Blix' veikart for fred - Studvest

Foto: ESPEN KJELLING / espen@studvest.no STUDVEST 

SPORT 

Studvest tipper årets 

Tippeliga 

ONSDAG 28. MARS 2007 - NR. 11 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO 

SIDE 9–11 

NYHENDE 

Kvarteret stenger 22. april, og inntil 

tirsdag var det usikkert hvor 2000 

årlige arrangementer skulle holde 

Ingen pensjonspoeng 

til studenter 

SIDE 7 

UKE 13 

Kvarteret sikret 

videre drift 

hus. Nå garanterer UiB endelig for 

den videre kafédriften og avtalen 

med Verftet er i boks. 

Blix' veikart for fred 

– Man må ta Iran og Nord-Korea inn i det internasjonale fellesskapet, i stedet for å 

isolere dem, sier Hans Blix. Torsdag snakket han om krig, fred, atomvåpen og global 

oppvarming i Studentersamfunnet. Studvest har møtt den tidligere diplomaten. 

OMTALAR 

• Big Bang: B 

• 300: C 

• SV-revyen: D 

SIDE 34 

SIDE 29 

SIDE 5 

KONKURRANSE SIDE 25 

PÅSKE- 

MAGASIN 

Egge bonanza 

Freia har økt produksjonen med 

50 prosent. Likevel er lageret ribbet. 

Hva er det som er så spesielt 

med de eggekremfylte sjokoladeeggene 

i lilla pakker? 

SIDE 22 OG 23 

Snøvett 

Sitter du fast i fjellheimen eller 

bare vil overnatte ute i snøen? Vi 

gir deg den ultimate «snøhule for 

dummies»-guiden. 

SIDE 16 

Påskekrim 

Stine er savnet. Hvor er hun, 

hvem så henne sist og hvilke 

hemmeligheter lurer på Høyden? 

SIDE 19–21

REDAKSJONEN 

2 

APARTE 28. mars 2007 

STUDVEST 

GLAD FØRER. - Jeg møter mange hyggelige mennesker her på Fløibanen. Det er en 

trivelig arbeidsplass, sier vognfører gjennom 19 år, Wilfred Høsteland. 

Turister, barnevogner, familier, 

hunder, barn og eldre. Solen 

lokker dem alle til toppen. Syv 

minutter tar det å få Bergen for 

sine føtter. 

Tekst: BIRGITTE VAKSDAL 

birgitteva@studvest.no 

Foto: ESPEN KJELLING 

espen@studvest.no 

Godt plassert i førerstolen i det lille førerrommet 

styrer Wilfred Høsteland i dag den blå vognen, 

Blåmann. Han har jobbet som vognfører i hele 

19 år. 

– Det er en veldig trivelig arbeidsplass, 

mener Høsteland. 

STUDVEST 

studvest@uib.no 

55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 

55 54 51 48 (Nyhende) 

55 54 52 21 (Kultur) 

55 54 52 33 (Foto) 

Fax: 55 32 84 05 

DOKKEVEIEN 10 

5007 BERGEN 

www.studvest.no 

ANSVARLEG REDAKTØR: 

Geir Kristiansen 

Telefon: 92 64 38 24 

NYHENDEREDAKTØR: 

Ingrid Dahlen Rogstad 

Telefon: 93 48 92 25 

KULTURREDAKTØR: 

Frode Andersen 

Telefon: 91 73 19 70 

FOTOREDAKTØR: 

Kieran Kolle 

Telefon: 99 10 79 09 

Her har han full oversikt over passasjerene. 

På mellomstasjonene hjelper han gjerne eldre 

og de med barnevogner ut av vognene. Ellers 

består arbeidsdagen av å kjøre opp og ned, ganske 

mange ganger. 

FÅ BERGENSERE 

På morgen- og kveldstid går banen uten fører 

i den ene av de to vognene. Datateknologien 

har gjort at begge kan styres av èn fører. Men 

egentlig kan alt styres automatisk fra et datasystem 

på toppen. 

Høysesongen for Fløibanen starter vanligvis 

med turistsesongen i begynnelsen av mai. Da 

fylles vognene til randen. Men godværet denne 

NETTREDAKTØR 

Kjartan Bjørndal Michalsen 

Telefon: 404 54 554 

DAGLEG LEIAR: 

Silje Martinsen 

Telefon: 95 22 23 39 

NYHENDEJOURNALISTAR: 

Petter Lønningen 

Marit Dorothea Bjørnstad 

Camilla Fosse 

Silje Charlotte Solstad 

Torill Sommerfelt Ervik 

Mari-Louise Uldbæk Stephan 

Johan Lie Hammerstrøm 

Marte Engehaugen Bøhm 

Pia Martine Wold 

Birgitte Vaksdal 

Jan Erik Storebø 

Jannike Gottschalk Ballo 

Johannes Selvik Tornes 

Maria Lavik 

Tiana Katharina Ringseth 

Sean Murray 

KULTURJOURNALISTAR: 

Anette Basso 

Rolf Frøyland 

IKKE TILFELDIG. – Her var det en gang en svenske som overrasket utbrøt: «Oi! Tenk at 

vognene møttes akkurat på midten denne gangen!», ler vognfører Høsteland. 

TRYGT. – Det er lite som kan gå galt. Vi 

har aldri hatt ulykker før. Hvis strømmen 

går drives banen av diesel. Og kabelen 

kan tåle 80 tonn. En full vogn veier 18, forteller 

vognfører Wilfred Høsteland. 

uken har satt fart på sakene litt tidligere i år. 

– Bergenserne kommer bare når været er 

bra. Derfor har denne uken har vært den best 

besøkte så langt i år. Vi kunne ikke overlevd på 

bergenserne, sier Høsteland. 

MODERNE 

Bygningen på stasjonen i sentrum ble modernisert 

og pusset opp i 1997. De nye vognene, 

Rødhette og Blåmann, ble satt på flunkende nye 

skinner og drevet av en ny maskin i 2002. 

Nå rustes også utsiktsplatået på toppen opp, 

med trappevis platå for enda bedre utsikt. Alt 

skal stå klart til 20. juni, med glassrekkverk 

foran. 

Ingrid Melfald Hafredal 

Karoline Vårdal 

Jan Magnus Weiberg-Aurdal 

Matias Helgheim 

Henriette K. Johansen 

Isabell Aga Engelsen 

Sjur Aaserud 

Tina Beate Goa Fagerheim 

Halvor Ripegutu 

Margrethe Djønne 

Silje Thalberg 

Stine Britt Røshol 

Sverre Eikill 

FOTOGRAFAR: 

Finn Arne Melhus 

Erlend Røsjø 

Ingerid Jordal 

Marthe Hårvik Austgulen 

Mads Iversen 

Espen Kjelling 

Sjur Engelsen Lange 

Berit Bye 

GRAFISK UTFORMING: 

Ingerid Silsand 

Silje Nes 

Camilla Løland 

Jørgen Eidem 

ENKELT OG GREIT. Det lille førerrommet 

består stort sett av overvåkningskamera 

over skinnene og et kontrollbord. 

Med Blåmann mot toppen 

– Nå er Fløibanen så oppdatert som den kan 

få blitt, slår Høsteland fast. 

AVLIVER MYTE 

– Det er en myte alle bergensere tror på. Det er 

at vognene trekker hverandre. Det gjør de ikke 

og det har de heller aldri gjort, sier Høsteland. 

Å være vognfører er ikke hvilken som helst 

jobb. Og det er langt bedre enn å være bussjåfør 

i Bergen, skal vi tro Høsteland. I løpet av de 19 

årene han har vært vognfører har han bare måttet 

tilkalle politiet to ganger. 

– Det er svært få ubehageligheter på 

Fløibanen. S 

Bjørn Hagerup 

ILLUSTRATØRAR: 

Hanne Dale 

Jorunn Haugse 

Lars-Oskar Dale 

ANNONSER: 

Johnny A. Jensen 

Tlf 473 03 732 

annonse@studvest.no 

DATAANSVARLEG: 

Erlend Røsjø 

TRYKK: 

Mediatrykk 

STUDVEST: 

Studvest kjem ut kvar onsdag i 

eit opplag på 7000. Studvest 

vert gitt ut av Velferdstinget i 

Bergen, som står utan 

redaksjonelt ansvar.

STUDVEST 28. mars 2007 

MEININGAR 

Ingen pensjons poeng, 

ingen rettferdighet 

Onsdag ble det klart at studenter ikke skal få pensjonspoeng 

når den nye pensjonsreformen innføres. Med dette 

signaliserer de folkevalgte at de ikke verdsetter høyere utdanning 

eller akademisk fordypning. Budskapet de sender ut 

er rett og slett: Kom deg ut i jobb så fort du kan! Paradoksalt 

sett er det de som tar høyere utdanning innen yrker som ikke 

betaler så godt, blant disse svært viktige yrkesgrupper som 

helsepersonell og lærere, som blir stående igjen som tapere. 

Bakgrunnen for kravet om pensjonspoeng til studenter, 

som har blitt fremmet av studentpolitikere og studentorganisasjoner 

den siste tiden, er den nye pensjonsordningen som 

skal tre i kraft fra 2010. Denne regner ut pensjonen din i 

forhold til alle årene du har jobbet, og ikke de 20 beste årene, 

slik det er i dag. På denne måten blir de som bruker lang tid 

på utdanningen sin straffet. 

Stortingspolitikerne trøster seg med at de som tar høyere 

utdanning vil tjene bedre enn de som ikke gjør det, og at 

den nye pensjonsordningen derfor likevel blir rettferdig. Men 

lønnen din øker så absolutt ikke proporsjonalt med antall år 

du er i utdanning. En bussjåfør tjener for eksempel bedre 

enn en sykepleier, men det tar tre år å utdanne seg til sykepleier 

og du kan ta sertifikat for buss på noen måneder. En 

sykepleier må altså jobbe i mange flere år for å opptjene den 

samme pensjonsgevinsten som en bussjåfør. Vi kan vel også 

slå fast at en master i for eksempel historie eller medievitenskap 

ikke akkurat automatisk gjør deg til en lønnsvinner. 

Politikerne argumenterer også med at mennesker med 

høyere utdanning generelt har mindre fysisk krevende yrker, 

noe som gjør det mer sannsynlig at disse sannsynligvis blir 

lenger i yrkeslivet. Men heller ikke dette er det automatikk i. 

Nok en gang kan sykepleieren og bussjåføren trekkes frem. 

Å være sykepleier er ikke mindre fysisk krevende enn å være 

bussjåfør. Snarere tvert imot. Førskolelærere, sosionomer og 

vernepleiere havner like uheldig ut som sykepleiere. Alle disse 

yrkene er fysisk krevende og krever minst tre års utdannelse. 

Å studere er dyrt. Det som skjer når den nye pensjonsordningen 

trer i kraft er at studentene i tillegg til å bli sittende 

med store studielån, havner på etterskudd i forhold 

til opptjening av pensjonspoeng. Pensjonspoeng kunne vært 

med på å utjevne denne urettferdigheten. Men det har altså 

Stortingspolitikerne bestemt at det ikke blir noe av. 

Norge liker å kalle seg selv en kunnskapsnasjon, og fremhever 

stadig viktigheten av høyere utdannelse. Dessuten blir 

det blir stadig poengtert at det er landets kloke hoder som 

skal redde oss når oljen tar slutt. Da er det rart at politikerne 

ikke viser at de verdsetter studentene mer. Å innføre pensjonspoeng 

til studenter kunne vært en begynnelse. 

STUDVEST 

GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta 

Student samskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis. 

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god 

presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, 

oppfordrast til å kontakte redaksjonen. 

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av 

Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. 

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 

22 40 50 55 

Universitetsbokhandlene i Bergen, Oslo og 

Trondheim vil slå seg sammen for å møte konkurransen 

fra andre kjeder. Men studentene får 

neppe billigere bøker. 

Hvis samarbeidet blir en realitet, vil de tre 

bokhandlene kapre rundt åtte prosent av det 

Marit Dorothea 

Bjørnstad, 

Nyhendejournalist, 

Studvest 

norske bokmarkedet. Administrerende direktør i 

Studia, Tom Christensen, kan bekrefte at det har 

vært ført samtaler på styrenivå mellom samskipnadene 

i Bergen, Oslo og Trondheim. 

Fra «Studentbokhandler vil bli større», 

Studvest nr. 18, 1997 

Det er enkelt å begå sosialt selvmord på NHH 

Survival of the fittest 

KOMMENTAR 

Det må være slitsomt å gå på NHH, 

tenker jeg. Ikke fordi stud.NHH, som 

de kaller seg selv, har mye å gjøre, men 

fordi det ligger status og prestisje i absolutt 

alt de foretar seg: i karakterer, i 

posisjoner, i interessegrupper, i utvalg, 

i kontakter, i kontrakter, i auksjonskjøp, 

i arrangementer, ja til og med i øltrakting. 

Og når 2800 personer studerer det 

samme, og med viss generalisering skal 

bli det samme, konkurrerer de om det 

samme. Dette skaper et voldsomt press 

– et press som styrker noen, men ødelegger 

andre. Har man av en eller annen 

årsak ikke mulighet til å holde tritt, faller 

man fort utenfor. Det er enkelt å begå 

sosialt selvmord på NHH. 

Da interessegruppen NHH Softball 

i vinter skulle rekrutterte nye spillere, 

valgte jentegjengen å besøke ulike forelesninger 

for å presentere seg selv og interessen 

sin. Dresscode: bikini. På deres 

nettsider presenteres det såkalte «crewet» 

i bilder - men ikke en eneste er iført treningstøy. 

Lite av nettsiden minner om 

et idrettslag. Det hele smaker mer av en 

«Miss NHH (Softball)»-konkurranse. 

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN STUDVEST FOR 20 ÅR SIDEN 

Jeg oppfatter stud.NHH som en fjortis 

som jobber overtid i blårussedressen. En 

person hvis studievalg ofte ikke har dypere 

grunnlag enn hva som er prestisje. 

En viktigper forblindet av sin tro på kun 

én skole: NHH, og ett fag: økonomi. Sett 

bort i fra juss, da. Men alt annet er «tullefag». 

Til deg som nå tenker at dette er 

en Høyden-raddis som ikke vet hva hun 

snakker om, så skal jeg gi deg delvis rett. 

En rekke av fordommene er nok basert 

på myter. Men poenget er ikke om mine 

fordommer stemmer overens med virkeligheten 

eller ei. Poenget er at jeg, og 

flere andre, har dem. 

Hva gjøres på NHH for at slike fordommer 

ikke skal få ytterligere grobunn? 

Bryr de blivende økonomene seg 

egentlig? 

NHH-miljøet fremstår 

rett og slett 

navlebeskuende. 

Når stud.NHH 

speiler seg selv i 

eget miljø, hvem 

kan korrigere? 

K7 Bulletin , NHHs studentavis, skriver 

i sin forrige utgave at PR-rådgiver 

Hans Geelmuyden synes det er underlig 

at NHH-studentene ikke engasjerer 

Dårlig verneutstyr, daglig omgang med radioaktive 

stoffer, ulykker med kreftframkallende stoff, og dårlig 

opplæring av studentene hører til hverdagen på laboratorie-kurs 

ved institutt for kjemi. 

Nylig oppsto det en brann som følge av en gasslekkasje, 

og en student fikk svidd av håret. 

seg mer for å knuse alle mytene om dem 

som egoister, navlebeskuende og opptatt 

av fyll og fanteri. 

– Hvorfor er dere østers? spør 

Geelmuyden og etterlyser mer åpenhet. 

Det er et godt spørsmål. Noe av problemet 

er at NHH ligger utenfor sentrumskjernen, 

og når stud.NHH ikke bare 

tilbringer studietimene i NHH-bygningene, 

men også sosialiser og fester der, 

er det begrenset hva slags nye impulser 

som får rom. Tråkket fra lesesalen, innom 

Rema 1000, hjem til Hatleberg og tilbake 

til NHH-kjelleren for sosialisering 

og fest, blir fort en vane. Dette er ikke 

det beste utgangspunktet for å se verken 

Bergen, økonomi, eller teori for den saks 

skyld, i en større sammenheng. 

NHH-miljøet fremstår rett og slett navlebeskuende. 

Når stud.NHH speiler seg 

selv i eget miljø, hvem kan korrigere? 

Avstand mellom NHH-miljøets selvbilde 

og utenforståendes oppfatning er så 

stor at selv John Arne Riise er nærmere 

sannheten om seg selv. 

På hjemmesiden til NHHs studentforening 

vises til en hver tid bildene av 

«mest søkte gutt» og «mest søkte jente». 

Hvem er på kremtoppen denne uken 

mon tro? 

Fra «Radioaktivitet, kreft stoffer og gassbrann på 

kjemi: - Fikk håret svidd av», Studvest nr. 1, 1987 

3 

Illustrasjon: ANN KRISTIN STØLAN

4 

NYHENDE 28. mars 2007 

Universitetsstyret deler 

studentenes frustrasjon 

over at innflyttingen i det 

nye studentsenteret må 

skje under høstens semesterstart. 

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD 

ingridr@studvest.no 

I forrige utgave av Studvest ble det 

gjort kjent at det nye studentsenteret 

ikke blir klart til innflytting 

før 30. juni. Det medfører at verken 

Student-tv, Studentradioen, 

Studvest, studentpolitikerene eller 

alle Studentsamskipnaden i Bergen 

(SiB) sine tilbud som skal inn i det 

nye senteret, blant andre Studia, det 

nye treningssenteret og kaféene, får 

flyttet inn før sommerferien. 

Etter planen skulle bygget stått 

innflytningsklart 28. april, og vært 

ferdig til benyttelse fra semesterstart. 

Nå må imidlertid de som skal inn i det 

nye senteret forberede seg på å flytte 

inn parallelt med semesterstart høsten 

2007. 

Årsakene til utsettelsen er ifølge 

Statsbygg, som står bak byggingen av 

det nye senteret, hovedsakelig manglende 

arbeidskraft. 

RADIOEN MÅ STENGE 

– Å flytte midt i semesteret er prekært 

for oss, uttalte ansvarlig redaktør i 

Studentradioen, Jens Christian Vik, 

til Studvest i forrige uke. 

Studentradioen skal rekruttere nye 

medarbeidere, forberede 25-års jubileum, 

bidra under Phonofestivalen og 

lage radio i starten av høstsemesteret. 

Med flytting til det nye studentsenteret 

på toppen, kan konsekvensen bli 

at radioen må stenge ned en hel uke. 

Nå ønsker universitetsledelsen å 

uttrykke sin støtte i saken. 

– Vi deler studentenes frustrasjon 

over utsettelsene med ferdigstillelsen 

av studentsenteret, sier rektor ved 

universitetet, Sigmund Grønmo. 

STORE PROBLEMER FOR UIB 

Han påpeker at Universitetet har ansvar 

for svært mye av det som skal 

inn i det nye senteret, blant annet alle 

SiBs tilbud, i tillegg er det planlagt at 

en del undervisning skal foregå i det 

nye senteret. 

– Utsettelsen av innflyttingen 

skaper store problemer også for oss, 

men vi kan også bare forholde oss til 

realitetene og de opplysningene vi får 

fra Statsbygg. 

Slik det ligger an nå, håper han at 

en innflytting i det nye senteret kan 

skje i midten av august. 

– Men det er svært viktig at alt 

fungerer 100 prosent i det nye bygget 

før vi flytter inn, understreker 

Grønmo. 

MER INFORMASJON 

Universitetsledelsen har blitt kritisert 

for de stadige utsettelsene av ferdigstillelsen 

av studentsenteret. Blant 

annet i forrige ukes leder i Studvest. 

– Jeg håper at Universitetet ser 

hvor viktig det er for de som står på 

trappene for å flytte inn at det skjer så 

snart som mulig, uttalte Studentradioredaktør, 

Jens Christian Vik, i forrige 

uke. 

– Vi har stått på det vi har kunnet 

overfor Statsbygg, sier Sigmund 

Grønmo. 

Likevel understreker han at dersom 

studentene oppfatter at det har 

vært mangefull oppfølging fra universitetsledelsens 

side, så ønsker de å 

rette opp i det. Universitetet vil blant 

annet fokusere mer på informasjon 

om studentsenteret til studentene, 

gjennom sine jevnlige møter med studentpolitikerene. 

– Det er et ansvar vi tar. Vi kan 

love at vi nå skal sørge for at tiden 

før flyttingen og selve flytteprosessen 

blir best mulig, sier rektor Grønmo. S 

STUDVEST 

Rektor også frustrert 

Utsettelsen av 

innflyttingen 

skaper store 

problemer også 

for oss. 

NYHENDE 

21. mars 2007 STUDVEST 

Studentsente 


NYHENDE 

ret utsett - igjen 

EKSPLOSJON AV 

MEDIEFAG 

I 2002 ble det tilbudt 20 ulike studier 

innen journalistikk og media 

gjennom Samordna Opptak. I 

2006 hadde antallet steget til 54 

slike studier, ifølge en undersøkelse 

gjort av Dagsavisen. 

Svein Michelsen ved Rokkansenteret 

ved Universitetet i 

Bergen påpeker i et intervju med 

Ferdigstillinga av studenttør for Eigendomsavdelinga ved UiB, 

Dagsavisen at mens myndighetesenteret 

vert no utsett for Martha Skauge. 

STUDENTSENTERETS 

ne signaliserer at Norge trenger 

Det 11.500 kvadratmeter store 

mange flere med realfaglig el- 

tredje gong. At senteret 

HISTORIE 

studentsenteret skal huse både stuler 

teknologisk utdanning, er det 

står ferdig til semester- 

informasjons- og mediefag som 

dentdemokrati, studentmedia, fag- 1971: 

start er lite truleg. 

virkelig vokser. 

bokhandel, kantine, restaurant, tre- Studentsenteret opnar dørene 

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN 

Michelsen har også merket seg 

marilouise@studvest.no 

ningssenter og symjebasseng. for fyrste gong. Særleg kantina 

at utdanningsinstitusjonene lager 

Foto: KIERAN KOLLE 

og Bergen sin fyrste nattklubb 

kieran@studvest.no 

nye og kreative navn på studiene 

MANGE UTFORDRINGAR 

for ungdom trekkjer mykje folk. 

sine for å lokke flere studenter til 

– Hovudgrunnen til utsettinga er Mangel på arbeidskraft er ikkje den 

å søke: 

manglande arbeidskraft, seier pro- einaste utfordringa Statsbygg har 

– Der de har slitt med søkningen 

sjektleiar i Statsbygg, Lars Silseth. slite med sidan rivinga av det gamle Januar 2005: 

dukker det gjerne opp nye studier 

Opphavleg skulle det nye stu- studentsenteret starta i januar 2005. Rivinga av det gamle senteret 

i skjæringspunktet mellom flere 

dentsenteret stå klart allereie januar Ved byggestart var det særleg grunn- startar. Parallellt med rivinga får 

fagområder. Disse studietilbudene 

blir lett vage, og man risikerer 

2007. Slik vart det ikkje. 

vatnet og grunnfjellet som baud på grafittikunstnarane i Bergen høve 

å få studenter som ikke vet hva de 

problem. 

til å slå seg laus på den eine lang- 

går til, sier han til Dagsavisen. 

– KOMPLISERT BYGG 

På toppen av dette oppdaga naveggen. Hausten 2006 kunne Statsbygg melboar i juli 2006 at stålbogane som 

UIB + HIB = IKKE SANT 

de om at bygginga låg etter skjema. skal pryde taket ville bli ein meter 

Ny dato for ferdigstilling vart sett til høgare enn planlagt. Luseparken ar- 26. mai 2005: 

Det blir ingen sammenslåing mellom 

Universitetet i Bergen (UiB) 

28. april 2007. Denne datoen er no kitekter AS hadde gløymt å infor- Grunnsteinen til det nye senteret 

og Høgskolen i Bergen (HiB). Det 

utsett enda ein gong, og ny dato for mere Statsbygg om eit par endringar leggast ned. Estimert dato for fer- 

var HiB som i sin tid kom med for- 

ferdigstillinga er no 30. juni. i dei opphavlege teikningane, noko digstilling: september 2006 . 

slaget om sammenslåing. Nå har 

– Studentsenteret er eit kompli- som førte til ytterlegare utsetjingar. 

imidlertid begge parter gått inn 

sert bygg. Undervegs i byggjeproses- S 

for å fortsette hver for seg. 

sen har det dukka opp arbeid som vi 

Juli 2006: 

– Dette var egentlig aldri noen ak- 

ikkje hadde lagt inn i prosjektet. Det 

Naboar oppdagar at stålbogane 

tuell problemstilling for oss. Vi er 

er dette vi no treng meir tid til, opp- 

på bygget er ein meter for høge. 

for ulike som institusjoner; vi er et 

breddeuniversitet med forskning 

lyser Silseth. 

Bogane sendast tilbake til fa- 

og forskerutdanning på alle våre 

Sjølv om Statsbygg har utsett 

brikken. I fylgje Statsbygg kostar 

fagområder, mens HiB er mer 

datoen for ferdigstilling fleire gon- 

forsinkingar «eit par millionar» . 

profesjonsbasert, sier Sigmund 

ger før, trur dei no at den nye datoen Ditt nye studentsenter 

Grønmo, rektor ved UiB. 

er endeleg. 

• 11.500 kvadratmeter. 

Samarbeidet mellom UiB og HiB 

– Vi håpar og trur at bygginga 

August 2006: 

skal imidlertid styrkes i tiden som 

• Senter på tre plan, der 

skal vere ferdig til 30. juni. Den nye 

kommer. 

halvparten av arealet vil vere 

Dato for ferdigstilling av byggje- 

datoen er realistisk, hevdar prosjekt- under bakkenivå. 

prosessen er utsett til 28. april 2007 

– Vi vil samarbeide blant annet 

leiar Silseth. 

• Senteret skal huse student- 

om mastergrader og entrepedemokrati, 

studentmedia, 

Mars 2007: 

nørutdanning på bachelornivå. 

Vi vil også tilby ansatte ved HiB 

INGEN LOVNADER 

fagbokhandel, kantine og res- Dato for ferdigstilling av bygtaurant 

med uteservering mot 

PhD-utdanning hos oss, opplyser 

Når Statsbygg er ferdig med byggjegjeprosessen 

er ytterlegare utsett. 

Villaveien. 

Grønmo. 

prosessen, treng Eigendomsavdelinga 

Ny dato: 30. juni 2007 . 

• Topp moderne treningssenter 

Høgskolestyret ved HiB gikk i sin 

ved Universitetet i Bergen om lag over to etasjer og 6000 kvadrat- 

innstilling også inn for å droppe 

seks veker til justeringar og ferdigmeter, med djupvassbasseng 

sammenslåing. 

stilling av bygget før studentsenteret på 25 meter og stupetårn. 

Semesterstart haust 2007: 

– En viktig forklaring fra vår side 

er kan opne. 

• Dei kommersielle areala vil Det rådar stor usikkerheit om stu- 

vere tilgjengeleg for alle. 

er at høgskolen ønsker å fortsette 

– Er studentsenteret klart til sedentsenteret 

er klart til semester- 

Tilgang til resten av bygget skal 

arbeidet med å dyrke egenart og 

mesterstart? 

regulerast med nøkkelkortordstart. fortrinn, sier rektor ved HiB, Eli 

– Eg kan ikkje love at studentning. Bergsvik i en pressemelding. 

senteret er klart for opning til semes- • Arkitekt er Luseparken arkitekterstart. 

Det er heller ikkje sett opp ter AS frå Trondheim. 

BLACKWELL TILBAKE 

nokon plan for når innflyttinga kan • Auditorium med plass til 270 

I januar ble samarbeidet mellom 

settast i gong, fortel avdelingsdirek- 

personar . 

universitetsbibliotekene i Norge UROA. Me planla å kjøpe mykje nytt utstyr til flyttinga, men dei mange utsetjingane vanskeliggjorde arbeidet så mykje at me måtte gje det opp, seier ansvarleg redaktør i Studentradioen, Jens Christian Vik (t.v). Her saman 

og det britiske forlaget Blackwell med musikkredaktør Håvard Ringen og teknikar Stine Laukvik under sending. 

brutt. Det innebar at blant andre 

universitetsstudentene og for- 

No bryr eg meg ikkje så mykje om datoar lenger, 

skere i Bergen mistet tilgangen 

til 778 elektroniske journaler. Nå 

eg har gitt opp å tenkje på det. 

er en avtale imidlertid på plass 

Ansvarleg redaktør i Studentradioen, Jens Chriatian Vik. 

igjen, etter forhandlinger mellom 

universitetsbibliotekene og Usikkerheit skaper problem 

Blakwell. 

– Vi fikk gjennomslag for noe, 

Både SiB og Studentradi- flytte inn i Studentsenteret, og dei semesterstart og innflytting ser ut til framheld Pedersen at utsetjingane 

matiske, og skaper usikkerheit hos flytte inn, men det vert sannsynleg- mykje utstyr som skal flyttast frå dei på det, seier Vik. 

trappene å få flytta inn så snart som 

men ikke for alt, sier avdelingsleder 

for tilvekstavdelingen ved oen får store utfordringer stadige utsetjingane skaper store ut- å samanfalle i tid. 

ikkje vil gå utover tenestetilbodet til 

både tilsette og studentar, held han vis i august. Det har heile tida vore mellombelse lokala på «Brakka» ved Studentradioen er også invol- mogeleg, seier Vik, og håper UiB kan 

Universitetsbiblioteket i Bergen i august, då innflyttinga i fordringar. Administrerande direktør 

studentane. Dei mellombelse løysin- 

fram. 

meininga å flytte medan studentane HF-fakultetet, og alt dette skal inn i vert i Phono-festivalen i byrjinga trå til litt ved klargjeringa av det nye 

(UB), Ole Gunnar Evensen, til det nye studentsenteret Egil Pedersen hevdar likevel at ut- PROBLEMATISK VENTEFASE gane etter det gamle Studentsenteret 

har ferie, men slik ser det ikkje ut til å dei nye lokala og justerast der. av september, i tillegg til 25-års ju- bygget for å få inn dei viktigaste 

nettavisen På Høyden. 

skjer samtidig som sesetjingane ikkje vil gå direkte utover – Det er mogleg for oss å få inn bok- vart rive har fungert greitt, og dei 

MEININGA Å FLYTTE I FERIEN gå no. Midt i semesteret vert det meir 

bileum den same tida. Med alt dette funksjonane så snart som råd er. S 

Evensen er likevel fornøyd med 

deira tenestetilbod til studentane. handelen Studia i sommar, men det er ulike tenestane har funne sine plassar 

Ei annan gruppe som vert sterkt berørt prekært, seier Vik. 

TRAVEL AUGUST 

rundt same hektiske månadsskifte, ser 

mesteret startar. 

den nye avtalen: 

– Å flytte inn inn på sommaren usikkert for dei andre tenestene våre. rundt om på Høyden. 

av utsetjingane, er Studentradioen. Eitt av problema for radioen er at – Me planla også å kjøpe mykje nytt ikkje Vik bort frå at det kan gå ut- 

Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES 

– Det er en erfaring å ta med seg i johannesto@studvest.no 

hadde vore ein kjempefordel for oss, Alt tyder på at me ikkje kan flytte – Me kunne gjerne ynskje oss den 

Ansvarleg redaktør Jens Christian semesterstart vert brukt til rekrutte- utstyr til flyttinga, men dei mange over sendingane, og det kan kanskje 

at Blackwell tok det alvorlig da et Foto: KIERAN KOLLE 


seier Pedersen. 

inn alt i laupet av sommaren, seier nye idretts- og kafékapasiteten til 

Vik veit ikkje nøyaktig kva tid dei ring av nye medarbeidarar og opplæ- utsetjingane vanskeleggjorde arbei- til og med verta ei veke med reprisar 

lite miljø i et lite land som Norge 

No ser ikkje dette ut til å verta ein Pedersen. 

studiestart, men me forheld oss inntil 

kan flytte inn, og dette fører til store ring, og dette vil igjen føre til mindre det så mykje at me måtte gje det opp. i Studentradioen. 

ikke umiddelbart godtok betin- 

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) realitet, sidan bygget skal ferdigstil- Sjølv om SiB gjerne skulle sett at vidare til 30. juni, seier Pedersen. 

komplikasjonar. 

røynd arbeidskraft i den vanskelege No bryr eg meg ikkje så mykje om – Eg håper at Universitetet ser 

gelsene deres, sier han. 

driv mange av dei tenestane som skal last av UiB til midten av august, og innflyttinga kunne skjedd tidlegare, - Alle slike ventefasar er proble- 

– Me veit ikkje kva tid me kan overgangstida. Studentradioen har og datoar lenger, eg har gitt opp å tenkje kor viktig det er for dei som står på 

4 

5 

STUDVEST 21. mars 2007: Studvest kunne i forrige uke melde om at 

ferdigstillelsen av studentsenteret ble utsatt for tredje gang, og at det 

likevel ikke blir innflytningsklart før sommerferien. 

SKAL BLI BEDRE. Rektor 

Sigmund Grønmo lover 

bedre dialog med studentene i 

forbindelse med innflyttingen i 

det nye studentsenteret. 

StL kan velte fusjon 

Norsk Studentunion har 

stemt ja til sammenslåing 

med Studentenes Landsforbund 

(StL). Nå hviler 

loddet på StL. 

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM 

johan@studvest.no 

– Jeg ser mange fordeler ved sammenslåing, 

men jeg skulle gjerne ha 

blitt helt overbevist, uttaler leder i 

Studentparlamentet i Bergen Ole 

Henrik Wahlquist. 

I forkant av årsmøtet til StL 

13.–15. april er det forstatt ytterst 

uvisst om fusjonen mellom Norsk 

Studentunion (NSU) og StL vil gå i 

boks. Selv om landstinget til NSU allerede 

har stemt ja, trenger landsmøtet 

til StL 3/4 flertall for å få godkjent 

forslaget. 

LODDER STEMNINGEN 

To av StLs tre regionsstyrer har holdt 

prøvevoteringer i forkant av landsmøtet. 

Hvis disse er noen indikasjon 

ser det dårlig ut for fusjonen. Region 

Øst stemte mot fusjon og Region 

Vest stemte for med et knapt flertall. 

Region Nord avsto fra å ha prøvevotering. 

I NSUs leir var det heller ikke 

noe valgskred for fusjonen. Forslaget 

gikk gjennom den 23. mars med en 

enkelt stemme i overvekt. Fra 1999 

var en lignende prosess under utarbeiding, 

men den strandet imidlertid 

da den ble nedstemt i 2002. 

En sammenslåing vil blant annet 

innebære at budsjettet til den nye 

studentbevegelsen kan innspares med 

syv milloner, tilsvarende hele NSUs 

nåværende budsjett. Reduksjonen 

kan føre til en billigere semesteravgift 

for alle landets studenter. 

INGEN KRISE 

– Det er overhodet ingen krise hvis 

sammenslåingen faller, presiserer leder 

i NSU Bergen, Sofus Kjeka. 

– Både StL og NSU er sterke organisasjoner 

med framtiden foran 

seg. 

Kjeka forteller at det opp mot 

voteringen var mange innsigelser og 

debatt mot forslaget, men at viljen til 

fusjon nå er veldig sterk etter at forslaget 

passerte. Han tar det hele med 

ro og mener at StL må gå gjennom 

samme prosess. 

– De må måle argumenter både 

for og imot slik vi har gjort. Men vi 

endte iallefall opp på at det hele var 

fordelaktig. 

Lederen i NSU, Jens Maaseng, uttaler 

i en pressemelding at en samlet 

studentbevegelse vil være mer samlende 

for norske studenter og gi økt 

slagkraft opp mot samfunnet. S 

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no


NYHENDE 

En eks-diplomats 

bekjennelser 

VIL REDDE VERDEN. Blix vil erstatte militær makt med diplomati og global oppvarming med kjernekraft. 

Hans Blix gjestet et fullsatt 

Studentersamfunn. Etter 

lang tjeneste som diplomat 

kan han endelig si 

det han vil. 

Tekst: MARTE ENGEHAUGEN BØHM 

martebo@studvest.no 



– Terrorister blir skapt når en fornærmer 

folk, ikke av fattigdom. Man bør 

alltid unngå å fornærme, i nære relasjoner 

og mellom stater. Condoleezza 

Rice ydmyker Iran ved å si at Iran må 

oppføre seg pent, sier Hans Blix. 

Blix gjester Bergen i forbindelse 

med «Ambassadør Grungs minneforelesning», 

som arrangeres av 

Studentersamfunnet. Studvest snakker 

med ham på hotellet en halvtime 

før han skal på talerstolen for å 

snakke om atomnedrustning og global 

oppvarming. 

Hans Blix snakker rolig og autoritært 

på en blanding av svensk og 

engelsk. 79-åringen virker opplagt. 

Blix er en gråhåret mann i grå dress, 

men beskriver verden som alt annet 

enn grå. 

DIPLOMATIET HOLDER NØKKELEN 

– Hvordan synes du Iran-konflikten 

bør løses? 

– Man må ta Iran og Nord-Korea 

inn i det internasjonale fellesskapet, i 

stedet for å isolere dem. Nord-Korea 

har fått garantier om ikke å bli angrepet 

og et løfte om å gjenopprette 

diplomatiske forbindelser med USA 

og Japan, hvis de avstår fra å anrike 

uran. Iran har ikke blitt tilbudt noe. 

Blix er skeptisk til linjen sikkerhetsrådet 

i FN har valgt. De krever at 

Iran skal suspendere anrikningsvirksomheten 

som en nødvendig forutsetning 

for forhandlinger. Det sentrale 

forhandlingsobjektet er suspendering 

av anrikning. Med dette mener Blix at 

sikkerhetsrådet fornærmer Iran. 

– Føler du det er en likhet mellom 

opptrappingen til Irak-krigen og det 

som skjer i Iran i dag? 

USA bør gå tilbake 

til å være 

leder av flokken, i 

stedet for ensom ulv. 

– Jeg tror amerikanerne lærte av 

Irak-krigen. De vil ikke gå til angrep 

på Iran. Regjeringen i USA må ta hensyn 

til opinionen og jeg tror opinionen 

er lei av krigseventyr. 

Blix mener amerikanerne bør gå 

tilbake til å ha rollen som leder av 

flokken, i stedet for å være ensom 

ulv. 

– Hvorfor er det så viktig at Iran 

ikke skal anrike uran, i forhold til 

Nord-Korea? 

Blix bøyer seg nærmere og øker 

tempoet. 

– På grunn av oljen i Midtøsten 

og på grunn av Israel. Israel er bekymret 

for uttalelser fra Iran. Dette er forståelig. 

Presidenten i Iran, Mahmoud 

Ahmadinejad, har for eksempel sagt at 

Israel skal bli «wiped off the map». 

– Og oljen i Midtøsten? 

Blix tenker seg om før han svarer 

sakte. 

– For iranerne kunne oljen blitt 

et våpen mot den vestlige verden. De 

kunne ha hindret eksport av olje og 

dermed høynet oljeprisene. Men det 

vil ramme dem selv også, siden de får 

mindre penger. Iran tjener på at oljeprisen 

er høy, og dessuten går ikke 

økonomien deres så strålende. 

KJERNEKRAFT FORURENSER IKKE? 

– Hvilket problem bekymrer deg mest, 

atomnedrustning eller global oppvarming? 

– Global oppvarming bekymrer 

meg mest. Hatten av for Al Gore 

som satt problemet på dagsorden. 

Problemet med masseødeleggelsesvåpen 

kan løses av en håndfull regjeringer 

hvis de endrer holdningene sine. 

Blix er mot atomvåpen, men blir 

varm i stemmen når han snakker om 

bruken av kjernekraft. 

– Det er behov for kjernekraft i 

dag, vi har et enormt forbruk av energi. 

Fossene er utbygd og vi trenger 

nye energikilder. Samtidig vet vi at 

om vi øker bruk av olje, gass og kull 

vil vi få mer av drivhusgassen CO2. 

– Hva kan gjøres med den globale 

oppvarmingen? 

– Global oppvarming bør løses 

ved effektivitet i energibruken og 

energiproduksjonen. Kjernekraft kan 

gi like mye energi som vannkraft og 

slipper ikke ut CO2. Vind- og solkraft 

er bra, men gir ikke like mye energi. 

– Hva med det radioaktive avfallet? 

– Radioaktivt avfall legges ned i 

jorden i lang tid. Om 10 000 år lekker 

det kanskje en dråpe plutonium, men 

jeg er mer bekymret for karbondioksid 

i luften. Kanskje vi kan bruke det 

radioaktive avfallet til noe en dag. 

OPPFORDRER TIL FREDSARBEID 

Rundt 400 studenter er samlet i auditoriet 

når Blix entrer talerstolen på 

jussbygget. Blix ser ut over et hav 

av studenter. Mange har måttet ta til 

takke med en plass i trappene. 

– Det blir deres oppgave å gjenopplive 

atomnedrustningen og erstatte 

militær makt med dialog og diplomati. 

Dere har et godt utgangspunkt 

med Bergen som gammel handelsby 

og Universitetet som sted for kritisk 

tenkning, sier Blix. 

Blix forteller at en kanadisk dame 

Hans Blix 

• 79 år gammel, født i Uppsala i 

Sverige. 

• Doktor i internasjonal rett ved 

Stockholms universitet i 1959. 

• Var utenriksminister i den 

liberale regjeringen 1978–79. 

• Generaldirektør i Det internasjonale 

atomenergibyrået 

1981–97. 

• Mest kjent som leder av FNs 

våpeninspektører i Irak fra år 

2000. 

• Formann, The Weapons of 

Mass Destruction Commission 

(WMDC). 

spurte om hun kunne oppkalle katten 

sin etter ham. 

– Min kone og jeg liker katter, 

så jeg følte meg beæret. En tid etter 

skrev hun tilbake til meg og sa at 

katten var blitt et fantastisk «weapon 

of mice destruction», sier Blix og får 

rungende latter tilbake fra salen. 

I løpet av foredraget forklarer han 

hvordan globalisering av rett, fred og 

atomnedutrustning vil føre til en bedre 

verden. 

– Som tillitsvalgt for sikkerhetsrådet 

representerer man hele 

verden. I dag er jeg fri til å si mine 

egne meninger, sier eks-diplomaten 

fornøyd. S 

5

6 

NYHENDE 28. mars 2007 

Farlig 

gratisjobb 

UBETALT RISIKO. 

Ordensvaktene på Kvarteret 

utsettes for drapstrusler 

ukentlig og bruker skuddsikre 

vester og håndjern for 

sikkerhets skyld. 

Vaktene på Kvarteret bruker 

håndjern og skuddsikker 

vest på jobb for å føle 

seg trygge. 

Tekst: CAMILLA FOSSE 

camilla@studvest.no 



– Jeg hadde ikke følt meg komfortabel 

med å vente en halvtime på politiet 

dersom en gjest hadde truet med å 

drepe meg, og ikke var lagt i jern, sier 

Robin Sandborg, sjef for vaktetaten 

på Kvarteret. 

Han har selv opplevd situasjoner 

der han har vært glad for å ha 

en skuddsikker vest tilgjengelig, og 

håndjernene er i følge Sandborg en 

nødvendighet for å holde en aggressiv 

person i sjakk til politiet kommer. 

Sandborg understreker at det er valgfritt 

å bruke vesten, og at håndjernene 

kun kan brukes av personer som 

har fått spesiell opplæring. 

FIKK SLÅTT UT TENNER 

I løpet av de siste årene har det forekommet 

flere ganger at dørvakter fra 

Kvarteret har blitt kjørt til legevakten 

på grunn av skader påført av voldelige 

gjester. I det ene tilfellet fikk 

vakten slått ut to tenner. Sandborg 

mener likevel at Kvarteret er et av de 

roligste stedene å jobbe som dørvakt 

i Bergen. 

– Kvarteret har stort sett snille 

gjester, studenter flest er ikke ute etter 

å lage bråk når de er på byen, sier 

han. 

Ifølge Sandborg er drapstruslene 

verre enn de fysiske episodene. 

– De situasjonene der du må reagere 

fysisk går så fort at man ikke får 

tid til å tenke før det er over. Det er 

skumlere når noen visker deg i øret at 

de skal ta livet av deg. Det å bli spyttet 

på er heller ikke noe særlig, sier 

Sandborg. 

Voldelige episoder på Kvarteret i 2006Voldelige episoder på Kvarteret i 2006 

Lørdag 28. januar: Aggressiv 

gjest blir funnet i huset etter 

stengetid, og motsetter seg utkastelse. 

Håndjern blir brukt for 

å holde personen i ro til politiet 

henter ham. 

Lørdag 18. februar: Ruspåvirket 

person kommer med drapstrusler 

mot flere mørkhudede personer. 

Vakt går imellom og får slag rettet 

mot seg. Politiet tilkalles, og 

personen pågripes. 

Mandag 27. mars: Person går til 

angrep på gjest med kniv i kaféen 

på dagtid. Blir pågrepet av 

politiet. 

Lørdag 4. mars: Person truer vakt 

med kniv. Politiet tilkalles og gjør 

en pågripelse. 

Lørdag 22. april: Ruset person 

blir bortvist, og angreper 

vakt etterpå. Vakten får slått ut 

to tenner og må til legevakten. 

Personen pågripes. 

Torsdag 18. mai: Overstadig beruset 

person nekter å gå, og havner 

i fysisk konfrontasjon med to 

vakter. Politiet blir tilkalt, men 

mannen stikker av. Kommer tilbake 

senere og ytrer verbale 

trussler mot vaktene. 

Mandag 14. august: Åpenbart 

ruset mann truer med å skyte 

vaktene. Politi tilkalt. 

Fredag 15. september: Politi tilkalt 

to ganger grunnet vold mot 

STUDVEST 

Praksis ved 

student hus i andre 

universitets byer 

• Studentesamfunnet i Oslo 

Lønnede vakter. Bruker 

skuddsikre vester, stikksikre 

hansker og håndjern. 

• Studentersamfundet 

i Trondheim 

Frivillige vakter. Det er valgfritt 

å bruke knivsikker vest, men 

det oppfordres til det. Håndjern 

brukes ved behov. 

• Studenthuset Driv i Tromsø 

Frivillige vakter. Verken vester 

eller håndjern blir brukt, og det 

er heller ikke ønskelig. 

• Folken i Stavanger 

Lønnede vakter. De bruker ikke 

vester eller håndjern. 

MANGE TRUSLER, MEN LITE VOLD 

Sjur Nordbø og Maria Tripodianos 

jobber begge som ordens vakter på 

Kvarteret. Ingen av dem bruker vanligvis 

skuddsikre vester når de er på 

jobb, men begge reagerte litt på at det 

var vanlig praksis med vester når de 

begynte å jobbe på Kvarteret. 

– Men det er tross alt bedre å ha 

den en gang for mye enn en for lite, 

sier Nordbø. 

Han har ikke selv blitt utsatt for 

fysisk vold, men han har fått endel 

trusler mot seg når han har vært på 

jobb. 

– Det er bedre å 

ha skuddsikker 

vest en gang for mye 

enn en gang for lite. 

Robin Sandborg, 

sjef for vaktene på Kvarteret. 

– Men det tar jeg med en klype 

salt, det er jo fulle folk som kommer 

med truslene. Men det er klart det 

kan være ubehagelig der og da, sier 

Nordbø. 

Likevel sier han at han aldri har 

følt seg utrygg på jobb. 

Ifølge Tripodianos oppstår situasjoner 

med vold og trusler cirka en 

gang i uken. Også hun har blitt truet 

når hun har vært på jobb, men hun 

oppfatter det likevel ikke som veldig 

risikabelt å jobbe som vakt. 

– Det er klart at det er litt ekkelt 

med noen av truslene, og det har også 

hendt at vakter har gått hjem fordi de 

føler seg truet, men det har ikke hendt 

meg, sier hun. S 

vakter. Ingen personskader, to 

pågrepet. 

Lørdag 28. oktober: Agressiv person, 

muligens narkotikapåvirket, 

utøver vold mot vakter. Personen 

blir lagt i jern til politiet henter 

ham. Ingen personskader. 

Dette er et utvalg av voldelige episoder 

ved Kvarteret i 2006. Kilde: 

Vaktetaten ved Kvarteret.


NYHENDE 

Studenter får ikke 

pensjonspoeng ANNE 

Staten øker årlige pensjonsutbetalinger 

med 

to milliarder, men studenter 

prioriteres ikke i 

pensjonsforliket som lå 

klart onsdag i forrige uke. 

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO 

jannikegb@studvest.no 

I forhandlingene fikk opposisjonen 

gjennom ønsket om å øke statens 

pensjons forbruk fra 196 til 198 milliarder 

kroner, fra år 2050. Økningen 

kommer ulønnet omsorgsarbeid og de 

høytlønnede til gode. 

Regjeringen 

sender dårlige 

signaler til dem 

som tar, og ønsker å 

ta, høyere utdanning. 

Erlend Wegger, 

leder Teknas studentutvalg 

Dag Ole Teigen, stortingsrepresentant 

for Ap og tidligere UiB-student, 

hevder at verken regjering eller 

opposisjon har hatt prinsipielle 

motsetninger mot å gi studenter pensjonspoeng, 

men at forhandlingene 

har handlet om prioriteringer. 

– Dette har vært et kostnadsspørsmål. 

Forhandlingene har ikke handlet 

om hvilke endringer som måtte gjøres, 

men hvor mye mer staten skal bruke 

på pensjon. Å gi studenter pensjonsopptjening 

vil koste staten fire til fem 

milliarder kroner. Det er for dyrt, sier 

Teigen. 

Regjeringen har tidligere begrunnet 

nedprioriteringen av studenter 

med at «empiriske studier viser at personer 

med høyere utdanning ofte vil 

GRATULERER. Ida Blom 

(t.h.) får her diplom av 

Linda K. Kerber (t.v.), 

presidenten av den 

amerikanske historieforeningen 

(American 

Historical Association). 

NEGATIV. Kunnskapsminister Øystein Djupedal og resten av Stortinget kunngjorde onsdag i forrige 

uke at studenter ikke skal få pensjonspoeng. 

ha en høyere samlet livsinntekt enn 

personer som ikke tar høyere utdanning». 

President i ANSA, Association of 

Nor weg ian Students Abroad, Christian 

Myr stad synes derimot at staten 

må ta høyde for at dette ikke alltid er 

tilfelle. 

– Det offentlige kan ikke legge til 

grunn at arbeidsmarkedet regulerer 

dette selv. Etter en lang utdannelse 

kan man sitte med lån opp mot en 

halv million. Dette tar det tid å betale 

tilbake, sier Myrstad. 

Erlend Wegger, leder i Teknas studentutvalg, 

er enig. 

– Det er ingen direkte sammenheng 

mellom utdanning og lønn. 

Regjeringen sender dårlige signaler 

til dem som tar, og ønsker å ta, høyere 

utdanning, mener Wegger. 

For å få maksimalt ut av pensjonsordningen 

må man være i arbeid 

i minst 43 år. Pensjonsekspert Birger 

Myhr mener pensjonsordningen i dag 

ikke kompenserer for lang utdannelse. 

– Jeg var ferdig utdannet siviløkonom 

som 27-åring. Jeg synes ikke 

jeg brukte urimelig lang tid på utdannelsen, 

men jeg må jobbe til jeg er 

70 skal jeg få maksimalt ut av pen- 

Pensjonsforliket 

• Taket for årlig pensjonsgivende 

inntekt heves fra 

440 000 til 446 000. 

• Ulønnet pensjonsgivende omsorgsarbeid 

økes fra fire til 6 

år per barn. 

• Førstegangstjeneste på minst 

seks måneder er pensjonsgivende. 

sjonen. Pensjonsordningen i dag slår 

dårlig ut for dem med lang akademisk 

utdannelese, sier Myhr. S 

VEKA I BILETE 

EKSKLUSIVT ÆRESMEDLEM 

Professor emeritus ved Universitetet 

i Bergen (UiB) Ida Blom fikk tirsdag 

endelig overrakt en utmerkelse hun 

har visst om siden juni i fjor: Status 

som uten landsk æres medlem i den 

amer ik anske historie forenin gen. 

Dette er et heders bevis til histor ikere 

som arbeider utenfor USA, og gis 

på bakgrunn av deres fremragende 

forsk nings gjerning og bistand til 

amerikanske forskere. 

Blom har arbeidet ved UiB i 

mer enn 40 år, og er kjent som en 

ubestridte nestor i norsk kvinneog 

kjønnshistorie. 

Æresmedlemskap i den amerikanske 

historieforeningen står 

høyt i kurs – bare 90 har blitt valgt 

i løpet av foreningens 120 år lange 

historie. 

Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no 

Foto: KIERAN KOLLE / Kieran@studvest.no 

FEM OM 

PENSJONSFORLIKET 

1) Er du klar over at høyere utdanning 

ikke gir pensjonsopptjening? 

2) Burde studenter fått pensjonspoeng? 

MARTE 

GJØVIK 

ANDRESEN 

Biologi 

1) Ja, det har vært en del fokusering 

på det i det siste. 

2) Ja, studier er jo på en måte 

en jobb. 

EVY KAROLINE 

LUDVIGSEN 

Adm.org 

1) Ja. 

2) Ja, de som tar yrkesfag får 

jo både lønn og pensjonspoeng 

under læretiden. Det er urettferdig 

at ikke vi også skal få det. 

INGE MULELID 

Utviklings studier 

1) Nei. 

2) Ja, man vil jo at vi skal legge 

opp dagen som en arbeidsdag. 

STINA 

MONGSTAD 

Adm.org 

1) Ja. 

2) Ja, høyere utdanning tar 

lang tid. Man sitter igjen med 

studielån, men uten pensjonspoeng. 

TERJE 

TJELDSGÅRD 

ANDERSEN 

Master i 

screenwriting 

1) Ja. 

2) Ja, absolutt. Samfunnet vil 

ha flere i høyere utdanning, 

men sender signaler om det 

motsatte. 

Tips 

oss! 

studvest@uib.no 

7

8 

NYHENDE 

UKENS FORELESER 

Birger Angvik 

Alder: 67 

Sivilstatus: Skilt 

Stilling: Professor i latinamerikansk 

litteratur ved Romansk Institutt, UiB. 

Korleis var du sjølv som student? 

– Jæklig målbevisst, uuthaldeleg utålmodig 

med ein ustoppeleg nysgjerrighet. 

Denne nysgjerrigheita har fulgt 

meg gjennom heile livet. Eg har studert 

både i Spania og Peru, og var nok den 

fyrste nordmannen til å ta doktorgrad i 

latinamerikansk litteratur. 

Kor er du om ti år? 

– Sannsynlegvis under torva, trur ikkje 

eg lever lenger enn til 77. 

Kva tid følte du deg vaksen for fyrste 

gong? 

– Det kan eg tidfeste: sommaren 1972. 

Eg kom heim frå utlandet, fekk meg 

fast jobb, og stemte nei til EU. Saman 

med sambuaren min gjennom mange 

år, Nils Andreas, var eg med og danna 

den radikale homorørsla i Noreg. 

Kor kult er buekorps? 

– Dritkult, fordi eg bur så langt vekke at 

eg ser og høyrer dei sjeldan. 

Kva er det beste med jobben din? 

– Den stadige kontakten med det framtidige 

Noreg, gjennom studentane 

mine. 

... og det verste? 

– Den byråkratiske arrogansen høgare 

oppi det akademiske systemet. 

Mangelen på lytting. 

Kva ville du gjort om du ikkje var universitetsprofessor? 

– Eg er fødd i 1940, og hadde bestemt 

meg for å verta kokk lenge før eg visste 

kva ein professor var. Eg kunne oppheve 

all rasjonering og matmangel under 

krigen ved å svinge meg over grytene i 

fantasien. 

Korleis er den perfekte student? 

– Det finnes mange perfekte studentar, 

men det mest perfekte er når dei 

arbeider i grupper som verkeleg fungerer. 

Når studentane er arbeidsviljuge 

i grupper, og er seriøse, men ikkje alvorlege. 

Kor mange koppar kaffi drikk du kvar 

dag? 

– Åtte. 

Kva er din yndingsstad på jord? 

– Lima, eg får ikkje nok av den byen. 

Er det noko studentane dine ikkje veit 

om deg? 

– Det dei ikkje veit no, har dei ikkje godt 

av. Eller, det dei ikkje veit no, har dei 

godt av. 

Kva skjer etter døden? 

– Då er eg ute på ei lang reise, i ein stor 

båt på eit stort hav. Dette sa mor mi til 

meg. 

Tekst og foto: JOHANNES SELVIK TORNES 

Illustrasjon: Snøhetta AS/Statsbygg 

STUDVEST 

Usikkerhet om det nye 

kunsthøgskolebygget 

POSITIV. Den franske designstudenten, Aurore Chartier, tror det nye 

kunsthøgskole bygget vil være positivt for miljøet. 

Utvikling: Det nye kunsthøgskolebygget 

• 2004: Programmering og utarbeiding av 

konkurransegrunnlag. 

• Vår 2005: Plan- og designkonkurranse. 

Snøhetta vinner. 

• April 2006: Prosjektet stoppes. Vedtak om 

ny konkurranse. 

• Juli 2006: Statsråden beslutter å videreføre 

Snøhetta sitt konsept. 

• Jan 2007 Bystyret vedtar kommunedelplan 

«Store Lunggårdsvann Sør». 

• Okt 06 - jan 07: Revidert skisseprosjekt 2 

(RS2) utarbeidet. 

• Mars 2007: RS2 lagt frem for 

Kunnskapsdepartementet. 

• Mars 2007: KHiB starter jobben med 

ekstern finansiering. 

• 2. kvartal 2007: Arbeid med reguleringsplan 

og konsekvensutredning gjenopptas. 

• Høst 2007: Reguleringsplan og konsekvensutredning 

oversendes Bergen kommune. 

• 2009: Planlagt Detaljprosjektering og anbudsrunde. 

• 2010-2011: Planlagt bygging. 

• 2012: Planlagt innflytting. 

28. mars 2007 

Statsbygg innkalte forrige uke til 

møte om det nye kunsthøgskolebygget 

i Bergen. Fremdeles mangler 

betydelige finansieringsbidrag 

før byggingen kan starte. 

Tekst: JAN ERIK STOREBØ 

janerikst@studvest.no 



Planleggingen av den nye kunsthøgskolen i 

Bergen har vært en lang prosess og det har vært 

mye fram og tilbake angående byggets design og 

kostnadsramme. Statsråden bestemte seg i fjor 

sommer for å videreføre byggeprosjektet som 

ble stoppet noen måneder tidligere. Kravene fra 

departementet var at kostnadene ble kuttet, og 

at bygget ble holdt innenfor sin egen tomt, samt 

at en skaffet private finansieringsbidrag. 

– GODE UTSIKTER 

Statsbygg og arkitektfirmaet Snøhetta framla forrige 

uke et revidert skisseprosjekt der kostnadene 

er kuttet betydelig, samt at det arkitoniske designet 

er forandret. Taket som tidligere har gått utover 

egen tomt er nå skissert innenfor tomten. 

Bygget skal etter planen stå ferdig i 2012. 

Nå gjenstår det å få finansieringen i orden. Den 

nye kunsthøgskolen har en total kostnadsramme 

på 750 millioner kroner. Direktør ved kunsthøgskolen, 

Johan A. Haaberg, har stor tro på at finansieringen 

vil gå i orden. 

– Deler av totalkostnadene må framskaffes 

av private investorerer, og jeg har et godt håp 

om å skaffe det. Men vi har ikke kommet særlig 

langt i denne prosessen ennå. Hvor stor andel 

av totalrammen som bevilges av det offentlige 

er vanskelig å si på nåværende tidspunkt, men 

vi håper på å bli prioritert i statsbudsjettet innen 

2009, sier Haaberg. 

Han tror at prosjektet vil ha interesse og 

støtte i næringslivet. Skisseprosjektet er nå til 

behandling i departementet og må gjennom betydelig 

mer planlegging og arbeid før byggingen 

kan starte. 

DIALOG MED STUDENTENE 

Dagens kunsthøgskolestudenter får neppe noe 

glede det nye bygget, men har likevel vært sentrale 

i planleggingsfasen. Studentrepresentant 

Ane Sagertun har sammen med en gruppe studenter 

vært i dialog med Snøhetta og skoleledelsen 

om det funksjonelle ved bygget. 

– Vi har vært med i planleggingen av hva 

som trengs i ulike rom og hvordan deler av bygningen 

skal se ut. Det viktigste for oss er at bygningen 

er funksjonell, sier Sagertun. 

MER SYNLIG 

I dag er avstandene store og upraktiske for 

kunsthøgskolestudentene. Ulike funksjoner som 

kantine, bibliotek, galleri, forelesningssaler, 

grupperom og administrasjon finnes i seks ulike 

bygninger. Den nye kunsthøgskolen vil derimot 

samle alle disse funksjonene, noe som vil gi en 

rekke fordeler i forhold til dagens løsning. Den 

nye kunsthøgskolen blir dessuten et arkitonisk 

landemerke i Bergen i form av sitt særegne design. 

– Vi er veldig glade for planene. Samholdet 

mellom studentene og koordineringen mellom 

de ulike studieprogrammene vil bli betydelig 

bedre med ett nytt bygg. Det vil dessuten gjøre 

kunsthøgskolen mye mer synlig enn hva tilfellet 

er i dag. Det er jo ikke så lett å finne oss slik som 

det er i dag, sier Ane Sagterun. S

FOTBALL 

Slik blir årets Tippeliga 

1. R OSENBORG 

RBK har Norges beste stall og er den mest profesjonelle og økonomisk 

solide klubben. Vinnerkultur og stor interesse rundt laget, 

og en god miks av rutine og talent. Per Ciljan Skjelbred, 

Alexander Tettey og Marek Sapara utgjør Tippeligaens beste 

midtbane. Tar sitt 21. seriegull. 

2. LILLESTRØM 

Tom Nordlie er en av Norges aller beste trenere. Sterk stall og 

spennende nyervervelser som Simen Brenne og Karim Essediri, 

men har mistet Michael Mifsud og Robert Koren fra forrige sesong. 

Vi tror likevel mannskapet er sterkt nok til å ta sølv i årets 

Tippeliga. 

3. BRANN 

God stall og Norges kanskje viktigste spiller i Martin Andresen, 

men det er usikkerhet rundt hvor lenge han blir i klubben. Stor 

interesse rundt laget, men også ekstremt høyt forventningspress. 

Blir en joker i gullstriden, men tror ikke det holder helt inn i år 

heller. 

4. VIKING 

Bra trenerteam med Uwe Rösler, Gunnar Halle og Roger Nilsen. 

Får Thomas Myhre i sommer. Stor interesse med 10.000 solgte 

sesongkort allerede, god økonomi og fin stadion. Har en tendens 

til å ikke innfri de store forventningene, men bør forbedre seg 

betraktelig fra i fjor. 

5. VÅLERENGA 

Gode enkeltspillere med matchvinneregenskaper. God flyt de siste 

sesongene. Klanen er landets beste supporterklubb. En fersk 

trener, og tapet av kaptein Tom Henning Hovi kan skape usikkerhet. 

6. STABÆK 

Kom på en sterk 5. plass i fjor. Norges mestscorende spisspar 

i Veigar Pall Gunnarsson og Daniel Nannskog, med Petter 

Furuseth Olsen som et solid supplement. Har derimot dårlig publikumsoppslutning 

og en relativt svak midtbane. 

7. STRØMSGODSET 

Gode forsterkninger som André Bergdølmo, Stian Ohr, Espen 

Johnsen og Alexander Aas, i tillegg til at de fornyet nesten hele 

troppen i fjor. Spennende og karismatisk ung trener i Dag-Eilev 

Fagermo. Har historien mot seg, har stort sett vært et jojo-lag. 

8. LYN 

Supertalentet Edu er fortsatt i klubben, men forsvinner trolig så 

snart overgangsvinduet åpner. Tapet av forsvarsklippen Steven 

Lüstu vil merkes. Osloklubben har likevel et hav av talenter å 

velge mellom, men er for avhengige av at disse innfrir. 

9. START 

Sørlandsklubben mistet nylig to av sine beste spillere, Kristofer 

Hæstad og Marius Johnsen, på lån til utlandet. Ny stadion vil 

skape større engasjement rundt laget. Tror likevel ikke stallen er 

sterk nok for en plass på øvre halvdel av tabellen. 

10. ODD GRENLAND 

God satsing med ny stadion og Hallvar Thoresen som ny sportssjef. 

Har et ungt og talentfullt lag, men mister trolig sine to beste 

utespillere i Tommy Svindal Larsen og Pelle Nilsson til sommeren. 

Avhengig av å ha en spiss som scorer mål. 

11. FREDRIKSTAD 

Det er få byer i Norge som kan måle seg med Plankebyen når det 

kommer til fotballinteresse. Ble nummer åtte i fjor, men har mistet 

landslagsspiller Simen Brenne til LSK. Har vært mye uroligheter 

i kulissene, og det er ennå uvisst hvordan laget håndterer 

å gå fra 4-3-3-formasjon til 4-4-2. 

12. TROMSØ 

Har slitt de siste sesongene og nærmest gjort tradisjon av å berge 

plassen med et nødskrik i siste serierunde. Gutan har et godt 

spisspar og en god keeper, men til tross for at de har vunnet de 

fleste oppkjøringskampene, tror vi at laget simpelthen ikke er 

godt nok for mer enn en kvalifiseringsplass. 

13. AALESUND 

Har suspendert stjerna Dede Anderson, som aldri dukket opp 

etter en lengre vinterferie. Laget er enormt avhengig av at midtbanemotoren 

Karl Oskar Fjørtoft fungerer. Selv om supporterne 

kommer til å ta Tippeligaen med storm, er troppen altfor svak til 

å gjøre det samme. 

14. SANDEFJORD 

Selv om de kom på niende plass forrige sesong, tror vi at andresesongen 

i Tippeligaen blir for vanskelig. Klubben har hentet inn 

tre nye forsvarsspillere, men det spørs om de er gode nok til å stå 

i mot det angrepspresset som venter dem. Sandefjord har enkelt 

og greit Tippeligaens dårligste lag. 

Studvest har intervjuet studentsupporterne fra årets Tippeliga-lag, og gir deg den endelige tabellen 

for årets sesong. 

SPORT 

1. Rosenborg 

Trener: Knut Tørum 

Stadion: Lerkendal 

Supporterklubb: Kjernen (ca. 2000 medlemmer) 

Fjorårets plassering: 1 

Olav H. Storli 

Studerer journalistikk 

23 år 

Beste supporterminne? Jeg var her i fjor på Brann-RBK, 

og har sjelden hatt det så artig da jeg gikk inn til byen med 

RBK-trøya etter 4-1 seieren. 

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, Lillestrøm og 

Strømsgodset. 

Hvem rykker ned? Odd Grenland, Sandefjord og Aalesund. 

Sandefjord taper kvalikken. 

Hva er det med klubben din? Tjuetusen trøndere på kampene 

– det må jo være bra. Vi har opplevd suksess etter suksess, 

men det er fortsatt stor åpenhet i klubben. 

Studvests råtips? Hehe, det var uventet, ja. Føler kanskje 

at Studvest kjører litt for safe her. 

TRENERE SOM KOMMER TIL Å FÅ SPARKEN: 

MONS IVAR MJELDE, Brann. Vanskelig å komme utenom. Kommer 

til å slite med en gigantisk midtbane og et tilsvarende lite forsvar, 

og med 16. mai-tap hjemme mot Fredrikstad er det definitivt 

slutt for tidenes mest forsiktige Tippeliga-trener. 

UWE RÖSLER, Viking. Kommer til å halte gjennom første del av 

sesongen med oppskrytte spisser og et tamt publikum. Markerer 

seg med å være sint/mutt/forulempet i alle fjernsynsintervju, 

og etter tunge tap frem mot sommerpausen, går han selv av. 

Skylder selvsagt mest på spillerene. 

PER JOAR HANSEN, Aalesund. I et desperat forsøk på å ta inn ni 

poeng på de siste tre kampene, sparker Ann Kristin Aarønes og 

resten av ledelsen treneren. Ny trener de siste kampene: Ivar 

Morten Normark selvfølgelig. 

SPILLERE VI HAR TRO PÅ: 

PETTER FURUSETH OLSEN, Stabæk. Den tidligere Brann-bajasen 

har endelig vokst opp etter tre sesonger i Sverige (Örebro og 

Hammarby), og kommer til å prestere i Tippeligaens beste angrepsrekke 

uten å være altfor mye drittsekk. 

Tekst: GEIR KRISTIANSEN, ROLF FRØYLAND, HALVOR RIPEGUTU, SJUR AASERUD og JOHANNES SELVIK TORNES 

geir@studvest.no, rolf@studvest.no, halvorri@studvest.no, sjur@studvest.no og johannesto@studvest.no 

Foto: KIERAN KOLLE, MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN og MADS IVERSEN 

kieran@studvest.no. martheh@studvest.no og madsi@studvest.no 

2. Lillestrøm 

Trener: Tom Nordlie 

Stadion: Åråsen 

Supporterklubb : Kanari-Fansen (ca. 5000 medlemmer) 


Jens Christian Vik 

Ansvarlig redaktør i Studentradioen 

23 år 

Spådommer fra Studvest 

28. mars 2007 

STUDVEST 

Beste supporterminne? Da vi slo VIF 4-1 på Åråsen i 

Drillos avskjedskamp i 1999. Vi vinket farvel til Drillo. 

Hvem tar medalje i år? LSK, Rosenborg og Brann. 

Hvem rykker ned? Sandefjord og Aalesund, Tromsø på 

kvalik. 

Hva er det med klubben din? LSK har hentet inn bra spillere. 

Vi spiller 4-3-3 for første gang, og får kanskje et løft 

med Nordlie. 

Studvests råtips? Vanskelig å spå uansett, men så lenge 

Brann ikke vinner er det greit for meg. 

BØRRE STEENSLID, Viking. Vil endelig bli berømt for noe annet 

enn å dryle Idol-Tone på hjemmebane i saftbygda Sogndal. 

SEBASTIAN MILA, Vålerenga. Markedsverdi på 17 millioner kroner 

for to år siden, og kan ikke ha blitt mye dårligere siden den 

gang. Polsk landslagsspiller som var med i VM-troppen, i det 

hele tatt en veldig spennende 24-åring snappet opp for usle 1,5 

millioner kroner. 

SPILLERE VI IKKE HAR TRO PÅ: 

ESPEN JOHNSEN, Strømsgodset. Kommer til å være like under 

middels som alltid, bare at det er mye mer tydelig i Godset. 

JAN GUNNAR SOLLI, Brann. Tre sesonger med formsvikt kommer 

nok ikke til å snu med en ny klubb, spesielt ikke ute av favorittposisjonen 

sin. Og prisen på 7 millioner kroner er høy for en 

Rosenborg-innbytter. 

MORTEN BERRE, Vålerenga. «Berre nesten» i år også for denne 

akk så middelmådige spissen. Fremdeles mest kjent for å bomme 

på sjansen som hadde gitt gull til Vålerenga i 2004. Synd at 

dette er så symptomatisk, verst når det gjelder. 

9

3. Brann 

Trener: Mons Ivar Mjelde 

Stadion: Brann Stadion 

Supporterklubb: Bataljonen (ca. 2300 medlemmer) 


Anders Kjellevold 

Studerer Europastudier 

21 år 

10 

Beste supporterminne? Cupfinalen i 2004 er vel et trygt valg. 

Hvem tar medalje i år? Det byr meg imot å tippe et annet 

lag på førsteplass, så jeg får si at Brann vinner, selv om jeg er 

redd de fort ikke kommer til å greie det. Viking på andre og 

RBK på tredje. 

Hvem rykker ned? Jeg tror Tromsø og Sandefjord rykker 

ned. 

Hva er det med klubben din? Det er vel den utrolige kulturen 

med optimisme rundt klubben. Uansett hvor dårlig det går, får 

laget kompromissløs støtte fra tilhengerne. 

Studvests råtips: Tredje plass? Et edruelig tips det, men stiller 

meg tvilende til at RBK greier å gjenskape flyten fra i 

fjor. 

9. Start 

Trener: Stig-Inge Bjørnebye 

Stadion: Sør Arena 

Supporterklubb: Menigheden (ca. 2500 medlemmer) 


Benjamin Hogstad 

Studerer lærer 

24 år 

Beste supporterminne? Kvalikkampen mot Strømsgodset i 

1999 og sesongen 2005. 

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, Brann og Start. 

Hvem rykker ned? Aalesund og Stabæk. 

Hva er det med klubben din? De spiller kjekk angrepsfotball 

– makrellfotball hvor de angreper i stim med mange 

driblinger. 

Studvests råtips? Haha, det er jo hysterisk og kommer ikke 

til å stemme. Anthony Annan og Ygor Marciel Santiago blir 

årets overraskelser. 

4. Viking 

Trener: Uwe Rösler 

Stadion: Viking Stadion 

Supporterklubb: Hordene (ca. 1600 medlemmer) 


Jon Dagsland Holgersen 

Studerer sammenliknende politikk 

24 år 

Beste supporterminne? Tror det må være kampen mellom 

Viking og Chelsea i UEFA-cupen på Stavanger Stadion i 

1999. Viking vant 4-2. Veldig moro. 

Hvem tar medalje i år? Jeg tror RBK vinner, foran LSK og 

Brann. Jeg er usikker på hvor Viking havner, men er fornøyd 

med topp 5. 

Hvem rykker ned? Aalesund og Sandefjord rykker ned. 

Hva er det med klubben din? Vi har mange gode, unge spillere, 

som Jone Samuelsen og André Danielsen. Store talenter 

det blir spennende å følge denne sesongen. 

Studvests råtips? Fjerde plass er optimistisk, men jeg er 

fornøyd hvis det slår til. 

10. Odd-Grenland 

Trener: Arne Sandstø og Gaute Larsen 

Stadion: Odd Stadion (skifter sannsynligvis til Skagerak Arena) 

Supporterklubb: Oddrane (ca. 600 medlemmer) 


Jan Olafsson 

Studerer førskolelærer 

29 år 

Beste supporterminne? Pelle Nilssons mål mot Lyn i fjor. 

Hvem tar medalje i år? RBK, LSK og Vålerenga. 

Hvem rykker ned? Sandefjord og Aalesund. 

Hva er det med din klubb? Alt er bra med Odd. Det er en 

veldig lokal klubb som jeg er vokst opp med. 

Studvests råtips? For langt ned, men man skal ikke se bort 

fra det. 

5. Vålerenga 

Trener: Petter Myhre 

Stadion: Ullevaal 

Supporterklubb: Klanen (ca. 13800 medlemmer) 


Haakon Hoff Jørgensen 

Studerer utviklingsstudier 

23 år 

Beste supporterminne? Det er seriegullet i 2005. 

Hvem tar medalje i år? VIF, RBK og Viking. 

Hvem rykker ned? LSK og Lyn. 

Hva er det med klubben din? De favner bredt, både kulturelt 

og fotballmessig. Hele fotballkulturen er utrolig, og vi har 

Norges beste supportere. 

Studvests råtips: Det var forsåvidt et greit tips, men tror 

ikke LSK kommer så høyt opp. Tror Enga kjemper om medalje. 

11. Fredrikstad 

Trener: Anders Grönhagen 

Stadion: Fredrikstad Stadion 

Supporterklubb: Plankehaugen (ca. 2400 medlemmer) 


Bjørn Breivik 

Studerer adm. org. 

23 år 

Beste supporterminne? Da vi berget plassen i eliteserien 

mot Start i siste serierunde i 2005. 

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, Brann og Vålerenga. 

Hvem rykker ned? Aalesund og Odd Grenland. 

Hva er det med klubben din? Et voldsomt engasjement i 

byen. Og så virker det som at de fleste andre lag har et godt 

forhold til Fredrikstad. Det er gøy. 

Studvests råtips? Enig i at det kan bli en hard sesong, men 

jeg håper på det beste.

6. Stabæk 

Trener: Jan Jönsson 

Stadion: Nadderud 

Supporterklubb: Stabæk Support (ca. 700 medlemmer) 


Kjersti Jørgensen 

Studerer psykologi årsstudium 

21 år 

Beste supporterminne? Det må være alle turene i bussen, 

stå samlet på tribunen, stemningen og trøkket på kampene. 

Hvem tar medalje i år? Stabæk, Brann og VIF. 

Hvem rykker ned? Strømsgodset og Rosenborg. 

Hva er det med klubben din? Vi har en helt sinnsyk bra 

startellever. Har en 13-14 solide spillere, men blir det for 

mange skader får vi problemer. Men drømmen, The Blue 

Dream Stadium, er foran oss. 

Studvests råtips? Uenig. Vi kommer til å gjøre det enda 

bedre enn i fjor. 

12. Tromsø 

Trener: Steinar Nilsen 

Stadion: Alfheim 

Supporterklubb: Isberget (ca. 570 medlemmer) 


Marianne Berg Johnsen 

Studerer interiør 

20 år 

Beste supporterminne? Det må være 16. mai i 2005 da jeg 

var russ, og alle sprang ut på banen i pausen. 

Hvem tar medalje i år? TIL vinner. 

Hvem rykker ned? Det er min plikt å si at Brann rykker 

ned. 

Hva er det med klubben din? De er best. Det er viktig å ha 

troa på laget. De har kanskje vært litt uheldige, men det kan 

skje den beste. 

Studvests råtips? Helt forferdelig. Det er nok fordi dere ikke 

er fra Tromsø, og har ennå ikke sett den beste siden av laget. 

7. Strømsgodset 

Trener: Dag Eilev Fagermo 

Stadion: Marienlyst (får nytt navn) 

Supporterklubb: GodsetUnionen (ca. 1500 medlemmer) 

Fjorårets plassering: 1 i Adeccoligaen 

Njård Håkon Gudbrandsen 

Studerer samfunnsøkonomi 

24 år 

Beste supporterminne? Generelt 97-sesongen, tredje plass 

i serien og sølv i cupen. 

Hvem tar medalje i år? VIF, Rosenborg og Godset. 

Hvem rykker ned? Aalesund og forhåpentligvis Start. 

Hva er det med klubben din? De spiller Norges flotteste 

fotball, og har en fargeklatt av en trener. Norges koseligste 

og mest intime stadion. 

Studvests råtips? Det er vel som de fleste har tippet. Er 

selvfølgelig pessimistisk, men det er jo dårlig med fotballkompetanse 

utenfor Drammen. 

13. 

Aalesund 

Trener: Per Joar Hansen 

Stadion: Color Line Stadion 

Supporterklubb: Stormen (ca. 2000 medlemmer) 

Fjorårets plassering: 2 i Adeccoligaen 

Tore Ulleberg 

Jobber i Bergen. 

Alder: 25 år. 

Beste supporterminne? Første gang Aafk rykket opp til eliteserien 

med Ivar Morten Normark som trener. Da var det 

hæla i taket på byen. 

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, Brann og Lillestrøm. 

Hvem rykker ned? Strømsgodset og Sandefjord. 

Hva er det med klubben din? Vi prøver å spille direkte fotball. 

Stort vinnerinstinkt - vi vil mye og har trua på det vi 

gjør. 

Studvests råtips? Det synes jeg selvfølgelig ikke noe om. 

Jeg har trua på at vi klarer å holde plassen. 

8. Lyn 

Trener: Henning Berg 

Stadion: Ullevaal stadion 

Supporterklubb: Bastionen (ca. 2000 medlemmer) 


Kim Frydenlund 

Studerer visuell kommunikasjon 

21 år 

Beste supporterminne? Alle seierene mot søppelet VIF. 

Hvem tar medalje i år? Odd, Aalesund og Lyn. 

Hvem rykker ned? VIF og RBK, Stabæk på kvalik. 

Hva er det med klubben din? At pappa betaler - alt! 

Studvests råtips? Lyn har mye potensiale, men de sliter 

med å få det ut. Med uflaks havner vi på tiende plass, med 

flaks vinner vi. 

14. Sandefjord 

Trener: Tor Thodesen 

Stadion: Komplett.no Arena 

Supporterklubb: Blåhvalene (ca. 600 medlemmer) 


Gry Lytjohan 

Studerer økonomi 

23 år 

Beste supporterminne? Det må være 5-2 seieren mot 

Rosenborg i semifinalen i cupen i fjor høst. 

Hvem tar medalje i år? Brann, Rosenborg og Sandefjord. 

Hvem rykker ned? Tromsø og Strømsgodset. 

Hva er det med klubben din? De spiller som et lag. 

Imponerende at klubben har kommet seg høyt opp på så 

kort tid. Jeg husker godt da klubben ble stiftet. 

Studvests råtips? De er altfor gode til å havne på sisteplass. 

De har spilt bra i treningskampene, og så har de jo 

Tegström. 

11

ONSDAG - 28. mars 

Kunnskap på børs 

Dei privateigde tidsskriftforlaga krev så høge prisar at norske 

universitet ikkje lenger kan betala for tilgang til eigen 

forskingsproduksjon. Kan ei slik ordning for forskinga forsvarast? 

Teglverket kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet 

TORSDAG - 29. mars 

Folkemordets psykologi 

Jugoslavia, Rwanda og Kambodsja har alle vært åsteder for 

folkemord i det 20. århundret. Hvordan kan slike brutale 

handlinger forstås ut fra et psykologisk perspektiv? 

Storelogen kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet 

B.O.R.G. 

Spillkveld for Mario-elskere 

Galleriet fra kl 21:00. Arr. B.O.R.G. 

The Cheaters 

Se for deg en blanding av The Maggots, Indikation og et 

seriøst forbanna The Who i et øvingslokale rundt 1964, og 

du nærmer deg essensen i musikken til The Cheaters. 

Teglverket kl 22:30, 90,-. Arr. RF 

Kenneth Ishak 

Med sin slentrende gutteromspop beviste han at er en av 

landets mest særegne låtskrivere og at han også er et formidabelt 

studiotalent. Det er svært følsomme “lommesymfonier” 

vi snakker om her, rikt arrangert og med bittersøte 

melodier og tekster. 

Teglverket kl 22:30, 90,-. Arr: RF 

 

 

 

 

 

 

 

 

FREDAG - 30. mars 

Jazz på Trøndersk 

Storelogen kl 21:00. Arr: ASF 

ORBO & The Longshots 

15 av landets aviser triller 5 på terningen og Eric Cantona 

booket bandet direkte til BeachSoccer 06. 

Teglverket kl 22:30, 100,-. Arr: ASF & RF 

HELHUS - ALT FOR 30 KRONER 

StåOppJazz: Japan Kvartett 

Magne Thormodsæter – bass, Franco Piccinno - Piano (Paris/ 

Italia), Terje Evensen – trommer, Audun Waage - trompet 

Storelogen kl 22:00 

Snöras 

Snöras er friskere enn Snøfrisk, og liker du moderne hardcore 

av noe som helst art så digger du Snöras. 

Speilsalen kl 22:00 

The Kanossa Gang 

Spiller psykedeliskelentronikapop. Influences: certain 

kinds of animals. baboons and other monkeys, rhinos. etc. 

Teglverket kl 22:00 

Vaiping 

Vaiping er noe av det mest spennende innenfor norsk undergrunnsmusikk. 

Med sin tyskinspirerte polarekspedisjons-industri-elektronica-rock. 


Evergary 

Evergary makter å sette de ulike inspirasjonskilder og ferdigheter 

i bandet sammen til en magisk miks av transe og 

knyttneveslag. 

Speilsalen kl 23:45 

 

 

 

 

 

 

 

 

SØNDAG - 01. april 

Fotballpub 

Følg favorittlaget på storskjerm 

Grøndahls 

MANDAG - 09. april 

Storjam 

Åpen scene, hyggelig publikum 


TIRSDAG - 10. april 

Private militære selskap 

Private sikkerhetsselskaper brukes for å skape og opprettholde 

fred, men de opererer ofte i en gråsone, både juridisk 

og moralsk. Kan man virkelig ”kjøpe” fred? 

USF Verftet kl 18:00, 20,-. Arr: Studentersamfunnet 

Pubquiz 

Almenn quiz, flotte premier! 

Grøndahls kl 20:00 

FOR PERIODEN 28.03 - 10.04 

olav kyrresgate 49/51 - www.kvarteret.no - stjernesalen åpen fra 11:30 - pub åpen fra 19:00 - halvtimen vinbar åpen fra 22:00 

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer. 

2 billetter pr. kort & max. 100 bill.pr. arr. Billetter kjøpes hos Apollon. 

SØK TIL KVARTERET 

Gjør det meste ut av studietiden din! 

Disse arbeidsområdene har ledige stillinger: 

- Grafisk arbeid & profilbygging 

- Nettverks- og systembygging 

- Lyd- og lysteknikk 

- Kokker 

- Personell til vår vinbar 

Vil du være med å drifte et hus med rundt 400 medarbeidere? 

Send mail til ny@kvarteret.no

PÅSKEMAGASIN 

Innhold 

14 FAKTA: Meningen med påske 

14 FAVORITTER: Redaksjonen velger 

15 UNDERHOLDNING: For asfaltpåsken 

16 PRAKTISK: Snøhule 101 

17 PÅSKENØTTER 

17 KRYSSORD 

19 KRIM: En annerledes påskekrim 

22 TEMA: Eggemani 

Foto: JANNE NORHEIM

14 

MAGASIN 28. mars 2007 

Redak sjonen s 

påskefavoritter 

Det er ikke til å komme unna at store deler 

av påsken tilbringes innendørs. Studvestredaksjonen 

gir deg på de følgende sidene 

sine personlige favoritter i kategoriene 

bok, film og plate. 

Et filmnerd-funn 

Livet under vann 

med Steve Zissou 

Regi: Wes Anderson 

For de som synes snodig er supert, er denne en aldri så liten 

perle av av film. Med plan om hevn over en myteomspunnet 

jaguarhai som spiste hans livslange partner, begir den 

eksentriske og selvopptatte havforskeren og dokumentarfilmregissøren 

Zissou seg ut på sitt siste dypvannseventyr. 

Med seg på hevntoktet er hans kone, som også er president 

i fanklubben hans, en sørstatspilot som hevder han er sønnen 

hans, samt en mystisk og høygravid journalist. Med 

en ubeskrivelig festlig Bill Murray, akkopagnert av stjernelaget 

Angelica Houston, Owen Wilson, Cate Blanchett, 

Jeff Goldblum, Willem Dafoe, og et fantastisk arsenal av 

sjøskapninger er dette et uforglemmelig kapittel i filmhistorien. 

S Tekst: PIA MARTINE WOLD 

pia@studvest.no 

Hallelujah -hor ror 

The Giant Gila 

Monster 

Regi: Ray Kellogg 

(1959) 

FILM 

Med så oppbyggende aktiviteter som skigåing, appelsinspising 

og salmesang kan påsken bli litt mye av det virkelig 

gode. Trangen etter tacky underholdning presser seg på, 

og 50-talls skrekkfilm blir den naturlige løsningen. «The 

Giant Gila Monster» byr på en (ekte) firfirsle som baner vei 

i landskapet, til skrekk for matchboxbiler og modelltog. 

Men vent - oppbyggende var også horrorsjangeren på den 

tiden. For hvem hansker opp med monsteret? Jo, den gladkristne 

Chase som bryter opp øglejakten med selvskrevne 

Jesushyllester fremført på ukulele. «Only Hell could breed 

such an enormous beast. Only God could destroy it!» Det 

er jo tross alt høytid. 

S Tekst: MATIAS HELGHEIM 

matias@studvest.no 

Religiøs ro 

Nick Cave & the Bad 

Seeds: The Videos 

Regi: Diverse 

(1998) 

Nick kødder med den gode gamle kvinnelige peniskompenseringen. 

Han er dønn sexy moderne femimacho mann i 

«Stagger Lee» – garantert noe for deg også ja, min mannlige 

leser. Nick og spirene liker ikke å lage musikkvideo. I sin 

performative protest gjør de likevel musikken enda større 

enn den er på platene. Ja, det er dessverre en samling – ikke 

et fullstendig album. Men det får man svelge når 100 minutter 

tematisk og regimessig velkomponerte lydspor med 

fotos gir det beste kunsten kan by på: Det kraftfulle, mørke, 

sensuelle, oppbyggelige, destruktive, ukorrekte. Finner du 

dette i påskeegget? Løp på PK, ta deg en Bayer, guff. 

S Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM 

tina@studvest.no 

FILM 

FILM 

STUDVEST 

Påskeevangeliet 

Hvorfor feirer vi egentlig påske? 

Tekst: HALVOR RIPEGUTU 

halvorri@studvest.no 

Illustrasjon: HANNE DALE 

hanne@studvest.no 

Den kristne påsken feires på grunn av Jesu Kristi gjenoppstandelse 

etter tre dager i graven. Dette skjedde etter tradisjonen under 

den opprinnelige jødiske påskehøytiden, Pesach, som er til minne 

om jødenes utreise fra Egypt. 

Påsken har flere viktige merkedager. Palmesøndag markerer 

Jesu reise inn i Jerusalem på et esel, hvor han blir hyllet som 

konge. På den følgende torsdagen, skjærtorsdag, delte Jesus nattverdsmåltidet 

med disiplene. Senere samme kveld ble han angitt 

av Judas i Getsemanehagen, forrådt med et kyss. På langfredag 

ble han dømt og hengt på korset, drept og senere begravet. På 1. 

påskedag, en uke etter palmesøndag, oppsto han fra de døde. 

Feiringen av påske har ingen fast dato, men faller alltid på 

første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, og kan 

derfor variere fra 22. mars til 25. april. 

Denne dateringen ble fastsatt ved kirkemøtet i Nikea i 325 

e.Kr. og tar faktisk ikke utgangpunkt i den jødiske påsken, men 

en romerske vårfeiring som markerer naturens gjenoppstandelse 

fra de døde under vinteren. Både før og etter møtet i Nikea, har 

dateringen av påsken vært et stridsspørsmål innen kirken. 

Det norske ordet «påske» er kun en forvansking av hebraiske 

«Pesach». Det engelske navnet på «påske», «Easter», og det tyske, 

«Oster», er derimot avledet av navnet til den før-kristne gudinnen 

Eostre, som ble feiret i April måned. 

Flere av symbolene vi forbinder med påske har også en førkristen 

og ikke-kristen opprinnelse, knyttet til den vårlige gjenoppstandelsen 

etter vinteren. Den gule fargen henspiller seg på 

solen, som har kommet tilbake, og påskeliljen er et symbol på 

rent liv. Både påskegget og påskeharen er gamle fruktbarhetssymboler. 

Egget er et fruktbarhetssymbol på grunn av livet som 

bryter ut av det, og haren (eller kaninen) grunnet dens evne til å 

føde store barnekull. S 

Kilder: 

«Constantine and the Christian Empire» , paaske.no, Wikipedia 

Påskeharen 

Tradisjonell, sekulær påskefigur som gir kurver med påskegodt, 

blant annet påskeegg, til snille barn på påskemorgen. 

Er nå for det meste kjent fra USA, der som «Easter bunny», 

altså «kanin». Den har derimot sitt opphav i europeisk 

folklore som et fruktbarhetssymbol. 

Haren og kaninen, de såkalte haredyrene, er nemlig beryktet 

for sin evne til formere seg i stor skala. De blir nemlig 

seksuelt modne spesielt tidlig , og hunnen kan føde flere kull 

om året og være gravid med to kull samtidig. 

Dette har gitt opphavet til uttrykket «formere seg som 

kaniner». 

I Australia var påskeharen forsøkt byttet ut med punggrevlingen, 

et utrydningstruet dyr som minner om en lokal 

krysning mellom rotte og kenguru. Påskepunggrevlingen slo 

derimot ikke til nedenunder.

STUDVEST 

Hva passer vel bedre sammen 

med påskeegg enn god tid og 

en samling av favorittseriene på 

DVD? 

Tekst: STINE BRITT RØSHOL 

stinero@studvest.no 

28. mars 2007 MAGASIN 

Underholdning på boks 

For mange er påsken synonymt med skigåing, 

hyttetur og norsk natur. Men for andre er avslapping, 

hjemmesitting og TV-titting mer fristende. 

Så til de som ikke ønsker å bestige fjell og 

sanke småfregner på nesen denne ferien, følger 

det her et ørlite knippe TV-serier som finnes på 

DVD. Med det til felles at de trygt kan kombineres 

med kvikklunsj og påskemarsipan. 

HVERDAGSKRIM 

«The Wire» er det nærmeste vi kommer påskekrim 

på denne listen. Serien følger en politidivisjon 

fra Baltimore med hovedpersonen McNulty 

som sympatisk drittsekk og dyktig etterforsker. 

Her finner du usminkede og realistiske skildringer 

av narkotika- og mordetterforskninger. 

Menneskeskjebnene er troverdige og blir skildret 

både fra politiets og forbryternes side. Det 

å skille mellom det gode og det onde kan være 

vanskelig siden dette skillet er flytende mellom 

politi og mistenkte. 

«The Shield» er en politiserie med handling 

i Los Angeles. Tony J. Scali fra «The Commish» 

som gikk på NRK på nittitallet, spiller også denne 

gangen politi. Men av den mer hardbarkede 

typen. Her fremstår han som den topptrente 

Vic Mackey, som sammen med spesialstyrken 

sin anvender brutale metoder for å slå ned på 

den stadige økende kriminaliteten i byen. Denne 

styrken opererer ofte utenom loven og motarbeider 

sine overordnede for å holde gatene sikre 

eller overholde sine egne interesser. 

TENÅRINGSDRAMA 

I «The O.C.» bor alle de vakre menneskene. Og 

hva skriker mer påske enn solbrune, designkled- 

de modelltenåringer med kjærlighetsproblemer? 

Settingen er lagt til Newport Beach i Orange 

County, et sted preget av den amerikanske overklassen. 

Familien Cohen er hovedpersoner og 

sammen med deres venner og bekjente får vi 

ta del i ulike problemer som preger deres hverdag. 

Seth Cohen gir nerden et nytt ansikt og 

holder deg oppdatert innen film, tegneserier og 

musikk. Marissa Cooper og Summer Roberts er 

misunnelsesverdig pene, vandrende kleshengere 

som gir deg tips til sommergarderoben. Tema 

som sjalusi, pengeproblemer, alkoholisme og 

sosietetsfruers evinnelige sladring er noen av 

ingrediensene du finner her. 

BRORSKAP 

«Band of Brothers» er basert på den bestselgende 

boken til Stephen Ambrose. Tom Hanks 

og Steven Spielberg står bak denne miniserien 

som tar for seg et topptrent amerikansk geværkompani 

og deres minneverdige innsats under 

andre verdenskrig. Å bli tvunget med på familiens 

langrennstur med kakao og appelsin i sekken 

virker ikke like uutholdelig etter å ha sett 

Easy Company-gjengen jogge opp fjelltoppen 

Currahee et par ganger. 

«Prison Break» handler om Michael Scofields 

forsøk på å redde broren Lincoln Burrows fra å 

bli henrettet for et drap han ikke har begått. For 

å greie dette må Michael bli fengslet der broren 

venter på sin skjebne i den elektriske stolen. De 

store spørsmålene er: hvem står bak den egentlige 

forbrytelsen og hvordan skal de bevise at 

Lincoln er uskyldig? Geniet Michael planlegger 

en omfattende rømningsakjson, men trenger 

hjelp fra fengselets mest beryktede fanger. 

EVIG AKTUELLE 

«Seinfeld»-gjengen er 90-tallets store helter 

med sine usaklige hverdagsproblemer som «he´s 

a loud talker» og «she´s a doubble-dipper». Så 

selv om Kramer har mistet litt av sjarmen etter 

en viss stand up-fadese, er dette før mannen 

ble gammel og bitter. Så spenn på de kritthvite 

nikeskoene, lag deg en bolle med cornflakes og 

le med. 

«Kongen av Queens» er den noe råere versjonen 

av «Alle elsker Raymond». Mobbe-ekteskapet 

til de frivillig barnløse Doug og Carrie 

Heffernan er noe annet enn hva vi er vant med 

fra amerikanske serieskapere. Begge føler seg 

utilpasse i sine middelmådige jobber, og trang 

økonomi er et stadig tilbakevendende tema. 

Problemer oppstår ofte på grunn av mangelen 

på kommunikasjon dem i mellom. Faren til 

Carrie, Arthur Spooner, bor sammen med det 

dysfunksjonelle paret og er underholdning i seg 

selv. 

Så drøm deg bort fra våt snø og bråkjekke 

smårips i slalåmbakken, og benk deg foran TVen 

med timevis av spenning og underholdning 

på DVD. S 

Kriminelt bra 

Heat 

Regi: Michael Mann 

(1995) 

Påsken blir ikke den samme uten god krim, 

og en av de beste innen sin sjanger, er 

Michael Manns episke «Heat». Handlingen 

er enkel: Det handler om en politimann 

og en kriminell som er to sider av samme 

mynt. Selv med sine 172 minutter, er dette 

en stram film som utforsker den isolerte 

verdenen til de kriminelle i LA og mennene 

og kvinnene som jakter på dem. Filmen er 

best kjent for den historiske konfrontasjonen 

mellom Robert De Niro og Al Pacino, 

skuespillere som virkelig viser seg frem fra 

sin beste side, og ikke minst bankranet og 

den påfølgende skuddutvekslingen som 

går inn i historiebøkene. «Heat» er Mann 

på sitt beste: En krim om menn fra forskjellige 

bakgrunner og hvordan noen få 

livsvalg gjør at de kommer på kant med 

hverandre. 

S Tekst: GEIR KRISTIANSEN 

geir@studvest.no 

Filos ofer p å 

morderjakt 

Rosens navn 

Umberto Eco (1980) 

FILM 

«Rosens navn» er debutromanen til den 

italienske filosofen, historikeren og postmoderisten 

Umberto Eco, og kom ut i 

1980, da Eco var 48 år. 

Handlingen er krimgåte lagt til i kloster 

i Middelalderen. Vår «detektiv» er fransiskanermunken 

William of Baskerville, en 

elev av Thomas av Aquinas, som bruker 

skolastiske og filosofisk-deduktiske metoder 

for å finne morderen. 

«Rosens navn» er noe så sjeldent som 

en kriminalroman som er intelligent, 

filosofisk og dyp ved siden av å være 

lettlest og underholdende. Styr derimot 

unna den skuffende filmatiseringen med 

Sean Connery. 

S Tekst: HALVOR RIPEGUTU 


Til høytlesning! 

1964 

Ragnar Hovland (2006) 

Drar du opp denne boken fra sekken, blir 

du sittende i snøfonna til rumpa blir kald. 

«1964» er hysterisk nynorsk nostalgi. Med 

korte kapittel og glisne sider glir du gjennom 

«1964» som Koss over isen. Boken er 

spekket med gullkorn fra småtasser som 

du kjenner deg altfor godt igjen i. «Litt artig 

å tenkje på at foreldra mine visste så 

lite om puling at dei måtte ha ei bok for 

å finne det ut. Det er vel eit mirakel at eg 

blei fødd.» Ypperlig peislitteratur for store 

og små! 

S Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO 

jannikegb@studvest.no 

BOK 

BOK 

15

16 

MAGASIN 28. mars 2007 STUDVEST 

Barna i Afrika og så videre 

«Nød» 

Are Kalvø (2004) 

Påske som jul vil reklamespottene på TV få 

oss til å bruke penger på andre . Greit nok, 

vi lever tross alt i verdens rikeste land og 

blablabla. Men må de gjøre oss så forbanna 

deprimerte med de overmelodramatiske 

filmsnuttene sine? 

Are Kalvøs «Nød» er en satirisk fortelling 

om en deprimert nordmann som vinner 

toppgevinsten i lotto og finner ut at 

han må bruke gevinsten til å gjøre verden 

til et bedre sted - men er ikke den slags 

tanker bare klisjéfylt sipping? En interessant 

problemstilling Kalvø behandler på en 

genial måte: Med humor! 

S Tekst: FRODE ANDERSEN 

frode@studvest.no 

BOK 

Eksistensiell påskekos 

«Tilværelsens uutholdelige 

letthet » 

Milan Kundera (1984) 

Når marsipanen tyter ut av ørene dine og 

familien samler seg for den 14. runden 

med Kokkelimonke kan det være greit å få 

litt mentalt påfyll. «Tilværelsens uutholdelige 

letthet» er en klassiker som rett og slett 

omhandler det underfundige fenomenet 

vår egen eksistens er. Kunderas persongalleri 

ledes gjennom et Tsjekkoslovakia 

under okkupasjon og møter stadig tilfeldigheter 

og paradokser i sin lille søken 

etter et godt liv. Boken er så lastet med 

minneverdige sitater fra forfatterens fortellerstemme 

at det bare er å lene seg tilbake 

og nyte en av Europas største samtidsforfattere. 

S Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM 

johan@studvest.no 

Nytelse med Newsom 

Joanna Newsom 

«Ys» 

(2006) 

25 år gamle Joanna Newsom ga ifjor ut 

sin andre plate, «Ys» (uttalt is). Californiajenta 

er en klassisk skolert harpist med en 

særegen barnlig vokal. Musikknettstedet 

Pitchfork beskriver «Ys» som en utfordrende 

blanding av forseggjort lyrikk og «folky-druid 

overtones», en beskrivelse som 

kanskje vil avskrekke noen, men som etter 

et par gjennomlyttinger sitter som støpt. 

Det 55-minutter lange albumet er med 

andre ord krevende å høre på, men når 

Newsoms unike uttrykk slår rot utgjør musikken 

hennes det perfekte soundtracket til 

påskens peiskos på hytta. 

S Tekst: SEAN MURRAY 

seanmu@studvest.no 

BOK 

MUSIKK 

Snøhule på en, to, tre! 

Lei av kryssord og påskenøtter? 

Hvorfor ikke bygge en snøhule og 

overnatte resten av påsken? 

Tekst: SILJE THALBERG 

siljeth@studvest.no 

Når Lars Monsen overlever ti måneder i Alaska, 

klarer du en langhelg! Her er den ultimate 

«Snøhule for dummies»-guiden: 

Du trenger ikke å skaffe byggetillatelse. Ifølge 

loven om fri ferdsel kan man bo der man vil, 

når man vil, så lenge man holder seg 150 meter 

unna bebyggelse. 

Alle vurderinger og avgjørelser for oppholdet 

skal tas i «ferdarådet». Under rådslåingen skal 

man stå i ring. Her blir man enige om hva som 

er nord på kartet og hvordan man bruker kom- 

pass. Siden alle har stemmerett blir det garanterer 

kaos. Kollektivt syt er kjærkomment. 

Fjellvettregel nummer ni: «Spar på kreftene 

og grav deg inn i snøen om nødvendig.» Du vil 

snart oppdage at dette er en selvmotsigelse. Å 

grave en snøhule for åtte personer tar glatt ti 

timer. 

En overnattingshule krever en skikkelig snøskavl 

på godt over to meters tykkelse omlag tre 

meter innover. Grav ut hulen så langt oppe i 

skavelen som mulig i tilfelle taket skulle rase 

sammen, men aldri slik at taket på noe sted er 

tynnere enn 50 centimeter. 

Går samtalen trådt under byggingen? 

Oppmuntre de andre med å fortelle at man har 

90 prosent sjanse for å overleve et snøskred så 

lenge man blir gravd frem innen de første ti 

minuttene. 

Synes du det blir fargeløst og trist i hulen? 

Vær kreativ! Veien er ikke lang fra hvit minimalisme 

til gult fargespill. Og blør du neseblod 

etter ti timer med anstrengelse? Perfekt! 

Blir det faretruende kaldt, hekt soveposene 

sammen. Kroppsvarme er første steg i behandling 

av frostskader. Visste du at kjønnsorganene 

er det varmeste stedet på kroppen? 

Om motivasjonen begynner å dale kan man 

jo alltid starte et eget realityshow. Hvem går 

fra forstanden først? Hvem har sex med hvem? 

Hvem må bytte ut sovepose med likpose? S 

Campus av David Skaufjord 

Illustrasjon: LARS-OSKAR DALE / larso@studvest.no


MAGASIN 

Studvests påskekryssord 

2 

4 8 74 

9 10 11 12 13 

15 16 

17 18 19 

7 14 22 23 24 

25 

51 

26 

27 

28 29 30 36 

1 32 33 34 35 31 

6 5 37 44 38 62 39 40 

41 42 43 45 57 46 

49 50 52 

3 54 

68 

55 56 

65 

66 

59 

73 

VANNRETT 

70 

1. Loftsrom 

2. Amundsen 

3. Førsteperson entall 

6. Naturfenomen 

7. … og klem 

10. Snakket 

22. Velstående 

23. Lydmalende ord 

25. «Ånd og vilje» 

26. Driks 

28. Læresetning 

71 

60 61 67 

72 

69 

29. Lucky Lukes hund 

30. Omdiskutert i tegnsetting 

31. Liten fjelltopp 

37. Politisk parti 

38. Konjunktiv 

39. «Hva» 

40. Symbol for medmenneskelighet 

41. På båten 

42. Her og ... 

43. Bin-... 

63 

64 

45. Forbitrelse 

49. Pub 

50. Jentenavn 

52. Sjeldenhet 

53. Rusmiddel 

54. Spilte 

55. Holdes ved bordet 

56. Statsmakt 

59. Bakst 

61. By i Midtøsten 

63. Legger egg i påsken 

53 

47 48 

20 21 

58 

64. Med gode manerer (flertall) 

65. Fra norrøn mytologi 

66. Lille lørdag 

68. Kunst og ... 

69. Substans 

71. Filmavspillingsmedium 

73. Musikksjanger 

LODDRETT 

1. Målenhet 

2. Statlig institusjon 

4. Pålegg 

5. I sentrum 

8. Plante 

9. Kommune i Hordaland 

10. Flyselskap 

11. Psykisk syke 

12. Vrenge 

13. Landområde 

14. Europeer 

15. Graviditetssmerter 

16. By i Nederland 

17. Brøle 

18. Musikkformat 

19. Sykdom 

20. Greit 

21. ... og Fjordane 

24. Overbevisning 

27. Lakk og lær 

32. Djungel... 

33. ... varer lengst 

34. Glemsom 

35. Studvest 

36. Elte 

44. Ordklasse 

46. Viktig på skitur 

47. Bekreftende svarord 

48. By i Tennessee 

51. Utløse sprengning 

57. Bakover-trend 

58. Land i Europa 

60. Sevje 

62. Hesteaktivitet 

65. «Hun» 

67. Regn, regn... 

70. Lucy in the sky with diamonds 

72. Stygg 

74. Trollkvinnen 

Beinharde påskenøtter 

Til peiskos og sene kvelder - her er Studvests egne påskenøtter! 

Spørsmål: FRODE ANDERSEN, HALVOR RIPEGUTU, MARGRETHE DJØNNE og SILJE THALBERG 

FILM&TV 

1. Hva heter den pripne Gestapo-offiseren i 

«’Allo ’allo!»? 

2. Hvem regisserte «Casablanca»? 

3. Hvilken film er dette sitatet hentet fra: «We’re 

a generation of men raised by women. I’m wondering 

if another woman is really the answer 

we need»? 

4. Hvor gammel var James Dean da han spilte i 

«Rebel without a cause»? 

5. Hva er Mister Big i «Sex og singelliv» sitt 

egentlige navn? 

MUSIKK 

1. Hva er tittelen på Public Enemys andre album? 

2. Hvem sang «Voi voi» i Melodi Grand Prix i 

1960? 

3. Hvor gamle var Janis Joplin, Jimi Hendrix og 

Jim Morrison da de døde? 

4. I hvilken sang synges det «How does it feel/To 

be without a home/Like a complete unknown»? 

5. Hva heter Beethovens eneste Opera? 

O-FAG 

1. Hvor mange fjellvettregler har vi? 

2. Hva heter samenes tradisjonelle skotøy? 

3. Hva kalles den kjemiske prosessen et stoff 

gjennomgår når det går over fra gassform til 

flytende form? 

4. Hva heter verdens dypeste innsjø, og hvor 

ligger den? 

5. ...og hva heter sjøen Jesus i følge Bibelen gikk 

på? 

KULTUR 

1. Hvem har skrevet «Få meg på for faen!»? 

2. Hvilken festival er den største utendørsfestivalen 

som arrangeres i 2007? 

3. Hvem regnes for å ha funnet opp tegneserieromanen 

(«graphic novel»)? 

4. Hvem grunnla Den Nationale Scene? 

5. Hvem skrev «Til min Gyldenlak»? 

SPORT 

1. Hvilket år brakk Oddvar Brå staven? 

2. Hva heter Odd Grenlands nye stadion? 

3. Hvor mange gullmedaljer fikk Norge under 

Lillehammer-OL i 1994? 

4. Når vant Björn Borg sitt siste Wimbledontrofé? 

5. Skiløpere fra hele verden samles i ett forbund. 

Hva heter dette? S 

Svar: Film&TV: 1. Herr Flick. 2. Michael Curtiz. 3. Fight Club. 4. 

24 år. 5. John. Musikk: 1. «It Takes a Nation of Millions to Hold 

Us Back». 2. Nora Brockstedt. 3. Alle døde i en alder av 27. 4. «Like 

a Rolling Stone» (Bob Dylan, coverversjon av Rolling Stones). 5. 

«Fidelio» O-fag: 1. Ni. 2. Skaller. 3. Kondensering. 4. Bajkalsjøen, 

Russland (1620 meter dyp). 5. Genesaretsjøen. Kultur: 1. Olaug 

Nilssen 2. Glastonbury. 3. Will Eisner. 4. Ole Bull. 5. Henrik 

Wergeland. Sport: 1. 1982. 2. Skagerak stadion. 3. Ti. 4. I 1980. 5. 

FIS (Fédération Internationale de Ski ) . 

Konge i bakken 

N.E.R.D 

«In search of...» 

(2002) 

N.E.R.Ds debutalbum minner meg om da 

jeg kjørte snowboard en solfylt påskedag i 

puddersnøen på Bjorli. Med denne roterende 

på Ipoden kjører man bedre. Supercoole 

Pharrell Williams og Chad Hugo leker med 

beaten og kommer med tekster som får deg 

til å rødme og smile om hverandre. Sanger 

som «Lapdance» og «Rock Star» gir deg lyst 

til gi litt ekstra i bakken, mens «Provider» 

og «Run to the Sun» er behagelig bakgrunnsmusikk 

og inviterer til avslapning 

på vei opp skitrekket. «All hands in the air. 

This is what we call truth or dare». Ta utfordringen 

og sett utfor. 

S Tekst: STINE BRITT RØSHOL 


Påskeøya 

Neil Young 

«On the Beach» 

(1974) 

MUSIKK 

Nå som en solvegg på påskefjellet venter 

er det lett å la seg drømme tilbake. Tilbake 

til en tidløs setting der Neil Young befinner 

seg i sin livs form. Alkoholisme, 

narkotika og tap av nære venner skulle 

kanallisere det fascinerende potensialet i 

kanadieren til å lage noe av den flotteste 

musikken gjort «On The Beach». Hør bare 

på «Ambulance Blues», betagende «See The 

Sky About To Rain» og tittelsporet. Dette 

er musikk som ikke lages lenger. Dette er 

musikk det er mulig å drømme til i våken 

tilstand. «The Word is turnin`. I hope 

it don´t turn away» 

S Tekst: SJUR AASERUD 

sjur@studvest.no 

Garage med sjel 

Reigning Sound 

«Time Bomb High 

School» 

(2002) 

Garage/punk/soul-rock frå sjølvaste 

Memphis, TN. Ein følsom vokal til å døy 

for akkompagnerer nokre av dei mest fengjande 

låtane 2000-talet har produsert. Der 

dei to andre albuma deira, «Break Up Break 

Down» og «Too Much Guitar», er enten litt 

for bråkete eller litt for kjærleikssorgete, 

treff «Time Bomb» blink. Classic rock-referansane 

er tydelege, og det er ikkje akkurat 

eit minus å covre Rolling Stones og kome 

heilskinna frå det. Just enough guitar. 

S Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES 

johannesto@studvest.no 

MUSIKK 

MUSIKK 

17

* Ingen ekstra skatter og avgifter 

* Ingen ekstra servicehonorar 

* Garantert ledig plass 

Studentpris Stavanger – Bergen t/r i uken 

Kr 210 hver vei * 

www.kystbussen.no 

Alltid plass til beina. 

* Priseksempelet gjelder ved bestilling på nettet. BERGEN–STORD–HAUGESUND–STAVANGER 

Foto: Emile Ashley


KRIM 

Savnet 

En annerledes påskekrim om en 

forsvinning, et vakkert lik, litt dop 

og mye kjærlighet. 

Tekst: GEIR KRISTIANSEN 

geir@studvest.no 

Illustrasjon: JORUNN HAUGSE 

jorunnha@studvest.no 

Regnvannet fra nattens skyllebøtte rant langs 

stien i Nygårdsparken og ned i en liten grøft. Det 

var tidlig på morgenen, fuglene hadde så vidt stått 

opp. Det var grått som vanlig. Jeg satt på huk 

ved grøfta. Armene mine var tunge, øynene mine 

stirret tomt på vannet. Jeg hadde vært der i ti 

minutter uten å røre på meg, og jeg kjente ikke 

lenger kulden. 

I vannet lå en jente litt yngre enn meg, ikke 

mer enn 21. Veldig vakker, veldig død. Øynene 

mine stirret på de nakne armene hennes, på blåmerkene 

på kroppen. Det blonde håret fløt i vannet. 

Øynene mine var tomme. Jeg fikk meg ikke til 

å snu kroppen, jeg stirret bare på huden hennes. 

I hodet mitt så jeg henne for meg slik jeg husker 

at jeg så henne sist, veldig levende, for fem dager 

siden. 

Fem dager tidligere 

Jeg spiste for meg selv i skyggen av en grå 

murkloss på Høyden. Det var stille her. Jeg spiste 

fort, øynene mine trygt plassert i bakken. 

Jeg hadde spist opp maten min og leste en bok 

når en skygge dukket opp i det fjerne. Skyggen 

gikk sakte mot meg, litt ustø på beina. Jeg kom 

meg opp og sprang mot Stine. Hun falt inn i armene 

mine. Vi satte oss ned i stillhet. 

Hun så trøtt ut. Sliten. For mye sminke, ikke 

nok søvn. Hun snufset, fikk igjen pusten, og snakket 

til skoene sine. «Jeg beklager.» 

«For hva?» 

Hun sa ingenting på en stund. «For alt.» 

Jeg sukket, ordene gjorde vondt. Hun så fortsatt 

ned på skoene sine. «Ikke vær sånn.» 

«Hva mener du?» 

«Si noe da vel.» 

Nå ble jeg sint. «Hva vil du jeg skal si, hæh? 

Vil du høre at det gjør så jævlig vondt at jeg nesten 

ikke orker mer?» 

«Slutt.» 

«Nei.» Halsen min var en klump, og jeg hadde 

vanskelig for å si noe. «Stine, du var det beste i 

livet mitt, og nå kan jeg ikke huske hvordan det 

var. Alt er så tomt uten deg. Jeg kan ikke føle, jeg 

vet ikke lenger. Jeg sier det ikke rett.» 

Plutselig kom alt for en dag. «Jeg elsket deg.» 

Øynene hennes presset frem noen tårer. Hun 

prøvde å gå, men jeg slapp ikke hånden hennes. 

Hun så på meg med triste øyne. «Jeg må gå.» 

Og med det forsvant hun igjen. 

Jeg gikk rundt på Høyden. Jeg var sliten, orket 

ikke tanken på skole. Jeg var på vei hjem da jeg 

så Krogh. Han var en liten kar med rufsete hår og 

briller på størrelse med frontlysene til en bil. Jeg 

traff han utenfor kantinen før han skulle på forelesning. 

Han ga meg en lapp, det var fra Stine. 

19

«Hva er det som skjer?» Han var nysgjerrig. 

Jeg hadde ikke tid, ikke akkurat nå. «Senere.» 

Han sto igjen som et eneste stort spørsmålstegn. 

Telefonkiosken på hjørnet av Møhlenpris ringte. 

Det var mørkt ute, bare noen få lys i noen leiligheter 

var på. Det var sent, jeg burde vært i seng, 

men jeg sto og ventet. Jeg tok telefonen, det var 

stille en stund. En svak stemme sa navnet mitt. 

Jeg svarte. «Stine?» 

«Ja.» Hennes stemme var langt borte. 

«Hvordan går det?» 

Jeg svarte sakte med vilje. «Bra.» 

«Ja?» 

Jeg lot det gå. 

«Det er godt å høre.» Hennes stemme forsvant. 

Hun gråt. 

«Hva er det som skjer, Stine?» 

I bakgrunnen var det merkelige lyder. «Det 

er godt å høre stemmen din.» 

Jeg ble bekymret. 

Hun fortsatte. «Jeg savner deg.» 

20 

KRIM 

Jeg gjorde alt for ikke å svare. «Stine, kan vi 

møtes et sted?» 

«Jeg kan ikke.» 

«Hvorfor ikke?» 

«Jeg er redd.» 

«For hva?» 

Hun snakket fort, utydelig, bare stoppet av 

gråt og det som jeg trodde var usikkerhet men 

som lignet mer på frykt. «Jeg gjorde det han sa, 

men han, ja, han skyldte på og...» 

«Slapp av, ta det med ro. Hallo?» 

Men det var stille i den andre enden. I det 

fjerne ringte kirkeklokkene. 

Den kvelden satt jeg ved datamaskinen og så ut 

i løse luften. Jeg hadde ringt Stine flere ganger, 

men fikk ikke noe svar. Jeg var i seng før klokken 

elleve. Jeg så bort på bildet av Stine på nattbordet 

mens tankene mine lekte med meg. 

Det var mørkt, jeg skimtet noe i skumringen. 

Blondt hår, ryggen mot meg. Hun snudde seg. 

Det var Stine, hun smilte til meg. Hun la hodet 

mot brystet mitt. Jeg holdt rundt henne. Hun la 

armene rundt halsen min og tvang hodet mitt 

ned. Stine gråt. Hun så opp på meg med triste 

øyne. Hun ga meg et kyss. Hun smakte søtt. Jeg 

kysset henne. Plutselig våknet jeg med et brak. 

Håret mitt var vått av svette, pusten min 

ujevn. Jeg fikk pusten tilbake og så på bildet av 

Stine igjen. Jeg hadde en dårlig følelse. 

På Høyden var området kaldt og nesten tomt. 

Jeg gikk inn i biblioteket. Lyset på innsiden var 

varmt og det beskyttet de få sjelene som var 

spredt omkring i sin egen lille verden. 

Krogh var der. Han så opp, nesten litt skremt. 

«Hei.» 

Jeg datt ned i en stol. Han så bekymret på 

meg, jeg var sliten. «Hva er det som skjer?» 

Jeg sukket, rettet på brillene mine, og lette 

lenge etter de rette ordene. Jeg fortalte om Stine. 

Krogh så på meg, visste at jeg ikke kunne la dette 

ligge. 

«Hva har du tenkt å gjøre?» 

«Jeg skal sparke ned noen dører og få noen 

svar.» 

28. mars 2007 STUDVEST 

Den første døra jeg sparket var døra til lesesalen. 

Jeg gikk rett mot henne, Marit altså, en av 

venninnene til Stine. Hun så rart på meg, lurte 

sikkert på hvem jeg var. 

Jeg gikk rett på sak. «Har du sett Stine?» 

Hun så forfjamset ut, ristet forsiktig på hodet. 

Jeg begynte å bli utålmodig. «Når så du 

henne sist?» 

«Noen dager siden.» 

«Hvor da?» 

«På skolen.» 

Jeg ga meg ikke. «Med hvem da?» 

Hun nølte, så rundt i lesesalen på nysgjerrige 

ansikter som rettet oppmerksomheten mot 

oss. 

Jeg brydde meg ikke, jeg ville ha svar. 

«Hvem?» 

Hun hvisket navnet. 

Skolen var en gul bygning som lå midt på 

Høyden. Den hadde en åpen plass, perfekt for 

flotte vårdager, men nå var det grått som vanlig. 

Fire eller fem karer satt ute på noen benker.


KRIM 

Øynene deres fulgte meg. Jeg plukket ut den 

nærmeste. 

«Jokke?» 

«Nei.» Ikke noe mer. De andre så på meg 

uten interesse. Javel, jeg beveget meg til den 

neste. 

«Jokke?» Han ristet på hodet. 

Min metodiske etterforskning ble brutt av 

den siste karen i rekka. «Ser du etter Jokke?» 

Jeg svarte med å gå bort til han, nesten tå til tå. 

Hans hode så ned og han stammet «Jeg har ikke 

sett han.» 

«Du kan bare gå igjen, du får ingen svar 

her» kom det fra nabokaren. 

Jeg snudde meg. Jeg tok tak i skjorta hans 

og så han rett i øynene. Jeg orket ikke å leke 

mer. «Ikke kødd med meg, ikke nå.» 

Hvis han var redd, viste han det ikke. Jeg 

skubbet han i veggen, alt annet enn enkelt, og 

snudde meg for å gå. Jeg kjente at de flirte av 

meg bak ryggen min. 

Det var ikke lenge etter at jeg var ute av syne 

at nabokaren fikk hastverk og forsvant raskt 

fra skolen. Jeg fulgte etter han til fots. Når han 

endelig stoppet på lekeplassen på Møhlenpris, 

gjemte jeg meg bak en bil som ga meg skjul. 

Jokke kom fra en sidegate og de hilste. De 

snakket fort, ikke altfor mange ord, og Jokke sto 

for mesteparten av snakkingen. Nabokaren nikket 

bare gjenkjennende. Jokke ga han noe som 

han straks puttet i lomma. Jeg ble nysgjerrig. 

De gikk i hver sin retning, og jeg fulgte etter 

Jokke til skolen. Jokke var eksen til Stine, og 

jeg likte han ikke. Jeg hadde aldri truffet han, 

men jeg hadde hørt at han var både voldelig og 

sjalu. Hva hun så i han skjønte jeg ikke, men nå 

skjønte jeg heller ikke hva hun så i meg. 

Han forsvant inn i den gule bygningen. Jeg 

sto utenfor en stund. Kvelden begynte å snike 

seg på. Jeg snudde og gikk sakte hjem. 

Jeg hadde fortsatt ikke hørt fra Stine. 

Den neste morgenen var frisk. Jokke dukket opp 

på Høyden, han så bestemt ut. Jeg tok blodet ut 

av ansiktet hans når jeg plutselig sto foran han 

og smilte. 

«Du er en vanskelig mann å finne.» 

Han skulte på meg. «Dra deg vekk.» 

«Ikke før jeg får noen svar.» 

Han ristet på hodet. «Hvem faen tror du at 

du er?» 

Jeg brydde meg ikke. «Hvor er Stine?» 

«Hva?» 

Han irriterte meg. «Du hørte meg.» 

«Hvem er du?» 

«Det er ikke så viktig. Når så du Stine sist?» 

Han virket brydd, prøvde å gå forbi meg. 

Jeg sto i veien. «Flytt deg, ellers...» truet han rolig. 

«Eller hva?» 

Han svarte med å putte knyttneven i ansiktet 

mitt. Jeg traff bakken, og brillene mine datt 

av. Han var på meg igjen med en gang, sparket 

meg i låret og magen og slo ansiktet og kroppen 

min med korte, tunge slag. 

Jeg beveget meg ikke på en stund. 

Krogh så bekymret på meg. «Hm.» 

Vi satt i skyggen av en av de mange bygningene 

på Høyden. Studenter vrimlet omkring 

oss. Han spurte meg betenksomt «Vet du noe 

mer?» 

Jeg ristet på hodet. «Jeg har fortalt deg alt.» 

«Du har ikke mye å gå på. Hvorfor slo Jokke 

deg ned?» 

Jeg trakk på skuldrene. «Han liker vel ikke 

at jeg snuser rundt, da. Dessuten er jeg sikker på 

at han var den siste som så Stine.» Det gjorde 

vondt i ansiktet mitt. 

«Du må passe deg.» Krogh var bekymret. 

Han hadde gravd litt nærmere, og det kom ikke 

akkurat som en overraskelse at Jokke ikke hadde 

rent mel i posen. Noen solgte stoff på Høyden, 

det var jo nok av kunder, og Jokke hadde visstnok 

en finger med i spillet. Hva det hadde med 

Stine å gjøre visste jeg ennå ikke. 

«Jeg slår meg ikke til ro før jeg har funnet 

ut hva som har skjedd.» 

Det var tomt bak bygningen. Jeg likte det ikke. 

Jeg ventet en stund. Jeg gikk saktere hjem enn 

i går. 

Jeg tok en snarvei, gaten var tom bortsett 

fra meg. Jeg tok opp bildet av Stine. Det begynte 

å bli noen dager siden sist nå. Gaten var 

stille bortsett fra tunge skritt som tok oppmerksomheten 

min bort fra bildet jeg holdt i hånda. 

Gaten var ikke forlatt likevel. En stor kar med et 

hardt ansikt gikk imot meg. 

Han fortsatte å komme imot meg. Kroppen 

min var spent og jeg gjorde hånda mi om til en 

knyttneve. Jeg fryktet det verste. Når han bare 

var noen meter unna så jeg knivbladet som ble 

reflektert i gatelysene. Jeg hoppet bakover i det 

han svingte kniven mot magen min. Før han var 

klar for et nytt stikk sprang jeg av gårde. 

Vinden blåste i ørene mine i det jeg sprang 

ned gata. Han var rett bak meg. Jeg forsvant 

rundt et hjørne, gjemte meg bak en bil, og ble 

der helt til jeg var sikker på at kysten var klar. 

Jeg skalv i hele kroppen når jeg kom hjem. I 

postkassen fant jeg en liten lapp. Beskjeden var 

enkel og grei: Hold deg unna! 

Det var sent. Jeg ringte til Krogh. Jeg trengte 

noen å snakke med. Han var langt borte. «Ja?» 

«Hei.» 

«Alt bra?» 

Jeg fortalte om kveldens hendelse. Krogh 

mente at det var på tide å la det ligge. Stine 

ville dukke opp etter hvert. Jeg var nå ikke så 

sikker på det. Jeg hadde en dårlig følelse. 

Krogh var bekymret, med rette. «Er hun virkelig 

verdt å dø for?» 

Svaret mitt kom med en gang. «Kanskje.» 

Jeg la på og satt meg tilbake i stolen. Jeg 

stirret på bildet av Stine før jeg krøp til sengs. 

Klokken var over tolv. Jeg la meg urolig på puta. 

Alt var rolig og stille. Men bekymringen forsvant 

ikke fra øynene mine i det jeg tok av meg 

brillene og slo av lyset. 

Morgenen var kald, akkurat som om dagen bare 

ventet på å gi meg dårlige nyheter. Når jeg nærmet 

meg grøfta stoppet jeg. Den vennlige lyden 

av vann behaget meg ikke. 

Jeg stoppet å puste og gikk ned på kne. 

Armene mine hang livløse. Øynene mine var 

slitne og tunge, med alt for mye som foregikk 

bak dem. Lungene mine lette etter luft. Stine lå 

med hodet ned i vannet. Hun var blåhvit. Jeg så 

på det blonde håret hennes. 

I ti minutter kunne du kanskje ha telt to lik 

i grøfta. Jeg beveget meg ikke. Hele min verden 

kræsjet der og da. Jeg kom meg etter hvert av 

gårde i det jeg gikk mekanisk opp stien igjen og 

tilbake til skolen. 

Etter at jeg forsvant krøp en stor figur fra 

buskene og ut av syne. Jeg fant ikke dette ut før 

en stund senere, og når jeg endelig gjorde det 

ga det meg ikke fred. 

Jeg husker ikke at jeg gikk til skolen, men Krogh 

var nå der. «Fant du Stine?» 

Jeg pustet tung. Krogh så nøye på meg. «Går 

det bra?» 

Han så det på meg, alt var ikke bra. Men 

han lot det være, foreløpig. 

«Jeg tror jeg går hjem» sa jeg og ruslet bortover. 

Jeg kikket opp på himmelen. Det hadde begynt 

å regne, den grå himmelen åpnet seg. En 

dråpe traff øyet mitt og rant ned kinnet som en 

tåre. Snart rant det flere. 

21

22 

TEMA 28. mars 2007 STUDVEST 

Test deg selv : 

Er du 

avhengig 

av Freia 

påskeegg? 

• Har du spist sjokoladeegg når 

du egentlig ikke hadde planlagt 

å gjøre det? 

• Har du noen gang droppet 

noen av dine vanlige gjøremål 

fordi du har spist påskeegg? 

• Har du klaget til venner eller 

familie fordi du har spist for 

mange egg? 

• Har du noen gang vært helt 

fiksert på at du skulle kjøpe 

eller spise egg? 

• Har du spist egg alene? 

• Har du gjemt unna egg for at 

venner eller familie ikke skulle 

se at du hadde spist egg? 

• Har du noen gang fått helt abstinenser 

etter egg? 

Svarer du ja på tre eller flere av disse spørsmålene? 

Da er du nok avhengig. Flaks for deg at 

eggene bare selges rundt påsketider. 

Klare som 

En klump magisk eggekrem. Et 

skall av fortryllende sjokolade. 

En liten orange plastskje. En lidenskap 

for mange. 

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD 

ingridr@studvest.no 



– Det er kombinasjonen av sjokolade og eggekrem 

som er så fantastisk. Den er magisk, 

sier Agnes Steinarsdottir. 

Hun og venninnen Tone Are Knutsen 

har elsket de eggekremfylte påskeeggene fra 

Freia, pakket i lilla eggekartonger, i flere år. 

De mener å huske at det var da de gikk i tiende 

klasse at de smakte eggene for første 

gang. Siden da har påske og påskeegg vært 

synonymer for de to Stavangerjentene. 

– Det var ett år eggene var utsolgt. Det 

ødela nesten hele påsken, erindrer Tone. 

3200 ER HEKTA 

«Min lille baby. Mitt umalte påskeegg. Hvis 

du først vil ha meg. Så blir jeg din klegg». 

Diktet er tilegnet sjokoladepåskeeggene 

fra Freia og publisert på internett. Rettere 

sagt i gruppen «Påskeegg fra Freia i lilla 

pakke er DIGGGGGGG» på nettsamfunnet 

Facebook. Og det er tydeligvis flere enn 

Øystein, som har skrevet diktet, som elsker 

de små sjokoladeeggene. Gruppen har over 

3200 medlemmer. 

«Aaaah... Freia Påskeegg er bare elsk. 

Bruker alt for mye penger på det, men det 

er verdt det. Og jeg klarer meg ikke uten», 

skriver Martin inne på gruppens diskusjonsforum. 

Jeg haaater Freia. 

Har vært hekta på 

de eggene siden 

første gangen de kom i 

butikken. Her snakker 

du hamstring for 

resten av året. 

Påskeegg-avhengig 

«Har ikke blitt no på meg på lenge :( I 

need my egg


TEMA 

egg 

fjor ble eggene likevel utsolgt før påsken var 

over, derfor har selskapet nå økt produksjonen 

med hele 50 prosent. 

– Vi håper vi metter markedet nå, sier 

produktsjef for sesongvarer i Kraft Foods 

Norge, Sissel Øistad. 

Og det skulle man tro, for det er allerede 

tomt for påskeegg på lager. 

Øistad tror at eggene er så populære 

fordi de skaper engasjement. 

– Barn elsker dem. Det blir liksom deres 

egne egg, siden de kommer i en ordent- 

Smelt påskeegg i en kjele, og 

drikk det ved siden av. 

Påskeegg-avhengig 

lig eggpakke. Og så hører det jo med egne 

skjeer. 

INNVENDIG GLEDE 

Øistad kan fortelle at de stadig får henvendelser 

fra folk som ønsker seg påskeegg 

året rundt, men Kraft Foods har ingen 

planer om å gjøre eggene til helårsprodukt. 

– Nei, da blir de jo ikke så spesielle lenger. 

Vi ønsker å beholde særpreget på produktet, 

sier Øistad. 

Heller ikke Agnes og Tone ønsker seg 

påskeegg året rundt. 

– Nei, de hører påsken til. Halve gleden 

er jo å gå rundt å glede seg til påskeeggene 

resten av året. Når jeg ser de lilla pakkene i 

butikken for første gang et år får jeg sånn 

glad følelse inni meg, ler Tone. 

– Ja, man må spare de til påskeferien, og 

ikke jukse, sier Agnes. 

– Det blir på en måte som med jordbær. 

Det er jo best om sommeren. S 

Yngve Garen Svardal 

Studerer politikk og journalistikk 

i Hong Kong 

KORRESPONDENTEN 

Om irriterande 

professorar og 

andre viderverdigheiter 

Alle veit det at ein professor ikkje er eit vanleg 

menneske. Ein professor er noko for seg sjølv, 

ofte ein eksentrikar. Alle som har studert ved historisk 

fakultet veit kva eg meiner. Og her i Hong 

Kong er ikkje ting annleis. 

Eg har ein kvinneleg fransk professor, eg tykkjer 

ho er grei, men kinesarane hatar ho. Årsaka 

til det er at ho tar seg den fridomen å spørje dei 

direkte om kva dei meiner. Då vert dei så forvirra 

at dei ikkje veit kva dei skal svare. «Kva, eigne 

tankar, kva er no det?». 

Så er det den amerikanske professoren eg 

har. Han er det ingen som likar. Noko av årsaka 

til det er at førelesningane hans er på to klokketimar 

i strekk. Utan pausar. I tillegg til dette er 

det og særs sjeldan at han snakkar om noko som 

er relevant for faget me har. Men det er masse 

anna han kan fortelje oss. Slik som at menn aldri 

vert gode leiarar sidan dei tenkjer på sex kvart 

sjuande sekund, og at det er vitskapleg bevist at 

homofile er annleis enn heterofile. 

Ein dag bestemde eg meg 

for å telje antal «okaay» 

han kom med. Eg kom 

fram til 87 på 55 minutt. 

Men den mest irriterande professoren eg har 

er den kinesiske. Han er forsåvidt dyktig nok, 

sjølv om han ikkje evner å laga brukande power 

point presentasjonar. Det som er så fordømt irriterande 

med denne mannen er måten han prater 

på. I utgangspunktet er kinesisk-engelsk irriterande 

nok. Men når han i tillegg krydrar dette 

med aldri så mange «okaaaay», «allright», «you 

know» og andre liknande ord, kan tre timar førlesning 

verte mykje. Minner nesten om rådgjevaren 

på skulen i «South Park». Ein dag bestemde 

eg meg for å telje antal «okaay» han kom med. Eg 

kom fram til 87 på 55 minutt. 

Elles går livet på skulen sin vande gang. Folk 

er så langt heimanfrå at moralen forsvinn totalt. 

Ingenting er gale med det, men enkelte må betale 

straffa. Eine austerrikaren var på ferie i Thailand 

og tok med seg ei prostituert heim. Det som var 

problematisk med det, var da han vakna opp dagen 

etter og såg at det var ein mann han hadde 

fått med seg. 

Eine kanadiaren vakna og opp med ein mann. 

Men her var det kompisane som hadde bestemd 

seg for å muntre han opp. Kanadiaren låg på hotellrommet 

i Malaysia og var sjuk. Då bestemde 

kompisane seg for at ingenting er betre enn ein 

transvestitt for å få han på beina. Så dei for ned 

i horestrøket, fann den som så minst dame ut 

og fekk vedkommande med på rommet til den 

sovande kanadiaren, og fekk transvestitten opp i 

senga til fyren, for å vekke han. Kanadiaren fekk 

seg jo sjølvsagt tidenes sjokk da han vakna, mens 

kompisane, som filma det heile, aldri har ledd så 

mykje i heile sitt liv. 

Følg med på YouTube, filmen kjem garantert 

der. S 

23

SKAL DU ARRANGERE 

FAGFEST , 

KLASSEFEST , 

ELLER RETT OG 

SLETT BARE FEST? 

GRATIS SELSKAPS-LOKALER 

METRO LEIER UT GRATIS SELSKAPS-LOKALER 

FOR FESTER, ARRANGEMENTER OG LIGNENDE. 

FOR BOOKING TA KONTAKT MED MARIUS LARSEN: 

T: 93 67 12 57 / E: MARIUS@METRONIGHTCLUB.NO 

www.metronightclub.no 

APRIL - EN MÅNED MED DANS I TEATERGARASJEN 

karen foss quiet works 

// Gracerunners 

(Norge) 

11-13 APRIL // KL 19:00 

BIT TEATERGARASJEN // KR 170,-/100,- // DANS 

Kreutzerkompani (Norge) 

// I got places to go, right? 

19-21 APRIL // KL 19:00 


Simone Aughterlony 

// Bare Back Lying 

(Sveits) 

24-25 APRIL // KL 19:00 


Billetter på Posten og Billettservice (815 33 133 / www.billettservice.no). Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. 

For mer informasjon // BIT Teatergarasjen, Nøstegaten 54, 5011 Bergen Tlf: // 55 23 22 35 Epost // info@bit-teatergarasjen.no 

WWW.BIT-TEATERGARASJEN.NO

KULTUR 

«Skjønner du hvorfor vi drikker mye» (Nils Salomonsen ved DNS, side 26–27) 

Ridderoppvisning på hybelen 

INTIMT. Jørgen Aarø, Anders Bakke Ingebrigtsen og resten av Mannskoret Arme Riddere byr på intimkonsert-konkurranse. 

Mannskoret Arme Riddere utlyser 

i samarbeid med Studvest en 

konkurranse for byens kvinnelige 

studenter. Gevinsten er en intimkonsert. 

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL 

sverreei@studvest.noz 



– Vår oppgave er «at bedåre kvinner med våre 

smektende mannsrøster og fortære vårt øl i 

festlig kameraderi», sier mediaridder Anders 

Bakke Ingebrigtsen og siterer Mannskoret Arme 

Ridderes formålsparagraf. 

– Slik sett lever dere opp til paragrafen med 

denne konkurransen? 

– Ja, det vil jeg nok tro. 

Mannskoret Arme Riddere lodder i samarbeid 

med Studvest ut en intimkonsert til en kvinnelig 

student eller venninnegjeng. Den heldige vinneren 

får oppleve mannskoret på nært hold hjemme i sin 

egen stue. Ridderne lover vinneren av konkurransen 

en intimkonsert på fire-fem sanger fra et 24 

manns sterkt kor. Det blir smektende mannssang, 

iført smoking og ordensbånd. 

– Dessuten blir det nok et par overraskelser, 

lover Jørgen. 

– Hvor kom denne idéen fra? 

– Det bunner i et ønske om å gi noe tilbake 

til byens studenter, fortrinnsvis de kvinnelige, 

forklarer Anders. 

– Tidligere har tilskuere kun kunnet nyte 

Mannskoret Arme Riddere på avstand. Nå har 

man mulighet til å få koret rett inn på sitt eget 

rom. 

SJARM 

Studiner og deres venninner over hele Bergen 

oppfordres til å melde seg på. Hvordan foregår 

konkurransen? 

– Vel, jenter som vil oppleve noe spesielt 

sender inn en epost med begrunnelse for hvorfor 

akkurat de fortjener å vinne konkurransen, 

sier rittmester Jørgen Aarø. 

Det er ingen konkrete fastsatte kriterier 

vinneren må inneha, men representantene for 

mannskoret vektlegger likevel enkelte kvaliteter 

de ser etter: 

– Vi ser jo etter dem som har mest behov 

for å bli sjarmert. For eksempel noen som ikke 

har opplevd noe romantisk på lenge, trenger et 

avbrekk i pensumlesingen, eller generelt har be- 

KLASSEFEST. 

KHiB-student Bettina 

Hvidevold Hystad gjorde 

et kunstprosjekt av klassefesten. 

–Eller var det omvendt? 

Side 30 

hov for et lysglimt i hverdagen, sier Anders. 

– Noen formkrav til brevet? 

– Det er jo et pluss med originalitet. Og 

sjarm, sier Jørgen. 

– Kanskje en god historie, supplerer Anders. 

KJENT MED INTIMITET 

Det er ikke første gang Mannskoret Arme 

Riddere, som feiret tiårsjubileum i fjor, gjør en 

intimkonsert. 

– For et par år siden overrasket vi en venninne 

av en av ridderne med spontankonsert 

hjemme hos henne. Det ble veldig godt mottatt! 

sier Anders. 

– Kunne dere tenke dere å gjøre flere intimkonserter? 

– Det vil jo kunne gjentas hvis det gir mersmak, 

mener Jørgen. 

– Det er jo et litt annet format enn vi er vant 

til, men størrelsen på vinnerens hybel er ingen 

hindring! 

– Det blir ikke nødvendig å føre opp kvadratmeter 

i svarbrevet sitt? 

– Hehe. Neida. 

Nå er de arme ridderne spente på gode svar, og 

gleder seg til å sjarmere en heldig vinner i senk. S 

• 

Kvarterets midler tidige 

lokaler er sikret 

Side 29 

•Månedens studentband: 

Herr Nilsson 

Side 31 

Vinn en intimkonsert 

• Studvest og Mannskoret Arme Riddere 

arrangerer konkurranse for Bergens 

kvinnelige studenter. Vinneren får en intimkonsert 

hjemme hos seg selv. 

• Det går lekende lett å delta: send begrunnelse 

på epost for hvorfor akkurat du 

fortjener å vinne. 

• Svar sendes til studvest@uib.no innen 16. 

april. 

Mannskoret 

Arme Riddere (MAR) 

• Består av 24 sangglade menn. 

• Formålsparagraf: «at bedåre kvinner 

med våre smektende mannsrøster og 

fortære vårt øl i festlig kameraderi». 

• 11 år gammelt. Feiret storslått tiårsjubileum 

i fjor. 

• Avholder faste julekonserter (sammen 

med studinekoret Sirenene) og vårkonserter. 

• Har i alle år hatt korøvinger på Kvarteret, 

og flytter til Villa 2 i Nygårdsgaten 1b 

med utbyggingen. 

25

FUKTIG. Sveinung Nesheim, teknisk leder ved DNS, markerer fuktområder blant rekvisittene i kjelleren. 

Den Nationale 

Hvordan vil en dag på innsiden 

av et teater være for en 

totalt utenforstående? Vi fulgte 

Sveinung Nesheim en hektisk 

arbeidsdag bak scenen på DNS. 

Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD 

siljec@studvest.no 

Foto: FINN ARNE MELHUS 

finn@studvest.no 

AKT I: SPØKELSE PÅ HØYLYS DAG 

– Også må vi ned i kjelleren og markere fuktutslag 

på veggene. 

Teknisk leder ved Den Nationale Scene 

(DNS), Sveinung Nesheim, forklarer hvilke arbeidsoppgaver 

vi har i løpet av dagen. Jeg noterer 

ivrig alt vi skal gjøre når jeg skal følge 

Sveinung som «assistent». Halvveis i min nye 

sjefs orientering blir jeg oppmerksom på herremannen 

som kjøper seg frokost i kantinen. 

Herregud ! 

Sveinung leer ikke på et øyelokk. 

Forsåvidt ser det ikke ut til at noen av de 

andre i kantinen heller reagerer. Jeg stirrer 

på munnen til Sveinung. Den beveger seg, 

men jeg har ikke den fjerneste idé om hva 

han snakker om. 

Kanskje det er bare jeg som ser han? Å, 

nei! Han kommer denne veien! 

– Hvem er du? 

Spøkelset snakker. Hjelp! 

– Å! Jeg glemte å fortelle at det er langprøve 

på «Den Innbilt Syke» i dag. Dette er 

Tor Christian Sævold, en av skuespillerne, 

bryter Sveinung inn. 

Heldigvis. Sveinung kan også se spøkelset. 

– Åh, stotrer jeg. 

– Fin sminke. 

AKT II: LØPEKATT 

Et burgunderrødt vegg-til-veggteppe dekker 

gulvet til Sveinungs kontor. Rundt skrivebordet 

flyter det med tegninger av teaterets 

scener. Christian Michelsen er høytydelig 

plassert i kopi-utskrift på whiteboard-tavlen, 

sammen med en grovskisse over teateret med 

utvidet areal. En hemmelig drøm Sveinung 

og Anders, kontorkamerat og teknisk sjef for 

lys og lyd, har for framtiden. 

– Ingen jobber her fordi de vil ha et fint 

kontor, smiler Sveinung lurt mens han rydder 

vekk en skinnbukse. 

– Nå må vi lete etter en løpekatt! 

Hæ? En katt? 

Før han får forklart hvordan en løpekatt 

ser ut er vi på vei i en eller annen retning, 

i en eller annen etasje og opp en eller annen 

trapp. Eller var det ned. Er du ikke kjent 

kan du med en gang gi opp å tro at du kan 

orientere deg i denne labyrinten av en bygning. 

Plutselig er vi bak kulissene, plutselig 

ved kantinen, deretter på småscenen og med 

ett er vi på Store Scene igjen. Og jeg som 

trodde jeg hadde retningssans. 

– Barn elsker når 

den onde stemoren 

kapper av hodet 

til gutten! 

Tusenkunstner Odd Kåre Stokkeland 

AKT III: TREHODET TROLL 

– Vi må øke med en dag for teknisk arbeid. 

– Ja, vi bør ha fem dager. 

– Tenker du på familiestykket? 

– Nei, på Småscenen. 

– Dette er en tragedie. 

– Nei, langt der i fra. 

– Lille Gubben kommer ikke før i uke 16. 

Etter en kjapp lunsj i byggets omtrent 

30 kvadratmeterstore kantine har Sveinung, 

Anders og Jørgen sitt ukentlige planleggingsmøte. 

For at alt skal gå smertefritt før, mellom 

og i etterkant av alle oppsetninger ved teateret 

må noen koordinere alt som skal skje. 

– Det er det trehodete trollet sin oppgave. 

Altså oss tre, ler Anders. 

Når et stykke har kommet så langt som 

til å starte på langprøvene - det vil si full 

gjennomgang med kostymer og kulisser på 

plass - er trollet allerede i gang med å planlegge 

stykker langt fram i tid. Og da er det 

viktig å holde tunga rett i munnen - på alle 

tre hodene. 

AKT IV: KOMEDIE 

Etter lunsj leter vi fortsatt etter den forsvunne 

katten. Et helt arsenal av menn og kvinner 

er satt i sving for å finne den. Jeg henger 

så vidt med når vi flyr gjennom korridorenene 

og ned trappene. En løpekatt, har jeg 

lært, er ikke et dyr, men noe man bruker for 

å henge for eksempel lyskastere på en skinne 

i taket med. 

– Dette er blitt en komedie, mumler 

Sveinung. 

Løpekatten er ingen steder å finne. 

– Nå kan vi ikke bruke mer tid på denne. 

Vi løper videre. I gangen hvor skuespillerne 

kler på seg kostymene står det en kvinne 

og speiler seg. Med hvitmaling og parykk 

er det ikke lett å vite hvem av ensemblets 

medlemmer det er. En påkleder inspiserer 

resultatet. 

– Se så fint, nå ser puppene mine ganske 

små ut! 

AKT V: DRANKERE 

Ute på Store Scene er det snart klart for langprøve. 

Vi har gitt opp å finne løpekatten. Det 

kryr av folk. Lysdesignere, scenesjefer, in-

INSPISIENTER. Før langprøven av stykket «Den Innbilt Syke» 

settes i gang på Store Scene må alt være klart, både teknisk og 

kunstnerisk. 

spisienter, scenograf, instruktør, påkledere, 

tekniske ledere, sufflør, statister og skuespillere. 

Og alle ser ut til å ha tusen tanker i 

hodet. Hovedrolleinnehaver Even Stormoen 

kommer ut med en utent sigarett i munnviken, 

kritthvit i ansiktet og med ballongshorts 

og spissko fra 1600-tallet. 

– Det ser ut som du har sniffet kokain 

og fått det i hele ansiktet, ler Tor Christian 

Sævold. 

– Det ser ut som 

du har sniffet 

kokain og fått det i 

hele ansiktet. 

skuespiller Tor Christian Sævold 

kommenterer Even Stormoens 

sminke. 

Even Stormoen gliser. 

– Det er mer i tredje etasje. 

Sceneteknisk ansvarlig for «Den Innbilt 

Syke» Nils Salomonsen ler og himler med øynene 

mot meg. 

– Skjønner du hvorfor vi drikker? 

Jeg nikker forståelsesfullt. 

– Skjønner du hvorfor vi drikker mye ? 

AKT VI: LANGPRØVE 

Bare ti personer sitter i salen under oppstart 

av langprøven. Instruktøren gir beskjeder. 

Tre timers konsentrert arbeid ligger foran 

dem. De neste ukene skal de øve til det sitter 

like godt som den hvite ansiktsmalingen. 

Sveinung er på plass for å sjekke kvaliteten 

på dekorasjonen og se på eventuelle helse-, 

miljø- og sikkherhetsaspekter som byr på utfordringer 

på scenen. Selv om han får sett de 

fleste stykkene mer eller mindre før premierestart, 

går han alltid og ser stykkene når 

de er ferdige. 

– Det er så mye følelser i teater. Det er 

fantastisk. 

Mer rekker han ikke si før Kjersti Elvik i 

barokkinspirert kjole og parykk danser ut på 

scenen alene. 

– I dette komediespill som bare vi har 

nøkkelen til! synger hun og langprøven er i 

gang. 

AKT VII: SKATTEKJELLEREN 

Enhver skattesamlers paradis finnes i teaterets 

kjeller. Rekvisitter brukt helt siden teaterets 

grunnleggelse i 1909 lagres under jorden. 

Alt fra beltedyrvesker til prinsessekroner 

og lommelerker - eller uendelige mengder bøker, 

paraplyer og soldathjelmer - har blitt brukt 

og vil bli brukt igjen i den kunstneriske dekorasjonen 

til teaterstykkene. 

HELT KONGE. Hvis du ender opp som skuespiller 

ved DNS og skal spille konge, kan det 

godt hende at du blir kledt opp i denne staselige 

kronen. 

GROTESK. Odd Kåre Stokkeland er mannen 

bak mange av de groteske rekvisittene som 

brukes i teaterstykkene. 

– Er det noe sted det spøker her på huset 

så er det i kjelleren, sier Sveinung, når vi nok 

en gang er på vei ned uendelige trapper. 

Å, nei! Ikke flere spøkelser. 

Gjenstandene som finnes der trues av 

fuktskader i grunnmuren. Forbi tomme spritflasker 

og et apparat man lager sodabrus av 

(!), innerst i den innerste boden, finner vi 

det største fuktområdet. Sveinung børster 

sementsmuler av veggen. 

– Med alle de verdiene som finnes her 

burde vi hatt ressurser til å oppbevare de på 

en ordentlig måte. 

– Ingen jobber her 

fordi de vil ha et 

fint kontor. 

Sveinung Nesheim, teknisk leder 

ved DNS. 

AKT VIII: HUGDE HODER 

Ikke alt som trengs til et teaterstykke er allerede 

laget og finnes derfor ikke i kjelleren. 

Som for eksempel en klo, eller en elefant til 

The scottish play: MacBeth, eller en død hare 

hvis det trengs. Inne på et overfylt kontor finner 

vi «tusenkunstner» Odd Kåre Stokkeland, 

mannen bak mange av de fantastiske rekvisittene 

som brukes på scenen. 

KOSTYMELAGERET. Byr på skumle saker. 

PUST I BAKKEN. - Det er her det skjer når skuespillerne 

kommer for å få ut litt frustrasjon i pausene! 

sier maler Bjørn «Bamse» Krzywinski. I bakgrunnen 

slapper snekker Lee Reynolds av med avisen. 

Scenearbeider 

– Barnestykkene har gjerne de mest groteske 

dekorasjonene, forklarer Odd Kåre og 

åpner et skap med intet mindre enn tre representanter 

for kategorien «avhogde hoder» 

- blodige og stive i blikket. 

– Barn elsker når den onde stemoren 

kapper av hodet til gutten! Det er litt av det 

magiske ved barneteater. 

AKT IX: TEPPEFALL 

Langprøven er over og det scenografiske ved 

stykket er tilfredsstillende. Men løpekatten er 

fortsatt som sunket i jorden. Sveinung rister 

på hodet. 

– Kanskje det er Octavia Sperati som har 

tatt det. 

– Hvem? 

– En skuespillerinne fra teaterets begynnelse. 

De sier hun går igjen og spøker her, 

smiler Sveinung lurt. S

Arroganse, maktkamp og 

misunnelse maler et fargerikt 

bakteppe for Helene 

Uris roman om forskermiljøet 

på Blindern. Ikke 

uten grunn, mener forfatteren. 

Tekst: INGRID M. HAFREDAL 

ingridmh@studvest.no 

Foto:KIERAN KOLLE 


Onsdag 21. mars var Helene Uri på Studenter 

samfunnet for å snakke om hennes 

nyeste roman «De beste i blant oss», 

som ble lansert som en «univ ersit etsroman» 

da den kom ut i fjor sommer. 

«De beste i blant oss» nøster frem 

saftige intriger hentet fra det fiktive 

fakultetet for Futuristisk Lingvistikk 

på Universitetet i Oslo. Her er forskerne 

kalkulerende, og intriger og 

bakvasking gjør at plottet minner 

mest om et såpeseriemanus. Er romanen 

oppspinn fra ende til annen eller 

presenterer Uri forskermiljøets sanne 

ansikt? 

KAMERADERI OG KJÆRLIGHET TIL 

SPRÅK 

– Boken min er først og fremst en 

systemkritikk. Svært mange har et 

idealisert og lite nyansert bilde av 

dem som driver med forskning og 

vitenskap. Vi ønsker å tro at disse 

menneskene er bedre enn oss andre, 

og at stjeling, baksnakking og mani- 

28 

KULTUR 28. mars 2007 STUDVEST 

SPRÅKENTUSIAST . For Helene Uri har matematikk, estetikk og grammatikk en naturlig forbindelse. 

Uredigert Uri 

pulering kun foregår i næringslivet, 

påpeker Uri. 

– I romanen leker jeg meg med 

fiksjon og virkelighet; ved å blande 

sammen to sanne ingredienser skaper 

jeg en løgn. Brorparten av menneske- 

Populærvitenskap 

gjør en viktig jobb 

for å formidle og 

vekke interessen 

for språk. 

ne i romanen er fiktive, men miljøskildringene 

er nokså reelle, forteller 

hun. 

Etter tolv år som forsker på 

Blindern kjenner Uri miljøet fra innsiden. 

I dag er språkviteren med hovedfag 

i nordisk og doktorgrad i lingvistikk 

forfatter på heltid. En konflikt 

med hennes nærmeste arbeidsgiver 

fikk henne til å forlate forskningsposten. 

– Jeg hadde en agenda med «De 

beste i blant oss». For det første syntes 

jeg det var viktig å sette fokus på 

hva som faktisk foregår på landets 

forskningsinstitusjoner, samt avlive 

noen myter. Vi ønsker å tro at på universiteter 

og høyskoler preges miljøet 

av rettferdighet, samarbeid og et felles 

ønske om å gjøre noe for vitenska- 

pen. Jeg vil si at miljøet tvert i mot er 

preget av kameraderi og at prosjektsstøtter 

ofte avgjøres ut i fra hvem som 

spiser lunsj sammen. «De beste i blant 

oss» setter fokus på dette ved å angripe 

systemet, sier Uri. 

Samtidig ønsket filologen at entusiasme 

og fascinasjon for språket 

skulle ligge til grunn for romanen. 

– Dette er jo også et svært viktig 

element ved våre forskningsinstitusjoner; 

alle som jobber der drives av 

en lidenskap for det de driver med. 

Jeg hadde jo aldri tilbragt så mange 

år på Blindern om jeg ikke hadde triv- 

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO 

anette@studvest.no 

Lørdag gikk en suksessrik midtUKEfest 

av stabelen på NHH, og festglade 

økonomistudenter troppet opp for å 

feire at det var ett år siden forrige 

UKEN-fest, og ett år til neste. 

MidtUKEfesten lokket med revy, 

i tillegg til konsert med plateaktuelle 

Big Bang. I følge Monica Gjuvsland, 

økonomiansvarlig i Backline Music 

på NHH, var billettene utsolgt bare timer 

etter de ble lagt ut, og både band 

og besøkende var knallfornøyde med 

kvelden. S 

des der. Derfor håper jeg boken også 

formidler denne kjærlighetheten til 

språket. 

GRAMMATISK ESTETIKK 

Lingvisten mener å se en økt fokus 

på språk i samfunnet. Program som 

«Typisk Norsk» mener hun har vært 

en viktig drivkraft for å skape engasjement 

rundt språk. 

– Populærvitenskap gjør en viktig 

jobb for å formidle og vekke interessen 

for språk. Dette blir viktigere og 

viktigere i forskning: språkteknologi 

er for eksempel bare et av mange felt 

som kommer til å vies mye interesse i 

fremtiden. 

Selv oppdaget Uri språket via en 

omvei, språkmodulen var den litt trøblete 

delen av nordiskstudiene hun 

måtte ha for å kunne lese litteratur. 

Siden skulle språkdelen vise seg å bli 

hennes store lidenskap. 

– Språket er så logisk, og det er 

fascinerende å se nye strukturer og 

sammenhenger. Å oppdage det matematiske 

i grammatikken er noe av det 

som gjør språket så vakkert, bedyrer 

Uri engasjert. S 

Suksessrik midtUKEfest 

FEST. Big Bang under midtUKEFESTEN 2007. 

Foto NHHS /John Magnus Steffensen.


KULTUR 

Endeleg av kl ar t : 

Kvarteret til Verftet 

Det har herska stor uvisse 

kring korleis Kvarteret 

skal driftast i ombyggingsperioden. 

No er mellombelse 

lokale bekrefta. 

Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN og 

KAROLINE VÅRDAL 

isabell@studvest.no og karoline@studvest.no 

Foto: MADS IVERSEN 

madsi@studvest.no 

– Fyrst i dag, tysdag, er det fastsett at 

vi ikkje legg ned drifta, seier informasjonsansvarleg 

ved Kvarteret, Thomas 

Evensen. 

I lang tid har det herska uvisse 

kring drifta av Kvarteret i ombyggingsperioden. 

Bergens 27 000 studentar 

har stått i fare for å miste sitt 

einaste kulturhus. 

SPARKER INGEN 

No er det bestemt at driftsorganisasjonane 

vil oppretthalde kulturtilbodet 

på Verftet, og at pub- og kafédrifta 

Vi er sikre 

på at vi 

har UiB 

i ryggen 

Thomas Evensen, 

informasjons ansvarlig på Kvarteret 

vil finne seg til rette i Nygårdsgaten 

2. Sistnemnde har tidlegare husa ein 

indisk restaurant og ligg sentralt like 

ved dagens Kvarteret. 

– Vi har vore på inspeksjon i erstatningslokala 

i Nygårdsgaten 2. 

Utsjåandemessig er det ein del som 

må endrast på, men vi ganske sikre 

på at lokala er klare til semesterstart 

hausten 2007, fortel Evensen. 

Blant anna vil Kvarteret slå saman 

dei ulike skjenkegruppene i denne perioden. 

Det blir ei tid for leik og eksperimentering 

i oppbygging av etatane. 

– Om vi skulle leggje ned heile 

drifta og begynne å rekruttere nye 

friviljuge ved opninga av Kvarteret 

ville blitt ei stor utfordring. No har 

vi både høve til å halde fram drifta, 

samt halde kompetansen ved like. Det 

Kvarteret 

• Det Akademiske Kvarter vart 

åpna i 1995, og skulle romme 

studentorganisasjonane i 

Bergen. 

• Byggjestart av neste byggjetrinn 

var opphavleg lagt til 1. 

april 2007. 

• Byggjestarten har vorte utsett 

fleire gongar, og fyrst tysdag 

kom det på plass ei ordning for 

mellombels drift av Kvarteret. 

• Med 2000 arrangement årleg 

har kulturhuset ei omsetnad på 

14,5 millioner kroner. 

• Som ei konsekvens av at huset 

må halde stengt store delar av 

2007, er det vorte budsjettert 

med eit underskot på 1,8 millioner 

kroner. 

TO KULTURHUS. Helhusarrangementa vil vidareførast på Verftet. Kafédrifta vil halde fram i Nygårdsgaten 2. Til venstre fasaden til studentane 

sitt nye kafélokale, til høgre frå Mira Craig-konserten under Bergenfest på Verftet i fjor. 

blir mindre arbeid å fordele mellom 

dei tilsette i serveringsdrifta, men vi 

sparkar ikkje friviljuge, seier Evensen 

med eit smil. 

BILLIG ØL PÅ VERFTET 

Kulturtilbodet vil vidareførast på 

Verftet. Dei fire driftsorganisasjonane 

ved Kvarteret, Aktive Studenters 

Foren ing, Realistforeningen, Immaturus 

og Studentersamfunnet skal 

halde sine arrangement her. 

Selv om Kvarteret er 

stengt i mai, og senere 

flytter driften, har ikke 

Hulen lagt noen planer for 

å tiltrekke seg Kvarterets 

gjester. 

Tekst: HALVOR RIPEGUTU 


– Vi har ikke bestemt oss for å gjøre 

noe annerledes ennå i alle fall, opplyser 

leder for Hulen, Tor Magnus 

Knudsen. Han regner likevel med at 

Hulen kommer til å merke en viss 

forandring når Kvarteret er stengt. 

– Vi regner selvfølgelig med økt 

publikumsgjennomtrekk. Dessuten er 

det ikke umulig at folk som har job- 

– Profilen til den store kulturarenaen 

er lik vår, og vi har tru på eit 

godt samarbeid, seier Evensen. 

Under eit møte med Verftet måndag, 

staka organisasjonane ut rammebetingelsar 

for drifta. 

– Planlegginga er enno ikkje på 

detaljnivå, men vi er samde om rammene 

rundt innflytting og samarbeid. 

Kvarteret og Verftet har likevel blitt 

einige om studentvenlege prisar på øl, 

fortel Evensen. 

bet på Kvarteret, kommer til å søke 

om jobb på Hulen. Men det blir først 

til høsten. 

– Vi har riktignok fått bevilget 

penger fra Universitetet til forbedring 

av Hulen, hovedsaklig inngangen og 

toalettene, og det er mulig Kvarteretutbyggingen 

har vært en faktor i den 

sammenheng. 

Knudsen regner derimot med at å 

vite mer når sommeren nærmer seg. 

– Vi skal ha et møte nærmere 

sommeren der vi skal bestemme kursen 

for høstsemesteret. Men per i dag 

har vi ikke utarbeidet noen konkrete 

planer. S 

LEGG GODVILJA TIL 

Universitetsstyret forstår at det er problematisk 

å leggje ned kvarteretdrifta 

under ombygginga. Likevel spesifiserer 

dei at det er mange brikkar som 

skal på plass og at konkrete løysingar 

på økonomiske spørsmål enno ikkje 

er kartlagde. 

– Vi har god vilje til å hjelpe 

Kvarteret og jobbar no med å finne 

ei løysing, uttaler økonomidirektør 

ved UiB, Kjell Bernstrøm. 

– Ingen konkrete planer 

Universitetsstyret har no vore på to 

møter med kvarterstyret og ynskjer 

å finne løysingar innan rimeleg kort 

tid. 

– Etter lang tid med dårlig kommunikasjon 

med universitetsstyret 

gjorde møtet på tysdag oss sikre på at 

vi har UiB i ryggen, avsluttar informasjonsansvarlig 

Evensen. S 

AVVENTENDE. Hulenleder Tor Magnus Knudsen legger ingen 

strategi for Hulens drift i perioden Kvarteret holder stengt før 

på Hulens generalforsamling i mai. 

Arkivfoto: Kieran Kolle / kieran@studvest.no 

29

KULTUR 28. mars 2007 STUDVEST 

GJENFORENT. Gamle klassekamerater møttes i ny kontekst. 

Pølser og gamle intriger 

Hva skjer med de sosiale 

rollene i en barneskoleklasse 

når man møtes 

igjen ni år etter? 



Foto: SJUR ENGELSEN LANGE 

sjuren@studvest.no 

Bettina Hvidevold Hystad, student 

ved Akademiet på Kunsthøgskolen i 

Bergen, inviterte til gjenforening for 

åpen scene på Galleri Fisk. 

– På barneskolen hadde man veldig 

klare roller. Jeg er interessert i å se 

hvordan ting er nå i forhold til hvordan 

det var før, forklarer Hystad. 

Kunstprosjektet har fått navnet 

«Langeland Skule 92-98». I forkant 

har deltakerne blitt bedt om å fylle ut 

et skjema med spørsmål om hvilken 

rolle de hadde i klassen og hvilke so- 

SPENT. – Jeg håper alle vi delta 

aktivt i prosessen, sier Bettina 

Hvidevold Hystad. 

30 

siale relasjoner de har innad i gruppen. 

Kategoriene er venner før, venner nå, 

tidligere kjærester og uvenner. 

– Det blir spennende å se hvilken 

virkning dette har. Denne festen skal 

ikke bli et skalkeskjul som gir inntrykk 

av at vi var en tvers igjennom 

bra og lykkelig klasse. Nå har det gått 

så lang tid at jeg håper folk klarer å 

tenke at «det var før, og nå er nå», 

sier Hystad som selv fortsatt er venner 

med noen fra klassen. 

PUBLIKUMS TILSTEDEVÆRELSE 

Prosjektet leker med publikums rolle 

som kikker. 

– Jeg er opptatt av at publikum 

skal få sjansen til å oppleve kunsten i 

det øyeblikket den faktisk oppstår. Da 

forsvinner ikke budskapet i en rekke 

mellomledd før den tolkes av mottakeren, 

understreker Hystad. 

Hystad har erfaring med å ha publikum 

tilstede fra et tidligere prosjekt. 

Da tok hun kontakt med personer 

med samme navn som seg selv og 

inviterte dem til middag. 

– Publikum reagerer veldig forskjellig. 

Noen tør nesten ikke å se, 

mens andre prater til deltakerne, smiler 

den unge kunstneren. 

1.KLASSE. Det gamle klassebildet var tegnet på veggen. 

VELLYKKET VERNISSAGE 

Fredag 23. mars satt 11 eks-klassekamerater 

rundt et langbord med hvite 

duker og spiste pølser. Med «voksenbrus» 

i glassene og «Spice Girls» 

på høytalerne var stemningen høy. 

Publikum ble vitner til at de sosiale 

strukturer ble skisset opp på veggen 

på et klassebilde fra første skoleår. 

Utover kvelden ble det også rablet 

opp noen gamle intriger: 

«Han hev blokkfløyta på læreren. 

Hun sminket seg med lebestift på kinnet 

og grein. Løye!» 

Sporene etter gjenforeningen, 

samt en rekke stillbilder av begivenheten, 

er utstilt lørdag 31. mars og 

søndag 1.april fra klokken 12 til 18. 

S


KULTUR 

Hver måned presenterer Studvest et av Bergens studentband : 

Kaotisk glad-pop 

Herr Nilsson er et band 

med 8 medlemmer. Alle 

spiller minst ett instrument. 

Ikke rart det blir litt 

kaos, flytende lederansvar 

og mangel på punktlighet. 

Tekst: STINE BRITT RØSHOL 


Foto: BERIT BYE 

beritbye@studvest.no 

– Hvem av oss kommer egentlig? 

– Ah, Erik er i Oslo? 

– Lars har fått streptokokker! 

Det er mye å holde styr på i bandet 

som må sies å være over middels 

instrumentinteresserte. Lekeorgel, leketrekkspill, 

piano, xylofon, banjo, 

munnharpe, fiolin, gitar og trommer. 

Nevn et instrument, og de har 

det sikkert med på en av platene sine. 

Omsider er de fem som hadde anledning 

til å møte oss på plass i Nygårdsparken. 

– Vi har problemer med å si nei 

til nye impulser. Litt Ole Brumm: Ja 

takk, begge deler, forklarer vokalist 

Terje Bringsvor Nilsen om alle instrumenter 

de bruker. 

– Hvorfor navnet Herr Nils son? 

– Det kommer av at etternavnet 

mitt er Nilsen. Dette var ment som et 

soloprosjekt før stadig flere medlemmer 

kom til. Så fikk jeg sint mail fra 

et tysk band som allerede brukte dette 

navnet, og vi kan derfor ikke slå gjennom 

i Tyskland. Men vi vil ikke forandre 

navnet dersom vi satser internasjonalt. 

Vi er såpass fornøyde med det, 

Organisasjonslivet ved 

Kvarteret var nominert til 

Ildsjelprisen, men det var 

Mannskoret fra Leikanger 

som stakk av med de 

100.000 kronene. Flere 

internettstemmer fra studentene 

kunne bidratt til 

et annet utfall. 

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN 

henriettekj@studvest.no 

Foto: MADS IVERSEN 

madsi@studvest.no 

Lappen med den forberedte takketalen 

til Det Akademiske Kvarter (DAK) 

ble diskret makulert etter utdelingen 

av årets Ildsjelpris på Ole Bulls Scene 

på søndag. 

Realistforeningen, Aktive Studenters 

Forening, Immat urus og Stud enter 

sam fun net var som driftsorganisasjoner 

ved Kvarteret samlet nominert 

i kategorien «Kunst og Kultur», men 

ble slått av Leikanger Mannskor, som 

vant prisen for sin revyoppføring 

og kommer dessuten ikke på noe bedre 

alternativ. Vi får heller ta støyten dersom 

det viser seg å bli et problem. 

– Hva krangler dere om? 

– Vi har ikke kranglet enda. Det 

eneste vi har hatt diskusjoner om er 

hva platen skal hete og hvilke sanger 

som skal være med. Terje får mye personrettet 

hets dersom han stjeler for 

mye fra andre band. 

– Hvem har mest draget? 

– Jeg tror det er meg, helt alvorlig, 

sier Morten og ser helt alvorlig ut. 

Stillhet. 

– Det er bare én i bandet som er 

singel, og det er Johannes. Så det blir 

ingen groupies på oss. 

De andre smetter inn en kontaktannonse 

for ham: «Barn ingen hindring, 

40 pluss kan gjerne søke». 

– Hvilken inspirasjonskilde har 

vært viktigst? 

Terje tenker lenge før han kommer 

frem til et svar: 

– The Beatles har nok vært den 

største inspirasjonen. 

– Har dere en sjef i bandet? 

– Det varierer egentlig fra uke til 

uke hvem som er sjef. Det skal være 

Terje, men han har liksom ikke lederstilen. 

Vi er mer en ungdomsklubb 

med flat struktur. Men vi klarer aldri 

å avslutte en diskusjon, bare roter oss 

bort i anekdoter fra «The Simpsons». 

– Hva er ambisjonene videre? 

– Å lage ny plate. Og så vil vi 

spille mange konserter, eller ikke 

mange, sånn passelig. 

«Palme revyen». 

– Nå er det rett hjem og øve! jublet 

Ingmar Fosshagen, formann i 

Leikanger Mannskor og Palmerevyen 

etter prisutdelingen. 

MANGLENDE MOBILISERING 

– Engasjementet for Hulen, som var 

nominert og vant i fjor, var langt 

større. De var tydelig flinkere til å mobilisere 

studentene til å stemme, sier 

Trond Bogsnes, jurymedlem og prosjektleder 

for Ildsjelprisen, samt informasjonssjef 

ved Bergens Tidende. 

Antall internettstemmer som ble 

avgitt på Bergens Tidendes nettsider 

vil Bogsnes ikke uttale seg om fordi 

det er juryen som har det avgjørende 

ordet. 

Inga Moen Danielsen, styreleder 

for BRAK (Bergens Rockaktører) 

og jurymedlem ved Ildsjelprisen, var 

heller ikke imponert over studentenes 

innsats for at Kvarterets organisasjoner 

skulle vinne prisen. 

MÅNEDENS 

STUDENTBAND 

Mars: Herr Nilsson 

SJANGER: Pop. 

BESETNING:Terje Bringsvor 

Nilsen (vokal og gitar), Erik 

Utne (gitar og banjo), Einar 

Olsson (trommer), Jan Otto 

Nerdal (trommer), Morten 

Mjørlaug (bass), Johannes Førde 

(trompet), Ragnhild Jordahl 

(fiolin, keyboard), Lars Jacob 

Stava (gitar). 

ETABLERT: 2004. 

AKTUELL: Spiller i Oslo, 

Kristiansand, Haugesund og 

Stavanger i mars og april. 

HØR DE SELV: Album: «I`m 

no Elvis» (2005) og «Downhill 

Thrill» (2007). Hjemmesider: 

www.herrnilsson.no og www. 

myspace.com/herrnilsson. 

«The music is always happy» står 

det på MySpace-siden til Herr Nilsson. 

Det virker som musikken smitter over 

på bandmedlemmene. S 

GUTTENE PÅ BROEN. Fra 

venstre: Einar Olsson, Jan Otto 

Nerdal, Terje Bringsvor Nilsen, 

Johannes Førde og Morten 

Mjørlaug er fem av åtte medlemmer 

i bandet Herr Nilsson. 

Ingen pris til studentene 

Vinnere av 

Ildsjelprisen 2007 

• Årets ildsjel: Phyllis Berge 

/ Haraldsplass Diakonale 

Sykehus. 

• Humanitær: Frivillige ved 

Lindåstunet. 

• Kunst og kultur: Leikanger 

Mannskor / Palmerevyen. 

• Lokalmiljø: Interesselaget 

Vangssago. 

• Framsyn: Richard Kiwanuka / 

Bring Children From Streets. 

• Sport og idrett: 

Ekstremsportveko Voss. 

– Det er tydelig at Kvarteret ikke 

har brukt nettverket sitt, sier Danielsen 

og legger til: 

– Juryen har en avgjørende myndighet, 

men det er klart at internettstemmene 

har betydning for utfallet. 

– Alle de fire nominerte var verdige 

vinnere. Hadde studentene vært 

SLO STUDENTENE. Det ble Leikanger Mannskor som vant 

Ildsjelprisen i kategorien for Kunst og kultur. 

flinkere til å stemme hadde sjansen 

for Kvarteret vært større, bekrefter 

Danielsen. 

FORNØYDE MED NOMINASJONEN 

Representantene for Kvarterets organisasjonsliv 

tok likevel nederlaget 

med et smil. 

– Det er klart vi hadde ønsket å få 

prisen, sier Stig Arild Pettersen, leder 

for Studentersamfunnet ved DAK. 

– Men vi er veldig glade for å ha 

blitt nominert. Og med 20.000 i nominasjonspremie, 

et gratis måltid og 

vin, blir studentene fornøyde vet du, 

smilte Pettersen. S 

31

Masterstudier 

søknadsfrist 15.mai 

Master i 

økonomi og 

administrasjon 

- siviløkonom 

Stor valgfrihet - utenlands - 

opphold - spennende karriere 

Master i 

regnskap 

og revisjon 

Profesjonsstudium 

- 

statsautorisert 

revisor 

www.nhh.no/studier 

Telefon: 55 95 92 00 

e-post: master@nhh.no 

Vil du jobbe der det skjer? 

Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får 

faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med 

"kort vei" til den politiske ledelse, og gode 

utviklingsmuligheter. 

www.j .j 

Hva gjør vi? 

• Planlegger og iverksetter den 

økonomiske politikken 

• Samordner arbeidet med statsbudsjettet 

• Sørger for at statens inntekter fastsettes, 

innkreves og sikres på en effektiv måte 

• Overvåker og utarbeider regler for 

finansmarkedene 

.jobbbbifinaanss..dep.nno 

Hva kan vi tilby deg? 

• Dagsaktuelle og utfordrende 

arbeidsoppgaver 

• Faglig utvikling 

• En arbeidsplass midt i sentrum 

• Fleksible arbeidsordninger 

www.reinelinjer.no rl0890 

You are what you eat. 

Happy Hour 16.00 - 18.00 

T: 55 90 19 60 Takeaway / Lunsj / Happy Hour 

Håkonsgate 25 / www.sincoas.no 

Stud vest søkjer 

nye redaktørar 

Studvest er lokalavisa til nær 

30.000 bergensstudentar, og 

kjem ut kvar veke med eit opplag 

på 7000. Kring 40 medarbeidarar 

syt for å gje ut landets 

nest største studentavis 33 gongar 

i året. Avisa har fire redaktørar 

tilsett på heiltid. 

Styret i Studvest lyser for perioden 

01.08.2007 til 01.06.2008 ut 

stillingane som kulturredaktør 

og fotoredaktør i Studvest. 

KULTURREDAKTØREN 

har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer 

sjølv kultursidene. Alle redaktørane 

må rekne med vanleg journalistisk arbeid, 

men står elles fritt til å organisere arbeidet 

sitt sjølve. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid 

er ein føresetnad. Søkjaren bør 

også kjenne til kva som hender på kulturområdet, 

både for og av studentar. 

FOTOREDAKTØREN 

har som leiar av fotoredaksjonen det øvste 

ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i 

Studvest. Personen skal fungere som fagleg 

myndigheit og vere ein inspirator for dei andre 

fotojournalistane. Fotoredaktøren har 

både administrative og fotografiske oppgåver. 

Søkjarar bør ha klare meiningar om 

fotografiet si stilling i pressa generelt og 

Studvest spesielt. Kunnskapar om digital bilethandsaming 

er naudsynt. 

BEGGE REDAKTØRAR 

blir tilsett i 100 prosent stilling og blir kompensert 

med 127.000 kroner i året. Stillingane 

er på åremål. Søkjarar til begge redaktørstillingane 

skal leggje ved eit handlingsprogram 

som viser søkjaren sine intensjonar og mål 

for stillinga og avisa. 

Spørsmål knytta til stillingane kan bli 

retta til ansvarleg redaktør Geir Kristiansen, 

telefon 55 54 52 06 / 92 64 38 24 eller epost 

geir@studvest.no. 

Send søknad med CV, dokumentasjon 

på relevant røynsle, arbeidsprøver 

og handlingsprogram til Styret i Studvest, 

Dokkeveien 10, 5007 Bergen, eller på epost: 

styret@studvest. no . 

Søknadsfrist 17. april 2007.

STUDVEST 28 mars 2007 

DEBATT 

Studér med glede! 

DEBATT 

SVERRE MYRLI, STORTINGSREPRESENTANT (Arbeiderpartiet) 

Onsdag 21. mars 2007 undertegnet regjeringspartiene, 

Høyre, KrF og Venstre et historisk forlik 

om framtidas pensjon. Et seksårig reformarbeid 

har nådd en viktig milepæl. 

I alt snakk om politikerforakt er det grunn 

til å dvele ved dette: Norske politikere satte fokus 

på året 2050, ikke på førstkommende valg 

eller morgendagens VG. Vi så at en pensjonsreform 

måtte til, og mente at folk skulle slippe å 

oppleve usikkerhet om pensjonen sin som følge 

av skiftende stortingsflertall. Derfor forhandlet 

vi for å komme fram til et bredt forlik om en varig 

ordning. Det klarte vi. Alle forlikspartiene fortjener 

ros for dette. Ingen fikk alt som de ville, men 

kompromisset er til å leve med for alle. 

Men studentorganisasjonene ble skuffet. 

Kravet om pensjonspoeng for studier ble ikke 

innfridd. Reaksjonen er forståelig. Sammen med 

blant andre AUF og andre politiske ungdomsorganisasjoner 

hadde de ført en intens kampanje. 

For studenter som måtte være i tvil: Deres valgte 

ledere gjorde jobben sin til gagns. Argumentene 

ble grundig prentet inn alle oss som drev med 

pensjonsforhandlinger. Så hva kan jeg si til de 

som har engasjert seg i denne saken? Jo, dette: 

1. Det har aldri vært pensjonspoeng for studier. 

Det ville eventuelt være noe helt nytt. 

EU begynte som et fredsprosjekt mellom de 

gamle fiendene Tyskland og Frankrike, men har 

siden utviklet seg til mye mer. Etter Roma-traktaten 

25. mars 1957, som nå har sitt 50-årsjubileum, 

har samarbeidet vært i stadig vekst og 

vevd medlemslandene så tett sammen at krig 

er utenkelig. Man kan, takket være bursdagsbarnet, 

studere, arbeide og leve i et av EU-landene, 

tilnærmet problemfritt. Det europeiske 

samarbeidet har i dag utvidet seg østover, for 

å videreføre fredstanken og fremme sosial og 

økonomisk vekst, og satt i gang en omfattende 

handlingsplan for å bekjempe verdens miljøutfordringer. 

Etter 50 år i fellesskap har EU flere 

store prestasjoner å vise til, som har kommet 

alle europeere til gode. 

EU er i dag verdens største frihandelsområde 

og har en felles standard for miljøbeskyttelse 

og produktsikkerhet. EUs nye miljøsatsing 

er mer aggressiv enn Norges, og da Norge sa 

nei i 1994 var miljøargumentet et av nei-sidens 

hovedargumenter, hvor det ble spådd at Norge 

PENSJONSPOENG. Norske politikere 

satte fokus på året 2050, ikke på førstkommende 

valg eller morgendagens VG, 

skriver Sverre Myrli, som ledet pensjonsforhandlingene 

i Stortinget. Her ved medisinstudent 

Tiina Vidarsdatter Klami. 

Foto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no 

2. Verken den forrige regjeringen med 

Høyre, KrF og Venstre, eller den nåværende med 

Ap, SV og Sp, foreslo dette. 

3. Utdanning er en investering som normalt 

betaler seg i form av høyere lønn gjennom livsløpet. 

Dette gir høyere pensjon. 

4. Utdanningsgruppene som ikke tjener så 

godt, arbeider gjerne i offentlig sektor. De har bedre 

tjenestepensjonsordninger enn mange andre. 

5. Målet med å fornye pensjonsordningen er 

ikke bare å gjøre den mer rettferdig, men også 

økonomisk bærekraftig. Istedenfor at 15 prosent 

av verdiskapingen i 2050 går til alderspensjoner 

(i dag er det 6 prosent), er målet at 12 prosent 

skal gå til dette. Derfor er det ikke snakk om å 

lage en ideell pensjonsordning, men en ideell 

ordning innenfor en økonomisk ramme vi har 

råd til. Den rammen er forlikspartiene enige om. 

Derfor: Om noen skulle ha fått mer enn det som 

lå i forslaget fra regjeringen, for eksempel utdanningsgruppene, 

så måtte andre ha fått mindre. 

For oss i Arbeiderpartiet var det uaktuelt å ta 

fra de med lavtlønnede for at de med høyere inntekter 

(og mer spennende jobber!) skulle få mer. 

I tillegg er det jo sånn at de høyt utdannede 

- statistisk sett – lever flere år lenger enn andre. 

De får derfor utbetalt pensjon lenger enn de lavtutdannede. 

De har også – statistisk sett – bedre 

helse enn andre pensjonister. De kan da lettere, 

om de har lyst, velge å jobbe litt nå og da i pensjonisttilværelsen. 

Og med den nye ordningen 

vi nå innfører kan man beholde alt man måtte 

tjene i tillegg til pensjonen. 

Du har i det hele tatt svært mange fordeler 

som høyt utdannet. Derfor: Studér med glede! 

Du får mer spennende og bedre betalte jobber 

enn de fleste andre. Du får en god pensjon, og 

du får trolig en lengre og mer spennende pensjonisttilværelse. 

Gratulerer med dagen, Europa! 

DEBATT 

EIVIND ANDRÉ EVENSEN, BERGEN STUDENTER FOR EU 

skulle bli et miljøfyrtårn i Europa. De mente 

også at EU aldri ville utvides østover. I dag er 

Norge akterutseilt på miljøfronten og landene i 

Øst-Europa er fullverdige medlemmer av fellesskapet. 

Helt siden begynnelsen har EU fokusert på 

regionspolitikk, ved å utvikle de fattigere regionene 

i Europa. Gjennom 50 år har tusener av 

sosiale og økonomiske utviklingsprosjekter sørget 

for å tette gapet mellom fattige og rike regioner. 

Irland ble løftet fra å være et av Europas 

fattigste land til i dag å være et av de mest 

velstående. Videre har EU innført demokrati 

og velferd i de tidligere diktaturene i Spania, 

Portugal og Hellas. Likeså skal de tidligere kommuniststatene 

i Øst-Europa sikres velferd, demokrati 

og miljø. 

Millioner av unge europeere har gjennom 

Erasmus-samarbeidet hatt muligheten til lettere å 

studere utenlands gjennom EUs utvekslingsavtaler. 

Som et utenfor-land, koster det for en norsk 

student opp til ti ganger mer å studere i EU enn 

det gjør for en EU-borger. 

Det er i dag lettere å reise på tvers av grensene 

uten pass og det er lettere med valutauttak 

i det felles monetære området. Den Europeisk 

Monetære Union (EMU) har ikke bare sine turistpraktiske 

fordeler, men sørger for økonomisk stabilitet 

mellom landene, som bidrar til mer arbeid 

og økt velstand. Siden EMU ble innført, har rente- 

og inflasjonsnivået i Europa vært på et historisk 

lavpunkt. Økonomisk instabilitet og høy inflasjon 

har sørget for mye elendighet i fortiden, men takket 

være det økonomiske samarbeidet kan EU se 

en lys fremtid i møte. Økonomisk styrke gir også 

et globalt ansvar, noe som EU reflekterer i sin 

handels- og bistandspolitikk. Det er verdt å nevne 

at EUs bistand kommer som et supplement til nasjonale 

bidrag. 

Disse er alle unike prestasjoner og er verdt 

å feire. Men dette handler ikke bare om fortiden. 

Vi står i dag overfor en unik anledning til 

å bedre forstå nåtiden og til å se mot EU som 

et verktøy for forbedring, og selv velge hvilket 

Europa vi ønsker. EUs ansikt er i dag et helt annet 

enn det vi sa nei til i 1994 og kun gjennom 

et fullverdig EU-medlemskap kan Norge heve 

sin stemme og bli med i utformingen av Norges 

og Europas fremtid. 

Studenter 

– kast ut 

Coca Colaautomaten 

7/3 hadde Studvest et oppslag om boikottkrav 

mot Coca Cola på bakgrunn av «Den alternative 

rapporten» om selskapet. 

Coca Cola bryter internasjonale menneskerettigheter 

i sin kamp for å vinne fram på 

det globale markedet. I India har selskapets 

praksis ødelagt folks rett til vann. I Colombia 

truer Coca Cola fabrikkarbeidernes rett til å 

organisere seg. Attac kjemper for en verden 

der hensynet til menneskerettigheter og miljø 

kommer foran hensynet til transnasjonale 

selskapers jag etter profitt. Attac anbefaler 

derfor offentlige institusjoner, bedrifter og 

organisasjoner å kaste ut Coca Cola-automaten. 

Coca Colas fabrikk i landsbyen 

Plachimada i Kerala i India har redusert og 

forurenset sårt tiltrengte grunnvannsressurser. 

Befolkningen i området rundt brustapperiet 

har blitt syke av tungmetallene som 

slippes ut, og avlinger i området har blitt 

drastisk redusert på grunn av vannmangelen. 

Keralas forurensningstilsyn har stengt 

fabrikken etter protester fra lokalbefolkningen. 

Coca Cola har imidlertid blitt beskyldt 

for å ødelegge folks vannkilder flere andre 

steder i India også. 

Rapporten viser også at selskapet fører 

en dobbel distribusjonsstandard; en standard i 

rike land og en standard i fattige land. Brusen 

inderne drikker inneholder 24 ganger så mye 

sprøytemiddel som brusen selskapet selger i 

Europa. 

I Colombia har ni Coca Cola-arbeidere 

blitt drept de siste tolv årene. I samarbeid 

med paramilitære grupperinger utfører selskapet 

drap, terror og trusler for å hindre 

fagorganisering ved fabrikkene. Organiserte 

arbeidere får sparken dersom de ikke melder 

seg ut av fagforeningen. Arbeiderne krever 

at Coca Cola holdes ansvarlig for drapene 

og terroren. De lokale protestene har fått 

stor støtte fra fagforeninger internasjonalt, 

og flere universiteter boikotter selskapet. 

Santa Clara University i California, New 

York University og Oxford University er blant 

institusjonene som har brutt kontrakter med 

Coca Cola. Attac oppfordrer alle studentsamskipnadene 

ved universitetene og høyskolene 

i Norge til å gjøre det samme. Leder i SiB 

sine kafeer Bjørn A. Johnsen uttalte i nevnte 

Studvest at han vil reagere «dersom det viser 

seg at Coca Cola har handlet uetisk». 

Han har nå fått tilsendt rapporten, som inkluderer 

dokumentasjonen han etterlyser. Der har 

Johnsen all dokumentasjon han trenger for å 

ta et fornuftig standpunkt. Dette legger press 

på et av de viktigste symbolene på «storkonsernenes 

verden» om at de ikke lenger kan 

oppføre seg slik de selv vil. Hele rapporten finnes 

på www.attac.no ved å søke på Coca Cola. 

THORLEIF BERTHELSEN 

Attac i Bergen og Hordaland 

33

34 

OMTALAR 28. mars 2007 STUDVEST 

Svarlause bedrevitarar 

«? - Vi har svaret!» 

SV-revyen 2007 

Regi: Henrik Tanga 

A B C D E F SCENE 

Den fyrste SV-revyen nokon sinne med tittelen 

«? - Vi har svaret! », blir misslykka når både kunnskapsdeling 

og gode skodespelarprestasjonar er ei 

mangelvare. 

Spørsmåla SV-revyen søker å svare er interessante, 

men svara imponerar ikkje. Den vesle 

gjengen som har sett saman oppsetnaden har nok 

jobba hardt, men mangelen på gode poeng er slåande, 

og resultat er eit ustrukturert og vinglete 

program med få raude trådar. 

Gjennom å setje eit spørsmålsteikn før namnet 

på kvar sketsj, gjev det forventingar om eit 

svar. Det er ikkje mange av desse, men nokre 

gode eksempel innanfor problematikken kjem 

fram. Kvifor gutar vil bli faddarar er eit av desse. 

Songteksten i nummeret er underhaldande, og 

Lagunen kjøpesenter 

Tuna Laguna 

«Ripples and swells» 

(Guano Recordings) 

A B C D E F 

MUSIKK 

Tuna Laguna er et instrumentalkollektiv med sjel 

dypt og tydelig forplantet i Jaga Jazzist-land. De 

slår fra seg med ti nokså innholdsrike og instrumentalt 

satte låter. Åpningsporet «My Lunar Boots» 

biter friskt fra seg med en leken og tradisjonell 

tilnærming til tangenter og strenger. Uanstrengt 

post-rock «up for grabs» og tilgjengelig for alle 

som fnyser av nymotens digitalrock. Ispedd elementer 

av mer moderne heavyrock, kombinert 

med at de har klare episke komposisjoner intakt. 

Deilig tilgjengelig. Forløselig usentimentalt. 

På «Arrival Of The Rhino» våger Tuna Laguna 

å nærme seg sine 90-talls helter Jaga i en upretansiøs 

leking med støy og harmonier; hårfine 

kontraster og en kledelig barnslig tilnærming til 

materialet. På sitt beste veksler de mellom tydelige 

rockereferanser og meditative harmoniske landskapsreiser. 

På sitt verste, «Barry On Saffari», er de 

en blåkopi eller transparent og hul variant av noe 

man har hørt tusen ganger i instrumentalverden. 

Internasjonale storheter som Tortoise, våre egne 

Salvatore eller Trans AM har gjort dette bedre, mer 

nyansert og innholdsrikt tidligere. Det er trange stier 

de beveger seg oppover. Musikk som verken provoserer 

eller beveger, som et bevisst pulikum av disse 

nevte band forventer av et nytt bekjentskap. 

Det blir med hangen til å skape noe genuint, problemet 

er at en har hørt det før i bedre varianter. 

Tuna Laguna står på stedet hvil med en lite gjennomtenkt 

debut, som verken er fugl eller fisk. De 

stasjonerer seg på et anonymt og nokså pregløst 

landskap der bare de mest svorne får noe særlig ut 

av «Ripples and Swells». Synd, fordi dette kunne 

ha blitt så mye bedre. 

S 

Tekst: SJUR AASERUD 


Uspartansk maktdemonstrasjon 

«300» 

Regi: Zack Snyder 

A B C D E F 

FILM 

Skal du bare se én film i år, er «300» filmen du 

bør se. Ikke fordi den nødvendigvis er den beste, 

men fordi dette er vårens store snakkis. 

Tegneserieskaperen Frank Miller, hjernen bak «Sin 

City», legger alt til rette for en ny kultfilm idet 

hans tegnede versjon av slaget om Thermopylae 

festes til filmrullene. 

Den myteomspunnede kampen fant sted i år 480 

før Kristus. Kong Leonidas og hans 300 spartanske 

soldater holdt stand da kong Xerxes og hans persiske 

hær invaderte Hellas. Legendene vil ha det til at hæren 

bestod av mellom 100.000 og én million krigere. 

Særlig historisk korrekt er nok denne filmen ikke, 

men det er heller ikke poenget her. 

«300» tar deg med inn i en eventyrverden hvor 

skodespelarane skapar ein god parodi på faddarar 

som sjarmerar nye ungjenter år etter år. Snorre, 

Ole og Larsemann har god erfaring på feltet, og er 

eit friskt pust i det vinglete revyprogrammet. 

Musikken krev stor plass i revyen, og til tider 

blir den kvelande for songstemmene til skodespelarane. 

Men bandet er til gjengjeld strammare 

og gjev ei meir vellukka framføring enn skodespelarane. 

At mikrofonane ikkje fungerar er også 

forstyrrande for dei druknande tekstane, som blir 

framført av skodespelarar på djupt vatn. 

Spørsmåla er mange, og SV-revyen tek ikkje 

skikkeleg tak i dei, noko som skapar overhengande 

tynne sketsjar. Gjennomgåande manglar framføringa 

både spissing og snert, og musikk avløyser 

i stor grad eit ynskjeleg svar som kan setje latterhjula 

i gong. Alle dei musikalske innlegga i samarbeid 

med lite gjennomarbeida program, bremsar 

resultatet. Den gode løysinga på spørsmåla leverer 

ikkje denne gruppa bedrevitarar. Konklusjonen er 

klar: SV-revyen har ikkje svaret. 

alt er mulig. Temaet er ære og kjærlighet, noe som 

frir til følelsene dine. Dette er de godes kamp mot 

det onde. Perserne framstilles derfor som mørke, 

følelseløse barbarer. Beskrivelsen «greske guder» 

har nok aldri vært mer passende enn for de topptrente 

spartanerne omslynget av kapper i kjærlighetens 

farger. Kampscener i slow motion, som 

gjør at de mest bestialske drap framstår som en 

elegant manøver, er en fryd for øyet. Nærbildene 

av glinsende kropper akkompagnert av stønn og 

hikst gir filmen et noe komisk, homoerotisk snev. 

Kulissene er skapt digitalt, og dette er nydelig 

håndverk. De slående vakre naturskildringene 

og den suggererende musikken fungerer utmerket 

som stemningsforsterkere. Dialogen er heller 

i overkant teatralsk. Leonidas` kampbrøl «Tonight 

we gonna dine in hell!» oppsummerer det hele: 

tegneserier kommer ikke like heldig ut av høytlesning. 

Men dette blir bare en bagatell å regne. 

S 

S 

Tekst: KAROLINE VÅRDAL 

karoline@studvest.no 



Tidlig sommer 

BigBang 

«Too much yang» 

(Warner) 

A B C D E F 

Til tross for stadige utskiftninger i besetningen 

har BigBang alltid hørtes umiskjennelig ut som 

BigBang, og er et av få norske band med en helt 

egen sound. Siden sist har Lasse Weeden overtatt 

bassistrollen, mens bandets øvrige medlemmer fortsatt 

er trommis Olaf Olsen og låtskriver, vokalist og 

gitarist Øystein Greni. «Too Much Yang», bandets 

sjette studioalbum, er BigBang slik vi kjenner dem 

– en variert samling av melodiøse allsang-schlägere 

proppet full av syttitallsreferanser. 

«Too Much Yang» er et relativt kort album. 

Med andre ord er platen blottet for fyllmateriale, 

og resultatet er elleve låter med BigBang på sitt 

beste. Det hele åpner med en maktdemonstrasjon 

av et tittelspor, hvor Grenis lett gjenkjennelige 

vokal lar seg harmonisere med lekkert gitarspill 

Gladkraut 

Fujiya & Miyagi 

«Transparent Things» 

(Grönland Records / Tirk) 

A B C D E F 

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. 

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store 

sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. 

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 

MUSIKK 

MUSIKK 

Krautrocken lever ikke noen storhetsid for øyeblikket. 

70-tallet, med legendene Can, Neu!, Kraftwerk 

og flere, er tilbakelagt. Mot slutten av 90-tallet 

så vi igjen artister inspirert av sjangerens gyldne 

tider, men i de siste årene har den stort sett ligget 

i dvale. Populære navn med tydelige krautreferanser 

i sin musikk, som Stereolab og Tortoise, virker 

å ha nådd middagshøyden. Har folk gått lei sjangerens 

motoriske rytmer, og vendt den nesen? 

Ikke helt, for i det sørlige England banket hjertene 

til David Best, Steve Lewis og Matt Hainsby 

fortsatt for den fordums tyske tone, og i 2000 dannet 

de Fujiya & Miyagi. «Transparent Things» byr 

på ni spor, som foruten krautrock gir oss passelige 

doser chill out-elektronika av typen britiske grup- 

«On a tightrope» 

Regi: Petr Lom 

A B C D E F 

FILM 

Norskproduserte «On a tightrope» er en dokumentar 

om menneskerettigheter. Eller simpelthen 

en fin film om barn som følger drømmene sine. 

Settingen er Xinjiang-provinsen i Nord-Kina, 

som er blant verstingene i verden på menneskerettighetsskalaen. 

Provinsen bebos av Uighurmuslimer, 

som blir systematisk undertrykket av 

kinesiske myndigheter: det blir praktisert religionsforbud, 

og det er påbudt å sympatisere med 

kommunistpartiet. 

Vi følger fire barn i et statlig barnehjem i byen 

Yengisar. Barna lærer å gå på line, etter gammel 

uighursk tradisjon. Filmen er hovedsaklig bygd 

opp rundt mange vakre linedansscener, og monologer 

om framtiden fra de overraskende reflekterte 

barna. De blir trent opp av en eldgammel 

og koring. Øvrige høydepunkter er lavmælte «L.A. 

Song», nydelige «The Third Act» og den sommerlekne 

Beach Boys-pastisjen «All The Time». For 

ikke å snakke om den intense og rytmefikserte 

«We Belong Together», en kjærlighetserklæring 

ikke bare til den eventuelle andrepersonen sangen 

er tilegnet til, men også til oss tilhengere av heseblesende 

blåserpartier. 

Det slår meg når jeg går hjemover fra grilling 

på Nordnes med BigBang på øret at albumet kommer 

til å være årets sommersoundtrack for en god 

del nordmenn. Bare i den siste gitarsoloen på albumet, 

fra avslutningssporet «Angelina», finner vi 

følelsen av sol, festival og framtidige sommerminner. 

Trass i at det mangler de store overraskelsene 

er «Too Much Yang» et sterkt album fra et band 

med en lang rekke høydare under beltet. 

S 

Tekst: SJUR AASERUD 


per perfeksjonerte på nittitallet. Med andre ord 

snakker vi om taktfaste beats, lett pludring med 

diverse instrumenter og sløve vokaler som rosinen 

i pølsa. 

Twisten med «Transparent Things» er at guttene 

klarer å injisere sjangerøvelsen med en god 

dæsj humor, noe som gjør opplevelsen litt mindre 

steril og kjølig. Tekstene er akkurat passe flåsete, 

leveringen halvveis ironisk. Det er ikke originaliteten 

Fujiya & Miyagi vinner på, og av og til får 

man følelsen av at britene har klippet og limt mer 

enn de har funnet opp. Likevel er komposisjonene 

så gjennomført solide at musikken gleder. Gutta 

mikser og trikser akkurat nok med sjangerelementene 

til at smilet presser seg på, mens vi nikker 

med til deres rytmiske groove. Ein, zwei, drei, 

rock’n’roll. 

S 

Tekst: MATIAS HELGHEIM 

matias@studvest.no 

Linedans over kokende vann 

vismann, og filmen kulminerer i en fascinerende 

linedansoppvisning. 

Filmen framstår som en solskinnshistorie om 

barn med mye glede og visdom, og dette fungerer 

som et tveegget sverd: på den ene siden ligger 

menneskerettighetsaspektet og lurer i bakgrunnen, 

på den annen side trer kanskje ikke budskapet 

klart nok fram for alle. Vi blir informert om 

den reelle situasjonen i Xinjiang gjennom tekstplakater, 

og lite blir sagt av filmens hovedpersoner, 

mye fordi filmskaperne ikke ville ta sjansen 

på alvorlige konsekvenser for de involverte. De 

fattige kårene er dog åpenbare, og en scene hvor 

hele barnehjemmet bryter ut i fem-minutters synkronslagord 

for kommunistpartiet taler for seg. 

«On a tightrope» er en veldig vakker film, 

men det spørs om ikke budskapet kunne blitt 

gjort klarere. Den innbyr likevel til ettertanke, 

og er vel verdt å se. Omtalen har tidligere vært 

publisert i Studvest nr. 8/2007, utgitt 7. mars. 

S 

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL 

sverreei@studvest.no 

Les flere anmeldelsen av årets 

psykologirevy «Rett i grøfta» på 

www.studvest.no


KULTUR 

Kulturveka ■ 

Annette Margrethe 

Basso, 

Kulturjournalist, 

Studvest 

VEKAS GODBIT 

Full Pupp! 

Landmark, lørdag 23:00 

Nå er det snart påske, og førstkommende lørdag 

ringer Annie og Sex Tags inn høytiden for 

full pupp, bokstavelig talt. 

De har nemlig hentet inn Oslo-dj’en Prins 

Thomas for å spille på Landmark. Med lang 

fartstid som en av de virkelig store aktørene 

innenfor den norske disco- og house-scenen, 

har Prins Thomas klart å bygge opp en internasjonal 

stjernestatus som dj og produsent på 

som få andre norske artister har. Her blir det 

full trøkk med andre ord! 

Dj Annie og Sex Tags varmer opp som 

platekusker. 

STUDENTRADIOEN 

Spelelista 

The National Fake Empire 

Opsvik & Jennings The Last Country Village 

Ola Podrida Cindy 

Jesse Malin ft. Bruce Springsteen Broken 

Radio 

She’s Spanish, I’m American Car Crash 

Eple Trio House 

Savath & Savalas El Solitario 

Richardo Berando La Gente A La Gente 

Simon Says No Para Cirkus 

Wilco What Light 

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane 

i Bergen, Oslo og Trond heim. Lista vert oppdatert 

kvar veke og inne held til ei kvar tid ni likestilte songar. 

RADIO- 

PROGRAM 

TORSDAG 

17.00 Agenda 

17.30 Musikkarkivet 

18.00 Kinosyndromet 

19.00 Plutopop 

www.srib.no 

MANDAG 

17.00 Agenda 

17.30 Alternatip 

18.00 Skumma Kultur 

19.00 Jazzonen 

FREDAG 

17.00 Agenda 

17.30 God oppdragelse 

18.30 Pult 

19.00 Klubbhuset 

ONSDAG 

■ UTELIV 

Glenn Hughes 

Garage 21:30 

Backyard 

Garage 22:30 

GAMLE GUNDERSEN 

PRES: 

Royalties 

Café Opera 23:30 

■ FILMKLUBB 

Get Carter 

Cinemateket USF 19:00 

Kvinnebyen 

Cinemateket USF 21:00 

Enter the 

Dragon 

Magnus Barfot 21:00 

■ SCENE 

Våre foreldres 

seksuelle nevroser 

DNS, Lille scene 19:00 

SV-REVYEN 

«? - Vi Har 

Svaret» 

Kvarteret 19:00 og 21:00 

Elements of 

Time 

BIT Teatergarasjen 20:00 

Ylvis III 

Ole Bull Scene 20:00 

STAND UP BERGEN: 

Ørjan Burøe 

Rick’s 20:00 

Suor Angelica 

Johanneskirken 20:30 

The National 

«Fake Empire» 

(Beggars Banquet) 

107,8 • 104,1 • 106,1Mhz 

Opsvik & Jennings 

«Commuter Anthems» 

(Rune Grammofon) 

28. MARS – 3. APRIL 

TIRSDAG 

17.00 Agenda 

17.30 Latinerhalvtimen 

18.30 Hardcore 

19.00 Plutopop 

LØRDAG 

13.00 Livstidsmagasinet 

14.00 Move On Up 

15.00 Studentradiolista 

16.00 Ordet på gaten 

■ MØTE 

Kunnskap 

på børs 

Kvarteret 19:15 

TORSDAG 

■ UTELIV 

Odd Nordstoga 

Logen Teater 21:00 

Klubbhuset LIVE 

Macumba 22:00 

The Waterboys 

Grieghallen 22:00 

SKURKEKLUBBEN PRES: 

Micke from 

Sweden 


Null skattesnylterne 

+ 

Hindenbürg 

Rock ‘n’ Grill 

Hulen 22:30 

The Cheaters 


■ SCENE 


seksuelle 

nevroser 


Elements of 

Time 

BIT Teatergarasjen 20:00 

Ylvis III 


■ MØTE 

Folkemordets 

psykologi 


VEKAS 

LÅT 

VEKAS 

ALBUM 

ONSDAG 

17.00 Agenda 

17.30 Onomatopoetikon 

18.00 Fuzz 

19.00 Aggresso! 

SØNDAG 

13.00 Gutter er gutter 

14.00 Den Tredje Verden 

14.30 Anno 1982 

15.00 Brunsj 

16.00 Akademia 

UTELIV ■ FILMKLUBB ■ MØTE ■ SCENE ■ UTSTILLING 

FREDAG 

■ UTELIV 

CLIVE AID: 

The Batal lion 

+ Bourbon 

Flame + Cruel + 

Kraków + Sahg + 

Thunderbolt 

Garage 20:30 

Bloodlights 

Hulen 22:30 

ORBO & The 

Longshots 


RELEASEPARTY: 

Skatebårds 

Vuelo EP 

Strædet 22:30 

■ FILMKLUBB 

Intervista 

Cinemateket, USF 19:00 

Get Carter 

Cinemateket, USF 21:00 

■ SCENE 


seksuelle 

nevroser 


Ylvis III 


LAURDAG 

■ UTELIV 

Dominion Goth/ 

Alternative Club 

Inside 22:00 

HELHUS: 

Snöras + 

Vaiping + The 

Kanossagang 

+ Evergary + 

Japan Kvartett 


Kristin Hersh 

Garage 22:30 

ANNIE & SEX TAGS PRES: 

Prins Thomas 

Landmark 23:00 

Bloksberg 

spesial 


■ SCENE 

Vi spiller 

ingen rolle(r) 

TiT Art & Design 18:00 

og 20:00 

Ylvis III 

Ole Bull Scene 18:00 + 

21:00 

■ UTSTILLING 

BETTINA HVIDEVOLD 

HYSTAD: 

Klassefest! 

Galleri Fisk 

■ UTELIV 

Evans Jazz Club 

Madam Felle 20.00 

Erlend Ropstad 

Logen 21:00 

Søndagsjam 

Garage 22:00 

■ SCENE 

Vi spiller ingen 

rolle(r) 

TiT Art & Design 14:00 

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge 

■ UTSTILLING 

BETTINA HVIDEVOLD 

HYSTAD 

Klassefest! 

Galleri Fisk 

SUNDAG MÅNDAG 

■ UTELIV 

The Mountain 

Goats 

Garage 22:30 

TYSDAG 

■ UTELIV 

Wineyard 

Garage 22:30 

NAKED: 

Akustisk jam 


BSTV har tatt påskeferie. De er tilbake 15. april. 

35

APROPOS 

Solskinn 

til besvær 

Jeg våkner opp til fuglesang. O vakre sol, 

skinn nu på mitt kinn gjennom mitt vindu. 

La meg bare trekke tilbake litt av gardinet. 

AH, blendet!! 

Nei, takke meg til skyfull himmel og 

den tid da fuglene fremdeles var i Syden. 

La meg slippe å erkjenne sol, fuglesang 

og latter i gatene, ennå så tidlig på morgenkvisten. 

Jeg hører pjatt, latter og rånere 

som spiller sommerhitz-megadance 

vol.33 (de må tro det er sommer). Ja, det 

er nesten som om jeg kan høre lyden av 

barn som spiser is, her jeg ligger under 

dyna. Jeg lytter og lytter, delvis frivillig. 

Forestiller meg et fredfullt utendørs hvor 

alle er venner og spiser is, mens krig, 

maktstreberi og galskap er lagt på hyllen, 

til fordel for slaraffenliv og isspising. Mon 

tro om de holder hånd og danser i ring, 

mens de spiser is? Kanskje jeg burde stått 

opp. Få en smakebit av denne verden i 

ekstase i møte med O solen. 

Vent litt. Er ikke solen også den som 

ved dommedag vil sørge for å brenne oss 

alle? Og om man uansett ikke kommer til 

helvete, skal solen saktens sørge for at vår 

siste tid blir et helvete på jord. Jeg tenker 

langsiktig. Hvorfor behandle denne solen 

som en venn som aldri vil svikte? Hadde 

jeg ikke visst bedre, ville jeg faktisk trodd 

at solen var verket til en utenomjordisk 

diabolsk makt. Lokkende, i små doser tilbes 

den blindt. Folk forlater det de burde 

ha gjort, og gir seg hen til chilling i gresset. 

Det er som om vi blir programmert av 

høyere makter til å oppføre oss likt. Hva 

om alle skulle ligget i gresset? Verden ville 

stoppet opp. Vi oppfører oss rart, annerledes 

og tullete. Befinner oss tvert imot ved 

våre fulle fem. Og på hvilket tidspunkt er 

man mer mottakelig for obduksjon og indoktrinering, 

enn i dette lavpannede og 

blinde møte med solen? Det er ugler i mosen. 

Gud forby at nok folk gir seg hen og 

setter seg i parken. 

En annen ting er rynker. UV-stråler 

sendes flere lysår, kun for å så lande på 

ditt ansikt og forårsake at du blir svidd. 

Skrukkete som en inntørket sviske blir du, 

om du ligger der for lenge. «All the way 

from The Universe, to bring YOU wrinkles». 

Utrolig. En blir nødt for å sette seg 

ned, holde hodet kaldt og prioritere. Vil 

jeg i en alder av 60 se tilbake på mine 

dager under solens grill med vemod eller 

glede? Enkelt. Ungdommen i dag må lære 

seg å tenke på sikt. Takke meg til senga, 

hvor jeg har kontroll over mitt eget velbefinnende. 

S 

Sannheten om påsken! 

Det har kommet oss for ørene at 

den vranglærende avisa Studvest 

denne uka slipper til en rallende 

gal journalist som i «opplysningsøyemed» 

bringer på bane en 

rekke usannheter om påsken, og 

dens historie. I den anledning tar 

vi en Donald og trykker en klassiker 

til glede for nye lesere (og ergrelse 

for gamle). God påske! 

First things first: Ordet «påske». Nordmenn 

er som kjent født med ski på beina, og disse 

benyttes ofte i påsken. Da går man altså, som 

man sier, «på ski». På gammelnorsk uttales dette 

omtrent som vi i dag uttaler påske. De færreste 

vet at skigåing var en viktig del av motstandskampen 

mot danskene, da vi var de underlagt. 

Danskene kunne jo ikke gå på ski, og ble skikkelig 

sure hver gang de så en nordmann gjøre det. 

Grønnland og Island, javel, men påskefeiringen 

tok de aldri fra oss! 

Palmesøndag. Olof Palme ble skutt på en søndag, 

men svenskene glemte å notere hvilken. 

Markeringen er derfor lagt til søndagen før 

påske, og over hele verden lager man dukker 

av statsministeren og later som man skyter på 

disse. Denne skikken møtte en viss motstand 

da den ble først innført i Norge, men har økt 

i popularitet de siste sju-åtte årene, uvisst av 

hvilken grunn. 

Skjærtorsdag. Ingen vet dessverre hvor dette 

navnet kommer fra. Et forskerteam ved Institutt 

for Bedrevitenskap forsket på temaet en gang på 

1960-tallet, men samtlige ble tatt av dage av en 

algerisk geriljagruppe. Et lignende forskerteam på 

Seychellene omkom i et jordskjelv på 1970-tallet, 

noe som er blitt tolket som et tegn på at Gud ønsker 

at det er visse ting mennesket ikke bør få vite. 

Langfredag. Undersøkelser viser at gjennomsnittsarbeideren 

står opp klokka seks av gammel 

vane denne dagen. Da han har fri fra jobben, vet 

han ikke hva han skal finne på, og dagen oppleves 

dermed som temmelig lang. Dog kommer 

han i hu at han har fri dagen etter, og blir gjerne 

sittende oppe ekstra lenge, eller tar kanskje en 

tur ut på byen. På denne måten strekker dagen 

seg i enkelte tilfeller over hele 24 timer. Det er 

blitt rapportert om tilfeller der man hevder å ha 

strukket seg helt til 25 timer, men dette er blitt 

avvist av forskere som hevder å kunne bevise at 

klokkene er blitt stilt tilbake. 

Flaskelørdag. Denne dagen er på en måte den 

katolske askeonsdagens fetter. Den førti dager 

Tannlege? 

Tannlegeskrekk? 

Liten plass til visdomstenner? 

Hull? 

Bleking kr 750, - 

Lystgass - Studentrabatt 

Se: www.5-3.no 

Epost: post@5-3-.no 

Tlf: 5532 9324 

TANNKLINIKKEN 5-3 

STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE 

lange fasten er nå over, og det er dermed billig 

å drikke seg dritings. Mange feilberegner sin alkoholterskel 

denne dagen, og priser seg lykkelig 

for at dagen etter er den den er, nemlig: 

Langflatsøndag. Dagen markeres best ved å 

ligge på en sofa og se «Bonanza» i Jesu navn, 

gjerne med store mengder coca cola tilgjengelig. 

Dette er også dagen for tilgivelse, da man ofte 

blir oppringt av venner som ønsker å unnskylde 

sin oppførsel kvelden i forveien. 

Blåmandag. Dagen har sitt navn fra den tiden 

før den faktisk ble fridag, og sin opprinnelse i 

det faktum at de færreste hadde kommet seg etter 

flaskelørdagens utskeielser. Det ble dermed 

en ganske kjip dag på jobben, og til slutt kjempet 

LO den gjennom som fridag. En underavdeling 

i nevnte organisasjon jobber for å utrope 

alle mandager til blåmandager, noe NHO fnyser 

av. Det skal bli spennende å se utfallet en gang 

i fremtiden. 

Hvit uke. Uken etter påske har en tendens til å 

være en uke i avholdens navn. De mest hardbarkede 

gleder seg til 1. mai. 

MILJØMERKET 

241 

Trykksak 

599 

ARKIVFOTO / STUDVEST

Blix' veikart for fred - Studvest

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?