Blix' veikart for fred - Studvest

More documents

Recommendations

Info

Masterstudier søknadsfrist 15.mai Master i økonomi og administrasjon - siviløkonom Stor valgfrihet - utenlands - opphold - spennende karriere Master i regnskap og revisjon Profesjonsstudium - statsautorisert revisor www.nhh.no/studier Telefon: 55 95 92 00 e-post: master@nhh.no Vil du jobbe der det skjer? Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med "kort vei" til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter. www.j .j Hva gjør vi? • Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken • Samordner arbeidet med statsbudsjettet • Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte • Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene .jobbbbifinaanss..dep.nno Hva kan vi tilby deg? • Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver • Faglig utvikling • En arbeidsplass midt i sentrum • Fleksible arbeidsordninger www.reinelinjer.no rl0890 You are what you eat. Happy Hour 16.00 - 18.00 T: 55 90 19 60 Takeaway / Lunsj / Happy Hour Håkonsgate 25 / www.sincoas.no Stud vest søkjer nye redaktørar Studvest er lokalavisa til nær 30.000 bergensstudentar, og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000. Kring 40 medarbeidarar syt for å gje ut landets nest største studentavis 33 gongar i året. Avisa har fire redaktørar tilsett på heiltid. Styret i Studvest lyser for perioden 01.08.2007 til 01.06.2008 ut stillingane som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest. KULTURREDAKTØREN har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanleg journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølve. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad. Søkjaren bør også kjenne til kva som hender på kulturområdet, både for og av studentar. FOTOREDAKTØREN har som leiar av fotoredaksjonen det øvste ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg myndigheit og vere ein inspirator for dei andre fotojournalistane. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver. Søkjarar bør ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa generelt og Studvest spesielt. Kunnskapar om digital bilethandsaming er naudsynt. BEGGE REDAKTØRAR blir tilsett i 100 prosent stilling og blir kompensert med 127.000 kroner i året. Stillingane er på åremål. Søkjarar til begge redaktørstillingane skal leggje ved eit handlingsprogram som viser søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa. Spørsmål knytta til stillingane kan bli retta til ansvarleg redaktør Geir Kristiansen, telefon 55 54 52 06 / 92 64 38 24 eller epost geir@studvest.no. Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram til Styret i Studvest, Dokkeveien 10, 5007 Bergen, eller på epost: styret@studvest. no . Søknadsfrist 17. april 2007.
STUDVEST 28 mars 2007 DEBATT Studér med glede! DEBATT SVERRE MYRLI, STORTINGSREPRESENTANT (Arbeiderpartiet) Onsdag 21. mars 2007 undertegnet regjeringspartiene, Høyre, KrF og Venstre et historisk forlik om framtidas pensjon. Et seksårig reformarbeid har nådd en viktig milepæl. I alt snakk om politikerforakt er det grunn til å dvele ved dette: Norske politikere satte fokus på året 2050, ikke på førstkommende valg eller morgendagens VG. Vi så at en pensjonsreform måtte til, og mente at folk skulle slippe å oppleve usikkerhet om pensjonen sin som følge av skiftende stortingsflertall. Derfor forhandlet vi for å komme fram til et bredt forlik om en varig ordning. Det klarte vi. Alle forlikspartiene fortjener ros for dette. Ingen fikk alt som de ville, men kompromisset er til å leve med for alle. Men studentorganisasjonene ble skuffet. Kravet om pensjonspoeng for studier ble ikke innfridd. Reaksjonen er forståelig. Sammen med blant andre AUF og andre politiske ungdomsorganisasjoner hadde de ført en intens kampanje. For studenter som måtte være i tvil: Deres valgte ledere gjorde jobben sin til gagns. Argumentene ble grundig prentet inn alle oss som drev med pensjonsforhandlinger. Så hva kan jeg si til de som har engasjert seg i denne saken? Jo, dette: 1. Det har aldri vært pensjonspoeng for studier. Det ville eventuelt være noe helt nytt. EU begynte som et fredsprosjekt mellom de gamle fiendene Tyskland og Frankrike, men har siden utviklet seg til mye mer. Etter Roma-traktaten 25. mars 1957, som nå har sitt 50-årsjubileum, har samarbeidet vært i stadig vekst og vevd medlemslandene så tett sammen at krig er utenkelig. Man kan, takket være bursdagsbarnet, studere, arbeide og leve i et av EU-landene, tilnærmet problemfritt. Det europeiske samarbeidet har i dag utvidet seg østover, for å videreføre fredstanken og fremme sosial og økonomisk vekst, og satt i gang en omfattende handlingsplan for å bekjempe verdens miljøutfordringer. Etter 50 år i fellesskap har EU flere store prestasjoner å vise til, som har kommet alle europeere til gode. EU er i dag verdens største frihandelsområde og har en felles standard for miljøbeskyttelse og produktsikkerhet. EUs nye miljøsatsing er mer aggressiv enn Norges, og da Norge sa nei i 1994 var miljøargumentet et av nei-sidens hovedargumenter, hvor det ble spådd at Norge PENSJONSPOENG. Norske politikere satte fokus på året 2050, ikke på førstkommende valg eller morgendagens VG, skriver Sverre Myrli, som ledet pensjonsforhandlingene i Stortinget. Her ved medisinstudent Tiina Vidarsdatter Klami. Foto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no 2. Verken den forrige regjeringen med Høyre, KrF og Venstre, eller den nåværende med Ap, SV og Sp, foreslo dette. 3. Utdanning er en investering som normalt betaler seg i form av høyere lønn gjennom livsløpet. Dette gir høyere pensjon. 4. Utdanningsgruppene som ikke tjener så godt, arbeider gjerne i offentlig sektor. De har bedre tjenestepensjonsordninger enn mange andre. 5. Målet med å fornye pensjonsordningen er ikke bare å gjøre den mer rettferdig, men også økonomisk bærekraftig. Istedenfor at 15 prosent av verdiskapingen i 2050 går til alderspensjoner (i dag er det 6 prosent), er målet at 12 prosent skal gå til dette. Derfor er det ikke snakk om å lage en ideell pensjonsordning, men en ideell ordning innenfor en økonomisk ramme vi har råd til. Den rammen er forlikspartiene enige om. Derfor: Om noen skulle ha fått mer enn det som lå i forslaget fra regjeringen, for eksempel utdanningsgruppene, så måtte andre ha fått mindre. For oss i Arbeiderpartiet var det uaktuelt å ta fra de med lavtlønnede for at de med høyere inntekter (og mer spennende jobber!) skulle få mer. I tillegg er det jo sånn at de høyt utdannede - statistisk sett – lever flere år lenger enn andre. De får derfor utbetalt pensjon lenger enn de lavtutdannede. De har også – statistisk sett – bedre helse enn andre pensjonister. De kan da lettere, om de har lyst, velge å jobbe litt nå og da i pensjonisttilværelsen. Og med den nye ordningen vi nå innfører kan man beholde alt man måtte tjene i tillegg til pensjonen. Du har i det hele tatt svært mange fordeler som høyt utdannet. Derfor: Studér med glede! Du får mer spennende og bedre betalte jobber enn de fleste andre. Du får en god pensjon, og du får trolig en lengre og mer spennende pensjonisttilværelse. Gratulerer med dagen, Europa! DEBATT EIVIND ANDRÉ EVENSEN, BERGEN STUDENTER FOR EU skulle bli et miljøfyrtårn i Europa. De mente også at EU aldri ville utvides østover. I dag er Norge akterutseilt på miljøfronten og landene i Øst-Europa er fullverdige medlemmer av fellesskapet. Helt siden begynnelsen har EU fokusert på regionspolitikk, ved å utvikle de fattigere regionene i Europa. Gjennom 50 år har tusener av sosiale og økonomiske utviklingsprosjekter sørget for å tette gapet mellom fattige og rike regioner. Irland ble løftet fra å være et av Europas fattigste land til i dag å være et av de mest velstående. Videre har EU innført demokrati og velferd i de tidligere diktaturene i Spania, Portugal og Hellas. Likeså skal de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa sikres velferd, demokrati og miljø. Millioner av unge europeere har gjennom Erasmus-samarbeidet hatt muligheten til lettere å studere utenlands gjennom EUs utvekslingsavtaler. Som et utenfor-land, koster det for en norsk student opp til ti ganger mer å studere i EU enn det gjør for en EU-borger. Det er i dag lettere å reise på tvers av grensene uten pass og det er lettere med valutauttak i det felles monetære området. Den Europeisk Monetære Union (EMU) har ikke bare sine turistpraktiske fordeler, men sørger for økonomisk stabilitet mellom landene, som bidrar til mer arbeid og økt velstand. Siden EMU ble innført, har rente- og inflasjonsnivået i Europa vært på et historisk lavpunkt. Økonomisk instabilitet og høy inflasjon har sørget for mye elendighet i fortiden, men takket være det økonomiske samarbeidet kan EU se en lys fremtid i møte. Økonomisk styrke gir også et globalt ansvar, noe som EU reflekterer i sin handels- og bistandspolitikk. Det er verdt å nevne at EUs bistand kommer som et supplement til nasjonale bidrag. Disse er alle unike prestasjoner og er verdt å feire. Men dette handler ikke bare om fortiden. Vi står i dag overfor en unik anledning til å bedre forstå nåtiden og til å se mot EU som et verktøy for forbedring, og selv velge hvilket Europa vi ønsker. EUs ansikt er i dag et helt annet enn det vi sa nei til i 1994 og kun gjennom et fullverdig EU-medlemskap kan Norge heve sin stemme og bli med i utformingen av Norges og Europas fremtid. Studenter – kast ut Coca Colaautomaten 7/3 hadde Studvest et oppslag om boikottkrav mot Coca Cola på bakgrunn av «Den alternative rapporten» om selskapet. Coca Cola bryter internasjonale menneskerettigheter i sin kamp for å vinne fram på det globale markedet. I India har selskapets praksis ødelagt folks rett til vann. I Colombia truer Coca Cola fabrikkarbeidernes rett til å organisere seg. Attac kjemper for en verden der hensynet til menneskerettigheter og miljø kommer foran hensynet til transnasjonale selskapers jag etter profitt. Attac anbefaler derfor offentlige institusjoner, bedrifter og organisasjoner å kaste ut Coca Cola-automaten. Coca Colas fabrikk i landsbyen Plachimada i Kerala i India har redusert og forurenset sårt tiltrengte grunnvannsressurser. Befolkningen i området rundt brustapperiet har blitt syke av tungmetallene som slippes ut, og avlinger i området har blitt drastisk redusert på grunn av vannmangelen. Keralas forurensningstilsyn har stengt fabrikken etter protester fra lokalbefolkningen. Coca Cola har imidlertid blitt beskyldt for å ødelegge folks vannkilder flere andre steder i India også. Rapporten viser også at selskapet fører en dobbel distribusjonsstandard; en standard i rike land og en standard i fattige land. Brusen inderne drikker inneholder 24 ganger så mye sprøytemiddel som brusen selskapet selger i Europa. I Colombia har ni Coca Cola-arbeidere blitt drept de siste tolv årene. I samarbeid med paramilitære grupperinger utfører selskapet drap, terror og trusler for å hindre fagorganisering ved fabrikkene. Organiserte arbeidere får sparken dersom de ikke melder seg ut av fagforeningen. Arbeiderne krever at Coca Cola holdes ansvarlig for drapene og terroren. De lokale protestene har fått stor støtte fra fagforeninger internasjonalt, og flere universiteter boikotter selskapet. Santa Clara University i California, New York University og Oxford University er blant institusjonene som har brutt kontrakter med Coca Cola. Attac oppfordrer alle studentsamskipnadene ved universitetene og høyskolene i Norge til å gjøre det samme. Leder i SiB sine kafeer Bjørn A. Johnsen uttalte i nevnte Studvest at han vil reagere «dersom det viser seg at Coca Cola har handlet uetisk». Han har nå fått tilsendt rapporten, som inkluderer dokumentasjonen han etterlyser. Der har Johnsen all dokumentasjon han trenger for å ta et fornuftig standpunkt. Dette legger press på et av de viktigste symbolene på «storkonsernenes verden» om at de ikke lenger kan oppføre seg slik de selv vil. Hele rapporten finnes på www.attac.no ved å søke på Coca Cola. THORLEIF BERTHELSEN Attac i Bergen og Hordaland 33
Page 1 and 2: Foto: ESPEN KJELLING / espen@studve
Page 3 and 4: STUDVEST 28. mars 2007 MEININGAR In
Page 5 and 6: STUDVEST 28. mars 2007 NYHENDE En e
Page 7 and 8: STUDVEST 28. mars 2007 NYHENDE Stud
Page 9 and 10: FOTBALL Slik blir årets Tippeliga
Page 11 and 12: 6. Stabæk Trener: Jan Jönsson Sta
Page 13 and 14: PÅSKEMAGASIN Innhold 14 FAKTA: Men
Page 15 and 16: STUDVEST Hva passer vel bedre samme
Page 17 and 18: STUDVEST 28. mars 2007 MAGASIN Stud
Page 19 and 20: STUDVEST 28. mars 2007 KRIM Savnet
Page 21 and 22: STUDVEST 28. mars 2007 KRIM Øynene
Page 23 and 24: STUDVEST 28. mars 2007 TEMA egg fjo
Page 25 and 26: KULTUR «Skjønner du hvorfor vi dr
Page 27 and 28: INSPISIENTER. Før langprøven av s
Page 29 and 30: STUDVEST 28. mars 2007 KULTUR Endel
Page 31: STUDVEST 28. mars 2007 KULTUR Hver
Page 35 and 36: STUDVEST 28. mars 2007 KULTUR Kultu

Blix' veikart for fred - Studvest

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?