Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
STUDVEST<br />
Kommentar<br />
HALVOR RIPEGUTU<br />
– Reformene har<br />
skadet skolen<br />
SIDE 3<br />
<strong>Studenter</strong> <strong>kan</strong> <strong>få</strong><br />
BOLIGSMELL<br />
•<br />
Fire av fem unge låner mer<br />
enn 80 prosent av kjøpesummen.<br />
•<br />
50-tallet<br />
i 3D<br />
SIDE 24<br />
Boligprisene faller, renta<br />
stiger.<br />
Kultur<br />
•<br />
Anmeldelse<br />
Anerkjenner<br />
et komplekst<br />
liv<br />
Økonomiprofessor Ola<br />
Grytten frykter at studenter<br />
som har gjort kortsiktige boliginvesteringer<br />
vil <strong>få</strong> en smell.<br />
SIDE 6 og 7<br />
Flere bruker hasj side 4 og 5 Bestill trening på nett side 6 Lyse utsikter for odontologibygget side 8<br />
Masterinflasjon side 4 Tid for bryllup side 18 Hvor blir tiden av? side 26 og 27 Leverposteitryner side 35<br />
SIDE 30<br />
ONSDAG 16. JANUAR 2008<br />
Nr. 1 , årgang 64<br />
Uke 1<br />
www.studvest.no<br />
Foto: Finn Arne Melhus<br />
Magasin<br />
Reportasje. Lasse Riise har flere tusen<br />
rotter på samvittigheten. Men fortsatt<br />
skvetter han høyt når han står ansikt til<br />
ansikt med de små gnagerne.<br />
Tekst: Guro Johansen. Foto: Brynjar Vik.<br />
Rottefangeren<br />
Jesus lever<br />
Tro og tvil opptar<br />
studentene i Bergen.<br />
SPORT<br />
– Verdens beste<br />
Virtuelle trenere og iPodkompatible<br />
apparater inntar<br />
SIBs nye treningssenter.<br />
KULTUR<br />
SIDE 16 OG 17<br />
Trendspådommer<br />
for 2008<br />
SIDE 12<br />
Eksperter forteller deg hva<br />
du kommer til å bry deg om<br />
i år.<br />
SIDE 22
2<br />
Synspunkt.<br />
Vonde vaner<br />
KARI-ANNE JAKOBSEN<br />
Kulturjournalist<br />
Nordmenn har etablert en tradisjon som garanterer<br />
skuffelse. Det skjer hvert år. Vi vil begynne på<br />
nytt, og vi stiller nye og strengere krav til oss selv.<br />
Vi krever visse forandringer i livsstilen. Ukebladene<br />
reklamerer for nye kurer, og nyttårsfortsettene stiller<br />
i kø: røykeslutt, slanking, mer trening, mindre fet<br />
mat, mindre alkohol, gjøre det bedre med studiene,<br />
stresse mindre, mer tid til familie og spare penger,<br />
er bare noen. Man skal bli kvitt de gamle, stygge vanene<br />
og etablere nye friske. Det handler om mer, eller<br />
mindre.<br />
Applaus til de som klarer det, men hva med alle<br />
oss andre? Det er ikke slik at nyttårsforsettene skal<br />
tære på samvittigheten, år etter år. Tvert imot, flere<br />
burde bruke nyåret til å etablere løfter som <strong>kan</strong> gi<br />
glede, ikke skuffelse og anger.<br />
Man skulle tro at mange år med lister, innsats, og<br />
skuffelser hadde satt sine spor. Men med god hjelp<br />
fra mediene, nye kurer og en bestemthet om at «i år<br />
skal jeg klare det», fortsetter tradisjonen. Kols-kampanjen<br />
er igang på TV 2, for å påpeke at det er et nytt<br />
år, med nye muligheter. ICA reklamerer med sunne<br />
produkter, ved at alle de ansatte har blitt tykke etter<br />
julefeiringen.<br />
Lene Alexandra er ikke det<br />
beste eksempelet i mange sammenhenger,<br />
men i dette tilfellet<br />
stiller hun sterkt.<br />
Misforstå meg rett. Du skal lese pensum, du skal<br />
trene jevnlig for helsen skyld, du skal spise frukt og<br />
du bør ikke røyke. Men dette vet du, dette tenker du<br />
nok på fra før av. Det betyr ikke at du trenger plage<br />
deg selv med løfter som dessverre altfor ofte blir<br />
brutt<br />
Ved å ha nyttårsforsetter som gir deg følelsen av<br />
at du mestrer noe, <strong>kan</strong> man heller bruke forsettene<br />
til motivasjon. Lene Alexandra er ikke det beste eksempelet<br />
i mange sammenhenger, men i dette tilfellet<br />
stiller hun sterkt. Hun skal reise mer, utfordre seg<br />
selv, bli mer tålmodig, smile oftere og følge drømmene<br />
sine. Uansett hva de drømmene måtte innebære,<br />
burde disse forsettene være en mal for mange.<br />
Flere hundretusen nordmenn lider av depresjon,<br />
og følelsen av å skuffe seg selv hjelper neppe. Høye<br />
krav og en stresset hverdag er ikke med på å gjøre<br />
de tradisjonelle forsettene enklere å opprettholde.<br />
Fortsett med dine hverdagslige krav, innenfor rimelighetens<br />
grenser. Men gi deg for all del ikke flere, og<br />
vanskeligere løfter å holde. Gi deg selv positive nyttårsforsetter<br />
du mestrer, som et friskt mot inn i det<br />
nye året.<br />
Tips oss!<br />
studvest@uib.no<br />
Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold<br />
pia@studvest.no<br />
<strong>Studvest</strong> kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. <strong>Studvest</strong><br />
blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt<br />
ansvar.<br />
Grunnlagt i 1945. <strong>Studvest</strong> er en avis for og av studenter ved<br />
lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. <strong>Studvest</strong><br />
er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.<br />
<strong>Studvest</strong> arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god<br />
presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale,<br />
oppfordres til å kontakte redaksjonen.<br />
16. januar 2008<br />
Leder. Det er flere år siden odontologibygget rykket fremst i køen.<br />
Der har det blitt stående.<br />
Mens vi venter...<br />
ARBEIDERPARTIETS stortingsgruppe vedtok i forrige<br />
uke at både nytt høgskolebygg og nytt odontologibygg<br />
i Bergen, som nå blir presentert som en<br />
«pakkeløsning», skal prioriteres foran flyttingen av<br />
Veterinærhøgskolen i Oslo. Ap-politiker Per Rune<br />
Henriksen mener det er realistisk å forvente at pengene<br />
vil komme over revidert statsbudsjett eller<br />
statsbudsjettet for 2009.<br />
Vi tror det ikke før vi <strong>få</strong>r<br />
se det.<br />
VEDTAKET i Aps stortingsgruppe betyr at byggene<br />
i Bergen er tilbake på toppen av listen over regjeringens<br />
prioriterte nybygg, men der har de vært i<br />
mange år, så vi vet at det er ikke er noen garanti for<br />
politisk handling.<br />
DET ER HELE 16 år siden det ble gjort klart at det nå<br />
45 år gamle odontologibygget ikke tilfredsstiller en<br />
rekke helse- miljø- og sikkerhetskrav og burde erstattes<br />
med et nytt. Det odontologiske fakultet har<br />
altså forventet og ventet på nybygg i uforsvarlig<br />
mange år. Da er det forståelig at fakultetsledelsen<br />
ikke vil juble før de ser bevilgningene svart på hvitt<br />
i budsjettet. Positive signaler og lovnader betyr lite<br />
når man har ventet så lenge. Det eneste som betyr<br />
noe er handling.<br />
ULIKE REGJERINGER – både fra høyre og venstre – har<br />
nedprioritert bygget og følgelig svekket kvaliteten<br />
på tannlegeutdanningen i Bergen. Smertegrensen<br />
var i ferd med å nås da de<strong>kan</strong>us Magne Raadal i<br />
høst varslet halvering av antall studenter, kutt i antall<br />
ansatte og redusert antall pasienter i klinikken.<br />
STUDVEST<br />
Slike kutt vil ramme hele tannlege-Norge, som allerede<br />
mangler odontologer. <strong>Studvest</strong> hadde store forventninger<br />
til Regjeringen Stoltenbergs satsing på<br />
høyere utdanning, men Soria-Moria-erklæringen<br />
synes å være en parodi på seg selv.<br />
VETERINÆRHØGSKOLEN står nå lavere på prioriteringslisten<br />
enn byggene i Bergen. Dyrlegene i Oslo<br />
<strong>få</strong>r ikke flytte til Ås før tannlegene i Bergen har <strong>få</strong>tt<br />
nye undervisningslokaler. La oss håpe dette vil fungere<br />
som et pressmiddel for fortgang i bevilgningene.<br />
Men vi tør ikke tro. For er det noe vi har lært<br />
etter snart 17 års ventetid, så er det følgende: Vi tror<br />
det ikke før vi <strong>få</strong>r se det.<br />
Et etterlengtet samlingspunkt<br />
OVER ETT og et halvt år på etterskudd <strong>kan</strong> universitetsstudentene<br />
ta i bruk det nye og svært etterlengtede<br />
studentsenteret. Det er en god stund siden<br />
UiB-studentene hadde et virkelig samlingspunkt,<br />
både faglig og sosialt. Mange har nesten studert seg<br />
gjennom en hel bachelorgrad uten et studentsenter.<br />
Da Kvarteret stengte dørene for opppussing før<br />
sommeren i fjor, forsvant også det studentkulturelle<br />
møtestedet.<br />
DE SEKS FAKULTETENE ved Universitetet i Bergen<br />
strekker seg fra Dragefjellet til Haukeland. Et samlingspunkt<br />
er viktig for å føle tilhørighet til hele universitetet<br />
– og ikke bare fakultetet man studerer ved.<br />
<strong>Studvest</strong> håper studentene tar godt vare på det nye<br />
studentsenteret – det står der for fremtiden.<br />
Uken som gikk. Einar Hope ble fredag 11.januar på NHH utnevnt av H.M.<br />
Kongen til Ridder 1.klasse av Den Kongelige Norske St.Olavs Orden for sitt<br />
samfunnsgagnlige virke.<br />
Foto: Mads Iversen.
STUDVEST 16. januar 2008<br />
3<br />
Kommentar. De mange reformene har skadet det norske skoleverket så mye at<br />
det nå er typisk norsk å være kunnskapsløs.<br />
En norsk skoletragedie<br />
HALVOR RIPEGUTU<br />
Nyhets journalist<br />
I SLUTTEN AV NOVEMBER i fjor ble<br />
PISA-undersøkelsen om tilstanden<br />
ved norske og andre vestlige skoler<br />
publisert. Den slo fast at Norge ligger<br />
under gjennomsnittet på avgjørende<br />
områder som matematikk,<br />
naturfag og lesing. I kjølvannet av<br />
rapporten, kunngjorde kunnskapsminister<br />
Bård Vegar Solhjell at han<br />
nå vil sette i gang den helt nødvendige<br />
forbedringen av det norske<br />
skoleverket. Men tør han gå langt<br />
nok?<br />
Undervisning basert<br />
på ansvar for egen<br />
læring er vanskelig<br />
nok på universitetsnivå.<br />
Den største feilen i norsk skoleverk<br />
de siste 20 årene er de mange<br />
reformene, eller <strong>kan</strong>skje mer presist:<br />
den manglende kontinuiteten i<br />
norsk skoleverk. I sterk motsetning<br />
til for eksempel det finske skoleverket,<br />
har de norske utdanningsminstrene<br />
vært altfor lite opptatt av<br />
å bygge på fundamentet lagt ut av<br />
sin forgjenger, og i stedet startet på<br />
nytt. Disse stadige reformene har<br />
undergravet kvaliteten på undervisningen.<br />
I DEN GRAD SKOLEN derimot <strong>kan</strong><br />
sies å ha beveget seg i en spesiell<br />
retning, har den beveget seg bort<br />
fra tradisjonell klasseromsundervisning,<br />
mot mer ansvar for egen<br />
læring. Gamle ideer som timeplaner,<br />
klasser, klasserom og tavleundervisning<br />
er ut. Lekser og pugging<br />
har blitt betraktet med stadig<br />
større skepsis. Læreren som autoritær<br />
kunnskapsformidler har måttet<br />
vike for læreren som stillfaren veileder,<br />
mens det er eleven selv som<br />
skal stå i sentrum. Gjennom prosjekt<br />
og gruppearbeider skal elevene<br />
i sitt eget tempo klare å tilegne<br />
seg den kunnskapen de trenger.<br />
I en utopisk skoleverden befolket<br />
av opplyste vidunderelever<br />
kunne dette vært en utmerket<br />
fremgangsmåte. Som pragmatisk<br />
skolepolitikk holder derimot ikke<br />
slike metoder vann. Undervisning<br />
basert på ansvar for egen læring er<br />
vanskelig nok på universitetsnivå,<br />
i grunnskolen er det kun de aller<br />
dyktigste elevene som takler dette.<br />
Følgelig <strong>få</strong>r altfor mange elever lite<br />
Sitert. Fra media de siste dagene<br />
I den internasjonale kunnskapskonkurransen<br />
<strong>kan</strong><br />
Norge best sammenliknes<br />
med en løper som ikke spurter<br />
når konkurrentene haler<br />
innpå.<br />
Aart de Geus, nestsjef i OECD<br />
(Aftenposten) .<br />
Norge står fullt og fast ved<br />
vårt engasjement i Afghanistan.<br />
Utenriksminister Jonas Gahr Støre,<br />
etter at journalist Carsten Thomassen<br />
tirsdag kveld ble drept i en terrorhandling<br />
i landet.<br />
eller ingen utbytte av store deler av<br />
skoleundervisningen. Resultatet<br />
ser man i undersøkelser som PISAundersøkelsen.<br />
PROBLEMENE BLIR dessuten ytterligere<br />
forsterket av det økende<br />
kravet om at alle klassekamerater<br />
på grunnskolen, uansett forutsetning<br />
og kunnskapsnivå, skal kunne<br />
samarbeide. Slikt <strong>kan</strong> riktignok gi<br />
elevene god erfaring, men det fører<br />
utvilsomt til at lærerne må bruke<br />
uforholdsmessig stor tid på et lite<br />
antall problemelever. Lærerne har<br />
Ikke tilfeldig.<br />
Studentstyreleder i UiT,<br />
Øyvind Mikalsen, om at<br />
nesten samtlige utestengelser på<br />
grunn av fusk de siste semestrene<br />
kommer etter hjemmeeksamener<br />
(Bladet Tromsø) .<br />
simpelthen ikke mulighet til å gi<br />
alle elevene den undervisningen de<br />
trenger med det nåværende systemet.<br />
Nå er ikke kunnskapsnivået<br />
til elevene (som er det som måles<br />
i PISA-undersøkelsen) den eneste<br />
standarden for en god skole. Det er<br />
grunn til å tro at den norske skolen<br />
er bedre enn mange av sine europeiske<br />
motparter på sosiale egenskaper<br />
som samarbeid og toleranse.<br />
Derfor viser ikke denne undersøkelsen<br />
hele bildet. Likevel er det<br />
ikke noen tvil om at kunnskapsni-<br />
Store deler av medie-Norge<br />
å ha glemt prinsippet om at<br />
man er uskyldig inntil det<br />
motsatte er bevist.<br />
Politisk nestleder i Hordaland<br />
Venstre, Anders Skoglund, advarer<br />
mot å forhåndsdømte den pågrepne i<br />
Lommemannen-saken (BA) .<br />
Illustrasjon: Hanne Dale<br />
vået til norske elever er unødvendig<br />
lavt.<br />
SÅ HVA VIL SOLHJELL gjøre? Først<br />
og fremst vil han styrke lærerens<br />
stilling og kompetanse gjennom<br />
økte midler. Han lover også å gjøre<br />
slutt på ytterligere vidløftige reformer.<br />
Begge deler er selvfølgelig<br />
nødvendige, men paradokset med<br />
sistnevnte tiltak er at skolen på sett<br />
og vis behøver reformer for å bøte<br />
på de reformene som allerede har<br />
blitt gjort. La oss håpe Solhjell vil<br />
innse det.<br />
De som skaper gode resultater<br />
må kunne belønnes mer enn<br />
de som ikke gjør det.<br />
Erling Øverland, president i<br />
Næringslivets Hovedorganisasjon,<br />
leverer løsningen på kunnskapskrisen i<br />
norsk skole (Klassekampen) .
4<br />
NYHET<br />
Masterstudier.<br />
– For mange mastergrader<br />
MASTERPROGRAM. Her er<br />
noen av mastergradene ved<br />
UiB.<br />
Lederen i<br />
Akademikerne frykter<br />
at overfloden av<br />
nye masterprogram<br />
vil føre til at mange<br />
vil stå med en grad<br />
som er ubrukelig på<br />
arbeidsmarkedet.<br />
Tekst: Halvor Ripegutu<br />
I kjølvannet av Kvalitetsreformen<br />
har det blitt opprettet en rekke<br />
nye mastergrader. Nå uttrykker<br />
Akademikernes leder Christl<br />
Kvam bekymring for at det at gått<br />
for langt.<br />
Kvam savner en oversikt over<br />
hvilke masterprogram som tilbys.<br />
Arbeidsgivere vil ha<br />
problemer med å<br />
orientere seg blant<br />
alle de nye masterprogrammene.<br />
Christl Kvam, leder for Akademikerne.<br />
– Det er en av forutsetningene<br />
for god kvalitet på nasjonalt plan,<br />
sier hun.<br />
Utradisjonell master<br />
En slik oversikt er spesielt viktig<br />
med tanke på arbeidslivet, ifølge<br />
Kvam.<br />
– Det finnes mange nye masterprogram<br />
med nye titler, og som<br />
regel også nytt innhold, men ingen<br />
nasjonal oversikt over dem. Vi<br />
tror arbeidsgivere vil ha problemer<br />
med å orientere seg blant alle<br />
de nye masterprogrammene, sier<br />
hun<br />
Derfor tror Kvam at arbeidsgivere<br />
vil velge tradisjonell kompetanse.<br />
Kvam frykter at utradisjonell<br />
kompetanse fort <strong>kan</strong> bli en<br />
ulempe når man skal søke jobb.<br />
– Litt karikert jobber ingeniører<br />
og økonomer stort sett i privat<br />
sektor, humanister i skolen og<br />
jurister i staten. Skal man bryte<br />
dette mønsteret, må det bli klarere<br />
hva de nye mastergradene står<br />
for, sier Kvam.<br />
Hun mener at noe av løsningen<br />
<strong>kan</strong> være å slå sammen masterprogram<br />
som likner på hverandre.<br />
– Det er helt klart en fordel at<br />
det ikke er 600 forskjellige masterprogram<br />
å forholde seg til, slik<br />
det er idag. Å slå sammen grader<br />
som ligger tett på hverandre ville<br />
helt klart vært en måte å bøte på<br />
problemet.<br />
Motepregede studier<br />
UiB-rektor Sigmund Grønmo er<br />
enig i at opprettelsen av mastergrader<br />
har gått for langt, og etterlyser<br />
større fagtilhørighet og<br />
langsiktighet blant mastergradene.<br />
– Det er viktig at mastergradene<br />
forankres klarere i et fag eller<br />
en disiplin. Dessuten bør det legges<br />
vekt på langsiktighet. Mange<br />
nye studieopplegg <strong>kan</strong> være<br />
motepregede emner som vil være<br />
av mindre interesse om noen år.<br />
Grønmo tror at bedre samarbeid<br />
mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene<br />
<strong>kan</strong> bøte<br />
på dette problemet. Samtidig understreker<br />
han at han er sterkt<br />
imot en tvungen sammenslåing<br />
av høgskoler og universitet, som<br />
Stjernøutvalget muligens vil gå<br />
inn for når den snart avgir sin<br />
rapport om høyere utdanning.<br />
– En slik ordning vil være<br />
svært uheldig og noe som alle<br />
universitetsrektorene går imot. Vi<br />
ser i stedet for oss et mer omfattende<br />
nettverkssamarbeid mellom<br />
høyskoler og universitet.<br />
AKADEMIKERNE<br />
• En sammenslutning av fagfore-<br />
ninger for folk med høyere utdan-<br />
ning.<br />
• Har som mål å bidra til at den<br />
kompetanse som medlemsgrup-<br />
pene representerer og de samlede<br />
utdanningsressurser som er inves-<br />
tert her, skal forvaltes til samfun-<br />
nets beste.<br />
• Består av 13 foreninger. Disse har<br />
i alt 131 005 medlemmer.<br />
Kilde: akademikerne.no<br />
OK MED FORHOLD PÅ JOBBEN<br />
16. januar 2008<br />
Nesten seks av ti nordmenn har hatt et romantisk forhold til en kollega, skriver Aftenposten. – Hva<br />
skal man gjøre, folk forelsker seg jo! sier kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i konsulentfirmaet<br />
Accenture. Så lenge de ansatte i firmaet er åpne om det, og at kjørereglene er ryddige, har Andersen<br />
ingen problemer med at det oppstår søt musikk mellom kollegaer. – Det er bedre å legge til rette<br />
for det enn å gi kompetente folk sparken, sier han. Organisasjonspsykolog Henning Bang derimot,<br />
mener det vil <strong>få</strong> konsekvenser for arbeidsmiljøet og at informasjon må siles på en helt annen måte når<br />
man vet at to av kollegene er sammen.<br />
Unge bruker stadig<br />
mer rusmidler. Bruken<br />
av alkohol, hasj og<br />
kokain har i løpet av<br />
en åtteårsperiode økt<br />
betydelig, bekrefter<br />
ny SIRUS-rapport.<br />
Tekst: Tina Beate Goa Fagerheim<br />
Foto: Sean Murray<br />
– Unge voksne har antagelig<br />
blitt mer utprøvende, sier rådgiver<br />
i Statens institutt for rusmiddelforskning<br />
(SIRUS), Marte K.<br />
Ødegård Lund.<br />
SIRUS’ nasjonale tall viser generell<br />
økning i bruken av rusmidler.<br />
En av tre i aldersgruppen 21-<br />
30 år har prøvd hasj, og en av ti<br />
har prøvd kokain, slår rapporten<br />
fast. Dette er en betydelig økning<br />
siden 1998 da en av fem hadde<br />
prøvd hasj og tre av hundre kokain.<br />
I tillegg drikker unge mer<br />
alkohol – 5,3 liter ren alkohol per<br />
person i 2006 mot 4,5 i 1998.<br />
– Hasj er vanlig<br />
En bartender <strong>Studvest</strong> har<br />
vært i kontakt med vektlegger<br />
særlig hasj når han blir spurt om<br />
rusmidler i Bergens uteliv.<br />
– Jeg har måttet kaste ut folk<br />
som røyka hasj inne på utestedet<br />
der jeg jobber, forteller bartenderen,<br />
som ønsker å være anonym.<br />
– De som bruker hasj snakker<br />
ikke høyt om det, men jeg vet at<br />
veldig mange gjør det. Jeg har et<br />
inntrykk av at hasj er veldig van-<br />
STUDVEST<br />
Rustrender.<br />
Høyere anta<br />
• En av tre har prøvd hasj<br />
• Hasj er veldig vanlig i Bergens uteliv, ifølge<br />
bartender<br />
FESTKOLA. Kokain brukes på noen av utestedene<br />
i Bergen, slår Føre Var-rapporten fast.<br />
lig i byens uteliv. Det virker som<br />
om unntaket er å ikke røyke, fortsetter<br />
bartenderen.<br />
Ødegård Lund i SIRUS bekrefter<br />
at terskelen for å eksperimentere<br />
har blitt lavere.<br />
– Når man først har prøvd<br />
et stoff, er det lettere å gjøre det<br />
igjen. Da har man allerede trådt<br />
over noen grenser, sier hun.<br />
Avslører trendene<br />
Føre Var er et prosjekt som undersøker<br />
Bergens rustrender kontinuerlig.<br />
Prosjektet vektlegger å<br />
finne frem til tendenser innenfor<br />
rusbruk i forskjellige miljø,<br />
og gjør ikke på samme måte som<br />
SIRUS kvantitative undersøkelser.<br />
Jane Mounteney, leder for<br />
Føre Var-prosjektet, understreker
STUDVEST 16. januar 2008<br />
ØLPRISENE VIL STIGE<br />
De rekordhøye prisene på landbruksprodukter rammer nå verdens ølbryggerier<br />
hardt, skriver E24. Det er i hovedsak prisene på to viktige bestanddeler<br />
i øl, malt og humle, som i løpet av kort tid har doblet seg. Årsakene er dårlige<br />
avlinger, økt kinesisk etterspørsel etter øl, samt at stadig mer jordbruksland<br />
legges om for å kunne produsere biodrivstoff. Dette fører til at prisene i<br />
konsumentleddet øker. Selv aluminium, som ølboksene består av, har steget<br />
kraftig i pris. På tre år har aluminiumsprisene økt med nesten 40 prosent.<br />
ll høye<br />
at forebygging og behandlingstiltak<br />
ofte blir iverksatt for sent.<br />
Jeg har et inntrykk av<br />
at hasj er veldig vanlig<br />
i byens uteliv. Det<br />
virker som om unntaket<br />
er å ikke røyke.<br />
Bartender i Bergen.<br />
– Det er en treghet i forskningen<br />
som gjør at vi ofte ikke <strong>få</strong>r<br />
kunnskap om rustrendene før de<br />
er godt etablerte. Vi prøver å være<br />
raskere ute, sier Mounteney.<br />
Systemet bruker 48 datakilder.<br />
En kilde er et nøkkelinformantpanel<br />
med rundt 30 informanter,<br />
flere av dem fra rusmiljøene<br />
i Bergen.<br />
Føre Var-rapporten påpeker at<br />
det har vært en økning i tilgangen<br />
på kokain. Alkohol er også<br />
mer tilgjengelig enn tidligere.<br />
Kokain brukes særlig i helgene<br />
på utelivsarenaen av 20-35-åringer<br />
i jobb. Prisen var ifølge Føre<br />
Var-prosjektets informanter i<br />
høst 800 -1 200 kroner per gram.<br />
Heroin, som først og fremst brukes<br />
av tyngre brukere, ble solgt<br />
for 250 kroner per 1/8 gram.<br />
Men røyken stumpes<br />
Færre røyker sigaretter daglig nå<br />
enn før, bekrefter SIRUS rapporten.<br />
17 prosent røykte daglig i 2006<br />
mot 29 prosent i 1998.<br />
– Det <strong>kan</strong> blant annet skyldes<br />
antirøykekampanjene i mediene<br />
TOPPSJEFER HAR STUDERT UTENLANDS<br />
Syv av ti toppsjefer i de ti største selskapene på<br />
børsen har tatt hele eller deler av utdannelsen sin<br />
i utlandet, melder Ukeavisen Ledelse. Toppsjefene<br />
i Statoil og Telenor, Helge Lund og Jan Fredrik<br />
Baksaas, er begge siviløkonomer fra NHH, men<br />
begge har tatt tilleggsutdannelse ved prestisjetunge<br />
handelshøgskoler i utlandet.<br />
de siste årene og innføringen av<br />
røykfrie serveringssteder. Det ser<br />
ut til at unge voksne har blitt mer<br />
oppmerksomme på farene ved<br />
røyking, sier Ødegård Lund.<br />
RUSMIDDELBRUK BLANT<br />
21-30-ÅRINGER<br />
• Alkoholbruken har økt fra 4,5 li-<br />
ter ren alkohol per person i 1998 til<br />
5,3 liter i 2006.<br />
• Andel som har prøvd hasj har<br />
økt fra 22 prosent i 1998 til 34 pro-<br />
sent i 2006.<br />
• Andel som har prøvd kokain har<br />
ØKT fra 3 prosent i 1998 til 9 pro-<br />
sent i 2006.<br />
• Andel dagligrøykere har sunket<br />
fra 29 prosent i 1998 til 17 prosent<br />
i 2006.<br />
STUDIELÅNSRENTEN OPP<br />
1. april settes renten opp til 6 prosent, melder Lånekassen. Det er en<br />
økning på 0,4 prosentpoeng fra 1. januar. Dermed har den flytende renten<br />
for studielån samlet gått opp med 1,6 prosentpoeng fra 1. april 2007.<br />
– Kundene må selv vurdere om de har behov for å binde renten. Fordelen<br />
med fast rente er bedre forutsigbarhet og ulempen er at du går glipp<br />
av en eventuell rentenedgang, sier informasjonssjef i Lånekassen, Astrid<br />
Mjærum. Fra 1. januar ble det for første gang mulig å binde renten i ti år.<br />
Forskning.<br />
Regjeringen gir opp<br />
eget forskningsløfte<br />
GIR OPP. Forskningsminister Tora Aasland gir opp løftet om at tre<br />
prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010.<br />
Forskermiljøet fortviler.<br />
Regjeringen<br />
skylder på galopp erende<br />
vekst i BNP.<br />
Tekst: Anders Mathias Johansen<br />
– Det er ikke bare det at de ikke<br />
når målet, men de går motsatt<br />
vei, sier leder i Forskerforbundet<br />
Bjarne Hodne.<br />
– Stusselig politikk.<br />
Han er en av mange som reagerte<br />
på forskningsminister Tora<br />
Aaslands uttalelser til bladet<br />
Forskning før jul. Hun sa at det<br />
er urealistisk å nå målet i Soria-<br />
Moria-erklæringen om at tre prosent<br />
av BNP skal gå til forskning<br />
innen 2010. Dette er ikke fordi regjeringen<br />
ikke vil satse, men BNP<br />
galopperer og er blitt enormt mye<br />
større enn man kunne forutsi da<br />
målet ble satt, ifølge Aasland.<br />
Målet skal imidlertid fortsatt<br />
være der, som en stjerne å strekke<br />
seg etter.<br />
En Tora Aasland uten<br />
penger er like lite<br />
verdt som en Øystein<br />
Djupedal uten penger.<br />
Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i Norsk<br />
Studentunion Bergen.<br />
– Dette er stusselig politikk,<br />
sier Hodne.<br />
Han er refererer til tall fra<br />
NIFUSTEP som viser at de totale<br />
utgiftene til forskning- og utviklingsarbeid<br />
har gått ned fra 1,52<br />
til 1,49 prosent av BNP siden 2005.<br />
Langt under behovet<br />
Ifølge Hodne gir regjeringen nå<br />
opp en målsetning som ligger<br />
langt under det som egentlig er<br />
behovet.<br />
– Det trengs fire milliarder i<br />
tilskudd i dag. For å nå målet om<br />
tre prosent trengs det fire millioner<br />
hvert år. Dette innebærer at<br />
vi likevel vil ligge minst tre milliarder<br />
i etterskudd, sier Hodne.<br />
Av regjeringens målsetning<br />
om tre prosent, var det meningen<br />
at to prosent skulle komme<br />
fra næringslivet og én prosent<br />
fra det offentlige. Rektor ved UiB<br />
Sigmund Grønmo er enig i at det<br />
er urealistisk å nå målet innen<br />
2010, men er mer skuffet over at<br />
regjeringen ikke engang oppfyller<br />
løftet om den offentlige satsningen.<br />
– Problemet er at det ikke bevilges<br />
nok til å utdanne nye forskere,<br />
sier Grønmo.<br />
Han sier det trengs 1500 nye<br />
stipendiater hvert år for å nå målet<br />
om tre prosent, og 520 hvert år<br />
for nå målet om én prosent innen<br />
2020.<br />
– Vi fikk ingen i 2007, mens vi<br />
kun har blitt lovet 350 for 2008,<br />
sier Grønmo.<br />
Inkluderer ikke næringslivet<br />
Fagpolitisk ansvarlig i Norsk<br />
studentunion Bergen, Christian<br />
Bjerke, synes det er betenkelig at<br />
regjeringen nedjusterer valgløftet<br />
etter statsrådsskiftet.<br />
– En Tora Aasland uten penger<br />
er like lite verdt som en<br />
Øystein Djupedal uten penger,<br />
sier Bjerke.<br />
Bjerke mener mye av problemet<br />
ligger i at regjeringen ikke<br />
inkluderer næringslivet i stor nok<br />
grad.<br />
– I Sverige finansierer næringslivet<br />
forskningen med nærmere<br />
tre prosent av BNP. Dette er<br />
åpenbart mer problematisk i<br />
Norge. Dersom næringslivet ikke<br />
inkluderes i større grad, må regjeringen<br />
kompensere for dette, sier<br />
Bjerke.<br />
5<br />
Foto: Fotografmester Arild Hjelm
6<br />
NYHET<br />
Fritid.<br />
STOR PÅGANG. Det var mange som hadde stått forgjeves i kø for å <strong>få</strong> billett til «raud puls»-time på Vektertorget sist<br />
måndag. Her er nokon av dei heldige som sikra seg plass.<br />
Snart slutt på<br />
treningskøen<br />
Reservering på internett<br />
blir løysninga<br />
som vil spare deg for<br />
unødvendig lang venting<br />
på SiB-treningssentra.<br />
Tekst: Gunn Evy Auestad<br />
Foto: Berit Bye<br />
Marie Haug og Sandra Bjelde<br />
var to av dei mange som på måndag<br />
stod i kø til den populære<br />
treningstimen «raud puls» på<br />
Vektertorget.<br />
– Me pleier å møte opp ein heil<br />
time før billettane blir utdelte. Det<br />
går bort mykje unødvendig tid til<br />
venting, seier Bjelde som tidlegare<br />
har opplevd å ikkje <strong>få</strong> billett<br />
etter ein halvtime i kø.<br />
– Dessutan fins det ikkje eit<br />
køsystem, legg Haug til.<br />
Bestelling på nett<br />
Eit nytt køsystem er imidlertid<br />
under utarbeiding.<br />
Treningslerar på SiB Sentrum,<br />
Hege Gjerde, <strong>kan</strong> fortelja at SiB<br />
no vil gjere det lettare for studen-<br />
tane å komma på timar ved å tilrettelegga<br />
for reservering på nettet.<br />
– Då <strong>kan</strong> du bestilla på nett og<br />
sleppa å bruka tid på å stå i kø.<br />
Det er førstemann til mølla-prinsippet<br />
som gjeld, seier Gjerde.<br />
Me pleier å møte opp<br />
ein heil time før<br />
billettane blir utdelte.<br />
Marie Haug og Sandra Bjelde, trimmere<br />
SiB har ennå ikkje fastsatt<br />
dato for når systemet skal kunna<br />
tas i bruk, men ifølge Gjerde skal<br />
nettordninga for timebestelling<br />
bli ein realitet i løpet av semesteret.<br />
Framleis drop inn<br />
Symra Joner var ein av dei som<br />
måtte gå tomhendt ut av køen til<br />
«raud puls» sist måndag.<br />
– Veldig positivt at det no blir<br />
ei ny ordning, seier ho.<br />
Ein del av billettane vil ein<br />
derimot framleis kunne <strong>få</strong> over<br />
skranken.<br />
– Det blir anten halvt om<br />
Ser du noe? Skjer det noe?<br />
studvest@uib.no<br />
halvt, eller at vi legg ut 70 prosent<br />
på nett og 30 prosent til drop inn,<br />
seier Gjerde.<br />
Når det nye studentsenteret<br />
opnar, vil SiB dessutan ha tre treningssenter<br />
å fordela studentane i<br />
sentrum på.<br />
– Køproblemet er snart historie,<br />
lovar Gjerde.<br />
– Det fungerer<br />
Studentsamskipnaden i Trondheim<br />
(SiT) innførte ordninga for eitt års<br />
tid sidan og <strong>kan</strong> bekrefta at det<br />
fungerer svært bra.<br />
– Me fekk bukt med køproblemet<br />
etter at me starta med reservering<br />
på nett, seier idrettssjef<br />
ved SiT, Arne Breivik.<br />
Som SiB sleit også SiT med<br />
stor pågang på dei sentrale treningstidene.<br />
Med nettreservering<br />
<strong>få</strong>r trondheimsstudentane<br />
no oversikt over kva partier som<br />
er fullbooka, og deltakarane blir<br />
spreidd utover dei ulike partia.<br />
– Den einaste ulempen med<br />
systemet er at folk som har bestilt<br />
gløymer å avbestille, seier<br />
Breivik.<br />
Boligmarked.<br />
Fire av fem unge<br />
låner mer enn 80 prosent<br />
av kjøpesummen<br />
når de kjøper bolig.<br />
– Skummelt, mener<br />
økonomiprofessor<br />
Ola Grytten.<br />
Tekst: Anders Fevik<br />
Foto: Berit Bye<br />
16. januar 2008<br />
STUDVEST<br />
Unge bo<br />
• Boligprisene faller • Renta stiger<br />
BOLIGEIER UTEN PANIKK. Ingeniørstudent<br />
og boligeier Jonny Heggheim er trygg<br />
på at han har gjort en god investering,<br />
selv om han lånte mer enn 80 prosent av<br />
kjøpesummen.<br />
P r o f e s s o r v e d N o r g e s<br />
Handelshøyskole (NHH), Ola<br />
Grytten, synes det er bekymringsfullt<br />
at stadig flere unge låner mer<br />
enn 80 prosent av kjøpesummen.<br />
– Skal man gjøre det bør man<br />
være sikker på at boligprisene stiger,<br />
sier han.<br />
– Kan <strong>få</strong> en smell<br />
Etter mange års prisstigning i boligmarkedet<br />
har prisene sunket
STUDVEST 16. januar 2008<br />
NYHET<br />
ligeiere i faresonen<br />
de siste månedene. Samtidig har<br />
renta steget. Økte boligpriser går<br />
særlig utover personer i etableringsfasen.<br />
Medisinstudentene<br />
kjøper dyrere<br />
leiligheter enn andre<br />
studenter.<br />
Sylvelin Gunnarson, banksjef i DnB NOR<br />
Bergen.<br />
– <strong>Studenter</strong> som har gjort<br />
kortsiktige investeringer i bolig<br />
det siste året, <strong>kan</strong> <strong>få</strong> seg en smell,<br />
sier Grytten.<br />
I s i s t e n u m m e r a v<br />
Samfunnsspeilet kommer det<br />
frem at andelen unge som låner<br />
nesten hele kjøpesummen øker. I<br />
2006 var det hele 77 prosent, nesten<br />
fire av fem, av lånetakerne<br />
under 35 år som lånte mer enn 80<br />
prosent av kjøpesummen. Dette<br />
er en økning på ti prosent fra året<br />
før.<br />
Sover trygt om natta<br />
I n g e n i ø r s t u d e n t e n J o n n y<br />
Heggheim kjøpte leilighet i<br />
Bergen sentrum for drøye to år<br />
siden.<br />
– Det hadde vært veldig naivt<br />
å kjøpe leilighet og tro at renta ville<br />
bli uforandret, sier Heggheim.<br />
Han lånte selv mer enn 80 pro-<br />
sent av kjøpesummen, men tror<br />
ikke han <strong>få</strong>r problemer med å betjene<br />
lånet.<br />
– Da jeg tok opp lånet regnet<br />
jeg på hva eventuelle renteøkninger<br />
ville bety for meg, så jeg føler<br />
jeg har kontroll, sier Heggheim,<br />
som sover godt om natten.<br />
<strong>Studenter</strong> som har<br />
gjort kortsiktige<br />
investeringer i bolig<br />
det siste året, <strong>kan</strong> <strong>få</strong><br />
seg en smell.<br />
Ola Grytten, professor ved NHH.<br />
Selv om professor Grytten er<br />
bekymret over utviklingen, tror<br />
han ikke at det blir noe krakk i<br />
boligmarkedet.<br />
– Jeg tror på en nedgang i<br />
boligprisene. Dagens rentenivå<br />
vil antagelig være ganske stabilt<br />
framover, sier han.<br />
Banksjefen ikke bekymret<br />
Banksjef i DnB NOR Bergen,<br />
Sylvelin Gunnarson, forteller at<br />
banken ikke opplever at studentene<br />
har problemer med å betjene<br />
lånet sitt.<br />
– Her <strong>kan</strong> jeg svare nokså bastant<br />
fordi vi nylig hadde en undersøkelse,<br />
sier hun.<br />
Gunnarson forklarer videre at<br />
banken ikke har noen faste kriterier<br />
som studenter må oppfylle for<br />
å <strong>få</strong> boliglån, men at de setter seg<br />
ned ansikt til ansikt med studentene<br />
for en samtale.<br />
– Vi har som policy at vi strekker<br />
oss langt for å hjelpe førstegangsetablerere<br />
inn på boligmarkedet.<br />
I et såkalt førstehjemslån<br />
<strong>kan</strong> man <strong>få</strong> 100 prosent av kjøpesummen,<br />
i tillegg til omkostninger,<br />
sier Gunnarson.<br />
Banksjefen forklarer at man<br />
selvsagt må vise til en inntekt for<br />
å <strong>få</strong> lån.<br />
– Mange studenter har jo en<br />
bijobb i tillegg til studielånet. En<br />
del studenter velger også å kjøpe<br />
en 3-roms, og leie ut et rom.<br />
Dessuten opplever vi at mange<br />
foreldre spytter inn et beløp, eller<br />
garanterer for lånet, sier<br />
Gunnarson.<br />
Klasseskille<br />
Banksjefen har gjort noen interessante<br />
observasjoner om bergensstudentene<br />
på boligmarkedet.<br />
– Vi ser et visst «klasseskille»<br />
blant studentene. Blant medisinstudentene<br />
har vi for eksempel<br />
god kontroll på hva de vil tjene<br />
i fremtiden, og vi konstaterer at<br />
denne gruppen kjøper dyrere leiligheter<br />
enn andre studenter. Det<br />
er verre med de «myke fagene»,<br />
sier Gunnarson.<br />
Selv om bankene låner ut store<br />
beløp tror ikke Ola Grytten ved<br />
NHH at bankene er uforsiktige.<br />
– Bankene har nok ganske god<br />
kontroll. De er i alle fall mye mer<br />
forsiktige nå enn hva de var på<br />
1980-tallet, sier Grytten.<br />
BOLIGPRISENE SYNKER<br />
• Fra 1992 og fram til i dag har<br />
boligprisene økt jevnt og relativt<br />
mye.<br />
• Siste halvdel av 2007 har<br />
borettslagsprisene falt med 3,4<br />
prosent. Nedgangen er størst i<br />
de store byene: Oslo, Bergen og<br />
Trondheim.<br />
• Unge som går inn i boligmarkedet<br />
når prisene er høye, er<br />
sårbare dersom det skulle bli<br />
prisnedgang. Dersom de må<br />
selge etter en prisnedgang vil de<br />
i verste fall kunne stå igjen med<br />
netto gjeld.<br />
Kilde: Statistisk Sentralbyrå<br />
DETTE SPØR BANKEN<br />
STUDENTENE OM<br />
• Har du kontroll på de inntektene<br />
og utgiftene du har i dag?<br />
• Hva er det du studerer?<br />
• Hvor lenge er det til du er ferdig?<br />
• Hva er drømmejobben din?<br />
• Hva er din plan B?<br />
• Hvor skal du bo når du når du<br />
er ferdig med å studere?<br />
Kilde: Sylvelin Gunnarson, banksjef<br />
DnB NOR Bergen<br />
…diskuter på www.studvest.no!<br />
7
8<br />
NYHET<br />
Arbeiderpartiet tror<br />
penger til både nytt<br />
odontologi- og høgskolebygg<br />
vil være på<br />
plass i løpet av 2008.<br />
– Vi venter med feiringen,<br />
sier de<strong>kan</strong>us<br />
Magne Raadal.<br />
Tekst: Silje Charlotte Solstad<br />
– Det er urettferdig å endre på en<br />
allerede prioritert rekkefølge for<br />
de som sitter og venter, sier Magne<br />
Raadal, de<strong>kan</strong>us ved Det odontologiske<br />
fakultet.<br />
Rekkefølgen Raadal sikter til<br />
er regjeringens liste over planlagte<br />
offentlige nybygg. På nyåret ble det<br />
bestemt at Veterinærhøgskolen i<br />
Oslo skal samlokaliseres på Ås. Det<br />
ville bety ytterligere ventetid for<br />
nytt odontologibygg og høgskole i<br />
Bergen. En ventetid som ikke falt i<br />
smak for hordalandspolitikerne.<br />
Mulige midler i 2008<br />
Arbeiderpartiets (Ap) stortingsrepresentanter<br />
fra Hordaland var<br />
derfor rask på foten for å forhindre<br />
at Bergen ble skjøvet ytterligere<br />
ned på listen. Aps stortingsgruppe<br />
ba om et vedtak som skulle pålegge<br />
regjeringen å opprettholde den<br />
opprinnelige prioriteringen. Det<br />
fikk de.<br />
– De må ønske hva de vil med<br />
Veterinærhøgskolen, men nå har vi<br />
sagt at det skal ikke skje noe der<br />
før odontologen og høgskolen i<br />
Bergen påbegynnes, sier stortingsrepresentant<br />
Per Rune Henriksen<br />
fra Arbeiderpartiet i Hordaland.<br />
Det betyr ikke at penger til disse<br />
byggene er garantert. Henriksen<br />
mener imidlertid det er realistisk<br />
å forvente midler i løpet av 2008,<br />
enten ved revidert statsbudsjett til<br />
våren, eller i statsbudsjett for 2009<br />
som kommer til høsten.<br />
– Det er i alle fall det vi jobber<br />
for nå, for å <strong>få</strong> i gang bygging i løpet<br />
av dette året, sier Henriksen.<br />
Pakkeløsning<br />
Rektor ved Universitetet i Bergen,<br />
Sigmund Grønmo, er svært fornøyd<br />
med stortingsgruppens vedtak.<br />
Høgskolen og odontologibygget<br />
legges nå fram som en «pakkeløsning»<br />
som innebærer at når midlene<br />
først kommer, settes det i gang<br />
bygging av begge prosjektene.<br />
– Det er et viktig signal når<br />
regjeringens største parti vedtar<br />
å følge prioriteringslisten, sier<br />
Grønmo.<br />
Han mener vedtaket er et resultat<br />
av en samlet innsats fra<br />
både politikere, fagmiljø og studenter<br />
i Bergen. Rektoren selv<br />
deltok i en demonstrasjon på<br />
Torgallmenningen i november i fjor<br />
etter at det ble klart at statsbudsjettet<br />
for 2008 ikke bevilget penger til<br />
nytt odontologibygg.<br />
– Jeg vil benytte anledningen til<br />
å takke alle som har vært med på å<br />
løfte denne saken, fremholder rektoren.<br />
Ingen kake ennå<br />
Hos klinisk institutt for odontologi<br />
vil Magne Raadal vente med å ta<br />
fram kaken og feire at nye arbeidsomgivelser<br />
er på vei. I 16 år har et<br />
nytt odontologibygg stått på ønskelisten.<br />
At det blir en realitet i år vil<br />
han først ha svart på hvitt.<br />
– Vi er selvsagt glade for signalet,<br />
men venter til revidert statsbudsjett<br />
eller statsbudsjettet for 2009<br />
før vi jubler, sier Raadal.<br />
– Men vedtaket sier jo tydelig<br />
at veterinærene pent <strong>få</strong>r vente til vi<br />
har <strong>få</strong>tt våre ressurser, sier deka-<br />
16. januar 2008<br />
STUDVEST<br />
Nybygg.<br />
Kanskje kommer odonten<br />
Det er et viktig signal<br />
når regjeringens<br />
største parti vedtar å<br />
følge prioriterings listen.<br />
UiB-rektor Sigmund Grønmo.<br />
<strong>Studvest</strong> kondolerer<br />
Dagbladet-journalist Carsten Thomassen døde tirsdag kveld etter å ha blitt<br />
offer for en terrorhandling i Afghanistan.<br />
<strong>Studvest</strong> fordømmer terroristenes kamp mot ytringsfriheten, og sender all vår<br />
medfølelse til Carsten Thomassens familie, venner og kolleger.<br />
VENTETIDEN SNART OVER. I 16 år har tannlegestudenter og -ansatte ventet på<br />
et bedre arbeidsmiljø. Her er tannlegestudent Dorith Aase i 2006.<br />
Faksimile fra <strong>Studvest</strong> nummer 22, 2007.<br />
nus Magne Raadal.<br />
<strong>Studvest</strong> lyktes ikke å <strong>få</strong> en<br />
kommentar fra rektor ved<br />
Høgskolen i Bergen.<br />
Arkivfoto: Kieran Kolle.
STUDVEST 16. januar 2008<br />
9<br />
NYHET<br />
Studielån.<br />
Vil ha lønnsavhengig tilbakebetaling<br />
Store lønnsforskjeller<br />
etter avsluttet utdanning<br />
er årsaken til at<br />
Norsk Studentunion vil<br />
at tilbakebetalingen<br />
av studielånet skal tilpasses<br />
inntekten.<br />
Tekst: Marit Dorothea Bjørnstad<br />
– Det er stor forskjell på hva en<br />
jurist og en førskolelærer tjener,<br />
sier Per Anders Langerød, leder av<br />
Norsk Studentunion (NSU).<br />
Nå ber han regjeringen tilpasse<br />
tilbakebetalingen av studielånet<br />
etter inntektsnivået.<br />
– Jeg har regjeringskilder som<br />
har sagt at det er et interessant<br />
forslag, forteller Langerød.<br />
– Kjønn en sterk faktor<br />
Det er ikke bare yrkesvalg som påvirker<br />
lønnsnivået. Kvinner tjener<br />
i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva<br />
menn gjør per måned, viser tall fra<br />
Statistisk sentralbyrå.<br />
– Lønn bestemmes fortsatt i<br />
stor grad av kjønn, som er en sterk<br />
faktor når det gjelder tilbakebeta-<br />
NSU-LEDER. Per Anders Langerød .<br />
Arkivfoto: Brynjar Vik.<br />
ling, sier Langerød.<br />
Han henviser til en engelsk undersøkelse<br />
som viser at kvinner i<br />
gjennomsnitt bruker fem år lenger<br />
enn menn på å betale tilbake studielånet.<br />
NSU-lederen forteller at<br />
OECD (Organisation for Economic<br />
Co-operation and Development), i<br />
en rapport fra 2006, ber Norge om<br />
å innføre inntektsavhengig tilbakebetaling.<br />
– OECD skryter veldig av studielånsordningen<br />
i Norge, men er<br />
bekymret for rekrutteringen av minoriteter<br />
til høyere utdanning, sier<br />
Langerød.<br />
Nei fra departementet<br />
Han tror at en ordning der tilbakebetalingen<br />
avhenger av lånetagerens<br />
økonomi vil gjøre høyere<br />
utdanning mer tilgjengelig for alle<br />
grupper.<br />
Frem til 2001 ga Lånekassen<br />
mulighet til inntektsavhengig tilbakebetaling,<br />
men ifølge Langerød<br />
hadde denne ordningen kun 3000<br />
brukere.<br />
Lønn bestemmes<br />
fortsatt i stor grad av<br />
kjønn.<br />
NSU-leder Per A. Langerød.<br />
– Jeg tror først og fremst at det<br />
skyldtes dårlig informasjon, sier<br />
han.<br />
Informasjonssjef i Lånekassen,<br />
Astrid Mjærum, bekrefter at ordningen<br />
hadde <strong>få</strong> brukere.<br />
– Ordningen var lite populær.<br />
Årsaken til det, tror Mjærum,<br />
var at det kun dreide seg om å skyve<br />
utgiftene.<br />
-12,5<br />
<br />
<br />
<br />
– Ikke noe av gjelden ble slettet,<br />
forklarer hun.<br />
I 2002 innførte Lånekassen en<br />
betalingsutsettelsesordning som<br />
fortsatt gjelder.<br />
Mjærum presiserer likevel at<br />
hun synes det er positivt at NSU<br />
inviterer til diskusjon rundt regelverket.<br />
I Kunnskapsdepartementet møter<br />
NSU-lederen liten støtte for forslaget.<br />
– Et kjempeforslag<br />
Bernt-Erik Haaland<br />
synes lønnsavhengig<br />
tilbakebetaling er en<br />
god idé.<br />
Tekst: Gina Johansen<br />
For to måneder siden betalte<br />
Haaland siste avdrag på studielånet.<br />
29-åringen brukte like<br />
godt huslånet til å betale tilbake<br />
studielånet.<br />
– Huslånet hadde lavere<br />
<br />
<br />
<br />
-25<br />
<br />
<br />
<br />
– Systemet for lån og stipend er<br />
stort sett tilfredsstillende slik det er<br />
i dag. Har man spesielle problemer<br />
med tilbakebetalingen, finnes det<br />
ordninger. Vi har ingen planer om å<br />
innføre inntektsavhengig tilbakebetaling,<br />
sier forskningsminister<br />
Tora Aaslands rådgiver, Kyrre<br />
Lekve.<br />
…diskuter på www.studvest.no!<br />
rente enn studielånet, forteller<br />
Haaland.<br />
Han mener det er svært vanskelig<br />
å komme inn på boligmarkedet<br />
i dag, hvis man er singel og<br />
har et stort studielån.<br />
– Det er mange som ikke<br />
kommer ut i fast jobb etter endt<br />
studietid. Selv jobbet jeg som vikar<br />
og hadde ikke hatt mulighet<br />
til å kjøpe leilighet hvis det ikke<br />
hadde vært for at jeg og kjæresten<br />
min kjøpte sammen.<br />
-50
2<br />
1.5<br />
1<br />
0.5<br />
0<br />
−0.5<br />
−1<br />
−1.5<br />
−2<br />
csc<br />
F<br />
cot<br />
O cos<br />
B<br />
A<br />
sin(x)<br />
cos(x)<br />
−2~ 11 −3~/2 11 −~ 11 −~/2 11 0 ~/2 11 ~ 11 3~/2 11 2~ 11<br />
Sinus<br />
versin<br />
sec<br />
tan<br />
exsec<br />
E<br />
www.tekna.no<br />
Soda foto: Tinagent/Sigve Aspelund
Prøv Bergens Tidende gratis i en måned!<br />
GRATIS<br />
prøveabonnement<br />
til studenter!<br />
BESTILL I DAG!<br />
Ring 800 84 870<br />
eller send SMS:<br />
BTSTUDFRI til 1985<br />
REISER - NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER - NYHETER - UTELIV<br />
btstudent
12<br />
SPORT<br />
Studentidrett. Med Norges største aerobicsal, Norges nest største spinninghall og en flunkende ny<br />
svømmehall, <strong>få</strong>r Bergen verdens beste tilbud innenfor studentidrett, mener Bård Johansen.<br />
Tekst: Rolf Frøyland. Foto: Brynjar Vik<br />
– Oslo har dobbelt så mange studenter som<br />
Bergen, men bare fire idrettssentre. Vi har fem,<br />
og har helt klart Norges beste tilbud innenfor<br />
idrett i regi av samskipnaden, sier leder<br />
for studentidretten til Studentsamskipnaden<br />
i Bergen (SiB), Bård Johansen, før han legger<br />
til:<br />
– Jeg vil faktisk si at vi har verdens beste<br />
tilbud.<br />
Fulle hus<br />
I dag er det cirka 8000 aktive SiB-medlemmer<br />
i sentrum fordelt på treningssentrene<br />
Vektertorget og SiB-sentrum. Det er tusen<br />
personer mer på hvert senter enn de i utgangspunktet<br />
har kapasitet til.<br />
– På det nye senteret har vi heldigvis<br />
plass til flere. På hele idrettsområdet er det<br />
plass til 8000 kunder, men jeg regner likevel<br />
med at vi <strong>få</strong>r fulle hus, sier Johansen.<br />
Rosinen i pølsa<br />
I det 12 000 kvadratmeter store studentsenteret<br />
inngår cirka halvparten av arealet til<br />
idrettsanlegget. Det har tatt sin tid å bygge,<br />
men når dørene endelig åpnes i uke sju, vil<br />
– Vi sliter veldig med å <strong>få</strong> folk til styret<br />
vårt. I ytterste konsekvens må vi<br />
legge ned hele greia. Det høres helt<br />
søkt ut, men har man ikke nok mennesker<br />
som tar ansvar, vil tilbudet til<br />
studentene bli noe helt annet, sier<br />
Anja Dyb, leder for valgkomiteen til<br />
Bergenstudentenes Idrettslag (BSI).<br />
De siste to-tre årene har de hatt<br />
store problemer med å <strong>få</strong> folk til å ta<br />
på seg disse viktige vervene.<br />
det være et topp moderne anlegg som venter<br />
studentene.<br />
– Vi har Norges største aeobicsal på 310<br />
kvadratmeter, Norges nest største spinninghall<br />
med 86 sykler, en fullverdig idrettshall<br />
og svømmebassenget som blir rosinen i pølsa.<br />
Det var det vi manglet, sier Johansen fornøyd.<br />
Tekniske finesser<br />
Som en del av det nye tilbudet, vil det også<br />
tilbys flere moderne finesser integrert i apparatene.<br />
– Det nye på kondisjonssiden er at apparatene<br />
leveres iPod-kompatible. Det vil også<br />
være virtuelle trenere som guider deg gjennom<br />
treningsøkta, der du <strong>kan</strong> velge om du vil<br />
ha en kvinnelig eller mannlig trener som gir<br />
deg inspirasjon, forklarer idrettslederen.<br />
På spinningsiden skal SiB starte et nytt<br />
konsept ved navn «Spin Away». Der vil det<br />
vises helikopteropptak på et lerret fra folk<br />
som har syklet opp blant annet Trollstigen<br />
i Romsdal og Kapp Det Gode Håp i Sør-<br />
Afrika. Intensiteten og vanskelighetsgraden<br />
vil tilpasse seg etter hvor i løypa personene<br />
– Det <strong>kan</strong> være at det oppfattes<br />
som tyngre verv enn det egentlig er.<br />
Klart det er en del ansvar, men det<br />
er mange ting som går av seg selv.<br />
De som har sittet i styret til nå<br />
har hatt mye arbeid og gjort en<br />
kjempejobb i forbindelse med<br />
Studentsenteret, men ting kommer<br />
til å gå mer på skinner nå, lover<br />
Dyb.<br />
Selv om alle verv er honorert i<br />
på skjermen befinner seg.<br />
Kompetansesenter<br />
I mars åpner også SiB et nytt kompetansesenter<br />
for toppidrett på Vektertorget i samarbeid<br />
med Olympiatoppen. Senteret vil hovedsakelig<br />
fungere som et testsenter med<br />
fokus på basistrening. Det vil være åpent for<br />
alle, men toppidrettsutøvere som er under<br />
Olympiatoppen vil <strong>få</strong> rabatt. På denne måten<br />
tror Johansen SiB er med på å gjøre Bergen<br />
til en enda mer attraktiv by å studere i – også<br />
for idrettsfolk med store ambisjoner.<br />
Taper penger på utsettelsen<br />
Om cirka en måned, i uke sju, vil<br />
Studentsenteret og de 6000 kvadratmeterne<br />
med nytt idrettsanlegget åpne for allmennheten.<br />
Men det har vært en lang og etter hvert<br />
dyr ventetid for SiB.<br />
– Det medfører en ikke helt ubetydelig<br />
inntektskilde. I dag er det masse folk som<br />
ikke <strong>få</strong>r jobbe med det de skal jobbe med.<br />
Badevakter og instruktører går rundt og bare<br />
venter. I tillegg har vi tapt en del kunder på<br />
grunn av at studenter har inngått kontrakt<br />
form av betaling, mener hun representantene<br />
vil sitte igjen med noe<br />
enda mer verdifullt når de trer av<br />
som overhoder for cirka 2500 medlemmer.<br />
– Fordelen med å sitte i styret er<br />
at man <strong>få</strong>r en kjempegod erfaring.<br />
Man lærer mye mer enn man <strong>kan</strong>skje<br />
skulle tro. I tillegg <strong>få</strong>r man<br />
innsikt i hvordan organisasjoner<br />
fungerer, sier Dyb .<br />
16. januar 2008<br />
– Verdens beste treningstilbud<br />
• iPod-kompatible apparater • Virtuelle trenere<br />
NORGES NEST STØRSTE. 86 spinningsykler venter på å bli<br />
tatt i bruk i det nye studentsenteret<br />
Leder for valgkomiteen til BSI er bekymret for fremtiden til studentidretten.<br />
BSI mangler styrerepresentanter<br />
SØKER FOLK. Anja Dyb.<br />
STUDVEST<br />
med andre treningssentre, da pågangen er så<br />
stor i sentrum, sier Johansen.<br />
DETTE TILBYR SIB<br />
• Fantofthallen: styrketrening, treningsveiledning,<br />
timer i sal, spinning, klatrevegger<br />
og buldrerom, idrettshall, squashbaner, solarium<br />
og badstu.<br />
• Lehmkuhlhallen: timer i sal, idrettshall,<br />
spinning, treningsveiledning, squash,<br />
personlig trening, klatrevegg/buldrerom,<br />
styrketrening, magedanskurs, solarium og<br />
badstue.<br />
• SiB sentrum: styrketrening, timer i sal,<br />
massasjestoler, treningsveiledning, solarium<br />
og badstue.<br />
• Vektertorget: styrketrening, treningsveiledning,<br />
timer i sal, spinning og solarium.<br />
• Studentsenteret: styrketrening, treningsveiledning,<br />
timer i sal, spinning, basseng,<br />
idrettshall, solarium og badstu.<br />
…diskuter på www.studvest.no!<br />
BSI<br />
• Ble stiftet i 1946.<br />
• Har over 2500 medlemmer.<br />
•Består av 21 undergrupper.<br />
• Hovedstyret trenger ti nye<br />
styremedlemmer: leder,<br />
nestleder, kasserer, referent/<br />
sekretær, halltidsansvarlig,<br />
IT-ansvarlig, PR-ansvarlig og<br />
tre styremedlemmer.<br />
• Generalforsamlingen finner<br />
sted 27. februar.<br />
• www.bsi.no
Magasin<br />
Reportasje. Lasse Riise har flere tusen<br />
rotter på samvittigheten. Men fortsatt<br />
skvetter han høyt når han står ansikt til<br />
ansikt med de små gnagerne.<br />
Tekst: Guro Johansen. Foto: Brynjar Vik.<br />
Rottefangeren
14<br />
RATTUS NORVEGICUS , skadedyrene som blant<br />
annet gjorde stor skade da de kom med et skip<br />
til Bjørgvin i 1349, er både intelligente og sosiale.<br />
De trives der det er vått og mildt. De foretrekker<br />
fersk og god mat. Når det er kaldt trekker<br />
de inn. Og her kommer også Lasse Riise<br />
inn. Rottefangeren.<br />
Vi har presset oss sammen i Riises firmabil<br />
fra Rentokil. Tre seter foran. Masse lagerplass<br />
bak. Rottegift og rottefeller. Klar for kamp.<br />
Riise tror ikke han blir arbeidsledig med det<br />
første; i høst startet kommunen en kampanje<br />
mot rottene som <strong>få</strong>r stadig bedre levekår i<br />
Bergen by. Men han vil heller ikke gi inntrykk<br />
av å ha dramatiske arbeidsforhold.<br />
– Jeg vet ikke helt hva dere forventer dere.<br />
Jeg har for det meste ganske rolige dager altså,<br />
sier Riise.<br />
– Men det <strong>kan</strong> jo hende vi <strong>få</strong>r se en rotte.<br />
DELT MELLOM LYSTEN til å fange masse rotter,<br />
og til at det helst skal være den roligste dagen<br />
på Riises jobb til nå, setter vi av sted til første<br />
oppdrag: et smug i sentrum. Vi er på vei til det<br />
verste rottereiret Riise har opplevd. Stedet der<br />
han en tidlig morgen, mens han ventet på bussen,<br />
så omkring 25 rotter hoppe rundt og glede<br />
seg over alt det menneskene hadde kastet fra<br />
seg i løpet av natten, ferske junkfoodrester og<br />
restaurantavfall.<br />
– Det er mest rotter i sentrum. Problemene<br />
går omtrent parallelt med der de graver.<br />
Dessuten er det veldig mye søppel i byen. Det<br />
er ofte sånn at folk overser problemet helt til<br />
rottene løper rundt på kjøkkenet, forteller Riise<br />
oppgitt.<br />
Rottegiften gjør at de begynner<br />
å blø, men de dør<br />
først etter fire dager.<br />
Lasse Riise, rottefanger.<br />
En våt og mild by, tettbebygd av trehus,<br />
med søppel og veiarbeid. Er det rart rottene<br />
trives i Bergen? «Ikke mat rottene», sto det<br />
på kampanjeplakatene rundt omkring i byen<br />
i høst. I pressemeldingen skrev tidligere byråd<br />
for helse og omsorg, Trude H. Drevland, at<br />
folk må slutte å kaste fra seg mat, og at matrester<br />
fra hurtigmatkjedene er et ekstra stort<br />
problem. Jo mer mat rottene <strong>få</strong>r, jo hurtigere<br />
formerer de seg.<br />
– Det klassiske spørsmålet vi <strong>få</strong>r på jobb<br />
er hvor mange rotter det er i Bergen. Det er det<br />
umulig å svare på, sier Riise.<br />
Rotter <strong>kan</strong> <strong>få</strong> 4-7 kull i året, hvert med 6-12<br />
unger. Ungene er kjønnsmodne når de er tre<br />
måneder. De lever omtrent ett år. Et ubehagelig<br />
svar med andre ord.<br />
VI HAR FORFLYTTET oss til det nå beryktede rottereirsmuget.<br />
Et trangt smug mellom to restauranter,<br />
store søppelkasser som flyter over av<br />
søppel. Riise har med seg et instrument, som<br />
med litt godvilje <strong>kan</strong> minne om et lite gevær.<br />
Han flytter forsiktig på søppeldunkene, en etter<br />
en. Under hver søppeldunk er det plassert<br />
en liten sølvfarget boks med et lite hull i.<br />
– Det har hendt at det sitter en rotte oppi<br />
boksen når jeg åpner den. Da skvetter vi en<br />
meter i været begge to, forteller Riise, og svarer<br />
klart nei på spørsmål om det egentlig er litt<br />
gøy.<br />
Han åpner boksene en etter en, sjekker at<br />
de er tomme, tar ut litt rusk og rask (blant annet<br />
et blåskjell, noen har hatt et festmåltid), før<br />
han til slutt retter geværet sitt ned i kassene og<br />
trykker. Ut tyter en blå, seig masse.<br />
– Rottegift. Rottegiften gjør at de begynner<br />
å blø. De blør når de spiser, blør når de bæsjer,<br />
MUSEMORD. Når en liten mus skal ut på tur...<br />
Kan den ende i et gasskammer.<br />
FERIEKOLONI. Svein tok med rotta si på<br />
feriekoloni (i den populære barneboka «Svein<br />
og rotta på feriekoloni»). Rottene i Bergen er<br />
på feriekoloni hele året.<br />
16. januar 2008 Magasin<br />
FANGER AV ROTTER. Det har hendt at det sitter en rotte opp<br />
i boksen når jeg åpner den. Da skvetter vi en meter i været<br />
begge to, sier Lasse Riise a.k.a. Rottefangeren.<br />
STUDVEST
STUDVEST Magasin 16. januar 2008 15<br />
SAMVITTIGHETSLØS. Takket være<br />
dette våpenet har rottefanger Riise<br />
mange rotteliv på samvittigheten.<br />
de blør i hjel. Men det går fire dager før de dør.<br />
De er såpass intelligente at hvis det kun hadde<br />
gått et døgn fra de spiste til de døde, så hadde<br />
de forstått sammenhengen.<br />
De blør i hjel, altså. En seig måte å dø på. Da<br />
hadde det gått raskere med et ekte gevær, eller<br />
en rottefelle. Men rottefeller må sjekkes hver 6<br />
time, og det har ikke rottefangerne fra Rentokil<br />
tid til. Men Riise bedyrer at rottefeller à la typen<br />
klappfeller, ofte er den beste løsningen hvis man<br />
har <strong>få</strong>tt rottene inn i huset sitt. Med rottegift <strong>kan</strong><br />
de lett dø inne i veggene, og begynne å stinke.<br />
ETTER ENDA ET PAR oppdrag hos anonyme<br />
kunder i sentrum bærer rottejakten videre ut<br />
mot Åsane. Riise har nærmere 190 kunder over<br />
hele Nord-Hordaland, og det skal vise seg at<br />
det er mer kjøring enn rottebasketak i løpet av<br />
en rottefangerdag.<br />
– Tidligere har jeg jobbet med alarmer og<br />
biler. Jeg foretrekker rotter, sier Riise med et<br />
smil og legger til:<br />
– Det er veldig frie arbeidsdager. Ofte kjører<br />
jeg i opptil 4 timer, jeg snakker litt med kundene,<br />
og det er ingen som henger over skulderen<br />
på meg.<br />
Og det var en rask vei til jobb. Etter to<br />
ukers kurs hos Norsk Folkehelse, med 53 pensumdyr<br />
fordelt på to eksamener, var Riise ferdig<br />
utdannet skadedyrbekjemper. Det er altså<br />
ikke bare rotter han må bekjempe; mus, maur,<br />
kakerlakker og melbiller er andre vanlige skadedyr.<br />
Riise <strong>kan</strong> fortelle at firmaet Rentokils<br />
første oppdrag var å fjerne noen biller fra<br />
Westminister hall engang rundt 1925.<br />
NÅR VI HAR vært gjennom alle dagens kunder<br />
og deres respektive rottegiftkasser, har vi<br />
fortsatt ikke bilde av annet enn rottebæsj og<br />
musespor.<br />
– Gamlesjefen min hadde en utstoppet rotte,<br />
forteller Riise, og tar en telefon.<br />
– Nei, han tok den med seg da han dro, sier<br />
han skuffet, men kommer så på at han har en<br />
død mus ute på lageret i Loddefjord.<br />
Vi setter kursen mot Loddefjord, mens vår<br />
rottefanger <strong>få</strong>r fortsette å bryne seg på dagens<br />
rottespørsmål (se faktaboks). Vel framme ved<br />
lageret finner Riise frem en ny type boks: et<br />
gasskammer for mus. Han åpner den og fisker<br />
fram en bitteliten død mus.<br />
Riise føler <strong>kan</strong>skje han må rette opp den<br />
tøffe rottefangerstatusen han oppnådde ved<br />
dagens start. Han forteller om den største rotta<br />
han har tatt, «den var såå stor». Han illustrerer<br />
med hendene: nærmere en halv meter lang<br />
med hale.<br />
– Jeg drepte den med en kost i en butikk,<br />
sier han og fortsetter med en historie til:<br />
– En gang skulle jeg fange en rotte som<br />
hadde rømt inn på et kjølerom. Jeg gikk inn<br />
og lukket døra. Jeg visste den var der. Den<br />
og meg. Det var en skikkelig ekkel følelse.<br />
Plutselig kom den løpende, rett mellom bena<br />
på meg. Og der satte den seg fast. Sto og sprellet<br />
mellom bena mine.<br />
BEUNDRINGEN STIGER raskt, men vi mangler<br />
fortsatt det store rottebildet. Så vi takker Riise<br />
for at han delte en rottefangerdag med oss, før<br />
vi setter kursen mot nærmeste dyrebutikk. I<br />
dyrebutikken på Byporten er de utsolgt for rotter,<br />
men i dyrebutikken på toppen av Galleriet<br />
finner vi en hel liten rottekoloni. Dyrepasser<br />
Vera Bjørnevold <strong>kan</strong> fortelle at de er veldig populære<br />
kjæledyr, og at tre av mammaene og<br />
fire av de mange rottebabyene som ligger tett i<br />
tett, allerede er bestilt bort.<br />
– De er veldig intelligente og veldig sosiale.<br />
De lærer seg ting, som for eksempel å åpne<br />
GIFT. Rottegift er Rottefangerens<br />
ammunisjon: en blå, seig<br />
masse.<br />
dører og å kjenne igjen navnet sitt. Og så elsker<br />
de å gå tur. De kommer ikke til å stikke av<br />
hvis du tar de med deg under jakka, forteller<br />
Bjørnevold ivrig.<br />
Fullt klar over at kjæledyrrottene, gjerne<br />
kalt hetterotter, er forskjellige fra brunrottene<br />
(rattus norvegicus), som løper rundt i Bergen<br />
by, har vi endelig <strong>få</strong>tt vårt rotteportrett.<br />
ROTTEFAKTA<br />
Om rotter<br />
• Kan være smittebærere av farlige sykdommer,<br />
og <strong>kan</strong> bite hvis de blir trengt opp i<br />
et hjørne, ellers ikke farlige.<br />
• Gnager seg gjennom det meste, <strong>kan</strong> f.eks.<br />
gnage i stykker ledninger.<br />
• Er sosiale «flokkdyr».<br />
• Har gode klatreferdigheter (<strong>kan</strong> klatre rett<br />
opp en vegg og <strong>kan</strong> hoppe).<br />
• Dårlig syn, men veldig god lukte- og<br />
smakssans.<br />
• Kan klemme seg gjennom et 12 mm stort<br />
hull.<br />
Om rottebekjempelse<br />
• Hold gårdsplasser, boder og lagre rene og<br />
ryddige.<br />
• Bosspann og bossbeholdere skal være<br />
hele og ha tett lokk.<br />
• Tett alle typer hull i vegger og dører.<br />
• Til rottefeller: bruk bacon eller kjøttpålegg<br />
istedenfor ost.<br />
• Hiv søppel i søppelkassen! Husk dette også<br />
når du spiser nattmat etter en fuktig kveld<br />
på byen.<br />
• Du <strong>kan</strong> <strong>få</strong> 500kr i gebyr for forsøpling, og<br />
hvis du som eier av hus/leilighet ikke følger<br />
kommunens krav om rydding og renslighet .
16 16. januar 2008 Magasin STUDVEST<br />
Fem om tro<br />
1. Er du medlem av et trossamfunn?<br />
2. Tror du på noe guddommelig?<br />
SIRI LØKHOLM RAMBERG (21)<br />
Studerer teatervitenskap<br />
1. Nei. Jeg konfi rmerte meg kristelig, men<br />
har senere meldt meg ut av statskirken.<br />
2. Nei. Jeg er ateist.<br />
MATS VÆRET (23)<br />
Studerer japansk<br />
1. Nei. Eller, jeg er vel med i statskirken.<br />
2). Jeg er åpen for at det <strong>kan</strong> være noe der.<br />
Kall meg gjerne en agnostiker.<br />
ESPEN HANKÅR (22)<br />
Studerer juss<br />
1 . Jeg er vel strengt tatt oppfattet som et<br />
medlem av statskirken.<br />
2. Jeg tror vel at det fi nnes noe der ute,<br />
eller jeg har lyst til å tro i hvertfall. Men hva<br />
det er, er det vanskelig å si.<br />
JENNY GULBRANDSØY (20)<br />
Studerer naturvitenskapelige fag<br />
1. Jeg er medlem av statskirken, men har<br />
tenkt å melde meg ut.<br />
2. Inntil noe annet er bevist, så tror jeg ikke<br />
på noe guddommelig.<br />
SNORRE EIKELAND (25)<br />
Studerer molekylærbiologi.<br />
1. Jeg er vel innmeldt i statskirken, enn så<br />
lenge.<br />
2. Jeg liker å tenke på meg selv som en<br />
agnostiker. Jeg tror at en god Gud slipper<br />
inn en god person.<br />
Tema. Selv om de ikke serverer kaffe og kaker på høyden hver dag,<br />
eksisterer de: kristne studentorganisasjoner med stabile medlemstall.<br />
Tekst: Gina Johansen. Foto: Berit Bye og Sean Murray. Bildemontasje: Sean Murray.<br />
Jesus lever i<br />
Leder i Bergen kristelige studentforbund,<br />
Finn Alexander Clementsen, er opptatt av at<br />
forbundet skal være et sted hvor nye søkende<br />
sjeler skal føle seg velkommen.<br />
– Det er mange tvilende som oppsøker oss.<br />
Vi har medlemmer som ikke sier at de tror,<br />
men som har behov for å lufte tankene sine<br />
og snakke om eksistensielle spørsmål, sier<br />
Clementsen.<br />
– På bibelgruppene vi arrangerer kommer<br />
det ofte frem flere spørsmål enn svar. Men jeg<br />
tror mange har behov for å snakke om troen<br />
sin, sier Clementsen.<br />
Leder i Bergen kristelige studentlag, Brita<br />
Grastveit, opplever det på samme måte.<br />
– Jeg tror mange føler at de er en del av<br />
et fellesskap, hvor de <strong>kan</strong> snakke om ting<br />
som er viktig for dem. Det gir folk trygghet<br />
å vite at det finnes andre studenter i samme<br />
posisjon, at det finnes andre folk som tror, sier<br />
Grastveit.<br />
Medlemstallet øker<br />
– Jeg tror at vi tilbyr et trygt fellesskap uten<br />
altfor mye press, sier leder i Student KRIK<br />
(Kristen Idretts Kontakt) i Bergen, Magnus<br />
Hatløy. De <strong>kan</strong> skilte med 249 medlemmer, et<br />
medlemstall som ser ut til å øke med omkring<br />
100 nye studenter i året.<br />
– Det ser ut til at det er helgeturene våre på<br />
ski som er de mest populære arrangementene<br />
vi har. I år blir det turer til Stranda, Røldal og<br />
Myrkdalen. På slike turer har vi hatt opptil 250<br />
påmeldte, enkelte ganger har vi måttet sette<br />
folk på venteliste, sier Hatløy.<br />
Det er mange tvilende som<br />
oppsøker oss.<br />
Finn Alexander Clementsen,<br />
Leder i Bergen Kristelige studentforbund.<br />
Han ønsker at det skal være en lav terskel<br />
for å kunne bli med på aktivitetene og fremhever<br />
at de sosiale aktivitetene er like populære<br />
som de fysiske.<br />
– På hybelkveldene, som vi har hver fredag,<br />
<strong>kan</strong> vi ofte være over 100 stykker. Da lager<br />
vi ofte kaker, arrangerer quiz og ord for
STUDVEST Magasin<br />
16. januar 2008<br />
Bergen<br />
kvelden, forteller Hatløy.<br />
Etterlyser flere katolske studenter<br />
Leder for den katolske studentgruppen i<br />
Bergen, Kjetil Nes, kunne ønske at de klarte<br />
å nå ut til flere katolske studenter. I høsthalvåret<br />
har de en oppslutning på mellom 10 og<br />
15 stykker, i vårhalvåret halveres dette antallet.<br />
– Det er hovedsakelig mange utviklingstudenter<br />
som kommer til oss. Men vi vet det<br />
egentlig finnes mange flere katolske studenter<br />
her i Bergen, så vi skulle gjerne sett at<br />
flere kom, sier Nes.<br />
Katolsk studentgruppe arrangerer hver<br />
torsdag kveld messe med sin egen student-<br />
TROSSAMFUNN I<br />
NORGE<br />
• 8,6 prosent av Norges<br />
befolkning er medlem av<br />
et tros- og livssynssamfunn<br />
utenfor den norske statskirken<br />
(404 000 medlemmer).<br />
• Det betyr en økning på<br />
over 20 000 medlemmer fra<br />
året før, eller en vekst på 5<br />
prosent.<br />
• 56 prosent av disse er<br />
medlem av kristne trossamfunn<br />
utenfor Den norske<br />
kirke, 20 prosent er medlem<br />
av islamske trossamfunn og<br />
20 prosent i andre livssynssamfunn.<br />
• Buddhisme, hinduisme og<br />
sikhisme utgjør nærmere<br />
3 prosent, 1 prosent og 0,6<br />
prosent av medlemmene.<br />
• 99 prosent av medlemmene<br />
i den generelle betegnelsen<br />
livssynssamfunn, er<br />
fra Human-Etisk Forbund.<br />
• Ved årsskiftet 2006/2007<br />
var 82,7 prosent av befolkningen<br />
medlem av Den<br />
norske kirke.<br />
• Konfirmasjonsprosenten lå<br />
i 2006 på 66,7 prosent.<br />
Kilde: Statistisk sentralbyrå<br />
TROSSAMFUNN FOR<br />
STUDENTER I BERGEN<br />
• Bergen Kristelige<br />
Studentforbund.<br />
• Bergen Kristelige<br />
Studentlag.<br />
• Katolsk Studentgruppe.<br />
• Navigatørene.<br />
• Studentmenigheten.<br />
• Crux.<br />
• Ny generasjon.<br />
• Student KRIK (Kristen<br />
Idretts Kontakt) .<br />
prest, Dom Lukas Stefan Lorf-Wellesen.<br />
Annenhver uke prøver de å <strong>få</strong> til en gjesteforelesning.<br />
Noen ganger drar de og bowler.<br />
Andre ganger går de ut og tar seg en pils.<br />
– Vi ønsker å tilby et åndelig hjem for de<br />
som allerede er katolikker. Mange utvekslingstudenter<br />
er vant til å ha en katolsk kirke<br />
på hvert gatehjørne. Vi håper å kunne tilby<br />
dem et katolsk hjem her i Norge. Et sted hvor<br />
de <strong>kan</strong> skrifte og et sted hvor de <strong>kan</strong> <strong>få</strong> gå på<br />
messe, sier Nes.<br />
– Mange oppfatter det som vanskelig å ha en tro i<br />
dagens sekulariserte samfunn, sier prest i studentmenigheten,<br />
Morten Lystrup.<br />
–Det er krevende å tro<br />
TRO. – Man må tro på at det gode finnes, hvis ikke ligger<br />
bare kynismen, selvsentrismen og meningsløsheten igjen,<br />
sier prest i studentmenigheten, Morten Lystrup.<br />
Lystrup tror at et trossfelleskap gir en dimensjon<br />
over fellesskapet som mange andre<br />
fellesskap mangler.<br />
– Det er fint å kunne være med på noe som<br />
representerer noe som er større enn deg<br />
selv, synes han.<br />
To ganger i uken arrangerer de to prestene,<br />
ansatt av UiB, gudstjenester for studenter.<br />
– Her kommer mennesker fra vidt ulike<br />
menigheter i Bergen, sier Lystrup.<br />
Han mener at det å ha en tro i dag <strong>kan</strong><br />
kjennes problematisk.<br />
– Jeg tror mange unge i dag oppfatter<br />
det å ha en tro som en minoritetsgreie<br />
i kulturen, sier Lystrup. Han opplever å bli<br />
oppsøkt av mange studenter som sliter med<br />
trosarven hjemmefra i møte med det sekulariserte<br />
samfunnet.<br />
– I dag er det ikke bare kirken som produserer<br />
religion. Før 1960 hadde man knapt<br />
sett folk som tilhørte en annen religion i<br />
Norge, sier professoren, som har forsket<br />
på nyreligiøsitet i Norge.<br />
– Det er bare et tidsspørsmål før vi<br />
<strong>få</strong>r organiserte møteplasser for studenter<br />
med en annen trosoppfatning, sier Gilhus<br />
og påpeker at et muslimsk fellesskap nok<br />
ikke lar vente på seg så lenge.<br />
Hun mener at dagens media og underholdningsindustri<br />
er store bidragsytere<br />
på det religiøse markedet. Og at alle<br />
tilbudene mennesker i dag blir eksponert<br />
for, har ført til at religionen har blitt mer<br />
spørrende.<br />
– Religion som identitetsmarkør har<br />
blitt sterkere. Det å være student <strong>kan</strong><br />
være en nokså ensom tilværelse. Et religiøst<br />
fellesskap <strong>kan</strong> si mye om hvem du<br />
er som individ, sier Gilhus og påpeker at<br />
de fleste studenter fortsatt er unge og søkende<br />
.<br />
17<br />
Studentpresten mener mange mennesker<br />
tror fordi de har <strong>få</strong>tt det med seg fra<br />
barndommen av.<br />
– Studietiden er for mange en tid hvor de<br />
store eksistensielle spørsmålene begynner å<br />
vende på seg. Det finnes mange grunner til<br />
å tvile på en god Gud, urettferdigheten slår<br />
oss jo i ansiktet hver dag, sier Lystrup.<br />
Lystrup vil at kirken skal bli bedre til<br />
å møte folk med et alternativt trossbilde. I<br />
vår var studentmenigheten, sammen med<br />
Kirkens SOS, for første gang representert<br />
ved alternativmessen i Bergen.<br />
– Mange religiøse er i dag mer tiltrukket<br />
av et magisk verdensbilde enn det moralske<br />
verdensbildet som statskirken representerer.<br />
Folk er mer opptatte av hvordan de <strong>kan</strong><br />
<strong>få</strong> et bedre liv med seg selv, sier han.<br />
– Det er et mye større fokus på religion i media i dag<br />
enn det var for ti år siden, hevder professor i religion,<br />
Ingvild Sælid Gilhus.<br />
På leting etter mening<br />
NYE TIDER. - For femti år siden fant du mye<br />
kristen forkynnelse i avisene, mens Islam i<br />
liten grad ble nevnt, sier professor i religion<br />
Ingrid Sælid Gilhus.
18 16. januar 2008 Magasin STUDVEST<br />
BRUDEPIKER. Madelen Michelsen (t.v.) og Anne Maren<br />
Angeltveit har ikke tenkt til å gifte seg på en stund,<br />
men stiller gjerne opp som brudepiker.<br />
Aparte. Det er en tid for alt. Når det er tid for<br />
bryllup, er det bare ett stikkord: hvitt.<br />
Tekst: Hanne Litleskare. Foto: Mads Iversen.<br />
Den Store Dagen<br />
DET LILLE UNDER. Fremvisningen av<br />
brudeundertøy var populær.<br />
BRUDESKO. Hvite små med<br />
perler på.<br />
BRYLLUPS-BUNNY. Undertøy spiller<br />
sjelden en større rolle.<br />
JUST MARRIED. Skal det være noen ballonger<br />
til bryllupet, <strong>kan</strong>skje?<br />
To svinsende brudepiker småløper<br />
mellom en mengde jenter<br />
og kvinner i alle aldre, og noen<br />
menn. Madelen Michelsen og<br />
Anne Maren Angeltveit er leid inn<br />
for anledningen av Madelens mor,<br />
som står på en av de utallige standene<br />
som skal hjelpe vordende<br />
brudepar med å arrangere bryllupet<br />
sitt mest mulig perfekt.<br />
– Men har dere lyst til å gifte<br />
dere selv en gang?<br />
Anne Maren nikker bestemt,<br />
men Madelen er ikke fullt så sikker:<br />
– Jeg har ikke bestemt meg<br />
helt ennå, sier hun.<br />
Bestemt seg hadde derimot<br />
mange av de som besøkte messen,<br />
eller de kom sammen med noen<br />
som hadde bestemt se. De kom for<br />
å diskutere og vurdere: lite er tilfeldig<br />
på Den Store Dagen.<br />
Blant alle de skuelystne befinner<br />
venninnene Laila og Diana<br />
seg. Den ene står brud i mai, den<br />
andre i august. Etternavnene er de<br />
ikke villige til å fortelle.<br />
– De skal jo endres snart uansett,<br />
knises det mellom brudekjolene<br />
av de to som er på messen for<br />
å <strong>få</strong> tips.<br />
Og tips er det mulig å <strong>få</strong> i massevis,<br />
enten en ser etter siste skrik<br />
i brudesko, borddekorasjoner,<br />
bryllupssminke eller brudekjoler.<br />
Eller rett og slett lurer på hva en<br />
bør ha under brudekjolen...<br />
Et lite felles stikkord: hvitt.
STUDVEST Magasin 16. januar 2008<br />
Korrespondent. Som utvekslingsstudent jakter man utrettelig på den<br />
autentiske opplevelsen, og det går sport i å finne stedene som bare innfødte<br />
kjenner til.<br />
Feliz año nuevo! Utstudert. Frank<br />
INGRID<br />
MELFALD<br />
HAFREDAL<br />
Studerer språk i<br />
Madrid.<br />
Det vanskeligste er å lokke frem en<br />
autentisk madrileño/a. I begynnelsen<br />
snakker man ikke språket, og det krever<br />
litt energi å holde på folks interesse<br />
til man har lært det (hvor ofte snakker<br />
du med utvekslingsstudenter som tviholder<br />
på sitt brokete norsk?). Dessuten<br />
er madrileños kjent for å være chulo;<br />
småarrogante og svært bevisste på at<br />
de er madrileños, ikke spanjoler (litt<br />
som bergensere i Norge).<br />
Etter et semester med flaue språkepisoder<br />
og intensiv integrering, var<br />
jeg særs fornøyd med å ha skapt et autentisk<br />
madrilensk nettverk. Og nytt-<br />
årssaften i Madrid skulle bli noe helt<br />
spesielt. Men trass min aggressive nettverksbygging<br />
glemte jeg noe vesentlig:<br />
den spanske familien. Nyttårsaften skal<br />
man være med familien, man skal ha<br />
en sen middag og når klokken slår tolv,<br />
skal man sluke tolv druer for å ønske<br />
det nye året velkommen. Tradisjonen<br />
tro.<br />
Da nyttår nærmet seg, var min spanske<br />
vennekrets redusert til et homofilt<br />
par fra København og mine to venninner<br />
fra Norge. Min autentisk madrilenske<br />
nyttårsaften hadde så langt <strong>få</strong>tt en<br />
knekk, men Martin beroliget meg; han<br />
skulle finne en veldig autentisk restaurant<br />
til oss.<br />
Vi endte i Chueca. Chueca er<br />
Madrids veldig autentiske homsedistrikt;<br />
supertrendy og som tatt rett ut av<br />
en Almodovarfilm. Undertrykt under<br />
Francoregimet og uglesett av den katolske<br />
kirke, gjør homsene i Madrid nå<br />
hva de <strong>kan</strong> for å bli sett, og barrioen er<br />
den festligste bargata i byen.<br />
Da klokka slo tolv, satt vårt s<strong>kan</strong>dinaviske<br />
broderskap på en frekt dyr restaurant<br />
og trykket i oss druer sammen<br />
med alle de andre turistene som også<br />
hadde kommet for feire en autentisk<br />
madrilensk nyttårsaften. Alle hadde<br />
trukket på seg partyhattene og brillene<br />
som fulgte med vår lille turistgavepakning<br />
som ventet på oss da vi ankom restauranten.<br />
Og cirka en halvtime inn i<br />
det nye året, sto jeg på en bar i hjertet<br />
av Chueca og sang drikkeviser med to<br />
kiltkledde skotter. Det ble en særs festlig<br />
kveld. Som autentisk utvekslingsstudent<br />
utrettelig på jakt etter den autentiske<br />
opplevelsen.<br />
Fra bildearkivet Foto: Robert Bråthen<br />
DØDSSTRAFF PÅ DRAGEFJELLET. 20. februar 1998 arrangerte<br />
juristforeningen en humanitær aksjon i form av en imaginær rettssak.<br />
Kjente rettsdommere, advokater og studenter spilte rollene i<br />
rettssak-showet som endte mot dødsstraff med 355 over 88 stemmer<br />
i «juryen».<br />
DRIVANDE SKYER av Mads Iversen<br />
Aarebrot synes Bergen er<br />
en fin by å være student i,<br />
men lurer på om dagens<br />
studenter er litt lite<br />
selvstendige.<br />
Tekst: Ellen Skilhagen. Foto: Mads Iversen.<br />
Kommentatoren<br />
19<br />
Hvilke fag har du studert?<br />
Jeg har studert sammenliknende politikk, sosiologi<br />
og historie. Jeg har studert i altfor mange år,<br />
9 år tilsammen.<br />
Hvorfor valgte du Bergen som studiested?<br />
Det var det første året Bergen hadde statsvitenskap<br />
som fag. Når statsvitenskap først hadde kommet til<br />
byen, syntes jeg det var greit å studere her.<br />
Hvordan var du som student?<br />
Jeg tror jeg var relativt nerdete og flink.<br />
Ble det tid til noe festing, da?<br />
Ja, jeg var på fester også. Det ble noen morsomme<br />
nachspielhistorier av og til. Noen av de andre drev<br />
for eksempel med fasadeklatring for å komme inn<br />
til damene.<br />
Hva synes du var det beste med studietiden?<br />
Jeg likte både det faglige og det sosiale. Bergen er<br />
en bra by å være student i. <strong>Studenter</strong>samfunnet<br />
var også artig i min tid.<br />
Hvilke tips har du til dagens studenter?<br />
Jeg synes litt synd på studentene i dag. De har en<br />
mer bundet hverdag enn det vi hadde, mer skolepreget.<br />
Kanskje blir studentene i dag gitt for lite<br />
selvstendighet. Jeg tror det er viktig å satse på de<br />
fagene man selv er interessert i.<br />
Når vi snakker med deg er det vanskelig å la være<br />
å spørre: Hva tror du utfallet av valget i USA vil<br />
bli?<br />
Hehe. Jeg tipper det blir demokratisk seier, selv om<br />
det er mange faktorer som spiller inn på det endelige<br />
utfallet. Folk venter på at Bush skal gå av. Det<br />
er ikke godt å si hvem av demokratene som vinner,<br />
men jeg tror <strong>kan</strong>skje vinden blåser i retning<br />
av Hillary Clinton.<br />
Enkelte har hevdet at du som politisk kommentator<br />
blir påvirket av din partitilhørighet. Hva sier<br />
du til det?<br />
Jeg tror ikke det. Jeg tror jeg hadde ment det samme<br />
selv om jeg hadde stemt mot høyre.<br />
FRANK AAREBROT<br />
• Professor i sammenliknende politikk ved<br />
Universitetet i Bergen (UiB). Har drevet mye forskning<br />
innenfor det politiske feltet.<br />
• Særlig kjent som politisk kommentator. Har<br />
blant annet <strong>få</strong>tt Meltzerfondets pris for fremragende<br />
forskningsformidling (2001) på bakgrunn<br />
av dette.<br />
• Har selv politisk tilhørighet til Arbeiderpartiet.<br />
• Studerte sammenliknende politikk, sosiologi<br />
og historie ved UiB. Har også vært tilknyttet de<br />
ameri<strong>kan</strong>ske universitetene Yale University og<br />
University of Michigan.
20 STUDVEST Magasin 14. august 2007 16. januar 2008<br />
DEBATT<br />
Leserbrev.<br />
I siste nummer av <strong>Studvest</strong> før jul<br />
har viserektor for utdanning, Berit<br />
Rokne Hanestad, en kommentar til<br />
utspillet om NOKUTs godkjenning<br />
av UiBs kvalitetssikringssystem.<br />
Jeg <strong>kan</strong> si meg enig med viserektoren<br />
i at <strong>Studvest</strong> nok ikke fikk<br />
budskapet helt klart frem. Det jeg<br />
siterte for journalisten fra NOKUTs<br />
rapport var følgende:<br />
«Tilbakemeldingar etter studentevaluering<br />
av undervisning rekna<br />
faglærarane som ei vanskeleg<br />
sak, særleg når meldingane gjekk i<br />
fleire retningar og når det kom til<br />
personvurderingar. Nokre studentar<br />
hadde inntrykk av at lite skjedde,<br />
sjølv om dei i semester etter<br />
semester hadde meldt om problem<br />
med ein faglærar som fungerte dårleg.<br />
I fleire intervju blei problemet<br />
med dårleg fungerande faglærarar<br />
tatt opp: sjølv om fleire evalueringar<br />
melder om problemet, er det<br />
ikkje lett å gjere noko med det. Det<br />
blei sagt at mogelege tiltak som tilbod<br />
om kurs eller oppfølging i PFU<br />
gjerne har avgrensa verknad i slike<br />
tilfelle. Det er ofte institutta sjølve<br />
som må finne løysingar. Fakultetet<br />
Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.<br />
Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.<br />
Studentkommentar på<br />
annet grunnlag<br />
MISFORNØYD. – Det jeg etterlyser er ambisjoner<br />
overfor de foreleserne som ikke gjør det bra, sier<br />
Martin Skarra, studentrepresentant i universitetsstyret.<br />
blir ikkje kopla inn før det eventuelt<br />
ligg føre ei personalsak. Prosess og<br />
resultat <strong>kan</strong> i slike tilfelle ikkje offentleggjerast,<br />
og studentane <strong>kan</strong> <strong>få</strong><br />
inntrykk av at lite blir gjort.»<br />
Forskningsbasert<br />
undervisning er<br />
universitetets<br />
største fortrinn,<br />
men er det svaret<br />
på alt?<br />
Generelt mener jeg dette avsnittet<br />
synliggjør at NOKUT ikke<br />
har gjort mer enn å kontrollere at<br />
vi har et system, hvorvidt det fungerer<br />
synes de mindre brydd med.<br />
Konkret mener jeg avsnittet viser at<br />
UiB øyensynlig ikke evner å håndtere<br />
de tilfellene hvor evalueringssystemet<br />
avdekker virkelige feil og<br />
mangler, det vil si de tilfellene hvor<br />
faglæreren ikke holder mål. Slik<br />
NOKUT omtaler dette er «det ikkje<br />
lett å gjere noko med». Jeg mener<br />
det ikke er godt nok.<br />
Det jeg etterlyser er ambisjoner<br />
overfor de foreleserne som ikke<br />
gjør det bra. Universitetet har allerede<br />
vedtatt et par tiltak i sin strategiske<br />
plan. Blant annet å «tillegge<br />
pedagogisk erfaring og dyktighet<br />
selvstendig vekt ved konkurranse<br />
om tilsetting i vitenskapelige stillinger»,<br />
samt å «iverksette et belønningssystem<br />
for å fremme god<br />
undervisning innen utgangen av<br />
2006».<br />
Hva har skjedd her? De vitenskaplige<br />
ansatte snakker for tiden<br />
mye om å <strong>få</strong> tilbake tiden til forskning,<br />
en kamp vi gjerne støtter de<br />
i. Imidlertid er vi ikke interessert i<br />
at dette leder til dårligere undervisning.<br />
I min verden er universitetene<br />
utdanningsinstitusjoner, drevet av<br />
forskning. Forskningsbasert undervisning<br />
er universitetets største fortrinn,<br />
men er det svaret på alt? Jeg<br />
ville heller sett diskusjonen sentrert<br />
rundt hvordan forskerne <strong>kan</strong> <strong>få</strong> utbytte<br />
av undervisningen og hvordan<br />
man <strong>kan</strong> skape interaksjon mellom<br />
student og forsker. Er det alltid den<br />
eldste professoren som skal stå for<br />
undervisningen, eller finnes det andre<br />
som <strong>kan</strong> gjøre en bedre jobb?<br />
Her mener jeg vi har mye igjen.<br />
Et steg i riktig retning ville være<br />
at UiB tar studentene og deres meninger<br />
på alvor. At ingen har kjennskap<br />
til universitetets internettsider<br />
om studiekvalitet, eller at svært <strong>få</strong>,<br />
om noen, opplever å <strong>få</strong> se rapportene<br />
som fagansvarlig lager i etter<strong>kan</strong>t<br />
av et kurs er ikke tillitsvekkende.<br />
I kvalitetshåndboken som rektor<br />
har signert står det at hovedresultat<br />
og konsekvenser av evalueringene<br />
skal gjøres kjent for studentene.<br />
Dette er det ingen av fakultetene<br />
som følger opp i dag.<br />
I dag dyrker vi<br />
middelmådigheten<br />
at vi ikke evner<br />
å ta vare på de<br />
som faller gjennom<br />
og dermed<br />
ikke strekker til.<br />
Universitetet er nødt til å vise<br />
at de bryr seg om undervisningen.<br />
Obligatorisk deltakelse i evalueringene,<br />
evaluering av samtlige<br />
11<br />
emner, obligatorisk publisering av<br />
emneansvarligs rapport slik håndboken<br />
foreskriver, samt økt satsing<br />
på pedagog isk forskerutdanning.<br />
Dette er alle tiltak som vil kunne<br />
bringe oss i riktig retning.<br />
Samtidig burde vi se på mulighetene<br />
for økt fleksibilitet i undervisningsstaben.<br />
I dag dyrker vi middelmådigheten<br />
i en slik grad at vi<br />
ikke evner å ta vare på de som faller<br />
igjennom og dermed ikke strekker<br />
til, ei heller gir vi anerkjennelse til<br />
de som briljerer i auditoriene. Hvem<br />
er det vi lurer med en slik tilnærming?<br />
Jeg forstår at det <strong>kan</strong> være<br />
uenig het mellom studentene og universitetet<br />
omkring hvilke kvalifikasjoner<br />
en god foreleser bør inneha.<br />
Dagens system favoriserer imidlertid<br />
universitetet i en slik grad at<br />
studentenes meninger blir marginalisert.<br />
Jeg ser derfor også frem til<br />
å møte i Utdanningutvalget.<br />
Enn så lenge, godt nyttår!<br />
STUDENTREPRESENTANT I<br />
UNIVERSITETSSTYRET<br />
MARTIN SKARRA<br />
Arkivfoto: Kieran Kolle
12 14. august 2007 Magasin STUDVEST<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
GAVEKORT
22<br />
KULTUR<br />
FILM<br />
– Den filmen som skiller<br />
seg mest ut for meg og<br />
som jeg tror blir en stor<br />
hit, er «Indiana Jones og<br />
Krystallhodeskallens rike»,<br />
sier Birger Vestmo, programleder<br />
i Filmpolititet på NRK<br />
P3. Han <strong>kan</strong> fortelle at 2008<br />
blir et filmår som er preget<br />
av mange oppfølgere.<br />
– Jeg gleder meg til<br />
«Rambo 4», røper han og<br />
virker nesten litt flau.<br />
SWEENY TODD.<br />
Vestmo fortsetter å ramse<br />
opp en rekke testosteronbefengte<br />
titler: Batmanfilmen<br />
«The Dark Knight», «James<br />
Bond 22» og «Hellboy II: The<br />
Golden Army», for å gjengi<br />
noen.<br />
– Det er også et par filmer<br />
som kommer allerede<br />
i vår, som jeg gleder meg<br />
til: «There Will Be Blood»<br />
av Paul Thomas Anderson<br />
og «Sweeney Todd» som er<br />
enda et samarbeid mellom<br />
Tim Burton og Johnny Depp.<br />
Jeg tror også «No Country<br />
for Old Men» <strong>kan</strong> bli en ny<br />
innertier fra Coenbrødrene.<br />
Norsk film er også godt<br />
representert dette året.<br />
– Jeg har nettopp sett<br />
«Mannen som elsket Yngve»<br />
og den er verdt å <strong>få</strong> med seg.<br />
Ellers har jeg tro på Kjell<br />
Sundvalls «Ulvenatten»,<br />
oppfølgerne av «Varg Veum»<br />
og «Den siste revejakta»,<br />
en film basert på Ingvar<br />
Ambjørnsens bok med samme<br />
navn.<br />
Vestmo tror ikke nødvendigvis<br />
det er blockbusterne<br />
som vil by på de mest minneverdige<br />
opplevelsene.<br />
– De filmene som skriker<br />
høyest har jeg som regel<br />
størst forventninger til<br />
før året har kommet igang,<br />
men det er ofte slik at det er<br />
de mindre filmene som setter<br />
dypest spor.<br />
Sjekk også ut: indiefilmen<br />
«Juno», chickfilmen «Sex<br />
and the City: The Movie»,<br />
filmatiseringen av boksuksessen<br />
«Drageløperen», den<br />
prisbelønte «Dykkerklokken<br />
og sommerfuglen» og «Walk<br />
Hard: The Dewey Cox<br />
Story» med Judd Apatow<br />
som manusforfatter og<br />
produsent. Den første av<br />
Futuramafilmene, «Bender’s<br />
Big Score», vil bli gitt ut direkte<br />
på DVD.<br />
MOTER<br />
Fjoråret startet med en «new<br />
rave»-bølge, så kom motreaksjonen<br />
med en dyster «nu<br />
grave». Nå ser det ut til at<br />
designerne har funnet frem<br />
malerskrinet igjen.<br />
– Vi ser generelt at det kommer<br />
mye farger i 2008, både<br />
på tilbehør og klær, og særlig<br />
i form av fargerike bukser,<br />
forteller moteassistent i<br />
ELLE Tonje Norum.<br />
Som vanlig har designerne<br />
hentet inspirasjon fra<br />
svunne tider.<br />
– Av tidsepoker er det 50tallet<br />
med sine strutteskjørt<br />
og belter i livet som gjelder.<br />
70-tallets hippiestil med<br />
skinnvester og med slengbuksene<br />
som kom for fullt<br />
i fjor henger med et stykke<br />
videre. Blomstrede plagg vil<br />
bli å se over alt. Det kommer<br />
også masse 80-tall med nærmest<br />
selvlysende pasteller.<br />
Norum tror ikke nødvendigvis<br />
alle trendene blir<br />
å finne i norske klesskap.<br />
– Det er jo visningene på<br />
catwalken som bestemmer<br />
hva som blir hot i 2008, men<br />
motebildet vil nok arte seg<br />
noe annerledes i Norge.<br />
Ifølge motemagasinene<br />
bør man også satse på oversized<br />
clutchvesker, etniske<br />
plagg, prikker, fjær, stilletthæler,<br />
overdimensjonerte<br />
cardigans, stjernesymboler,<br />
SOGNDAL SLO BRANN<br />
posete kjoler og A-formede<br />
skjørt dette året.<br />
John Ødegård Jensen<br />
skriver om mote og egenpleie<br />
i MANN og <strong>kan</strong> fortelle<br />
at motebildet for mennenes<br />
del spriker i flere retninger.<br />
– 80-tallet er stort. Vi vil<br />
se sterke farger som knallblått,<br />
rødt, gult og grønt,<br />
blant annet på fargede jeans.<br />
Skjorteshiluetten blir mer<br />
generøs for gutta, det skal<br />
ikke lenger være like tettsittende<br />
som det var for et par<br />
år siden.<br />
Han ser at tendensene<br />
går mot en litt mer elegant<br />
stil som er mer maskulin enn<br />
jålete.<br />
– Vi <strong>få</strong>r også en mer elegant<br />
utgave av safaritrenden.<br />
Det vil si linskjorter, kakibukser,<br />
boots, farger som<br />
brunt, beige og olivengrønt<br />
og mye innslag av svart.<br />
Ødegård Jensen forteller<br />
at den såkalte nerdemoten<br />
utvikler seg og blir litt mer<br />
bohemaktig i år.<br />
– Ta utgangspunkt i garderoben<br />
til bestefaren din<br />
med rutete skjorter med<br />
tversoversløyfer eller smale<br />
slips, bomullsbukser og cardigans,<br />
og ikke minst briller<br />
med tydelige innfatninger.<br />
TEGNESERIER<br />
Tegneserieekspert Morten<br />
Harper har tro på at 2008 blir<br />
et godt år for tegneserier.<br />
– I fjor ble tegneserieromanen<br />
etablert i Norge.<br />
I år vil det vise seg om den<br />
<strong>få</strong>r fotfeste blant publikum.<br />
Hver måned vil det komme<br />
en eller to serier av god kvalitet<br />
og vi <strong>få</strong>r se om denne<br />
bølgen vil slå an.<br />
Harper trekker frem<br />
noen norske oversettelser vi<br />
bør se frem til.<br />
– Om en måneds tid<br />
kommer den prisbelønte<br />
«Eventyret om den slemme<br />
rotta» av Bryan Talbot. Dette<br />
er en engelsk bok som er<br />
10-15 år gammel og regnet<br />
som en moderne klassiker.<br />
Så kommer en fransk serie,<br />
«Monsieur Jean», av duoen<br />
Dupuy og Berberian. Det er<br />
16. januar 2008<br />
STUDVEST<br />
Hele 3386 meter skjerf fra Sogndal mot 1886 meter skjerf fra Brann og Bergen ble sluttresultatet<br />
i den uhøytidelige strikkekonkurransen STRIKK 7, et samarbeid mellom flere museer på<br />
Vestlandet og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Helt siden februar 2007 har supportere fra de<br />
respektive byene strikket på skjerfene sine. Resultatet ble nesten en halv meter per innbygger<br />
i Sogndal og litt i over<strong>kan</strong>t av sju millimeter per innbygger i Bergen. Det var den rutinerte fotballdommeren<br />
Terje Hauge som stod for offentliggjøringen av sluttresultatet. Nå skal begge<br />
skjerfene toves og sys sammen til tepper som Røde Kors skal bruke i sitt nødhjelpsarbeid.<br />
Trender. Hvem og hva vil gjøre seg bemerket innenfor kulturlivet det<br />
kommende året? <strong>Studvest</strong> ba en rekke eksperter ta en titt inn i spåkula.<br />
Tekst: Stine Britt Røshol og Sverre Ø. Eikill.<br />
Det hotte i 2008<br />
50-TALLS-MOTE.<br />
en hverdagsskildring om 30åringen<br />
Jean. Jason Lutes<br />
kommer med første bok i en<br />
tegneserie-trilogi om Berlins<br />
historie.<br />
Han ser også frem til flere<br />
norske utgivelser.<br />
– Jeg ser frem til Tor<br />
Ærligs nye roman som ikke<br />
har <strong>få</strong>tt tittel ennå. Jasons<br />
nye bok «Den siste musketer»<br />
kommer til Norge i år.<br />
Dessuten vil Christopher<br />
Nielsen kommer med en<br />
samlebok, og det er alltid<br />
populært.<br />
Noen ny norsk stripesuksess<br />
har han ikke tro på med<br />
det første.<br />
– Pondus og Nemi har<br />
blitt for etablerte, og de står<br />
nok i veien for nye serieskapere.<br />
MUSIKK<br />
Musikkåret 2008 blir allsidig.<br />
Av internasjonale artister<br />
<strong>kan</strong> vi forvente nye utgivelser<br />
fra vidt forskjellige band<br />
som Hot Chip, Goldfrapp og<br />
Nas. Fra Norge kommer nye
STUDVEST 16. januar 2008<br />
23<br />
BYLARM PRIORITERER NORDEN<br />
Det totale by:Larm Live-programmet teller til nå 127 artister,<br />
noe som er en solid økning fra arrangementet i Trondheim.<br />
I tillegg viser det også en sterkere satsing på nordiske<br />
band. Her er økningen på hele 60 prosent i forhold til i fjor.<br />
by:Larm er S<strong>kan</strong>dinavias største musikk-kongress som hvert<br />
år forflytter seg fra en større norsk by til en annen. Årets by:<br />
Larm går av stabelen 21. til 23. februar i Oslo.<br />
INDIANA JONES OG KRYSTALL-<br />
HODESKALLENS RIKE<br />
pophåp som Ingrid Olava,<br />
samt mer etablerte band som<br />
Madrugada og We – og fra<br />
Bergen: The Work, Datarock,<br />
Simon Says No og Silje Nes.<br />
INGRID OLAVA.<br />
M u s i k k j o u r n a l i s t<br />
Asbjørn Slettemark har klare<br />
meninger om hvilke plater<br />
vi bør glede oss til i år.<br />
– Det nye Madrugada-albumet<br />
låter helt monumentalt.<br />
Det kommer til å innfri<br />
både kunstnerisk og kommersielt,<br />
mener han.<br />
– Mars Voltas nye plate<br />
blir også veldig bra. Den er<br />
veldig forfriskende i forhold<br />
til den forrige.<br />
Slettemark <strong>kan</strong> ellers<br />
røpe at han har forventninger<br />
til det nye WE-albumet,<br />
det islandske punkrock-bandet<br />
The Minus, og<br />
New Orleans-rapperen Lil’<br />
Wayne.<br />
– Det er jo færre og færre<br />
skikkelig bra hiphop-album<br />
som kommer ut, vi <strong>få</strong>r håpe<br />
Lil’ Wayne <strong>kan</strong> endre på det.<br />
Han var en av de mest aktive<br />
rapperne i fjor uten å gi ut album,<br />
så dette gleder jeg meg<br />
til.<br />
Fredrik Saroea fra<br />
Datarock har troen på Annie,<br />
Datarock og Silje Nes.<br />
– Dessuten kommer<br />
ingen til å bry seg om Ed<br />
Banger-labelet i 2008, legger<br />
han til.<br />
Sjekk også ut: Ida Marias<br />
debutplate, Hove-aktuelle<br />
Joe Lean and the Jing Jang<br />
Jong, artisten Santogold som<br />
blir sammenlignet med blant<br />
andre M.I.A. og den nye inkarnasjonen<br />
av Lukestar.<br />
TV<br />
Det blir sagt at tv-serier er<br />
den nye filmen. I år kommer<br />
nye sesonger av serier<br />
som «Entourage» og kritikerroste<br />
«The Wire», og det<br />
knyttes dessuten store forventninger<br />
til «OC»-skaperen<br />
Josh Schwartz’ nye serie<br />
«Gossip Girl», som var ny av<br />
fjoråret og begynte på norsk<br />
tv nylig.<br />
«30 Rock» blir omtalt<br />
som den nye «Arrested<br />
Development» og er tatt inn<br />
av NRK 3, og fra folkene bak<br />
«Sex og Singelliv» kommer<br />
serien «Cashmere Mafia» på<br />
TV 3 til våren.<br />
Realitybølgen er heller<br />
ikke død riktig ennå:<br />
i år <strong>få</strong>r vi en norsk versjon<br />
av «Britain’s got talent»<br />
(«Norske talenter»),<br />
«Dansefeber» svinger videre<br />
med en s<strong>kan</strong>dinavisk vri,<br />
og «Luksusfellen», et konsept<br />
lånt fra Sverige, satser<br />
på å gi mennesker som har<br />
gått på en økonomisk smell<br />
et nytt håp. I tillegg satser<br />
TVNorge på en egen Idolvariant<br />
med «Hitmakers».<br />
«Uti vår hage 2» har allerede<br />
hatt premiere, og av<br />
andre norske humorprogrammer<br />
<strong>kan</strong> nye episoder<br />
av Robert Stoltenbergs<br />
«Borettslaget» nevnes.<br />
Dessuten er det liten tvil<br />
om at tv-serier på DVD kommer<br />
til å selge bra i 2008.<br />
– «The Wire» hadde jo<br />
en veldig oppsving før jul<br />
og er nok det hotteste en<br />
<strong>kan</strong> kjøpe seg nå. Sesong 4<br />
kommer ut på DVD i april,<br />
og den forventer jeg at vi<br />
POPULÆR FINSEJAZZ<br />
Den lille festivalen Finsejazz som foregår på hotellet<br />
Finse 1222 er utsolgt. På programmet i år står publikumsfavorittene<br />
Real Ones, den svært så eksplosive<br />
jazzkvartetten The Core samt Silusian Town og<br />
Stian Westerhus solo. Festivalen, som finner sted<br />
25. og 26. januar, er et samarbeid mellom Bergen<br />
Jazzforum og hotellet på Finse.<br />
kommer til å selge mye av,<br />
sier Veslemøy Lien, DVDansvarlig<br />
på Platekompaniet<br />
på Torgallmenningen.<br />
– I løpet av februar kommer<br />
dessuten siste sesong<br />
av «The Sopranos» på DVD,<br />
legger hun til.<br />
Altså kommer mang en<br />
tv-glad nordmann til å kunne<br />
bestemme serietempoet<br />
selv.<br />
LITTERATUR<br />
2008 markerer året Matias<br />
Faldbakken, alias Abo Rasul,<br />
avslutter sitt «S<strong>kan</strong>dinavisk<br />
misantropi»-prosjekt med<br />
boka «Unfun». Andre norske<br />
utgivelser er Klaus Hagerups<br />
nye «Den Statiske mannen»,<br />
Levi Henriksens «Like østenfor<br />
regnet» og Jon Fosses<br />
skuespill «Eg er vinden» i<br />
bokform.<br />
Litteraturansvarlig i<br />
Bergens Tidende, Ingvild<br />
Bræin, har sine egne meninger<br />
om hvilke bøker en bør<br />
se spesielt opp for i 2008.<br />
– For eksempel kommer<br />
Cornelius Jakhelln, som<br />
vant Cappelens konkurranse<br />
om beste samtidsroman i<br />
fjor, med barneboka «Rikke<br />
gidder ikke!».<br />
LEVI HENRIKSEN.<br />
Av andre barnebøker<br />
<strong>kan</strong> Bræin nevne at blant<br />
flere Wergeland-utgivelser<br />
dette jubileumsåret, gir<br />
Else Færden ut en bok om<br />
Wergeland for barn.<br />
– E l l e r s kommer<br />
Sara Stridsbergs «Drømmefakultetet»,<br />
som vant<br />
Nordisk Råds Litteraturpris,<br />
ut på norsk, legger Bræin<br />
til.<br />
– Jeg har dessuten store<br />
forhåpninger til Terje Holtet<br />
Larsens nye roman, og til<br />
Stephen Waltons bok om biografier;<br />
«Skaff deg et liv!».<br />
For de som føler de trenger<br />
det, utgis også Epiktets<br />
«Håndbok i moral».<br />
Bergensdebutanter<br />
En platedebutant, to potensielle Urørt-vinnere og en «prostituert narkoman».<br />
Her er fire unge lovende fra kulturbergen i 2008.<br />
Tekst: Stine Britt Røshol<br />
SILJE NES<br />
– Det er vanskelig å si hvilke forventninger jeg har for det kommende året. Jeg gleder meg<br />
og håper på mange positive overraskelser.<br />
Silje Nes er fra Lei<strong>kan</strong>ger i Sogn, men holder nå for tiden til i Bergen og Berlin. Jenta blir<br />
beskrevet som et kjempetalent og kom nylig ut med sin debut-cd «Ames Room».<br />
– Jeg har <strong>få</strong>tt overraskende mye fin respons for platen min, sier hun beskjedent.<br />
Nes har allerede mange planer for 2008.<br />
– Jeg skal spille konserter litt rundt omkring, både i Norge og i Europa, og til sommeren<br />
skal jeg opptre på Øyafestivalen. Jeg tror det blir et spennende år.<br />
THE WORK<br />
– Jeg tror det blir et bra år uansett om vi vinner<br />
Urørt eller ikke. Vi fokuserer ikke så mye<br />
på konkurranseaspektet og ser heller på det<br />
som en fin anledning til å spre musikken ut<br />
til folket.<br />
The Work består av Lars Jacob Tynes<br />
Pedersen og Kjersti Marie Blytt. De er også<br />
kjent som Powerblytt når de spinner plater og<br />
står bak plateselskapet Powerblytt Records.<br />
Tynes Pedersen synes det er litt vanskelig å<br />
beskrive musikken til The Work.<br />
– I bunn og grunn er det jo popmusikk. Musikken vår oppstår i skjæringspunktet mellom<br />
dansemusikk og popmusikk som vi prøver å bråke litt til.<br />
Foruten spillejobber, på blant annet by:Larm og i Bergen, skal The Work gi ut sin tredje<br />
vinyl i mars eller april, og satser deretter på å <strong>få</strong> gitt ut sin debut-CD.<br />
– Planen var å gi ut CD-en i mai, men som et lite uavhengig plateselskap vet vi at ting <strong>kan</strong><br />
ta litt mer tid enn forventet. Vi satser på at den er ute til sommeren.<br />
JULIE RUSTI<br />
EN KULTURELL SIDDISUKE<br />
Samtidig som UKEN arrangeres her i Bergen, har siddisene i Stavanger sin egen kulturfestival<br />
for studenter. Ugå-festivalen starter opp 27. februar og varer i 11 dager. I<br />
årets utgave tilbys det blant annet konsert med National Bank, astronomiforedrag,<br />
konjakk-kurs, loppemarked, studentenes dag i sentrum og mye annet. – Festivalen i år<br />
skal representere bredden hos studentene i Stavanger og samtidig holde høy kvalitet.<br />
Ugå 08 vil bli en ypperlig unnskyldning til å forlate lesesalen, og feire seg selv og sine<br />
medstudenter, sier Ugå-leder Aurora Brevik Mykland i en pressemelding.<br />
Julie Rusti (17) spillefilmdebuterer som prostituert<br />
narkoman i den andre Varg Veum-filmen<br />
«Tornerose». Hun har ikke sett det ferdige resultatet<br />
ennå og har blandede følelser.<br />
– Jeg gleder meg veldig. Det blir spennende<br />
å se hvordan filmen blir når alt det harde arbeidet<br />
er satt sammen. Samtidig gruer jeg meg<br />
også. Det blir ekkelt og rart å se seg selv på<br />
film.<br />
Rusti er ikke sikker på hvorfor akkurat hun<br />
ble valgt til å spille i filmen.<br />
– Kanskje ligner jeg på en prostituert narkoman? Nei, men på siste audition spilte jeg<br />
sammen med Trond Espen Seim og da improviserte vi masse og tok det meste på sparket. Da<br />
fikk jeg høre at vi hadde en god kjemi og et godt samspill.<br />
Om det er skuespiller hun vil bli er hun ikke sikker på ennå.<br />
– Jeg har kjempelyst til å bli skuespiller, men vil se hvordan kritikerne liker meg først.<br />
Filmen skal vises på filmfestivalen i Tromsø, så kritikerne kommer til å se den før meg. Det<br />
er litt skummelt.
24<br />
KULTUR<br />
– Folk blir overrasket over kvaliteten, sier<br />
daglig leder av Cinemateket USF, Ole Petter<br />
Bakken. De viste fram tredimensjonale filmer<br />
fra 50-tallet, komplett med briller og<br />
spesiallerrett, første gang for et par år siden.<br />
Kommende helg blir fire 3D-filmer igjen vist<br />
i Cinematekets sal.<br />
– Filmene fra 50-tallet er sylskarpe og<br />
3D-virkningen helt overbevisende. Det vi<br />
har sett i den senere tid er en enklere teknologi,<br />
og resultatet er dårligere. 3D var bedre<br />
før.<br />
En gimmick ble født<br />
Teknologien for tredimensjonale visninger<br />
har eksistert lenge. Allerede på slutten av<br />
1800-tallet ble patenter registrert, men systemene<br />
var tungvinte og lansering på stor<br />
skala ikke økonomisk gjennomførbart. På<br />
50-tallet var situasjonen en annen.<br />
– De fleste kinosaler i USA hadde det<br />
utstyret som trengtes: To kinomaskiner som<br />
kunne vise to bilder samtidig på lerretet, sier<br />
Bakken.<br />
Drifts- og kinoteknisk ansvarlig, Sigurd<br />
Wik, understreker at timingen var viktig for<br />
filmselskapene. Trange tider og nedgang<br />
preget etterkrigstiden, og en sterk konkurrent<br />
fikk fotfeste.<br />
– TV tok over mer og mer av befolkningens<br />
fritid, og tilbød gjerne det samme som<br />
ble vist i kinosalene. 3D ble en løsning for å<br />
kunne gi publikum noe ingen andre kunne<br />
tilby.<br />
Kortvarig bluss<br />
Publikum svarte med applaus, og snart<br />
lagde alle film med teknologien. I storhetstiden<br />
fra 1952 til 1955 kom kjente filmskapere<br />
med sine 3D-prosjekter, som Alfred<br />
Hitchcock og hans «Dial M for Murder».<br />
Men formatet skulle ikke bli en ny standard,<br />
slik bransjen spådde.<br />
– Det ble dyrt for kinoene å skulle vise<br />
alle filmer med to projektorer, 3D-briller, og<br />
spesiallerret. Regissørene syntes også det<br />
var et slit å dra med seg to svære kamera<br />
overalt, og det hindret fotografenes frihet.<br />
Man kunne ikke plassere to kamera på en<br />
hesterygg, sier Bakken.<br />
I 1955 var gullæraen over, og andre nyvinninger<br />
tok dens plass. Praktiske årsaker<br />
førte til at disse påfunnene viste seg mer levedyktige,<br />
ifølge Wik.<br />
– Cinemascope (bredformat) trakk publikum,<br />
og var billigere å produsere og presentere<br />
enn 3D-film. Dette kunne alle vise fram,<br />
og alle se.<br />
Sågar markedsførte Fox-teknologien<br />
som «the miracle you see without glasses»<br />
Bredformatene som brukes i dag er en videreføring<br />
av denne teknologien.<br />
Ikke bare enkelt<br />
I disse dager <strong>få</strong>r Bakken og Wik selv oppleve<br />
utfordringene med tredimensjonalitet.<br />
Fra fredag av viser Cinemateket for andre<br />
gang fram teknologien og filmene til publikum.<br />
3D-briller er en selvfølge, men innkjøp<br />
av spesiallerret til 100 000<br />
kroner ble i meste<br />
laget.<br />
– Det måtte bli hjemmelaget. Vi har klippet<br />
ut et stykke av det store lerretet som stod<br />
i det gamle Studentsenteret, og malt det i<br />
sølv.<br />
På grunn av refleksjon av lys og måten<br />
brillene fungerer på vil et tradisjonelt hvitt<br />
lerret gi en uønsket effekt. En aluminiumsaktig<br />
sølvmiks er eneste løsningen.<br />
– Sist gang eksperimenterte vi så lenge<br />
for å finne den riktige blandingen at lerretet<br />
var vått da vi hang det opp for første visning.<br />
Comeback?<br />
Enkelte spår at digital teknologi gjør produksjonsprosessen<br />
så enkel at i 2009 vil formatet<br />
vinne over verden igjen.<br />
– Spielberg, Cameron og andre storheter<br />
holder nå på med 3D-prosjekter. Tiden vil<br />
vise om det slår an, sier Wik.<br />
På 70- og 80-tallet fantes det en kort renessanse,<br />
men filmene var av laber kvalitet.<br />
Det viktigste for å holde på publikum er å<br />
ikke behandle verk-<br />
16. januar 2008<br />
STUDVEST<br />
Filmklubb.<br />
En annen dimensjon<br />
3D-filmer vekker sjelden mer enn kortvarig nysgjerrighet hos publikum i dag. På 50-tallet var det annerledes.<br />
Tekst: Matias Helgheim. Foto: Finn Arne Melhus.<br />
Det vi har sett i den senere<br />
tid er en enklere teknologi,<br />
og resultatet er dårligere.<br />
3D var bedre før.<br />
Ole Petter Bakken, daglig leder av Cinemateket.<br />
DYBDESYN. Et par med briller, og<br />
vips så blir bildet mye mer levende.<br />
Her er Ole Petter Bakken avbildet.<br />
tøyet som en gimmick, hevder Bakken.<br />
– Regissørene på 50-tallet så på formatet<br />
som en ny standard, og trengte ikke billige<br />
effekter for å imponere. 3D-film i dag mislykkes<br />
om ikke kvaliteten sikres.<br />
BEREDT. Ole Petter Bakken og Sigurd Wik fra<br />
Cinemateket har klartgjort lerretet for 3D..<br />
3D-FILM<br />
• Stereoskopi: teknikk for å gi tredimensjonalitet<br />
og dybdesyn når man betrakter en<br />
type tilrettelagte bilder eller fotografier.<br />
• Dual-strip: Filmen tas opp på to kamera<br />
samtidig, og projiseres via to synkroniserte<br />
framvisere. Mer ressurskrevende, men gir<br />
det beste resultatet.<br />
• Single strip: To bilder, et over det andre,<br />
printes på én frame. Kun ett kamera og en<br />
framviser trengs. Har dominert 3D-film fra<br />
70-tallet og framover, men gir et dårligere<br />
resultat.
Jobb ved siden<br />
av studiene?<br />
Ta kontakt med ditt nærmeste<br />
Manpower-kontor når du trenger<br />
jobb ved siden av studiene.<br />
Vi hjelper deg både med å bygge<br />
CV-en din og å fylle opp kontoen.<br />
Manpower finner du over hele landet.<br />
Registrer CV-en din på<br />
www.manpower.no<br />
Tannlege?<br />
Tannlegeskrekk?<br />
Liten plass til visdomstenner?<br />
Hull?<br />
Bleking kr 750, -<br />
Lystgass - Studentrabatt<br />
Se: www.5-3.no<br />
Epost: post@5-3-.no<br />
Tlf: 5532 9324<br />
TANNKLINIKKEN 5-3<br />
STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE<br />
PR: Vi søker ere kreative personer, som <strong>kan</strong> jobbe med:<br />
Layout: Vi søker etter en person som vil være ansvarlig<br />
for plakater, som er <strong>Studenter</strong>samfunnets viktigste form<br />
for promotering av møtene sine.<br />
Pressekontakt: Personen vil jobbe tett sammen med<br />
PR-sjef og de andre gruppene. Oppgaven blir særlig<br />
å kontakte mediene, der det gjelder å skape oppmerksomhet<br />
og nysgjerrighet rundt møtene og arrangementene<br />
våre.<br />
Foto: Vi søker en fotoansvarlig, som har ansvar for å ta<br />
bilder under møtene våre. Personen har et godt øye for<br />
gode motiv, og vet å fange øyeblikket<br />
It/web: Vi søker ere aktive personer, som er datakyndige<br />
og interessert i web og utvikling av denne.<br />
Vi trenger også medlemmer til disse gruppene:<br />
Upop arrangerer hver tirsdag foredrag og debatter om<br />
populærvitenskapelige tema. Vi ønsker å holde folk opplyst<br />
om nyvinninger innen forskning på et bredt spekter<br />
av områder, fra mikroskopisk til astronomisk nivå.<br />
Foredragene foregår tirsdager på Studenten.<br />
-Søker nye medlemmer<br />
Kultur arrangerer møter der vi har fokus på avslappet<br />
stemning og kort avstand mellom debattanter og publikum,<br />
uten at det skal bli useriøst. Vi fokuserer på temaer<br />
innen litteratur, lm, kunst, musikk, teater og aktuelle<br />
saker innen norsk og internasjonalt kulturliv. Våre arrangementer<br />
holdes hver onsdag på Logen Bar.<br />
Debattkomiteén arrangerer møter hver torsdag på<br />
Studenten, innenfor et bredt spekter av temaer. Dette<br />
semesteret er vi innom alt fra europeisk asylpolitikk og<br />
ekstremsport til mangfoldsåret 2008. Vi trenger ere<br />
engasjerte medlemmer til å bidra til organisering og gjennomføring<br />
av debattene i tillegg til videre møtebooking.<br />
Operacafé er <strong>Studenter</strong>samfunnets kulturelle scene.<br />
Her steller vi i stand til sang og musikk på høyt nivå,<br />
i en avslappet atomsfære! Nå er vi på utkikk etter nye<br />
medlemmer til gruppen. Disse bidrar til planleggingen<br />
og gjennomføringen av kveldene på Logen bar. De<br />
samarbeider med Bergen lharmoniske Orkester og<br />
Griegakademiet om temakvelder og kommer gjerne med<br />
nye, spennende ideer.<br />
Meld din interesse innen 21.januar 2008 - For mer info, se samfunnet.uib.no<br />
Visekjelleren Onsdag 16.01<br />
STANDUP KLUBB<br />
Baste Bolstad - Doffedutten<br />
Grim Moberg - Rune Johnsen - Eivind Salen<br />
Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift<br />
Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no<br />
Ricks og Stand Up Bergen presenterer:<br />
Teatersalen<br />
Onsdag 23.01<br />
DE 7 DØDSSYNDENE<br />
Dørene åpner 20.00 cc: 250,- + avgift<br />
Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no<br />
www.ricks.no<br />
Visekjelleren Onsdag 30.01<br />
STANDUP KLUBB<br />
Nils Ingar Aadne - Yngve Skomsvoll<br />
Lars Lillo - Anders McAuly - Brigt Vik-Mo - Doffedutten<br />
Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift<br />
Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no
26<br />
KULTUR<br />
Landmark.<br />
Mer kunstbasert<br />
aktivitet<br />
Men det blir ikke danseforbud<br />
på det nye gulvteppet.<br />
Tekst: Rolf Frøyland .<br />
I november i fjor skrev <strong>Studvest</strong> om at<br />
Landmark kuttet de faste klubbkonseptene<br />
sine fordi de ble for populære. De<br />
var da leie av all logistikkarbeid og slitasje<br />
når de skulle opprettholde kafédrift<br />
dagen etter de stappfulle klubbkveldene.<br />
Dessuten synes kurator ved Landmark,<br />
Morten Kvamme, det var på tide å teste ut<br />
nye lørdagsprosjekter i deres nyoppussede<br />
lokaler.<br />
– Vi ville ikke låse oss fast til et konsept<br />
for hver helg. Dette året skal vi ha mange<br />
prøveprosjekter og undersøke litt. Vi har<br />
mange forskjellige ting på gang. Indieaften<br />
blir for eksempel et lørdagsprosjekt, sier<br />
Kvamme, og legger til:<br />
– Det blir i hvert fall ikke noe danseforbud<br />
på Landmark.<br />
Nyskapende artister<br />
Andre faste aktører som skal bruke<br />
Landmark denne våren er Bergen<br />
Jazzforum, Inbetween, Flaggfabrikken,<br />
Meet My Whitecube, The VJ picks the<br />
DJ, Transformator, I LoveYourWork,<br />
Bergen Filmklubb og Fredriks Wonderful<br />
Evening.<br />
Sistnevnte er intimkonserter i regi av<br />
musiker Fredrik Saorea fra Datarock, hvor<br />
ambisjonene er å presentere eksperimentelle,<br />
nyskapende artister i et annerledes<br />
og unikt konsertforum.<br />
Møtepunkt mellom miljøer<br />
Stagediving er en annen aktør Kvamme<br />
trekker frem som særdeles spennende.<br />
– Stagediving er en eksperimentell<br />
klubb for Den Nasjonale Scene. De går<br />
inn og benytter seg av hele kulturregisteret<br />
med en stuntaktig, ustrukturert teaterform.<br />
Vi prøver å skreddersy temakvelder<br />
på Landmark, og ønsker å teste ut litt<br />
andre ting om lørdagene, ellers er alt som<br />
før.<br />
Kuratoren sier de ønsker å tydeliggjøre<br />
en faglig aktivitet i form av kunstprosjekt<br />
som baserer seg mer på foredrag for<br />
å kontekstualisere virksomheten deres.<br />
Målet er likevel å ivareta bredden, samtidig<br />
som<br />
de er en plattform for faglig diskusjon for<br />
Bergen Kunsthall.<br />
– Vi har en formidlingstanke bak<br />
Landmark. Her <strong>kan</strong> man møte noen fordommer<br />
og bli kjent med ting man egentlig<br />
ikke visste at man likte. Vi skal være et møtepunkt<br />
mellom mange miljøer, sier<br />
Kvamme, som <strong>kan</strong> trøste alle de danseglade<br />
klubberne med at Landmark vil være en<br />
aktiv samarbeidspartner til både Borealis<br />
og Ekkofestivalen også dette året.<br />
LANDMARK<br />
• Lokaler i Bergen Kunsthall.<br />
• Et fleksibelt forum for musikalse, elektroniske<br />
og kunstneriske arrangementer.<br />
• Fungerer også som kafé og bar.<br />
• Programmet er satt opp av både Bergen<br />
Kunsthall og eksterne samarbeidspartnere.<br />
Tidsfordriv.<br />
Sånn går no dagan...<br />
Med over sju timer daglig fritid sier det seg<br />
selv at studentene Ola og Kari Nordmann<br />
bedriver en god del fritidsaktiviteter. Daglig<br />
driver 31 prosent av dem med idrett, 13 prosent<br />
er på kafé, 41 prosent leser på noe som<br />
ikke er direkte fagrelatert, og så godt som alle<br />
bruker tid på elektroniske medier som TV, radio<br />
og ulike former for musikk. Studentene<br />
Ola og Kari Nordmann er begge storkonsumenter<br />
av kultur og medier, ifølge Statistisk<br />
sentralbyrå.<br />
Ola ser på fjernsyn, Kari er sosial<br />
Ola og Kari utgjør den delen av den norske<br />
befolkning som bruker minst tid på måltider,<br />
men allikevel er de støtt og stadig å observere<br />
Husarbeid vier både Ola og<br />
Kari generelt lite tid, noe<br />
som <strong>kan</strong>skje henger sammen<br />
med at de sjelden og aldri er<br />
hjemme.<br />
Fritt etter statistikk fra Statistisk sentralbyrå.<br />
på kafé. Trass i rykter om studenters trange<br />
økonomi utgjør de faktisk helt klart den befolkningsgruppen<br />
som benytter seg mest av<br />
byenes kafé- og uteliv. Kari drar ofte på kafé<br />
uten Ola, og <strong>kan</strong>skje er det da hun fører så<br />
mange samtaler og leser så mange aviser at<br />
STATISTIKKEN VISER AT:<br />
• 74 prosent av studenter og skoleelever<br />
brukte internett daglig<br />
i 2005, og da i 102 minutter. Lite<br />
tyder på at det har blitt mindre<br />
siden den gang.<br />
• 41 prosent av unge hadde lyttet<br />
til MP3-spiller daglig i 2006,<br />
70 prosent hadde lyttet til musikk.<br />
• 5 prosent av norske studenter<br />
var i 2004 meget/ganske interessert<br />
i opera, mens 69 prosent<br />
hadde en tilsvarende interesse<br />
for kino, og 20 prosent i kunstutstillinger.<br />
• 34 prosent brukte tekst-TV en<br />
gjennomsnittsdag i 2004.<br />
• 2 prosent av studentene var på<br />
dans/diskotek en gjennomsnittsdag<br />
i 2000.<br />
Kilder: Statistisk sentralbyrå: «Til<br />
alle døgnets tider. Tidsbruk 1971-<br />
2000», (2002), «Norsk mediebarometer<br />
2006» (2007), «Norsk kulturbarometer<br />
2004» (2005).<br />
Ola ikke klarer holde tritt i statistikken. Kari<br />
er den av dem som bruker mest tid på sosialt<br />
samvær. Ola på sin side foretrekker i større<br />
grad enn henne å trene, høre på plater, se<br />
fjernsyn og holde på med spill og lek.<br />
Kari går for kvanta, Ola for kvalitet?<br />
Det er ikke bare når det kommer til sosialt<br />
samvær og avislesning at Kari går Ola en<br />
høy gang, det gjelder også lesing av bøker,<br />
ukeblader, tegneserier og tidsskrifter. Det<br />
<strong>kan</strong> i det hele tatt se ut til at Kari bedriver<br />
flere fritidsaktiviteter enn Ola. Men Ola sitter<br />
sjeldent hjemme på hybelen og stirrer i<br />
veggen av den grunn. Det har han ikke tid til.<br />
Han bruker nemlig mer tid på de aktivitetene<br />
han faktisk utfører. Ikke bare trener han oftere<br />
enn Kari, han bruker også en halvtime<br />
mer enn henne hver gang. Ola bruker også<br />
like lang tid på samtaler som Kari, ettersom<br />
han bruker lengre tid på de samtalene han<br />
faktisk fører.<br />
Skitne hjem, mange venner<br />
Husarbeid vier både Ola og Kari gen<br />
e r e l t<br />
lite tid,<br />
noe som<br />
<strong>kan</strong>skje<br />
h e n g e r<br />
STUDVEST<br />
De har mer fritid enn de fleste. Bli kjent med studentene Ola og Kari Nordmann.<br />
Tekst: Hilde Sofie Pettersen. Illustrasjon: Finn Arne Melhus.<br />
16. januar 2008<br />
sammen med at de sjelden og aldri er hjemme.<br />
Når de først har kommet seg inn døra og<br />
slengt seg ned i kollektivsofaen er det gjerne<br />
fjernsynet eller laptopen som <strong>få</strong>r oppmeksomheten,<br />
ikke rotet som omgir den. Men<br />
selv om både Ola og Kari bruker minst en og<br />
en halv time daglig foran skjermen, <strong>få</strong>r de<br />
også støtt og stadig besøk av sine venner som<br />
antageligvis har det like skittent hjemme hos<br />
seg selv. Studentene Ola og Kari Nordmann<br />
vier antageligvis også en god del av sin tid til<br />
hverandre, men det sier statistikken ingenting<br />
om.<br />
Fritt etter statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
STUDVEST 16. januar 2008<br />
27<br />
Finn ny musikk.no<br />
Meir fritid gjev meir musikktid. Her er ei hjelpande<br />
hand i nettjungelen.<br />
Tekst: Janne G. Sørgulen .<br />
Studentane vil ha musikken<br />
sin på same vis som Kiwireklamen:<br />
Kjapt, trygt og<br />
billeg. Då <strong>kan</strong> det vere ein<br />
fordel å ha høyrt songane<br />
eller plata før du velgjer å<br />
gå til platesjappa.<br />
Tilbodet er varierande og<br />
stiller i forskjellege sjangrar:<br />
Brukartilpassa nettradioar,<br />
nettstader med 30 sekund<br />
lange smakebitar og program<br />
med oppmodingar basert<br />
på musikken du spelar i<br />
augneblinken.<br />
Skreddarsydd nettradio<br />
Last.FM og Pandora er duoen<br />
som skil seg ut blant dei<br />
smarte nettradioane. Ved å<br />
leite fram musikk ein likar,<br />
refse spelaren når den finn<br />
musikk du ikkje set pris på<br />
og fôre den med favorittaristane<br />
dine, vert den lurare<br />
og lurare. Ein treng ikkje<br />
nødvendigvis å laste ned<br />
programma, men det er ein<br />
fordel. Er ein sta <strong>kan</strong> ein<br />
halde seg til å berre sysle<br />
med vevsidene.<br />
Nettradio er ein gratis<br />
og lettfatteleg måte å finne<br />
musikk som du elles <strong>kan</strong>skje<br />
aldri hadde støtt på.<br />
Løyndomen ligg i samanlikninga<br />
programma gjer av<br />
takt, rytme og sjanger utifrå<br />
songen du spelar. Pandora<br />
er i utgangspunktet ikkje<br />
tilgjengeleg for Noreg, men<br />
ved å søkje litt rundt på nettet<br />
finn ein lett fram rundt<br />
grauten.<br />
Eglikar, dulikar<br />
iLike er like enkelt som det<br />
er genialt. Spesielt i desse<br />
iPod-tider. Nettopp difor <strong>kan</strong><br />
den nedlastbare sidemenyen<br />
uteluk<strong>kan</strong>de kombinerast<br />
ved musikkspelaren til<br />
Apple: iTunes . På same vis<br />
som med nettradioane <strong>få</strong>r<br />
du undervegs tips om fem<br />
liknande songar som du<br />
<strong>kan</strong>skje er interessert i.<br />
Nedst på menyen <strong>få</strong>r<br />
du óg høve til å laste ned<br />
musikk frå ukjende band<br />
Medan det tidlegare var<br />
musikkindustrien som<br />
spikka ut retningslinjene<br />
for kjøp av nye tonar, er<br />
det no platekjøparane som<br />
held industrien i øyra om<br />
dei er misnøgde.<br />
Meir makt<br />
Dag Slettemeås, forskar<br />
på digitale media og netthandel<br />
ved Statens institutt<br />
for forbruksforskning<br />
(SIFO), er klår i si tale:<br />
Forbrukarane har <strong>få</strong>tt meir<br />
makt overfor musikkbransjen<br />
enn før.<br />
som freistar å kome opp og<br />
fram i rampelyset. Blant dei<br />
ukjende trudeluttane <strong>få</strong>r du<br />
høyre heile songen. Og laste<br />
ned heile songen. Gratis.<br />
Blant dei meir kjende songane<br />
<strong>få</strong>r ein berre høyre dei<br />
30 første sekunda. Etterpå<br />
<strong>få</strong>r ein finne ut om tonane<br />
frista nok til å betale åtte<br />
kroner via musikkhandelen<br />
til iTunes.<br />
Vevsidene<br />
Ein treng ikkje nødvendigvis<br />
å laste ned programvare<br />
for å finne fram til ny musikk.<br />
Så lenge ein har ei stabil<br />
nettlinje og ein nettlesar,<br />
har ein det som trengst. Vi<br />
nemner sider som Social.<br />
fm , Lala.com , Songza.com<br />
og Seeqpod.com . Her <strong>kan</strong><br />
ein søkje og leite av hjartans<br />
lyst. Her skal det vere snadder<br />
nok til tilfredsstille deg,<br />
enn kva musikksmak du<br />
måtte ha.<br />
Platestiften mot strupen<br />
Forbrukarane har meir makt no<br />
enn tidlegare.<br />
Tekst: Janne G. Sørgulen .<br />
– Internett vart lansert<br />
med ein anarkistisk kultur<br />
der tilbodet var kostnadsfritt<br />
for brukarane.<br />
Folk har vorte vant<br />
med at det dei hentar ned<br />
frå nettet anten er gratis<br />
eller veldig billeg.<br />
Brukarane utviklar<br />
sjølv<br />
Slettemeås hevdar årsaka<br />
til at brukarane sjølv regulerer<br />
marknaden er enkel.<br />
Det som fungerer vert<br />
kjapt spreidd. Program og<br />
tenester som ikkje fungerer<br />
vert endå kjappare retta<br />
ein irettesetjande peikefinger<br />
mot seg. Resultatet:<br />
Bransjen misser kundar.<br />
– Utviklinga tilseier at<br />
vi går i retning av færre<br />
kopisperrer, og meir og<br />
meir integrering av brukarane<br />
i utviklinga av produkta,<br />
forklarar SIFO-forskaren.<br />
Humor.<br />
Schaus vrede<br />
Kristopher Schau er endelig trygg<br />
på sin legning, og lover å ta med<br />
sin avstøpte penis til Bergen.<br />
Tekst: Kari-Anne Jakobsen .<br />
EN EKTE SYNDER. Det blir mer galskap og<br />
mer synding når «De 7 Dødssyndene» fra<br />
TV 2 nå reiser ut på turné.<br />
I høst har «De 7 Dødssyndene» rullet over skjermen på TV 2.<br />
Programmet har vekket store reaksjoner, men Schau mener<br />
selv at all kritikk er velfortjent.<br />
– Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg fortjener all kritikk<br />
jeg <strong>kan</strong> <strong>få</strong>, forteller han, tydelig berørt av det han har opplevd<br />
det siste halve året.<br />
Programmet er nå blitt liveshow, og Schau gleder seg til<br />
å oppleve det nysgjerrige bergenspublikumet.<br />
– Grunnen til at jeg valgte å gjennomføre selve programmet<br />
var fordi jeg ville se om noe skjedde om jeg gjennomførte<br />
alle syndene. Det gjorde det ikke. Nå er det sikkert mye<br />
som publikum lurer på, og poenget med liveshowet er at de<br />
<strong>kan</strong> <strong>få</strong> svar på det. Vi skal også vise en del sensurerte scener<br />
fra DVD-en, forteller Schau.<br />
Mye penis<br />
Siden Schau selv har sensurert ting fra programmet, <strong>kan</strong><br />
man bare forestille seg hvilke klipp man <strong>få</strong>r se på DVD-en.<br />
Det inkluderer operasjonen der han velger å bli omskjært.<br />
– Det krever nok litt mage for å se det, forklarer en knapp<br />
Schau.<br />
I tillegg har den tilsynelatende fryktløse mannen spist sin<br />
egen forhud med vårløk og persille. Han fikk også avstøpt<br />
sitt kjønnsorgan.<br />
– Den står på platespilleren min. Jeg synes det er litt flaut<br />
når andre menn <strong>kan</strong> se min penis i erigert tilstand på den<br />
måten.<br />
Han lover å ta med den avstøpte penisen når han kommer<br />
til Bergen i slutten av måneden.<br />
– Jeg må uansett beholde den. Den viser penisen min fra<br />
en tid jeg faktisk hadde forhud.<br />
Folkesky<br />
Den store mannen som bruker størrelse 50 i pumps, prøvde<br />
også Viagra i programmet, men det lot seg ikke virke.<br />
– Det er ikke bare bare-bare å <strong>få</strong> ereksjon i et rom med<br />
andre menn. Var jeg usikker på legningen min før programmet,<br />
er jeg i alle fall sikker nå. Jeg er urovekkende lite homofil.<br />
Hadde jeg bare vært det, hadde alt vært mye enklere.<br />
Viagra er hardt for hjertet. Fuck snowboard, det er Viagra<br />
som er ekstremsport.<br />
Schau har laget «De 7 Dødssyndene» sammen med<br />
Morten Ståle Nilsen og Øystein Karlsen. Det har resultert i<br />
at de ikke tåler trynene på andre enn hverandre.<br />
– Vi opplevde en helt jævlig verden. Vi ble så deprimerte.<br />
Morten orket ikke være med på turneen engang. Vi er blitt<br />
folkesky, og vil bare være for oss selv. Håper jeg slipper å<br />
komme på tv igjen, avslutter Schau.<br />
DE 7 DØDSSYNDENE<br />
• Kristopher Schau, Morten Ståle Nilsen og Øystein<br />
Karlsen har i høst vært på tv-sjermen i programmet «De 7<br />
Dødssyndene».<br />
• Schau har brutt alle syndene: Hovmod, griskhet, begjær/<br />
utukt, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap.<br />
• De turnerer nå i Norge med et liveshow der de svarer på<br />
spørsmål fra programmet og viser sensurerte klipp.<br />
• Onsdag 23. januar <strong>kan</strong> du se dem på Rick’s her i Bergen.
28<br />
KULTUR<br />
Maren Eline Skaeskiewitch er leder for bookinggruppa<br />
i Bergen Realistforening (RF), og<br />
hun <strong>kan</strong> fortelle at de helt klart har økt aktiviteten<br />
i forhold til forrige semester.<br />
– Men det har vært en utfordring å finne<br />
ut hvilken type konserter det skulle satses<br />
på, sier hun.<br />
Smått og stort<br />
Hun forklarer dette med at USF Verftet fungerte<br />
dårlig for konserter i mellomsjiktet.<br />
– Nytt for våren vil derfor være at vi arrangerer<br />
små gratiskonserter på NG2 annenhver<br />
torsdag. Det blir smått og fint, og vi<br />
begynner denne uken, sier hun optimistisk.<br />
Ifølge bookinglederen består hele kon-<br />
sertprogrammet av en god del blanda drops,<br />
hvorav noe <strong>kan</strong> være nokså ukjent for de<br />
fleste. Men likefullt er det spennende.<br />
– Elektronikabandet The Work som spiller<br />
6. mars er for eksempel én av årets Urørtfinalister,<br />
sier hun.<br />
Hovedtrekkplasteret er konserten med<br />
Turboneger den 8. mars, mens indierockbandet<br />
Kiss Kiss King Kong og hardrockerne<br />
Aviendha blir å se i begynnelsen av året.<br />
– I det store og hele <strong>kan</strong> du si at det blir<br />
færre konserter i mellomsjiktet, men heller<br />
mange små og noen med litt større navn, sier<br />
Skaeskiewitch.<br />
Godt fornøyd<br />
Aktive <strong>Studenter</strong>s Forening (ASF) <strong>kan</strong> på<br />
sin side blant annet presentere The National<br />
Bank på USF Verftet 28. februar.<br />
– Vi ønsker å fortsette med å holde konserter<br />
på Verftet, og jobber for tiden med flere<br />
navn, skal vi tro Einar Kaupang som er<br />
bookingansvarlig for ASF.<br />
Han er godt fornøyd med vårens kon-<br />
sertprogram. ASF fortsetter også det fruktbare<br />
samarbeidet med Hulen ved å holde<br />
onsdagskonserter. Rune Vandaskog vender<br />
tilbake, og skal sammen med Empty Bottles<br />
Broken Hearts og Leiv Reed ha countrykveld<br />
førstkommende onsdag.<br />
– Rune Vandaskog ble svært godt motatt<br />
i september, så dette blir en knallstart på semesteret,<br />
sier Kaupang.<br />
Det finnes også flere internasjonale navn<br />
på ASF sin vårplakat.<br />
– Her vil jeg gjerne trekke fram Buck 65<br />
fra Canada. Et aldri så lite krydder for bergenspublikummet,<br />
sier Kaupang.<br />
Nytt og gammelt<br />
Halvor Schmidt er underholdningsansvarlig<br />
på Hulen. Han <strong>kan</strong> fortelle at de i stor grad<br />
har valgt å kjøre samme linjen som forrige<br />
semester.<br />
– Joda, det blir en velkjent blanding av nye<br />
og etablerte artister denne våren, sier han.<br />
Han gleder seg blant annet til konsertene<br />
med ameri<strong>kan</strong>ske Professor Murder og ikke<br />
minst til å høre den velroste nykommeren<br />
Silje Nes. Dessuten <strong>få</strong>r de besøk av en aldri<br />
så liten gjenganger.<br />
– Ronny Pøbel fikk veldig god respons<br />
etter sin oppvarming for Valentourettes i fjor,<br />
og holder egen konsert 24. januar.<br />
– Men selv om noen har vært her før,<br />
kommer det ingen artister som ikke fortjener<br />
å stå på scenen, avslutter Schmidt.<br />
Du <strong>kan</strong> lese hele programmet i Kulturkalenderen<br />
i neste utgave av <strong>Studvest</strong>.<br />
16. januar 2007<br />
Konsertvåren 2008.<br />
Norske trekkplastre<br />
Turboneger, The National Bank og den velroste nykommeren<br />
Silje Nes er noe av det du <strong>kan</strong> oppleve på en studentdreven<br />
sentrumsscene denne våren.<br />
Tekst: Madeleine Bråthen Bjaaland .<br />
Nytt for våren vil være at<br />
vi arrangerer små gratiskonserter<br />
på NG2<br />
annenhver torsdag.<br />
Maren Eline Skaeskiewitch, leder for bookinggruppa til RF.<br />
VARIERTE<br />
UKEDAGER<br />
21. februar til 9. mars<br />
går som kjent UKEN<br />
av stabelen på Norges<br />
Handelshøyskole<br />
(NHH). De artistene<br />
som foreløpig er sluppet<br />
til pressen er:<br />
Saybia, Ace of Base,<br />
Sondre Lerche, Kaizers<br />
Orchestra (spiller på<br />
Arenum), Golden<br />
Hits med bl.a. Rune<br />
Rudberg, Jan Eggum,<br />
The Grand, Moving<br />
Oos og Lorraine.<br />
«ENGELEN». Musikkekspert<br />
fra BT og Apollon.<br />
BALLADEROCK. The National Bank spiller på<br />
USF Verftet 28. februar.<br />
Arkivfoto: Berit Bye.<br />
– I dvalemodus<br />
RF og ASF holder skuta flytende uten å ha verken påhengsmotor<br />
eller særlig god vind i seilene, ifølge Einar «Engelen» Engelstad.<br />
– Det er tydelig at de for tiden padler<br />
mot den øyen som er gjenåpningen av<br />
Kvarteret, sier «Engelen», som er musikkjournalist<br />
i Bergens Tidende og innehaver<br />
av platebutikken Apollon.<br />
Forstår utfordringen<br />
Han betegner bookingen av vårens konserter<br />
som allright, trivelig og grei, men<br />
mener Bergen lider av at Kvarteret er<br />
stengt. Han savner kveldene på Teglverket<br />
når han ble introdusert for nye band nettopp<br />
takket være ASF og RF.<br />
– Dette var som regel artister i mel-<br />
Pressefoto.<br />
DONGERIROCK . Turboneger spiller på USF Verftet 8. mars.<br />
lomsjiktet, som det ut fra tilgjengelige<br />
lokaler denne våren ikke kommer til å<br />
bli så mange av.<br />
Engelstad mener likevel konsertprogrammet<br />
viser at de vil <strong>få</strong> noe til.<br />
– Og jeg har forståelse for at det er<br />
en utfordring for konsertarrangørene å<br />
stå uten et fast tilholdssted, sier han.<br />
Unngår mageplask<br />
Når det gjelder de store konsertene, mener<br />
Engelstad organisasjoner som ASF<br />
og RF er nødt til å satse på navn som<br />
Turboneger og The National Bank.<br />
STUDVEST<br />
– De har ikke midler å risiker brukt<br />
opp på overoptimisme og dårlig oppslutning<br />
på Verftet slik vi så i fjor høst, sier<br />
han.<br />
Engelen mener det viktigste nå er at<br />
RF og ASF klarer å holde kontinuiteten<br />
og kompetansen i gang. Ifølge ham vil<br />
et godt kontaktnett være avgjørende for<br />
Kvareterets gjenåpning.<br />
– Alt i alt skulle jeg altså ønsket at<br />
konsertprogrammet var bedre. Men nå<br />
har jeg forstått at det er bedre å holde<br />
skuten på vannet enn å la den synke,<br />
sier han.<br />
Pressefoto: Stian Andersen
Vil du jobbe i Norges<br />
beste studentavis?<br />
<strong>Studvest</strong> søker nye nyhetsjournalister, kulturjournalister og sportsjournalister.<br />
Vi er også på jakt etter fotografer.<br />
Som journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter.<br />
Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.<br />
Som fotograf må du kunne håndtere, og gjerne eie et digitalt speilreflekskamera.<br />
Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.<br />
Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no.<br />
Søknadsfrist er 24. januar kl. 12.00.<br />
Informasjonsmøte på NG2 (Kvarteret) i Nygårdsgaten 2,<br />
mandag 21. januar kl. 19.00.<br />
Spørsmål <strong>kan</strong> rettes til:<br />
Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold: 920 83 295<br />
Nyhetsredaktør Marit Dorothea Bjørnstad: 959 70 718<br />
Kultur- og sportsredaktør Rolf Frøyland: 996 07 571<br />
Fotoredaktør Finn Arne Melhus: 907 82 165
30<br />
ANMELDELSER<br />
MADRUGADA<br />
«Madrugada»<br />
(Virgin/EMI)<br />
cd<br />
Testament i plateform<br />
Den sjølvtitulerte Madrugada-plata vert óg den siste i sitt slag.<br />
Utan gitarist Robert Burås, vert det ikkje laga fleire sangar med<br />
bandet.<br />
M a i 2 0 0 7 va r p l a t a<br />
«Madrugada» ferdig innspilt.<br />
Berre ein drøy månad etter,<br />
vart gitarist Robert Burås funne<br />
død i bustaden sin. Sivert<br />
Høyem og Frode Jakobsen har avgjort at det<br />
ikkje vert fleire Madrugada-plater. Å finne<br />
ein annan gitarist er uaktuelt.<br />
«Å gi ut ei skive skal vere ei fest.<br />
Vanlegvis ville vi no ha vore på bar saman<br />
GITARKAMERAT. Heath Ledger<br />
spiller Robbie i film om Bob Dylan.<br />
med Robert og planlagt korleis vi skal<br />
framføre songane live og korleis bakteppet<br />
skulle ha sett ut. Uansett kor stolte vi er av<br />
plata, vert ikkje dette like festleg», fortalte<br />
vokalist Sivert Høyem til NRK Nordland.<br />
Burås syng<br />
Plata, som kjem ut neste måndag, inneheld<br />
ikkje dei store overraskingane. Unntaket må<br />
vere siste song, der Robert Burås for fyrste<br />
gong har <strong>få</strong>tt lov å sleppe til som hovudvokalist<br />
på songen «Our Time Wont Live That<br />
Long».<br />
På vevsidene til det melankolske nordlandsbandet<br />
fortel Frode Jacobsen korleis<br />
dødsfallet til gitaristen har påverka innspelinga.<br />
«Den ene sangen som vi har gjort i sin<br />
helhet i Gøteborg, var en sang vi hadde slitt<br />
med lenge. Siste gangen vi øvde med Robert,<br />
dagen før han døde, fikk vi den endelig til.»<br />
Her er det Alex Kloster-Jensen frå Burås<br />
sitt andre band, My Midnight Creeps, som<br />
spelar. Elles er alle imponerande krumspring<br />
på gitaren utført av Burås sjølv.<br />
Mørke perler<br />
I veka før julekvelden 2007 var smakebiten,<br />
«Look Away Lucifer», Noregs mest selde<br />
fysiske single. Noko som gjev klåre signal<br />
«I’M NOT THERE»<br />
regi: Todd Haynes<br />
fi lm<br />
Med «I’m Not There» leverer<br />
regissør Todd Haynes et spark<br />
bak til de tradisjonelle biografifilmene<br />
som har <strong>få</strong>tt dominere<br />
i Hollywood. De forenklende,<br />
lettfattede historiene som gir<br />
svar på alle spørsmål er uinteressante for<br />
ham. En ubrutt linje <strong>kan</strong> ikke trekkes fra et<br />
menneskes barndom til den voksne hverdag.<br />
Haynes vet at livet er mer komplekst enn A<br />
16. januar 2008 STUDVEST<br />
om at musikknytarar rundtom verkeleg har<br />
noko å glede seg til på den nye plata.<br />
Her er det perler som går førstemannen i<br />
rekkja ein høg gang. Blant desse er songane<br />
«Whatever Happened to You», «Honey Bee»<br />
og «Valley of Deception» klåre favorittar.<br />
Nett som ein ingress skal fortelje lesaren<br />
kva ho har i vente, fortel dei fyrste tonane på<br />
desse songane om du kjem til å like lydsporet<br />
som er i ferd med å ta ein svingom i CDspelaren<br />
din.<br />
Madrugada har laga ei plate som truleg<br />
vert betre og betre etterkvart som den <strong>få</strong>r<br />
modne i samlinga. Songane du etterkvart<br />
klistrar favorittstempelet ditt på, er ikkje<br />
Et lappeteppe av e<br />
til Å, og denne anerkjennelsen lyser gjennom<br />
i alle filmens ledd.<br />
«I’m Not There» er en film om Bob Dylan,<br />
og en film om misforståelser, forventninger<br />
og rammebetingelser påtvunget av andre.<br />
Seks skuespillere tolker sju faser av Dylans<br />
historie – distinkte tidsbestemte perioder,<br />
men også aspekter av hans liv: Familielivet,<br />
hans politiske aktivisttilværelse og artisten,<br />
som fornektet de gamle begrepene om protestsanger<br />
og folk music. Mer symbolsk ser<br />
vi ham født på ny som pastor, og senere Billy<br />
the Kid. Ingen av «Dylan»’ene bruker hans<br />
egentlige navn.<br />
«Me, I can change during the course of a
STUDVEST 16. januar 2008 31<br />
A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å <strong>få</strong> en toppkarakter.<br />
C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer<br />
sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk<br />
nødvendigvis dei du proklamerte som perler<br />
ved første gjennomhøyring.<br />
Enkelte songar vert særs repeterande<br />
og einsformige, men vert redda av dei andre,<br />
beint fram, solide songane. Ikkje ulikt<br />
der andre kunstnarar og musikarar har <strong>få</strong>tt<br />
ei ny stordomstid etter dei har døydd, er det<br />
ikkje utenkjeleg at bortgangen av Robert<br />
Burås kjem til å verke positivt for platesalet.<br />
Og strengt tatt: Når bandet først set ein sluttstrek,<br />
har dei alt i alt gjort det på ein smakfull<br />
måte. B<br />
JANNE G. SØRGULEN<br />
t liv<br />
day. I wake and I’m one person, when I go to<br />
sleep I know for certain I’m somebody else. I<br />
don’t know who I am most of the time.»<br />
Ved å benytte seg av forskjellige skuespillere<br />
med forskjellige identiteter klarer<br />
Haynes å fange noen av de utallige lagene<br />
som utgjør en person og en personlighet. Vi<br />
er alle forskjellige mennesker ved forskjellige<br />
punkter i livet. Haynes forkaster den ensidige<br />
årsak-virkning-formelen vi kjenner<br />
fra biografier som «Walk the Line». Ingen<br />
liv <strong>kan</strong> oppsummeres så enkelt, med en setning<br />
og en konklusjon. Det er dette «I’m Not<br />
There» feirer. B<br />
MATIAS HELGHEIM<br />
GIRLS ALOUD<br />
«Tangled Up»<br />
(Fascination)<br />
cd<br />
Subversiv pop. Det er ikke et<br />
ukjent fenomen at konstruerte<br />
grupper lager bra musikk, det<br />
er bare veldig lenge siden sist.<br />
På 50- og 60-tallet var det normen:<br />
Fantastiske popperler ble kjørt ut på løpende<br />
bånd fra Motown og tilsvarende musikkfabrikker.<br />
Grensesprengende låtskrivere<br />
ble usynlige bakmenn for søte korpiker. Etter<br />
realityshow-starten har jentegruppa Girls<br />
Aloud blitt et nytt eksempel på at kommersiell<br />
fødsel <strong>kan</strong> lede til fantastisk musikk.<br />
Girls Aloud har gitt ut flere plater, og alle<br />
har vært gode. Singlene er pirrende eksperimentelle<br />
og albumene har fremstått som<br />
gjennomtenkte verk. Bakmenn for bandet er<br />
produsentgruppa Xenomania, men jentene<br />
skal selv ha mye av æren. Ikke bare bidrar de<br />
til låtskriving, deres nyanserte vokalprestasjoner<br />
og intense tilstedeværelse setter prikken<br />
over i’en og rosinen i pølsa.<br />
På overflaten <strong>kan</strong> bandet høres ut som et<br />
hvilket som helst annet, men elegant og uforutsigbart<br />
snus popkonvensjonene opp ned.<br />
Åpningen av en låt <strong>kan</strong> antyde visse rammer,<br />
før et helt fremmed element introduseres<br />
til stort hell. Normert struktur ignoreres<br />
fullstendig, refreng og vers glir i hverandre<br />
og nye partier som introduseres sent vender<br />
om på helhetsopplevelsen. Det er nesten frekt<br />
hvor mye mer sofistikerte jentene er enn likesinnede<br />
artister.<br />
«Tangled Up» er ikke like suverent som<br />
deres forrige album, milepælen «Chemistry».<br />
Men så var det en soleklar toppkarakter og<br />
blant de beste britiske utgivelser på mange<br />
tiår, og man skal ikke kreve to klassikere på<br />
rad. «Tangled Up» er mer enn bra nok, og<br />
Girls Aloud befester sin posisjon som en av<br />
nyere pophistories beste grupper. B<br />
MATIAS HELGHEIM<br />
LUKESTAR<br />
«Lake Toba»<br />
(Phone Me Records/Tuba)<br />
cd<br />
Kortvarig glede. Ikke på lang<br />
tid har jeg hørt et band være<br />
så likt et annet. Dette er etter<br />
mine begrep bøffing av<br />
«sound»! Lukestar er bandet.<br />
Mew er oppfinneren.<br />
Lukestar <strong>kan</strong> forsøke å si at dette bare er tilfeldig.<br />
I så fall må de se inn i øynene at denne<br />
typen musikk gjør danskene bedre.<br />
Oslo-bandet bruker ofte også samme virkemidler<br />
som Arcade Fire (dvs. overganger,<br />
koring, osv.). Musikken skiller seg derfor ikke<br />
ut. Misforstå meg rett: Lukestar gjør ikke noe<br />
feil. Men de prøver heller ikke på noe som<br />
kunne blitt skikkelig bra. Da blir plata etter<br />
hvert intetsigende. De fyller ingen tomme<br />
rom i musikk-Norge.<br />
En lytter som elsker de to ovennevnte og<br />
liknende band, priser seg nok lykkelig for at<br />
vi har <strong>få</strong>tt et slikt også her i Norge. Endelig!<br />
For min egen del er det ikke et savn. Slike<br />
band trengs det ikke flere av. De klarer å<br />
gjenta seg selv mer enn nok helt på egen<br />
hånd.<br />
Det er vanskelig å peke på spor som<br />
skiller seg ut på «Lake Toba». Førstesporet,<br />
Whiteshade, føles bra nøyaktig tre ganger,<br />
mens det fjerde gang blir kjedelig. Slik er<br />
det også med resten av plata. Sporene skiller<br />
seg ikke nevneverdig fra hverandre, og flyter<br />
sammen til en stor masse (i massen).<br />
Fortjener ikke plata en sjanse? Tja, <strong>kan</strong>-<br />
skje. Men jeg advarer: Ikke bli for entusiastisk<br />
og grepet av øyeblikket. Det vil ikke vare.<br />
D<br />
MAGNUS GULBRANDSEN<br />
«ROVDYR»<br />
regi: Patrik Syversen<br />
fi lm<br />
Lett bytte. Vi har sett det før.<br />
Fire ungdommer skal på tur,<br />
de stopper på veien og blodbadet<br />
er igang. Poenget med<br />
skrekk blir vel da å imponere<br />
med effekter, siden plotet tydeligvis<br />
ikke har noe å si? Jeg<br />
var et lett bytte for Rovdyr. Jeg ble redd, og<br />
har aldri spist opp popcornen så raskt i vill<br />
panikk. Men et lett bytte <strong>kan</strong> også være kritisk.<br />
Året er 1974. Et kjærestepar, og et søskenpar<br />
er på biltur. På en øde veikro plukker<br />
de opp ei vettskremt jente som etter en kort<br />
kjøretur må ut for å kaste opp. Den rappkjeftede<br />
blir drept først.<br />
Vi blir vitne til blodige effekter vårt øye<br />
aldri har sett på norsk film før, og «Rovdyr»<br />
kunne derfor gitt publikum en konstant redsel.<br />
Filmen legger opp til at det ikke skal være<br />
rom for å hverken blunke eller puste, men<br />
den klarer ikke opprettholde det.<br />
«Rovdyr» er en ok debut for regissør<br />
Patrik Syversen, på lik linje med skuespiller<br />
Henriette Brusgaard. Men filmen har noe<br />
halvveis over seg. De første 20 minuttene serverer<br />
i alle fall noe som likner et handlingsforløp,<br />
men resten av tiden er det konstant<br />
menneskeslakt. Man <strong>få</strong>r av og til følelsen av<br />
at det er mer 2007 enn 1974, og dette ødelegger<br />
for stemningen som filmen prøver å skape.<br />
Vi har sett skrekk, blod og ungdommer på<br />
tur før. Dette er ikke noe nytt. D<br />
KARI-ANNE JAKOBSEN<br />
«PANIKK I KULISSENE»<br />
regi: Kim Bjarke<br />
teater<br />
Tanketomt metateater. Folkelig<br />
teater lovet Bjarte Hjelmeland<br />
da han overtok som teatersjef.<br />
Skal man dømme etter «Panikk i<br />
kulissene», den første forestillingen<br />
med han ved roret på DNS,<br />
er han i god gang med å oppfylle sitt løfte.<br />
For folkelig, det er «Panikk i kulissene».<br />
Stykket, som er skrevet av briten Michael<br />
Frayn, er en ren farse, og vi <strong>kan</strong> ikke snakke<br />
om noen dypere mening i denne oppsetningen,<br />
dette er kun forlystelse og intet annet.<br />
Den handler om en teatertrupp som selv skal<br />
sette opp stykket «Uten en tråd». Det skal<br />
vise seg å bli et svært forviklingsfylt foretagende.<br />
Skuespillerne innleder forhold med<br />
hverandre, andre drikker og noen bare generelt<br />
tøver. Over det hele presiderer en fortvilet<br />
regissør, spilt av velopplagt Lasse Lindner,<br />
som selv slett ikke er uskyldig i intrigene som<br />
INGEN SØNDAGSTUR. Henriette Brusgaard i<br />
nærkontakt med et av skogens «rovdyr».<br />
utspiller seg. Resultatet kommer fullt til syne i<br />
siste akt, der den siste oppsetningen av «Uten<br />
en tråd» blir en fiasko helt utenom det vanlige.<br />
«Panikk i kulissene» er en nokså imponerende<br />
oppvisning i fysisk komikk. Folk flyr<br />
inn og ut av dører, skuespillerne hopper, løper<br />
og slåss over en lav sko, og dette er både morsomt<br />
og vel iscenesatt. Dessverre hjelper det<br />
lite når plottet er syltynt. Hvis man i det hele<br />
tatt <strong>kan</strong> snakke om en historie her, er den<br />
kun en unnskyldning for de utallige, til tider<br />
svært tåpelige, sprellene vi blir utsatt for. Her<br />
er ingen karakterutvikling og virkelig resolusjon.<br />
Dessuten er rollene nokså utydelige og<br />
karakterløse, men hvorvidt det er Frayn, regissør<br />
Bjarke eller skuespillerne som er skyld<br />
i det, skal jeg ikke spekulere i. D<br />
HALVOR RIPEGUTU<br />
«VÅRE VENNER KINESARANE»<br />
forfattar: Are Kalvø<br />
bok<br />
Lett-tygd, smakfull og festleg.<br />
Forfattaren erklærer «Våre venner<br />
kinesarane» for å vere den<br />
første og einaste boka innan<br />
sjangeren «humorkulturhistoriereisebok».<br />
Ein annan måte å<br />
definere boka hans på er «realityserie i bokformat».<br />
Hadde ein sett TV 2 på jobben med å<br />
filme nynorskhumoristen då han laga boka,<br />
hadde ein nemleg <strong>få</strong>tt noko som likna på ein<br />
realityserie.<br />
Utgangspunktet er i alle fall spesielt nok:<br />
Are Kalvø vil rette ein takk mot alt som er<br />
nytt og nytenkjande i Noreg. For hans vedkomande<br />
er kinarestaurantane symbolet på<br />
nettopp dette. Boka vert ein hyllest til ris,<br />
nudlar og etepinnar. Med eit sjølvpålagt krav<br />
om å uteluk<strong>kan</strong>de ete kinamat i to månader,<br />
gjev han lesaren eit innblikk i bygdekultur,<br />
kinakultur, reisekultur og skjønnlitteratur.<br />
Lesaren <strong>få</strong>r óg svar på eit sentralt spørsmål:<br />
Er han framleis tilhengar av eit fleirkulturelt<br />
samfunn etter å ha ete på 158 kinarestaurantar?<br />
Eg veit ikkje om nokon annan forfattar<br />
hadde prestert å skrive ei såpass underhaldande<br />
bok over noko så vanleg som etepinne-mat<br />
og restaurantane som husar den. I<br />
alle fall ikkje på 237 sider. Her er det <strong>få</strong> dødpunkt<br />
– ei bok gjennomført på ekte Kalvøsk<br />
vis. Sjølv den mikroskopiske teksten på siste<br />
side er verdt å la auga sveipe over. Her finn<br />
ein nemleg óg ablegøyer frå forfattaren.<br />
Mot slutten kjennest det <strong>kan</strong>skje ut som<br />
om du har høyrt det same kinamatpratet før.<br />
Men her er det snakk om kort tid. Latteren<br />
sit igjen laust då skribenten forklarar korleis<br />
han køyrer forbi ein stad som heiter Enden,<br />
der han funderer på om han skal stoppe ved<br />
eit hus og spørje om enden er nær. Likar du<br />
Kalvø, likar du denne boka. Kanskje ikkje ei<br />
spesielt viktig bok. Men likevel eit særs godt<br />
avbrekk frå bøkene dine som er skrivne av<br />
brillekledde professorar. B<br />
JANNE G. SØRGULEN
Bøkene til studiestart bestiller du<br />
billig og enkelt på www.capris.no!<br />
532,- 239,- 174,-<br />
Stor tysk-norsk ordbok Gresk og romersk politisk historie Comparative Media History:<br />
An Introduction: 1789 to the Present<br />
Velg blant 2,5 millioner titler. Du <strong>få</strong>r alltid maksimal rabatt på nyheter.<br />
Du <strong>kan</strong> bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student<br />
Etableringspris pr. nummer ...0,-<br />
Månedspris ..................................0,-<br />
* Gjelder ikke utland og spesialnummer.<br />
Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd.<br />
Oppstartspris ....................0,69<br />
Minuttpris* ........................ 0,49<br />
Friends<br />
Friends er en tilleggstjeneste du <strong>kan</strong> bestille sammen med ditt<br />
Chess-abonnement. Med Friends <strong>kan</strong> du ringe alle Chess-kunder<br />
for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-<br />
SMS ..............................0,49<br />
MMS .............................1,59<br />
CAPPELEN OG ADLIBRIS.COM<br />
Spesialtilbud<br />
til alle<br />
studenter!
UKErevyen 08:<br />
Dato/tid: 21. februar - 09. mars<br />
Sted: Aulaen, NHH<br />
Studentpris: Søn-Ons/Tors-Lør 125/175 kr<br />
SUPERSTUDENTPris: 100 kr (25.02 og 27.02)<br />
Husk gyldig studentleg.<br />
<br />
Dato/tid: 1. mars kl 22:30<br />
Sted: Aulaen, NHH<br />
Pris: 200 kr<br />
Lorraine Moving Oos The Grand<br />
<br />
Dato/tid: 27. februar kl 22:30<br />
Sted: Aulaen, NHH<br />
Pris: 180 kr<br />
®<br />
B e r g e n 2 1 . f e b r u a r - 9 . m a r s<br />
<br />
Billetter kjøpes på Billettservice.no. Se også Uken.no
Hver time, hver eneste hverdag,<br />
hver uke – uansett vær!<br />
500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og <strong>få</strong>r anledning til å nyte<br />
utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang<br />
i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg!<br />
Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet.<br />
www.kystbussen.no<br />
Klikk og reis!<br />
De billigste billettene finner du på<br />
www.kystbussen.no
STUDVEST 16. januar 2008<br />
BAKSNAKK<br />
Baksnakk presenterer:<br />
Re: leverposteitryner<br />
Lei av de små drittungene på leverposteiboksen? Vi relanserer trynene.<br />
studvest@uib.no<br />
Dokkeveien 10<br />
5007 Bergen<br />
www.studvest.no<br />
55 54 52 06 (Ansvarlig red.)<br />
55 54 51 48 (Nyhet)<br />
55 54 52 21 (Kultur)<br />
55 54 52 33 (Foto)<br />
Fax: 55 32 84 05<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Pia Martine Wold<br />
Telefon: 920 83 295<br />
Gro Harlem Brundtland. For å vokse seg stor<br />
og sterk som denne jernkvinnen, trengs det<br />
ikke bare Pepsi, men en real dose av den<br />
gule boksen.<br />
Boblere:<br />
•Ekstra mager leverpostei<br />
Jan Thomas er posteiens<br />
nye ansikt; helse-Norges nye<br />
apostel. Spis mager leverpostei,<br />
tilsett 28 eggehviter,<br />
og bli deilig som Jan.<br />
•Kyllingpostei.<br />
Den med reklamen med hun<br />
jenta som ikke <strong>kan</strong> snakke<br />
tydelig. Øystein Djupedal<br />
<strong>kan</strong> gjerne ta over posteiens<br />
ansikt utad, da verken ryggrad<br />
eller artikulering er hans<br />
sterke side.<br />
STUDVEST<br />
Nyhetsredaktør<br />
Marit Dorothea Bjørnstad<br />
Telefon: 959 70 718<br />
Kulturredaktør<br />
Rolf Frøyland<br />
Telefon: 996 07 571<br />
Fotoredaktør<br />
Finn Arne Melhus<br />
Telefon 907 82 165.<br />
Nettredaktør<br />
Erlend Røsjø<br />
Telefon: 934 07 773<br />
Barack Obama. God og brun som den blir når den<br />
stekes i ovnen, er denne leverposteien en vinner<br />
hvis du vil ha den populære, runde smaken.<br />
Daglig leder<br />
Sindre Bøgwald Sæland<br />
Telefon: 984 34 821<br />
Grafi sk utforming<br />
Bjørn Hagerup<br />
Ann Kristin Stølan<br />
Trude Antonie Øvrebøe<br />
Sindre Holm<br />
Dataansvarlig<br />
Erlend Røsjø<br />
Annonser<br />
Johnny A. Jensen<br />
Telefon 473 03 732<br />
annonse@studvest.no<br />
Tor Erling Staff. Du <strong>få</strong>r det ikke særlig grovere enn dette.<br />
Spiser du smågutter til frokost og synes lommemenn er<br />
helt okay, er dette frokostpålegget for deg.<br />
Nyhetsjournalister<br />
Silje Charlotte Solstad<br />
Anders Mathias Johansen<br />
Tina Beate Goa Fagerheim<br />
Anders Fevik<br />
Hanne Litleskare<br />
Ellen Skilhagen<br />
Gunn Evy Auestad<br />
Halvor Ripegutu<br />
Gina Johansen<br />
Kulturjournalister<br />
Anette Basso<br />
Matias Helgheim<br />
Stine Britt Røshol<br />
Sverre Ø. Eikill<br />
Guro Johansen<br />
Madeleine Bråthen Bjaaland<br />
Janne G. Sørgulen<br />
Magnus Gulbrandsen<br />
Kari- Anne Jakobsen<br />
Hilde Sofi e Pettersen<br />
Aksel Kielland<br />
Det bedre vitende<br />
beltedyret<br />
Omforladels.<br />
«Det er et beltedyr som sier<br />
det, så da er det greit.»<br />
Lommemannen er varetektsfengslet,<br />
og porno-<br />
Rocco kjøper domenet<br />
lommemannen.no.<br />
– Supert! Nå <strong>kan</strong> små gutter<br />
endelig ta det med ro,<br />
og overlate voksentafsingen<br />
til russejentene.<br />
OMFORLADELS<br />
Fotojournalister:<br />
Erlend Røsjø<br />
Mads Iversen<br />
Berit Bye<br />
Sean Murray<br />
Brynjar Vik<br />
Kjell Erik Søvde<br />
Trykk<br />
Mediatrykk<br />
Apropos.<br />
35<br />
Å grave en grav<br />
(oppskrift)<br />
Som skribent er det ingenting som<br />
noen gang har vært så pinefullt som<br />
å gi ukas bidrag til denne fordømte<br />
spalta. Jeg er i fullstendig villrede.<br />
Jeg aner ikke hva jeg skrive om, eller<br />
hvordan jeg noen gang kunne tro<br />
at jeg skulle klare det.<br />
Men oppgaven er min. F.o.m.<br />
onsdag t.o.m. mandag, tenkte jeg ut<br />
ræva temaer. Resultatet er like trist<br />
som det jeg hadde frykta hele tiden.<br />
Dette kommer aldri til å bli glemt.<br />
Problemet er at jeg ikke <strong>kan</strong> si<br />
til Redaktør-Rolf: «Du, jeg klarer<br />
ikke dette likevel jeg. Det går faktisk<br />
ikke». Nei, dét går faktisk ikke.<br />
Derfor har dette blitt en obligatorisk<br />
oppmot 400 ord lang patetisk<br />
skit. For hvert ord jeg skriver, så kommer<br />
jeg nærmere minimumsgrensa<br />
for antall ord denne spalta må være<br />
på. Derfor bruker jeg flest mulig ord<br />
på å si minst mulig. Foreløpig ser jo<br />
det ut til å gå helt forbanna glitrende!<br />
Hvis jeg bare hadde vært troverdig<br />
når jeg nå sier at jeg ikke prøver<br />
å være morsom i det hele tatt, hadde<br />
tung vekt blitt løftet av mine skuldre.<br />
Det er sant. Det jeg gjør, er helt<br />
ufrivillig å sette ord på frustrasjon,<br />
ubeskrivelig tristhet og en følelse av<br />
håpløshet. Tro meg. Vær så snill?<br />
Jeg er oppriktig bekymret for<br />
mottakelsen ordene mine vil <strong>få</strong>. Som<br />
regel forbigås Aproposen i taushet.<br />
Det hadde vært bra om så skjedde<br />
også denne gang. Men nå er jeg<br />
redd jeg vil bryte med den tradisjonen,<br />
fordi jeg tilsynelatende prøver å<br />
være morsom ved å late som jeg ikke<br />
vil være det. Lure meg unna. Javel,<br />
så prøver jeg å lure meg unna. Men<br />
samtidig blottlegger jeg meg totalt.<br />
Jeg er helt ærlig.<br />
Tanken er helt sikkert tenkt før.<br />
Det er derfor dette er så uendelig patetisk.<br />
Det er ikke originalt å skrive<br />
om skrivesperre. Jeg har malt meg<br />
selv inn i et hjørne. Der sitter jeg og<br />
gråter.<br />
M i t t n y t t å r s f o r s e t t e r<br />
(selv)følgelig at jeg ikke skal skrive<br />
flere Aproposer. Det står her nå.<br />
Svart på hvitt. Det er den eneste trøsten<br />
akkurat nå. Vær vennlig å minne<br />
meg på det neste gang jeg eventuelt<br />
finner fram spaden.<br />
Jeg vegrer meg for å skrive under<br />
på disse ordene.<br />
(Jeg syns virkelig det beste hadde<br />
vært om spalten ble stående tom.<br />
Med signaturen min i bunn. Kan vi<br />
gjøre det, Rolf?) (Nei. red.anm).<br />
397 ord.
KULTURUKEN 16. januar – 23. januar 2008<br />
ONSDAG<br />
Empty Bottles Broken Hearts +<br />
Rune Vandaskog + Leiv Reed<br />
Hulen, 22:00.<br />
Empty Bottles Broken Hearts spiller<br />
country slik country skal spilles, og gir<br />
assosiasjoner til artister som Gram Parsons<br />
og The Byrds. Inspirert av artister som Neil<br />
Young, Steve Earle, Todd Snider og Ryan<br />
Adams, serverer Rune Vandaskog sterke<br />
låter forankret i den ameri<strong>kan</strong>ske roots/folk<br />
tradisjonen. Mens By:larm-klare Leiv Reed<br />
er nok et eksempel på at Bergen er aldeles<br />
uuttømmelig for dyktige gitarspillende<br />
menn med sans for alternativ country,<br />
folkrock og vestkystpop. www.myspace.<br />
com/runevandaskog<br />
Wiener Johann Strauss<br />
Grieghallen, 19:30.<br />
Orkesteret er i dag kjent for å være det<br />
beste turnèorkesteret i Europa. Med over<br />
100 gjestespill årlig i de beste konserthus.<br />
Jam<br />
Hinsides, 20:00.<br />
Åpen scene hver onsdag.<br />
KLUBB<br />
Gamle Gundersen<br />
Café Opera, 23:30.<br />
DJ Matias Tellez.<br />
Silversounds<br />
Silver, 21:00.<br />
Hver onsdag.<br />
TORSDAG<br />
Stöv<br />
Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00.<br />
Det lokale bergensbandet har begynt å<br />
krype ut av undergrunnen. Man <strong>kan</strong> med<br />
sikkerhet si at Stöv har funnet oppskriften<br />
på god elektronikapop. Inspirasjonskilder<br />
er Röyksopp, Depeche Mode, Air og mange<br />
fl ere. www.myspace.com/stovmusikk<br />
Berios univers<br />
Grieghallen, 19:30.<br />
Bergen Filharmoniske Orkester.<br />
Musikkbufféen<br />
Bien Bar, 20:00.<br />
Uformelle konserter med inviterte musi-<br />
kere, samt åpen scene med mulighet for<br />
spontane innslag.<br />
Torsdagsrock<br />
Hulen, 22:00.<br />
Up-and-coming band og artister.<br />
William Hut<br />
Madam Felle, 22:00.<br />
Singer/songwriter fra Bergen.<br />
KLUBB<br />
Operamints<br />
Café Opera, 22:30.<br />
Med Fredrik Saroea og gjester.<br />
Spoon<br />
Silver, 21:00.<br />
Hver torsdag med DJ Glam Sam.<br />
FREDAG<br />
Årabrot + White Tiger Prepade +<br />
Livstid<br />
Hulen, 22:00.<br />
Årabrot er en noiserock- trio, eller grapserock<br />
som de selv kaller det. Årabrot er<br />
sinnsykt komplisert. Høres ut som støy<br />
og bare bråk i starten, men så åpner seg<br />
mangfoldige melodier som angriper deg.<br />
White Tiger Prepade spiller en heftig progressiv<br />
mix av gitar og trommer. Livstid er<br />
bandet som oppfant blodpunken; beinhard<br />
primitiv D-beat som gjør øregangene<br />
svette. www.myspace.com/arabrot<br />
Bare Egil Band<br />
Garage, 22:30.<br />
Slem Kjøpmann Tur 2008. Etter suksess på<br />
både plate- og turnéfronten høsten 2007<br />
med fullt band vender Bare Egil Band for<br />
en stakket stund tilbake til sitt originale<br />
enmanns-, akustiske utgangspunkt med<br />
en eksklusiv miniturné til et lite utvalg<br />
håndplukkede steder januar 2008. www.<br />
myspace.com/bareegilband<br />
Mad & Hungry<br />
Madam Felle, 22:30.<br />
Blues av Mads Eriksen, Hungry John, Frank<br />
Hovland og Zsoit Mescaro.<br />
Teddy Touch & friends<br />
Café Opera, 22:00.<br />
Soul City.<br />
Edvards lykkelige dag<br />
Grieghallen, 19:30.<br />
Folkekonsert som avslutning på Grieg-året.<br />
KLUBB<br />
After Work Fridays<br />
Silver, 16:00.<br />
Hver fredag.<br />
LØRDAG<br />
My Little Pony + Hot Organ<br />
Det Akademiske Kvarter – USF Verftet,<br />
22:30.<br />
My Little Pony byr på herlig visepop med<br />
innslag av country og rock og artige<br />
tekster. Beskriver seg selv som et veldig<br />
trivelig band som er en del av den nye<br />
indiepop-bølgen fra Oslo. Hot Organ vant<br />
Band Battle på by:Larm. Det har blitt kalt<br />
en egenrådig blanding av rock, blues og<br />
psykedelia. www.myspace.com/mylittleponyoslo<br />
og www.myspace.com/hotorgan<br />
Asbury Park<br />
Grieghallen, 22:00.<br />
Hyllestkonsert til Bruce Springsteen. Odd<br />
Nordstoga og Christer Knutsen deler på<br />
rollen som The Boss, backet av et stjernelag<br />
av norske musikere.<br />
Kine Nesheim<br />
Garage, 22:30.<br />
Artisten fra Haugesund har lenge blitt<br />
regnet blant Vestlandets største musikalske<br />
talenter. Av musikalske forbilder <strong>kan</strong><br />
man nevne: The Cardigans, Kari Park,<br />
Joni Mitchell, Goldlog, Bjørk, Moby, Ryan<br />
Adams, Massive Attack, Alanis Morissette,<br />
og mange fl ere. www.myspace.com/kinenesheim<br />
Fredriks Wonderful Evening<br />
Landmark, 22:30.<br />
Fredrik Saorea presenterer intimkonserter.<br />
Ambisjonene med konseptet er å presentere<br />
eksperimentelle, nyskapende artister i<br />
et annerledes og unikt konsertforum. www.<br />
myspace.com/fredrikswonderfulevening<br />
Edvards lykkelige dag<br />
Grieghallen, 19:30.<br />
Folkekonsert som avslutning på Grieg-året.<br />
Mad & Hungry<br />
Madam Felle, 22:30.<br />
Blues av Mads Eriksen, Hungry John, Frank<br />
Hovland og Zsoit Mescaro.<br />
KLUBB<br />
A Moonlight Affair<br />
Det Akademiske Kvarter – NG2, 21:00.<br />
Moonlightaffair.blogspot.com<br />
Åpen hule<br />
Hulen, 22:00.<br />
After Shopping<br />
Silver, 15:00.<br />
Hver lørdag.<br />
DJ Xerox og Toretrommemann<br />
Mood, 22:00.<br />
Dj og percussion. Dans og moro!<br />
SØNDAG<br />
Edvards lykkelige dag<br />
Grieghallen, 14:00.<br />
Folkekonsert som avslutning på Grieg-året.<br />
Søndagsjam<br />
Garage, 23:00.<br />
KLUBB<br />
Soletti<br />
Silver, 18:00.<br />
Hver søndag.<br />
MANDAG<br />
Tindra + Britt Pernille Frøholm<br />
Hotel Augustin, 20:00.<br />
Columbi Egg.<br />
TIRSDAG<br />
Naked<br />
Café Opera, 22:00.<br />
Akustisk jam med Renette Marshall og<br />
Yngvar Flatøy med gjester.<br />
KLUBB<br />
Wineyard (nonlive)<br />
Garage, 22:30.<br />
Hver tirsdag.<br />
ONSDAG<br />
Rockettothesky<br />
Hulen, 22:00.<br />
Jenny Hval aka Rockettothesky høstet<br />
stående ovasjoner for sitt debutalbum To<br />
Sing You Apple Trees senhøstes 2006, og<br />
låten Barrie for Billie MacKenzie ble sågar<br />
a-listet på P3. Siden den tid har hun rukket<br />
å bli nominert til både Spellemanns- og<br />
Alarmprisen, samt å opptre på festivaler<br />
som Quart, Øya, Safe As Milk og Hove.<br />
(support: The Gloaming). www.myspace.<br />
com/rockettothesky<br />
Ny Musikk: Ultralyd<br />
Landmark.<br />
Jam<br />
Hinsides, 20:00.<br />
Åpen scene hver onsdag.<br />
KLUBB<br />
Silversounds<br />
Silver, 21:00.<br />
Hver onsdag.<br />
FILMKLUBB<br />
A Matter of Life and Death<br />
Cinemateket USF, ons 19:00.<br />
Regi: Powell og Emeric Pressburger, Storbritannia,<br />
1946.<br />
Pianolærerinnen<br />
Cinemateket USF, ons 21:00.<br />
Regi: Michael Haneke, Frankrike/Østerrike,<br />
2001.<br />
Dial M For Murder (3D)<br />
Cinemateket USF, fre 18:30 og søn 18:30.<br />
Regi: Alfred Hitchcock, USA, 1954.<br />
Inferno (3D)<br />
Cinemateket USF, fre 21:00 og lør 16:00.<br />
Regi: Roy Ward Baker, USA, 1953.<br />
House of Wax (3D)<br />
Cinemateket USF, lør 18:00 og søn 21:00.<br />
Regi: André De Toth, USA, 1953.<br />
Revenge of the Shogun Women<br />
(3D)<br />
Cinemateket USF, lør 21:00 og søn 16:00.<br />
Regi: Mei Chung Chang, Taiwan, 1977.<br />
Blue Velvet<br />
Cinemateket USF, tir 18:30 og ons (23.1)<br />
21:00.<br />
Regi: David Lynch, USA, 1986.<br />
Outsiderbanden<br />
Cinemateket USF, tir 21:00 og ons (23.1)<br />
19:00.<br />
Regi: Jean-Luc Godard, Frankrike, 1964.<br />
SCENE<br />
Panikk i kulissene<br />
DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør<br />
18:00, man, tirs, ons 20:00.<br />
Av Michael Frayn. Regi: Kim Bjarke.<br />
Firebird<br />
DNS – Lille Scene, ons (16.1) 18:00.<br />
Basert på russiske legender. Engelsk tale.<br />
Ego Sapiens<br />
Aulaen, Lærerhøgskolen på Landås, fre til<br />
fre (25.1) 19:00.<br />
Årets Høgskolerevy (HiB). Revysjef: Thora<br />
Hildeborg Hamre Wah.<br />
Sjalusi<br />
DNS – Småscenen, ons (23.1) 20:00.<br />
Av Esther Vilar. Regi: Lena T. Hansson.<br />
Stand Up Bergen<br />
Rick’s Teater, ons (16.1) 21:00.<br />
Årets første klubbkveld. Med Baste<br />
Bolstad, Eivind Salen, Rune Johnsen, Grim<br />
Moberg og Doffedutten.<br />
De 7 dødssyndene<br />
Rick’s Teater, ons (23.1) 21:00.<br />
Stand Up Bergen. Kristopher Schau og Øystein<br />
Karlsen gir deg sjansen til et innblikk<br />
i TV-serien.<br />
UTSTILLING<br />
Heidi Kennedy Skjerve<br />
Visningsrommet USF, til søndag.<br />
En kunstner som begrunner arkitekturens<br />
viktighet og tilstedeværelse gjennom strikketøyet!<br />
Eller omvendt.<br />
«The Absence of Mark Manders»<br />
Bergen Kunsthall, fra fredag 18. januar til<br />
16. mars.<br />
Kunstneren har utarbeidet en helhetlig<br />
installasjon, som sammen med arbeider fra<br />
1990 til 2005 danner en utførlig presentasjon<br />
av Manders’ kunstnerskap.<br />
«Kråken vil at alt skal være svart»<br />
NO.5, Bergen Kunsthall, fra fredag 18.<br />
januar til 17. februar.<br />
Med en blanding av tegning og maleri, omskaper<br />
hun kulturelt forankrede elementer<br />
til nye og mangetydige historier.<br />
«The Hubba Bubba Family»<br />
Galleri Fisk, fra onsdag 23.1 til søndag 27.1.<br />
Av Kirsti van Hoegee. Utstillingen tar<br />
utgangspunkt i tyggegummi. De svært synlige,<br />
men likevel usynlige merkene i det offentlige<br />
rom har lenge fascinert kunstneren.<br />
ANNET<br />
Programslipp Bergen Filmklubb<br />
Landmark, 20:00.<br />
Divan-dialoger:<br />
Café Opera, tors 19:00.<br />
Samtale mellom professor i litteraturvitenskap<br />
Arild Linneberg og forfatter Gunnar<br />
Staalesen.<br />
Fotosafari i Tibet<br />
Bryggen Kunstskole, fre 19:00.<br />
Fredaksakedemiet. Arkitekt Knut Wiborg.<br />
Arent Meyers kjeller, Bugården 15.<br />
Immaturus<br />
Ungdomshuset 1880, ons (16.1), tors, søn<br />
og man 16:00.<br />
Audition til «Storytelling» -eller hvordan<br />
spille Baboshka.<br />
Immaturus<br />
Det Akademiske Kvarter, USF Sardinen,<br />
fre 20:00.<br />
Infofest.<br />
Trommesirkel for voksne og ungdom<br />
Teaterbrakken, Paradis, tir 19:00.<br />
Drop-in. Trommer <strong>kan</strong> lånes. Hver tirsdag.<br />
Quiz<br />
Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00.<br />
Gratis quiz hver tirsdag.<br />
Sjakk<br />
Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00.<br />
Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver<br />
onsdag.<br />
Brettspillforening<br />
Vitalitetssenteret Møhlenpris, onsdag<br />
17:00.<br />
Spilling hver onsdag på rom øving 1.