Studenter kan få - Studvest

14
RATTUS NORVEGICUS , skadedyrene som blant
annet gjorde stor skade da de kom med et skip
til Bjørgvin i 1349, er både intelligente og sosiale.
De trives der det er vått og mildt. De foretrekker
fersk og god mat. Når det er kaldt trekker
de inn. Og her kommer også Lasse Riise
inn. Rottefangeren.
Vi har presset oss sammen i Riises firmabil
fra Rentokil. Tre seter foran. Masse lagerplass
bak. Rottegift og rottefeller. Klar for kamp.
Riise tror ikke han blir arbeidsledig med det
første; i høst startet kommunen en kampanje
mot rottene som får stadig bedre levekår i
Bergen by. Men han vil heller ikke gi inntrykk
av å ha dramatiske arbeidsforhold.
– Jeg vet ikke helt hva dere forventer dere.
Jeg har for det meste ganske rolige dager altså,
sier Riise.
– Men det kan jo hende vi får se en rotte.
DELT MELLOM LYSTEN til å fange masse rotter,
og til at det helst skal være den roligste dagen
på Riises jobb til nå, setter vi av sted til første
oppdrag: et smug i sentrum. Vi er på vei til det
verste rottereiret Riise har opplevd. Stedet der
han en tidlig morgen, mens han ventet på bussen,
så omkring 25 rotter hoppe rundt og glede
seg over alt det menneskene hadde kastet fra
seg i løpet av natten, ferske junkfoodrester og
restaurantavfall.
– Det er mest rotter i sentrum. Problemene
går omtrent parallelt med der de graver.
Dessuten er det veldig mye søppel i byen. Det
er ofte sånn at folk overser problemet helt til
rottene løper rundt på kjøkkenet, forteller Riise
oppgitt.
Rottegiften gjør at de begynner
å blø, men de dør
først etter fire dager.
Lasse Riise, rottefanger.
En våt og mild by, tettbebygd av trehus,
med søppel og veiarbeid. Er det rart rottene
trives i Bergen? «Ikke mat rottene», sto det
på kampanjeplakatene rundt omkring i byen
i høst. I pressemeldingen skrev tidligere byråd
for helse og omsorg, Trude H. Drevland, at
folk må slutte å kaste fra seg mat, og at matrester
fra hurtigmatkjedene er et ekstra stort
problem. Jo mer mat rottene får, jo hurtigere
formerer de seg.
– Det klassiske spørsmålet vi får på jobb
er hvor mange rotter det er i Bergen. Det er det
umulig å svare på, sier Riise.
Rotter kan få 4-7 kull i året, hvert med 6-12
unger. Ungene er kjønnsmodne når de er tre
måneder. De lever omtrent ett år. Et ubehagelig
svar med andre ord.
VI HAR FORFLYTTET oss til det nå beryktede rottereirsmuget.
Et trangt smug mellom to restauranter,
store søppelkasser som flyter over av
søppel. Riise har med seg et instrument, som
med litt godvilje kan minne om et lite gevær.
Han flytter forsiktig på søppeldunkene, en etter
en. Under hver søppeldunk er det plassert
en liten sølvfarget boks med et lite hull i.
– Det har hendt at det sitter en rotte oppi
boksen når jeg åpner den. Da skvetter vi en
meter i været begge to, forteller Riise, og svarer
klart nei på spørsmål om det egentlig er litt
gøy.
Han åpner boksene en etter en, sjekker at
de er tomme, tar ut litt rusk og rask (blant annet
et blåskjell, noen har hatt et festmåltid), før
han til slutt retter geværet sitt ned i kassene og
trykker. Ut tyter en blå, seig masse.
– Rottegift. Rottegiften gjør at de begynner
å blø. De blør når de spiser, blør når de bæsjer,
MUSEMORD. Når en liten mus skal ut på tur...
Kan den ende i et gasskammer.
FERIEKOLONI. Svein tok med rotta si på
feriekoloni (i den populære barneboka «Svein
og rotta på feriekoloni»). Rottene i Bergen er
på feriekoloni hele året.
16. januar 2008 Magasin
FANGER AV ROTTER. Det har hendt at det sitter en rotte opp
i boksen når jeg åpner den. Da skvetter vi en meter i været
begge to, sier Lasse Riise a.k.a. Rottefangeren.
STUDVEST