist 

vi læres opp til at engasjement er noe fint, og det 

stemmer for så vidt, men ofte virker det som folk 

insisterer på å engasjere seg på de merkeligste 

måter. Derfor, ny regel: Malplassert engasjement 

er ikke tillatt. Man kan illustrere regelens konsekvenser 

gjennom følgende nyhetssaker: 

deT er ikke tillatt å skrike og bære seg om menneskelig 

tragedie og karrieredød etter at en 

idrettsutøver blir tatt i hasjrøyking, spesielt ikke 

når samme idrettsutøver fra før har en alkoholrelatert 

merittliste som inkluderer vold og promillekjøring. 

Lars Bystøls seneste offentlige rusepisode 

er vel bortimot den eneste uten (faktiske eller 

potensielle) skadevirkninger for andre personer 

enn ham selv, men cannabis er åpenbart et såpass 

mye fælere rusmiddel enn alkohol at det først er 

nå man virkelig må ta tak i mannens problemer. 

regelen vil ikke bare ramme kritikk fremsatt 

på feil tidspunkt, men også den som har feil retning. 

Man har dermed ikke anledning til å syte 

om at politiet har skylden for gatebråket i Oslo, 

når demonstrasjonene ødelegges av 15-åringer 

med atferdsproblemer og 30-årige casuals-idioter 

som gjemmer seg bak Palestina-paroler kun for 

muligheten til å oppleve knuste butikkvinduer og 

generelt kaos. Har du noen gang stått i et regn av 

steiner og fyrverkeri og prøvd å avgjøre i løpet 

av sekunder hvilke av personene foran deg som 

bare roper «fritt Palestina» og hvilke som både 

roper og kaster ting på deg? Ikke jeg heller, men 

det virker ganske vanskelig. Hvis man – som jo 

ikke er urimelig – har et problem med å bli feilaktig 

tåregasset, er gjerne det beste å geleide politiet 

bort til dem gassen er ment for. Jeg skjønner jo at 

å hjelpe «den jævla snuten» og den slags ikke er 

god radikal kutyme, men skjer det i gatekampens 

hete, kan det hende ingen ser det slik at man slipper 

tyn på Blitz-huset dagen derpå. 

grunnløs klaging er én ting, men det motsatte 

er selvsagt ikke noe bedre. Så sist, men ikke minst: 

Det er ikke lengre lov å hylle Barack Obama. Ikke 

før han gjennomfører noe som er hyllesten verdig. 

Det var liksom greit å hoie og heie betingelsesløst 

på ham i fjor ettersom alternativet med han gamle 

og hun gale var så absurd ille og det kjentes ut 

som om selve jordkloden hadde hastverk med å 

feie stakkars Bush ut av Det hvite hus. Men nå er 

det vel på tide å ta seg sammen. Eksempler på ting 

Obama kan gjøre som kvalifiserer til ros: Reform 

av det amerikanske helsesystemet, fornuftig motkonjunkturpolitikk 

for å stanse realøkonomisk 

ragnarok, tiltak for et velfungerende globalt CO2kvotesystem. 

Eksempler på ting som ikke lengre 

kvalifiserer: Å ha en relativt mørk hudfarge, være 

flink med ord, være en annen person enn George 

W. Bush. 

Tips oss! 

studvest@uib.no 

ansvarlig redaktør: matias Helgheim 

matias@studvest.no 

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest 

blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt 

ansvar. 

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved 

lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. Studvest 

er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. 

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god 

presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, 

oppfordres til å kontakte redaksjonen. 

Tidligere universiTeTsdirekTør Kåre 

Rommetveit har i lengre tid vært i konflikt med rektor 

Sigurd Grønmo og resten av den nåværende 

universitetsledelsen, en konflikt som i hovedsak har 

skjedd bak lukkede dører. 

rommeTveiT opplever saken som «ytterst ubehagelig 

i lang tid for meg og min familie» og frykter 

at tausheten kan føre til ubehagelige spekulasjoner 

rundt hans person. Dette synes vi er fullt forståelig. 

nå Tar rommeTveiT selv til orde for større åpenhet, 

og ønsker å få alle sakens dokumenter ut i det 

offentlige rom. Så lenge det ikke finnes særskilte 

grunner til taushet, mener vi det er i alles interesse å 

ha åpenhet rundt dette forholdet. Vi stiller oss derfor 

bak Rommetveits ønske. 

rommeTveiTs eTTerfølger som universitetsdirektør, 

Kari Tove Elvbakken, forsvarer 

Universitetsledelsens taushet gjennom et prinsipp 

om å ikke gi ut opplysninger om «saker som gjelder 

forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker generelt, 

og spesielt ikke i saker som er under behandling 

nå.» Arne Jensen, assisterende generalsekretær 

i Norsk Redaktørforening, argumenter 

imidlertid med at «de forhold som det her er snakk 

om, og som altså gjelder en høytstående offentlig 

tjenestemanns gjøren og laden i tjeneste vil neppe i 

særlig grad omfattes av taushetsplikt». 

vi vil i denne sammenheng påpeke at Universitet 

er en offentlig bedrift, finansiert av norske skattepenger, 

og åpenhet er i så måte en betingelse for 

21. januar 2009 

Leder. I Rommetveit-saken er det mer å tape ved taushet enn ved åpenhet. 

kritikkverdig taushet 

Uken som gikk. Det var fullt hus og andektig stemning i Egget i Studentsenteret 

da Barack Obama ble sverget inn som USAs 44. president. 

sTudvesT 

dets drift. Den norske offentlighet har en rett til å 

vite hva som foregår. Når «den fornærmede part» i 

saken (Rommetveit) dessuten selv går inn for offentliggjørelse, 

bør det fjerne den siste rest av tvil og vi 

har derfor vanskelig for å forstå universitetsledelsens 

motvilje. Så vidt vi kan bedømme, kan taushet i 

denne saken få langt verre følger enn åpenhet. 

kommunen bør ta 

sin del av regningen 

grunnen i grønneviksøren, som Bergen kommune 

skjenket Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) 

til bygging av nye studentboliger, er sterkt forurenset. 

Byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen 

(KrF), hevder ovenfor BT at dette er som forventet og 

at hun kjente til disse forholdene fra før av. 

likevel nekTer Hun bastant å være med på å dekke 

kostnadene for et opprensningsarbeide som ifølge 

BT kommer til å beløpe seg på flere millioner. SiB 

har sagt seg villig til å ta endel av disse kostnadene, 

men har ikke mulighet til bære hele beløpet. 

spesielT derfor mener vi det bare skulle mangle 

at kommunen, som må bære en stor del av ansvaret 

for grunnens nåværende tilstand, ikke også skal 

være med å dekke utgiftene. Det er kommunens 

ansvar å skaffe byggetomten for studentboligene. 

Man kan ikke «gi» fra seg tomter som fører til store 

utgifter for mottaker. I stedet må vi forvente at kommunen 

er med og betaler for sitt eget søl. 

Foto: Åse Holte

STUDVEST 21. januar 2009 

3 

Kommentar. Når organisasjonene sloss om å vise oss de verste bildene fra verden, ødelegger de for landene 

de egentlig vil hjelpe. 

Utviklingshinderet 

NORA HJELMBREKKE 

Nyhetsjournalist 

Fra nETTbannErEnE STirrEr de 

på oss. De sultne barna med de store 

øynene. De liker å spille fotball, 

men de er redde for å gå sultne i 

seng. Trykk her for å gi et månedlig 

bidrag. Dessverre velger mange 

bistands- og utviklingsorganisasjoner 

å gni ulykkelige skjebner i ansiktene 

våre for at vi skal skjønne at 

vi som har vunnet i den globale lottotrekningen 

bør gjøre noe for alle 

de som ikke har det. Konsekvensen 

er et unyansert og stagnert bilde av 

store deler av jordas befolkning. 

Nordmenn er 

flinkest til å gi når 

vi kjenner den ulmende 

og ubehagelige 

følelsen av dårlig 

samvittighet. 

72 prosent av nordmenn forbinder 

Afrika med nød og fattigdom, 

det viser en undersøkelse fra 2007. 

I en annen undersøkelse fra samme 

år svarer en av tre at de tror under 

30 prosent av barn i skolealder i utviklingsland 

får undervisning. Det 

riktige svaret er 86 prosent. 

Organisasjonene som ønsker 

utvikling har sørgelig nok en del 

av skylden for nordmenns negative 

og feilaktige idé om utviklingsland, 

når de stadig overgår hverandre i 

smertefulle skildringer og bilder av 

lidelse. 

i rEklamEVErDEn Er det kredpoeng 

for å drive med bistandsreklame. 

En bransje som baserer seg 

på å gi oss behov vi egentlig ikke 

har, øker den moralske selvfølelsen 

ved å også ta snille oppdrag en 

gang iblant. 

Konkurransen mellom de ulike 

organisasjonene er stor, og alle 

trenger penger. Og vi nordmenn er 

flinkest til å gi når vi kjenner den 

ulmende og ubehagelige følelsen 

av dårlig samvittighet. Førjulstidas 

årlige giverboost bekrefter dette. Vi 

gir på bøssene med venstrehånda 

mens vi drar VISA-kortet på gavene 

med den høyre. 

HoVEDproblEmET mED organisasjonenes 

behov for å bruke disse 

virkemidlene er at det skygger for 

utfordringer som er så mye større. 

Ja, bistand trengs. Ja, vi bør gi penger. 

Vi bør gi penger fordi vi har 

Sitert. Fra media de siste dagene. 

I dag hiver folk flest det 

rett i bosskorgen eller 

ringer lokalavisen hvis 

de finner litt grønnskjær 

på osten. 

per roskifte i NorgesGruppen om at vi 

kaster 465.000 tonn mat årlig. De med 

høy utdanning kaster mest. (BT) 

Etter å ha snakket 

om utvidet skoledag i 

mange år har vi endelig 

satt oss et klart mål. 

bård Vegar Solhjell, kunnskapsminister, 

vil utvide skoledagen, gi en 

time gratis SFO til elevene og underlegge 

SFO nasjonale standarder, i det 

Dagsavisen kaller «Solhjells kinderegg». 

nok, og fordi det finnes de som 

ikke har det. Vi bør imidlertid ikke 

gi fordi vi skammer oss. Og vi bør 

ikke gi fordi vi tror det eneste som 

kan hjelpe verden ut av fattigdom 

er nettopp dét: et passiv mottak av 

bistandspenger. 

Minst like viktig for mange utviklingsland 

er det å bygge seg opp 

en stabil industri, og stadig flere 

land ønsker å satse på turisme. 

Men hvem vil reise til landene som 

er avbildet i bistandsreklamene? 

Når vi i tillegg vet at nordmenn 

Hvor er lærerne i dette 

bildet? Vi vil heller bruke 

pengene på lærer- 

og rektorutdanningen. 

ine marie Eriksen Søreide, Høyre, liker 

ikke Solhjells «tre overraskelser i én» 

(Dagsavisen) 

sliter med å skille mellominntekstlandene 

i Afrika fra utviklings- og 

de minst uviklede landene vanskeligjør 

det situasjonen ytterligere. 

i proSEnT Er studenter flinke til 

å gi, og godt er det. Kanskje bør 

vi også bli flinkere til å tenke over 

hvem vi gir til, og ikke bare fortsette 

på mor og fars fadderbarn. 

Det kan være verdt å huske at de 

fleste organisasjonene i tillegg til 

den pengebaserte utviklingen har 

prosjekter som retter seg inn mot 

Ufriheten i forhold til 

skriftspråket er en institusjonalisertdiskriminering 

av språk som 

allerede står svakt. 

Sylfest lomheim, leder i Språkrådet, 

mener aviser uten språklig frihet i redaksjonen 

bør miste momsfradraget. 

(Klassekampen) 

regjering, og som forsøker å endre 

på de grunnleggende forholdene 

i verden. Du ville ikke gitt penger 

til et parti du var uenig i, eller en 

annen kampanje som brukte virkemidler 

du ikke likte. 

De store utviklingsorganisasjonene 

har gode prosjekter, som i 

svært liten grad lider av korrupsjon 

eller store adminstrasjonsutgifter, 

men det er stor forskjell på hva de 

kommuniserer til oss om verden. 

Ikke velg den organisasjonen som 

viser deg det tristeste bildet. 

Jeg har bare konstatert 

at en firepartiregjering 

synes vanskelig. 

Erna Solberg har «ikke valgt vekk 

noen», men skulle ønske seg et mer 

samarbeidsvillig Frp. (NTB) 

Illustrasjon: INGER SOMMERFELT ERVIK

4 

NYHET 

Krigen i Midtøsten. 

Tamar E. Azulay: – Det er vanskelig 

å se all lidelsen, og det er vanskelig 

fordi vi opplever noe fiendtlighet 

fra privatpersoner og media. 

Yaser Idwan: – Jeg føler meg 

veldig langt borte fra alt! Det er 

vanskelig å være her og se bilder 

i avisen av mennesker som gråter, 

men livet må gå videre. 

– Hvordan føltes det å se støtten 

blant annet bergensstudenter 

har vist Gaza den siste tiden? 

Azulay: – Fakkeltogene hvor 

man viser sympati for ofrene, og 

det at folk uttrykker sympati med 

sivilbefolkningen, er fint. 

Idwan: – Det gjør meg veldig 

glad, og ikke så ensom. Men selv 

om demonstrasjoner er god moralsk 

støtte blir mennesker fortsatt 

drept. 

– Hvordan oppleves det å se 

nordmenn støtte Israel? 

Azulay: – Det er ubehagelig at 

folk ikke tør å stille opp på markeringer 

etter det som hendte i Oslo. 

At støttemarkeringen for Israel ble 

avlyst i Bergen er synd, det skaper 

et klima som kveler ytringsfriheten. 

Idwan: – Du må være blind om 

du støtter Israel nå, da ser du ikke 

sannheten. 

– Hva har du inntrykk av har 

hendt i Gaza de siste ukene? 

Azualy: – Inne i Gaza vet jeg 

ikke, siden jeg bare har intrykk fra 

media. Men i Israel har jeg inntrykk 

av at folk er lei av rakettangrepene, 

noe som har gitt et hardt press på 

politikerene. 

Idwan: – Jeg vet ikke siden jeg 

bare får nyheter gjennom media, 

men Gaza virker som et fengsel. 

Jeg tror ikke de sivile bryr seg om 

storpolitikken, de vil bare leve. 

– Hva tror du Israel ville oppnå 

med angrepet på Gaza? 

Azualy: – I Israel eksisterer det 

så mange meninger, noen vil ikke 

gi tilbake noe land, andre mener 

det er riktig å gi tilbake landområder, 

så det er vanskelig å svare på. 

Det er lite diplomati og tillit mellom 

partene, og mange ekstremister på 

begge sider som ødelegger. 

Idwan: – Vel, de sa de var etter 

Hamas, men dette tror jeg er et 

skalkeskjul. Det er mulig at de dreper 

noen fra Hamas, men det virker 

som om de ikke har brydd seg om 

hva de har bombet. 

– Og hva tror du Hamas ville oppnå? 

Azulay: – Ut fra det jeg hører i 

media ville de ha mest mulig selvstyre 

i Gaza og Vestbredden, og 

velte Israel. 

Idwan: – Det er viktig å skille 

mellom Hamaslederne og vanlige 

Hamasmedlemmer her. Jeg tror 

ikke på lederne, men folket er annerledes 

– de er bare emosjonelle. 

Hamaslederne gir bare Israel en 

unnskylding for å gå inn i Gaza, og 

de sivile må betale. 

– Hva gjør at noen velger å melde 

seg inn i Hamas? 

Azulay: – Det er nok sammensatte 

grunner, kanskje ekstreme situasjoner 

fører til ekstreme løsninger. 

Kanskje de har mistet håpet? 

Det er vanskelig for oss her å forstå. 

Idwan: – Jeg tror noen men- 

IkkE TId TIl TuTu 

nesker støtter Hamas fordi de støtter 

saken de kjemper for, og noen 

blir medlemmer fordi følelsene tar 

overhånd. For det meste vet ikke 

folk hva de skal gjøre lenger. 

– Hva er forutsetningene for 

fred? 

Azulay: – Partene må nærme 

seg hverandre og volden må opphøre 

og i tillegg må verdenssamfunnet 

engasjere seg. 

Idwan: – Faste grenser må opprettes. 

Jeg tror løsningen på konflikten 

aldri vil komme innenfra 

Palestina fordi det ikke finnes noen 

tillit mellom partene. 

21. januar 2009 STUDVEST 

Med fire øyne 

Studvest har snakket 

med to studenter som 

har et litt nærere forhold 

til konflikten på 

Gazastripen. 

Tekst: AASE HJEldE 

Foto: AdRIAN B. SØGNEN 

Tamar e. azulaY 

• 22 år gammel juss-student 

ved Universitet i Oslo. Er norsk 

statsborger og halvt Israelsk. 

Yaser Idwan 

• 27 år og flyktning fra 

Vestbredden. Kom til Norge 

2007 med en uferdig bachelor i 

datavitenskap fra universitetet 

i Jerusalem. Går nå på norskkurs 

med håp om å kunne 

gjøre ferdig studiene i Bergen. 

løsningen på konflikten 

vil aldri komme 

innenfra Palestina. 

Yaser Idwan, student 

Foto: Privat 

Foto: Line Andreassen Silseth 

• 

Når fredprisvinner og biskop Desmund Tutu kommer til ISFiT-festivalen i 

Trondheim den 21. februar blir det uten å få hilse på byens ordfører Rita Ottervik. 

Hun har nemlig vinterferie da og har takket nei til å spise lunsj med fredsprisvinneren 

fordi det ikke passet helt, melder Under Dusken. Tutu var hele livet aktiv i 

antiapartheidkampen, men fra midten av 70-tallet ble han kjent nasjonalt og internasjonalt 

for denne innsatsen. Han vant Nobels fredspris i 1984 for sitt arbeid. 

Demonstrerte. Flere hundre personer viste sin støtte til befolkningen i Gaza under en demonstrasjon mandag kveld. 

– Hva tenker du at verdenssamfunnet 

burde gjøre? 

Azulay: – Ingen vet hva man 

burde gjøre. I media er det mye 

snakk om plassering av skyld – 

uansett hvem som har mest skyld 

så ønsker Israels befolkning å leve 

i trygghet. Verdenssamfunnet burde 

hjelpe til ved å megle, og å presse 

partene til å snakke sammen. 

Idwan: – Jeg vet allerede at det 

ikke er noe de kan gjøre. Alt har 

vært lovet før, men det skjer aldri 

noe. Kanskje om Israel respekterte 

grensene og de sluttet å utvide 

dem.

21. januar 2009 

STUDVEST 5 

Flere jukser 

• 

Juksesaken ved Det juridiske fakultet skremte tydeligvis ikke bergensstudentene. Dagsavisen melder 

at 18 personer ble tatt for juks ved Universitet i Bergen i 2008. Det er lite oppløftende tall sammenlignet 

med at bare fem personer ble tatt i 2003. UiB hevder at skjerpede kontrollrutiner står bak økningen. - Vi har 

i tillegg flere hjemmeeksamener enn før, og tilgangen på informasjon på internett kan øke fristelsen til å 

ta snarveier, sier Per Gunnar Hillesøy, sekretær for den sentrale klagenemnden ved UiB til Bergens Tidene. 

UiO har også hatt en økning i antall juksere, mens på NTNU har det blitt færre. 

på Gaza 

– Tror du Israelere og 

Palestinere en dag kan leve side om 

side i fred? 

Azulay: – Ja, jeg tror det, selv 

om det ikke ser så lyst ut akkurat 

nå. Det er nok en vei igjen å gå før 

det kan skje. 

Idwan: – Logisk sett kan vi leve 

i fred. Men saken er at Israel tok 

alt! Folk snakker om demokrati, 

om rettferdighet, men ingenting 

skjer. Det er så mye hat, mange 

hater oss uten å engang vite hvorfor. 

Siden Israelerne behandler oss 

som slaver tror jeg ikke vi kan leve 

i fred nå. 

– Hva er ditt håp for fremtiden 

når det gjelder Palestina/Israel? 

Azulay: – Når det gjelder det 

praktiske vet jeg ikke hva som er 

best, men jeg håper at de sivile 

ikke skal lide mer. Det er urealistisk 

at partene blir bestevenner, 

men håpet er at de kan leve side 

om side i fred, og bruke energien 

sin på noe positivt, som å bygge 

opp igjen samfunnet. 

Idwan: – Å kunne leve i fred i 

Palestina. At folk skal ha retten til 

å uttrykke sine meninger og sin 

kultur, som i Norge. 

Grandis uten paprika 

• 

KonfliKten på Gaza 

• Den 27. desember 2008 startet 

Israel et massivt flyangrep 

over Gazastripen som svar 

på rakettangrep fra Hamas 

inn i Israel. 18. januar inngikk 

partene en våpenhvile med 

israelske styrker fortsatt stasjonert 

i Gaza. Konflikten har sitt 

utspring i en 60 år lang politisk 

og territoriell uenighet. 

Stabburet har lyttet til folket, iallefall til de som befinner seg på Facebook, og lanserer nå en 

Grandiosa uten paprika. - Nå gir vi etter for presset, sier informasjonsleder Inger Marie F. Ingdahl 

hos Stabburet til Aftenposten. Grunnen er de mange støttegruppene som har blitt startet på 

Facebook for å få den paprikaløse varianten i salg. Lederen for en av facebookgruppene, Joakim 

Fossum Strugstad, har erklært seier: - En jubeldag, uttaler han. Pizzaen havner i frysediskene fra 

1.mai, i første omgang for å se om salget tilsvarer facebookstøtten. 

–Vi bør vise 

solidaritet 

arbeidsutvalet i 

nsu ynskjer ikkje å 

engasjere seg i internasjonal 

solidaritet. 

- ei klar feilprioritering, 

meiner gruppeleiar 

for radikal 

liste, Guro Grimstad. 

tekst: Mari-lOuise uldBÆk 

stepHan 

Fakultet- og internasjonalt 

ansvarleg i NSU UiB, Hanna 

Leinebø Slaatta, meiner det er 

alle si plikt som samfunnsborgarar 

å vise internasjonalt engasjement. 

– Konflikten i Gaza opptek 

oss på lik linje med andre. 

Samtidig meiner vi det er lite 

hensiktsmessig å bruke tid på 

saker som dette i Arbeidsutvalet, 

seier ho. 

Konflikten i Gaza 

opptek oss på lik 

linje med andre. 

Fakultet- og internasjonalt ansvarleg i 

NSU UiB, Hanna Leinebø Slaatta. 

– Vårt syn er at ein får utretta 

meir både innanfor studentpolitikken 

og innanfor internasjonal 

solidaritet om ein får utløp for 

dette på kvar sin arena, påpeikar 

Slaatta. 

ei plikt 

Gruppeleiar for Radikal Liste, 

Guro Grimstad, synest det er ei 

feilprioritering av studentpolitikarane 

å berre fokusere på saker 

som handlar om studentane 

ved Universitetet i Bergen. 

– Eg meiner det er viktig å 

ha eit litt større perspektiv. Her 

er det mogleg å halde to tankar 

i hovudet samtidig. Om vi vil at 

alle skal ha rett til utdanning, 

bør vi også ta konsekvensane 

av dette, seier Grimstad. 

I Radikal Liste si politiske 

plattform heiter det mellom 

anna at dei vil gjenoppta samarbeidet 

med Birzeit-universitetet 

i Palestina og at dei vil fokusere 

solidarisk. Gruppeleiar i radikal 

liste, Guro Grimstad, vil at studentpolitikarane 

skal bry seg om internasjonale 

problemstillingar. 

på solidaritet med studentorganisasjonar 

i Colombia. 

– Vi har ei plikt til å vise solidaritet 

med studentar internasjonalt. 

Eg synest det er synd om 

det nye Arbeidsutvalet ikkje fokuserer 

på dette, seier ho. 

rektOr Vil Ha 

enGasjeMent 

Også rektor Sigmund Grønmo 

oppmodar til engasjement utover 

universitetet sine grenser, 

både nasjonalt og internasjonalt. 

– Vi er opptatt av at 

Universitetet i Bergen har ei 

viktig rolle i samfunnsdebatten. 

Studentpolitikarane har difor ei 

viktig rolle i å vere toneangivande 

i studentengasjementet, seier 

Grønmo. 

Rektor Grønmo vil imidlertid 

ikkje kommentere det sittande 

Arbeidsutvalet si prioritering 

om å ikkje legge vekt på internasjonal 

solidaritet. 

– Det er eit val som dei har 

tatt og eg vil ikkje blande meg 

inn i dette, seier han. 

Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen

6 

NYHET 

Nye studentboliger. 

Utfordringene er store for de 500 

nye studentboligene som skal bygges 

på Grønneviksøren ved Store 

Lungegårdsvann. I en risiko- og 

sårbarhetsrapport utført av Cowi 

heter det blant annet at tomten er 

lite egnet som byggegrunn som 

en følge av at betydelige deler av 

området er forurenset. I tillegg ligger 

tomten midt mellom Møllendal 

krematorium og helikopterbasen 

på Grønneviken. 

Tomten var i en lang periode en 

avfallsplass og er senere også benyttet 

som et dumpingsted for asfaltstøv, 

skriver Bergens Tidende. 

GIFTIGE UTGIFTER 

Miljøgiftene har ført til økte byggekostnader 

for de som skal bygge 

på området. Studentsamskipnaden 

i Bergen (SiB), som er én av aktørene, 

sliter med å finansiere prosjektet, 

ettersom Bergen kommune 

nekter å betale. 

– Foreløpig ser vi ingen løsning 

på dette, men vi er forberedt på å 

håndtere denne situasjonen selv, 

sier Thorbjørn Haug, boligdirektør 

i SiB. 

Han opplyser om at SiB må 

bygge innen en kostnadsramme på 

600 000 kroner per boenhet. Hvis 

kostnadene overstiger dette, må 

planene endres. 

– Vi har ingen oversikt over 

hvilke tiltak som må iverksettes, 

men om kostnadene blir for høye 

kan det være aktuelt å redusere 

ambisjonene vi har rundt de offentlige 

utearealene, sier Haug. 

– Så det er ikke aktuelt å la studentene 

ta kostnadene ved for eksempel 

høyere semesteravgift eller 

økte leiepriser? 

– Nei. Om kostnadsrammen på 600 

000 ikke kan holdes, blir det ikke studentboliger, 

konstaterer Haug. 

KREMATORIUM 

I forrige uke ble det også kjent 

at krematoriet som skulle bygges 

i Fyllingsdalen ble lagt på is, 

og at det eksisterende Møllendalkrematoriet 

heller skulle renoveres 

og oppgraderes. Det ligger vegg i 

vegg med gifttomten studentboligene 

skal bygges på. 

– Vi forutsetter at krematoriet opp- 

graderes tilstrekkelig slik at det tilfredsstiller 

de krav som nå stilles i forhold 

til rensing, sier Thorbjørn Haug. 

Per dags dato er Møllendalkrematoriets 

kapasitet 1500 

kistebrenninger i året. Når det er 

pusset opp, vil det bli kapasitet til 

opptil 2000 årlig. Det er over fem 

kremasjoner om dagen. 

– Krematoriet skal blant annet 

få nye ovner med tilhørende renseanlegg 

som gir usynlig og luktfri 

røyk, sier Lisbeth Thorsheim i 

Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF). 

HELIKOPTERPLASS 

Det er ikke bare krematoriet som 

får nye student-naboer. Norsk 

Luftambulanses helikopterbase på 

Grønneviken er også plassert ved 

tomten studentboligene skal bygges 

på. Basen er midlertidig, men 

Steinar Sellvold i Norsk 

Luftambulanse tror ikke på noen 

rask flytting av basen. 

– Slik det ser ut nå, kan dette 

trekke helt ut i 2011 eller kanskje 

2012, sier Sellvold. 

Den nye basen skal være på 

21. januar 2009 

STUDVEST 

Skandaletomt på ste 

Store mengder 

miljøgifter har gjort de 

500 nye studentboligene 

som skal bygges 

på Grønneviksøren 

langt dyrere enn planlagt. 

I verste fall kan 

prosjektet skrinlegges. 

Tekst og foto: CHRISTOFFER VESTLI 

Om kostnadsrammen 

på 600 000 ikke 

kan holdes, blir det 

ikke studentboliger. 

Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB. 

• SiB klarer ikke kostnadene 

• Har krematorium og helikopterbase som nærmeste naboer 

StridenS KJerne. Her skal SiB bygge 500 nye studentboliger hvis de blir enige med kommunen om hvem som skal betale merkostnadene. Til venstre på bildet 

ser man pipen til krematoriet, og et steinkast unna ligger helikopterlandingsplassen til Haukeland Sykehus. 

Nygårdstangen på andre siden av 

Store Lungegårdsvann ved brannstasjonen. 

– Hele Grønnevikssøren skal 

bli boliger, presiserer Thorbjørn 

Haug. 

– Området skal utvikles slik at 

det blir pene grøntområder med 

badeplass, noe som forutsetter at 

helikopterplassen blir flyttet, slik 

som planlagt, sier han.


7 

NYHET 

det hvil 

OVerblikk. Slik ser ABO Plan og arkitektur for seg Grønneviksøren. 

Arkitektkonkurransen. 

Her er forslagene 

De fire forslagene 

som konkurrerer 

om å få bygge studentboliger 

på 

Grønneviksøren er 

nå klare. Avgjørelsen 

blir tatt innen 13. 

februar. 

Tekst: CHRISTOFFER VESTLI 

Store og moderne, eller små og 

miljøvennlige vinduer er bare én 

av mange forskjellene mellom de 

ulike forslagene til studentboliger 

på Grønneviksøren. Om alt 

går etter planen, vil byggingen 

starte allerede til sommeren. 

– Alle er gode forslag. 

FORSLAG 2. Lund & Partnere arkitekter A/S. 

Forslag 3. Vaardal-Lunde A/S. 

Avgjørelsen vil bli tatt innen 13. 

februar, sier Thorbjørn Haug i 

Studentsamskipnaden i Bergen 

(SiB). 

FIRE FIRMA 

Det er Arkitektkontoret Vaardal- 

Lunde A/S, Lund & partnere arkitekter 

A/S, ABO Plan & arkitektur 

og 3RW-arkitekter som konkurrerer 

om oppdraget. 

Blant forslagene er et lysegrønt 

bygg med forskjellige farger 

på vinduskarmene, lignende 

bygget på Gyldenpris; bygg med 

store glassvinduer og en bygning 

som skjermer grøntområdene fra 

Møllendalsveien. 

TENKER MILJØ 

Det var imidlertid ikke fritt frem 

for arkitektene. 

FORSLAG 1. 3RW- arkitekter. 

– Boformene må være fremtidsrettede. 

Vi ønsker også en god 

miks av ulike typer leiligheter, 

sier Haug. 

– Miljø og energi er også noe 

vi har vektlagt, i tillegg til at prosjektet 

selvfølgelig må være gjennomførbart, 

sier han.

8 

NYHET 

Lærebøker på nett. 

21. januar 2009 

STUDVEST 

Skeptisk til reklamefinansiering 

Nettstedet Bookboon. 

no reklamerer for at 

ingeniør- og økonomistudenter 

kan laste 

ned gratis lærebøker. 

Professorer tviler 

på nytteverdien til 

bøkene. 

Tekst: EVA MYKLEBUST 

Foto: ADRIAN B. SØGNEN 

Markedsdirektør for Bookboon. 

no, Thomas Madsen, tror derimot 

dette vil bli en stor suksess i Norge. 

Han hevder at de har vært i kontakt 

med flere professorer i Norge 

som har vært positive til tilbudet. 

Professorer Studvest har snakket 

med, har ikke engang hørt om nettstedet. 

Lærebøkene på Bookboon er 

skrevet av professorer fra blant annet 

Storbritannia og Tyskland, og 

er gjerne ikke på mer 120-150 sider. 

De er engelske og finansieres ved 

hjelp av annonser. 

LITE MARKED 

– Jeg tror tilgangen på forfattere 

som skriver slike hjelpere er liten. 

Jeg er ikke sikker på om et ukjent 

foretak får tak i de gode folkene. 

Problemet er at dette markedet 

i Norge er lite, det er lite å tjene, 

og derfor dukker det ikke opp så 

mange gode ting, mener økonomiprofessor 

Kjell Erik Lommerud ved 

Universitetet i Bergen (UiB). 

Forlagssjef i Universitetsforlaget 

Svein Skarheim mener 

ikke at det er en automatikk i at reklamefinansiering 

går ut over kvaliteten. 

– Vi har utmerkede idrettsutøvere 

og kvalitetsaviser som reklamefinansieres. 

Men når det gjelder 

smal faglitteratur vil det være 

vanskelig å få annonsører i dagens 

marked. 

Forlagssjefen mener likevel at 

man skal være varsom med reklamefinansiering. 

– Faren for at den redaksjonelle 

prosessen kan påvirkes av 

annonsørene er til stede. Man har 

jo sett overtramp både i aviser og 

TV. Dersom man skal reklamefinansiere 

faglitteratur må man ha 

vanntette skott mellom den redaksjonelle 

prosessen og annonsørene, 

sier Skarheim. 

UKJENT 

– Jeg har slått opp i økonomibøkene, 

uten å laste dem ned. Så lenge 

dette ikke ligger nærmere opp mot 

vårt kurs enn det gjør ville det være 

galematias å bruke for mye tid på å 

lese dette i stedet for pensum, advarer 

professor Lommerud ved UiB. 

Dennis Hou, som studerer ved 

NHH, har vurdert innholdet på 

bookboon.no etter forespørsel fra 

Studvest. 

– Jeg har sett på siden i forhold 

til de fagene vi har på NHH, og 

særlig i faget Microeconomics ser 

jeg store likheter med den læreboken 

vi har hatt. Likevel ville jeg kun 

brukt Bookboon.no som tilleggslitteratur 

og ikke som erstatning for 

Sivilingeniørene kommer 

Høgskolen i Bergen 

oppretter det første 

sivilingeniørstudiet i 

Vestlandets hovedstad. 

Studentene hilser 

utvidelsen velkommen. 

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM 

Foto: ADRIAN B. SØGNEN 

– Det er bra med et lokalt alternativ. 

Før måtte du jo til Trondheim 

hvis du ville bli sivilingeniør, 

sier ingeniørstudent Per Erlend 

Kjærland ved Høgskolen i Bergen 

(HiB). 

Det får han støtte i fra medstudent 

Oddmund Hegnes. De er to 

av mange ingeniørstudenter som 

nå kan se frem til en utvidelse av 

studietilbudet ved HiB fra høsten 

av. Takket være 13 millioner kroner 

fra forretningsmannen Trond 

Mohn opprettes det nå to professorater 

og to stipendiatstillinger 

ved HiB som skal danne grunnlaget 

for utdannelsen. 

TRE PLUSS TO 

I første omgang slipper imidlertid 

ikke studentene helt unna NTNU 

og Trondheim, kan dekan ved HiB 

Ole-Gunnar Søgnen fortelle: 

– Det opplegget vi lanserer 

nå er en tre pluss to-løsning hvor 

studentene tar bacheloren her i 

Bergen, første året av masteren 

ved NTNU, og så kommer de tilbake 

hit for å skrive masteroppgave 

og ha praksis, sier han. 

– Det viktigste er å bygge opp 

et godt fagmiljø her i Bergen først, 

poengterer Søgnen som regner 

med at de første sivilingeniørene 

uteksamineres om tre år. 

Fagområdene det siktes mot 

er undervannsteknologi og energiteknologi, 

to viktige områder 

for fremtidens vestland skal vi tro 

Søgnen. 

– Vestlandet er en tung industriregion 

og har mange arbeidsplasser 

særlig innenfor disse om- 

Gratis. Nå kan du laste ned reklamefinansierte lærebøker fra nettet. 

rådene. Da er det behov for lokalt 

utdannet arbeidskraft som ønsker 

å bosette seg og jobbe i regionen, 

sier han. 

FREMTIDIG BEHOV 

Finanskrise eller ikke, fra 2007 til 

2008 økte antallet årsverk innenfor 

ingeniørbransjen med ti prosent. 

Samtidig falt snittalderen på 

norske ingeniører med to år ifølge 

Rådgivende Ingeniørers Forening 

(RIF). Og mangelen på ingeniører 

vil fortsette. 

– Det kommer en enorm pensjonsbølge 

om noen år, og da skal 

vi bidra til å prøve og dekke behovet 

for høyt utdannede sivilingeniører, 

sier Søgnen. 

– Vi har troa på å få jobb ja, 

sier Kjærland. 

Ifølge RIF kan de glede seg til 

en begynnerlønn på i gjennomsnitt 

440 000 kroner hvis de gjennomfører 

sivilingeniørstudiet, 

men de bedyrer begge to at det 

var andre faktorer som motiverte 

dem til å søke. 

andre lærebøker, sier han. 

Professor Øystein Amland ved 

Høgskolen i Bergen (HiB) tviler 

også på nytten til Bookboon. 

– Interessant nettsted, men 

ukjent for meg fra før. De tilgjengelige 

titlene innen Finance and 

Accounting virker ikke særlig relevante 

i bachelorutdanningen i 

Øk.Adm-fag her ved HiB. 

– Sjansen til å påvirke produksjonsprosessen 

og kunne skape 

noe var det som fristet meg, sier 

Hegnes. 

PÅ KROHNSTAD 

Høgskoledirektør Nils Mæhle 

satser på å rekruttere sivilingeniørene 

fra egne rekker av dagens 

ingeniørstudenter. I tillegg håper 

han å kunne ta imot dem i HiBs 

nye lokaler på Krohnstad. 

– Vi er klare for å ta imot stu- 

Ingen av studentene Studvest 

har vært i kontakt med har hørt om 

Bookboon.no. 

– Jeg så på oversikten over emnene, 

men i mitt fag fant jeg ikke 

noen av emnene jeg holder på med. 

Så det var ganske uinteressant, sier 

Hans Gudvangen, maskiningeniørstudent 

ved HiB. 

Siv. ing? Ingeniørstudentene Oddmund Hegnes og Per Erlend Kjærland er 

fornøyde med initiativet til en lokal sivilingeniørutdanning. 

dentene allerede nå, plassmessig 

sett, men vi har et stort håp om at 

midlene til relokaliseringen kommer 

allerede i regjeringens varslede 

krisepakke, sier han. 

– Blant de 300 ingeniørstudentene 

vi uteksaminerer hvert år, 

håper vi at 50 skal ta masteren sin 

her i Bergen om noen år. Det har 

også vært et sterkt ønske fra studentene 

i lang tid, sier Søgnen.

STUDVEST 

21. januar 2009 

NYHET 

Rommetveit og UiB. 

Føler seg mistenkeliggjort 

Universitetet har lagt 

lokk på stridighetene 

med tidligere universitetsdirektør 

Kåre 

Rommetveit. Selv 

ønsker han å offentliggjøre 

alle dokumentene 

i saken. 

Tekst: KENNETH NODELAND 

– Denne saken har vært ytterst 

ubehagelig i lang tid for meg og 

min familie, sier tidligere universitetsdirektør 

Kåre Rommetveit. 

Rommetveit gikk av som universitetsdirektør 

ved Universitetet 

i Bergen (UiB) i 2006, og har siden 

den gang vært ansvarlig for universitetets 

legater og fond. Rett før jul 

innkalte Sigmund Grønmo, rektor 

ved UiB, til hemmelig styremøte 

der det ble foreslått en avtale for å 

avslutte Rommetveits arbeidsforhold 

ved UiB. 

– De forhold som det her er 

snakk om, og som altså gjelder 

en høytstående offentlig tjenestemanns 

gjøren og laden i tjeneste, 

vil neppe i særlig grad omfattes av 

taushetsplikt, sier Arne Jensen, assisterende 

generalsekretær i Norsk 

Redaktørforening. 

– INGEN KOMMENTAR 

På tross av dette nekter Grønmo 

selv å kommentere saken, og henviser 

til universitetsdirektør Kari 

Tove Elvbakken. Fra henne får 

Studvest dette svaret: 

– Jeg beklager at jeg ikke kan 

kommentere spørsmålene dine. 

Vi er i forhandlinger om en avtale 

som vil regulere det fremtidige 

forholdet mellom Rommetveit og 

Universitetet. Vi gir ikke ut opplysninger 

om saker som gjelder 

forholdet mellom arbeidsgiver og 

arbeidstaker generelt, og spesielt 

ikke i saker som er under behandling 

nå. 

Jonas Jensen, studentrepresentant 

i Universitetsstyret, ønsker 

heller ikke å kommentere saken 

foreløpig. Dette på tross av at UiB 

ikke kan pålegge studentrepresentatene 

munnkurv i slike saker. 

Det er dermed ikke lett å få 

klarhet i hva saken egentlig dreier 

seg om, men Rommetveit mener 

tausheten gir grobunn for ubehagelige 

spekulasjoner rundt hans 

person. 

– Kan du si noe om hva denne 

konflikten dreier seg om? 

– Det er et godt spørsmål, og 

ikke så lett for meg å svare på, utover 

det at jeg gjerne vil ha alle 

ØNSKER ÅPENHET. Tidligere universitetsdirektør, Kåre Rommetveit, vil ha alle sakens dokumenter ut i det offentlige rom. 

sakens dokumenter ut i det offentlige 

rom. Dermed vil en ved selvsyn 

kunne gjøre seg opp en mening 

om hva innholdet måtte være, sier 

Rommetveit. 

– Utover det som er rent juridisk, 

så mener jeg personlig at denne 

saken på alle vis ser ut til å være 

håndtert på en nokså ubehjelpelig 

måte. Her har det tilsynelatende 

ikke vært tenkt fra starten av og 

så blir det bare mer og mer panikk. 

En sak som dette vil måtte omfattes 

med stor offentlig interesse, mener 

Arne Jensen. 

MAKTKAMP 

– Det er klart at det som nå foregår 

må være knyttet til den striden som 

har foregått omtrent siden Grønmo 

og hans prorektorer overtok, sier 

professor i medievitenskap Jostein 

Gripsrud. Han presiserer at han 

kun kjenner sakens hovedlinjer, 

men mener det henger sammen 

med et systemskifte i forhold til 

lange UiB-tradisjoner. 

Ifølge Gripsrud har UiB tidligere 

vært preget av sterke universitetsdirektører, 

som har styrt til dels autokratisk 

og langt ned i detaljene. 

– Rektorene har i altfor stor 

grad vært gallionsfigurer. Dette 

har vært i strid med ideen om de vitenskapelig 

ansattes dominerende 

posisjon i det interne demokratiet 

ved institusjonen, som ellers er en 

grunnleggende tanke nedfelt i alle 

lover og regler. 

9 

Han mener Kåre Rommetveit 

var en mester i lobbyvirksomhet 

og relasjonsbygging i det lokale 

næringslivet, blant annet fordi han 

med betydelig rett har blitt oppfattet 

som en sympatisk og dyktig person 

som alltid har hatt UiBs beste 

for øyet. 

– Men han har altså også stått 

for og brukt et system og en tradisjon 

som burde vært brakt til opphør 

for lenge siden, avslutter han. 

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

10 

NYHET 

21. januar 2009 

Likestilling. 

Større kjønns- 

forskjeller i rike land 

To nye masteroppgaver 

viser at det er større 

kjønnsforskjeller i valg 

av utdanning i Norge, 

enn i utviklingsland. 

Tekst: NORA HJELMBREKKE 

Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND 

Fazilat Siddiq Ullah og Fredrik 

Jensen har begge skrevet masteroppgaver 

om elevers interesse 

for fag. Funnene tyder på at 

kjønnsforskjellene er større i mer 

utviklede land, som Norge, enn i 

land på et lavere velstandsnivå. 

IDENTITET VIKTIG 

Ullah har i sin oppgave fokusert på 

fire mindre utviklede land, mens 

Jensen har sett på land på samme 

velstandsnivå som Norge. Hun 

tror identitetskapning er noe av 

det som skaper større forskjeller i 

rikere land. 

– I Norge har vi i større grad 

mulighet til å velge identitet, og 

knytte faget opp mot denne, uttaler 

hun. 

–Det er interessant 

at jo friere valget er, jo 

mer tradisjonelt 

velger vi. 

Ellen Mortensen, leder for senter for Kvinner 

og kjønnsforskning ved UiB. 

– Det handler mer om hvem 

man er, og hvem man vil være. 

I arbeidet med oppgavene har 

de to tatt utgangspunkt i samme 

undersøkelse og samarbeidet tett, 

noe som har gitt dem mulighet til å 

sammenligne funnene. 

– I mindre utviklede land interesserer 

de seg for det som det 

finnes et behov for, noe som gir utslag 

i at jenter og gutter finner de 

samme interessene. 

– MERKBART 

Kristina Faye studerer helsefremmende 

arbeid. I klassen på tolv 

stykker er to av elevene gutter. 

– Klart man merker det, men 

jeg tror ikke det har så mye å si for 

utdanningen eller undervisningen, 

sier Faye. 

Hun tror kjønnsstereotypier 

kan spille en rolle i valg av utdanning, 

men vil ikke si det for sikkert. 

– Det er sikkert en del som 

henger igjen fra tidligere, men det 

VALGTE UT FRA INTERESSE. Selv om hun går på en utdanning hvor ti av tolv er jenter føler ikke Kristina Faye at hun valgte det fordi hun selv er jente. 

virker som om det blir mindre og 

mindre viktig, og at folk velger det 

de har lyst til, fortsetter hun. 

Selv valgte Faye helsefremmende 

arbeid ut fra et ønske om 

å jobbe med helse og mennesker, 

uten at hun ville bli sykepleier. 

– Hva man interesserer seg 

for har sikkert med kultur og hva 

slags bilde av kjønn samfunnet har 

skapt, men det er dumt at det skal 

være slik at det styrer hva folk utdanner 

seg til. 

TRADISJONELLE VALG 

Ellen Mortensen er leder for senter 

for Kvinner og kjønnsforskning 

ved UiB, og synes tendensen 

er påtagelig. 

– Det er interessant at jo friere 

valget er, jo mer tradisjonelt velger 

vi, sier hun, og påpeker at det kan 

se ut som om vi i større grad blir 

styrt av kjønnsideologier enn i de 

mindre utviklede landene. 

– Vi har jo en lengre historie 

med universitetsutdannelse, uttaler 

Mortensen. 

Mortensen framhever også at 

det fortsatt har et svært kjønnet 

universitetsmiljø. 

– Selv om det finnes forskyvninger, 

er det fortsatt slik at gutter 

STUDVEST 

vil til MatNat, mens jenter vil inn i 

helse- og omsorg, sier hun, og legger 

til at dette overføres videre i arbeidsmarkedet: 

– Norge har et av de mest 

kjønnsdelte arbeidsmarkedene i 

verden, hvor jenter fortsatt velger 

lavtlønnsyrker.

Studvest 

søker nye 

medarbeidere 

Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og 

fotoredaksjonen. Vi søker også nye layoutmedarbeidere. 

Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk 

og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera 

og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en 

fordel, men ingen forutsetning. 

Som layoutmedarbeider må du beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig 

programvare fra Adobe. 

Har du gode engelskferdigheter? Vi søker oversetter til våre «News in 

English»-saker på nett. 

Velkommen til infomøte torsdag 22. januar kl. 19.00 

i SiB-kafeen på Studentsenteret, Parkveien 1. 

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. 

Presiser hvilken stillling du søker på. Du har bare anledning til å søke jobb i 

en redaksjon av gangen. 

Søknadsfrist er mandag 26. januar kl 12.00 

Spørsmål rettes til: 

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim: 55 54 52 06 / 482 22 871 

Nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm: 55 54 51 48 / 416 91 523 

Kulturredaktør Halvor Ripegutu: 55 54 52 21 / 930 58 169 

Fotoredaktør Åse Holte: 55 54 52 33 / 414 52 584 

www.studvest.no

12 

SPORT 


PENGEDRYSS OVER IDRETTSBERGEN 

•Idrettsbyråd Henning Warloe (H) delte fredag ut 735 000 kommunale kroner i stipender til talenter og 

etablerte utøvere, melder BT. Summen er en fordobling av fjorårets stipender og blir fordelt gjennom 24 

stipender og tre priser. Warloe kalte beløpet en smart investering og understreket at kommunen har en 

ambisjon om å forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby. Flere bergensstudenter var blant 

mottakerne, blant annet svømmerne Alexander Dale Oen, Gard Kvale og Mariann Vestbøstad, og fotballkeeper 

Erika Skarbø. Alle disse fikk toppidrettsstipendet, som beløp seg på 40 000 kroner. 

SiB treningsstudioer. 

Måtte undertegne 

ulovlig SiB-kontrakt 

EN GLIPP. Christoffer Moen Pettersen ble ved en feiltakelse tvunget til å skrive under på en antidopingkontrakt med SiB. 

For å kunne trene på 

Studentsenteret, måtte 

Christoffer Moen Pettersen 

skrive under på 

en kontrakt mot doping. 

Kontrakten er lovstridig, 

sier Datatilsynet. 

Tekst: HALVOR RIPEGUTU 

Foto: ÅSE HOLTE 

– Jeg har hørt om slike antidoping-kontrakter 

i media, og jeg vet at man ikke kan tvinges 

til å underskrive. Jeg kjenner selv folk 

som har vært borti liknende avtaler, sier 

Moen Pettersen. 

I forrige uke skulle informasjonsvitenskapstudent 

Christoffer Moen 

Pettersen fornye treningsavtalen med 

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). For å 

slippe inn i treningsstudioet, krevde de ansatte 

at han skulle skrive under på en kontrakt 

mot doping. 

I kontrakten står det blant annet at «jeg 

erklærer at jeg tar avstand fra dopingmidler» 

og «Antidoping Norge kan be om dopingprøve 

fra meg i forbindelse med trening 

på senteret». Hvis man testet positivt på en 

slik dopingprøve, hadde senteret rett til å 

oppheve treningsavtalen. 

– Jeg har aldri tatt dopingmidler, men jeg 

er skeptisk til slike kontrakter på et prinsipielt 

grunnlag, sier Moen Pettersen. 

Det er ikke meningen at 

noen skal være tvunget 

til å skrive under på denne 

kontrakten. 

- Bård Johansen, idrettsjef. 

– IKKE UTEN SAMTYKKE 

Moen Petterson tok neste dag kontakt med 

Datatilsynet. Jurist Mari Hersoug Nedberg 

bekreftet Moens mistanker. 

– En slik kontrakt skal kun inngås gjennom 

samtykke, og det er fritt å si opp kontrakten 

når som helst, og ikke etter 30 dager, 

slik det står i SiBs kontrakt, sier Nedberg til 

Studvest. 

Da Moen Pettersen gikk tilbake dagen 

etter at han sendte mailen, fikk han kontrakten 

annullert. 

SKYLDER PÅ DELTIDSANSATT 

Leder for Studentidretten Bård Johansen 

hevder det hele beror seg på en misforståelse. 

– Det er ikke meningen at noen skal være 

tvunget til å skrive under på denne kontrakten, 

sier han. 

Han skylder på at dopingprosjektet fortsatt 

er nytt. 

– De faste ansatte har fått opplæring i 

betingelsene for denne kontrakten, så her er 

det nok snakk om en deltidsansatt som ikke 

har fått det med seg. Dette er fortsatt et nytt 

tiltak og vi må tillate oss en viss feilmargin i 

startfasen. 

Han kjenner ikke til at det ikke er lov 

med oppsigelsesfrist på slike kontrakter. 

– Vi har forholdt oss til retningslinjer fra 

Antidoping Norge og det er der vi har kontrakten 

fra. Men vi skal selvfølgelig ta dette 

til etterretning. 

FORVENTER KAMERATPRESS 

– Kontrakten gir studentidretten rett til å 

si opp treningsavtalen til en student hvis 

vedkommende blir tatt i doping. Hvorfor 

skulle en student som doper seg skrive under 

på en frivillig kontrakt? 

– Vi opplever at det er svært få som ikke 

skriver under. Kanskje det er noen som blir 

presset av kamerater. Jeg tror i alle fall det 

er mange som kan begynne å reflektere 

rundt konsekvensene av doping på grunn 

av dette. 

Johansen forteller at kontrakten er en 

del av et økt fokus på doping i studentidretten. 

– Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel 

og jobbe aktivt for at færrest mulig 

skal bruke slike stoffer. Det skal skje gjennom 

opplæring av de ansatte, info om skadevirkninger 

og seminar med Antidoping 

Norge. 

– Har studentene hatt tilgang til disse 

seminarene? 

– Ikke ennå, men det er noe vi muligens 

kan få til, sier Johansen.

Døden 

på museet

14 21. januar 2009 Magasin 

STUDVEST 

Reportasje. Både gaupe, ulv, kamel og bjørn inngår i menyen til Johnny Magnussen på Naturhistorisk Museum. 

Koking i k 

HILDE SOFIE PETTERSEN 

Kulturjournalist 

ÅSE HOLTE 

Fotojournalist 

– Det er slutt på at vi koker mennesker, altså. 

Johnny Magnussen, eller «Johnnyen» 

som han kalles i museets korridorer, ler. Han 

har akkurat fortalt om hvordan han går frem 

før å gjøre kjøttfulle dyreskrotter om til rene 

bensamlinger: De hele kadavrene som leveres 

ham på døren blir omhyggelig partert, før 

kjøttet brennes og resten legges til koking i 

den gigantiske gryta som Johnny altså bestyrer. 

– I dag er det en skarv som skal til pers. 

MER ENN DET DU SER 

Naturhistorisk museum ligger som en festning 

på toppen av haugen når man kommer 

pesende opp bakken fra byen. En ærverdig 

bygning som i 1860 ble ført opp av byens befolkning. 

Det var her Nansen satt mens han 

skrev sin doktoravhandling om slimålen. Det 

er her Johnny jobber. Han er tilknyttet osteologisk 

avdeling. Den som forsker på skjeletter. 

Og en av mange som jobber i kulissene. En av 

de som jobber med slikt man vanligvis ikke 

ser noe til. Men det er ikke før senere vi møter 

ham. Egentlig. Først møter vi Jo. Jo Høyer. Fra 

publikumsseksjonen. 

– Utstilling og formidling er bare en liten 

del av museets oppgave, og det som stilles ut 

er bare en liten del av samlingen vår, forteller 

Jo. 

Han tar i mot oss i vestibylen og viser oss 

rundt. Først gjennom den sedvanlige utstillingen. 

Så gjennom alt det andre. Mens han 

forteller. Om lofothesten, en nå utryddet art, 

og om en av verdens største samlinger av 

dypvannsblekksprut som også befinner seg i 

museets eie, vellagret på sprit i det som passende 

nok er vinmonopolets gamle lokaler på 

Midttun. 

SPISSMUS PÅ PINNE 

Men vi skal ikke til Midttun. Blekksprutene 

får vi ha til gode. Jo Høyer tar oss heller med 

ned i kjelleren. Gjennom ganger som sender 

assosiasjonene til middelalder, rustninger og 

fangehull. Veggene er av mur, gulvet av stein. 

Det lukter innestengt. Følelsen av å ha havnet 

i en labyrint kommer snikende, men går 

heldigvis over i det vi kommer inn i en mer 

lys og åpen del. Også her lukter det. Ikke 

innestengt. Men langtfra godt. 

– Jeg må jo inn i kraniet. 

Det er masse greier der. 

Johnny Magnussen. 

– Her har vi Gunnar ja, sier Høyer i det vi 

trer inn i et stort, lyst rom, kun møblert med 

et par pulter, og introduserer oss dermed for 

Gunnar Langhelle. 

I pappesker på gulvet står utallige glass 

Johnny og Jo. Det blir ikke mye dødtid når man jobber på naturhistorisk museum. Er det ingen døde dyr som skal parteres, slår Johnny gjerne av 

en munter prat. 

med ringbuk, flaggermus, lemen og andre 

små dyr på glass klare for å merkes med sted 

og dato før de arkiveres. 

– De små fiskene setter vi rett på etanol. 

De store må formalinfikseres, og får stå og 

godgjøre seg i opp til tre måneder, forteller 

Gunnar, og rusler av sted for å hente noe. 

Han returnerer med det han presenterer 

som et skinnlagt spissmusbarn. Ei flådd, lita 

spissmus titter på oss fra tuppen av en papirpinne. 

– All info legges i magasinet. Vi dokumenterer 

faunaen vår, forklarer Langhelle. 

taket sitter fem duer og iakttar oss. Johnnys 

selskapssduer. Men mer om dem senere. 

Først sier Johnny: 

– Ser du, nå er jeg helt inne ved brystbeinet. 

Han drar i fjærene på skarven og åpner 

den opp. 

– Jeg må få av mest mulig, sier han og 

strekker seg etter skalpellen. 

Både ulv, bjørn, gaupe og kamel har 

vært i Johnnyens gryte. 

– Kamelen kom fra dyreparken i 

Kristiansand. Det var jo litt artig, det, men 

jeg syns egentlig ulven er den mest spennende. 

Det er ikke så ofte vi får inn det heller. 

KADAVERKOKING 

Vi nikker. Vinker adjø til spissmusbarnet. 

Jo Høyer viser vei videre. På tvers over mu- IKKE BARE, BARE 

sehagen, som enda har fri fra solslikkende Ingen av dyrene som kommer inn er drept 

studenter, og inn i gartnerboligen. Inn til med tanke på forskning. Når en bjørn felles 

Johnny. 

på et løyve ett eller annet sted i landet, så er 

– Det hender heksene er innom her, spø- det stor sjanse for at den ikke helt ender sine 

ker Jo, i det han banker på døra. 

dager, men lever videre gjennom Johnnys ar- 

Det lukter stramt og udefinerbart. På beid og den forskningen som siden følger. 

oppvaskbenken ligger benrester. Oppunder – Det er ikke bare bare å få inn et dyr. 

Det er mye som må gjøres, sier Johnny. 

En bjørn tar ei uke, inkludert kok og 

rens. Ei gaupe et par dager. 

– Han er igrunnen kjendis. 

Johnny Magnussen om duen «Mullah» 

– Jeg må jo inn i kraniet. Det er masse greier 

der, forklarer Johnny. 

Men det er ikke alt som kokes. Fisk, for 

eksempel, legges på glass fylt med en væske 

som styrker forråtnelsesprosessen. Kanskje 

er det derfor det lukter så merksnodig: Det 

er noe som råtner. 

– Det er ikke av meg, i alle fall, ler 

Johnnyen. 

SELSKAPSDUENE 

Det er 30 år siden det som skulle være et par 

måneders engasjement ble til fast stilling for 

Johnny Magnussen. 

– Eg trivdes så godt, veit du. Eg trives

STUDVEST Magasin 21. januar 2009 

ulissene 

fremdeles, sier han på sin klingende bergensdialekt. 

For ti år siden fikk han selskap av duene. 

De følger med mens han rensker, koker og 

styrer på. Kommer flygende inn vinduet hans 

om morgenen, og flyr ut igjen samme vei når 

han slukker lyset for dagen. Dresserte, med 

andre ord. 

– Mullaen er den jeg har hatt her lengst. 

Johnnyen peker på ei av duene. 

– Han har vært i avisen to ganger før. Så 

han er igrunnen kjendis, ler han, og viser oss 

bevis i form av utklipp som han har hengt 

på døra. Sammen med skiltet som erklærer 

«røyking tillatt» og samtidig forsvarer sigarettstumpene 

i sluken på gulvet. 

Det store parteringsbordet er tomt. 

Johnnyen er i ferd med å ta helg. Han åpner 

vinduet, og i løpet av under et minutt har fuglen 

fløyet. Men Johnny vet at de kommer 

tilbake i morgen. Kanskje kommer også en 

kamel, en bjørn, ei gaupe, eller, aller helst, en 

ulv. Johnny har parteringsbordet klart. 

Mullah og norske Flagg. Nederst til høyre: Duen Mullah, Johnny Magnussens trofaste følgesvenn 

gjennom ti år. 

konservert hegre. Skal det være et norgesglass med fuglebein? Eller nesten tørre hegreben på en seng av BA-søndag? 

Musepinne. Muse-DNA og museskinn. 

Gunnar Langhelle viser frem litt av 

arkivet over faunen vår. 

15 

Fisk og sprit. En vaskekte ringbuk fra 

selveste Atlanter´n har fått nytt farvann. 

storkjØkken. Hval eller spurv, gryta til 

Johnny er iallfall stor nok til å koke mat til 

en hel bataljon.


17 

Portrettet. Torstein Dahle skjønte at han hadde tatt feil. Derfor meldte han seg 

ut av Unge Høyre og ble Marxist. 

Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Foto: FINN ARNE MELHUS 

Den røde tråd 

– JEg rEkkEr ikkE alT som jeg tror jeg skal 

rekke, desverre. Der har jeg et stort forbedringspotensiale. 

Torstein Dahle møter oss uten jakke 

og med sokker i sandalene. Høy, selv med 

krummet rygg må han være minst to meter 

over bakken. Han prater mye, han er jo politiker. 

61-åringen har lenge vært oppgitt over 

det økende forbruket av ressurser i samfunnet. 

Men med dagens situasjon i Gaza og 

i verdensøkonomien mener han at vi står 

ovenfor en svært alvorlig tid. 

– Om 50 år vil dommen komme fra den 

yngre generasjon. Og den kommer til å være 

knusende. Om hvordan olje som det tok 100 

millioner år å skape, ble brent opp til klimagasser 

i løpet av noen få år, for å sette 

pengene i utenlandske aksjer. Det blir en 

knusende dom. 

Det er lett å tro at Torstein ser nokså 

mørkt på tilværelsen, men selv hevder han 

hardnakket at han er en grunnleggende optimist. 

– Jeg er en pessimist når det gjelder kapitalismen. 

Den baserer seg på at kapital og 

profitt må vokse inn i himmelen. Det gir en 

rovdrift på mennesker og naturressurser vi 

ikke kan overleve med. 

Dahle ser ned i bordet mens han fikler 

med en tannstikke. Han forteller hva han 

tenker om finanskrisen. Hvordan det er et 

uttrykk for et feilslått økonomisk system. 

Om hvordan dette er vår tids store utfordring. 

Slik har han imidlertid ikke alltid sett 

på verden. 

For alT har En bEgynnElSE. Dette gjelder 

også for Torstein Dahles politiske karrière. 

Den røde partilederen var nemlig medlem 

av Unge Høyre som 14-åring og hadde en 

drøm om å bli skipsreder. Derfor var politikerspiren 

ofte innom Oslo Børs for å studere 

shippingregnskap. 

– Det var litt spesielt kanskje. Jeg var 

opptatt av båter og shipping, om hvordan 

CV TORSTeiN DaHLe 

• Født 1947 på Lambertseter i Oslo 

• Utdannet siviløkonom fra NHH 

• Lektor i økonomi på Høyskolen i Bergen 

siden 2001 

• Vært med som forhandler for fagforeninger, 

blant annet De Facto 

• Partileder i partiet Rødt og bystyremedlem 

i Bergen 

• Stortingskandidat for Rødt til valget Høsten 

2009 

shippingnæringen fungerte. Så ble jeg altså 

medlem av Unge Høyre. Det var egentlig en 

slags opposisjon, vi hadde jo hatt arbeiderpartiregjering 

i en årrekke. 

Han forklarer den daværende situasjonen. 

– Jeg var naiv. Men det gikk ikke lang 

tid før jeg innså at det jeg holdt på med var 

langt fra både sans og samling. At det å bygge 

opp kapital, at det er meningen med samfunnet, 

er helt feil. Ideologisk sett var også 

Vietnamkrigen en veldig viktig hendelse for 

meg. 

Man kan si mye om Torstein Dahle, og 

mye er blitt sagt. Det er langt fra en skummel 

og gretten kommunist som snakker, vennlig 

og engasjert er utvilsomt mer treffende adjektiv 

å ta med i beskrivelsen. 

Dahle forteller at han har vanskeligheter 

med å få tiden til å strekke til. Som høyskolelektor, 

partileder og lokalpolitiker blir det 

liten tid til å slappe av. 

– Dessverre har jeg ikke nok tid til å gjøre 

alt jeg vil, og burde ha gjort. Jeg er så optimistisk, 

jeg vil utrette så mye. Da er det lett 

å skuffe folk. 

Som 19-åring begynte en småradikal 

Oslogutt på Norges Handelshøyskole. 

Fortsatt økonomisk interessert, men nå hadde 

han oppdaget andre løsninger og muligheter 

enn tidligere. 

– Jeg fant raskt det radikale studentmiljøet 

i Bergen, og ble mer og mer overbevist 

om at det kapitalistiske systemet måtte fjernes. 

ÅrEnE i bErgEn satt spor på mange måter. 

Den marxistiske overbevisningen var delvis 

grunnet en ny venn som han ble svært 

glad i, og senere forelsket i. Det satte ikke 

en stopper for Torstein, som også var leder 

i Studenterforeningen. Men ett minne står 

spesielt sterkt. 

– En gang bevilget studentforeningen 

1000 kroner til streikende arbeidere i Kiruna. 

Det ver et av høydepunktene for meg fra den 

Ti kjaPPe 

Hva gjør deg sint? 

- At folk lider helt unødvendig. Dagens situasjon 

på Gaza, er et eksempel på det. 

Hva gjør deg glad? 

- Samvær med andre. Det er meningen med 

livet. 

Hva hører du på? 

- Klassisk musikk. NRK Klassisk. 

Hva leser du? 

- Jeg bruker mye tid på å lese aviser. 

Klassekampen, Aftenposten, BT, BA og 

Dagens Næringsliv. Og VG og Dagbladet, 

men de tar ikke så lang tid. 

tiden. Streiken var ikke lovlig en gang, humrer 

han. 

Som politisk aktiv sosialist har Dahle arbeidet 

på grasrotnivå, og deltatt på en rekke 

forhandlinger mellom bedrifter og fagforeninger. 

Han snakker nostalgisk om både 

seire og nederlag. 

jeg fant raskt det radikale 

miljøet på skolen, og ble 

mer og mer overbevist om 

at det kapitalistiske systemet 

måtte fjernes. 

– Å engasjere meg i fagbevegelsen har 

vært veldig bra. For meg er det å være politisk 

aktiv viktig, det blir mer og mer meningsfylt 

for meg. 

I 2007 slo Rød Valgallianse og AKP seg 

sammen og dannet partiet Rødt. Torstein er 

glad for at det ble slik. 

– Det var det rette å gjøre. Vi har lenge 

kranglet om småting. Nå slipper vi å slå 

hverandre i hodet når vi egentlig kjemper 

samme kamp. 

kampEn moT kapiTaliSmEn. Partilederen 

ser det som et grunnleggende premiss, det 

at alle må kunne leve slik som vi gjør her i 

Norge. Men historien har ikke vært på hans 

side - kommunismen og sosialismen har en 

svært voldelig fortid. Torstein tar selvkritikk. 

– Det er selvfølgelig mye vi ikke har vært 

kritisk nok til. Å være såpass Stalin-vennlig, 

var feil. Han tok grunnleggende feil på avgjørende 

punkter, og det har vært en viktig 

prosess å forstå hvordan det kunne skje, mener 

Torstein. 

Kaffen han drikker er svart, men når 

Forbilde? 

-Nei, jeg tror ikke forbilder er bra. Man må 

tenke selv. ikke dyrke andre. 

Beste sted? 

- Bergen er et fint sted, og jeg vil ikke flytte 

herfra. Men å si at det er det beste stedet på 

kloden, er kanskje litt tvilsomt. 

Beste egenskap? 

- Jeg er flink til å lytte og lære av andre. 

Verste egenskap? 

- Jeg tror jeg får tid til mer enn jeg klarer. Når 

jeg ikke får gjort det jeg har lovet, blir folk 

skuffet. 

det gjelder klodens fremtid og økonomiens 

fremtid, ser partilederen lysegrønt. 

– Finanskrisen vil skape mye lidelse, 

men den kan også ha positive sider. Mindre 

kapital betyr mindre rovdrift. Det er viktig 

hvis vi kan bruke det til å skape et annet og 

bærekraftig samfunn. 

Tilliten til det også Dahle kaller for «folk 

flest», er stor. Han opplever at generelt har 

folk flest overraskende mye kunnskaper og 

oversikt. De fleste klarer å «stå imot» mye av 

de kapitalistiske kreftene. Men det er mye i 

verden som Torstein skulle ønske var annerledes. 

– DET Er En Enorm SløSing. Helt enorm, 

altså. Det går ikke an å holde på sånn. Det 

varer ikke lenge. Oljen, for eksempel, er 

skapt gjennom millioner av år, og alt vil bli 

borte om to-tre generasjoner. 

Torstein ser ned i bordet. Ansiktet har et 

bekymret uttrykk, men han har ikke vondt 

for å trekke på smilebåndet, selv om også 

det til tider bærer preg av bekymring. 

– Man trenger ikke ha det dårlig for å 

engasjere seg, presiserer han. 

– Men utfordringene vi står overfor i 

dag, og særlig klimautfordringene, maner til 

handling. 

Særlig oppfordrer han studenter til å 

være aktive. 

– Man skal selvfølgelig levere en brukbar 

eksamen. Men å bruke studietiden til 

å gjøre andre utenomfaglige ting, er viktig. 

Og tenk på hva du kan gjøre med faget du 

tar, hvordan du kan bruke det til politisk og 

medmenneskelig engasjement. Det er en fin 

tid til å både gi og få impulser. 

Hverdagen til Torstein Dahle består i 

stor grad av jobben på Høyskolen og på 

Rådhuset. I dag er det søndag, og i Torsteins 

verden er det også en hverdag. Han må på 

kontoret. 

– Bilen min er der borte. En gammel 

Opel. Den er ikke den verste av biler når det 

gjelder utslipp. 

Hvor reiser du? 

- Jeg reiser litt med jobben, hovedsaklig i 

Norge. Jeg er litt kjedelig på den måten. 

For lenge siden jobbet jeg i en bank i North 

Carolina. Der skulle jeg gjerne dratt igjen. 

Har du en favorittgjenstand? 

-Nei, det har jeg ikke. Men jeg har alt jeg trenger, 

materielt sett.

18 21. januar 2009 

Korrespondent. Foto fra arkivet. 

Den stille 

kampen 

Marianne Gulli 

studerer SamPol i Guatemala. 

Guatemalas virkeliGhet, i følge turister, er ofte 

en salig blanding av frivillig arbeid, spanskundervisning, 

vulkanturer, fest og spennende bekjentskaper. 

En virkelighet få lokale kjenner seg i igjen i. Lav tillitt 

til politikk og ekstreme voldssituasjoner er den 

reelle bekymringen blant folk. Makteliten på sin side 

nyter godt av befolkningens apati og fragmentering i 

forhold til den politiske virkelighet. Landets historie 

er preget av en meget sterk elite som styrer både politisk, 

økonomisk og militært. De eier hovedparten av 

landets bedrifter, de største og mest fruktbare landomraadene, 

og er de som trekker i de fleste tråder av 

hva det politiske spillet angår. Dagens Guatemala er 

preget av politiske fanger, kidnappinger, “forsvinninger” 

og drap på ledere for de sosiale bevegelsene og 

protestgrupper. Omtrent 200 km. unna hovedstaden, 

langs veien til havnen Champerrico sitter en gruppe 

jordløse bønder og holder opp et banner med en enkel 

bønn: De vil ha svar på hva som skjedde med deres 

fagforeningsleder, Hector Reyes, som forsvant for 

over 5 år siden, og ikke minst rettferdighet for hans 

forsvinning. Reyes var leder for fagforeningen Mayas 

Sin Tierra (MST, Mayaer uten jord), en gruppe bønder 

som var gjestearbeidere på jordplantasjen Nueva 

Linda. Gruppen organiserte seg for å forhandle frem 

bedre arbeidsvilkår og lønn på plantasjen. 5 september 

2003 ble Hector bedt om å følge med jordeierens 

livvakt til naboplantasjen. Han dro ut tidlig om morgenen 

og siden har ingen sett han. Sentrale personer 

er anklaget i saken, men etterforskningen og de juridiske 

prosessene sto på stedet vil. Som et svar bestemte 

MST seg for å okkupere landområdene som 

et pressmiddel mot den manglende viljen til det offentlige. 

De ble værenDe til august 2004 da de ble kastet ut 

ved hjelp av vold, en aksjon som kostet 9 bønder livet, 

og skadet flere. Umiddelbart forsøkte gruppen å stå 

i mot de voldelige aksjonene, men etter at en politibrigade 

på 200 mann og militæret ble satt inn var håpet 

ute. Til tross for massakren og en lovgivning som 

garanterer beskyttelse av åstedet mot forbrytelser så 

tok jordeierne raskt kontroll over området igjen og 

fjernet ethvert spor. I tillegg svartelistet de arbeiderne 

på alle plantasjene i fylket slik at gruppen står uten 

arbeid. Dagen lang sitter en gruppe lang veikanten i 

håp om å fange oppmerksomheten til noen som kan 

hjelpe dem. Møter med diplomatiet og bønn om hjelp 

internasjonalt har så langt vist seg nyttesløst. 

henDelsen er ikke eksepsjonell, organiserte småbønder 

og motstandskampen ovenfor oligarkiet, 

makteliten og de store jordeierne har en lang historie. 

MST og Nueva Linda føyer seg inn i rekken av lederskikkelser 

og grupperinger som blir straffet for deres 

kamp for en bedre hverdag og rettferdighet. Og kriminalisering 

av sosial protest og politisk forfølgelse 

er et økende problem over hele det latin-amerikanske 

kontinentet. Samtidig herjer den poltiske apatien, og 

frykten – akkurat der det er gunstig å ha folket. 

DuSKEDAMER. Heiagjenger var populært i Bergen før i tida. Hva stod forkortelsen for? 

Studentradioen. 

Mandag 

1700 Soft Science 

1730 Alternatip 

1800 Skumma Kultur 

1900 Jazzonen 

Fredag 

1700 Studentnytt 

1730 Spilledåsener 

1800 Forward 

1900 Electrofied 

uKaS alBuM 

studquiz 

I Was A King - I Was A King 

uKaS lÅT 

Neko Case - People Got A Lot 

Of Nerve 

1. George W. Bush har hatt sin 

siste dag som USAs president. I 

hvilket år tiltrådde hans far stillingen 

som visepresident? 

2. Hvem var visepresident da 

Bush senior var president? 

3. Hvilket universitet gikk Bush 

junior OG Bush senior på? 

4. Hvilken posisjon hadde Bush 

senior i hæren under andre verdenskrig? 

Tirsdag 

1700 Bulldozer 

1730 Spissfindle 

1800 Hardcore 

1900 Discopolis 

Lørdag 

1300 Livstidsmagasinet 

1330 Radio Folkefest 

1400 Latinertimen 

1500 DNSRL 

1600 Ordet på gaten 

SPilleliSTen 

neko Case 

People Got A Lot Of 

Nerve (Bloodshot) 

i Was a King 

Weighing Anchor (Hype 

City/VME) 

Babian 

Ja Sa Ja! (Troglodyte 

Records) 

Yo Majesty 

Booty Klap (Domino) 

5. Senior ble ikke valgt som 

republikanernes presidentkandidat 

i valget i 1980, det ble 

derimot Ronald Reagan. Når 

døde han? 

6. Tragedie rammet Det hvite 

hus da den nåværende president 

Bush sin hund «Spot» gikk 

bort i 2004. Hva het hans etterfølger 

som førstehund? 

7. Hva heter «Dubya»s døtre? 

The low Frequency in 

Stereo 

Texas Fox (rune grammofon) 

architechture in 

Helsinki 

That Beep (Radioclit’s 

French Mix) (Taliem 

Bend/Mp3) 

Peter, Bjorn & John 

Nothing to Worry About 

(Witchita tv) 

Onsdag 

1700 Studentnytt 

1730 Spareforeninga 

1800 Fuzz 

1900 Aggresso! 

søndag 

1300 Gutter er gutter 

1400 Brunsj 

1500 Gymsokk 

1600 Akademia 

8. Hva står egentlig «W.» 

for? 

9. Og hva står «H.W.» for i 

hans fars navn? 

10. En kjent saying lyder 

«Fool me once. Shame on 

you. Fool me twice. Shame 

on me». Hvordan lød 

Bush’s versjon i en tale i 

etterkant av 11. september? 

Captain Credible 

Secret Ninja (usignert/ 

Mp3) 

antony and the 

Johnsons 

Kiss My Name (Rough 

Trade/Indie Distribution) 

animal Collective 

Summertime Clothes 

(Domino/EMI) 

TOrsdag 

1700 Mir 

1800 Kinosyndromet 

1900 Plutopop 

0000 Nattsending 

www.srib.no 

• 107,8 mhz 

stuDvest 

Svar: 1. 1989 2. Dan Quayle 3. Yale 4. Jagerpilot 5. 2004 (5. juni) 6. Barney 7. Barbara (Pierce Bush) og Jenna (Welch Hager) 8. Walker 9. Herbert Walker 

10. «Fool me once... shame on, shame on you. You fool me.. can’t get fooled again»


19 

Eksponert. Fotografens øyeblikk. 

CHRIS RONALD HERMANSEN 

Fotojournalist 

– Du har ikke en femmer til banan da, kompis?

20 

DEBATT 

Leserbrev. 

Det finnes for få studentboliger 

i Norge. Hver høst står flere tusen 

studenter i kø for å få studentbolig, 

mange av dem blir tvunget 

til å leie privat. Dette er usosialt, 

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt 

inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg 

om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no. 

og bidrar til å gjøre det vanskeligere 

for studenter fra andre deler 

av landet å flytte til Bergen, de 

kjenner ikke byen og har dermed 

mindre forutsetning for å orientere 

seg i et dyrt og presset boligmarked. 

AUF har sammen med 

studentorganisasjonene NSU og 

StL hatt som krav at det skal bygges 

minst 1000 nye studentboliger 

hvert år. I statsbudsjettet for 2009 

tar den rødgrønne regjeringen et 

historisk krafttak og innfrir dette 

kravet. Det innebærer blant annet 

finansiering av et stort studentboligprosjekt 

i Bergen, med 

500 hybelenheter. 

Det er i pressområdene, blant 

annet i Bergen, det haster mest 

å bygge. Dessverre hjelper det 

ikke bare at regjeringen bevilger 

penger til bygging av studentboliger. 

Lokale politikere må også 

være villige til å stille tomter til 

disposisjon for et rimelig beløp. 

Derfor går utfordringen til 

Monica Mæland og høyrebyrådet 

i Bergen: De rødgrønne partiene 

har lagt penger på bordet, 

og jobber for å tilrettelegge rime- 

21. januar 2009 

flere studentboliger i Bergen 

ESKIL PEDERSEN 

NESTLEDER I AUF 

Debatt på nett. 

stUDVest 

lige tomter. Vil også Høyre/Frp/ 

KrF bidra til at flere studenter 

får tak over hodet? Still opp med 

rimelige tomter i sentrumsnære 

områder så vi kan få bygget flere 

studentboliger raskt! 

Kortere jusseksamen – greit eller krise? 

Nettkommentarer til 

saken «Får to timar 

mindre eksamenstid». 

Poenget er vel i alle tilfeller ikke 

hvorvidt dette er negativt eller 

positivt, men at jusstudentene i 

Bergen nok en gang prioriteres 

ned, til tross for at de bringer inn 

Universitetet langt mer penger enn 

det som blir sendt videre til fakultetet. 

Hva som er en god prøving 

av studentene bør være en akademisk 

vurdering, ikke en budsjettvurdering. 

Men for all del, hva skal 

man med skikkelige jurister uansett? 

Mer penger til teatervitenskap 

og forskning på kamskjell! 

CHRISTIAN 

For ordens skyld skal det nevnes at 

i alle fag over 10 studiepoeng, kan 

det søkes om disp. til å få avholde 

6-timers eksamen som tidligere. 

Tipper Studieutvalget vi få mange 

slike søknader fremover. 

Videre er dette bare et område 

man har valg å kutte. Det skal kuttes 

også på andre områder i studiemodellen. 

Blant annet i antall 

norske valgemner ved jussen, og 

kanskje på storgruppene. 

Heldigvis er det ikke kuttet på 

den allerede begredelige veiledningstiden 

masteravhandlingen 

som lyder på beskjedne 10 timer 

og er langt under det studenter ved 

andre fakultet får tilbud om. 

Håper dette sender ut signaler 

om ta fakultetet trenger penger 

ASAP. Flere vesentlige kutt i 

den prisbelønte studiemodellen 

vil ikke bare svekke, men direkte 

skade kvalitetsreformen. Det er 

det ingen som vil være tjent med. 

MVR 

Helt greit. Da jeg tok min LLM 

Maritime i utlandet hadde vi 3 timers 

eksamener, med en liten 

praktikum og 2 teorioppgaver 

hver dag. Man fikk en halv time 

før dette til å lese oppgaveteksten 

og forberede svaret, uten at man 

fikk lov til å begynne å kladde. 

Fordelen er at man skriver mer 

poengtert og ikke blir så sliten etterpå. 

Jeg synes dette var en bedre 

ordning enn 6 timers eksamener. 

CHARLES 

Man har vel ikke eksamen for å gå 

derfra uthvilt. Helt ok at du likte 

eksamensformen du forteller om, 

men etter mitt syn skal eksamen 

være et blodslit der man virkelig 

anstrenger deg for å vise hva man 

har lært i løpet av tiden man har til 

rådighet. I mange av jusfagene er 

4 timer etter mitt syn for knapp tid 

til å vise hvilke kunnskaper man 

har tilegnet seg. Flott at Studvest 

skriver om saken, selv om de gjerne 

kunne skrevet mer om økonomisitasjonen 

på Dragefjellet som 

har medført andre kutt enn dette 

og etter alle solemerker også 

vil føre til flere kutt fremover. 

SLITER 

Det er sikkert ingen grunn til å bekymre 

seg, vi har jo jussvennen rektor 

Sigmund Grønmo ved roret. Han 

har behandlet oss eksemplarisk så 

langt, så det er vel ingen grunn til 

å tro at han skal endre på det nå? 

CHRISTIAN 

Her ved informatikk har vi stort 

sett bare 3-timers eksamener, uten 

at jeg føler det har gått ut over 

hverken resultater eller at jeg har 

følt jeg har fått for lite tid. Det har 

blitt litt mer fokus på detaljkunnskap, 

og færre oppgaver med lange 

besvarelser, men at det nødvendigvis 

er negativt er jeg ikke enig i. En 

veldig tydelig fordel jeg har erfart 

med 3-timers eksamen er at en kan 

forlate eksamenslokalet uten å føle 

seg helt utslitt fysisk og psykisk. 

JØRGEN 

Tror frk. Sandvik at hun MÅ bruke 

2 timer på disponering? Det var en 

uheldig uttalelse. Så klart er dette 

individuelt. Dessuten, vil jo forberedelsestiden 

avhengige av lengden 

på eksamen. Hun må likevel 

gjerne bruke 2 timer på disponering 

for min del. Det bare beviser 

hennes manglende selvstendighet 

Sandbakken 

Arkivfoto: Line Andreassen Silseth 

Pokker som disse «juristene» syter. 

3 timers eksamen er normen 

i andre land så hvorfor skal disse 

«juristene» ha så sabla god 

tid på eksamen? Det har jo vist 

seg at det jevnt over deles ut for 

gode karakterer på Jussen, nå 

skal de imidlertid få kjørt seg litt. 

INFORMATIKKSTUDENT 

For gode karakterer på jussen? 

Det er jo normalfordeling her, så 

det skal JÆVLIG godt gjøres å 

dele ut for mange gode karakterer. 

ARNE

SØKER 

SOMMER- 

VIKARER 

SØKNADSFRIST 20. FEBRUAR 

Klipp ut 

HVORDAN SKAPE FREMTIDENS 

RENE ENERGI? HAR DU EN IDÉ? 

E-CO skal for femte gang dele ut Stipend Ren Energi. Stipendet tildeles enkeltpersoner 

eller miljøer i etableringsfasen som ønsker å kommersialisere en idé eller et prosjekt 

som fremmer utviklingen av fornybar, miljøriktig og lønnsom energi. Stipendet er på 

kr 100 000. I tillegg til stipendet kan du få hjelp av E-CO og Bellona til å videreutvikle og 

realisere idéen. Du søker stipendet på www.e-co.no/stipend, hvor du beskriver prosjektet 

med maks 500 ord. I tillegg kan presentasjoner, forretningsplaner, CV og lignende 

vedlegges. Bellona bistår E-CO i utvelgelsen. Send søknad innen 1. mars 2009. 

E-CO Energi 

Postboks 255 Sentrum 

0103 Oslo 

Tlf: 24 11 69 00 

Les mer og søk på 

http://www.vg.no/jobbivg 

Utstillerliste og mer info: 

www.tautdanning.no 

STOR UTDANNINGSMESSE! 

Arenum Messesenter 29.-31. januar 

• Foredrag “fra utdanning til jobb” 

• Informasjon om studiemuligheter i utlandet 

• Informasjon fra bedrifter og bransjeorganisasjoner 

• Informasjon fra norske universitet og høyskoler 

Åpningstider 

Torsdag 29. januar kl 09.00 - 14.00 

Fredag 30. januar kl 09.00 - 14.00 

Lørdag 31. januar kl 10.00 - 15.00 

Studenter 

KAMPANJE 

Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto) 

( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel) 

Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto) 

Tannklinikken 5-3 tilbyr: 

Almen tannlegepraksis 

Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning) 

Implantat-protetikk 

Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) 

Kjeverøntgen (OPG) 

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt) 

• Universiteter 

• Høgskoler 

• Etterutdanning 

• Opplæringskontor 

• Organisasjoner 

• Bedrifter 

• Private skoler 

• Utenlandske universitet 

Vi vet at fornybar energi er en del av 

løsningen på fremtidens klimautfordringer. 

E-CO og andre energiselskaper 

har gått sammen om å lage 

Grønn boks. Vi vil fylle den grønne 

boksen med klimaløsninger – og 

vi trenger fl ere som vil gjøre en 

forskjell. Bli med oss å fylle den grønne 

boksen! 

Klipp ut og ta med til messa 

FRI ADGANG 

for én student en av dagene, 

verdi 60,-

Studvest søker nye 

medarbeidere 

Studvest søker nye journalister til nyhets-, 

kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også 

nye layoutmedarbeidere. 

Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse 

for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves 

det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til 

grun leggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen 

forutsetning. Som layoutmedarbeider må du beherske 

Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. 

Har du gode engelskferdigheter? Vi søker oversetter til våre 

«News in English»-saker på nett. 

Spørsmål rettes til: 

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim: 

Nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm: 

Kulturredaktør Halvor Ripegutu: 

Fotoredaktør Åse Holte: 


55 54 52 06 / 482 22 871 

55 54 51 48 / 416 91 523 

55 54 52 21 / 930 58 169 

55 54 52 33 / 414 52 584 

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib. 

no. Presiser hvilken stillling du søker på. Du har bare anledning 

til å søke jobb i en redaksjon av gangen. Søknadsfrist: 

mandag 26. januar kl 12.00 

Velkommen til infomøte torsdag 22. januar 

kl. 19.00 i SiB-kafeen på Studentsenteret, 

Parkveien 1. 

Rimelige studenthybler i 

haukelandsbakken 

studenthjem 

Kun 2300,-/mnd. inkludert strøm og internett. 

For mer info og søknadsskjema, se vår nettside: 

http://www.haukelandsbakken-studentheim.no/ 

”MASTER STUDENTER 

HAR TRENING I 

PROBLEMLØSNING 

PÅ HØYT NIVÅ, 

NOE SOM ER VIKTIG 

FOR OSS” 

Kjetil Erikstad 

Personal- og organisasjonssjef 

Orkla 

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som 

passer deg på www.bi.no/msc 

TYNGDEN DU TRENGER

Klar for en kanonstart på karrieren? 

Microsoft University gir deg 

 

Microsoft University 

Har du lyst på jobb i IT-bransjen? Kunne du tenke deg å jobbe 

med utvikling, rådgivning eller salg? Nå har du muligheten – med 

Microsoft University får du 4-6 ukers betalt opplæring og 

 

i fast jobb i en ledende IT-bedrift! 

Med Microsoft University vil du ikke bare få jobb i en spennende bransje, 

men også unik kompetanse som vil være ettertraktet i mange år fremover. 

Du kan velge om du vil jobbe med Microsofts CRM-løsninger, 

SharePoint, infrastruktur eller .NET-utvikling. Vi søker mennesker til å 

jobbe som utviklere, konsulenter og selgere. 

Søknadsfrist: 1. mars 2009 

Les mer og send søknad på: 

microsoft.no/university 

Send din søknad i dag! Da kan du sikre deg jobb og plass på Microsoft 

University 2009 allerede nå. 

Microsoft University søker deg med minimum 3 års høyere utdannelse 

 

 

 

 

 

 

 

 

teknologi 

 

 

 

 

 

 

 

REZER AS

24 

KULTUR 

Boklansering. Vårslipp. 


OSLO OG TRONDHEIM VÅKNER MED STUDENTRADIO 

Gir historisk første- 

Slik blir kultu 

hjelp til HF-ere 

– Uvitende HFstudenter 

var inspirasjon 

for boken 

«Tidslinjer», sier 

lektor ved UiB Gro 

Rørstadbotten. 

Tekst: CAMILLA MICHELSEN LOUS 


– Ideen til boken ble nemlig unnfanget 

da Rørstadbotten underviste 

i ex.phil ved Humanistisk fakultetet 

(HF) ved Universitet i Bergen 

(UiB). 

– Det viste seg at studentene 

ikke hadde den kunnskap 

vi forutsetter for kurset, sier 


Sammen med kollega Paola 

Cuzzani forfattet hun boken 

«Tidslinjer. Idèenes historie fra 

Homer til Aasen». 

MANGLENDE KUNNSKAP 

Rørstadbotten mener studentene 

mangler en historisk bevissthet fra 

tidligere undervisning. Hun tror 

mye skyldes at de har vært innom 

en del tema fra før, men ikke har 

noen idé om hvor disse befinner 

seg i forhold til hverandre. 

– Jeg har fått oppgaver skrevet 

av studenter som forklarer 

hvordan Platon ble påvirket av 

Descartes tekster. Dette er jo helt 

umulig siden Platon levde lenge før 

Descartes, sier hun oppgitt. 

Løsningen ble dermed et fireogtyvesiders 

hefte der Rørstadbotten 

og Cuzzani ga studentene en kronologisk 

gjennomgang av det viktigste 

innen idéhistorie. Heftene 

fungerte som en kriseløsning i 

to semestre før Rørstadbotten og 

Cuzzani bestemte seg for forfatte 

et mer varig hjelpemiddel for studentene. 

– Dette var ingen akademisk 

idé, boken er unnfanget i et nytteperspektiv, 

sier Rørstadbotten. 

SÅRT TILTRENGT OVERSIKT 

«Tidslinjer» gir en kronologisk 

fremstilling og er delt inn i fem tema: 

Filosofi og teologi, litteratur, kunst, 

arkitektur og musikk, vitenskap og 

teknologi og politikk og samfunn. 

– Målet med boken er å sidestille 

hendelser, vi analyserer ikke, 

men oppfordrer til en horisontal lesning 

av historie, sier Rørstadbotten. 

Boken strekker seg fra år 800 

f.Kr. til 1945, men den er likevel 

ikke ment som et leksikon og det 

finnes ingen indeks bak i boken. 

– Poenget er ikke navn, men 

en helhetlig fremstilling av begivenheter 

og ideenes historie, sier 


MARX OG GRIEG I SAMME ÅR 

Hun tror boken kan komme godt 

med som et supplement til de aller 

fleste studieretningene ved HF. 

Den mangelen på en historisk bevissthet 

er ofte noe som følger studentene 

gjennom studiet, mener 


Forfatterene fikk også selv 

noen aha-opplevelser av å sette 

sammen boken, som at Norge fikk 

sin første kokebok samtidig med 

at potetmangelen var på sitt verste, 

og at Karl Marx og Edvard 

Grieg utga sine store verker i samme 

år. 

– Jeg føler jo at jeg trenger boken 

selv også, sier Rørstadbotten. 

PANORAMA. Boken dekker de store 

hendelsene som har vært viktige opp 

gjennom historien, sier univeristetslektor 

Gro Rørstadbotten. 

Ser du noe? 

Skjer det noe? 

tips oss på studvest@uib.no 

Anarki på scenen, 

syre på film og huleslagsmål. 

Studvest 

gir deg kulturvårens 

høydepunkter. 

Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN og 

STINE BRITT RØSHOL 

Leder for Aktive Studenters 

Forening (ASF), Jørgen Solberg 

Knutsen, gleder seg til kulturvåren 

og trekker frem konsertene 

med Slagsmålsklubben og 

Cumshots som publikumsmagneter. 

– Dette er konserter som skaper 

mye liv og som du bør få med 

deg. Av andre høydepunkter fra 

vårprogrammet kan Raymond 

og Maria godt nevnes, sier 

Solberg Knutsen. 

ASF skal også samarbeide 

med festivalen Borealis og arrangerer 

i den anledning konsert 

med det tyske bandet Faust. 

HIPHOPFEST 

– Våre fire konsepter omfavner 

mange sjangere, og det er garantert 

noe for enhver smak, sier 

Thomas Evensen fra BORG. 

De to faste konseptene 

Definition of iLL og Rewind! 

fortsetter og to nye kommer til: 

The Kidz Want House og UPOP 

Djs. 

– The Kidz Want House serverer 

Minimal Techno og Tech 

House, og det vil også komme 

gjesteDJs som Bergens egen 

Terje Bakke og Lil’Wolf fra den 

kjente oslolabelen Iconoclastic. 

Evensen er veldig fornøyd 

med det nye samarbeidet med 

UPOP. 

Den regnes for å 

være en av de 

groveste filmene fra 

denne tiden. 

Geir Ørnholt i Filmklubben om «Flesh and 

the Devil». 

– De har et godt nettverk og 

vi håper å skape en synergieffekt 

mellom klubb- og magasinformen, 

forklarer han. 

Evensen fremhever fire årsjubileet 

til Definition of iLL som 

et høydepunkt. 

– Det er en stor greie. 

Definition of iLL er Bergens 

lengstlevende hiphop-konsept og 

velkjent utover bygrensen. Dette 

vil ikke gå upåaktet hen. 

I tillegg arrangerer BORG 

gjestekonsepter som Nabovarsel, 

Plutopop DJs fra Studentradioen 

• 

I forrige uke begynte både Radio Nova, studentradioen i Oslo, og Radio 

Revolt, studentradioen i Trondheim, med morgensendinger. Etter den opprinnelige 

planen, skulle også Studentradioen i Bergen (SRiB) denne måneden starte med 

sendinger på morgen og formiddagene (den mest lukrative tiden å sende radio 

på) samt utvide sendeplanen. De måtte imidlertid utsette planene da Trond Giske i 

slutten av november bestemte å utvidet konsesjonperioden for noen radiokanaler 

med et halvt år. Dette tiltaket traff ikke SRiB direkte, men derimot radioens frekvenspartner 

NRJ. SRIB er Bergens eldste lokalradio og har cirka 100 medarbeidere. 

og Dowhatyalike med veteranen 

Øystein Reigem. 

TEATER I GATENE 

Leder i Immaturus, Sigve Berge 

Hofland, forteller at de skal ta teateret 

ut i gatene. 

– Vi ønsker å gjøre stykket 

«Greifswalder Strasse» av Roland 

Schimmelpfennig til en utendørs 

produksjon. Vi vil gjøre stykket til 

et annerledes møte for publikum. 

Deres andre satsing er «En 

anarkists tilfeldige død» av Dario 

Fo, som er en farse. 

– Vi satser på et sprang i tema 

mellom stykkene, for å gi publikum 

mest mulig variasjon; på den ene 

siden har vi et nytt og eksperimenterende 

stykke som ikke er vist i 

Norge før, på den andre siden har vi 

en komedie. 

I tillegg skal Immaturus arrangere 

teaterfestival i mars sammen 

med studentteaterne i Oslo og 

Trondheim. 

GROV STUMFILM 

I februar skal Immaturus ha et samarbeid 

med Filmklubben. 

– Vi skal vise «Blues Brothers» 

med alle de gamle gode slagerne, 

Ray Charles og James Brown, i tillegg 

til at Immaturus vil lage et show 

foran scenen. Vi har samarbeidet 

med Immaturus tidligere og ønsker 

å gjenta suksessen, sier styremedlem 

i Filmklubben Geir Ørnholt. 

Filmklubben vil også å gjøre noe 

utenom det vanlige på Valentines day. 

– Vi ønsker å gi et tilbud til dem 

som vil se noe annet enn «Love 

Actually». Derfor viser vi «Crazy 

Love», en film om sjalusi og syrekasting. 

Det er derimot ikke kjærlighet, 

men stumfilm som er vårens høydepunkt. 

– Vi skal vise «Flesh and the 

Devil» med Greta Garbo som ble laget 

på 20-tallet og som regnes for å 

være en av de groveste filmene fra 

denne tiden. Det vil bli livemusikk, 

storskjerm og en god opplevelse, lover 

Ørnholt. 

Filmklubben skal i tillegg ha 

Darren Aronofsky som et hovedtema 

over flere uker og viser hans nyeste 

film «The Wrestler» før den 

norske kinopremièren, samt hans 

«Requiem for a Dream», «The 

Fountain» og «Pi». 

Les mer om de ulike arrangementene i kulturkalenderen 

i neste ukes Studvest.

21. januar 2009 

STUDVEST 25 

IKKE MER ROCKY 

• 

Forestillingen «Rocky - The Big Payback» vil ikke bli satt opp på 

nytt, tross stor suksess. Studentteateret Immaturus satt i høst opp Martin 

Kellermans teaterstykke, som var basert på hans egen tegneserie, og alle 

syv forestillingene var utsolgt. «Rocky»s produsent Nora Marie Lehne har 

tidligere fortalt at folk har blitt avvist på grunn av plassmangel og har åpnet 

for flere forestillinger i 2009. Nå er imidlertid disse planene skrinlagt. Denne 

våren kommer derimot studentteateret til å sette opp «Greifswalder Strasse» 

av Roland Schimmelpfenning og «En anarkists tilfeldige død» av Dario Fo. 

SLUTT. For «Rocky - The Big Payback» 

rvåren i Bergen 

VÅRKLAR. Ytterst til venstre: Black Debbath spiller på Hulen 12. mars. Øverst til høyre: «The 

Wrestler» åpner programmet til Bergen Filmklubb 22. januar. I midten nede: Ida Maria kommer 

til Hulen 22. januar. Under til høyre: Jon Fosse er 50 år. Tekster av han settes opp på Den 

Nasjonale Scene og Grieghallen i vår. 

Variert jubileumsmeny 

Kulturvåren vil bli 

preget av jubileumsfest. 

Det skal tre av 

Bergens eldste studentorganisasjoner 

sørge for. 

Tekst: STINE BRITT RØSHOL og 

KARI-ANNE JAKOBSEN 

– I mars skal vi ha jubileumsfestival 

med hovedtema «Norske 

verdier», der blant andre Jan Otto 

Johansen kommer. Han byr på 

Sigøyneraften, og resten av programmet 

offentliggjøres i uke 

11, forteller leder av Samfunnet 

Rebekka Kvelland. 

I 75 år har Samfunnet vært et 

diskusjonsforum. Det har ikke alltid 

vært like enkelt. 

– Ting er ikke så tilgjengelig i 

Bergen som i Oslo. Det har vært 

vanskelig å få forfattere og politikere 

til å komme og snakke. Men 

Arkivfoto: SJUR ENGELSON LANGE 

vi har arbeidet hardt for å alltid 

kunne gi publikum variasjon. 

VARIERT JUBILEUMSUKE 

President for Bergen 

Realistforening (RF), Stine 

Henriksen, kan fortelle at det er 

50 års jubileet deres som har fått 

hovedfokus dette semesteret. 

– I jubileumsuka vil ulike arrangementer 

bidra til feiringen: 

Egil Lillestøl skal holde foredrag, 

dette semesterets Bierstube blir 

avholdt på Hulen og det blir konsert 

med Luguber. 

RFs faste konsepter fortsetter 

som før. 

– Våren vil by på en del småkonserter 

og lokale bergensband 

får som vanlig slippe til på NG2 

annenhver torsdag, mens det blir 

jam de andre torsdagene. 

– EN FEST I SEG SELV 

– Det er mange høydepunkter 

på Hulen denne våren, alt fra 

Pete Molinari til UK Subs, Black 

Debbath og Ida Maria. Det er også 

veldig hyggelig at Backstreet Girls 

kommer tilbake til Hulen når de 

feirer 25 år i bransjen, sier underholdningsansvarlig 

for Hulen, 

Helge Brekke. 

– Personlig blir nok høydepunktet 

Kaada i mars, og DDR 

med Atle Antonsen og Johan 

Golden er jo noe vi alle gleder oss 

til, for ikke å glemme El Caco og 

Skambankt. Til Metronomy bør 

man også være tidlig ute med å få 

seg billett. 

I 40 år har Hulen stått for ulike 

ARRANGØRENES NETTSIDER 

• Bergen Filmklubb: www.bergen-filmklubb.no 

• Studentersamfunnet: www.samfunnet.uib.no 

• Den Nationale Scene: www.dns.no 

• Immaturus: www.immaturus.kvarteret.no 

• Realistforeningen: www.rf.uib.no 

• Aktive Studenters Forening: www.asf.uib.no 

• Hulen: www.hulen.no 

• BORG: www.weareborg.info 

Arkivfoto: MADS IVERSEN 

musikkarrangementer, og jubileet 

skal feires gjennom hele 2009. 

– Vi kommer til å ha en storslagen 

konsertuke i starten av 

høstsemesteret som folk flest vil 

merke seg. I tillegg er planen å 

både ha en jubileumsmiddag litt 

lenger ut på våren og en pampefest 

til høsten hvor vi inviterer alle 

som en gang har jobbet på Hulen, 

avslører Brekke og legger til: 

– Plakaten for våren er jo nesten 

som en fest i seg selv. 

SPRINGSTEEN TIL BERGEN 

• 

Det er nå klart at Bruce Springsteen 

og hans E Street Band kommer til Bergen 

til sommeren. Rockelegenden vil gjøre sine 

eneste to konserter i Norge 9. og 10. juni på 

Koengen. Springsteen vil mandag i neste 

uke utgi det nye plate sitt, «Working on a 

Dream». Samme dag legges billettene ut. 

Foto: SAMLAGET / CECILIE SEINESS Foto: FILMWEB 

Kulturkommentar. 

Feiringer 

under pari 

HAlVOR RIPEGUTU 

Kulturredaktør 

2009 Er ET stort jubileumsår for en 

rekke av byens sentrale studentorganisasjoner. 

Nå som jubileumsprogrammene 

deres er mer eller 

mindre klare, virker det imidlertid 

som om ikke alle markerer dette 

standsmessig. Dette er beklagelig 

for studenter som liker å utnytte 

seg av kulturtilbudet i byen. 

ElDST og mEST ærverdig av årets 

jubilanter er Studentersamfunnet, 

som fyller hele 75 år. En imponerende 

kjensgjerning og noe som 

gjør det desto mer spennende å følge 

den lenge bebudede jubileumsuken, 

som skal arrangeres i uke 12. 

Programmet er riktignok ikke helt 

klart ennå, men det virker som om 

Samfunnet ikke har fått det store 

navnet (eller navnene) de nok ønsket 

seg til jubileumsuken. Derfor 

risikerer de at det ikke er kvaliteten, 

men kvantiteten (det skal visstnok 

være tre-fire møter hver dag), 

som blir mest toneangivende for jubileumsmarkeringen 

deres. 

HEllEr ikkE 40-åringen Hulen, 

kjent som «Nord-Europas eldste 

rockeklubb», har veldig mye som 

utmerker seg. Vårprogrammet er 

nemlig ganske likt tidligere år. 

Dette er riktignok ikke negativt i 

seg selv, men det er litt skuffende 

for et jubileumsår. Når det er sagt, 

blir konsertuken i høst helt sikkert 

minneverdig. 

mEST SkUFFEnDE Er imidlertid programmet 

til Realistforeningen (RF). 

Selv om sosial- og konsertarrangøren 

fra Mat.Nat. nå er et halvt århundre 

gammelt, kan de bare vise 

til en konsert med det nokså ukjente 

bandet Luguber samt et foredrag 

med fysikkprofessor Egil Lillestøl. 

Dessuten legges Bierstuben deres 

til jubileet, men dette er i utgangspunktet 

en halvårig begivenhet og 

ikke spesielt for et jubileum. Det 

er derfor svært lite ekstraordinært 

å glede seg over for den jevne student. 

Dette er rett og slett for dårlig 

når en såpass stor aktør i studentkulturbergen 

runder 50. 

DET Er ForrESTEn enda et jubileum 

dette året: Det Akademiske 

Kvarter fyller femten år. Men det 

eneste ekstraordinære sålangt er en 

utsatt generalforsamling, som skal 

avholdes i helgen fordi man ikke 

klarte å samle nok folk på forrige 

generalforsamling. Den kan det 

riktignok være verdt å få med seg, 

men noen feiring blir det neppe.

26 

KULTUR 

Galleri Fisk. Månedens studentband. 

Hverdagens 

peniser 

Ingenting er så 

hverdagslig for Kjetil 

Grimsby Haarr som 

et slapt mannlig 

lem. 

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN 


– Det noe fint med de grå dagene. 

Man jakter hele tiden på de store 

høydepunktene, men det er også 

noe med en vanlig tirsdag hvor folk 

haster av sted til jobb. Jeg synes 

et slapt mannlig kjønnsorgan representerer 

slike dager, sier Kjetil 

Grimsby Haarr. 

Langs veggene i Galleri Fisk 

henger penisdominerte trykk i ulike 

versjoner, alle med en fløyelslignende 

struktur. «Please touch the 

objects gently», oppfordrer kunstneren 

i utstillingen «Ordinary life». 

MANNEN SOM OBJEKT 

Grimsby Haarr går andreåret på 

grafikk ved Kunsthøgskolen i 

Bergen. Utstillingen er et resultat 

av en fri arbeidsperiode. 

Kan ikke mannekroppen 

også være 

objekt for andres 

ømhet? 

Kjetil Grimsby Haarr, kunstner. 

– Man kan sette dette inn i en 

kjønnsrollesammenheng rundt hva 

som er objektet og subjektet i forhold 

til det mannlige og det kvinnelige 

kjønn, forteller kunstneren. 

I den klassiske tenkningen er 

kvinnen objekt både i positiv og 

negativ betydning. 

– I den klassiske kunsten er 

det kvinnekroppen som fremstilles 

som smakfull, vakker og myk. 

Man finner det også igjen i poesien, 

hvor kvinnens hud gjerne beskrives 

for eksempel som fløyel, forteller 


EN SAMTALE 

Wencke Qvale, høgskolelektor ved 

avdeling for spesialisert kunst ved 

KHiB, mener utstillingen kan tolkes 

i flere retninger. 

– Jeg personlig ser den som en 

sjelden vare, som er en form for 

gest først og fremst ovenfor den 

kvinnelige betrakter, som her får 

være subjektet samtidig som mannen 

er objektet. Grimsby Haarr 

gjør det til en samtale om mannens 

tradisjonelle rolle. 

På den ene siden er det han presenterer 

en passiv mann. Samtidig 

er han aktiv fordi han selv bestemmer 

hvordan han fremstiller seg. 

– Han har lagt ned våpenet og 

nekter å underlegge seg henne som 

seksuell betrakter, poengterer hun. 

BERØRINGSBEHOV 

– Kan ikke mannekroppen også 

være objekt for andres ømhet? spør 


Han forteller at det samtidig 

handler om om behovet for berøring. 

– Når jeg snakker om berøring 

snakker jeg ikke bare om det seksuelle, 

men mellomtingen mellom 

det og et stryk på kinnet, forklarer 

han. 

Grimsby Haarr er generelt opptatt 

av mannsrollen fordi det har 

vært så mye fokus på kvinnerollen, 

særlig de siste 30 årene. 

– Kvinnens seksualitet omtales 

som så spennende og kompleks, samtidig 

som jeg føler mannens kompleksitet 

undervurderes, sier han. 

VENNLIGST BEFØL. «Jeg vet det bare er et bilde, men jeg får meg ikke til å ta 

på det», er en av reponsene så langt. Kjetil Grimsby Haarr har ikke det samme 

problemet. 

21. januar 2009 

STUDVEST 

Spiller for 

FRISK PUST VED KAFFEBORDET. Alt «Vadmekum» trenger som lønn er dekking av transport. Men de sier ikke nei til litt 

kaffeslabberas, heller. Fra venstre: Anja Stenderup, Guro Klyve Guldbrandsen og Peter Laustsen. 

For jazztrioen i 

Vademekum passer 

det utmerket at 

fanklubben bor på 

gamlehjem. 

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN 

Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH 

– «Vademekum» er latin og betyr 

«gå med meg», men så er det 

jo også navnet på et gammelt 

munnskyllevann som jeg har 

lært av min kjære morfar at hjel- 

per mot alt, forteller Guro Klyve 

Gudbrandsen 

– Og siden vi studerer musikkterapi 

passet navnet oss dermed 

godt, legger Peter Laustsen til. 

Blir det mye krangling dere imellom? 

– Nei, vi er for gamle til å krangle, 

sier Peter. 

Det er jo fordi vi ser 

at musikk kan bety 

så mye at vi studerer 

musikkterapi. 

Hvordan ble Vademekum til? 

– Det var forbindelse med åpningen 

av et nytt velferdssenter ved 

Røde Kors-sykehjemmet, sier Peter. Guro Klyve Guldbrandsen. 

– Først spilte vi sammen med 

beboernes eget kor, og holdt etterpå 

konsert alene. Det var en utrolig 

fin opplevelse. Vi så at de eldre satte 

pris på det også, supplerer Guro. 

– Vi kommuniserer utrolig 

bra, takket være utdannelsen. 

Argumentasjonen kommer ut i musikken, 

sier Anja Stenderup, til lattermild 

respons fra Guro og Peter.


27 

småkaker 

Hvem har draget? 

– De gamle damene synes Peter er 

sjarmerende, hevder Guro. 

– De blir glade for besøk av et 

ungt mannfolk, men sjarmerende, 

det vet jeg nå ikke, sier Peter. 

– Jo, på din måte, så, konstanterer 

Anja, og legger til at både hun 

og Peter oppnår en viss popularitet 

i kraft av å være danske. 

– Det er nok på grunn av at 

dansker forbindes med hygge, mener 

Peter. 

Hvilke planer har dere for fremtiden? 

– Neste skritt er å lage vår egen 

musikk. Jentene har noen greier de 

vil prøve ut, og jeg bare følger med, 

ler Peter. 

– Vi har tatt kontakt med Røde 

Kors-sykehjemmet igjen, og kan 

godt tenke oss å også spille på andre 

lignende institusjoner, forteller 

Guro. 

– Det er fint å se at det betyr så 

mye for de eldre at det kommer yngre 

folk og besøker dem. Musikken 

blir et avbrekk i en hverdag som 

kanskje er litt ensformig, sier Anja. 

– Og det er jo fordi vi ser at musikk 

kan bety så mye at vi studerer 

musikkterapi, legger Guro til. 

vaDemekUm 

• Jazztrio med utgangspunkt 

i musikkterapistudiet ved 

Griegakademiet. 

• Består av Anja Stenderup 

(vokal og trompet), Guro Klyve 

Gulbrandsen (piano), og Peter 

Laustsen (bass). 

• Har inntil videre konsentrert 

seg om å bruke gamlehjem 

som konsertarena, der de ønsker 

å bruke musikken som 

terapi for de eldre. 

Ukens navn. 

Full av faen 

Denne veka snakkar vi meD: 

anDreas Farberg 

alDer: 20 år 

sivilstanD: Sambuar 

stUDerar: Økonomistudent ved Norges Handelshøysskole (NHH), 4. semester 

aktUell som: Ny ansvarleg redaktør i studentavisa K7 Bulletin(Bulle). 

Korleis er det å nettopp ha gått 

inn i stillinga som ansvarleg 

redaktør i Bulle? 

Det kjennast bra. Eg var nyhenderedaktør 

sist semester, og var 

heile tida førebudd på å ta over 

som ansvarleg redaktør når 

den tid kom. Magasinredaktør 

og nyhenderedaktør veljast av 

Studentforeningen, og ein av desse 

vert ansvarleg redaktør. Det var 

berre eg som hadde lyst, og eg har 

hatt god tid til å sette meg inn i jobben. 

Kva kjem til å bli annleis med deg 

som ansvarleg redaktør? 

Eg er full av faen, og likar å skape 

bråk. Victor Normann har sagt at 

å kalle pressa for den fjerde statsmakt 

er ein vits, og at pressa først 

og fremst er ein kommersiell aktør 

som er oppteken av talet på lesarar. 

Eg ser at han har rett, men nektar 

å akseptere det. Vi må vere noko 

anna enn berre eit mikrofonstativ. 

Som avis må vi tørre å ta eit standpunkt 

som politisk aktør. 

Kva saker vil du prioritere? 

Vi held fokus på saker som er aktuelle 

for studentar. Og då treng 

dei ikkje nødvendigvis omhandle 

studentar. Også saker som er eller 

burde vere av interesse for studen- 

tar er viktige å skrive om. Klimaet, 

til eksempel. 

Redaktørane i Bulle gjer ein frivillig 

jobb på sida av studia. Er du 

redd det vil ta for mykje tid? 

Det er mykje opp til kvar enkelt kor 

mykje tid ein vil bruke. Eg kjem til 

å la det gå utover studia. Eg har lyst 

til å gjere ein god jobb som redaktør 

og få gjort mykje, sjølv om dette 

kan innebere å måtte ta opp att ein 

eksamen. 

..skulle du ønske stillinga var 

løna? 

Nei. Eg synast ikkje studentaviser 

skal legge beslag på pengar 

Velferdstinget kunne brukt på å finansiere 

studentbarnehageplassar. 

Men eit godt alternativ ville vore at 

redaktørane fekk uttelling i form 

av studiepoeng, som ei tverrfagleg 

ordning. Og så synast eg 

Studentforeningen kunne gitt oss 

meir pengar til mat for journalistar 

på jobb. 

Tekst: SIRI KNAPSKOG 

Foto: HILDEGUNN HOLTET

28 

ANMELDELSER 

Revy. 

DANSENDE. Instruktør Bernt Lendenge lover mer musikk, sang og dans på årets HiB-revy. 

– I årets revy «Hjelp!?» leikar vi oss med krise-omgrepet, 

og presenterer både store og 

små kriser i livet. Publikum vil nok kunne 

kjenne seg att, introduserer instruktør Bernt 

Lendenge, og lovar meir av fleire ting: 

– De vil få sjå meir musikk. Meir sang. Og 

meir dans. Dansarane skal ikkje berre vere 

pyntedukker, men delta i førestillinga. Vi har 

fleire sprøe karakterar enn tidlegare. Og det 

er humor for alle, lovar Lendengen. 

MYKJE Å TA AV 

Etter nyttår har 50-60 studentar på dei mest 

intensive øvedagane gjort det naudsynt å 

utsetje alarmen på Landås. Gjerne til fire 

om natta. Intensiveringa i øving er noko 

Lendengen, som er ein av to instruktørar, har 

merka spesielt godt. 

– Tankar kring kva vi skulle ha med og 

ikkje ha med i førestillinga har uroa mykje 

av nattesøvnen. Det har vore høg «Kill your 

darlings»-faktor. Eit luksusproblem, kan du 

kanskje kalle det, fortel han. 

– Før jul trudde eg heller vi kom til å få eit 

problem med for lite stoff, skyt skodespelar 

Thomas Trettenes inn. 

– Men det viste seg altså å vere feil. 

SPENSTIGE REKVISITTAR 

Fredag hadde «Hjelp!?» première, og vil verte 

spelt heilt fram til neste fredag. Lendengen 

og Trettenes held korta tett til brystet med å 

røpe for mykje for dei som enno er utan billett, 

men kan lekke ut at revyen i år har nokre 

spesielt spenstige rekvisita. 

– Den største fekk vi rett før generalprøva 

torsdag. Rekvisitt— og scenografigruppa 

har vore utruleg flinke, meiner Lendengen. 

– Har vi spurt om noko, har vi som regel 

fått det dagen etterpå, fortel skodespelaren. 

LÆRARHUMOR 

Den årlege Høgskolerevyen har lenge gått 


Gir deg hjelpepakken 

Samlivskrise. Studentkrise. 

Landskrise. Finanskrise. 

Livet er full av kriser. 

Heldigvis har Høgskolen 

funne redninga for oss – i 

ein revy. 

Tekst: JANNE G. SØRGULEN 

Foto: HILDEGUNN HOLTET 

Årets må-se 

SCENE. Revy 

«Hjelp» 

Høyskolerevyen 

Hjelpe meg så bra! Som regel går man på 

revy og forestillinger fordi man kjenner 

noen. Man går, ser, og skryter til dem man 

kjenner som var i stykket selv om stykket 

nødvendigvis ikke var særlig bra. Jeg gikk 

på denne fordi jeg skulle anmelde den, jeg 

kjente ingen som var med, og jeg kjenner 

nesten ingen som går på HiB. Med andre 

ord kommer denne anmeldelsen fra hjerterota. 

Og hjerterot skal du få: Dette er den desidert 

beste revyen jeg noen gang har vært 

på! NHH(H)ere som tørker seg i ræva hver 

andre gang de driter, Erik Huseklepp på 

skolebenken, lærere som ikke vil ha gode 

lærere, sykepleiere som tar livet av hverandre, 

Carola fanget på en skole og problemer 

med for sen eller for tidlig utløsning er bare 

noen av de fanatstiske øyeblikkene man får 

som publikummer. Det var ikke måte på hva 

HiB-studentene har klart å samle sammen, 

og gjøre til en fantastisk oppvisning fylt av 

sang, dans og flinke skuespillere. Jeg krever 

minst at deltakerne på stykker som «Eg 

står stille», «Drømmen», «Dido, Aeneas og 

de andre», «Tørrprat» og «Tilpasset undervisning» 

satser på en karriere innenfor 

revy og underholdning! Hvis ikke skal jeg 

forfølge dere resten av livet med balltre! 

For underholdningsnorge trenger dere! Jeg 

under det uoffisielle namnet «lærarrevyen». 

Eit ikkje unaturleg stempel, ettersom 

Lærarhøgskulen husar revyen. 

– Fleirtalet er frå dette huset, sjølv om vi 

òg har fått med oss sjukepleiarar og ingeniørar. 

Men folk forventar å få lærarhumor, så 

det skal dei sjølvsagt få ein del av, forsikrar 

instruktør Bernt. 

– Og definisjonen på lærarhumor er? 

– Til dømes lærarar som ikkje er gode 

nok, eller elevar som gjer det dårleg på nasjonale 

prøver. 

– Krise er temaet for revyen, men det er 

ikkje noko krise for revyen i seg sjølv? 

– No har vi alt under kontroll. Så då gjenstår 

det berre at folk tek i mot den hjelpa vi 

meiner dei treng, smiler Lendengen. 

trenger dere! 

Tittel og tema er «Hjelp» i alle mulige 

former. Humoren, skuespillerne, og den 

gjennomførte fremførelsen tyder på at man 

kan ikke annet enn å nyte det og le! Jeg elsker 

måten de får frem all «hjelpen» vi trenger 

i dag, i ulike sammenhenger. Revyen gir 

en variasjon, og en følelse som er bedre en 

sjokolade og «Love Actually» på en kald 

vinterdag. 

Det eneste sure med denne revyen er at 

jeg kunne ønske jeg gikk på HiB selv! 

Gratulerer!


A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. 

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer 

sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 

Wannabe! 

CD. Pop 

Lady Gaga 

«The Fame» 

Interscope 

Applaus eller pipekonsert? Det er ikke et 

mysterium at Lady Gaga topper hitlistene 

verden over, med de samtidige hitsinglene 

«Just Dance» og «Poker Face». «Just Dance» 

er så fengende i løpet av sine fem første sekund 

at lytterne har iTunes-shoppa før minuttet 

har gått, og makter samtidig å sammenfatte 

lydbildet til alle fjorårets hitsingler 

i én låt. 

Som glatt, latterlig effektiv elektropop 

vil «Just Dance» stå blant årets beste. Men 

Gaga vil hevde mer kredibilitet enn som så. I 

intervjuer har hun vært plagsomt fokusert på 

å fremheve at hun skriver låtene selv. Flere 

ganger blir det gjort drøye poeng av at hun 

er inspirert av Warhol og Bowie heller enn 

Aguilera. Oppblåste artister er ikke noe nytt, 

men den enorme kløften mellom Gagas selvbilde 

– en slags kunstnerisk høyborg av individualitet 

– og det faktiske produktet – dansegulvformatert 

synthpop så til de grader et 

produkt av sin tid – gir et inntrykk av at Gaga 

har misforstått seg selv. 

Gagas ankomst på toppen av Billboardsinglelista 

markerer en gledelig revolusjon; 

den første eneren på mange år uten 

innslag av r'n'b, hiphop eller Idoldeltakere. 

Popmusikken er tilbake i USA. Desverre distanserer 

Gaga seg fra sjangeren hun ikke vil 

akseptere at hun er en del av. Når hun dolker 

sine egne i ryggen og fnyser av popartister 

som «de andre», undergraver hun statusen 

kommersiell populærmusikk nå har fått. Vet 

hun ikke at den kunstneriske svartedøden 

pop opplevde fra (midten av) nittitallet til tusenårsskiftet 

er over? Med bare én virkelig 

god låt har ikke Lady Gaga lov til å heve seg 

over langt mer kreative sjangerkolleger. 

MATIAS HELGHEIM 

Little drummer 

boy 

CD. Pop 

Name 

«Drum» 

Universal 

Pa rom pom pom pom. Jeg tror jeg er den 

eneste jeg kjenner som virkelig digga «Hand 

Me Down». Jeg syns fortsatt den er enormt kul, 

og har følgelig avventet Names debutalbum 

med avmålt spenning det siste året, i motsetning 

til mange andre som hater fyren fordi han 

er så jævlig uspiselig. 

For hundrevis av år siden var Name the 

next big thing på ymse hiphop-relaterte internettfora. 

Da gikk han rundt i Fredrikstad med 

afro, hang med Pen Jakke og Pass It før de ble 

Pass It, og var visstnok en mer enn habil freestylerapper. 

Nå leker han Prince sammen med 

broren til han Idol-dommeren som var med 

det året hun bryggesjaueren vant. Thomas 

Eriksens produksjoner er spenstige og åttitallsnostalgiske 

nok til å få en til å ville drikke 

masse søte drinker og snakke med jenter man 

ikke kjenner, men kommer til kort på de sporene 

hvor Name avslører hvor begrenset han 

egentlig er som vokalist. «Alphabet Love», for 

eksempel, er skrekkelige greier. 

Men den er heldigvis ikke helt representativ. 

Den helt sykt fengende «Get Along» er 

kanskje den beste norske poplåten siden a- 

Has storhetstid, og er i seg selv grunn god nok 

til å gi den påtatt eksentriske fyren en sjanse. 

Undertegnedes kollektiv har allerede enstemmig 

vedtatt at låta fra nå av skal forbindes med 

bekymringsløs ungdomstid og videregåendefyll, 

selv om den kommer noen år for seint. 

Altså: «Hand Me Down» holder seg fint, 

«Get Along» er helt fantastisk, og avslutningslåta 

«You» ligger ikke langt etter. Name, du 

klarer deg greit.. 

SVERRE Ø. EIKILL 

Delikat pop 

CD. Pop 

Martin Hagfors 

«Men and Flies» 

Me Records 

Solid. Martin Hagfors er en liten skjult skatt 

innen norsk popmusikk, siden hans navn har 

prydet bookletten så har det sannsynligvis 

vært et ganske solid kvalitetstegn, enten det 

har vært som soloartist i Groan Alone, tekstforfatter 

for The National Bank, humorist sammen 

med Håkon Gebhart i HGH eller frontmann i 

grupper som Home Groan eller Cream of the 

Crop. Hagfors er nesten for en semi-midas å 

regne: alt han tar i blir til sølv. Nå er han ute 

med sitt første album under eget navn og forventningene 

er, vel, litt over middels. 

Hagfors har alltid hatt et til halvannet ben 

trygt plantet i en amerikansk musikktradisjon, 

med en fascinasjon for americana, country og 

bluegrass. Han forlater på ingen måte sine røtter 

her, selv om det er en ganske bearbeidet 

versjon av nevnte musikkstiler vi blir servert 

her. Det er i grunnen ikke ulikt det som skjedde 

med Wilco i møtet med Jim O'Rourke på 

platene «Yankee Hotel Foxtrot» og «A Ghost 

Is Born», denne platen er da også produsert 

av Lars Horntvedt fra Jaga Jazzist, og han og 

O'Rourke er ikke fryktelig ulike. 

På denne plata får vi små doser av country 

og folkrock blandet med klassisk vestkystpop, 

litt som et Byrds frontet av Brian Wilson 

i en moderne innpakning. Ok, fullt så bra er 

det ikke, men det er heller ikke fryktelig langt 

unna. Martin Hagfors befester sin posisjon 

som en av Norges fineste låtskrivere, og Lars 

Horntvedt gjør ingenting for å skade sitt renomé 

som produsent og arrangør. Det er med 

andre ord usedvanlig solid popmusikk det her. 

Om du er ute etter ei plate som kan tonesette 

den begynnende våren, så er dette et trygt valg; 

vil du bare høre noe ganske fin musikk, så er 

den fortsatt et trygt valg. 

HÅVARD RINGEN 

OK computer 

CD. Metal 

Next Life 

«The Lost Age» 

Fysisk Format 

Death metal i 2D. Der hvor mange musikere 

som baserer seg på elektroniske lydbilder 

søker å smelte sammen menneske og mas- 

kin og skape noe som høres organisk ut, går 

Oslo-duoen Next Life i helt motsatt retning. 

Prosjektet deres er tilsynelatende å produsere 

noe som er så løsrevet fra det humane at det 

trigger en slags forsvarsmekanisme i lytteren 

som skal fungere som substitutt for følelsesmessig 

respons. 

Platen åpner med et lite kor av digitale sirisser 

før den gyver løs med ultraklinisk metall/ 

hardcore propellert frem av en rytmeseksjon 

frigjort fra menneskelige begrensninger. Det 

vil si, jeg kaller det metall/hardcore fordi det 

er referansen som ligger meg nærmest. Oppå 

gitar- og trommefundamentet ligger det et virrvarr 

av 8-bits dataspillyder som dominerer helheten 

og mest sender tankene til lydsporene på 

sånne gamle romskipspill i vertikal 2D. 

De 16 sangene er mer for små lydflater 

å regne – de har en snittlengde på halvannet 

minutt, noe som følgelig betyr at platen som 

helhet også er for kort til at den skal kunne ha 

noen dramaturgi. Samtlige låter høres ut som 

om de tilhører siste nivå, for å fortsette i dataspillsporet; 

det hele er fryktelig fartsfylt og dramatisk 

og sikkert ypperlig å bryte fartsgrensen 

til dersom man kjører bil. For å runde av så er 

dette fengende og gøy konseptmusikk, men det 

er fremdeles konseptmusikk og har dermed 

den uheldige konsekvens at det egentlig ikke 

er noe man kan sette seg ned i fullt alvor og 

lytte til. 

MAGNUS GRØNN REITEN 

Kjærleiksroman 

med bismak 

BOK. Roman 

Iselin C. Hermann 

«Domino» 

Tiden Norsk Forlag 

Uengasjerande kjærleik. Uengasjerande 

kjærleik. Ei dose forelsking. Ein dæsj kjærleik. 

To teskeier drama. Litt lidenskap. Pynt med klisjéar. 

Ingrediensane i ein kjærleiksroman kan 

memorerast utan problem. Iselin C. Hermanns 

«Domino» inneheld samtlege aspekt, og har 

som mål å føre lesaren med seg inn i ei verd 

av skiftande kjensler og hendingar som snur 

verda på hovudet. 

Kirurgen Zephyr bur i ei stor leilegheit i 

Paris saman med ei kjenslemessig kald kone 

og den stygge hunden hennar. I same nabolaget 

bur forfattaren Toqué, som konstant bekymrar 

seg for at kona skal finne ut at elskerinna 

hans bur i nabohuset saman med deira 

nyfødde kjærleiksborn. Sjukepleiaren Eric 

jobbar nattevakter, skriv Harlequin-romanar, 

og ynskjer alt godt for alle, medan fotografen 

Sabatine manifesterer uttrykket «kjærleik gjer 

blind» og forlet mann og to born til fordel for 

ein annan. 

Det kan tilsynelatande høyrest ut som dei 

standard intrigane ein treff på i ein kjærleiksroman, 

men akkurat når ein trur ein veit korleis 

det ender, losnar det heile. Historiene flettar 

seg inn i, og avløysar kvarandre. Dominoeffekt 

i eit nøtteskal. 

Hermann er ein dyktig skribent, som kjem 

med intelligente formuleringar og glimrande 

observasjonar. Men ho fangar ikkje lesaren 

slik som seg hør og bør med denne formen for 

litteratur. Ein klarer ikkje å opparbeide engasjement 

og medkjensle for karakterane og det 

dei går igjennom, sjølv om skildringane av dei 

29 

sterke kjenslene i sving er aldri så detaljerte. 

Om det har vore forfattaren sin intensjon å gje 

lesaren eit nøytralt blikk på noko som elles er 

så kjenslemessig sterkt, er uvisst. Men om så 

er tilfelle, har ho snubla stygt i si eiga tvitydigheit. 

KRISTIN V. HAUGLAND 

Stilsuppe 

FILM. Thriller 

«The Spirit» 

Regi: Frank Miller 

Spirit uten sjel. Det har vel alltids vært et tidsspørsmål 

før Frank Millers stiliserte neo-noirske 

bilder ville gå på bekostning av filmenes 

øvrige kvalitet: Miller er først og fremst serieskaper, 

og har ingen egentlig grunn til å beskjeftige 

seg med regiarbeid annet enn å be 

Robert Rodriguez hjelpe ham med å hoste opp 

en oppfølger til «Sin City» (og det snart, vær 

så snill). Følgelig er hans filmadapsjon av Will 

Eisners seksti år gamle kvasisuperhelt Spirit 

ikke spesielt vellykket. 

Filmen er unektelig stilig å se på. Det er 

mye lekkert spill med blåskjerm, silhuetter og 

hvitt blod her, og det er vel heller skuespillet, 

historien og regien det skorter på enn den stilmessige 

utførelsen. 

Dette skjer: eks-politimann og parkour-entusiast 

Spirit hopper fra hustak til hustak i den 

datasimulerte byen Central City. Da han får 

vite at ungdomskjæresten Sand Saref er tilbake 

i byen, ute etter noe såpass søkt som Jasons 

gyldne skinn, må han ta et par overfladiske 

runder i tenkeboksen. Gammel kjærlighet ruster 

som kjent aldri. Samtidig er superskurken 

Octopus (Samuel L. Jackson, i en parodi av alle 

sine tidligere roller) ute etter noe såpass søkt 

som Herakles' blod, som skal gjøre ham udødelig. 

Underveis får vi se mange fine damer og 

sånt. 

Teit historie, selvfølgelig. Det kunne jo blitt 

reddet av god regi, riktig timing og generelle 

essensielle filmskapergrep, men Miller er rett 

og slett ingen stor regissør. «The Spirit» blir 

dermed heller et brutt løfte om hva en film om 

seriehelten kunne blitt, enn en fullverdig adapsjon. 

Synd når den er så forbanna stilig. 

SVERRE Ø. EIKILL 

SPIRIT. Mest overflate, mener Studvests anmelder.

C 

M 

Y 

CM 

MY 

CY 

CMY 

K 

GENERALFORSAMLING 

Søndag 23. Nov. klokken 14:00 

Ekstraordinær og utsatt Generalforsamling 

Det Akademiske Kvarter 

Søndag 25/1 kl 15 i Egget, Studentsenteret 

Det Akademiske Kvarter er i en periode hvor det er viktigere enn noensinne at vi 

alle er aktivt med på å bestemme kursen. Husk studentbevis! 

Møt opp og bruk stemmeretten din for å påvirke Kvarterets retning fremover! Alle som har betalt semesteravgift til SIB har stemmerett. 

På dagsorden står statuttendringer, valg av nytt styremedlem til Kvarterstyret og nye medlemmer til Kvarterets Representantskap. 

Søndag den 4. Mai er det generalforsamling i auditoriet på studentsenteret og 

annonsestudvest_hulenRR.pdf 4 20.01.09 01.15 For mer informasjon og fullstendige sakspapirer se www.kvarteret.no 

alle som har betalt semesteravgift Ønsker du å stille til valg? til Ta SiB kontakt har valg@kvarteret.no! 

stemmerett. Hvis vi ikke er 100 

stemmeberettigede før klokken 14:30 vil vi måtte avlyse generalforsamlingen. 

Det vil holdes et gratis lotteri med gavekort fra Studia og Rettsvesenet som 

premier. 

Det mest populære DJ-konseptet fra 2008 er klar for 

årets første kveld i 2009. Dette er kvelden hvor 

stemningen bringer deg tilbake til det glade 60- og 

70-tall. Tenk lakksko, swingskjørt, kjoler, bestemors 

stue, en litt sliten dress og et dansegulv fylt av glade 

mennesker som svinger seg i det fargeglade lyset. 

På Retrorocket finner du ikke noe indiepop eller 

heavy rock, men glade mennesker, popcorn og god 

musikk fra de tidligere tiår! 

LØRDAG 24 JAN. 

CC 30- (GRATIS FØR KL 23) 

RETROROCKET

21. januar 2009 

STUDVEST 31 

BAKSNAKK 

Slik blir 2009 

Lurer du fæLt på hva som skjer i 2009? 

Neivel, men Baksnakk-redaksjonen har uansett gløttet inn i spåkulen for å få et overblikk 

over året som kommer. Her er noen utdrag. 

januar: En undersøkelse gjennomført av medievitenskapstipendiater 

viser at 9 av 10 bergensstudenter er 

DJ-er. 

Februar: André Fabergé, ansvarlig redaktør for brosjyren 

K7 Bulletin, raser mot Studvest på lederplass under 

overskriften «Homofeministene». Ansvarlig redaktør 

i Studvest, Mattis Hellhammer, avfeier kritikken gjennom 

å la beltedyret Omforladels betegne Fabergé med en 

obskur Monty Python-referanse. 

mars: Den studentdrevne konferansen NHH-Symposiet 

går av stabelen ved NHH. Økonomispirene er strålende 

fornøyde med en rekordhøy andel kvinnelige foredragsholdere 

på hele 2,47 %. Den noe upene prosentsatsen 

skyldes at man har problemer med å klassifisere E24spaltist 

Elin Ørjasæter. 

April: Jusstudentene er sure på grunn av noe. 

Primo mai: Kvarteret holder ekstraordinær generalforsamling 

for å diskutere om det er hensiktsmessig at det 

må være 100 personer til stede for at organet skal være 

vedtaksdyktig. Uheldigvis møter det opp for få til at 

møtet om vedtaksdyktigheten blir vedtaksdyktig. Generalforsamlingen 

har nok en gang også problemer med å 

vedta at folk kan få forlate møtet. 

STUDVEST 

studvest@uib.no 

Parkveien 1 

5007 Bergen 


55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 

55 54 51 48 (Nyhet) 

55 54 52 21 (Kultur) 

55 54 52 33 (Foto) 

Ansvarlig redaktør 

Matias Helgheim 

Telefon: 482 22 871 

Trykk 

Mediatrykk 

Ser du noe? 

Skjer det noe? 

Tips oss på studvest@uib.no 

Nyhetsredaktør 

Johan Lie Hammerstrøm 

johan@studvest.no 

Telefon: 416 91 523 

Kulturredaktør 

Halvor Ripegutu 

halvor@studvest.no 

Telefon: 930 58 169 

Fotoredaktør 

Åse Holte 

aase@studvest.no 

Telefon: 414 52 584 

Data- og nettansvarlig 

Erlend Røsjø 

Telefon: 934 07 773 

Daglig leder 

Sindre Bøgwald Sæland 

Telefon: 984 34 821 

Grafisk utforming 

Ann Kristin Stølan 

Trude Antonie Øvrebøe 

Sindre Holm 

Stian Anderdal 

Bernt Humberset Hagen 

Illustratører 

Hanne Dale 

Lars-Oskar Dale 

Inger Sommerfelt Ervik 

Anders Emil Sommerfeldt 

Ylve Thon 

Ann Kristin Stølan 

Åge Petterson 

medio mai: En kollokviegruppe fra HF-fakultetet forviller 

seg inn på det de tror er et grupperom, og redder 

på den måten Kvarterets generalforsamling fra å dø av 

sult. 

juni: Religion is the new loud blant Bergens motebevisste 

studenter. Pepper selger 375 Filippa K-prestekrager. 

juli: Noen utesteder brenner ned. 

August: Et nytt klubbkonsept får Landmark til å gå av 

hengslene. Det går ut på at man mimer låttittel til DJ-en, 

og så får man sangen hvis DJ-en skjønner. Hvis han ikke 

skjønner, spiller han noe svensk, mens den som mimet 

må forlate lokalet i skam. 

oktober: Nettstedet Upop skifter navn til Uhu i tråd 

med spøkelsestrenden som hjemsøker Bergens motebevisste 

studenter. Pepper selger for øvrig 400 Henrik 

Vibskov-laken, unisex. 

November: Studentene får en gledelig overraskelse da 

SiB reduserer kantineprisene. Studvest lar saken ligge på 

grunn av vedtekten som sier at «SiB er horer og må 

behandles deretter.» 

Annonser 

Stein Aaserud 

Telefon 922 68 387 

annonse@studvest.no 

Fotojournalister: 

Adrian Budal Søgnen 

Ellen Henriette Suhrke 

Camilla Holm Birkeland 

Hildegunn Holtet 

Line Andreassen Silseth 

Berit Bye 

Det bedre vitende 

beltedyret Omforladels. 

«Det er et beltedyr som sier det, 

så da er det greit.» 

De første horekundene er arrestert i 

Oslo, melder Dagbladet. 

– Hvorfor kjøpe sex mens NHHkalenderen 

fortsatt er i salg? 

OMFORLADELS 

Nyhetsjournalister 

Mari-Louise Uldbæk Stephan 

Torill Sommerfelt Ervik 

Hanne Litleskare 

Nora Hjelmbrekke 

Anine Dedekam Moldskred 

Aase Hjelde 

Aud Signe Steinnes 

Agnete Moland Klevstrand 

Kenneth Nodeland 

Eva Myklebust 

Christoffer Vestli 

Kulturjournalister 

Sverre Ø. Eikill 

Stine-Britt Røshol 

Janne G. Sørgulen 

Hilde Sofie Pettersen 

Håvard Ringen 

Camilla Mickelson Lous 

Kristin V. Haugland 

Magnus Grønn Reiten 

Anna Ofstad 

Siri Knapskog 

Astrid Hauge Rambøl 

Kari-Anne Jakobsen 

Apropos. 

Blanke ark og 

fargestiftar 

Gløym FolK Som bråkar på lesesalen. 

Gløym hår i maten, og smular i senga. Gløym 

folk som snyt seg på gata, og barnevogner 

midt på fortauet. Det eksisterer ikkje noko 

meir irriterande, eller provoserande, enn eit 

blankt Word-dokument. 

EG SIT hEr og skal skrive mitt nøye gjennomtenkte 

bidrag til studentavisa. Null problem. 

Eller jo. Eitt problem. Eit kvitt ark på 

ein skjerm, med ein skrivestrek i høgre hjørnet 

som blinkar. Eg svergar på at den blinkar 

i morse-kode. 

− Skriv! Skriv, for svarte! 

Som DEN ENTUSIASTISKE skribenten eg er, 

likar eg å sjå ord og formuleringar svart på 

kvitt. Men har diverre innsett at eg her har 

støtt på eit heller delikat problem. For ved 

synet av det tomme dokumentet forduftar 

alle orda mine. Kor skal eg byrje?! 

AllE mED EI viss formeining om korleis ein 

brukar ei datamaskin, har òg kontroll på 

korleis tekstbehandlingsprogramma fungerer. 

Dei er jo så praktiske. Berre å trykkje på 

nokre knottar, så kjem bodskapen fram på 

skjermen i form av bokstavar. Samankrølla 

papirkuler på golvet og avbrotne blyantspissar 

er så godt som historie. Berre så synd 

programma ikkje er smarte nok til å skrive 

noko sjølv. 

EG mImrAr TIlBAKE til barneskulen, når 

vi fekk utdelt oppgåver der læraren hadde 

skrive eit avsnitt, som vi deretter skulle spinne 

vidare på til ei historie. Eg var i mitt ess! 

No er det noko heilt anna. Akademia pålegg 

oss å produsere tusenvis av – helst veloverveide 

− ord frå første bokstav til siste punktum. 

Krise! Skrivestreken blinkar (les: gapskrattar) 

i hjørnet sitt. 

DEI KjEm TIl slutt som du ser. Orda altså. 

Først berre tull. Og så vert dei til meir eller 

mindre forståelege setningar. Og så er eg 

over kneika. Heldigvis. Men du Prøysen – dei 

blanke arka kan du ha for deg sjølv.

21 - 28. januar 2009 

KulturuKEN 

d.O.R. 

Landmark, tor 20.00. 

From Processology to Neo Relationalism 

Chaos to concensus: a 

debate. 

Piksel 08: Code dreams 

Galleri 3,14, til 25. januar. Åpent tirfre 

11-17, lør og søn 12-16. 

Sju kunstnere. 

Charles Michalsen 

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, 

til 31. januar. 

«Original, kopi, unika». Søkelys mot 

det som binder og det som skiller 

norsk kunst- og designkultur fra den 

asiatiske. 

Hedda gabler 

DNS – Hovedscenen, lør 18.00, manons 

20.00. 

Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria 

H. Meirik. 

KluBB: 

Retrorocket 

Hulen, 22.30. 

FIlMKluBB 

nybyggerne 

Cinemateket USF, ons (21.1) 17.00. 

Regi: Jan Troell, Sverige, 1972. 

We are Borg djs 

Det Akademiske Kvarter – NG2, 

23.00. 

KluBB: 

En aften på druen 

Hulen, 22.00. 

sarahs Postcard 

Strædet, 22.00. 

don’t Believe the Hype 

Silver, 22.00. 

Teddy Touch & Max Million. 

Onsdag 

slagsmålsklubben (s) 

Hulen, 22.30. 

Åpent allmøte i studentersamfunnet 

Nygårdsgaten 1B, fre 18.00. 

Ønsker du å få dine ideer satt ut i 

live? Som aktiv i Studentersamfunnet 

får du være med å velge tema, 

invitere innledere og lede møter. 

Regin Hjertholm 

Galleri S.E., til 22. februar. Åpent tirfre 

12-18, lør og søn 12-16. 

«Søvn». Fotografi. 

Hjelp?! - Høgskolerevyen 

2009 

Lærerhøgskolen, fre-ons (21.1) 19.00. 

dimitris Ioannou 

Volt. til 25. januar. 

«You got A good one!» Vindusgalleri. 

dJ Ori lichtik + dJ Barabass 


Bergen Beach Band 

Garage, 22.30. 

Hope - Breivik t/r 

Ole Bull scene, tor 19.30, fre 19.00, 

lør 18.00, ons (28.01) 19.30. 

Christine Hope & Ina Breivik. Regi: 

Erik Ulfsby og Hilde Sol Erdal. 

Her har du ditt liv 

Cinemateket USF, ons (21.1) 21.00 og 

søn 18.00. 

Regi: Jan Troell, Sverige, 1966 

dJ dr. Boogie 


Rocksteady, R&B og gammelpunk. 

Baren. 

new amigos språkkafe 

Vamoose, tir 19.00 

Lær og praktiser språk med brettspillet 

New Amigos! Lær spansk, 

fransk, italiensk, tysk, engelsk eller 

norsk. Ingen forkunnskaper trengs. 

Hver tirsdag 19-23. 

stig Helliksnes (1956-2003) 

Galleri Gathe, til 8. februar. Åpent 

ons-søn 12-16, tor 14-18. 

Malerier. - Vol II. 

Werner Zellien 

Tårnsalen - lysverket, til 2. februar. 

«Villa Wannsee - Melancholy Grandeur». 

Fotografier i svart/hvitt. 

I Paul Klees magiske hage 

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 

11-17. 

Maleri. 

ungkarsleiligheten 

Cinemateket USF, tor 18.00 og tir 

21.00. 

Regi: Billy Wilder, USA, 1960. 

Ida Hjelmeland 

Lille atelier, til 29. januar. Åpent tor 

15-19, lør og søn 12-16. 

«Stillhet i landskap». Akryl. 

Kjønnsbegeistring 

DNS – Lille Scene, ons (14.1) – søn 

19.00 

Et performanceforedrag av og med 

Elsa Almås og Esben Esther Pirelli 

Benestad. 

FREdag 

Zoom 2009 Bergensfinale 1 

Hulen, 22.30. 

The Thief, Übertøs, Lyd, Funin, 

Livstid. 

sagolandet 

Cinemateket USF, tor 20.00 og tir 

18.00. 


søndag 

Jacon 


Søndagsserien for familier/barn. 

greenland Whalefishers 

Hinsides, 22.30. 

KluBB: 

gammelpopen 

Engelen, 22.00. 

Hver onsdag. 

studentkro 


Prog-Rock me amadeus 

Café Opera, 23.50. 

Kristian Stockhaus står bak denne 

månedlige disco-kvelden. 

Quiz 

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 

20:00 

Gratis quiz hver tirsdag. 

Judy Price 

Visningsrommet USF, til 8. februar. 

Åpent tir-søn 17-21. 

«Within this narrow strip of land». 

Videoinstallasjon. 

Plastelina 

Skatehallen på Nøstet, tir til søn 

19.00. 

Bergen Prosjektteater/ BiT Teatergarasjen. 

Regi/Scenografi: Thorleif 

Linhave Bamle. 

The Wrestler 

Magnus Barfot, tor 21.00. 

Regi: Darren Aronofsky. 

arild Hammerø Trio 

Logen bar, 20.30. 

I anledning debutplata «Dagen som 

gryr». 

Ingeborg selsnes & no 5s 


sjakk 

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 

18:00 

Åpne møter for alle sjakkinteresserte 

hver onsdag. 

annET 

Mat fra sør 

Studentsenteret, fra ons (21. 1) til 

fre (23.1). 

Internasjonal matuke med mat fra 

Bolivia, Nicaragua, Zambia, Sør- 

Afrika og Zimbabwe. 

Kjetil grimbsby Haarr 

Galleri fisk, til 24. jan. Fre, lør og søn 

12-17 

stand up Bergen: 

Rick’s, ons (14.1) 21.00. 

Klubbkveld. 

lørdagsteateret presenterer: 

Konserten 

Ole Bull scene, lør 14.00. 

Fantasisymfoni for en dirigent og et 

tenkt orkester. 

landmark: Kortfilm fra kjente 

regissør 

Landmark, tir 21.00. 

Regi: Diverse regissører 

løRdag 

swing’n’sweet: Barbroband 

Klar Bar, 14.00. 

TORsdag 

Ida Maria 

Hulen, 22.30. 

Bergen Brettspillklubb 

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. 

Spilling hver onsdag i andre etasje. 

www. spillby.com/bergen 

«Ordinary life». 

looking is political 

Bergen kunsthall, til 19. februar. 

Åpent tir-søn 12-17. 

Nairy Baghramian, Ane Hjort Guttu, 

Bojan Sarcevic. Tegning, maleri, 

skulptur, installasjon, video. 

Ingeniør andrées luftferd 

Cinemateket USF, tir 21.15 og ons 

(28.1) 18.30. 


Mandag 

Voksne Herrers Orkester 

Logen bar, 21.00. 

Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, 

Yngve Moe og Thomas Dahl med 

venner. 

BFO: Mesterstykker 

Grieghallen, 19.30. 

Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: 

Stanislav Skrowaczewski. 

litteraturlopperiet 

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 

12-20. 

Selvbetjent bokloppemarked. 

Boklansering av «Tidslinjer» 

Studia, Studentsenteret, tor 14.00. 

Forfatter Gro Rørstadbotten og 

professor Nils Gilje inviterer oss med 

på oppdagelsesferd i europeisk 

litteratur, filosofi, kunst, vitenskap 

og politikk 

støv 

DNS- lille scene, ons (21.1) og tor 19.00. 

En Wergelandforestilling av Ivo de 

Figueiredo. 

Vinskvetten – no kjem dei 

tre siste 

Rick’s teater, fre 21.30 og lør 18.00. 

Film fra TIFF 

Magnus Barfot, tor 21.00. 

Ukjent. 

så hvit som snø 

Cinemateket USF, ons (21.1) 21.00. 

Regi: Jan Troell, Danmark/Sverige, 

2001. 

BFO: «sirkuset» av Chaplin 

Grieghallen, 16.00. 

Bergen Filharmoniske Orkester. 

Stumfilm med levende musikk. Familiekonsert. 

The squares + Manheads 

Hinsides, 22.00. 

Ricks presenterer: 

Olav stedje 

Madam Felle, 22.00. 

Tommy Tokyo & starving For 

My gravy 


Gratis for studenter. 

Premiere 13.02 

Fredrik Steen 

-kaster steen i glasshus 

Torsdag 29.01 

STEVE HUGES 

(AUS) 

Onsdager, fra 14.01 

STAND UP BERGEN 

PRESENTERER: 

TIRsdag 

naked 

Café Opera, 22:00 

Akustisk jam med Renette Marshall 

og Yngvar Flatøy med gjester. 

Standup 

uTsTIllIng 

anna Tuori 

Galleri No. 5, til 19. februar. Åpent 

tir-søn 12-17. 

Malerier. 

sCEnE 

guttene i skyggen 

DNS- Småscenen, fre 20.00, lør 

18.00, man-ons 20.00. 

hver onsdag 

KluBB: 

Wineyard 

Garage, 22:00 

dJ Wow and Flutter – again! 


på Ricks 

Showstart 19.30 cc: 300,- + avgift 

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no 

NORWAY TOUR 09 

Dørene åpner 20.00 cc: 200/150,- + avgift 


For program sjekk www.standupbergen.no 

Dørene åpner 20.00 cc: 150,- + avgift 


Studentkveld - Hver Torsdag Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30 

www.ricks.no 

Onsdag 

KluBB: 

gammelpopen 

Engelen, 22.00. 

Hver onsdag. 

studentkro 


Prog-Rock me amadeus 

Café Opera, 23.50. 

Kristian Stockhaus står bak denne 

månedlige disco-kvelden. 

Ida marIa. På Hulen torsdag. UNgkarsleIlIgheteN. På Cinemateket, torsdag og tirsdag.

Studvest søker nye medarbeidere

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?