Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
24<br />
KULTUR<br />
– Folk blir overrasket over kvaliteten, sier<br />
daglig leder av Cinemateket USF, Ole Petter<br />
Bakken. De viste fram tredimensjonale filmer<br />
fra 50-tallet, komplett med briller og<br />
spesiallerrett, første gang for et par år siden.<br />
Kommende helg blir fire 3D-filmer igjen vist<br />
i Cinematekets sal.<br />
– Filmene fra 50-tallet er sylskarpe og<br />
3D-virkningen helt overbevisende. Det vi<br />
har sett i den senere tid er en enklere teknologi,<br />
og resultatet er dårligere. 3D var bedre<br />
før.<br />
En gimmick ble født<br />
Teknologien for tredimensjonale visninger<br />
har eksistert lenge. Allerede på slutten av<br />
1800-tallet ble patenter registrert, men systemene<br />
var tungvinte og lansering på stor<br />
skala ikke økonomisk gjennomførbart. På<br />
50-tallet var situasjonen en annen.<br />
– De fleste kinosaler i USA hadde det<br />
utstyret som trengtes: To kinomaskiner som<br />
kunne vise to bilder samtidig på lerretet, sier<br />
Bakken.<br />
Drifts- og kinoteknisk ansvarlig, Sigurd<br />
Wik, understreker at timingen var viktig for<br />
filmselskapene. Trange tider og nedgang<br />
preget etterkrigstiden, og en sterk konkurrent<br />
fikk fotfeste.<br />
– TV tok over mer og mer av befolkningens<br />
fritid, og tilbød gjerne det samme som<br />
ble vist i kinosalene. 3D ble en løsning for å<br />
kunne gi publikum noe ingen andre kunne<br />
tilby.<br />
Kortvarig bluss<br />
Publikum svarte med applaus, og snart<br />
lagde alle film med teknologien. I storhetstiden<br />
fra 1952 til 1955 kom kjente filmskapere<br />
med sine 3D-prosjekter, som Alfred<br />
Hitchcock og hans «Dial M for Murder».<br />
Men formatet skulle ikke bli en ny standard,<br />
slik bransjen spådde.<br />
– Det ble dyrt for kinoene å skulle vise<br />
alle filmer med to projektorer, 3D-briller, og<br />
spesiallerret. Regissørene syntes også det<br />
var et slit å dra med seg to svære kamera<br />
overalt, og det hindret fotografenes frihet.<br />
Man kunne ikke plassere to kamera på en<br />
hesterygg, sier Bakken.<br />
I 1955 var gullæraen over, og andre nyvinninger<br />
tok dens plass. Praktiske årsaker<br />
førte til at disse påfunnene viste seg mer levedyktige,<br />
ifølge Wik.<br />
– Cinemascope (bredformat) trakk publikum,<br />
og var billigere å produsere og presentere<br />
enn 3D-film. Dette kunne alle vise fram,<br />
og alle se.<br />
Sågar markedsførte Fox-teknologien<br />
som «the miracle you see without glasses»<br />
Bredformatene som brukes i dag er en videreføring<br />
av denne teknologien.<br />
Ikke bare enkelt<br />
I disse dager <strong>få</strong>r Bakken og Wik selv oppleve<br />
utfordringene med tredimensjonalitet.<br />
Fra fredag av viser Cinemateket for andre<br />
gang fram teknologien og filmene til publikum.<br />
3D-briller er en selvfølge, men innkjøp<br />
av spesiallerret til 100 000<br />
kroner ble i meste<br />
laget.<br />
– Det måtte bli hjemmelaget. Vi har klippet<br />
ut et stykke av det store lerretet som stod<br />
i det gamle Studentsenteret, og malt det i<br />
sølv.<br />
På grunn av refleksjon av lys og måten<br />
brillene fungerer på vil et tradisjonelt hvitt<br />
lerret gi en uønsket effekt. En aluminiumsaktig<br />
sølvmiks er eneste løsningen.<br />
– Sist gang eksperimenterte vi så lenge<br />
for å finne den riktige blandingen at lerretet<br />
var vått da vi hang det opp for første visning.<br />
Comeback?<br />
Enkelte spår at digital teknologi gjør produksjonsprosessen<br />
så enkel at i 2009 vil formatet<br />
vinne over verden igjen.<br />
– Spielberg, Cameron og andre storheter<br />
holder nå på med 3D-prosjekter. Tiden vil<br />
vise om det slår an, sier Wik.<br />
På 70- og 80-tallet fantes det en kort renessanse,<br />
men filmene var av laber kvalitet.<br />
Det viktigste for å holde på publikum er å<br />
ikke behandle verk-<br />
16. januar 2008<br />
STUDVEST<br />
Filmklubb.<br />
En annen dimensjon<br />
3D-filmer vekker sjelden mer enn kortvarig nysgjerrighet hos publikum i dag. På 50-tallet var det annerledes.<br />
Tekst: Matias Helgheim. Foto: Finn Arne Melhus.<br />
Det vi har sett i den senere<br />
tid er en enklere teknologi,<br />
og resultatet er dårligere.<br />
3D var bedre før.<br />
Ole Petter Bakken, daglig leder av Cinemateket.<br />
DYBDESYN. Et par med briller, og<br />
vips så blir bildet mye mer levende.<br />
Her er Ole Petter Bakken avbildet.<br />
tøyet som en gimmick, hevder Bakken.<br />
– Regissørene på 50-tallet så på formatet<br />
som en ny standard, og trengte ikke billige<br />
effekter for å imponere. 3D-film i dag mislykkes<br />
om ikke kvaliteten sikres.<br />
BEREDT. Ole Petter Bakken og Sigurd Wik fra<br />
Cinemateket har klartgjort lerretet for 3D..<br />
3D-FILM<br />
• Stereoskopi: teknikk for å gi tredimensjonalitet<br />
og dybdesyn når man betrakter en<br />
type tilrettelagte bilder eller fotografier.<br />
• Dual-strip: Filmen tas opp på to kamera<br />
samtidig, og projiseres via to synkroniserte<br />
framvisere. Mer ressurskrevende, men gir<br />
det beste resultatet.<br />
• Single strip: To bilder, et over det andre,<br />
printes på én frame. Kun ett kamera og en<br />
framviser trengs. Har dominert 3D-film fra<br />
70-tallet og framover, men gir et dårligere<br />
resultat.
Change language