Studenter kan få - Studvest

More documents

Recommendations

Info

2 Synspunkt. Vonde vaner KARI-ANNE JAKOBSEN Kulturjournalist Nordmenn har etablert en tradisjon som garanterer skuffelse. Det skjer hvert år. Vi vil begynne på nytt, og vi stiller nye og strengere krav til oss selv. Vi krever visse forandringer i livsstilen. Ukebladene reklamerer for nye kurer, og nyttårsfortsettene stiller i kø: røykeslutt, slanking, mer trening, mindre fet mat, mindre alkohol, gjøre det bedre med studiene, stresse mindre, mer tid til familie og spare penger, er bare noen. Man skal bli kvitt de gamle, stygge vanene og etablere nye friske. Det handler om mer, eller mindre. Applaus til de som klarer det, men hva med alle oss andre? Det er ikke slik at nyttårsforsettene skal tære på samvittigheten, år etter år. Tvert imot, flere burde bruke nyåret til å etablere løfter som kan gi glede, ikke skuffelse og anger. Man skulle tro at mange år med lister, innsats, og skuffelser hadde satt sine spor. Men med god hjelp fra mediene, nye kurer og en bestemthet om at «i år skal jeg klare det», fortsetter tradisjonen. Kols-kampanjen er igang på TV 2, for å påpeke at det er et nytt år, med nye muligheter. ICA reklamerer med sunne produkter, ved at alle de ansatte har blitt tykke etter julefeiringen. Lene Alexandra er ikke det beste eksempelet i mange sammenhenger, men i dette tilfellet stiller hun sterkt. Misforstå meg rett. Du skal lese pensum, du skal trene jevnlig for helsen skyld, du skal spise frukt og du bør ikke røyke. Men dette vet du, dette tenker du nok på fra før av. Det betyr ikke at du trenger plage deg selv med løfter som dessverre altfor ofte blir brutt Ved å ha nyttårsforsetter som gir deg følelsen av at du mestrer noe, kan man heller bruke forsettene til motivasjon. Lene Alexandra er ikke det beste eksempelet i mange sammenhenger, men i dette tilfellet stiller hun sterkt. Hun skal reise mer, utfordre seg selv, bli mer tålmodig, smile oftere og følge drømmene sine. Uansett hva de drømmene måtte innebære, burde disse forsettene være en mal for mange. Flere hundretusen nordmenn lider av depresjon, og følelsen av å skuffe seg selv hjelper neppe. Høye krav og en stresset hverdag er ikke med på å gjøre de tradisjonelle forsettene enklere å opprettholde. Fortsett med dine hverdagslige krav, innenfor rimelighetens grenser. Men gi deg for all del ikke flere, og vanskeligere løfter å holde. Gi deg selv positive nyttårsforsetter du mestrer, som et friskt mot inn i det nye året. Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 16. januar 2008 Leder. Det er flere år siden odontologibygget rykket fremst i køen. Der har det blitt stående. Mens vi venter... ARBEIDERPARTIETS stortingsgruppe vedtok i forrige uke at både nytt høgskolebygg og nytt odontologibygg i Bergen, som nå blir presentert som en «pakkeløsning», skal prioriteres foran flyttingen av Veterinærhøgskolen i Oslo. Ap-politiker Per Rune Henriksen mener det er realistisk å forvente at pengene vil komme over revidert statsbudsjett eller statsbudsjettet for 2009. Vi tror det ikke før vi får se det. VEDTAKET i Aps stortingsgruppe betyr at byggene i Bergen er tilbake på toppen av listen over regjeringens prioriterte nybygg, men der har de vært i mange år, så vi vet at det er ikke er noen garanti for politisk handling. DET ER HELE 16 år siden det ble gjort klart at det nå 45 år gamle odontologibygget ikke tilfredsstiller en rekke helse- miljø- og sikkerhetskrav og burde erstattes med et nytt. Det odontologiske fakultet har altså forventet og ventet på nybygg i uforsvarlig mange år. Da er det forståelig at fakultetsledelsen ikke vil juble før de ser bevilgningene svart på hvitt i budsjettet. Positive signaler og lovnader betyr lite når man har ventet så lenge. Det eneste som betyr noe er handling. ULIKE REGJERINGER – både fra høyre og venstre – har nedprioritert bygget og følgelig svekket kvaliteten på tannlegeutdanningen i Bergen. Smertegrensen var i ferd med å nås da dekanus Magne Raadal i høst varslet halvering av antall studenter, kutt i antall ansatte og redusert antall pasienter i klinikken. STUDVEST Slike kutt vil ramme hele tannlege-Norge, som allerede mangler odontologer. Studvest hadde store forventninger til Regjeringen Stoltenbergs satsing på høyere utdanning, men Soria-Moria-erklæringen synes å være en parodi på seg selv. VETERINÆRHØGSKOLEN står nå lavere på prioriteringslisten enn byggene i Bergen. Dyrlegene i Oslo får ikke flytte til Ås før tannlegene i Bergen har fått nye undervisningslokaler. La oss håpe dette vil fungere som et pressmiddel for fortgang i bevilgningene. Men vi tør ikke tro. For er det noe vi har lært etter snart 17 års ventetid, så er det følgende: Vi tror det ikke før vi får se det. Et etterlengtet samlingspunkt OVER ETT og et halvt år på etterskudd kan universitetsstudentene ta i bruk det nye og svært etterlengtede studentsenteret. Det er en god stund siden UiB-studentene hadde et virkelig samlingspunkt, både faglig og sosialt. Mange har nesten studert seg gjennom en hel bachelorgrad uten et studentsenter. Da Kvarteret stengte dørene for opppussing før sommeren i fjor, forsvant også det studentkulturelle møtestedet. DE SEKS FAKULTETENE ved Universitetet i Bergen strekker seg fra Dragefjellet til Haukeland. Et samlingspunkt er viktig for å føle tilhørighet til hele universitetet – og ikke bare fakultetet man studerer ved. Studvest håper studentene tar godt vare på det nye studentsenteret – det står der for fremtiden. Uken som gikk. Einar Hope ble fredag 11.januar på NHH utnevnt av H.M. Kongen til Ridder 1.klasse av Den Kongelige Norske St.Olavs Orden for sitt samfunnsgagnlige virke. Foto: Mads Iversen.
STUDVEST 16. januar 2008 3 Kommentar. De mange reformene har skadet det norske skoleverket så mye at det nå er typisk norsk å være kunnskapsløs. En norsk skoletragedie HALVOR RIPEGUTU Nyhets journalist I SLUTTEN AV NOVEMBER i fjor ble PISA-undersøkelsen om tilstanden ved norske og andre vestlige skoler publisert. Den slo fast at Norge ligger under gjennomsnittet på avgjørende områder som matematikk, naturfag og lesing. I kjølvannet av rapporten, kunngjorde kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at han nå vil sette i gang den helt nødvendige forbedringen av det norske skoleverket. Men tør han gå langt nok? Undervisning basert på ansvar for egen læring er vanskelig nok på universitetsnivå. Den største feilen i norsk skoleverk de siste 20 årene er de mange reformene, eller kanskje mer presist: den manglende kontinuiteten i norsk skoleverk. I sterk motsetning til for eksempel det finske skoleverket, har de norske utdanningsminstrene vært altfor lite opptatt av å bygge på fundamentet lagt ut av sin forgjenger, og i stedet startet på nytt. Disse stadige reformene har undergravet kvaliteten på undervisningen. I DEN GRAD SKOLEN derimot kan sies å ha beveget seg i en spesiell retning, har den beveget seg bort fra tradisjonell klasseromsundervisning, mot mer ansvar for egen læring. Gamle ideer som timeplaner, klasser, klasserom og tavleundervisning er ut. Lekser og pugging har blitt betraktet med stadig større skepsis. Læreren som autoritær kunnskapsformidler har måttet vike for læreren som stillfaren veileder, mens det er eleven selv som skal stå i sentrum. Gjennom prosjekt og gruppearbeider skal elevene i sitt eget tempo klare å tilegne seg den kunnskapen de trenger. I en utopisk skoleverden befolket av opplyste vidunderelever kunne dette vært en utmerket fremgangsmåte. Som pragmatisk skolepolitikk holder derimot ikke slike metoder vann. Undervisning basert på ansvar for egen læring er vanskelig nok på universitetsnivå, i grunnskolen er det kun de aller dyktigste elevene som takler dette. Følgelig får altfor mange elever lite Sitert. Fra media de siste dagene I den internasjonale kunnskapskonkurransen kan Norge best sammenliknes med en løper som ikke spurter når konkurrentene haler innpå. Aart de Geus, nestsjef i OECD (Aftenposten) . Norge står fullt og fast ved vårt engasjement i Afghanistan. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, etter at journalist Carsten Thomassen tirsdag kveld ble drept i en terrorhandling i landet. eller ingen utbytte av store deler av skoleundervisningen. Resultatet ser man i undersøkelser som PISAundersøkelsen. PROBLEMENE BLIR dessuten ytterligere forsterket av det økende kravet om at alle klassekamerater på grunnskolen, uansett forutsetning og kunnskapsnivå, skal kunne samarbeide. Slikt kan riktignok gi elevene god erfaring, men det fører utvilsomt til at lærerne må bruke uforholdsmessig stor tid på et lite antall problemelever. Lærerne har Ikke tilfeldig. Studentstyreleder i UiT, Øyvind Mikalsen, om at nesten samtlige utestengelser på grunn av fusk de siste semestrene kommer etter hjemmeeksamener (Bladet Tromsø) . simpelthen ikke mulighet til å gi alle elevene den undervisningen de trenger med det nåværende systemet. Nå er ikke kunnskapsnivået til elevene (som er det som måles i PISA-undersøkelsen) den eneste standarden for en god skole. Det er grunn til å tro at den norske skolen er bedre enn mange av sine europeiske motparter på sosiale egenskaper som samarbeid og toleranse. Derfor viser ikke denne undersøkelsen hele bildet. Likevel er det ikke noen tvil om at kunnskapsni- Store deler av medie-Norge å ha glemt prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Politisk nestleder i Hordaland Venstre, Anders Skoglund, advarer mot å forhåndsdømte den pågrepne i Lommemannen-saken (BA) . Illustrasjon: Hanne Dale vået til norske elever er unødvendig lavt. SÅ HVA VIL SOLHJELL gjøre? Først og fremst vil han styrke lærerens stilling og kompetanse gjennom økte midler. Han lover også å gjøre slutt på ytterligere vidløftige reformer. Begge deler er selvfølgelig nødvendige, men paradokset med sistnevnte tiltak er at skolen på sett og vis behøver reformer for å bøte på de reformene som allerede har blitt gjort. La oss håpe Solhjell vil innse det. De som skaper gode resultater må kunne belønnes mer enn de som ikke gjør det. Erling Øverland, president i Næringslivets Hovedorganisasjon, leverer løsningen på kunnskapskrisen i norsk skole (Klassekampen) .
Page 1: STUDVEST Kommentar HALVOR RIPEGUTU
Page 5 and 6: STUDVEST 16. januar 2008 ØLPRISENE
Page 7 and 8: STUDVEST 16. januar 2008 NYHET lige
Page 9 and 10: STUDVEST 16. januar 2008 9 NYHET St
Page 11 and 12: Prøv Bergens Tidende gratis i en m
Page 13 and 14: Magasin Reportasje. Lasse Riise har
Page 15 and 16: STUDVEST Magasin 16. januar 2008 15
Page 17 and 18: STUDVEST Magasin 16. januar 2008 Be
Page 19 and 20: STUDVEST Magasin 16. januar 2008 Ko
Page 21 and 22: 12 14. august 2007 Magasin STUDVEST
Page 23 and 24: STUDVEST 16. januar 2008 23 BYLARM
Page 25 and 26: Jobb ved siden av studiene? Ta kont
Page 27 and 28: STUDVEST 16. januar 2008 27 Finn ny
Page 29 and 30: Vil du jobbe i Norges beste student
Page 31 and 32: STUDVEST 16. januar 2008 31 A: Kand
Page 33 and 34: UKErevyen 08: Dato/tid: 21. februar
Page 35 and 36: STUDVEST 16. januar 2008 BAKSNAKK B

Studenter kan få - Studvest

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?