Studenter kan få - Studvest

STUDVEST 

Kommentar 

HALVOR RIPEGUTU 

– Reformene har 

skadet skolen 

SIDE 3 

Studenter kan få 

BOLIGSMELL 

• 

Fire av fem unge låner mer 

enn 80 prosent av kjøpesummen. 

• 

50-tallet 

i 3D 

SIDE 24 

Boligprisene faller, renta 

stiger. 

Kultur 

• 

Anmeldelse 

Anerkjenner 

et komplekst 

liv 

Økonomiprofessor Ola 

Grytten frykter at studenter 

som har gjort kortsiktige boliginvesteringer 

vil få en smell. 

SIDE 6 og 7 

Flere bruker hasj side 4 og 5 Bestill trening på nett side 6 Lyse utsikter for odontologibygget side 8 

Masterinflasjon side 4 Tid for bryllup side 18 Hvor blir tiden av? side 26 og 27 Leverposteitryner side 35 

SIDE 30 

ONSDAG 16. JANUAR 2008 

Nr. 1 , årgang 64 

Uke 1 

www.studvest.no 

Foto: Finn Arne Melhus 

Magasin 

Reportasje. Lasse Riise har flere tusen 

rotter på samvittigheten. Men fortsatt 

skvetter han høyt når han står ansikt til 

ansikt med de små gnagerne. 

Tekst: Guro Johansen. Foto: Brynjar Vik. 

Rottefangeren 

Jesus lever 

Tro og tvil opptar 

studentene i Bergen. 

SPORT 

– Verdens beste 

Virtuelle trenere og iPodkompatible 

apparater inntar 

SIBs nye treningssenter. 

KULTUR 

SIDE 16 OG 17 

Trendspådommer 

for 2008 

SIDE 12 

Eksperter forteller deg hva 

du kommer til å bry deg om 

i år. 

SIDE 22

2 

Synspunkt. 

Vonde vaner 

KARI-ANNE JAKOBSEN 

Kulturjournalist 

Nordmenn har etablert en tradisjon som garanterer 

skuffelse. Det skjer hvert år. Vi vil begynne på 

nytt, og vi stiller nye og strengere krav til oss selv. 

Vi krever visse forandringer i livsstilen. Ukebladene 

reklamerer for nye kurer, og nyttårsfortsettene stiller 

i kø: røykeslutt, slanking, mer trening, mindre fet 

mat, mindre alkohol, gjøre det bedre med studiene, 

stresse mindre, mer tid til familie og spare penger, 

er bare noen. Man skal bli kvitt de gamle, stygge vanene 

og etablere nye friske. Det handler om mer, eller 

mindre. 

Applaus til de som klarer det, men hva med alle 

oss andre? Det er ikke slik at nyttårsforsettene skal 

tære på samvittigheten, år etter år. Tvert imot, flere 

burde bruke nyåret til å etablere løfter som kan gi 

glede, ikke skuffelse og anger. 

Man skulle tro at mange år med lister, innsats, og 

skuffelser hadde satt sine spor. Men med god hjelp 

fra mediene, nye kurer og en bestemthet om at «i år 

skal jeg klare det», fortsetter tradisjonen. Kols-kampanjen 

er igang på TV 2, for å påpeke at det er et nytt 

år, med nye muligheter. ICA reklamerer med sunne 

produkter, ved at alle de ansatte har blitt tykke etter 

julefeiringen. 

Lene Alexandra er ikke det 

beste eksempelet i mange sammenhenger, 

men i dette tilfellet 

stiller hun sterkt. 

Misforstå meg rett. Du skal lese pensum, du skal 

trene jevnlig for helsen skyld, du skal spise frukt og 

du bør ikke røyke. Men dette vet du, dette tenker du 

nok på fra før av. Det betyr ikke at du trenger plage 

deg selv med løfter som dessverre altfor ofte blir 

brutt 

Ved å ha nyttårsforsetter som gir deg følelsen av 

at du mestrer noe, kan man heller bruke forsettene 

til motivasjon. Lene Alexandra er ikke det beste eksempelet 

i mange sammenhenger, men i dette tilfellet 

stiller hun sterkt. Hun skal reise mer, utfordre seg 

selv, bli mer tålmodig, smile oftere og følge drømmene 

sine. Uansett hva de drømmene måtte innebære, 

burde disse forsettene være en mal for mange. 

Flere hundretusen nordmenn lider av depresjon, 

og følelsen av å skuffe seg selv hjelper neppe. Høye 

krav og en stresset hverdag er ikke med på å gjøre 

de tradisjonelle forsettene enklere å opprettholde. 

Fortsett med dine hverdagslige krav, innenfor rimelighetens 

grenser. Men gi deg for all del ikke flere, og 

vanskeligere løfter å holde. Gi deg selv positive nyttårsforsetter 

du mestrer, som et friskt mot inn i det 

nye året. 

Tips oss! 

studvest@uib.no 

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold 

pia@studvest.no 

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest 

blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt 

ansvar. 

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved 

lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. Studvest 

er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. 

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god 

presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, 

oppfordres til å kontakte redaksjonen. 

16. januar 2008 

Leder. Det er flere år siden odontologibygget rykket fremst i køen. 

Der har det blitt stående. 

Mens vi venter... 

ARBEIDERPARTIETS stortingsgruppe vedtok i forrige 

uke at både nytt høgskolebygg og nytt odontologibygg 

i Bergen, som nå blir presentert som en 

«pakkeløsning», skal prioriteres foran flyttingen av 

Veterinærhøgskolen i Oslo. Ap-politiker Per Rune 

Henriksen mener det er realistisk å forvente at pengene 

vil komme over revidert statsbudsjett eller 

statsbudsjettet for 2009. 

Vi tror det ikke før vi får 

se det. 

VEDTAKET i Aps stortingsgruppe betyr at byggene 

i Bergen er tilbake på toppen av listen over regjeringens 

prioriterte nybygg, men der har de vært i 

mange år, så vi vet at det er ikke er noen garanti for 

politisk handling. 

DET ER HELE 16 år siden det ble gjort klart at det nå 

45 år gamle odontologibygget ikke tilfredsstiller en 

rekke helse- miljø- og sikkerhetskrav og burde erstattes 

med et nytt. Det odontologiske fakultet har 

altså forventet og ventet på nybygg i uforsvarlig 

mange år. Da er det forståelig at fakultetsledelsen 

ikke vil juble før de ser bevilgningene svart på hvitt 

i budsjettet. Positive signaler og lovnader betyr lite 

når man har ventet så lenge. Det eneste som betyr 

noe er handling. 

ULIKE REGJERINGER – både fra høyre og venstre – har 

nedprioritert bygget og følgelig svekket kvaliteten 

på tannlegeutdanningen i Bergen. Smertegrensen 

var i ferd med å nås da dekanus Magne Raadal i 

høst varslet halvering av antall studenter, kutt i antall 

ansatte og redusert antall pasienter i klinikken. 

STUDVEST 

Slike kutt vil ramme hele tannlege-Norge, som allerede 

mangler odontologer. Studvest hadde store forventninger 

til Regjeringen Stoltenbergs satsing på 

høyere utdanning, men Soria-Moria-erklæringen 

synes å være en parodi på seg selv. 

VETERINÆRHØGSKOLEN står nå lavere på prioriteringslisten 

enn byggene i Bergen. Dyrlegene i Oslo 

får ikke flytte til Ås før tannlegene i Bergen har fått 

nye undervisningslokaler. La oss håpe dette vil fungere 

som et pressmiddel for fortgang i bevilgningene. 

Men vi tør ikke tro. For er det noe vi har lært 

etter snart 17 års ventetid, så er det følgende: Vi tror 

det ikke før vi får se det. 

Et etterlengtet samlingspunkt 

OVER ETT og et halvt år på etterskudd kan universitetsstudentene 

ta i bruk det nye og svært etterlengtede 

studentsenteret. Det er en god stund siden 

UiB-studentene hadde et virkelig samlingspunkt, 

både faglig og sosialt. Mange har nesten studert seg 

gjennom en hel bachelorgrad uten et studentsenter. 

Da Kvarteret stengte dørene for opppussing før 

sommeren i fjor, forsvant også det studentkulturelle 

møtestedet. 

DE SEKS FAKULTETENE ved Universitetet i Bergen 

strekker seg fra Dragefjellet til Haukeland. Et samlingspunkt 

er viktig for å føle tilhørighet til hele universitetet 

– og ikke bare fakultetet man studerer ved. 

Studvest håper studentene tar godt vare på det nye 

studentsenteret – det står der for fremtiden. 

Uken som gikk. Einar Hope ble fredag 11.januar på NHH utnevnt av H.M. 

Kongen til Ridder 1.klasse av Den Kongelige Norske St.Olavs Orden for sitt 

samfunnsgagnlige virke. 

Foto: Mads Iversen.

STUDVEST 16. januar 2008 

3 

Kommentar. De mange reformene har skadet det norske skoleverket så mye at 

det nå er typisk norsk å være kunnskapsløs. 

En norsk skoletragedie 


Nyhets journalist 

I SLUTTEN AV NOVEMBER i fjor ble 

PISA-undersøkelsen om tilstanden 

ved norske og andre vestlige skoler 

publisert. Den slo fast at Norge ligger 

under gjennomsnittet på avgjørende 

områder som matematikk, 

naturfag og lesing. I kjølvannet av 

rapporten, kunngjorde kunnskapsminister 

Bård Vegar Solhjell at han 

nå vil sette i gang den helt nødvendige 

forbedringen av det norske 

skoleverket. Men tør han gå langt 

nok? 

Undervisning basert 

på ansvar for egen 

læring er vanskelig 

nok på universitetsnivå. 

Den største feilen i norsk skoleverk 

de siste 20 årene er de mange 

reformene, eller kanskje mer presist: 

den manglende kontinuiteten i 

norsk skoleverk. I sterk motsetning 

til for eksempel det finske skoleverket, 

har de norske utdanningsminstrene 

vært altfor lite opptatt av 

å bygge på fundamentet lagt ut av 

sin forgjenger, og i stedet startet på 

nytt. Disse stadige reformene har 

undergravet kvaliteten på undervisningen. 

I DEN GRAD SKOLEN derimot kan 

sies å ha beveget seg i en spesiell 

retning, har den beveget seg bort 

fra tradisjonell klasseromsundervisning, 

mot mer ansvar for egen 

læring. Gamle ideer som timeplaner, 

klasser, klasserom og tavleundervisning 

er ut. Lekser og pugging 

har blitt betraktet med stadig 

større skepsis. Læreren som autoritær 

kunnskapsformidler har måttet 

vike for læreren som stillfaren veileder, 

mens det er eleven selv som 

skal stå i sentrum. Gjennom prosjekt 

og gruppearbeider skal elevene 

i sitt eget tempo klare å tilegne 

seg den kunnskapen de trenger. 

I en utopisk skoleverden befolket 

av opplyste vidunderelever 

kunne dette vært en utmerket 

fremgangsmåte. Som pragmatisk 

skolepolitikk holder derimot ikke 

slike metoder vann. Undervisning 

basert på ansvar for egen læring er 

vanskelig nok på universitetsnivå, 

i grunnskolen er det kun de aller 

dyktigste elevene som takler dette. 

Følgelig får altfor mange elever lite 

Sitert. Fra media de siste dagene 

I den internasjonale kunnskapskonkurransen 

kan 

Norge best sammenliknes 

med en løper som ikke spurter 

når konkurrentene haler 

innpå. 

Aart de Geus, nestsjef i OECD 

(Aftenposten) . 

Norge står fullt og fast ved 

vårt engasjement i Afghanistan. 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, 

etter at journalist Carsten Thomassen 

tirsdag kveld ble drept i en terrorhandling 

i landet. 

eller ingen utbytte av store deler av 

skoleundervisningen. Resultatet 

ser man i undersøkelser som PISAundersøkelsen. 

PROBLEMENE BLIR dessuten ytterligere 

forsterket av det økende 

kravet om at alle klassekamerater 

på grunnskolen, uansett forutsetning 

og kunnskapsnivå, skal kunne 

samarbeide. Slikt kan riktignok gi 

elevene god erfaring, men det fører 

utvilsomt til at lærerne må bruke 

uforholdsmessig stor tid på et lite 

antall problemelever. Lærerne har 

Ikke tilfeldig. 

Studentstyreleder i UiT, 

Øyvind Mikalsen, om at 

nesten samtlige utestengelser på 

grunn av fusk de siste semestrene 

kommer etter hjemmeeksamener 

(Bladet Tromsø) . 

simpelthen ikke mulighet til å gi 

alle elevene den undervisningen de 

trenger med det nåværende systemet. 

Nå er ikke kunnskapsnivået 

til elevene (som er det som måles 

i PISA-undersøkelsen) den eneste 

standarden for en god skole. Det er 

grunn til å tro at den norske skolen 

er bedre enn mange av sine europeiske 

motparter på sosiale egenskaper 

som samarbeid og toleranse. 

Derfor viser ikke denne undersøkelsen 

hele bildet. Likevel er det 

ikke noen tvil om at kunnskapsni- 

Store deler av medie-Norge 

å ha glemt prinsippet om at 

man er uskyldig inntil det 

motsatte er bevist. 

Politisk nestleder i Hordaland 

Venstre, Anders Skoglund, advarer 

mot å forhåndsdømte den pågrepne i 

Lommemannen-saken (BA) . 

Illustrasjon: Hanne Dale 

vået til norske elever er unødvendig 

lavt. 

SÅ HVA VIL SOLHJELL gjøre? Først 

og fremst vil han styrke lærerens 

stilling og kompetanse gjennom 

økte midler. Han lover også å gjøre 

slutt på ytterligere vidløftige reformer. 

Begge deler er selvfølgelig 

nødvendige, men paradokset med 

sistnevnte tiltak er at skolen på sett 

og vis behøver reformer for å bøte 

på de reformene som allerede har 

blitt gjort. La oss håpe Solhjell vil 

innse det. 

De som skaper gode resultater 

må kunne belønnes mer enn 

de som ikke gjør det. 

Erling Øverland, president i 

Næringslivets Hovedorganisasjon, 

leverer løsningen på kunnskapskrisen i 

norsk skole (Klassekampen) .

4 

NYHET 

Masterstudier. 

– For mange mastergrader 

MASTERPROGRAM. Her er 

noen av mastergradene ved 

UiB. 

Lederen i 

Akademikerne frykter 

at overfloden av 

nye masterprogram 

vil føre til at mange 

vil stå med en grad 

som er ubrukelig på 

arbeidsmarkedet. 

Tekst: Halvor Ripegutu 

I kjølvannet av Kvalitetsreformen 

har det blitt opprettet en rekke 

nye mastergrader. Nå uttrykker 

Akademikernes leder Christl 

Kvam bekymring for at det at gått 

for langt. 

Kvam savner en oversikt over 

hvilke masterprogram som tilbys. 

Arbeidsgivere vil ha 

problemer med å 

orientere seg blant 

alle de nye masterprogrammene. 

Christl Kvam, leder for Akademikerne. 

– Det er en av forutsetningene 

for god kvalitet på nasjonalt plan, 

sier hun. 

Utradisjonell master 

En slik oversikt er spesielt viktig 

med tanke på arbeidslivet, ifølge 

Kvam. 

– Det finnes mange nye masterprogram 

med nye titler, og som 

regel også nytt innhold, men ingen 

nasjonal oversikt over dem. Vi 

tror arbeidsgivere vil ha problemer 

med å orientere seg blant alle 

de nye masterprogrammene, sier 

hun 

Derfor tror Kvam at arbeidsgivere 

vil velge tradisjonell kompetanse. 

Kvam frykter at utradisjonell 

kompetanse fort kan bli en 

ulempe når man skal søke jobb. 

– Litt karikert jobber ingeniører 

og økonomer stort sett i privat 

sektor, humanister i skolen og 

jurister i staten. Skal man bryte 

dette mønsteret, må det bli klarere 

hva de nye mastergradene står 

for, sier Kvam. 

Hun mener at noe av løsningen 

kan være å slå sammen masterprogram 

som likner på hverandre. 

– Det er helt klart en fordel at 

det ikke er 600 forskjellige masterprogram 

å forholde seg til, slik 

det er idag. Å slå sammen grader 

som ligger tett på hverandre ville 

helt klart vært en måte å bøte på 

problemet. 

Motepregede studier 

UiB-rektor Sigmund Grønmo er 

enig i at opprettelsen av mastergrader 

har gått for langt, og etterlyser 

større fagtilhørighet og 

langsiktighet blant mastergradene. 

– Det er viktig at mastergradene 

forankres klarere i et fag eller 

en disiplin. Dessuten bør det legges 

vekt på langsiktighet. Mange 

nye studieopplegg kan være 

motepregede emner som vil være 

av mindre interesse om noen år. 

Grønmo tror at bedre samarbeid 

mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene 

kan bøte 

på dette problemet. Samtidig understreker 

han at han er sterkt 

imot en tvungen sammenslåing 

av høgskoler og universitet, som 

Stjernøutvalget muligens vil gå 

inn for når den snart avgir sin 

rapport om høyere utdanning. 

– En slik ordning vil være 

svært uheldig og noe som alle 

universitetsrektorene går imot. Vi 

ser i stedet for oss et mer omfattende 

nettverkssamarbeid mellom 

høyskoler og universitet. 

AKADEMIKERNE 

• En sammenslutning av fagfore- 

ninger for folk med høyere utdan- 

ning. 

• Har som mål å bidra til at den 

kompetanse som medlemsgrup- 

pene representerer og de samlede 

utdanningsressurser som er inves- 

tert her, skal forvaltes til samfun- 

nets beste. 

• Består av 13 foreninger. Disse har 

i alt 131 005 medlemmer. 

Kilde: akademikerne.no 

OK MED FORHOLD PÅ JOBBEN 

16. januar 2008 

Nesten seks av ti nordmenn har hatt et romantisk forhold til en kollega, skriver Aftenposten. – Hva 

skal man gjøre, folk forelsker seg jo! sier kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i konsulentfirmaet 

Accenture. Så lenge de ansatte i firmaet er åpne om det, og at kjørereglene er ryddige, har Andersen 

ingen problemer med at det oppstår søt musikk mellom kollegaer. – Det er bedre å legge til rette 

for det enn å gi kompetente folk sparken, sier han. Organisasjonspsykolog Henning Bang derimot, 

mener det vil få konsekvenser for arbeidsmiljøet og at informasjon må siles på en helt annen måte når 

man vet at to av kollegene er sammen. 

Unge bruker stadig 

mer rusmidler. Bruken 

av alkohol, hasj og 

kokain har i løpet av 

en åtteårsperiode økt 

betydelig, bekrefter 

ny SIRUS-rapport. 

Tekst: Tina Beate Goa Fagerheim 

Foto: Sean Murray 

– Unge voksne har antagelig 

blitt mer utprøvende, sier rådgiver 

i Statens institutt for rusmiddelforskning 

(SIRUS), Marte K. 

Ødegård Lund. 

SIRUS’ nasjonale tall viser generell 

økning i bruken av rusmidler. 

En av tre i aldersgruppen 21- 

30 år har prøvd hasj, og en av ti 

har prøvd kokain, slår rapporten 

fast. Dette er en betydelig økning 

siden 1998 da en av fem hadde 

prøvd hasj og tre av hundre kokain. 

I tillegg drikker unge mer 

alkohol – 5,3 liter ren alkohol per 

person i 2006 mot 4,5 i 1998. 

– Hasj er vanlig 

En bartender Studvest har 

vært i kontakt med vektlegger 

særlig hasj når han blir spurt om 

rusmidler i Bergens uteliv. 

– Jeg har måttet kaste ut folk 

som røyka hasj inne på utestedet 

der jeg jobber, forteller bartenderen, 

som ønsker å være anonym. 

– De som bruker hasj snakker 

ikke høyt om det, men jeg vet at 

veldig mange gjør det. Jeg har et 

inntrykk av at hasj er veldig van- 

STUDVEST 

Rustrender. 

Høyere anta 

• En av tre har prøvd hasj 

• Hasj er veldig vanlig i Bergens uteliv, ifølge 

bartender 

FESTKOLA. Kokain brukes på noen av utestedene 

i Bergen, slår Føre Var-rapporten fast. 

lig i byens uteliv. Det virker som 

om unntaket er å ikke røyke, fortsetter 

bartenderen. 

Ødegård Lund i SIRUS bekrefter 

at terskelen for å eksperimentere 

har blitt lavere. 

– Når man først har prøvd 

et stoff, er det lettere å gjøre det 

igjen. Da har man allerede trådt 

over noen grenser, sier hun. 

Avslører trendene 

Føre Var er et prosjekt som undersøker 

Bergens rustrender kontinuerlig. 

Prosjektet vektlegger å 

finne frem til tendenser innenfor 

rusbruk i forskjellige miljø, 

og gjør ikke på samme måte som 

SIRUS kvantitative undersøkelser. 

Jane Mounteney, leder for 

Føre Var-prosjektet, understreker


ØLPRISENE VIL STIGE 

De rekordhøye prisene på landbruksprodukter rammer nå verdens ølbryggerier 

hardt, skriver E24. Det er i hovedsak prisene på to viktige bestanddeler 

i øl, malt og humle, som i løpet av kort tid har doblet seg. Årsakene er dårlige 

avlinger, økt kinesisk etterspørsel etter øl, samt at stadig mer jordbruksland 

legges om for å kunne produsere biodrivstoff. Dette fører til at prisene i 

konsumentleddet øker. Selv aluminium, som ølboksene består av, har steget 

kraftig i pris. På tre år har aluminiumsprisene økt med nesten 40 prosent. 

ll høye 

at forebygging og behandlingstiltak 

ofte blir iverksatt for sent. 

Jeg har et inntrykk av 

at hasj er veldig vanlig 

i byens uteliv. Det 

virker som om unntaket 

er å ikke røyke. 

Bartender i Bergen. 

– Det er en treghet i forskningen 

som gjør at vi ofte ikke får 

kunnskap om rustrendene før de 

er godt etablerte. Vi prøver å være 

raskere ute, sier Mounteney. 

Systemet bruker 48 datakilder. 

En kilde er et nøkkelinformantpanel 

med rundt 30 informanter, 

flere av dem fra rusmiljøene 

i Bergen. 

Føre Var-rapporten påpeker at 

det har vært en økning i tilgangen 

på kokain. Alkohol er også 

mer tilgjengelig enn tidligere. 

Kokain brukes særlig i helgene 

på utelivsarenaen av 20-35-åringer 

i jobb. Prisen var ifølge Føre 

Var-prosjektets informanter i 

høst 800 -1 200 kroner per gram. 

Heroin, som først og fremst brukes 

av tyngre brukere, ble solgt 

for 250 kroner per 1/8 gram. 

Men røyken stumpes 

Færre røyker sigaretter daglig nå 

enn før, bekrefter SIRUS rapporten. 

17 prosent røykte daglig i 2006 

mot 29 prosent i 1998. 

– Det kan blant annet skyldes 

antirøykekampanjene i mediene 

TOPPSJEFER HAR STUDERT UTENLANDS 

Syv av ti toppsjefer i de ti største selskapene på 

børsen har tatt hele eller deler av utdannelsen sin 

i utlandet, melder Ukeavisen Ledelse. Toppsjefene 

i Statoil og Telenor, Helge Lund og Jan Fredrik 

Baksaas, er begge siviløkonomer fra NHH, men 

begge har tatt tilleggsutdannelse ved prestisjetunge 

handelshøgskoler i utlandet. 

de siste årene og innføringen av 

røykfrie serveringssteder. Det ser 

ut til at unge voksne har blitt mer 

oppmerksomme på farene ved 

røyking, sier Ødegård Lund. 

RUSMIDDELBRUK BLANT 

21-30-ÅRINGER 

• Alkoholbruken har økt fra 4,5 li- 

ter ren alkohol per person i 1998 til 

5,3 liter i 2006. 

• Andel som har prøvd hasj har 

økt fra 22 prosent i 1998 til 34 pro- 

sent i 2006. 

• Andel som har prøvd kokain har 

ØKT fra 3 prosent i 1998 til 9 pro- 

sent i 2006. 

• Andel dagligrøykere har sunket 

fra 29 prosent i 1998 til 17 prosent 

i 2006. 

STUDIELÅNSRENTEN OPP 

1. april settes renten opp til 6 prosent, melder Lånekassen. Det er en 

økning på 0,4 prosentpoeng fra 1. januar. Dermed har den flytende renten 

for studielån samlet gått opp med 1,6 prosentpoeng fra 1. april 2007. 

– Kundene må selv vurdere om de har behov for å binde renten. Fordelen 

med fast rente er bedre forutsigbarhet og ulempen er at du går glipp 

av en eventuell rentenedgang, sier informasjonssjef i Lånekassen, Astrid 

Mjærum. Fra 1. januar ble det for første gang mulig å binde renten i ti år. 

Forskning. 

Regjeringen gir opp 

eget forskningsløfte 

GIR OPP. Forskningsminister Tora Aasland gir opp løftet om at tre 

prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010. 

Forskermiljøet fortviler. 

Regjeringen 

skylder på galopp erende 

vekst i BNP. 

Tekst: Anders Mathias Johansen 

– Det er ikke bare det at de ikke 

når målet, men de går motsatt 

vei, sier leder i Forskerforbundet 

Bjarne Hodne. 

– Stusselig politikk. 

Han er en av mange som reagerte 

på forskningsminister Tora 

Aaslands uttalelser til bladet 

Forskning før jul. Hun sa at det 

er urealistisk å nå målet i Soria- 

Moria-erklæringen om at tre prosent 

av BNP skal gå til forskning 

innen 2010. Dette er ikke fordi regjeringen 

ikke vil satse, men BNP 

galopperer og er blitt enormt mye 

større enn man kunne forutsi da 

målet ble satt, ifølge Aasland. 

Målet skal imidlertid fortsatt 

være der, som en stjerne å strekke 

seg etter. 

En Tora Aasland uten 

penger er like lite 

verdt som en Øystein 

Djupedal uten penger. 

Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i Norsk 

Studentunion Bergen. 

– Dette er stusselig politikk, 

sier Hodne. 

Han er refererer til tall fra 

NIFUSTEP som viser at de totale 

utgiftene til forskning- og utviklingsarbeid 

har gått ned fra 1,52 

til 1,49 prosent av BNP siden 2005. 

Langt under behovet 

Ifølge Hodne gir regjeringen nå 

opp en målsetning som ligger 

langt under det som egentlig er 

behovet. 

– Det trengs fire milliarder i 

tilskudd i dag. For å nå målet om 

tre prosent trengs det fire millioner 

hvert år. Dette innebærer at 

vi likevel vil ligge minst tre milliarder 

i etterskudd, sier Hodne. 

Av regjeringens målsetning 

om tre prosent, var det meningen 

at to prosent skulle komme 

fra næringslivet og én prosent 

fra det offentlige. Rektor ved UiB 

Sigmund Grønmo er enig i at det 

er urealistisk å nå målet innen 

2010, men er mer skuffet over at 

regjeringen ikke engang oppfyller 

løftet om den offentlige satsningen. 

– Problemet er at det ikke bevilges 

nok til å utdanne nye forskere, 

sier Grønmo. 

Han sier det trengs 1500 nye 

stipendiater hvert år for å nå målet 

om tre prosent, og 520 hvert år 

for nå målet om én prosent innen 

2020. 

– Vi fikk ingen i 2007, mens vi 

kun har blitt lovet 350 for 2008, 

sier Grønmo. 

Inkluderer ikke næringslivet 

Fagpolitisk ansvarlig i Norsk 

studentunion Bergen, Christian 

Bjerke, synes det er betenkelig at 

regjeringen nedjusterer valgløftet 

etter statsrådsskiftet. 

– En Tora Aasland uten penger 

er like lite verdt som en 

Øystein Djupedal uten penger, 

sier Bjerke. 

Bjerke mener mye av problemet 

ligger i at regjeringen ikke 

inkluderer næringslivet i stor nok 

grad. 

– I Sverige finansierer næringslivet 

forskningen med nærmere 

tre prosent av BNP. Dette er 

åpenbart mer problematisk i 

Norge. Dersom næringslivet ikke 

inkluderes i større grad, må regjeringen 

kompensere for dette, sier 

Bjerke. 

5 

Foto: Fotografmester Arild Hjelm

6 

NYHET 

Fritid. 

STOR PÅGANG. Det var mange som hadde stått forgjeves i kø for å få billett til «raud puls»-time på Vektertorget sist 

måndag. Her er nokon av dei heldige som sikra seg plass. 

Snart slutt på 

treningskøen 

Reservering på internett 

blir løysninga 

som vil spare deg for 

unødvendig lang venting 

på SiB-treningssentra. 

Tekst: Gunn Evy Auestad 

Foto: Berit Bye 

Marie Haug og Sandra Bjelde 

var to av dei mange som på måndag 

stod i kø til den populære 

treningstimen «raud puls» på 

Vektertorget. 

– Me pleier å møte opp ein heil 

time før billettane blir utdelte. Det 

går bort mykje unødvendig tid til 

venting, seier Bjelde som tidlegare 

har opplevd å ikkje få billett 

etter ein halvtime i kø. 

– Dessutan fins det ikkje eit 

køsystem, legg Haug til. 

Bestelling på nett 

Eit nytt køsystem er imidlertid 

under utarbeiding. 

Treningslerar på SiB Sentrum, 

Hege Gjerde, kan fortelja at SiB 

no vil gjere det lettare for studen- 

tane å komma på timar ved å tilrettelegga 

for reservering på nettet. 

– Då kan du bestilla på nett og 

sleppa å bruka tid på å stå i kø. 

Det er førstemann til mølla-prinsippet 

som gjeld, seier Gjerde. 

Me pleier å møte opp 

ein heil time før 

billettane blir utdelte. 

Marie Haug og Sandra Bjelde, trimmere 

SiB har ennå ikkje fastsatt 

dato for når systemet skal kunna 

tas i bruk, men ifølge Gjerde skal 

nettordninga for timebestelling 

bli ein realitet i løpet av semesteret. 

Framleis drop inn 

Symra Joner var ein av dei som 

måtte gå tomhendt ut av køen til 

«raud puls» sist måndag. 

– Veldig positivt at det no blir 

ei ny ordning, seier ho. 

Ein del av billettane vil ein 

derimot framleis kunne få over 

skranken. 

– Det blir anten halvt om 

Ser du noe? Skjer det noe? 


halvt, eller at vi legg ut 70 prosent 

på nett og 30 prosent til drop inn, 

seier Gjerde. 

Når det nye studentsenteret 

opnar, vil SiB dessutan ha tre treningssenter 

å fordela studentane i 

sentrum på. 

– Køproblemet er snart historie, 

lovar Gjerde. 

– Det fungerer 

Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT) innførte ordninga for eitt års 

tid sidan og kan bekrefta at det 

fungerer svært bra. 

– Me fekk bukt med køproblemet 

etter at me starta med reservering 

på nett, seier idrettssjef 

ved SiT, Arne Breivik. 

Som SiB sleit også SiT med 

stor pågang på dei sentrale treningstidene. 

Med nettreservering 

får trondheimsstudentane 

no oversikt over kva partier som 

er fullbooka, og deltakarane blir 

spreidd utover dei ulike partia. 

– Den einaste ulempen med 

systemet er at folk som har bestilt 

gløymer å avbestille, seier 

Breivik. 

Boligmarked. 

Fire av fem unge 

låner mer enn 80 prosent 

av kjøpesummen 

når de kjøper bolig. 

– Skummelt, mener 

økonomiprofessor 

Ola Grytten. 

Tekst: Anders Fevik 

Foto: Berit Bye 

16. januar 2008 

STUDVEST 

Unge bo 

• Boligprisene faller • Renta stiger 

BOLIGEIER UTEN PANIKK. Ingeniørstudent 

og boligeier Jonny Heggheim er trygg 

på at han har gjort en god investering, 

selv om han lånte mer enn 80 prosent av 

kjøpesummen. 

P r o f e s s o r v e d N o r g e s 

Handelshøyskole (NHH), Ola 

Grytten, synes det er bekymringsfullt 

at stadig flere unge låner mer 

enn 80 prosent av kjøpesummen. 

– Skal man gjøre det bør man 

være sikker på at boligprisene stiger, 

sier han. 

– Kan få en smell 

Etter mange års prisstigning i boligmarkedet 

har prisene sunket


NYHET 

ligeiere i faresonen 

de siste månedene. Samtidig har 

renta steget. Økte boligpriser går 

særlig utover personer i etableringsfasen. 

Medisinstudentene 

kjøper dyrere 

leiligheter enn andre 

studenter. 

Sylvelin Gunnarson, banksjef i DnB NOR 

Bergen. 

– Studenter som har gjort 

kortsiktige investeringer i bolig 

det siste året, kan få seg en smell, 

sier Grytten. 

I s i s t e n u m m e r a v 

Samfunnsspeilet kommer det 

frem at andelen unge som låner 

nesten hele kjøpesummen øker. I 

2006 var det hele 77 prosent, nesten 

fire av fem, av lånetakerne 

under 35 år som lånte mer enn 80 

prosent av kjøpesummen. Dette 

er en økning på ti prosent fra året 

før. 

Sover trygt om natta 

I n g e n i ø r s t u d e n t e n J o n n y 

Heggheim kjøpte leilighet i 

Bergen sentrum for drøye to år 

siden. 

– Det hadde vært veldig naivt 

å kjøpe leilighet og tro at renta ville 

bli uforandret, sier Heggheim. 

Han lånte selv mer enn 80 pro- 

sent av kjøpesummen, men tror 

ikke han får problemer med å betjene 

lånet. 

– Da jeg tok opp lånet regnet 

jeg på hva eventuelle renteøkninger 

ville bety for meg, så jeg føler 

jeg har kontroll, sier Heggheim, 

som sover godt om natten. 

Studenter som har 

gjort kortsiktige 

investeringer i bolig 

det siste året, kan få 

seg en smell. 

Ola Grytten, professor ved NHH. 

Selv om professor Grytten er 

bekymret over utviklingen, tror 

han ikke at det blir noe krakk i 

boligmarkedet. 

– Jeg tror på en nedgang i 

boligprisene. Dagens rentenivå 

vil antagelig være ganske stabilt 

framover, sier han. 

Banksjefen ikke bekymret 

Banksjef i DnB NOR Bergen, 

Sylvelin Gunnarson, forteller at 

banken ikke opplever at studentene 

har problemer med å betjene 

lånet sitt. 

– Her kan jeg svare nokså bastant 

fordi vi nylig hadde en undersøkelse, 

sier hun. 

Gunnarson forklarer videre at 

banken ikke har noen faste kriterier 

som studenter må oppfylle for 

å få boliglån, men at de setter seg 

ned ansikt til ansikt med studentene 

for en samtale. 

– Vi har som policy at vi strekker 

oss langt for å hjelpe førstegangsetablerere 

inn på boligmarkedet. 

I et såkalt førstehjemslån 

kan man få 100 prosent av kjøpesummen, 

i tillegg til omkostninger, 

sier Gunnarson. 

Banksjefen forklarer at man 

selvsagt må vise til en inntekt for 

å få lån. 

– Mange studenter har jo en 

bijobb i tillegg til studielånet. En 

del studenter velger også å kjøpe 

en 3-roms, og leie ut et rom. 

Dessuten opplever vi at mange 

foreldre spytter inn et beløp, eller 

garanterer for lånet, sier 

Gunnarson. 

Klasseskille 

Banksjefen har gjort noen interessante 

observasjoner om bergensstudentene 

på boligmarkedet. 

– Vi ser et visst «klasseskille» 

blant studentene. Blant medisinstudentene 

har vi for eksempel 

god kontroll på hva de vil tjene 

i fremtiden, og vi konstaterer at 

denne gruppen kjøper dyrere leiligheter 

enn andre studenter. Det 

er verre med de «myke fagene», 

sier Gunnarson. 

Selv om bankene låner ut store 

beløp tror ikke Ola Grytten ved 

NHH at bankene er uforsiktige. 

– Bankene har nok ganske god 

kontroll. De er i alle fall mye mer 

forsiktige nå enn hva de var på 

1980-tallet, sier Grytten. 

BOLIGPRISENE SYNKER 

• Fra 1992 og fram til i dag har 

boligprisene økt jevnt og relativt 

mye. 

• Siste halvdel av 2007 har 

borettslagsprisene falt med 3,4 

prosent. Nedgangen er størst i 

de store byene: Oslo, Bergen og 

Trondheim. 

• Unge som går inn i boligmarkedet 

når prisene er høye, er 

sårbare dersom det skulle bli 

prisnedgang. Dersom de må 

selge etter en prisnedgang vil de 

i verste fall kunne stå igjen med 

netto gjeld. 

Kilde: Statistisk Sentralbyrå 

DETTE SPØR BANKEN 

STUDENTENE OM 

• Har du kontroll på de inntektene 

og utgiftene du har i dag? 

• Hva er det du studerer? 

• Hvor lenge er det til du er ferdig? 

• Hva er drømmejobben din? 

• Hva er din plan B? 

• Hvor skal du bo når du når du 

er ferdig med å studere? 

Kilde: Sylvelin Gunnarson, banksjef 

DnB NOR Bergen 

…diskuter på www.studvest.no! 

7

8 

NYHET 

Arbeiderpartiet tror 

penger til både nytt 

odontologi- og høgskolebygg 

vil være på 

plass i løpet av 2008. 

– Vi venter med feiringen, 

sier dekanus 

Magne Raadal. 

Tekst: Silje Charlotte Solstad 

– Det er urettferdig å endre på en 

allerede prioritert rekkefølge for 

de som sitter og venter, sier Magne 

Raadal, dekanus ved Det odontologiske 

fakultet. 

Rekkefølgen Raadal sikter til 

er regjeringens liste over planlagte 

offentlige nybygg. På nyåret ble det 

bestemt at Veterinærhøgskolen i 

Oslo skal samlokaliseres på Ås. Det 

ville bety ytterligere ventetid for 

nytt odontologibygg og høgskole i 

Bergen. En ventetid som ikke falt i 

smak for hordalandspolitikerne. 

Mulige midler i 2008 

Arbeiderpartiets (Ap) stortingsrepresentanter 

fra Hordaland var 

derfor rask på foten for å forhindre 

at Bergen ble skjøvet ytterligere 

ned på listen. Aps stortingsgruppe 

ba om et vedtak som skulle pålegge 

regjeringen å opprettholde den 

opprinnelige prioriteringen. Det 

fikk de. 

– De må ønske hva de vil med 

Veterinærhøgskolen, men nå har vi 

sagt at det skal ikke skje noe der 

før odontologen og høgskolen i 

Bergen påbegynnes, sier stortingsrepresentant 

Per Rune Henriksen 

fra Arbeiderpartiet i Hordaland. 

Det betyr ikke at penger til disse 

byggene er garantert. Henriksen 

mener imidlertid det er realistisk 

å forvente midler i løpet av 2008, 

enten ved revidert statsbudsjett til 

våren, eller i statsbudsjett for 2009 

som kommer til høsten. 

– Det er i alle fall det vi jobber 

for nå, for å få i gang bygging i løpet 

av dette året, sier Henriksen. 

Pakkeløsning 

Rektor ved Universitetet i Bergen, 

Sigmund Grønmo, er svært fornøyd 

med stortingsgruppens vedtak. 

Høgskolen og odontologibygget 

legges nå fram som en «pakkeløsning» 

som innebærer at når midlene 

først kommer, settes det i gang 

bygging av begge prosjektene. 

– Det er et viktig signal når 

regjeringens største parti vedtar 

å følge prioriteringslisten, sier 

Grønmo. 

Han mener vedtaket er et resultat 

av en samlet innsats fra 

både politikere, fagmiljø og studenter 

i Bergen. Rektoren selv 

deltok i en demonstrasjon på 

Torgallmenningen i november i fjor 

etter at det ble klart at statsbudsjettet 

for 2008 ikke bevilget penger til 

nytt odontologibygg. 

– Jeg vil benytte anledningen til 

å takke alle som har vært med på å 

løfte denne saken, fremholder rektoren. 

Ingen kake ennå 

Hos klinisk institutt for odontologi 

vil Magne Raadal vente med å ta 

fram kaken og feire at nye arbeidsomgivelser 

er på vei. I 16 år har et 

nytt odontologibygg stått på ønskelisten. 

At det blir en realitet i år vil 

han først ha svart på hvitt. 

– Vi er selvsagt glade for signalet, 

men venter til revidert statsbudsjett 

eller statsbudsjettet for 2009 

før vi jubler, sier Raadal. 

– Men vedtaket sier jo tydelig 

at veterinærene pent får vente til vi 

har fått våre ressurser, sier deka- 

16. januar 2008 

STUDVEST 

Nybygg. 

Kanskje kommer odonten 

Det er et viktig signal 

når regjeringens 

største parti vedtar å 

følge prioriterings listen. 

UiB-rektor Sigmund Grønmo. 

Studvest kondolerer 

Dagbladet-journalist Carsten Thomassen døde tirsdag kveld etter å ha blitt 

offer for en terrorhandling i Afghanistan. 

Studvest fordømmer terroristenes kamp mot ytringsfriheten, og sender all vår 

medfølelse til Carsten Thomassens familie, venner og kolleger. 

VENTETIDEN SNART OVER. I 16 år har tannlegestudenter og -ansatte ventet på 

et bedre arbeidsmiljø. Her er tannlegestudent Dorith Aase i 2006. 

Faksimile fra Studvest nummer 22, 2007. 

nus Magne Raadal. 

Studvest lyktes ikke å få en 

kommentar fra rektor ved 

Høgskolen i Bergen. 

Arkivfoto: Kieran Kolle.


9 

NYHET 

Studielån. 

Vil ha lønnsavhengig tilbakebetaling 

Store lønnsforskjeller 

etter avsluttet utdanning 

er årsaken til at 

Norsk Studentunion vil 

at tilbakebetalingen 

av studielånet skal tilpasses 

inntekten. 

Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad 

– Det er stor forskjell på hva en 

jurist og en førskolelærer tjener, 

sier Per Anders Langerød, leder av 

Norsk Studentunion (NSU). 

Nå ber han regjeringen tilpasse 

tilbakebetalingen av studielånet 

etter inntektsnivået. 

– Jeg har regjeringskilder som 

har sagt at det er et interessant 

forslag, forteller Langerød. 

– Kjønn en sterk faktor 

Det er ikke bare yrkesvalg som påvirker 

lønnsnivået. Kvinner tjener 

i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva 

menn gjør per måned, viser tall fra 

Statistisk sentralbyrå. 

– Lønn bestemmes fortsatt i 

stor grad av kjønn, som er en sterk 

faktor når det gjelder tilbakebeta- 

NSU-LEDER. Per Anders Langerød . 

Arkivfoto: Brynjar Vik. 

ling, sier Langerød. 

Han henviser til en engelsk undersøkelse 

som viser at kvinner i 

gjennomsnitt bruker fem år lenger 

enn menn på å betale tilbake studielånet. 

NSU-lederen forteller at 

OECD (Organisation for Economic 

Co-operation and Development), i 

en rapport fra 2006, ber Norge om 

å innføre inntektsavhengig tilbakebetaling. 

– OECD skryter veldig av studielånsordningen 

i Norge, men er 

bekymret for rekrutteringen av minoriteter 

til høyere utdanning, sier 

Langerød. 

Nei fra departementet 

Han tror at en ordning der tilbakebetalingen 

avhenger av lånetagerens 

økonomi vil gjøre høyere 

utdanning mer tilgjengelig for alle 

grupper. 

Frem til 2001 ga Lånekassen 

mulighet til inntektsavhengig tilbakebetaling, 

men ifølge Langerød 

hadde denne ordningen kun 3000 

brukere. 

Lønn bestemmes 

fortsatt i stor grad av 

kjønn. 

NSU-leder Per A. Langerød. 

– Jeg tror først og fremst at det 

skyldtes dårlig informasjon, sier 

han. 

Informasjonssjef i Lånekassen, 

Astrid Mjærum, bekrefter at ordningen 

hadde få brukere. 

– Ordningen var lite populær. 

Årsaken til det, tror Mjærum, 

var at det kun dreide seg om å skyve 

utgiftene. 

-12,5 

 

 

 

– Ikke noe av gjelden ble slettet, 

forklarer hun. 

I 2002 innførte Lånekassen en 

betalingsutsettelsesordning som 

fortsatt gjelder. 

Mjærum presiserer likevel at 

hun synes det er positivt at NSU 

inviterer til diskusjon rundt regelverket. 

I Kunnskapsdepartementet møter 

NSU-lederen liten støtte for forslaget. 

– Et kjempeforslag 

Bernt-Erik Haaland 

synes lønnsavhengig 

tilbakebetaling er en 

god idé. 

Tekst: Gina Johansen 

For to måneder siden betalte 

Haaland siste avdrag på studielånet. 

29-åringen brukte like 

godt huslånet til å betale tilbake 

studielånet. 

– Huslånet hadde lavere 

 

 

 

-25 

 

 

 

– Systemet for lån og stipend er 

stort sett tilfredsstillende slik det er 

i dag. Har man spesielle problemer 

med tilbakebetalingen, finnes det 

ordninger. Vi har ingen planer om å 

innføre inntektsavhengig tilbakebetaling, 

sier forskningsminister 

Tora Aaslands rådgiver, Kyrre 

Lekve. 


rente enn studielånet, forteller 

Haaland. 

Han mener det er svært vanskelig 

å komme inn på boligmarkedet 

i dag, hvis man er singel og 

har et stort studielån. 

– Det er mange som ikke 

kommer ut i fast jobb etter endt 

studietid. Selv jobbet jeg som vikar 

og hadde ikke hatt mulighet 

til å kjøpe leilighet hvis det ikke 

hadde vært for at jeg og kjæresten 

min kjøpte sammen. 

-50

2 

1.5 

1 

0.5 

0 

−0.5 

−1 

−1.5 

−2 

csc 

F 

cot 

O cos 

B 

A 

sin(x) 

cos(x) 

−2~ 11 −3~/2 11 −~ 11 −~/2 11 0 ~/2 11 ~ 11 3~/2 11 2~ 11 

Sinus 

versin 

sec 

tan 

exsec 

E 

www.tekna.no 

Soda foto: Tinagent/Sigve Aspelund

Prøv Bergens Tidende gratis i en måned! 

GRATIS 

prøveabonnement 

til studenter! 

BESTILL I DAG! 

Ring 800 84 870 

eller send SMS: 

BTSTUDFRI til 1985 

REISER - NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER - NYHETER - UTELIV 

btstudent

12 

SPORT 

Studentidrett. Med Norges største aerobicsal, Norges nest største spinninghall og en flunkende ny 

svømmehall, får Bergen verdens beste tilbud innenfor studentidrett, mener Bård Johansen. 

Tekst: Rolf Frøyland. Foto: Brynjar Vik 

– Oslo har dobbelt så mange studenter som 

Bergen, men bare fire idrettssentre. Vi har fem, 

og har helt klart Norges beste tilbud innenfor 

idrett i regi av samskipnaden, sier leder 

for studentidretten til Studentsamskipnaden 

i Bergen (SiB), Bård Johansen, før han legger 

til: 

– Jeg vil faktisk si at vi har verdens beste 

tilbud. 

Fulle hus 

I dag er det cirka 8000 aktive SiB-medlemmer 

i sentrum fordelt på treningssentrene 

Vektertorget og SiB-sentrum. Det er tusen 

personer mer på hvert senter enn de i utgangspunktet 

har kapasitet til. 

– På det nye senteret har vi heldigvis 

plass til flere. På hele idrettsområdet er det 

plass til 8000 kunder, men jeg regner likevel 

med at vi får fulle hus, sier Johansen. 

Rosinen i pølsa 

I det 12 000 kvadratmeter store studentsenteret 

inngår cirka halvparten av arealet til 

idrettsanlegget. Det har tatt sin tid å bygge, 

men når dørene endelig åpnes i uke sju, vil 

– Vi sliter veldig med å få folk til styret 

vårt. I ytterste konsekvens må vi 

legge ned hele greia. Det høres helt 

søkt ut, men har man ikke nok mennesker 

som tar ansvar, vil tilbudet til 

studentene bli noe helt annet, sier 

Anja Dyb, leder for valgkomiteen til 

Bergenstudentenes Idrettslag (BSI). 

De siste to-tre årene har de hatt 

store problemer med å få folk til å ta 

på seg disse viktige vervene. 

det være et topp moderne anlegg som venter 

studentene. 

– Vi har Norges største aeobicsal på 310 

kvadratmeter, Norges nest største spinninghall 

med 86 sykler, en fullverdig idrettshall 

og svømmebassenget som blir rosinen i pølsa. 

Det var det vi manglet, sier Johansen fornøyd. 

Tekniske finesser 

Som en del av det nye tilbudet, vil det også 

tilbys flere moderne finesser integrert i apparatene. 

– Det nye på kondisjonssiden er at apparatene 

leveres iPod-kompatible. Det vil også 

være virtuelle trenere som guider deg gjennom 

treningsøkta, der du kan velge om du vil 

ha en kvinnelig eller mannlig trener som gir 

deg inspirasjon, forklarer idrettslederen. 

På spinningsiden skal SiB starte et nytt 

konsept ved navn «Spin Away». Der vil det 

vises helikopteropptak på et lerret fra folk 

som har syklet opp blant annet Trollstigen 

i Romsdal og Kapp Det Gode Håp i Sør- 

Afrika. Intensiteten og vanskelighetsgraden 

vil tilpasse seg etter hvor i løypa personene 

– Det kan være at det oppfattes 

som tyngre verv enn det egentlig er. 

Klart det er en del ansvar, men det 

er mange ting som går av seg selv. 

De som har sittet i styret til nå 

har hatt mye arbeid og gjort en 

kjempejobb i forbindelse med 

Studentsenteret, men ting kommer 

til å gå mer på skinner nå, lover 

Dyb. 

Selv om alle verv er honorert i 

på skjermen befinner seg. 

Kompetansesenter 

I mars åpner også SiB et nytt kompetansesenter 

for toppidrett på Vektertorget i samarbeid 

med Olympiatoppen. Senteret vil hovedsakelig 

fungere som et testsenter med 

fokus på basistrening. Det vil være åpent for 

alle, men toppidrettsutøvere som er under 

Olympiatoppen vil få rabatt. På denne måten 

tror Johansen SiB er med på å gjøre Bergen 

til en enda mer attraktiv by å studere i – også 

for idrettsfolk med store ambisjoner. 

Taper penger på utsettelsen 

Om cirka en måned, i uke sju, vil 

Studentsenteret og de 6000 kvadratmeterne 

med nytt idrettsanlegget åpne for allmennheten. 

Men det har vært en lang og etter hvert 

dyr ventetid for SiB. 

– Det medfører en ikke helt ubetydelig 

inntektskilde. I dag er det masse folk som 

ikke får jobbe med det de skal jobbe med. 

Badevakter og instruktører går rundt og bare 

venter. I tillegg har vi tapt en del kunder på 

grunn av at studenter har inngått kontrakt 

form av betaling, mener hun representantene 

vil sitte igjen med noe 

enda mer verdifullt når de trer av 

som overhoder for cirka 2500 medlemmer. 

– Fordelen med å sitte i styret er 

at man får en kjempegod erfaring. 

Man lærer mye mer enn man kanskje 

skulle tro. I tillegg får man 

innsikt i hvordan organisasjoner 

fungerer, sier Dyb . 

16. januar 2008 

– Verdens beste treningstilbud 

• iPod-kompatible apparater • Virtuelle trenere 

NORGES NEST STØRSTE. 86 spinningsykler venter på å bli 

tatt i bruk i det nye studentsenteret 

Leder for valgkomiteen til BSI er bekymret for fremtiden til studentidretten. 

BSI mangler styrerepresentanter 

SØKER FOLK. Anja Dyb. 

STUDVEST 

med andre treningssentre, da pågangen er så 

stor i sentrum, sier Johansen. 

DETTE TILBYR SIB 

• Fantofthallen: styrketrening, treningsveiledning, 

timer i sal, spinning, klatrevegger 

og buldrerom, idrettshall, squashbaner, solarium 

og badstu. 

• Lehmkuhlhallen: timer i sal, idrettshall, 

spinning, treningsveiledning, squash, 

personlig trening, klatrevegg/buldrerom, 

styrketrening, magedanskurs, solarium og 

badstue. 

• SiB sentrum: styrketrening, timer i sal, 

massasjestoler, treningsveiledning, solarium 

og badstue. 

• Vektertorget: styrketrening, treningsveiledning, 

timer i sal, spinning og solarium. 

• Studentsenteret: styrketrening, treningsveiledning, 

timer i sal, spinning, basseng, 

idrettshall, solarium og badstu. 


BSI 

• Ble stiftet i 1946. 

• Har over 2500 medlemmer. 

•Består av 21 undergrupper. 

• Hovedstyret trenger ti nye 

styremedlemmer: leder, 

nestleder, kasserer, referent/ 

sekretær, halltidsansvarlig, 

IT-ansvarlig, PR-ansvarlig og 

tre styremedlemmer. 

• Generalforsamlingen finner 

sted 27. februar. 

• www.bsi.no

Magasin 

Reportasje. Lasse Riise har flere tusen 

rotter på samvittigheten. Men fortsatt 

skvetter han høyt når han står ansikt til 

ansikt med de små gnagerne. 

Tekst: Guro Johansen. Foto: Brynjar Vik. 

Rottefangeren

14 

RATTUS NORVEGICUS , skadedyrene som blant 

annet gjorde stor skade da de kom med et skip 

til Bjørgvin i 1349, er både intelligente og sosiale. 

De trives der det er vått og mildt. De foretrekker 

fersk og god mat. Når det er kaldt trekker 

de inn. Og her kommer også Lasse Riise 

inn. Rottefangeren. 

Vi har presset oss sammen i Riises firmabil 

fra Rentokil. Tre seter foran. Masse lagerplass 

bak. Rottegift og rottefeller. Klar for kamp. 

Riise tror ikke han blir arbeidsledig med det 

første; i høst startet kommunen en kampanje 

mot rottene som får stadig bedre levekår i 

Bergen by. Men han vil heller ikke gi inntrykk 

av å ha dramatiske arbeidsforhold. 

– Jeg vet ikke helt hva dere forventer dere. 

Jeg har for det meste ganske rolige dager altså, 

sier Riise. 

– Men det kan jo hende vi får se en rotte. 

DELT MELLOM LYSTEN til å fange masse rotter, 

og til at det helst skal være den roligste dagen 

på Riises jobb til nå, setter vi av sted til første 

oppdrag: et smug i sentrum. Vi er på vei til det 

verste rottereiret Riise har opplevd. Stedet der 

han en tidlig morgen, mens han ventet på bussen, 

så omkring 25 rotter hoppe rundt og glede 

seg over alt det menneskene hadde kastet fra 

seg i løpet av natten, ferske junkfoodrester og 

restaurantavfall. 

– Det er mest rotter i sentrum. Problemene 

går omtrent parallelt med der de graver. 

Dessuten er det veldig mye søppel i byen. Det 

er ofte sånn at folk overser problemet helt til 

rottene løper rundt på kjøkkenet, forteller Riise 

oppgitt. 

Rottegiften gjør at de begynner 

å blø, men de dør 

først etter fire dager. 

Lasse Riise, rottefanger. 

En våt og mild by, tettbebygd av trehus, 

med søppel og veiarbeid. Er det rart rottene 

trives i Bergen? «Ikke mat rottene», sto det 

på kampanjeplakatene rundt omkring i byen 

i høst. I pressemeldingen skrev tidligere byråd 

for helse og omsorg, Trude H. Drevland, at 

folk må slutte å kaste fra seg mat, og at matrester 

fra hurtigmatkjedene er et ekstra stort 

problem. Jo mer mat rottene får, jo hurtigere 

formerer de seg. 

– Det klassiske spørsmålet vi får på jobb 

er hvor mange rotter det er i Bergen. Det er det 

umulig å svare på, sier Riise. 

Rotter kan få 4-7 kull i året, hvert med 6-12 

unger. Ungene er kjønnsmodne når de er tre 

måneder. De lever omtrent ett år. Et ubehagelig 

svar med andre ord. 

VI HAR FORFLYTTET oss til det nå beryktede rottereirsmuget. 

Et trangt smug mellom to restauranter, 

store søppelkasser som flyter over av 

søppel. Riise har med seg et instrument, som 

med litt godvilje kan minne om et lite gevær. 

Han flytter forsiktig på søppeldunkene, en etter 

en. Under hver søppeldunk er det plassert 

en liten sølvfarget boks med et lite hull i. 

– Det har hendt at det sitter en rotte oppi 

boksen når jeg åpner den. Da skvetter vi en 

meter i været begge to, forteller Riise, og svarer 

klart nei på spørsmål om det egentlig er litt 

gøy. 

Han åpner boksene en etter en, sjekker at 

de er tomme, tar ut litt rusk og rask (blant annet 

et blåskjell, noen har hatt et festmåltid), før 

han til slutt retter geværet sitt ned i kassene og 

trykker. Ut tyter en blå, seig masse. 

– Rottegift. Rottegiften gjør at de begynner 

å blø. De blør når de spiser, blør når de bæsjer, 

MUSEMORD. Når en liten mus skal ut på tur... 

Kan den ende i et gasskammer. 

FERIEKOLONI. Svein tok med rotta si på 

feriekoloni (i den populære barneboka «Svein 

og rotta på feriekoloni»). Rottene i Bergen er 

på feriekoloni hele året. 

16. januar 2008 Magasin 

FANGER AV ROTTER. Det har hendt at det sitter en rotte opp 

i boksen når jeg åpner den. Da skvetter vi en meter i været 

begge to, sier Lasse Riise a.k.a. Rottefangeren. 

STUDVEST

STUDVEST Magasin 16. januar 2008 15 

SAMVITTIGHETSLØS. Takket være 

dette våpenet har rottefanger Riise 

mange rotteliv på samvittigheten. 

de blør i hjel. Men det går fire dager før de dør. 

De er såpass intelligente at hvis det kun hadde 

gått et døgn fra de spiste til de døde, så hadde 

de forstått sammenhengen. 

De blør i hjel, altså. En seig måte å dø på. Da 

hadde det gått raskere med et ekte gevær, eller 

en rottefelle. Men rottefeller må sjekkes hver 6 

time, og det har ikke rottefangerne fra Rentokil 

tid til. Men Riise bedyrer at rottefeller à la typen 

klappfeller, ofte er den beste løsningen hvis man 

har fått rottene inn i huset sitt. Med rottegift kan 

de lett dø inne i veggene, og begynne å stinke. 

ETTER ENDA ET PAR oppdrag hos anonyme 

kunder i sentrum bærer rottejakten videre ut 

mot Åsane. Riise har nærmere 190 kunder over 

hele Nord-Hordaland, og det skal vise seg at 

det er mer kjøring enn rottebasketak i løpet av 

en rottefangerdag. 

– Tidligere har jeg jobbet med alarmer og 

biler. Jeg foretrekker rotter, sier Riise med et 

smil og legger til: 

– Det er veldig frie arbeidsdager. Ofte kjører 

jeg i opptil 4 timer, jeg snakker litt med kundene, 

og det er ingen som henger over skulderen 

på meg. 

Og det var en rask vei til jobb. Etter to 

ukers kurs hos Norsk Folkehelse, med 53 pensumdyr 

fordelt på to eksamener, var Riise ferdig 

utdannet skadedyrbekjemper. Det er altså 

ikke bare rotter han må bekjempe; mus, maur, 

kakerlakker og melbiller er andre vanlige skadedyr. 

Riise kan fortelle at firmaet Rentokils 

første oppdrag var å fjerne noen biller fra 

Westminister hall engang rundt 1925. 

NÅR VI HAR vært gjennom alle dagens kunder 

og deres respektive rottegiftkasser, har vi 

fortsatt ikke bilde av annet enn rottebæsj og 

musespor. 

– Gamlesjefen min hadde en utstoppet rotte, 

forteller Riise, og tar en telefon. 

– Nei, han tok den med seg da han dro, sier 

han skuffet, men kommer så på at han har en 

død mus ute på lageret i Loddefjord. 

Vi setter kursen mot Loddefjord, mens vår 

rottefanger får fortsette å bryne seg på dagens 

rottespørsmål (se faktaboks). Vel framme ved 

lageret finner Riise frem en ny type boks: et 

gasskammer for mus. Han åpner den og fisker 

fram en bitteliten død mus. 

Riise føler kanskje han må rette opp den 

tøffe rottefangerstatusen han oppnådde ved 

dagens start. Han forteller om den største rotta 

han har tatt, «den var såå stor». Han illustrerer 

med hendene: nærmere en halv meter lang 

med hale. 

– Jeg drepte den med en kost i en butikk, 

sier han og fortsetter med en historie til: 

– En gang skulle jeg fange en rotte som 

hadde rømt inn på et kjølerom. Jeg gikk inn 

og lukket døra. Jeg visste den var der. Den 

og meg. Det var en skikkelig ekkel følelse. 

Plutselig kom den løpende, rett mellom bena 

på meg. Og der satte den seg fast. Sto og sprellet 

mellom bena mine. 

BEUNDRINGEN STIGER raskt, men vi mangler 

fortsatt det store rottebildet. Så vi takker Riise 

for at han delte en rottefangerdag med oss, før 

vi setter kursen mot nærmeste dyrebutikk. I 

dyrebutikken på Byporten er de utsolgt for rotter, 

men i dyrebutikken på toppen av Galleriet 

finner vi en hel liten rottekoloni. Dyrepasser 

Vera Bjørnevold kan fortelle at de er veldig populære 

kjæledyr, og at tre av mammaene og 

fire av de mange rottebabyene som ligger tett i 

tett, allerede er bestilt bort. 

– De er veldig intelligente og veldig sosiale. 

De lærer seg ting, som for eksempel å åpne 

GIFT. Rottegift er Rottefangerens 

ammunisjon: en blå, seig 

masse. 

dører og å kjenne igjen navnet sitt. Og så elsker 

de å gå tur. De kommer ikke til å stikke av 

hvis du tar de med deg under jakka, forteller 

Bjørnevold ivrig. 

Fullt klar over at kjæledyrrottene, gjerne 

kalt hetterotter, er forskjellige fra brunrottene 

(rattus norvegicus), som løper rundt i Bergen 

by, har vi endelig fått vårt rotteportrett. 

ROTTEFAKTA 

Om rotter 

• Kan være smittebærere av farlige sykdommer, 

og kan bite hvis de blir trengt opp i 

et hjørne, ellers ikke farlige. 

• Gnager seg gjennom det meste, kan f.eks. 

gnage i stykker ledninger. 

• Er sosiale «flokkdyr». 

• Har gode klatreferdigheter (kan klatre rett 

opp en vegg og kan hoppe). 

• Dårlig syn, men veldig god lukte- og 

smakssans. 

• Kan klemme seg gjennom et 12 mm stort 

hull. 

Om rottebekjempelse 

• Hold gårdsplasser, boder og lagre rene og 

ryddige. 

• Bosspann og bossbeholdere skal være 

hele og ha tett lokk. 

• Tett alle typer hull i vegger og dører. 

• Til rottefeller: bruk bacon eller kjøttpålegg 

istedenfor ost. 

• Hiv søppel i søppelkassen! Husk dette også 

når du spiser nattmat etter en fuktig kveld 

på byen. 

• Du kan få 500kr i gebyr for forsøpling, og 

hvis du som eier av hus/leilighet ikke følger 

kommunens krav om rydding og renslighet .

16 16. januar 2008 Magasin STUDVEST 

Fem om tro 

1. Er du medlem av et trossamfunn? 

2. Tror du på noe guddommelig? 

SIRI LØKHOLM RAMBERG (21) 

Studerer teatervitenskap 

1. Nei. Jeg konfi rmerte meg kristelig, men 

har senere meldt meg ut av statskirken. 

2. Nei. Jeg er ateist. 

MATS VÆRET (23) 

Studerer japansk 

1. Nei. Eller, jeg er vel med i statskirken. 

2). Jeg er åpen for at det kan være noe der. 

Kall meg gjerne en agnostiker. 

ESPEN HANKÅR (22) 

Studerer juss 

1 . Jeg er vel strengt tatt oppfattet som et 

medlem av statskirken. 

2. Jeg tror vel at det fi nnes noe der ute, 

eller jeg har lyst til å tro i hvertfall. Men hva 

det er, er det vanskelig å si. 

JENNY GULBRANDSØY (20) 

Studerer naturvitenskapelige fag 

1. Jeg er medlem av statskirken, men har 

tenkt å melde meg ut. 

2. Inntil noe annet er bevist, så tror jeg ikke 

på noe guddommelig. 

SNORRE EIKELAND (25) 

Studerer molekylærbiologi. 

1. Jeg er vel innmeldt i statskirken, enn så 

lenge. 

2. Jeg liker å tenke på meg selv som en 

agnostiker. Jeg tror at en god Gud slipper 

inn en god person. 

Tema. Selv om de ikke serverer kaffe og kaker på høyden hver dag, 

eksisterer de: kristne studentorganisasjoner med stabile medlemstall. 

Tekst: Gina Johansen. Foto: Berit Bye og Sean Murray. Bildemontasje: Sean Murray. 

Jesus lever i 

Leder i Bergen kristelige studentforbund, 

Finn Alexander Clementsen, er opptatt av at 

forbundet skal være et sted hvor nye søkende 

sjeler skal føle seg velkommen. 

– Det er mange tvilende som oppsøker oss. 

Vi har medlemmer som ikke sier at de tror, 

men som har behov for å lufte tankene sine 

og snakke om eksistensielle spørsmål, sier 

Clementsen. 

– På bibelgruppene vi arrangerer kommer 

det ofte frem flere spørsmål enn svar. Men jeg 

tror mange har behov for å snakke om troen 

sin, sier Clementsen. 

Leder i Bergen kristelige studentlag, Brita 

Grastveit, opplever det på samme måte. 

– Jeg tror mange føler at de er en del av 

et fellesskap, hvor de kan snakke om ting 

som er viktig for dem. Det gir folk trygghet 

å vite at det finnes andre studenter i samme 

posisjon, at det finnes andre folk som tror, sier 

Grastveit. 

Medlemstallet øker 

– Jeg tror at vi tilbyr et trygt fellesskap uten 

altfor mye press, sier leder i Student KRIK 

(Kristen Idretts Kontakt) i Bergen, Magnus 

Hatløy. De kan skilte med 249 medlemmer, et 

medlemstall som ser ut til å øke med omkring 

100 nye studenter i året. 

– Det ser ut til at det er helgeturene våre på 

ski som er de mest populære arrangementene 

vi har. I år blir det turer til Stranda, Røldal og 

Myrkdalen. På slike turer har vi hatt opptil 250 

påmeldte, enkelte ganger har vi måttet sette 

folk på venteliste, sier Hatløy. 

Det er mange tvilende som 

oppsøker oss. 

Finn Alexander Clementsen, 

Leder i Bergen Kristelige studentforbund. 

Han ønsker at det skal være en lav terskel 

for å kunne bli med på aktivitetene og fremhever 

at de sosiale aktivitetene er like populære 

som de fysiske. 

– På hybelkveldene, som vi har hver fredag, 

kan vi ofte være over 100 stykker. Da lager 

vi ofte kaker, arrangerer quiz og ord for

STUDVEST Magasin 

16. januar 2008 

Bergen 

kvelden, forteller Hatløy. 

Etterlyser flere katolske studenter 

Leder for den katolske studentgruppen i 

Bergen, Kjetil Nes, kunne ønske at de klarte 

å nå ut til flere katolske studenter. I høsthalvåret 

har de en oppslutning på mellom 10 og 

15 stykker, i vårhalvåret halveres dette antallet. 

– Det er hovedsakelig mange utviklingstudenter 

som kommer til oss. Men vi vet det 

egentlig finnes mange flere katolske studenter 

her i Bergen, så vi skulle gjerne sett at 

flere kom, sier Nes. 

Katolsk studentgruppe arrangerer hver 

torsdag kveld messe med sin egen student- 

TROSSAMFUNN I 

NORGE 

• 8,6 prosent av Norges 

befolkning er medlem av 

et tros- og livssynssamfunn 

utenfor den norske statskirken 

(404 000 medlemmer). 

• Det betyr en økning på 

over 20 000 medlemmer fra 

året før, eller en vekst på 5 

prosent. 

• 56 prosent av disse er 

medlem av kristne trossamfunn 

utenfor Den norske 

kirke, 20 prosent er medlem 

av islamske trossamfunn og 

20 prosent i andre livssynssamfunn. 

• Buddhisme, hinduisme og 

sikhisme utgjør nærmere 

3 prosent, 1 prosent og 0,6 

prosent av medlemmene. 

• 99 prosent av medlemmene 

i den generelle betegnelsen 

livssynssamfunn, er 

fra Human-Etisk Forbund. 

• Ved årsskiftet 2006/2007 

var 82,7 prosent av befolkningen 

medlem av Den 

norske kirke. 

• Konfirmasjonsprosenten lå 

i 2006 på 66,7 prosent. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå 

TROSSAMFUNN FOR 

STUDENTER I BERGEN 

• Bergen Kristelige 

Studentforbund. 

• Bergen Kristelige 

Studentlag. 

• Katolsk Studentgruppe. 

• Navigatørene. 

• Studentmenigheten. 

• Crux. 

• Ny generasjon. 

• Student KRIK (Kristen 

Idretts Kontakt) . 

prest, Dom Lukas Stefan Lorf-Wellesen. 

Annenhver uke prøver de å få til en gjesteforelesning. 

Noen ganger drar de og bowler. 

Andre ganger går de ut og tar seg en pils. 

– Vi ønsker å tilby et åndelig hjem for de 

som allerede er katolikker. Mange utvekslingstudenter 

er vant til å ha en katolsk kirke 

på hvert gatehjørne. Vi håper å kunne tilby 

dem et katolsk hjem her i Norge. Et sted hvor 

de kan skrifte og et sted hvor de kan få gå på 

messe, sier Nes. 

– Mange oppfatter det som vanskelig å ha en tro i 

dagens sekulariserte samfunn, sier prest i studentmenigheten, 

Morten Lystrup. 

–Det er krevende å tro 

TRO. – Man må tro på at det gode finnes, hvis ikke ligger 

bare kynismen, selvsentrismen og meningsløsheten igjen, 

sier prest i studentmenigheten, Morten Lystrup. 

Lystrup tror at et trossfelleskap gir en dimensjon 

over fellesskapet som mange andre 

fellesskap mangler. 

– Det er fint å kunne være med på noe som 

representerer noe som er større enn deg 

selv, synes han. 

To ganger i uken arrangerer de to prestene, 

ansatt av UiB, gudstjenester for studenter. 

– Her kommer mennesker fra vidt ulike 

menigheter i Bergen, sier Lystrup. 

Han mener at det å ha en tro i dag kan 

kjennes problematisk. 

– Jeg tror mange unge i dag oppfatter 

det å ha en tro som en minoritetsgreie 

i kulturen, sier Lystrup. Han opplever å bli 

oppsøkt av mange studenter som sliter med 

trosarven hjemmefra i møte med det sekulariserte 

samfunnet. 

– I dag er det ikke bare kirken som produserer 

religion. Før 1960 hadde man knapt 

sett folk som tilhørte en annen religion i 

Norge, sier professoren, som har forsket 

på nyreligiøsitet i Norge. 

– Det er bare et tidsspørsmål før vi 

får organiserte møteplasser for studenter 

med en annen trosoppfatning, sier Gilhus 

og påpeker at et muslimsk fellesskap nok 

ikke lar vente på seg så lenge. 

Hun mener at dagens media og underholdningsindustri 

er store bidragsytere 

på det religiøse markedet. Og at alle 

tilbudene mennesker i dag blir eksponert 

for, har ført til at religionen har blitt mer 

spørrende. 

– Religion som identitetsmarkør har 

blitt sterkere. Det å være student kan 

være en nokså ensom tilværelse. Et religiøst 

fellesskap kan si mye om hvem du 

er som individ, sier Gilhus og påpeker at 

de fleste studenter fortsatt er unge og søkende 

. 

17 

Studentpresten mener mange mennesker 

tror fordi de har fått det med seg fra 

barndommen av. 

– Studietiden er for mange en tid hvor de 

store eksistensielle spørsmålene begynner å 

vende på seg. Det finnes mange grunner til 

å tvile på en god Gud, urettferdigheten slår 

oss jo i ansiktet hver dag, sier Lystrup. 

Lystrup vil at kirken skal bli bedre til 

å møte folk med et alternativt trossbilde. I 

vår var studentmenigheten, sammen med 

Kirkens SOS, for første gang representert 

ved alternativmessen i Bergen. 

– Mange religiøse er i dag mer tiltrukket 

av et magisk verdensbilde enn det moralske 

verdensbildet som statskirken representerer. 

Folk er mer opptatte av hvordan de kan 

få et bedre liv med seg selv, sier han. 

– Det er et mye større fokus på religion i media i dag 

enn det var for ti år siden, hevder professor i religion, 

Ingvild Sælid Gilhus. 

På leting etter mening 

NYE TIDER. - For femti år siden fant du mye 

kristen forkynnelse i avisene, mens Islam i 

liten grad ble nevnt, sier professor i religion 

Ingrid Sælid Gilhus.

18 16. januar 2008 Magasin STUDVEST 

BRUDEPIKER. Madelen Michelsen (t.v.) og Anne Maren 

Angeltveit har ikke tenkt til å gifte seg på en stund, 

men stiller gjerne opp som brudepiker. 

Aparte. Det er en tid for alt. Når det er tid for 

bryllup, er det bare ett stikkord: hvitt. 

Tekst: Hanne Litleskare. Foto: Mads Iversen. 

Den Store Dagen 

DET LILLE UNDER. Fremvisningen av 

brudeundertøy var populær. 

BRUDESKO. Hvite små med 

perler på. 

BRYLLUPS-BUNNY. Undertøy spiller 

sjelden en større rolle. 

JUST MARRIED. Skal det være noen ballonger 

til bryllupet, kanskje? 

To svinsende brudepiker småløper 

mellom en mengde jenter 

og kvinner i alle aldre, og noen 

menn. Madelen Michelsen og 

Anne Maren Angeltveit er leid inn 

for anledningen av Madelens mor, 

som står på en av de utallige standene 

som skal hjelpe vordende 

brudepar med å arrangere bryllupet 

sitt mest mulig perfekt. 

– Men har dere lyst til å gifte 

dere selv en gang? 

Anne Maren nikker bestemt, 

men Madelen er ikke fullt så sikker: 

– Jeg har ikke bestemt meg 

helt ennå, sier hun. 

Bestemt seg hadde derimot 

mange av de som besøkte messen, 

eller de kom sammen med noen 

som hadde bestemt se. De kom for 

å diskutere og vurdere: lite er tilfeldig 

på Den Store Dagen. 

Blant alle de skuelystne befinner 

venninnene Laila og Diana 

seg. Den ene står brud i mai, den 

andre i august. Etternavnene er de 

ikke villige til å fortelle. 

– De skal jo endres snart uansett, 

knises det mellom brudekjolene 

av de to som er på messen for 

å få tips. 

Og tips er det mulig å få i massevis, 

enten en ser etter siste skrik 

i brudesko, borddekorasjoner, 

bryllupssminke eller brudekjoler. 

Eller rett og slett lurer på hva en 

bør ha under brudekjolen... 

Et lite felles stikkord: hvitt.

STUDVEST Magasin 16. januar 2008 

Korrespondent. Som utvekslingsstudent jakter man utrettelig på den 

autentiske opplevelsen, og det går sport i å finne stedene som bare innfødte 

kjenner til. 

Feliz año nuevo! Utstudert. Frank 

INGRID 

MELFALD 

HAFREDAL 

Studerer språk i 

Madrid. 

Det vanskeligste er å lokke frem en 

autentisk madrileño/a. I begynnelsen 

snakker man ikke språket, og det krever 

litt energi å holde på folks interesse 

til man har lært det (hvor ofte snakker 

du med utvekslingsstudenter som tviholder 

på sitt brokete norsk?). Dessuten 

er madrileños kjent for å være chulo; 

småarrogante og svært bevisste på at 

de er madrileños, ikke spanjoler (litt 

som bergensere i Norge). 

Etter et semester med flaue språkepisoder 

og intensiv integrering, var 

jeg særs fornøyd med å ha skapt et autentisk 

madrilensk nettverk. Og nytt- 

årssaften i Madrid skulle bli noe helt 

spesielt. Men trass min aggressive nettverksbygging 

glemte jeg noe vesentlig: 

den spanske familien. Nyttårsaften skal 

man være med familien, man skal ha 

en sen middag og når klokken slår tolv, 

skal man sluke tolv druer for å ønske 

det nye året velkommen. Tradisjonen 

tro. 

Da nyttår nærmet seg, var min spanske 

vennekrets redusert til et homofilt 

par fra København og mine to venninner 

fra Norge. Min autentisk madrilenske 

nyttårsaften hadde så langt fått en 

knekk, men Martin beroliget meg; han 

skulle finne en veldig autentisk restaurant 

til oss. 

Vi endte i Chueca. Chueca er 

Madrids veldig autentiske homsedistrikt; 

supertrendy og som tatt rett ut av 

en Almodovarfilm. Undertrykt under 

Francoregimet og uglesett av den katolske 

kirke, gjør homsene i Madrid nå 

hva de kan for å bli sett, og barrioen er 

den festligste bargata i byen. 

Da klokka slo tolv, satt vårt skandinaviske 

broderskap på en frekt dyr restaurant 

og trykket i oss druer sammen 

med alle de andre turistene som også 

hadde kommet for feire en autentisk 

madrilensk nyttårsaften. Alle hadde 

trukket på seg partyhattene og brillene 

som fulgte med vår lille turistgavepakning 

som ventet på oss da vi ankom restauranten. 

Og cirka en halvtime inn i 

det nye året, sto jeg på en bar i hjertet 

av Chueca og sang drikkeviser med to 

kiltkledde skotter. Det ble en særs festlig 

kveld. Som autentisk utvekslingsstudent 

utrettelig på jakt etter den autentiske 

opplevelsen. 

Fra bildearkivet Foto: Robert Bråthen 

DØDSSTRAFF PÅ DRAGEFJELLET. 20. februar 1998 arrangerte 

juristforeningen en humanitær aksjon i form av en imaginær rettssak. 

Kjente rettsdommere, advokater og studenter spilte rollene i 

rettssak-showet som endte mot dødsstraff med 355 over 88 stemmer 

i «juryen». 

DRIVANDE SKYER av Mads Iversen 

Aarebrot synes Bergen er 

en fin by å være student i, 

men lurer på om dagens 

studenter er litt lite 

selvstendige. 

Tekst: Ellen Skilhagen. Foto: Mads Iversen. 

Kommentatoren 

19 

Hvilke fag har du studert? 

Jeg har studert sammenliknende politikk, sosiologi 

og historie. Jeg har studert i altfor mange år, 

9 år tilsammen. 

Hvorfor valgte du Bergen som studiested? 

Det var det første året Bergen hadde statsvitenskap 

som fag. Når statsvitenskap først hadde kommet til 

byen, syntes jeg det var greit å studere her. 

Hvordan var du som student? 

Jeg tror jeg var relativt nerdete og flink. 

Ble det tid til noe festing, da? 

Ja, jeg var på fester også. Det ble noen morsomme 

nachspielhistorier av og til. Noen av de andre drev 

for eksempel med fasadeklatring for å komme inn 

til damene. 

Hva synes du var det beste med studietiden? 

Jeg likte både det faglige og det sosiale. Bergen er 

en bra by å være student i. Studentersamfunnet 

var også artig i min tid. 

Hvilke tips har du til dagens studenter? 

Jeg synes litt synd på studentene i dag. De har en 

mer bundet hverdag enn det vi hadde, mer skolepreget. 

Kanskje blir studentene i dag gitt for lite 

selvstendighet. Jeg tror det er viktig å satse på de 

fagene man selv er interessert i. 

Når vi snakker med deg er det vanskelig å la være 

å spørre: Hva tror du utfallet av valget i USA vil 

bli? 

Hehe. Jeg tipper det blir demokratisk seier, selv om 

det er mange faktorer som spiller inn på det endelige 

utfallet. Folk venter på at Bush skal gå av. Det 

er ikke godt å si hvem av demokratene som vinner, 

men jeg tror kanskje vinden blåser i retning 

av Hillary Clinton. 

Enkelte har hevdet at du som politisk kommentator 

blir påvirket av din partitilhørighet. Hva sier 

du til det? 

Jeg tror ikke det. Jeg tror jeg hadde ment det samme 

selv om jeg hadde stemt mot høyre. 

FRANK AAREBROT 

• Professor i sammenliknende politikk ved 

Universitetet i Bergen (UiB). Har drevet mye forskning 

innenfor det politiske feltet. 

• Særlig kjent som politisk kommentator. Har 

blant annet fått Meltzerfondets pris for fremragende 

forskningsformidling (2001) på bakgrunn 

av dette. 

• Har selv politisk tilhørighet til Arbeiderpartiet. 

• Studerte sammenliknende politikk, sosiologi 

og historie ved UiB. Har også vært tilknyttet de 

amerikanske universitetene Yale University og 

University of Michigan.

20 STUDVEST Magasin 14. august 2007 16. januar 2008 

DEBATT 

Leserbrev. 

I siste nummer av Studvest før jul 

har viserektor for utdanning, Berit 

Rokne Hanestad, en kommentar til 

utspillet om NOKUTs godkjenning 

av UiBs kvalitetssikringssystem. 

Jeg kan si meg enig med viserektoren 

i at Studvest nok ikke fikk 

budskapet helt klart frem. Det jeg 

siterte for journalisten fra NOKUTs 

rapport var følgende: 

«Tilbakemeldingar etter studentevaluering 

av undervisning rekna 

faglærarane som ei vanskeleg 

sak, særleg når meldingane gjekk i 

fleire retningar og når det kom til 

personvurderingar. Nokre studentar 

hadde inntrykk av at lite skjedde, 

sjølv om dei i semester etter 

semester hadde meldt om problem 

med ein faglærar som fungerte dårleg. 

I fleire intervju blei problemet 

med dårleg fungerande faglærarar 

tatt opp: sjølv om fleire evalueringar 

melder om problemet, er det 

ikkje lett å gjere noko med det. Det 

blei sagt at mogelege tiltak som tilbod 

om kurs eller oppfølging i PFU 

gjerne har avgrensa verknad i slike 

tilfelle. Det er ofte institutta sjølve 

som må finne løysingar. Fakultetet 

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. 

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no. 

Studentkommentar på 

annet grunnlag 

MISFORNØYD. – Det jeg etterlyser er ambisjoner 

overfor de foreleserne som ikke gjør det bra, sier 

Martin Skarra, studentrepresentant i universitetsstyret. 

blir ikkje kopla inn før det eventuelt 

ligg føre ei personalsak. Prosess og 

resultat kan i slike tilfelle ikkje offentleggjerast, 

og studentane kan få 

inntrykk av at lite blir gjort.» 

Forskningsbasert 

undervisning er 

universitetets 

største fortrinn, 

men er det svaret 

på alt? 

Generelt mener jeg dette avsnittet 

synliggjør at NOKUT ikke 

har gjort mer enn å kontrollere at 

vi har et system, hvorvidt det fungerer 

synes de mindre brydd med. 

Konkret mener jeg avsnittet viser at 

UiB øyensynlig ikke evner å håndtere 

de tilfellene hvor evalueringssystemet 

avdekker virkelige feil og 

mangler, det vil si de tilfellene hvor 

faglæreren ikke holder mål. Slik 

NOKUT omtaler dette er «det ikkje 

lett å gjere noko med». Jeg mener 

det ikke er godt nok. 

Det jeg etterlyser er ambisjoner 

overfor de foreleserne som ikke 

gjør det bra. Universitetet har allerede 

vedtatt et par tiltak i sin strategiske 

plan. Blant annet å «tillegge 

pedagogisk erfaring og dyktighet 

selvstendig vekt ved konkurranse 

om tilsetting i vitenskapelige stillinger», 

samt å «iverksette et belønningssystem 

for å fremme god 

undervisning innen utgangen av 

2006». 

Hva har skjedd her? De vitenskaplige 

ansatte snakker for tiden 

mye om å få tilbake tiden til forskning, 

en kamp vi gjerne støtter de 

i. Imidlertid er vi ikke interessert i 

at dette leder til dårligere undervisning. 

I min verden er universitetene 

utdanningsinstitusjoner, drevet av 

forskning. Forskningsbasert undervisning 

er universitetets største fortrinn, 

men er det svaret på alt? Jeg 

ville heller sett diskusjonen sentrert 

rundt hvordan forskerne kan få utbytte 

av undervisningen og hvordan 

man kan skape interaksjon mellom 

student og forsker. Er det alltid den 

eldste professoren som skal stå for 

undervisningen, eller finnes det andre 

som kan gjøre en bedre jobb? 

Her mener jeg vi har mye igjen. 

Et steg i riktig retning ville være 

at UiB tar studentene og deres meninger 

på alvor. At ingen har kjennskap 

til universitetets internettsider 

om studiekvalitet, eller at svært få, 

om noen, opplever å få se rapportene 

som fagansvarlig lager i etterkant 

av et kurs er ikke tillitsvekkende. 

I kvalitetshåndboken som rektor 

har signert står det at hovedresultat 

og konsekvenser av evalueringene 

skal gjøres kjent for studentene. 

Dette er det ingen av fakultetene 

som følger opp i dag. 

I dag dyrker vi 

middelmådigheten 

at vi ikke evner 

å ta vare på de 

som faller gjennom 

og dermed 

ikke strekker til. 

Universitetet er nødt til å vise 

at de bryr seg om undervisningen. 

Obligatorisk deltakelse i evalueringene, 

evaluering av samtlige 

11 

emner, obligatorisk publisering av 

emneansvarligs rapport slik håndboken 

foreskriver, samt økt satsing 

på pedagog isk forskerutdanning. 

Dette er alle tiltak som vil kunne 

bringe oss i riktig retning. 

Samtidig burde vi se på mulighetene 

for økt fleksibilitet i undervisningsstaben. 

I dag dyrker vi middelmådigheten 

i en slik grad at vi 

ikke evner å ta vare på de som faller 

igjennom og dermed ikke strekker 

til, ei heller gir vi anerkjennelse til 

de som briljerer i auditoriene. Hvem 

er det vi lurer med en slik tilnærming? 

Jeg forstår at det kan være 

uenig het mellom studentene og universitetet 

omkring hvilke kvalifikasjoner 

en god foreleser bør inneha. 

Dagens system favoriserer imidlertid 

universitetet i en slik grad at 

studentenes meninger blir marginalisert. 

Jeg ser derfor også frem til 

å møte i Utdanningutvalget. 

Enn så lenge, godt nyttår! 

STUDENTREPRESENTANT I 

UNIVERSITETSSTYRET 

MARTIN SKARRA 

Arkivfoto: Kieran Kolle

12 14. august 2007 Magasin STUDVEST 

 

 

 

 

 

 

 

GAVEKORT

22 

KULTUR 

FILM 

– Den filmen som skiller 

seg mest ut for meg og 

som jeg tror blir en stor 

hit, er «Indiana Jones og 

Krystallhodeskallens rike», 

sier Birger Vestmo, programleder 

i Filmpolititet på NRK 

P3. Han kan fortelle at 2008 

blir et filmår som er preget 

av mange oppfølgere. 

– Jeg gleder meg til 

«Rambo 4», røper han og 

virker nesten litt flau. 

SWEENY TODD. 

Vestmo fortsetter å ramse 

opp en rekke testosteronbefengte 

titler: Batmanfilmen 

«The Dark Knight», «James 

Bond 22» og «Hellboy II: The 

Golden Army», for å gjengi 

noen. 

– Det er også et par filmer 

som kommer allerede 

i vår, som jeg gleder meg 

til: «There Will Be Blood» 

av Paul Thomas Anderson 

og «Sweeney Todd» som er 

enda et samarbeid mellom 

Tim Burton og Johnny Depp. 

Jeg tror også «No Country 

for Old Men» kan bli en ny 

innertier fra Coenbrødrene. 

Norsk film er også godt 

representert dette året. 

– Jeg har nettopp sett 

«Mannen som elsket Yngve» 

og den er verdt å få med seg. 

Ellers har jeg tro på Kjell 

Sundvalls «Ulvenatten», 

oppfølgerne av «Varg Veum» 

og «Den siste revejakta», 

en film basert på Ingvar 

Ambjørnsens bok med samme 

navn. 

Vestmo tror ikke nødvendigvis 

det er blockbusterne 

som vil by på de mest minneverdige 

opplevelsene. 

– De filmene som skriker 

høyest har jeg som regel 

størst forventninger til 

før året har kommet igang, 

men det er ofte slik at det er 

de mindre filmene som setter 

dypest spor. 

Sjekk også ut: indiefilmen 

«Juno», chickfilmen «Sex 

and the City: The Movie», 

filmatiseringen av boksuksessen 

«Drageløperen», den 

prisbelønte «Dykkerklokken 

og sommerfuglen» og «Walk 

Hard: The Dewey Cox 

Story» med Judd Apatow 

som manusforfatter og 

produsent. Den første av 

Futuramafilmene, «Bender’s 

Big Score», vil bli gitt ut direkte 

på DVD. 

MOTER 

Fjoråret startet med en «new 

rave»-bølge, så kom motreaksjonen 

med en dyster «nu 

grave». Nå ser det ut til at 

designerne har funnet frem 

malerskrinet igjen. 

– Vi ser generelt at det kommer 

mye farger i 2008, både 

på tilbehør og klær, og særlig 

i form av fargerike bukser, 

forteller moteassistent i 

ELLE Tonje Norum. 

Som vanlig har designerne 

hentet inspirasjon fra 

svunne tider. 

– Av tidsepoker er det 50tallet 

med sine strutteskjørt 

og belter i livet som gjelder. 

70-tallets hippiestil med 

skinnvester og med slengbuksene 

som kom for fullt 

i fjor henger med et stykke 

videre. Blomstrede plagg vil 

bli å se over alt. Det kommer 

også masse 80-tall med nærmest 

selvlysende pasteller. 

Norum tror ikke nødvendigvis 

alle trendene blir 

å finne i norske klesskap. 

– Det er jo visningene på 

catwalken som bestemmer 

hva som blir hot i 2008, men 

motebildet vil nok arte seg 

noe annerledes i Norge. 

Ifølge motemagasinene 

bør man også satse på oversized 

clutchvesker, etniske 

plagg, prikker, fjær, stilletthæler, 

overdimensjonerte 

cardigans, stjernesymboler, 

SOGNDAL SLO BRANN 

posete kjoler og A-formede 

skjørt dette året. 

John Ødegård Jensen 

skriver om mote og egenpleie 

i MANN og kan fortelle 

at motebildet for mennenes 

del spriker i flere retninger. 

– 80-tallet er stort. Vi vil 

se sterke farger som knallblått, 

rødt, gult og grønt, 

blant annet på fargede jeans. 

Skjorteshiluetten blir mer 

generøs for gutta, det skal 

ikke lenger være like tettsittende 

som det var for et par 

år siden. 

Han ser at tendensene 

går mot en litt mer elegant 

stil som er mer maskulin enn 

jålete. 

– Vi får også en mer elegant 

utgave av safaritrenden. 

Det vil si linskjorter, kakibukser, 

boots, farger som 

brunt, beige og olivengrønt 

og mye innslag av svart. 

Ødegård Jensen forteller 

at den såkalte nerdemoten 

utvikler seg og blir litt mer 

bohemaktig i år. 

– Ta utgangspunkt i garderoben 

til bestefaren din 

med rutete skjorter med 

tversoversløyfer eller smale 

slips, bomullsbukser og cardigans, 

og ikke minst briller 

med tydelige innfatninger. 

TEGNESERIER 

Tegneserieekspert Morten 

Harper har tro på at 2008 blir 

et godt år for tegneserier. 

– I fjor ble tegneserieromanen 

etablert i Norge. 

I år vil det vise seg om den 

får fotfeste blant publikum. 

Hver måned vil det komme 

en eller to serier av god kvalitet 

og vi får se om denne 

bølgen vil slå an. 

Harper trekker frem 

noen norske oversettelser vi 

bør se frem til. 

– Om en måneds tid 

kommer den prisbelønte 

«Eventyret om den slemme 

rotta» av Bryan Talbot. Dette 

er en engelsk bok som er 

10-15 år gammel og regnet 

som en moderne klassiker. 

Så kommer en fransk serie, 

«Monsieur Jean», av duoen 

Dupuy og Berberian. Det er 

16. januar 2008 

STUDVEST 

Hele 3386 meter skjerf fra Sogndal mot 1886 meter skjerf fra Brann og Bergen ble sluttresultatet 

i den uhøytidelige strikkekonkurransen STRIKK 7, et samarbeid mellom flere museer på 

Vestlandet og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Helt siden februar 2007 har supportere fra de 

respektive byene strikket på skjerfene sine. Resultatet ble nesten en halv meter per innbygger 

i Sogndal og litt i overkant av sju millimeter per innbygger i Bergen. Det var den rutinerte fotballdommeren 

Terje Hauge som stod for offentliggjøringen av sluttresultatet. Nå skal begge 

skjerfene toves og sys sammen til tepper som Røde Kors skal bruke i sitt nødhjelpsarbeid. 

Trender. Hvem og hva vil gjøre seg bemerket innenfor kulturlivet det 

kommende året? Studvest ba en rekke eksperter ta en titt inn i spåkula. 

Tekst: Stine Britt Røshol og Sverre Ø. Eikill. 

Det hotte i 2008 

50-TALLS-MOTE. 

en hverdagsskildring om 30åringen 

Jean. Jason Lutes 

kommer med første bok i en 

tegneserie-trilogi om Berlins 

historie. 

Han ser også frem til flere 

norske utgivelser. 

– Jeg ser frem til Tor 

Ærligs nye roman som ikke 

har fått tittel ennå. Jasons 

nye bok «Den siste musketer» 

kommer til Norge i år. 

Dessuten vil Christopher 

Nielsen kommer med en 

samlebok, og det er alltid 

populært. 

Noen ny norsk stripesuksess 

har han ikke tro på med 

det første. 

– Pondus og Nemi har 

blitt for etablerte, og de står 

nok i veien for nye serieskapere. 

MUSIKK 

Musikkåret 2008 blir allsidig. 

Av internasjonale artister 

kan vi forvente nye utgivelser 

fra vidt forskjellige band 

som Hot Chip, Goldfrapp og 

Nas. Fra Norge kommer nye


23 

BYLARM PRIORITERER NORDEN 

Det totale by:Larm Live-programmet teller til nå 127 artister, 

noe som er en solid økning fra arrangementet i Trondheim. 

I tillegg viser det også en sterkere satsing på nordiske 

band. Her er økningen på hele 60 prosent i forhold til i fjor. 

by:Larm er Skandinavias største musikk-kongress som hvert 

år forflytter seg fra en større norsk by til en annen. Årets by: 

Larm går av stabelen 21. til 23. februar i Oslo. 

INDIANA JONES OG KRYSTALL- 

HODESKALLENS RIKE 

pophåp som Ingrid Olava, 

samt mer etablerte band som 

Madrugada og We – og fra 

Bergen: The Work, Datarock, 

Simon Says No og Silje Nes. 

INGRID OLAVA. 

M u s i k k j o u r n a l i s t 

Asbjørn Slettemark har klare 

meninger om hvilke plater 

vi bør glede oss til i år. 

– Det nye Madrugada-albumet 

låter helt monumentalt. 

Det kommer til å innfri 

både kunstnerisk og kommersielt, 

mener han. 

– Mars Voltas nye plate 

blir også veldig bra. Den er 

veldig forfriskende i forhold 

til den forrige. 

Slettemark kan ellers 

røpe at han har forventninger 

til det nye WE-albumet, 

det islandske punkrock-bandet 

The Minus, og 

New Orleans-rapperen Lil’ 

Wayne. 

– Det er jo færre og færre 

skikkelig bra hiphop-album 

som kommer ut, vi får håpe 

Lil’ Wayne kan endre på det. 

Han var en av de mest aktive 

rapperne i fjor uten å gi ut album, 

så dette gleder jeg meg 

til. 

Fredrik Saroea fra 

Datarock har troen på Annie, 

Datarock og Silje Nes. 

– Dessuten kommer 

ingen til å bry seg om Ed 

Banger-labelet i 2008, legger 

han til. 

Sjekk også ut: Ida Marias 

debutplate, Hove-aktuelle 

Joe Lean and the Jing Jang 

Jong, artisten Santogold som 

blir sammenlignet med blant 

andre M.I.A. og den nye inkarnasjonen 

av Lukestar. 

TV 

Det blir sagt at tv-serier er 

den nye filmen. I år kommer 

nye sesonger av serier 

som «Entourage» og kritikerroste 

«The Wire», og det 

knyttes dessuten store forventninger 

til «OC»-skaperen 

Josh Schwartz’ nye serie 

«Gossip Girl», som var ny av 

fjoråret og begynte på norsk 

tv nylig. 

«30 Rock» blir omtalt 

som den nye «Arrested 

Development» og er tatt inn 

av NRK 3, og fra folkene bak 

«Sex og Singelliv» kommer 

serien «Cashmere Mafia» på 

TV 3 til våren. 

Realitybølgen er heller 

ikke død riktig ennå: 

i år får vi en norsk versjon 

av «Britain’s got talent» 

(«Norske talenter»), 

«Dansefeber» svinger videre 

med en skandinavisk vri, 

og «Luksusfellen», et konsept 

lånt fra Sverige, satser 

på å gi mennesker som har 

gått på en økonomisk smell 

et nytt håp. I tillegg satser 

TVNorge på en egen Idolvariant 

med «Hitmakers». 

«Uti vår hage 2» har allerede 

hatt premiere, og av 

andre norske humorprogrammer 

kan nye episoder 

av Robert Stoltenbergs 

«Borettslaget» nevnes. 

Dessuten er det liten tvil 

om at tv-serier på DVD kommer 

til å selge bra i 2008. 

– «The Wire» hadde jo 

en veldig oppsving før jul 

og er nok det hotteste en 

kan kjøpe seg nå. Sesong 4 

kommer ut på DVD i april, 

og den forventer jeg at vi 

POPULÆR FINSEJAZZ 

Den lille festivalen Finsejazz som foregår på hotellet 

Finse 1222 er utsolgt. På programmet i år står publikumsfavorittene 

Real Ones, den svært så eksplosive 

jazzkvartetten The Core samt Silusian Town og 

Stian Westerhus solo. Festivalen, som finner sted 

25. og 26. januar, er et samarbeid mellom Bergen 

Jazzforum og hotellet på Finse. 

kommer til å selge mye av, 

sier Veslemøy Lien, DVDansvarlig 

på Platekompaniet 

på Torgallmenningen. 

– I løpet av februar kommer 

dessuten siste sesong 

av «The Sopranos» på DVD, 

legger hun til. 

Altså kommer mang en 

tv-glad nordmann til å kunne 

bestemme serietempoet 

selv. 

LITTERATUR 

2008 markerer året Matias 

Faldbakken, alias Abo Rasul, 

avslutter sitt «Skandinavisk 

misantropi»-prosjekt med 

boka «Unfun». Andre norske 

utgivelser er Klaus Hagerups 

nye «Den Statiske mannen», 

Levi Henriksens «Like østenfor 

regnet» og Jon Fosses 

skuespill «Eg er vinden» i 

bokform. 

Litteraturansvarlig i 

Bergens Tidende, Ingvild 

Bræin, har sine egne meninger 

om hvilke bøker en bør 

se spesielt opp for i 2008. 

– For eksempel kommer 

Cornelius Jakhelln, som 

vant Cappelens konkurranse 

om beste samtidsroman i 

fjor, med barneboka «Rikke 

gidder ikke!». 

LEVI HENRIKSEN. 

Av andre barnebøker 

kan Bræin nevne at blant 

flere Wergeland-utgivelser 

dette jubileumsåret, gir 

Else Færden ut en bok om 

Wergeland for barn. 

– E l l e r s kommer 

Sara Stridsbergs «Drømmefakultetet», 

som vant 

Nordisk Råds Litteraturpris, 

ut på norsk, legger Bræin 

til. 

– Jeg har dessuten store 

forhåpninger til Terje Holtet 

Larsens nye roman, og til 

Stephen Waltons bok om biografier; 

«Skaff deg et liv!». 

For de som føler de trenger 

det, utgis også Epiktets 

«Håndbok i moral». 

Bergensdebutanter 

En platedebutant, to potensielle Urørt-vinnere og en «prostituert narkoman». 

Her er fire unge lovende fra kulturbergen i 2008. 

Tekst: Stine Britt Røshol 

SILJE NES 

– Det er vanskelig å si hvilke forventninger jeg har for det kommende året. Jeg gleder meg 

og håper på mange positive overraskelser. 

Silje Nes er fra Leikanger i Sogn, men holder nå for tiden til i Bergen og Berlin. Jenta blir 

beskrevet som et kjempetalent og kom nylig ut med sin debut-cd «Ames Room». 

– Jeg har fått overraskende mye fin respons for platen min, sier hun beskjedent. 

Nes har allerede mange planer for 2008. 

– Jeg skal spille konserter litt rundt omkring, både i Norge og i Europa, og til sommeren 

skal jeg opptre på Øyafestivalen. Jeg tror det blir et spennende år. 

THE WORK 

– Jeg tror det blir et bra år uansett om vi vinner 

Urørt eller ikke. Vi fokuserer ikke så mye 

på konkurranseaspektet og ser heller på det 

som en fin anledning til å spre musikken ut 

til folket. 

The Work består av Lars Jacob Tynes 

Pedersen og Kjersti Marie Blytt. De er også 

kjent som Powerblytt når de spinner plater og 

står bak plateselskapet Powerblytt Records. 

Tynes Pedersen synes det er litt vanskelig å 

beskrive musikken til The Work. 

– I bunn og grunn er det jo popmusikk. Musikken vår oppstår i skjæringspunktet mellom 

dansemusikk og popmusikk som vi prøver å bråke litt til. 

Foruten spillejobber, på blant annet by:Larm og i Bergen, skal The Work gi ut sin tredje 

vinyl i mars eller april, og satser deretter på å få gitt ut sin debut-CD. 

– Planen var å gi ut CD-en i mai, men som et lite uavhengig plateselskap vet vi at ting kan 

ta litt mer tid enn forventet. Vi satser på at den er ute til sommeren. 

JULIE RUSTI 

EN KULTURELL SIDDISUKE 

Samtidig som UKEN arrangeres her i Bergen, har siddisene i Stavanger sin egen kulturfestival 

for studenter. Ugå-festivalen starter opp 27. februar og varer i 11 dager. I 

årets utgave tilbys det blant annet konsert med National Bank, astronomiforedrag, 

konjakk-kurs, loppemarked, studentenes dag i sentrum og mye annet. – Festivalen i år 

skal representere bredden hos studentene i Stavanger og samtidig holde høy kvalitet. 

Ugå 08 vil bli en ypperlig unnskyldning til å forlate lesesalen, og feire seg selv og sine 

medstudenter, sier Ugå-leder Aurora Brevik Mykland i en pressemelding. 

Julie Rusti (17) spillefilmdebuterer som prostituert 

narkoman i den andre Varg Veum-filmen 

«Tornerose». Hun har ikke sett det ferdige resultatet 

ennå og har blandede følelser. 

– Jeg gleder meg veldig. Det blir spennende 

å se hvordan filmen blir når alt det harde arbeidet 

er satt sammen. Samtidig gruer jeg meg 

også. Det blir ekkelt og rart å se seg selv på 

film. 

Rusti er ikke sikker på hvorfor akkurat hun 

ble valgt til å spille i filmen. 

– Kanskje ligner jeg på en prostituert narkoman? Nei, men på siste audition spilte jeg 

sammen med Trond Espen Seim og da improviserte vi masse og tok det meste på sparket. Da 

fikk jeg høre at vi hadde en god kjemi og et godt samspill. 

Om det er skuespiller hun vil bli er hun ikke sikker på ennå. 

– Jeg har kjempelyst til å bli skuespiller, men vil se hvordan kritikerne liker meg først. 

Filmen skal vises på filmfestivalen i Tromsø, så kritikerne kommer til å se den før meg. Det 

er litt skummelt.

24 

KULTUR 

– Folk blir overrasket over kvaliteten, sier 

daglig leder av Cinemateket USF, Ole Petter 

Bakken. De viste fram tredimensjonale filmer 

fra 50-tallet, komplett med briller og 

spesiallerrett, første gang for et par år siden. 

Kommende helg blir fire 3D-filmer igjen vist 

i Cinematekets sal. 

– Filmene fra 50-tallet er sylskarpe og 

3D-virkningen helt overbevisende. Det vi 

har sett i den senere tid er en enklere teknologi, 

og resultatet er dårligere. 3D var bedre 

før. 

En gimmick ble født 

Teknologien for tredimensjonale visninger 

har eksistert lenge. Allerede på slutten av 

1800-tallet ble patenter registrert, men systemene 

var tungvinte og lansering på stor 

skala ikke økonomisk gjennomførbart. På 

50-tallet var situasjonen en annen. 

– De fleste kinosaler i USA hadde det 

utstyret som trengtes: To kinomaskiner som 

kunne vise to bilder samtidig på lerretet, sier 

Bakken. 

Drifts- og kinoteknisk ansvarlig, Sigurd 

Wik, understreker at timingen var viktig for 

filmselskapene. Trange tider og nedgang 

preget etterkrigstiden, og en sterk konkurrent 

fikk fotfeste. 

– TV tok over mer og mer av befolkningens 

fritid, og tilbød gjerne det samme som 

ble vist i kinosalene. 3D ble en løsning for å 

kunne gi publikum noe ingen andre kunne 

tilby. 

Kortvarig bluss 

Publikum svarte med applaus, og snart 

lagde alle film med teknologien. I storhetstiden 

fra 1952 til 1955 kom kjente filmskapere 

med sine 3D-prosjekter, som Alfred 

Hitchcock og hans «Dial M for Murder». 

Men formatet skulle ikke bli en ny standard, 

slik bransjen spådde. 

– Det ble dyrt for kinoene å skulle vise 

alle filmer med to projektorer, 3D-briller, og 

spesiallerret. Regissørene syntes også det 

var et slit å dra med seg to svære kamera 

overalt, og det hindret fotografenes frihet. 

Man kunne ikke plassere to kamera på en 

hesterygg, sier Bakken. 

I 1955 var gullæraen over, og andre nyvinninger 

tok dens plass. Praktiske årsaker 

førte til at disse påfunnene viste seg mer levedyktige, 

ifølge Wik. 

– Cinemascope (bredformat) trakk publikum, 

og var billigere å produsere og presentere 

enn 3D-film. Dette kunne alle vise fram, 

og alle se. 

Sågar markedsførte Fox-teknologien 

som «the miracle you see without glasses» 

Bredformatene som brukes i dag er en videreføring 

av denne teknologien. 

Ikke bare enkelt 

I disse dager får Bakken og Wik selv oppleve 

utfordringene med tredimensjonalitet. 

Fra fredag av viser Cinemateket for andre 

gang fram teknologien og filmene til publikum. 

3D-briller er en selvfølge, men innkjøp 

av spesiallerret til 100 000 

kroner ble i meste 

laget. 

– Det måtte bli hjemmelaget. Vi har klippet 

ut et stykke av det store lerretet som stod 

i det gamle Studentsenteret, og malt det i 

sølv. 

På grunn av refleksjon av lys og måten 

brillene fungerer på vil et tradisjonelt hvitt 

lerret gi en uønsket effekt. En aluminiumsaktig 

sølvmiks er eneste løsningen. 

– Sist gang eksperimenterte vi så lenge 

for å finne den riktige blandingen at lerretet 

var vått da vi hang det opp for første visning. 

Comeback? 

Enkelte spår at digital teknologi gjør produksjonsprosessen 

så enkel at i 2009 vil formatet 

vinne over verden igjen. 

– Spielberg, Cameron og andre storheter 

holder nå på med 3D-prosjekter. Tiden vil 

vise om det slår an, sier Wik. 

På 70- og 80-tallet fantes det en kort renessanse, 

men filmene var av laber kvalitet. 

Det viktigste for å holde på publikum er å 

ikke behandle verk- 

16. januar 2008 

STUDVEST 

Filmklubb. 

En annen dimensjon 

3D-filmer vekker sjelden mer enn kortvarig nysgjerrighet hos publikum i dag. På 50-tallet var det annerledes. 

Tekst: Matias Helgheim. Foto: Finn Arne Melhus. 

Det vi har sett i den senere 

tid er en enklere teknologi, 

og resultatet er dårligere. 

3D var bedre før. 

Ole Petter Bakken, daglig leder av Cinemateket. 

DYBDESYN. Et par med briller, og 

vips så blir bildet mye mer levende. 

Her er Ole Petter Bakken avbildet. 

tøyet som en gimmick, hevder Bakken. 

– Regissørene på 50-tallet så på formatet 

som en ny standard, og trengte ikke billige 

effekter for å imponere. 3D-film i dag mislykkes 

om ikke kvaliteten sikres. 

BEREDT. Ole Petter Bakken og Sigurd Wik fra 

Cinemateket har klartgjort lerretet for 3D.. 

3D-FILM 

• Stereoskopi: teknikk for å gi tredimensjonalitet 

og dybdesyn når man betrakter en 

type tilrettelagte bilder eller fotografier. 

• Dual-strip: Filmen tas opp på to kamera 

samtidig, og projiseres via to synkroniserte 

framvisere. Mer ressurskrevende, men gir 

det beste resultatet. 

• Single strip: To bilder, et over det andre, 

printes på én frame. Kun ett kamera og en 

framviser trengs. Har dominert 3D-film fra 

70-tallet og framover, men gir et dårligere 

resultat.

Jobb ved siden 

av studiene? 

Ta kontakt med ditt nærmeste 

Manpower-kontor når du trenger 

jobb ved siden av studiene. 

Vi hjelper deg både med å bygge 

CV-en din og å fylle opp kontoen. 

Manpower finner du over hele landet. 

Registrer CV-en din på 

www.manpower.no 

Tannlege? 

Tannlegeskrekk? 

Liten plass til visdomstenner? 

Hull? 

Bleking kr 750, - 

Lystgass - Studentrabatt 

Se: www.5-3.no 

Epost: post@5-3-.no 

Tlf: 5532 9324 

TANNKLINIKKEN 5-3 

STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE 

PR: Vi søker ere kreative personer, som kan jobbe med: 

Layout: Vi søker etter en person som vil være ansvarlig 

for plakater, som er Studentersamfunnets viktigste form 

for promotering av møtene sine. 

Pressekontakt: Personen vil jobbe tett sammen med 

PR-sjef og de andre gruppene. Oppgaven blir særlig 

å kontakte mediene, der det gjelder å skape oppmerksomhet 

og nysgjerrighet rundt møtene og arrangementene 

våre. 

Foto: Vi søker en fotoansvarlig, som har ansvar for å ta 

bilder under møtene våre. Personen har et godt øye for 

gode motiv, og vet å fange øyeblikket 

It/web: Vi søker ere aktive personer, som er datakyndige 

og interessert i web og utvikling av denne. 

Vi trenger også medlemmer til disse gruppene: 

Upop arrangerer hver tirsdag foredrag og debatter om 

populærvitenskapelige tema. Vi ønsker å holde folk opplyst 

om nyvinninger innen forskning på et bredt spekter 

av områder, fra mikroskopisk til astronomisk nivå. 

Foredragene foregår tirsdager på Studenten. 

-Søker nye medlemmer 

Kultur arrangerer møter der vi har fokus på avslappet 

stemning og kort avstand mellom debattanter og publikum, 

uten at det skal bli useriøst. Vi fokuserer på temaer 

innen litteratur, lm, kunst, musikk, teater og aktuelle 

saker innen norsk og internasjonalt kulturliv. Våre arrangementer 

holdes hver onsdag på Logen Bar. 

Debattkomiteén arrangerer møter hver torsdag på 

Studenten, innenfor et bredt spekter av temaer. Dette 

semesteret er vi innom alt fra europeisk asylpolitikk og 

ekstremsport til mangfoldsåret 2008. Vi trenger ere 

engasjerte medlemmer til å bidra til organisering og gjennomføring 

av debattene i tillegg til videre møtebooking. 

Operacafé er Studentersamfunnets kulturelle scene. 

Her steller vi i stand til sang og musikk på høyt nivå, 

i en avslappet atomsfære! Nå er vi på utkikk etter nye 

medlemmer til gruppen. Disse bidrar til planleggingen 

og gjennomføringen av kveldene på Logen bar. De 

samarbeider med Bergen lharmoniske Orkester og 

Griegakademiet om temakvelder og kommer gjerne med 

nye, spennende ideer. 

Meld din interesse innen 21.januar 2008 - For mer info, se samfunnet.uib.no 

Visekjelleren Onsdag 16.01 

STANDUP KLUBB 

Baste Bolstad - Doffedutten 

Grim Moberg - Rune Johnsen - Eivind Salen 

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift 

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no 

Ricks og Stand Up Bergen presenterer: 

Teatersalen 

Onsdag 23.01 

DE 7 DØDSSYNDENE 


Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no 

www.ricks.no 

Visekjelleren Onsdag 30.01 

STANDUP KLUBB 

Nils Ingar Aadne - Yngve Skomsvoll 

Lars Lillo - Anders McAuly - Brigt Vik-Mo - Doffedutten 


Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

26 

KULTUR 

Landmark. 

Mer kunstbasert 

aktivitet 

Men det blir ikke danseforbud 

på det nye gulvteppet. 

Tekst: Rolf Frøyland . 

I november i fjor skrev Studvest om at 

Landmark kuttet de faste klubbkonseptene 

sine fordi de ble for populære. De 

var da leie av all logistikkarbeid og slitasje 

når de skulle opprettholde kafédrift 

dagen etter de stappfulle klubbkveldene. 

Dessuten synes kurator ved Landmark, 

Morten Kvamme, det var på tide å teste ut 

nye lørdagsprosjekter i deres nyoppussede 

lokaler. 

– Vi ville ikke låse oss fast til et konsept 

for hver helg. Dette året skal vi ha mange 

prøveprosjekter og undersøke litt. Vi har 

mange forskjellige ting på gang. Indieaften 

blir for eksempel et lørdagsprosjekt, sier 

Kvamme, og legger til: 

– Det blir i hvert fall ikke noe danseforbud 

på Landmark. 

Nyskapende artister 

Andre faste aktører som skal bruke 

Landmark denne våren er Bergen 

Jazzforum, Inbetween, Flaggfabrikken, 

Meet My Whitecube, The VJ picks the 

DJ, Transformator, I LoveYourWork, 

Bergen Filmklubb og Fredriks Wonderful 

Evening. 

Sistnevnte er intimkonserter i regi av 

musiker Fredrik Saorea fra Datarock, hvor 

ambisjonene er å presentere eksperimentelle, 

nyskapende artister i et annerledes 

og unikt konsertforum. 

Møtepunkt mellom miljøer 

Stagediving er en annen aktør Kvamme 

trekker frem som særdeles spennende. 

– Stagediving er en eksperimentell 

klubb for Den Nasjonale Scene. De går 

inn og benytter seg av hele kulturregisteret 

med en stuntaktig, ustrukturert teaterform. 

Vi prøver å skreddersy temakvelder 

på Landmark, og ønsker å teste ut litt 

andre ting om lørdagene, ellers er alt som 

før. 

Kuratoren sier de ønsker å tydeliggjøre 

en faglig aktivitet i form av kunstprosjekt 

som baserer seg mer på foredrag for 

å kontekstualisere virksomheten deres. 

Målet er likevel å ivareta bredden, samtidig 

som 

de er en plattform for faglig diskusjon for 

Bergen Kunsthall. 

– Vi har en formidlingstanke bak 

Landmark. Her kan man møte noen fordommer 

og bli kjent med ting man egentlig 

ikke visste at man likte. Vi skal være et møtepunkt 

mellom mange miljøer, sier 

Kvamme, som kan trøste alle de danseglade 

klubberne med at Landmark vil være en 

aktiv samarbeidspartner til både Borealis 

og Ekkofestivalen også dette året. 

LANDMARK 

• Lokaler i Bergen Kunsthall. 

• Et fleksibelt forum for musikalse, elektroniske 

og kunstneriske arrangementer. 

• Fungerer også som kafé og bar. 

• Programmet er satt opp av både Bergen 

Kunsthall og eksterne samarbeidspartnere. 

Tidsfordriv. 

Sånn går no dagan... 

Med over sju timer daglig fritid sier det seg 

selv at studentene Ola og Kari Nordmann 

bedriver en god del fritidsaktiviteter. Daglig 

driver 31 prosent av dem med idrett, 13 prosent 

er på kafé, 41 prosent leser på noe som 

ikke er direkte fagrelatert, og så godt som alle 

bruker tid på elektroniske medier som TV, radio 

og ulike former for musikk. Studentene 

Ola og Kari Nordmann er begge storkonsumenter 

av kultur og medier, ifølge Statistisk 

sentralbyrå. 

Ola ser på fjernsyn, Kari er sosial 

Ola og Kari utgjør den delen av den norske 

befolkning som bruker minst tid på måltider, 

men allikevel er de støtt og stadig å observere 

Husarbeid vier både Ola og 

Kari generelt lite tid, noe 

som kanskje henger sammen 

med at de sjelden og aldri er 

hjemme. 

Fritt etter statistikk fra Statistisk sentralbyrå. 

på kafé. Trass i rykter om studenters trange 

økonomi utgjør de faktisk helt klart den befolkningsgruppen 

som benytter seg mest av 

byenes kafé- og uteliv. Kari drar ofte på kafé 

uten Ola, og kanskje er det da hun fører så 

mange samtaler og leser så mange aviser at 

STATISTIKKEN VISER AT: 

• 74 prosent av studenter og skoleelever 

brukte internett daglig 

i 2005, og da i 102 minutter. Lite 

tyder på at det har blitt mindre 

siden den gang. 

• 41 prosent av unge hadde lyttet 

til MP3-spiller daglig i 2006, 

70 prosent hadde lyttet til musikk. 

• 5 prosent av norske studenter 

var i 2004 meget/ganske interessert 

i opera, mens 69 prosent 

hadde en tilsvarende interesse 

for kino, og 20 prosent i kunstutstillinger. 

• 34 prosent brukte tekst-TV en 

gjennomsnittsdag i 2004. 

• 2 prosent av studentene var på 

dans/diskotek en gjennomsnittsdag 

i 2000. 

Kilder: Statistisk sentralbyrå: «Til 

alle døgnets tider. Tidsbruk 1971- 

2000», (2002), «Norsk mediebarometer 

2006» (2007), «Norsk kulturbarometer 

2004» (2005). 

Ola ikke klarer holde tritt i statistikken. Kari 

er den av dem som bruker mest tid på sosialt 

samvær. Ola på sin side foretrekker i større 

grad enn henne å trene, høre på plater, se 

fjernsyn og holde på med spill og lek. 

Kari går for kvanta, Ola for kvalitet? 

Det er ikke bare når det kommer til sosialt 

samvær og avislesning at Kari går Ola en 

høy gang, det gjelder også lesing av bøker, 

ukeblader, tegneserier og tidsskrifter. Det 

kan i det hele tatt se ut til at Kari bedriver 

flere fritidsaktiviteter enn Ola. Men Ola sitter 

sjeldent hjemme på hybelen og stirrer i 

veggen av den grunn. Det har han ikke tid til. 

Han bruker nemlig mer tid på de aktivitetene 

han faktisk utfører. Ikke bare trener han oftere 

enn Kari, han bruker også en halvtime 

mer enn henne hver gang. Ola bruker også 

like lang tid på samtaler som Kari, ettersom 

han bruker lengre tid på de samtalene han 

faktisk fører. 

Skitne hjem, mange venner 

Husarbeid vier både Ola og Kari gen 

e r e l t 

lite tid, 

noe som 

kanskje 

h e n g e r 

STUDVEST 

De har mer fritid enn de fleste. Bli kjent med studentene Ola og Kari Nordmann. 

Tekst: Hilde Sofie Pettersen. Illustrasjon: Finn Arne Melhus. 

16. januar 2008 

sammen med at de sjelden og aldri er hjemme. 

Når de først har kommet seg inn døra og 

slengt seg ned i kollektivsofaen er det gjerne 

fjernsynet eller laptopen som får oppmeksomheten, 

ikke rotet som omgir den. Men 

selv om både Ola og Kari bruker minst en og 

en halv time daglig foran skjermen, får de 

også støtt og stadig besøk av sine venner som 

antageligvis har det like skittent hjemme hos 

seg selv. Studentene Ola og Kari Nordmann 

vier antageligvis også en god del av sin tid til 

hverandre, men det sier statistikken ingenting 

om. 

Fritt etter statistikk fra Statistisk sentralbyrå.


27 

Finn ny musikk.no 

Meir fritid gjev meir musikktid. Her er ei hjelpande 

hand i nettjungelen. 

Tekst: Janne G. Sørgulen . 

Studentane vil ha musikken 

sin på same vis som Kiwireklamen: 

Kjapt, trygt og 

billeg. Då kan det vere ein 

fordel å ha høyrt songane 

eller plata før du velgjer å 

gå til platesjappa. 

Tilbodet er varierande og 

stiller i forskjellege sjangrar: 

Brukartilpassa nettradioar, 

nettstader med 30 sekund 

lange smakebitar og program 

med oppmodingar basert 

på musikken du spelar i 

augneblinken. 

Skreddarsydd nettradio 

Last.FM og Pandora er duoen 

som skil seg ut blant dei 

smarte nettradioane. Ved å 

leite fram musikk ein likar, 

refse spelaren når den finn 

musikk du ikkje set pris på 

og fôre den med favorittaristane 

dine, vert den lurare 

og lurare. Ein treng ikkje 

nødvendigvis å laste ned 

programma, men det er ein 

fordel. Er ein sta kan ein 

halde seg til å berre sysle 

med vevsidene. 

Nettradio er ein gratis 

og lettfatteleg måte å finne 

musikk som du elles kanskje 

aldri hadde støtt på. 

Løyndomen ligg i samanlikninga 

programma gjer av 

takt, rytme og sjanger utifrå 

songen du spelar. Pandora 

er i utgangspunktet ikkje 

tilgjengeleg for Noreg, men 

ved å søkje litt rundt på nettet 

finn ein lett fram rundt 

grauten. 

Eglikar, dulikar 

iLike er like enkelt som det 

er genialt. Spesielt i desse 

iPod-tider. Nettopp difor kan 

den nedlastbare sidemenyen 

utelukkande kombinerast 

ved musikkspelaren til 

Apple: iTunes . På same vis 

som med nettradioane får 

du undervegs tips om fem 

liknande songar som du 

kanskje er interessert i. 

Nedst på menyen får 

du óg høve til å laste ned 

musikk frå ukjende band 

Medan det tidlegare var 

musikkindustrien som 

spikka ut retningslinjene 

for kjøp av nye tonar, er 

det no platekjøparane som 

held industrien i øyra om 

dei er misnøgde. 

Meir makt 

Dag Slettemeås, forskar 

på digitale media og netthandel 

ved Statens institutt 

for forbruksforskning 

(SIFO), er klår i si tale: 

Forbrukarane har fått meir 

makt overfor musikkbransjen 

enn før. 

som freistar å kome opp og 

fram i rampelyset. Blant dei 

ukjende trudeluttane får du 

høyre heile songen. Og laste 

ned heile songen. Gratis. 

Blant dei meir kjende songane 

får ein berre høyre dei 

30 første sekunda. Etterpå 

får ein finne ut om tonane 

frista nok til å betale åtte 

kroner via musikkhandelen 

til iTunes. 

Vevsidene 

Ein treng ikkje nødvendigvis 

å laste ned programvare 

for å finne fram til ny musikk. 

Så lenge ein har ei stabil 

nettlinje og ein nettlesar, 

har ein det som trengst. Vi 

nemner sider som Social. 

fm , Lala.com , Songza.com 

og Seeqpod.com . Her kan 

ein søkje og leite av hjartans 

lyst. Her skal det vere snadder 

nok til tilfredsstille deg, 

enn kva musikksmak du 

måtte ha. 

Platestiften mot strupen 

Forbrukarane har meir makt no 

enn tidlegare. 

Tekst: Janne G. Sørgulen . 

– Internett vart lansert 

med ein anarkistisk kultur 

der tilbodet var kostnadsfritt 

for brukarane. 

Folk har vorte vant 

med at det dei hentar ned 

frå nettet anten er gratis 

eller veldig billeg. 

Brukarane utviklar 

sjølv 

Slettemeås hevdar årsaka 

til at brukarane sjølv regulerer 

marknaden er enkel. 

Det som fungerer vert 

kjapt spreidd. Program og 

tenester som ikkje fungerer 

vert endå kjappare retta 

ein irettesetjande peikefinger 

mot seg. Resultatet: 

Bransjen misser kundar. 

– Utviklinga tilseier at 

vi går i retning av færre 

kopisperrer, og meir og 

meir integrering av brukarane 

i utviklinga av produkta, 

forklarar SIFO-forskaren. 

Humor. 

Schaus vrede 

Kristopher Schau er endelig trygg 

på sin legning, og lover å ta med 

sin avstøpte penis til Bergen. 

Tekst: Kari-Anne Jakobsen . 

EN EKTE SYNDER. Det blir mer galskap og 

mer synding når «De 7 Dødssyndene» fra 

TV 2 nå reiser ut på turné. 

I høst har «De 7 Dødssyndene» rullet over skjermen på TV 2. 

Programmet har vekket store reaksjoner, men Schau mener 

selv at all kritikk er velfortjent. 

– Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg fortjener all kritikk 

jeg kan få, forteller han, tydelig berørt av det han har opplevd 

det siste halve året. 

Programmet er nå blitt liveshow, og Schau gleder seg til 

å oppleve det nysgjerrige bergenspublikumet. 

– Grunnen til at jeg valgte å gjennomføre selve programmet 

var fordi jeg ville se om noe skjedde om jeg gjennomførte 

alle syndene. Det gjorde det ikke. Nå er det sikkert mye 

som publikum lurer på, og poenget med liveshowet er at de 

kan få svar på det. Vi skal også vise en del sensurerte scener 

fra DVD-en, forteller Schau. 

Mye penis 

Siden Schau selv har sensurert ting fra programmet, kan 

man bare forestille seg hvilke klipp man får se på DVD-en. 

Det inkluderer operasjonen der han velger å bli omskjært. 

– Det krever nok litt mage for å se det, forklarer en knapp 

Schau. 

I tillegg har den tilsynelatende fryktløse mannen spist sin 

egen forhud med vårløk og persille. Han fikk også avstøpt 

sitt kjønnsorgan. 

– Den står på platespilleren min. Jeg synes det er litt flaut 

når andre menn kan se min penis i erigert tilstand på den 

måten. 

Han lover å ta med den avstøpte penisen når han kommer 

til Bergen i slutten av måneden. 

– Jeg må uansett beholde den. Den viser penisen min fra 

en tid jeg faktisk hadde forhud. 

Folkesky 

Den store mannen som bruker størrelse 50 i pumps, prøvde 

også Viagra i programmet, men det lot seg ikke virke. 

– Det er ikke bare bare-bare å få ereksjon i et rom med 

andre menn. Var jeg usikker på legningen min før programmet, 

er jeg i alle fall sikker nå. Jeg er urovekkende lite homofil. 

Hadde jeg bare vært det, hadde alt vært mye enklere. 

Viagra er hardt for hjertet. Fuck snowboard, det er Viagra 

som er ekstremsport. 

Schau har laget «De 7 Dødssyndene» sammen med 

Morten Ståle Nilsen og Øystein Karlsen. Det har resultert i 

at de ikke tåler trynene på andre enn hverandre. 

– Vi opplevde en helt jævlig verden. Vi ble så deprimerte. 

Morten orket ikke være med på turneen engang. Vi er blitt 

folkesky, og vil bare være for oss selv. Håper jeg slipper å 

komme på tv igjen, avslutter Schau. 

DE 7 DØDSSYNDENE 

• Kristopher Schau, Morten Ståle Nilsen og Øystein 

Karlsen har i høst vært på tv-sjermen i programmet «De 7 

Dødssyndene». 

• Schau har brutt alle syndene: Hovmod, griskhet, begjær/ 

utukt, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. 

• De turnerer nå i Norge med et liveshow der de svarer på 

spørsmål fra programmet og viser sensurerte klipp. 

• Onsdag 23. januar kan du se dem på Rick’s her i Bergen.

28 

KULTUR 

Maren Eline Skaeskiewitch er leder for bookinggruppa 

i Bergen Realistforening (RF), og 

hun kan fortelle at de helt klart har økt aktiviteten 

i forhold til forrige semester. 

– Men det har vært en utfordring å finne 

ut hvilken type konserter det skulle satses 

på, sier hun. 

Smått og stort 

Hun forklarer dette med at USF Verftet fungerte 

dårlig for konserter i mellomsjiktet. 

– Nytt for våren vil derfor være at vi arrangerer 

små gratiskonserter på NG2 annenhver 

torsdag. Det blir smått og fint, og vi 

begynner denne uken, sier hun optimistisk. 

Ifølge bookinglederen består hele kon- 

sertprogrammet av en god del blanda drops, 

hvorav noe kan være nokså ukjent for de 

fleste. Men likefullt er det spennende. 

– Elektronikabandet The Work som spiller 

6. mars er for eksempel én av årets Urørtfinalister, 

sier hun. 

Hovedtrekkplasteret er konserten med 

Turboneger den 8. mars, mens indierockbandet 

Kiss Kiss King Kong og hardrockerne 

Aviendha blir å se i begynnelsen av året. 

– I det store og hele kan du si at det blir 

færre konserter i mellomsjiktet, men heller 

mange små og noen med litt større navn, sier 

Skaeskiewitch. 

Godt fornøyd 

Aktive Studenters Forening (ASF) kan på 

sin side blant annet presentere The National 

Bank på USF Verftet 28. februar. 

– Vi ønsker å fortsette med å holde konserter 

på Verftet, og jobber for tiden med flere 

navn, skal vi tro Einar Kaupang som er 

bookingansvarlig for ASF. 

Han er godt fornøyd med vårens kon- 

sertprogram. ASF fortsetter også det fruktbare 

samarbeidet med Hulen ved å holde 

onsdagskonserter. Rune Vandaskog vender 

tilbake, og skal sammen med Empty Bottles 

Broken Hearts og Leiv Reed ha countrykveld 

førstkommende onsdag. 

– Rune Vandaskog ble svært godt motatt 

i september, så dette blir en knallstart på semesteret, 

sier Kaupang. 

Det finnes også flere internasjonale navn 

på ASF sin vårplakat. 

– Her vil jeg gjerne trekke fram Buck 65 

fra Canada. Et aldri så lite krydder for bergenspublikummet, 

sier Kaupang. 

Nytt og gammelt 

Halvor Schmidt er underholdningsansvarlig 

på Hulen. Han kan fortelle at de i stor grad 

har valgt å kjøre samme linjen som forrige 

semester. 

– Joda, det blir en velkjent blanding av nye 

og etablerte artister denne våren, sier han. 

Han gleder seg blant annet til konsertene 

med amerikanske Professor Murder og ikke 

minst til å høre den velroste nykommeren 

Silje Nes. Dessuten får de besøk av en aldri 

så liten gjenganger. 

– Ronny Pøbel fikk veldig god respons 

etter sin oppvarming for Valentourettes i fjor, 

og holder egen konsert 24. januar. 

– Men selv om noen har vært her før, 

kommer det ingen artister som ikke fortjener 

å stå på scenen, avslutter Schmidt. 

Du kan lese hele programmet i Kulturkalenderen 

i neste utgave av Studvest. 

16. januar 2007 

Konsertvåren 2008. 

Norske trekkplastre 

Turboneger, The National Bank og den velroste nykommeren 

Silje Nes er noe av det du kan oppleve på en studentdreven 

sentrumsscene denne våren. 

Tekst: Madeleine Bråthen Bjaaland . 

Nytt for våren vil være at 

vi arrangerer små gratiskonserter 

på NG2 

annenhver torsdag. 

Maren Eline Skaeskiewitch, leder for bookinggruppa til RF. 

VARIERTE 

UKEDAGER 

21. februar til 9. mars 

går som kjent UKEN 

av stabelen på Norges 

Handelshøyskole 

(NHH). De artistene 

som foreløpig er sluppet 

til pressen er: 

Saybia, Ace of Base, 

Sondre Lerche, Kaizers 

Orchestra (spiller på 

Arenum), Golden 

Hits med bl.a. Rune 

Rudberg, Jan Eggum, 

The Grand, Moving 

Oos og Lorraine. 

«ENGELEN». Musikkekspert 

fra BT og Apollon. 

BALLADEROCK. The National Bank spiller på 

USF Verftet 28. februar. 

Arkivfoto: Berit Bye. 

– I dvalemodus 

RF og ASF holder skuta flytende uten å ha verken påhengsmotor 

eller særlig god vind i seilene, ifølge Einar «Engelen» Engelstad. 

– Det er tydelig at de for tiden padler 

mot den øyen som er gjenåpningen av 

Kvarteret, sier «Engelen», som er musikkjournalist 

i Bergens Tidende og innehaver 

av platebutikken Apollon. 

Forstår utfordringen 

Han betegner bookingen av vårens konserter 

som allright, trivelig og grei, men 

mener Bergen lider av at Kvarteret er 

stengt. Han savner kveldene på Teglverket 

når han ble introdusert for nye band nettopp 

takket være ASF og RF. 

– Dette var som regel artister i mel- 

Pressefoto. 

DONGERIROCK . Turboneger spiller på USF Verftet 8. mars. 

lomsjiktet, som det ut fra tilgjengelige 

lokaler denne våren ikke kommer til å 

bli så mange av. 

Engelstad mener likevel konsertprogrammet 

viser at de vil få noe til. 

– Og jeg har forståelse for at det er 

en utfordring for konsertarrangørene å 

stå uten et fast tilholdssted, sier han. 

Unngår mageplask 

Når det gjelder de store konsertene, mener 

Engelstad organisasjoner som ASF 

og RF er nødt til å satse på navn som 

Turboneger og The National Bank. 

STUDVEST 

– De har ikke midler å risiker brukt 

opp på overoptimisme og dårlig oppslutning 

på Verftet slik vi så i fjor høst, sier 

han. 

Engelen mener det viktigste nå er at 

RF og ASF klarer å holde kontinuiteten 

og kompetansen i gang. Ifølge ham vil 

et godt kontaktnett være avgjørende for 

Kvareterets gjenåpning. 

– Alt i alt skulle jeg altså ønsket at 

konsertprogrammet var bedre. Men nå 

har jeg forstått at det er bedre å holde 

skuten på vannet enn å la den synke, 

sier han. 

Pressefoto: Stian Andersen

Vil du jobbe i Norges 

beste studentavis? 

Studvest søker nye nyhetsjournalister, kulturjournalister og sportsjournalister. 

Vi er også på jakt etter fotografer. 

Som journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. 

Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning. 

Som fotograf må du kunne håndtere, og gjerne eie et digitalt speilreflekskamera. 

Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning. 

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. 

Søknadsfrist er 24. januar kl. 12.00. 

Informasjonsmøte på NG2 (Kvarteret) i Nygårdsgaten 2, 

mandag 21. januar kl. 19.00. 

Spørsmål kan rettes til: 

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold: 920 83 295 

Nyhetsredaktør Marit Dorothea Bjørnstad: 959 70 718 

Kultur- og sportsredaktør Rolf Frøyland: 996 07 571 

Fotoredaktør Finn Arne Melhus: 907 82 165

30 

ANMELDELSER 

MADRUGADA 

«Madrugada» 

(Virgin/EMI) 

cd 

Testament i plateform 

Den sjølvtitulerte Madrugada-plata vert óg den siste i sitt slag. 

Utan gitarist Robert Burås, vert det ikkje laga fleire sangar med 

bandet. 

M a i 2 0 0 7 va r p l a t a 

«Madrugada» ferdig innspilt. 

Berre ein drøy månad etter, 

vart gitarist Robert Burås funne 

død i bustaden sin. Sivert 

Høyem og Frode Jakobsen har avgjort at det 

ikkje vert fleire Madrugada-plater. Å finne 

ein annan gitarist er uaktuelt. 

«Å gi ut ei skive skal vere ei fest. 

Vanlegvis ville vi no ha vore på bar saman 

GITARKAMERAT. Heath Ledger 

spiller Robbie i film om Bob Dylan. 

med Robert og planlagt korleis vi skal 

framføre songane live og korleis bakteppet 

skulle ha sett ut. Uansett kor stolte vi er av 

plata, vert ikkje dette like festleg», fortalte 

vokalist Sivert Høyem til NRK Nordland. 

Burås syng 

Plata, som kjem ut neste måndag, inneheld 

ikkje dei store overraskingane. Unntaket må 

vere siste song, der Robert Burås for fyrste 

gong har fått lov å sleppe til som hovudvokalist 

på songen «Our Time Wont Live That 

Long». 

På vevsidene til det melankolske nordlandsbandet 

fortel Frode Jacobsen korleis 

dødsfallet til gitaristen har påverka innspelinga. 

«Den ene sangen som vi har gjort i sin 

helhet i Gøteborg, var en sang vi hadde slitt 

med lenge. Siste gangen vi øvde med Robert, 

dagen før han døde, fikk vi den endelig til.» 

Her er det Alex Kloster-Jensen frå Burås 

sitt andre band, My Midnight Creeps, som 

spelar. Elles er alle imponerande krumspring 

på gitaren utført av Burås sjølv. 

Mørke perler 

I veka før julekvelden 2007 var smakebiten, 

«Look Away Lucifer», Noregs mest selde 

fysiske single. Noko som gjev klåre signal 

«I’M NOT THERE» 

regi: Todd Haynes 

fi lm 

Med «I’m Not There» leverer 

regissør Todd Haynes et spark 

bak til de tradisjonelle biografifilmene 

som har fått dominere 

i Hollywood. De forenklende, 

lettfattede historiene som gir 

svar på alle spørsmål er uinteressante for 

ham. En ubrutt linje kan ikke trekkes fra et 

menneskes barndom til den voksne hverdag. 

Haynes vet at livet er mer komplekst enn A 

16. januar 2008 STUDVEST 

om at musikknytarar rundtom verkeleg har 

noko å glede seg til på den nye plata. 

Her er det perler som går førstemannen i 

rekkja ein høg gang. Blant desse er songane 

«Whatever Happened to You», «Honey Bee» 

og «Valley of Deception» klåre favorittar. 

Nett som ein ingress skal fortelje lesaren 

kva ho har i vente, fortel dei fyrste tonane på 

desse songane om du kjem til å like lydsporet 

som er i ferd med å ta ein svingom i CDspelaren 

din. 

Madrugada har laga ei plate som truleg 

vert betre og betre etterkvart som den får 

modne i samlinga. Songane du etterkvart 

klistrar favorittstempelet ditt på, er ikkje 

Et lappeteppe av e 

til Å, og denne anerkjennelsen lyser gjennom 

i alle filmens ledd. 

«I’m Not There» er en film om Bob Dylan, 

og en film om misforståelser, forventninger 

og rammebetingelser påtvunget av andre. 

Seks skuespillere tolker sju faser av Dylans 

historie – distinkte tidsbestemte perioder, 

men også aspekter av hans liv: Familielivet, 

hans politiske aktivisttilværelse og artisten, 

som fornektet de gamle begrepene om protestsanger 

og folk music. Mer symbolsk ser 

vi ham født på ny som pastor, og senere Billy 

the Kid. Ingen av «Dylan»’ene bruker hans 

egentlige navn. 

«Me, I can change during the course of a

STUDVEST 16. januar 2008 31 

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. 

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer 

sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 

nødvendigvis dei du proklamerte som perler 

ved første gjennomhøyring. 

Enkelte songar vert særs repeterande 

og einsformige, men vert redda av dei andre, 

beint fram, solide songane. Ikkje ulikt 

der andre kunstnarar og musikarar har fått 

ei ny stordomstid etter dei har døydd, er det 

ikkje utenkjeleg at bortgangen av Robert 

Burås kjem til å verke positivt for platesalet. 

Og strengt tatt: Når bandet først set ein sluttstrek, 

har dei alt i alt gjort det på ein smakfull 

måte. B 

JANNE G. SØRGULEN 

t liv 

day. I wake and I’m one person, when I go to 

sleep I know for certain I’m somebody else. I 

don’t know who I am most of the time.» 

Ved å benytte seg av forskjellige skuespillere 

med forskjellige identiteter klarer 

Haynes å fange noen av de utallige lagene 

som utgjør en person og en personlighet. Vi 

er alle forskjellige mennesker ved forskjellige 

punkter i livet. Haynes forkaster den ensidige 

årsak-virkning-formelen vi kjenner 

fra biografier som «Walk the Line». Ingen 

liv kan oppsummeres så enkelt, med en setning 

og en konklusjon. Det er dette «I’m Not 

There» feirer. B 

MATIAS HELGHEIM 

GIRLS ALOUD 

«Tangled Up» 

(Fascination) 

cd 

Subversiv pop. Det er ikke et 

ukjent fenomen at konstruerte 

grupper lager bra musikk, det 

er bare veldig lenge siden sist. 

På 50- og 60-tallet var det normen: 

Fantastiske popperler ble kjørt ut på løpende 

bånd fra Motown og tilsvarende musikkfabrikker. 

Grensesprengende låtskrivere 

ble usynlige bakmenn for søte korpiker. Etter 

realityshow-starten har jentegruppa Girls 

Aloud blitt et nytt eksempel på at kommersiell 

fødsel kan lede til fantastisk musikk. 

Girls Aloud har gitt ut flere plater, og alle 

har vært gode. Singlene er pirrende eksperimentelle 

og albumene har fremstått som 

gjennomtenkte verk. Bakmenn for bandet er 

produsentgruppa Xenomania, men jentene 

skal selv ha mye av æren. Ikke bare bidrar de 

til låtskriving, deres nyanserte vokalprestasjoner 

og intense tilstedeværelse setter prikken 

over i’en og rosinen i pølsa. 

På overflaten kan bandet høres ut som et 

hvilket som helst annet, men elegant og uforutsigbart 

snus popkonvensjonene opp ned. 

Åpningen av en låt kan antyde visse rammer, 

før et helt fremmed element introduseres 

til stort hell. Normert struktur ignoreres 

fullstendig, refreng og vers glir i hverandre 

og nye partier som introduseres sent vender 

om på helhetsopplevelsen. Det er nesten frekt 

hvor mye mer sofistikerte jentene er enn likesinnede 

artister. 

«Tangled Up» er ikke like suverent som 

deres forrige album, milepælen «Chemistry». 

Men så var det en soleklar toppkarakter og 

blant de beste britiske utgivelser på mange 

tiår, og man skal ikke kreve to klassikere på 

rad. «Tangled Up» er mer enn bra nok, og 

Girls Aloud befester sin posisjon som en av 

nyere pophistories beste grupper. B 

MATIAS HELGHEIM 

LUKESTAR 

«Lake Toba» 

(Phone Me Records/Tuba) 

cd 

Kortvarig glede. Ikke på lang 

tid har jeg hørt et band være 

så likt et annet. Dette er etter 

mine begrep bøffing av 

«sound»! Lukestar er bandet. 

Mew er oppfinneren. 

Lukestar kan forsøke å si at dette bare er tilfeldig. 

I så fall må de se inn i øynene at denne 

typen musikk gjør danskene bedre. 

Oslo-bandet bruker ofte også samme virkemidler 

som Arcade Fire (dvs. overganger, 

koring, osv.). Musikken skiller seg derfor ikke 

ut. Misforstå meg rett: Lukestar gjør ikke noe 

feil. Men de prøver heller ikke på noe som 

kunne blitt skikkelig bra. Da blir plata etter 

hvert intetsigende. De fyller ingen tomme 

rom i musikk-Norge. 

En lytter som elsker de to ovennevnte og 

liknende band, priser seg nok lykkelig for at 

vi har fått et slikt også her i Norge. Endelig! 

For min egen del er det ikke et savn. Slike 

band trengs det ikke flere av. De klarer å 

gjenta seg selv mer enn nok helt på egen 

hånd. 

Det er vanskelig å peke på spor som 

skiller seg ut på «Lake Toba». Førstesporet, 

Whiteshade, føles bra nøyaktig tre ganger, 

mens det fjerde gang blir kjedelig. Slik er 

det også med resten av plata. Sporene skiller 

seg ikke nevneverdig fra hverandre, og flyter 

sammen til en stor masse (i massen). 

Fortjener ikke plata en sjanse? Tja, kan- 

skje. Men jeg advarer: Ikke bli for entusiastisk 

og grepet av øyeblikket. Det vil ikke vare. 

D 

MAGNUS GULBRANDSEN 

«ROVDYR» 

regi: Patrik Syversen 

fi lm 

Lett bytte. Vi har sett det før. 

Fire ungdommer skal på tur, 

de stopper på veien og blodbadet 

er igang. Poenget med 

skrekk blir vel da å imponere 

med effekter, siden plotet tydeligvis 

ikke har noe å si? Jeg 

var et lett bytte for Rovdyr. Jeg ble redd, og 

har aldri spist opp popcornen så raskt i vill 

panikk. Men et lett bytte kan også være kritisk. 

Året er 1974. Et kjærestepar, og et søskenpar 

er på biltur. På en øde veikro plukker 

de opp ei vettskremt jente som etter en kort 

kjøretur må ut for å kaste opp. Den rappkjeftede 

blir drept først. 

Vi blir vitne til blodige effekter vårt øye 

aldri har sett på norsk film før, og «Rovdyr» 

kunne derfor gitt publikum en konstant redsel. 

Filmen legger opp til at det ikke skal være 

rom for å hverken blunke eller puste, men 

den klarer ikke opprettholde det. 

«Rovdyr» er en ok debut for regissør 

Patrik Syversen, på lik linje med skuespiller 

Henriette Brusgaard. Men filmen har noe 

halvveis over seg. De første 20 minuttene serverer 

i alle fall noe som likner et handlingsforløp, 

men resten av tiden er det konstant 

menneskeslakt. Man får av og til følelsen av 

at det er mer 2007 enn 1974, og dette ødelegger 

for stemningen som filmen prøver å skape. 

Vi har sett skrekk, blod og ungdommer på 

tur før. Dette er ikke noe nytt. D 

KARI-ANNE JAKOBSEN 

«PANIKK I KULISSENE» 

regi: Kim Bjarke 

teater 

Tanketomt metateater. Folkelig 

teater lovet Bjarte Hjelmeland 

da han overtok som teatersjef. 

Skal man dømme etter «Panikk i 

kulissene», den første forestillingen 

med han ved roret på DNS, 

er han i god gang med å oppfylle sitt løfte. 

For folkelig, det er «Panikk i kulissene». 

Stykket, som er skrevet av briten Michael 

Frayn, er en ren farse, og vi kan ikke snakke 

om noen dypere mening i denne oppsetningen, 

dette er kun forlystelse og intet annet. 

Den handler om en teatertrupp som selv skal 

sette opp stykket «Uten en tråd». Det skal 

vise seg å bli et svært forviklingsfylt foretagende. 

Skuespillerne innleder forhold med 

hverandre, andre drikker og noen bare generelt 

tøver. Over det hele presiderer en fortvilet 

regissør, spilt av velopplagt Lasse Lindner, 

som selv slett ikke er uskyldig i intrigene som 

INGEN SØNDAGSTUR. Henriette Brusgaard i 

nærkontakt med et av skogens «rovdyr». 

utspiller seg. Resultatet kommer fullt til syne i 

siste akt, der den siste oppsetningen av «Uten 

en tråd» blir en fiasko helt utenom det vanlige. 

«Panikk i kulissene» er en nokså imponerende 

oppvisning i fysisk komikk. Folk flyr 

inn og ut av dører, skuespillerne hopper, løper 

og slåss over en lav sko, og dette er både morsomt 

og vel iscenesatt. Dessverre hjelper det 

lite når plottet er syltynt. Hvis man i det hele 

tatt kan snakke om en historie her, er den 

kun en unnskyldning for de utallige, til tider 

svært tåpelige, sprellene vi blir utsatt for. Her 

er ingen karakterutvikling og virkelig resolusjon. 

Dessuten er rollene nokså utydelige og 

karakterløse, men hvorvidt det er Frayn, regissør 

Bjarke eller skuespillerne som er skyld 

i det, skal jeg ikke spekulere i. D 


«VÅRE VENNER KINESARANE» 

forfattar: Are Kalvø 

bok 

Lett-tygd, smakfull og festleg. 

Forfattaren erklærer «Våre venner 

kinesarane» for å vere den 

første og einaste boka innan 

sjangeren «humorkulturhistoriereisebok». 

Ein annan måte å 

definere boka hans på er «realityserie i bokformat». 

Hadde ein sett TV 2 på jobben med å 

filme nynorskhumoristen då han laga boka, 

hadde ein nemleg fått noko som likna på ein 

realityserie. 

Utgangspunktet er i alle fall spesielt nok: 

Are Kalvø vil rette ein takk mot alt som er 

nytt og nytenkjande i Noreg. For hans vedkomande 

er kinarestaurantane symbolet på 

nettopp dette. Boka vert ein hyllest til ris, 

nudlar og etepinnar. Med eit sjølvpålagt krav 

om å utelukkande ete kinamat i to månader, 

gjev han lesaren eit innblikk i bygdekultur, 

kinakultur, reisekultur og skjønnlitteratur. 

Lesaren får óg svar på eit sentralt spørsmål: 

Er han framleis tilhengar av eit fleirkulturelt 

samfunn etter å ha ete på 158 kinarestaurantar? 

Eg veit ikkje om nokon annan forfattar 

hadde prestert å skrive ei såpass underhaldande 

bok over noko så vanleg som etepinne-mat 

og restaurantane som husar den. I 

alle fall ikkje på 237 sider. Her er det få dødpunkt 

– ei bok gjennomført på ekte Kalvøsk 

vis. Sjølv den mikroskopiske teksten på siste 

side er verdt å la auga sveipe over. Her finn 

ein nemleg óg ablegøyer frå forfattaren. 

Mot slutten kjennest det kanskje ut som 

om du har høyrt det same kinamatpratet før. 

Men her er det snakk om kort tid. Latteren 

sit igjen laust då skribenten forklarar korleis 

han køyrer forbi ein stad som heiter Enden, 

der han funderer på om han skal stoppe ved 

eit hus og spørje om enden er nær. Likar du 

Kalvø, likar du denne boka. Kanskje ikkje ei 

spesielt viktig bok. Men likevel eit særs godt 

avbrekk frå bøkene dine som er skrivne av 

brillekledde professorar. B 

JANNE G. SØRGULEN

Bøkene til studiestart bestiller du 

billig og enkelt på www.capris.no! 

532,- 239,- 174,- 

Stor tysk-norsk ordbok Gresk og romersk politisk historie Comparative Media History: 

An Introduction: 1789 to the Present 

Velg blant 2,5 millioner titler. Du får alltid maksimal rabatt på nyheter. 

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student 

Etableringspris pr. nummer ...0,- 

Månedspris ..................................0,- 

* Gjelder ikke utland og spesialnummer. 

Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd. 

Oppstartspris ....................0,69 

Minuttpris* ........................ 0,49 

Friends 

Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt 

Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder 

for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,- 

SMS ..............................0,49 

MMS .............................1,59 

CAPPELEN OG ADLIBRIS.COM 

Spesialtilbud 

til alle 

studenter!

UKErevyen 08: 

Dato/tid: 21. februar - 09. mars 

Sted: Aulaen, NHH 

Studentpris: Søn-Ons/Tors-Lør 125/175 kr 

SUPERSTUDENTPris: 100 kr (25.02 og 27.02) 

Husk gyldig studentleg. 

 

Dato/tid: 1. mars kl 22:30 


Pris: 200 kr 

Lorraine Moving Oos The Grand 

 

Dato/tid: 27. februar kl 22:30 


Pris: 180 kr 

® 

B e r g e n 2 1 . f e b r u a r - 9 . m a r s 

 

Billetter kjøpes på Billettservice.no. Se også Uken.no

Hver time, hver eneste hverdag, 

hver uke – uansett vær! 

500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og får anledning til å nyte 

utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang 

i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg! 

Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet. 

www.kystbussen.no 

Klikk og reis! 

De billigste billettene finner du på 

www.kystbussen.no


BAKSNAKK 

Baksnakk presenterer: 

Re: leverposteitryner 

Lei av de små drittungene på leverposteiboksen? Vi relanserer trynene. 


Dokkeveien 10 

5007 Bergen 

www.studvest.no 

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 

55 54 51 48 (Nyhet) 

55 54 52 21 (Kultur) 

55 54 52 33 (Foto) 

Fax: 55 32 84 05 

Ansvarlig redaktør 

Pia Martine Wold 

Telefon: 920 83 295 

Gro Harlem Brundtland. For å vokse seg stor 

og sterk som denne jernkvinnen, trengs det 

ikke bare Pepsi, men en real dose av den 

gule boksen. 

Boblere: 

•Ekstra mager leverpostei 

Jan Thomas er posteiens 

nye ansikt; helse-Norges nye 

apostel. Spis mager leverpostei, 

tilsett 28 eggehviter, 

og bli deilig som Jan. 

•Kyllingpostei. 

Den med reklamen med hun 

jenta som ikke kan snakke 

tydelig. Øystein Djupedal 

kan gjerne ta over posteiens 

ansikt utad, da verken ryggrad 

eller artikulering er hans 

sterke side. 

STUDVEST 

Nyhetsredaktør 

Marit Dorothea Bjørnstad 

Telefon: 959 70 718 

Kulturredaktør 

Rolf Frøyland 

Telefon: 996 07 571 

Fotoredaktør 

Finn Arne Melhus 

Telefon 907 82 165. 

Nettredaktør 

Erlend Røsjø 

Telefon: 934 07 773 

Barack Obama. God og brun som den blir når den 

stekes i ovnen, er denne leverposteien en vinner 

hvis du vil ha den populære, runde smaken. 

Daglig leder 

Sindre Bøgwald Sæland 

Telefon: 984 34 821 

Grafi sk utforming 

Bjørn Hagerup 

Ann Kristin Stølan 

Trude Antonie Øvrebøe 

Sindre Holm 

Dataansvarlig 


Annonser 

Johnny A. Jensen 

Telefon 473 03 732 

annonse@studvest.no 

Tor Erling Staff. Du får det ikke særlig grovere enn dette. 

Spiser du smågutter til frokost og synes lommemenn er 

helt okay, er dette frokostpålegget for deg. 

Nyhetsjournalister 

Silje Charlotte Solstad 

Anders Mathias Johansen 

Tina Beate Goa Fagerheim 

Anders Fevik 

Hanne Litleskare 

Ellen Skilhagen 

Gunn Evy Auestad 

Halvor Ripegutu 

Gina Johansen 

Kulturjournalister 

Anette Basso 

Matias Helgheim 

Stine Britt Røshol 

Sverre Ø. Eikill 

Guro Johansen 

Madeleine Bråthen Bjaaland 

Janne G. Sørgulen 

Magnus Gulbrandsen 

Kari- Anne Jakobsen 

Hilde Sofi e Pettersen 

Aksel Kielland 

Det bedre vitende 

beltedyret 

Omforladels. 

«Det er et beltedyr som sier 

det, så da er det greit.» 

Lommemannen er varetektsfengslet, 

og porno- 

Rocco kjøper domenet 

lommemannen.no. 

– Supert! Nå kan små gutter 

endelig ta det med ro, 

og overlate voksentafsingen 

til russejentene. 

OMFORLADELS 

Fotojournalister: 


Mads Iversen 

Berit Bye 

Sean Murray 

Brynjar Vik 

Kjell Erik Søvde 

Trykk 

Mediatrykk 

Apropos. 

35 

Å grave en grav 

(oppskrift) 

Som skribent er det ingenting som 

noen gang har vært så pinefullt som 

å gi ukas bidrag til denne fordømte 

spalta. Jeg er i fullstendig villrede. 

Jeg aner ikke hva jeg skrive om, eller 

hvordan jeg noen gang kunne tro 

at jeg skulle klare det. 

Men oppgaven er min. F.o.m. 

onsdag t.o.m. mandag, tenkte jeg ut 

ræva temaer. Resultatet er like trist 

som det jeg hadde frykta hele tiden. 

Dette kommer aldri til å bli glemt. 

Problemet er at jeg ikke kan si 

til Redaktør-Rolf: «Du, jeg klarer 

ikke dette likevel jeg. Det går faktisk 

ikke». Nei, dét går faktisk ikke. 

Derfor har dette blitt en obligatorisk 

oppmot 400 ord lang patetisk 

skit. For hvert ord jeg skriver, så kommer 

jeg nærmere minimumsgrensa 

for antall ord denne spalta må være 

på. Derfor bruker jeg flest mulig ord 

på å si minst mulig. Foreløpig ser jo 

det ut til å gå helt forbanna glitrende! 

Hvis jeg bare hadde vært troverdig 

når jeg nå sier at jeg ikke prøver 

å være morsom i det hele tatt, hadde 

tung vekt blitt løftet av mine skuldre. 

Det er sant. Det jeg gjør, er helt 

ufrivillig å sette ord på frustrasjon, 

ubeskrivelig tristhet og en følelse av 

håpløshet. Tro meg. Vær så snill? 

Jeg er oppriktig bekymret for 

mottakelsen ordene mine vil få. Som 

regel forbigås Aproposen i taushet. 

Det hadde vært bra om så skjedde 

også denne gang. Men nå er jeg 

redd jeg vil bryte med den tradisjonen, 

fordi jeg tilsynelatende prøver å 

være morsom ved å late som jeg ikke 

vil være det. Lure meg unna. Javel, 

så prøver jeg å lure meg unna. Men 

samtidig blottlegger jeg meg totalt. 

Jeg er helt ærlig. 

Tanken er helt sikkert tenkt før. 

Det er derfor dette er så uendelig patetisk. 

Det er ikke originalt å skrive 

om skrivesperre. Jeg har malt meg 

selv inn i et hjørne. Der sitter jeg og 

gråter. 

M i t t n y t t å r s f o r s e t t e r 

(selv)følgelig at jeg ikke skal skrive 

flere Aproposer. Det står her nå. 

Svart på hvitt. Det er den eneste trøsten 

akkurat nå. Vær vennlig å minne 

meg på det neste gang jeg eventuelt 

finner fram spaden. 

Jeg vegrer meg for å skrive under 

på disse ordene. 

(Jeg syns virkelig det beste hadde 

vært om spalten ble stående tom. 

Med signaturen min i bunn. Kan vi 

gjøre det, Rolf?) (Nei. red.anm). 

397 ord.

KULTURUKEN 16. januar – 23. januar 2008 

ONSDAG 

Empty Bottles Broken Hearts + 

Rune Vandaskog + Leiv Reed 

Hulen, 22:00. 

Empty Bottles Broken Hearts spiller 

country slik country skal spilles, og gir 

assosiasjoner til artister som Gram Parsons 

og The Byrds. Inspirert av artister som Neil 

Young, Steve Earle, Todd Snider og Ryan 

Adams, serverer Rune Vandaskog sterke 

låter forankret i den amerikanske roots/folk 

tradisjonen. Mens By:larm-klare Leiv Reed 

er nok et eksempel på at Bergen er aldeles 

uuttømmelig for dyktige gitarspillende 

menn med sans for alternativ country, 

folkrock og vestkystpop. www.myspace. 

com/runevandaskog 

Wiener Johann Strauss 

Grieghallen, 19:30. 

Orkesteret er i dag kjent for å være det 

beste turnèorkesteret i Europa. Med over 

100 gjestespill årlig i de beste konserthus. 

Jam 

Hinsides, 20:00. 

Åpen scene hver onsdag. 

KLUBB 

Gamle Gundersen 

Café Opera, 23:30. 

DJ Matias Tellez. 

Silversounds 

Silver, 21:00. 

Hver onsdag. 

TORSDAG 

Stöv 

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00. 

Det lokale bergensbandet har begynt å 

krype ut av undergrunnen. Man kan med 

sikkerhet si at Stöv har funnet oppskriften 

på god elektronikapop. Inspirasjonskilder 

er Röyksopp, Depeche Mode, Air og mange 

fl ere. www.myspace.com/stovmusikk 

Berios univers 


Bergen Filharmoniske Orkester. 

Musikkbufféen 

Bien Bar, 20:00. 

Uformelle konserter med inviterte musi- 

kere, samt åpen scene med mulighet for 

spontane innslag. 

Torsdagsrock 

Hulen, 22:00. 

Up-and-coming band og artister. 

William Hut 

Madam Felle, 22:00. 

Singer/songwriter fra Bergen. 

KLUBB 

Operamints 


Med Fredrik Saroea og gjester. 

Spoon 


Hver torsdag med DJ Glam Sam. 

FREDAG 

Årabrot + White Tiger Prepade + 

Livstid 

Hulen, 22:00. 

Årabrot er en noiserock- trio, eller grapserock 

som de selv kaller det. Årabrot er 

sinnsykt komplisert. Høres ut som støy 

og bare bråk i starten, men så åpner seg 

mangfoldige melodier som angriper deg. 

White Tiger Prepade spiller en heftig progressiv 

mix av gitar og trommer. Livstid er 

bandet som oppfant blodpunken; beinhard 

primitiv D-beat som gjør øregangene 

svette. www.myspace.com/arabrot 

Bare Egil Band 

Garage, 22:30. 

Slem Kjøpmann Tur 2008. Etter suksess på 

både plate- og turnéfronten høsten 2007 

med fullt band vender Bare Egil Band for 

en stakket stund tilbake til sitt originale 

enmanns-, akustiske utgangspunkt med 

en eksklusiv miniturné til et lite utvalg 

håndplukkede steder januar 2008. www. 

myspace.com/bareegilband 

Mad & Hungry 


Blues av Mads Eriksen, Hungry John, Frank 

Hovland og Zsoit Mescaro. 

Teddy Touch & friends 


Soul City. 

Edvards lykkelige dag 


Folkekonsert som avslutning på Grieg-året. 

KLUBB 

After Work Fridays 


Hver fredag. 

LØRDAG 

My Little Pony + Hot Organ 

Det Akademiske Kvarter – USF Verftet, 

22:30. 

My Little Pony byr på herlig visepop med 

innslag av country og rock og artige 

tekster. Beskriver seg selv som et veldig 

trivelig band som er en del av den nye 

indiepop-bølgen fra Oslo. Hot Organ vant 

Band Battle på by:Larm. Det har blitt kalt 

en egenrådig blanding av rock, blues og 

psykedelia. www.myspace.com/mylittleponyoslo 

og www.myspace.com/hotorgan 

Asbury Park 


Hyllestkonsert til Bruce Springsteen. Odd 

Nordstoga og Christer Knutsen deler på 

rollen som The Boss, backet av et stjernelag 

av norske musikere. 

Kine Nesheim 


Artisten fra Haugesund har lenge blitt 

regnet blant Vestlandets største musikalske 

talenter. Av musikalske forbilder kan 

man nevne: The Cardigans, Kari Park, 

Joni Mitchell, Goldlog, Bjørk, Moby, Ryan 

Adams, Massive Attack, Alanis Morissette, 

og mange fl ere. www.myspace.com/kinenesheim 

Fredriks Wonderful Evening 

Landmark, 22:30. 

Fredrik Saorea presenterer intimkonserter. 

Ambisjonene med konseptet er å presentere 

eksperimentelle, nyskapende artister i 

et annerledes og unikt konsertforum. www. 

myspace.com/fredrikswonderfulevening 




Mad & Hungry 


Blues av Mads Eriksen, Hungry John, Frank 

Hovland og Zsoit Mescaro. 

KLUBB 

A Moonlight Affair 

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21:00. 

Moonlightaffair.blogspot.com 

Åpen hule 

Hulen, 22:00. 

After Shopping 


Hver lørdag. 

DJ Xerox og Toretrommemann 

Mood, 22:00. 

Dj og percussion. Dans og moro! 

SØNDAG 




Søndagsjam 


KLUBB 

Soletti 


Hver søndag. 

MANDAG 

Tindra + Britt Pernille Frøholm 

Hotel Augustin, 20:00. 

Columbi Egg. 

TIRSDAG 

Naked 


Akustisk jam med Renette Marshall og 

Yngvar Flatøy med gjester. 

KLUBB 

Wineyard (nonlive) 


Hver tirsdag. 

ONSDAG 

Rockettothesky 

Hulen, 22:00. 

Jenny Hval aka Rockettothesky høstet 

stående ovasjoner for sitt debutalbum To 

Sing You Apple Trees senhøstes 2006, og 

låten Barrie for Billie MacKenzie ble sågar 

a-listet på P3. Siden den tid har hun rukket 

å bli nominert til både Spellemanns- og 

Alarmprisen, samt å opptre på festivaler 

som Quart, Øya, Safe As Milk og Hove. 

(support: The Gloaming). www.myspace. 

com/rockettothesky 

Ny Musikk: Ultralyd 

Landmark. 

Jam 

Hinsides, 20:00. 

Åpen scene hver onsdag. 

KLUBB 

Silversounds 


Hver onsdag. 

FILMKLUBB 

A Matter of Life and Death 

Cinemateket USF, ons 19:00. 

Regi: Powell og Emeric Pressburger, Storbritannia, 

1946. 

Pianolærerinnen 

Cinemateket USF, ons 21:00. 

Regi: Michael Haneke, Frankrike/Østerrike, 

2001. 

Dial M For Murder (3D) 

Cinemateket USF, fre 18:30 og søn 18:30. 

Regi: Alfred Hitchcock, USA, 1954. 

Inferno (3D) 

Cinemateket USF, fre 21:00 og lør 16:00. 

Regi: Roy Ward Baker, USA, 1953. 

House of Wax (3D) 

Cinemateket USF, lør 18:00 og søn 21:00. 

Regi: André De Toth, USA, 1953. 

Revenge of the Shogun Women 

(3D) 

Cinemateket USF, lør 21:00 og søn 16:00. 

Regi: Mei Chung Chang, Taiwan, 1977. 

Blue Velvet 

Cinemateket USF, tir 18:30 og ons (23.1) 

21:00. 

Regi: David Lynch, USA, 1986. 

Outsiderbanden 

Cinemateket USF, tir 21:00 og ons (23.1) 

19:00. 

Regi: Jean-Luc Godard, Frankrike, 1964. 

SCENE 

Panikk i kulissene 

DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør 

18:00, man, tirs, ons 20:00. 

Av Michael Frayn. Regi: Kim Bjarke. 

Firebird 

DNS – Lille Scene, ons (16.1) 18:00. 

Basert på russiske legender. Engelsk tale. 

Ego Sapiens 

Aulaen, Lærerhøgskolen på Landås, fre til 

fre (25.1) 19:00. 

Årets Høgskolerevy (HiB). Revysjef: Thora 

Hildeborg Hamre Wah. 

Sjalusi 

DNS – Småscenen, ons (23.1) 20:00. 

Av Esther Vilar. Regi: Lena T. Hansson. 

Stand Up Bergen 

Rick’s Teater, ons (16.1) 21:00. 

Årets første klubbkveld. Med Baste 

Bolstad, Eivind Salen, Rune Johnsen, Grim 

Moberg og Doffedutten. 

De 7 dødssyndene 

Rick’s Teater, ons (23.1) 21:00. 

Stand Up Bergen. Kristopher Schau og Øystein 

Karlsen gir deg sjansen til et innblikk 

i TV-serien. 

UTSTILLING 

Heidi Kennedy Skjerve 

Visningsrommet USF, til søndag. 

En kunstner som begrunner arkitekturens 

viktighet og tilstedeværelse gjennom strikketøyet! 

Eller omvendt. 

«The Absence of Mark Manders» 

Bergen Kunsthall, fra fredag 18. januar til 

16. mars. 

Kunstneren har utarbeidet en helhetlig 

installasjon, som sammen med arbeider fra 

1990 til 2005 danner en utførlig presentasjon 

av Manders’ kunstnerskap. 

«Kråken vil at alt skal være svart» 

NO.5, Bergen Kunsthall, fra fredag 18. 

januar til 17. februar. 

Med en blanding av tegning og maleri, omskaper 

hun kulturelt forankrede elementer 

til nye og mangetydige historier. 

«The Hubba Bubba Family» 

Galleri Fisk, fra onsdag 23.1 til søndag 27.1. 

Av Kirsti van Hoegee. Utstillingen tar 

utgangspunkt i tyggegummi. De svært synlige, 

men likevel usynlige merkene i det offentlige 

rom har lenge fascinert kunstneren. 

ANNET 

Programslipp Bergen Filmklubb 

Landmark, 20:00. 

Divan-dialoger: 

Café Opera, tors 19:00. 

Samtale mellom professor i litteraturvitenskap 

Arild Linneberg og forfatter Gunnar 

Staalesen. 

Fotosafari i Tibet 

Bryggen Kunstskole, fre 19:00. 

Fredaksakedemiet. Arkitekt Knut Wiborg. 

Arent Meyers kjeller, Bugården 15. 

Immaturus 

Ungdomshuset 1880, ons (16.1), tors, søn 

og man 16:00. 

Audition til «Storytelling» -eller hvordan 

spille Baboshka. 

Immaturus 

Det Akademiske Kvarter, USF Sardinen, 

fre 20:00. 

Infofest. 

Trommesirkel for voksne og ungdom 

Teaterbrakken, Paradis, tir 19:00. 

Drop-in. Trommer kan lånes. Hver tirsdag. 

Quiz 

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. 

Gratis quiz hver tirsdag. 

Sjakk 

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. 

Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver 

onsdag. 

Brettspillforening 

Vitalitetssenteret Møhlenpris, onsdag 

17:00. 

Spilling hver onsdag på rom øving 1.

Studenter kan få - Studvest

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?