på STUDiETOppEn - Studvest

hal.studvest.no

på STUDiETOppEn - Studvest

11.marS 2009

Nr. 9 , årgang 65

Uke 11

www.studvest.no

STUDVESTOnSDag

Kommentar

Janne g. SØrgUlen

– Lat meg

skrive «eg»

SIDE 3

Sport Vi gir deg tippeligaen

SIDE 9-11

STUDiETOppEn

•40 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn tar høyere

utdanning. Det er mer enn for resten av befolkningen.

•gazal aydin er en av dem. Hun mener at høyere utdanning

gjør at man kan stå egne ben.

side 7

Foto: HILDEGGUNN HOLTET

TEMA:

OLJEFONDET

www.studvest.no

News in English

Kan fondet tjene penger

edelt vis?

kUlTUr

side 16 og 17

Klart for kake og kraftige

diskusjoner.

side 26 og 27

nYHET

Hestekrefter

sAMFuNNET 75 år

LETTErE å

sLippE uNNA

Jenter skal inn i Forsvaret,

men færre blir innkalt til

førstegangstjeneste.

side 9

Foto: FORSVARETS MEDEDIESENTER


2

Synspunkt.

tide med klarsignal

for heroin

NESLIHAN CIN

Nyhetsjournalist

En Ung gUTT står stille og prøver slapt å ta stødige

skritt framover. Han ser ut som en fugleunge

sin første flyrute over Torgallmenningen.

Skuldrene trekkes tilbake, men faller fort ned

igjen. Ryggen er krummet og brystkassa er hul.

En blek, mager hals stikker ut, med et tomt ansiktsuttrykk

toppen.

Hverdagens frykteligste syn er de menneskene

som strever med å få tak i dagens skudd. Hver

dag passerer jeg mennesker i de mest stakkarslige

situasjoner. Det er den ene siden uunngåelig

å legge merke til dem. Og den annen side har

øyet utviklet en slags immunitet mot disse menneskene

slik at hjernen ikke kan reflektere over

problemet. Men narkotikaproblemet eksisterer og

burde bli definert som er et helseproblem, snarere

enn et kriminalitetsproblem.

graTiS HErOin er en god løsning. I Norge

har narkotikapolitikken hatt feil og mangler.

Metadonprosjektet var en gang den store hjelpen.

Men det var nesten umulig å komme med, blant

annet fordi man krevde at pasienten skulle være

Det gir følelsen av at

samfunnet fungerer

som et støtteapparat

for narkomane også

ren i perioden før han ble godkjent som pasient. Å

holde seg unna stoff måtte de narkomane klare

egenhånd. Dette viser den manglende forståelsen

som norsk behandlingspraksis har for narkomanes

situasjon.

Profesjonell hjelp som herointilbudet vil være,

kan sin side hindre at flere dør av overdose.

Smitte av HIV vil dessuten bli unngått, og det vil

bidra til å redusere kriminalitet som tyveri og ran.

Tallet prostituerte vil synke, nettopp fordi noen

mennesker har vært nødt til ty til slike midler for

å skaffe nok penger til det daglige skuddet.

nOEn Er kriTiSkE til den statlige utdelingen av

heroin fordi det ikke vil være et behjelpelig tiltak

for de som ønsker å være rusfrie. Men for de

som ikke ser en annen utvei enn å ruse seg er utdelingen

av heroin den beste løsningen både for

samfunnet som helhet og rusmisbrukerne. Det

moralske poenget med et slikt tiltak er at det vil

dekke behovet narkomane har, og viktigst, at det

gir følelsen av at samfunnet fungerer som et støtteapparat

for narkomane også.

lEngE Har HVErDagEn til mange narkotikaavhengige

vært en evig stoffjakt der de er forlatt i

total ensomhet. Herointiltaket burde derfor gis

grønt lys, spesielt også fordi det har vært et vellykket

prosjekt der er utprøvet, som i Sveits.

Norsk narkotikapolitikk har ikke lenger råd til å

stryke testen.

Tips oss!

studvest@uib.no

ansvarlig redaktør: matias Helgheim

matias@studvest.no

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag 7000. Studvest

blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt

ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved

lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. Studvest

er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god

presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale,

oppfordres til å kontakte redaksjonen.

11. mars 2009

STUDVEST

Leder. Personer med innvandrerbakgrunn integreres bedre enn noen

gang, men samfunnet henger fortsatt etter.

inn i kulden

DEnnE UkEn kan vi lese at kvinner med innvandrerforeldre

tar høyere utdanning i større grad enn resten

av befolkningen. Menn i samme gruppe ligger

landsgjennomsnittet. Det er åpenbart gledelig lesning.

Samtidig er det rimelig å tro og håpe at utdanningen

skaper et mer integrert samfunn generelt, og at det

forenkler mange av hindrene personer med innvandrerbakgrunn

møter . Det første stemmer nok heldigvis,

noe årsrapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

(IMDi) bekrefter. Det andre punktet

er det verre med: Denne høyt utdannede gruppen får

mindre igjen for utdanningen enn andre når de søker

jobb. Hvorfor?

HEr bUrDE DET ikkE være snakk om store tak som

må tas eller en voldsom innsats som må til for å løse

problemet. Det finnes ingen logikk i at et utvalg høyt utdannede

mennesker, fra de samme institusjonene, skal

behandles forskjellig. Det er holdninger, inngrodde rutiner

og et samfunn som ikke følger med i tida som har

skylda. Når mennesker med innvandrerbakgrunn selv

tar tak og møter utfordringene med å aktivt integrere

seg i samfunn og arbeidsliv, er det bare trist å se at arbeidslivet

gir de en kald skulder, uansett hvor mange

dette gjelder.

lEDEr i nOrSk STUDEnTUniOn, Ingvild Reymert,

ønsker seg en handlingsplan fra regjeringen for hvordan

man skal forhindre dette. Det er vanskelig å si

seg uenig, men samtidig trist å innse at man trenger

handlingsplaner for å motarbeide åpenbar dumskap

som burde vært utryddet for lenge siden. Har vi ikke

kommet lenger? Ved Sosiologisk institutt snakkes det

sågar om underrapportering, altså at problemet er

større enn man har tall . At rasisme fortsatt finnes

er ikke ny viten, men at arbeidsgivere med høyt utdannede

ansatte skal tenke så kort er uansett kaldt

vann i fjeset.

«inTEgrEringEn går i riktig retning» konkluderer

IMDi. Sant nok, og dess lenger den kommer, dess

tydeligere blir de gjenværende hemskoene. Det er ikke

menneskene som har innvandret, og det er ikke utdanningsnorge,

som er blant de viktigste faktorene for å

fremskynde integreringen. Det er arbeidsgiverne, og

det er mangelen kontrollsluser som lar de fortsette

med diskrimineringen. Her fremstår løsningen som en

selvsagthet: 1) Oppfordre til bedre rapporteringsrutiner

for å få flere saker fram i dagslys og 2) Straff synderne.

DETTE Er ikkE engang så kontroversielt som den kvoteringen

som foregår andre områder der likestilling

ikke har kommet langt nok. Her er det bare snakk om

en grunnleggende menneskerettighet. Det vil alltid

være mørketall, og å finne fram til de konkrete tilfellene

der diskriminering har foregått er vanskelig, sikkert

umulig i visse tilfeller. Men en mer direkte oppfølging

og passing av arbeidslivet bør innebære en mindre

tilgivende tone. Og til arbeidsgiverne er det bare én oppfordring

å komme med: Skjerp dere.

Uken som gikk. Metronomy spilte Hulen fredag og tok i bruk dette

undervurderte instrumentet.

Foto: Åse Holte


STUDVEST 11. mars 2009

3

Kommentar. Medan riksaviser ropar «JA!» til likestilling og kvinnlege prestar, seier dei nei til språkleg likestilling

og nynorskjournalistar.

Slepp meg inn!

JANNE G.

SøRGULEN

Kulturjournalist

kVar VEkE klarar Studvest noko

ikkje Aftenposten, Dagbladet og

VG klarar. Å produsere artiklar

med «eg» og «jeg» i same avis. Eit

døme språkleg kaos, skal ein

godta VG-redaktør Bernt Olufsen

sin karakteristikk av blandingsaviser.

Motparten finn ein hjå

Språkrådet, som meiner at nettopp

slike aviser burde vore sjølvsagt.

I samband med at Stortinget

handsamar ei ny språkmelding,

føreslår dei at pressestønad berre

skal myntast toskriftlege aviser.

Ein årleg gåvepakke frå staten til

norske mediehus til saman 1,3

milliardar kroner. Stiller dei andre

osloredaktørane seg bak karakteristikken

til Olufsen om at

blandingsaviser er synonymt med

dårleg kvalitet, rakkar dei ned

langt fleire enn berre denne blekka

og underteikna.

rEDakTørar Er OfTE pionerar i

viktige saker. Som til dømes likestilling,

kvinnelege prestar og homofili.

Men når det kjem til språkleg

likestilling, rynkar ikkje vaktbikkjene

nasen over at dei sjølv

diskriminerer nynorskjournalistar.

Jamfør punkt 1.4 i Ver varsamplakaten,

som konstaterer at aviser

ikkje berre må kritisere andre,

men òg gå inn i seg sjølv frå tid til

annan: «Det er pressens rett å informere

om det som skjer i samfunnet

og avdekke kritikkverdige forhold.

Det er pressens plikt å sette et

kritisk søkelys hvordan mediene

selv fyller sin samfunnsrolle.»

la OSS lEggjE pressestønaden til

sides i denne debatten. Ved å dra

pressestønad-kortet opp av lomma,

har riksavis-redaktørane allereie

funne skjul langt nede i kvar

si skyttelgrav. Dømd ut i frå språ-

Sitert. Fra media de siste dagene.

Tidsrammen er skåret

ned til smertegrensen.

gunnar Skirbekk, professor og filosof,

vil ha et lengre ex.phil-studieløp.

(Morgenbladet)

ket i riksavisene, har vandringa til

Ivar Aasen vore fånyttes. Trist, men

diverre ein realitet som neppe vert

endra over natta ved å halde osloredaktørane

som gissel i byte mot

nynorskkvote.

å pOTEnSiElT raSErE eksistensgrunnlaget

til ei avis som seier

nei til nynorskkvote, kan ingen

måte gagne omdømet til nynorsk

som skriftspråk. Når det er

sagt: Tvang har aldri vore eit godt

utgangspunkt for ein god handel.

Ikkje frå staten si side. Og ikkje frå

riksavisene si side. Slepp avissjefane

nynorsken inn desken per

Den første er å forkynne

Kristus. Dessuten vil jeg

bidra til å utvikle gode

menigheter, og jeg vil

arbeide for en bedre

verden.

Halvor nordhaug, ny biskop i

Bjørgvin, vil utover denne prioriteringen

også ha flere kvinnelige

prester. (Dagsavisen)

i dag, vil det vere av frykt. Ikkje av

sjølvinnsikt. Vi treng ikkje eit bod

eller ei kvote, men oppheving av eit

målforbod. Kulturminister Trond

Giske har i debatt RedaksjonEN

tydeleg tilkjennegitt at han ikkje

vil nytte pressestønaden mot pressa.

Ei opning for meir nynorsk i

riksavisene, er derimot både Giske

og underteikna samde om. I staden

for å stange hovudet i veggen,

bør Språkrådet difor gå over til ein

plan B.

rikSaViSEnE Har EiT dekkingsområde

med over ein halv million

nynorskbrukarar. Såleis er det

Vi er inne i et generasjonsskifte

og må utvikle

oss. Dagens unge

feminister viser vei ved

å aktivisere seg nye

måter.

Torill nustad, leder av

Kvinnefronten, prøver å finne

forklaring at kvinneorganisasjoner

opplever en medlemsflukt.

(Dagsavisen)

vanskeleg å ta alvor argumentasjonen

«Vi vel bokmål med tanke

lesarane». I 2005 klarte Noregs

Mållag kort tid å samle inn rundt

40 000 underskrifter i kampen om

å la journalistar som ønskjer det

skrive nynorsk. Mange av desse

bokmålsfolk. Når fattige studentaviser

som Studvest har pengar til å

redigere to målføre, burde riksavisene

klare det same. Problemet

er meir at der ikkje er vilje hjå redaktørane:

«Om vi hadde meint

det var interessant for lesarane,

hadde vi brukt ressursar det,»

forklarte VG-redaktør Olufsen til

RedaksjonEN NRK.

Skolens undervisning tar

heteroseksualitet som utgangspunkt.

Norsk seksualitet

er idealisert og

langt fra så likestilt som

den framstilles som.

åse røthing, kjønnsforsker, mener

vi i Norge «ikke [er] så likestilte

som vi tror» i undervisningen.

(Under Dusken)

kjærE OSlO-prESSE: Kvifor er du

så redd målforma mi? Det einaste

de risikerer er at eg skriv meir flytande,

betre og kjappare enn om eg

skal følgje den noverande malen

dykkar. Når kvinnebladet ELLE

kan sitere Jessica Simpson nynorsk,

kan de skrive om gummistøvlane

til Drillo same målføre.

Forbodet dykkar gir eit inntrykk av

at nynorsk er eit tullespråk som

ikkje duger til noko. På tide å rette

opp inntrykket.

Vaskemaskinen og frigjøringen

av kvinnen:

putt inn pulveret, lukk

døren og slapp av.

Osservatore romano, vatikanets

dagsavis, kobler vaskemaskinen

og kvinnenes frigjøring, i «skjønn

forening med alle hjelpemidlene i

huset». (AFP)

Illustrasjon: Åge Peterson


4

NYHeT

Examen philosophicum.

– Omleggingen til seminarmodellen

har vært en suksess, sier Rune

Falch, som er ex.phil.-koordinator

ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det er Viggo Rossvær, filosofiprofessor

ved Universitetet i

Tromsø (UiT), uenig i.

– Alle som arbeider bare litt

klarer å stå. I dag er det vanskeligere

å stryke enn å stå, sier Rossvær.

Han mener seminarmodellen i

ex.phil. narrer studentene.

– Ex.phil. gir inntrykk av å

være en allmenndannende utdan-

ning. Det er den ikke. Å skrive to

små oppgaver i enkeltproblemstillinger

gir ingen filosofisk dybde.

Den nåværende form er så enkel

at det begynner å bli komisk, sier

Rossvær.

NY ViRKeLiGHeT

Som en reaksjon de voldsomme

stryktallene, opp i mot 50 prosent

slutten av 90-tallet, kom ideen

om en omlegging av ex.phil. ordnin-

gen ved UiB. I 2003 var faget gjort

fakultetsspesifikt og den anbefalte

seminarmodellen med obligatoriske

seminarer og oppgaver var implementert

ved hele UiB. Ex.phil.

ble også redusert fra å utgjøre 50

prosent av førstesemesterstudiet,

til bare en tredjedel. 6. mars 2008

konstaterte Morgenbladet, i likhet

med Rossvær, at ex.phil.-faget

som før var «selve fundamentet for

universitetsutdannelsen» nå ligger

nede for telling.

Rune Falch mener imidlertid

det ikke er snakk om en ex.phil.krise,

men om en ny virkelighet.

– Hele universitetsutdanningen

er blitt skåret ned. Hvis ex.phil. er

i krise er også bachelor- og mastergraden

i krise. Da kan man si

at hele universitetet er i krise, sier

Falch.

Han skulle gjerne sett at

ex.phil. var mer omfattende, men

mener man i Bergen har funnet en

god løsning. Ved å fakultetsspesifisere

ex.phil.-faget er det lettere for

studentene å se relevansen, mener

Falch.

– Vi må treffe studentene med filosofiske

problemstillinger deres

faglige hjemmebane. Omleggingen

til seminarmodellen har vært en

suksess, sier Falch.

iNGeN sTRYKeR

Han får støtte fra Lars Fredrik

Svendsen som underviser i ex.phil.

ved Det humanistiske fakultet ved

UiB.

– Vi har det i særklasse beste

ex.phil.-opplegget i Norge, sier

Svendsen og viser til at Bergen var

først ute med fakultetsspesifiserin-

sTUdVesT PResiseReR

– Ex.phil. er for enkelt

«Faget var lettere

enn jeg hadde

trodd»

susANNE TuNEsTVEDT. Administrasjon- og organisasjonsvitenskap.

«Vitenskapsfilosofien

kunne

vært droppet»

ALEKsANDEr EGELAND. Russisk.

det mener UiTprofessor.

i 2008 strøk

bare 0,7 prosent av

seminarstudentene i

faget ved UiB

Tekst: JANNiKe GOTTsCHALK BALLO

Foto: LiNe ANdReAsseN siLseTH

ExAmEN pHILoSopHICUm

• Skal gi et overordnet filosofisk

perspektiv akademisk kultur

og danning.

• Tar for seg et utdrag allmenne

ideer og problemstillinger av

både etisk, kunnskapsteoretisk,

vitenskapsfilosofisk, logisk og argumentasjonsteoretisk

art.

• Innholdet i faget varierer noe

mellom fakultetene.

Dagens ex.phil. er

et ganske krevende

kurs.

Lars Fredrik Svendsen, underviser i

ex.phil. ved UiB

• Studenter kan velge mellom

skoleeksamens- og seminarmodellen.

Sistnevnte inkluderer

obligtoriske seminarer, to oppgaver,

to breddetester á ti spørsmål

med svaralternativer (sju riktige

svar gir bestått).

«Jeg tror ikke man

trenger ex.phil.

for å bli allmenndannet»

JOHANNE HØsTHOLDT. Kunstskolen i Bergen (KIB). Tok Ex.phil. i fjor.

«Jeg tror ikke det er

like viktig for alle»

ViDAr AMuNDsEN. Utviklingsstudier.


11. mars 2009 STUDVEST

I forrige ukes lederartikkel skrev Studvest at Høyre og Frp går til valg å

avvikle Statens Lånekasse for utdanning. Det medfører ikke riktighet at Høyre

har dette standpunktet. Høyre vil beholde dagens ordning, hvor Lånekassen

tar seg av studiefinansieringen.

gen av førstesemesterstudiet.

Statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig

datatjeneste (NSD)

viser en strykprosent kun 0,7 for

UiB-studenter som tok ex.phil. som

seminarmodell i 2008.

– Er ex.phil. blitt så enkelt at

det har mistet sin akademisk dannende

funksjon?

– Jeg vil slett ikke si at det er for

enkelt, dagens ex.phil. er et ganske

krevende kurs, mener Svendsen.

– sTUdeNTeR LiKeR eX.PHiL.

– Ex.phil. er ikke allmenndannende

slik det var før, da en akademisk

dannet person skulle kjenne

filosofihistorien. I dag må vi velge

utdrag, sier Falch.

Han understreker imidlertid

at akademisk dannelse ikke bare

dreier seg om filosofi, men også

om tenke- og arbeidsmåter. Ifølge

Falch er seminarmodellen dette

punktet god, fordi den integrerer

både diskusjon og skrivetrening

under veiledning, noe studentene

selv er positive til. Tendensen i studentevalueringene

ser ut til å være

at over halvparten er enten fornøyd

eller veldig fornøyd med faget.

– Likevel skal vi innrømme at

vi neppe er kommet langt nok i

prosessen med å samarbeide enda

tettere med fakultetene, legger

Falch til.

Nyhetskommentar.

phillefaget

AGNETE moLAND

KLEVSTRAND

Nyhetsjournalist

Nok en gang jubles det over

karakterstatistikken UiB.

Kunnskapstestene bestås nesten

uten unntak, men hvor mange

husker noe etter? Hva er egentlig

vitsen med et fag som alle består?

For det første: En lav strykprosent

er ikke en kvalitetsgaranti.

Snarere tvert imot: En avkrysningseksamen

hvor man i teorien

kan gjette seg frem til karakteren

bestått, tyder at terskelen er

lagt for lavt. Det er ikke kvaliteten

faget som har økt; det er

kravene som har sunket. Ex.phil.

har rett og slett blitt for lettvint.

Tvangstrøyen har blitt en strykefri

suksess.

En light-versjon av ex.phil. gagner

tilsynelatende alle parter: Hver

beståtte eksamen gir universitetet

inntekter fra staten. Studentene

kan sin side nedlegge minimal

innsats i et fag mange opplever

som umotiverende, unødvendig

og irrelevant i forhold til studiet.

Få har ambisjoner om en god

ex.phil-karakter, og det går nærmest

sport i å lese minst mulig til

eksamen.

Heller ikke universitetet viser tegn

til ambisjoner for ex.phil. når de

gir studentene minste motstands

vei, en slags mellomløsning mellom

et filosofiemne og ti gratis

studiepoeng. Seminarmodellen er

behagelig, javisst, men jeg tror de

færreste føler de sitter igjen med

mye kunnskap når faget er avsluttet.

Det kan virke som universitetet

har forsøkt å gjøre det beste ut

av det som egentlig er problemet;

nemlig at faget er obligatorisk.

Dagens ex.phil-ordning gjør studentene

til tapere: De som virkelig

er interesserte i filosofi, får ingen

uttelling for kunnskapen gjennom

pinlig enkle avkrysningsprøver.

Og studenter som ikke finner faget

relevant, tvinges til å bruke en

tredjedel av et semester ex.phil

- tid som kunne vært investert i

et fag de fikk mer relevant kunnskap

av.

Det er altså ikke nok å kunne velge

mellom skoleeksamens- og seminarmodell.

Studenter må få muligheten

til å velge faget helt bort,

hvis de ønsker å prioritere andre

fag. Samtidig må universitetet

stille tilstrekkelig krav til at faget

faktisk forsvarer et tredjedels semester.

Et strykefritt fag med minimale

krav til studentene, er det

nemlig ingen andre enn universitetet

som tjener .


11. mars 2009

STUDVEST 5

LåNeKAsseN TReGesT


Aftenposten Aften har ringt kundeservice-telefoner i Norge, og Lånekassen kommer aller dårligst

ut. Det tok hele 43 minutter før noen tok telefonen hos Lånekassen, og det kostet 70 kroner for den som

eventuelt måtte ha funnet seg i ventetiden. – Den dagen dere ringte, offentliggjorde vi tidenes laveste

fastrente, 3,5 prosent, sier informasjonssjef Astrid Mjærum. – I tillegg hadde vi stort sykefravær. Men det

hjelper selvfølgelig ikke kundene som ringer oss, og sånn skal det ikke være. I 2008 ble 75 prosent av

telefonene til Lånekassen besvart, mens det i år har gått litt dårligere igjen.

Studentenes fredspris 2009.

Trosser truslene

elkouria «Rabab»

Amidane fra Vestsahara

føler seg aldri

trygg. Bare 23 år gammel

utkjemper hun en

uavhengighetskamp for

et landområde få har

hørt om.

Tekst: CHRisTeR BAARdseN

Foto: HiLdeGUNN HOLTeT

Livet i Marokko har vært alt annet

enn lett for årets vinner av

Studentenes fredspris. Rabab

Amidane kan fortelle at huset

har vært stormet av politiet et

tjuetalls ganger, om telefonavlytting,

avhør og tortur av familiemedlemmer

og venner. I fengsel

sitter broren hennes. Han har en

dom fem år for sin deltakelse

i ulovlige demonstrasjoner.

– Jeg er veldig lei meg for

at de må lide grunn av meg.

Men det er bedre at jeg er her og

at stemmen min blir hørt, sier

Amidane.

eTTeRLYseR PRess

Vest-Sahara er kalt Afrikas siste

kolonispørsmål. Etter at Spania

trakk seg ut av området i 1975,

har det vært under marokkansk

kontroll. Territoriets status har

siden vært uavklart.

Rabab Amidane lever i visshet

om at hun selv, hennes familie,

slektninger og venner hele tiden

overvåkes av marokkanske

styringsmakter. Likevel jobber

hun uavbrutt for å fortelle omverdenen

om sitt folks situasjon

Afrikas vestkyst.

– Vi trenger politisk handling

fra Norge og de andre landene.

Siden 1975 har sahrawierne stått

uten et eget land. Håpet mitt er at

norske ungdomspartier fortsetter

å dytte moderpartiene sine,

slik at Norge kan legge press

Marokko. Gi oss rett til å bestemme

over oss selv, ber Amidane.

OPPMeRKsOMHeT

Den unge studenten har fått mye

oppmerksomhet i norske medier i

forbindelse med prisen. Samtidig

som hun er opptatt av å takke for

tildelingen, er Amidane også klar

over dens betydning for hennes

videre arbeid.

– Denne prisen oppmuntrer

oss til å fortsette arbeidet

for uavhengighet og bidrar til

at jeg kan føle meg tryggere.

OppMErKsOMHET. — Norske studenter gjør en god jobb når de er informerte. Så kunnskap om situasjonen vår er det første som må plass, sier Elkouria «Rabab»

Amidane. Her med flagget til Den Sahrawiske Arabiske Demokratiske Republikk (SADR).

Oppmerksomhet betyr beskyttelse,

forklarer hun.

Selv visste hun ingenting

om Vest-Saharas tilknytning til

Marokko før i 2005. Foreldrene

unnlot å fortelle henne om sahrawiernes

situasjon, for at hun ikke

skulle begynne å protestere mot

myndighetene og slik utsette seg

for fare.

– Mange tror Vest-Sahara er

marokkansk. Det gjelder både

marokkanere og sahrawiere.

Man lærer det skolen. I lære-

Gi oss rett til å

bestemme over oss

selv.

Elkouria «Rabab» Amidane, vinner av

Studentenes fredspris 2009.

bøkene finnes ingen grense mellom

Vest-Sahara og Marokko,

forteller 23-åringen.

Demonstrasjonene mot myndighetene

har Rabab Amidane

dokumentert flere ganger, blant

annet gjennom filmer Youtube.

Det har hatt sine konsekvenser.

VOLdTATT

Før norgesbesøket ble faren hennes

oppsøkt av sivilt politi. De

NTNU sTRAFFeR FiLdeLeRe


NTNU i Trondheim strammer inn IT-reglene sine og truer nå med nettnekt for studenter som laster ned ulovlig

kopiert innhold, melder Under Dusken og Aftenposten. – Vi følger bare norsk lov. Det er forbudt å kopiere opphavsrettslig

beskyttet materiale, og det må vi håndheve sier IT-direktør ved NTNU i Trondheim Tor Holmen, til Aftenposten.no.

Studenter som bryter mot regelverket får i første omgang en advarsel, hvis man oppdager nye tilfeller av ulovlig fildeling

vil de bli utestengt fra universitets datanett i to uker. Telenor nekter sin side å utestenge brukere fra nettstedet

Pirate bay.

advarte ham mot å la henne dra

til Norge. To av Rababs venner

skal også ha blitt slått under avhør

og utspurt om hennes planlagte

reise.

– I forrige uke ble en venninne

av lillesøsteren min kidnappet

av politiet vei til skolen.

De tok henne med til politistasjonen

hvor hun så ble voldtatt. Det

er en vanlig metode i Marokko,

opplyser hun.

Amidane er klar at hun

langt nær er den eneste som bør

anerkjennes for sitt arbeide for

Vest-Saharas selvstendighet.

– Mange har gjort mye mer

enn meg, men flere er fengslet

eller forsvunnet. Disse fortjener

prisen og oppmerksomheten. Jeg

er bare et eksempel som forteller

om overgrepene.

– Hva er dine planer videre?

Elkouria Rabab Amidane rister

forsiktig hodet.

– Jeg har ingen planer for

morgendagen. Det er umulig å

vite hva som skjer når jeg kommer

hjem. Jeg tar én dag av gangen.

STUDENTENES FREDSpRIS

• Første gang utdelt i 1999.

• Deles ut annethvert år under

ISFiT (The International Student

Festival in Trondheim).

• Deles ut av studenter i Norge

og støttes av flere studentorganisasjoner.

VEST-SAHARA

• Territorium vestkysten av

Nord-Afrika. Grenser til Marokko,

Algerie og Mauritania.

• Tidligere spansk koloni. Under

marokkansk kontroll siden

Spania trakk seg ut i 1975. På FNs

liste over ikke-selvstyrte områder.

• Delt i to av en 2200 km lang,

delvis minebelagt mur.

Ser du noe,

skjer det noe?

• Hvem som helst kan nominere

kandidater til prisen.

• Vinneren mottar 50 000 kr og

inviteres til Norge.

• En ekstern fredspriskomité står

for utvelgelsen.

• Marokkos råderett over området

bestrides av frigjøringsbevegelsen

Polisario.

• Areal: 266 000 km². Består stort

sett av ørken.

• Største by: El Aaiún.

• Befolkning: ca 393 000.

Kilde: Wikipedia

Tips oss: studvest@uib.no


6

NYHeT

Rektorvalget.

Splittet

Studentparlament

studentparlamentet

er delt i synet om

det skal støtte én av

rektorkandidatene

ved Universitetet i

Bergen. dermed forblir

de nøytrale.

Tekst: CHRisTOFFeR VesTLi

Foto: åse HOLTe

Det var under et ekstraordinært

møte tirsdag ikke tilstrekkelig

med stemmer for at

Studentparlamentet skulle stille

seg bak én av kandidatene ved

rektorvalget ved Universitetet i

Bergen (UiB).

– Arbeidsutvalgets innstilling

var at Studentparlamentet burde

stille seg bak én av kandidatene,

sier leder for Norsk Studentunion

ved Universitetet i Bergen (NSU-

UiB), Helene Christiansen.

Det kreves 2/3 flertall.

Nåværende rektor Sigmund

Grønmo fikk tolv stemmer, Rolf

Reed fikk ni, mens tre stemte

blankt.

– NY KVARTeR-ViLLA

Begge kandidatene holdt hvert

sitt innlegg møtet, hvor de presenterte

sitt lag og sine ambisjoner

for de neste fire årene i rektorstillingen.

Sigmund Grønmo viste miljøengasjement

i sitt innlegg, og

hadde store ambisjoner om et

grønt universitet.

– UiB skal være det grønneste

universitetet. Dette vil være viktig

alle nivåer, sier Grønmo.

I tillegg lover rektoren å stille

en ny villa til disposisjon for

Kvarteret.

– Det vil være en erstatning

for den som måtte rives, sier han.

BLe UTsPURT

Utfordrerkandidat Rolf Reed fokuserte

at UiB skal være et

internasjonalt anerkjent universitet.

– Det dreier seg om kvalitet,

understreker han.

– UiB skal være et betydningsfullt

forskningsuniversitet

høyt internasjonalt nivå.

De to kandidatene mottok

også spørsmål fra studentene.

Blant annet ble spørsmålet om

fagspesifikke bachelortitler tatt

opp. Fra spørsmål fra salen om

dette vil gjøres noe med, svarer

kandidatene følgende:

– Studentene har vært viktige

drivere i denne saken. Målet er

å endre bachelortitlene, men vi vet

ikke helt hvordan, sier Grønmo.

Reed var sin side skeptisk til å

være for spesifikk i titlene.

– Når man om tre-fire år skal

endre innholdet i studiet, må ikke

fagtitlene være for spesifikke. Det

blir for mye byråkrati. Men dette

er ikke et enten-eller-spørsmål,

det er fullt mulig å finne mellomløsninger

her, svarer Reed.

KAOTisK AVsLUTNiNG

Selv om ikke Studentparlamentet

valgte å stille seg bak noen av

kandidatene, ble det drøftet om

det prinsippielt grunnlag, altså

ved senere rektorvalg, skulle

stille seg bak en kandidat.

Det var i denne saken stor

forvirring blant studentpolitikerne.

Flere uttrykte at de ikke forsto

hva som foregikk, og etterlyste

mer utfyllende saksopplysninger.

Det gjorde debatten svært kaotisk.

Også denne saken endte uten

2/3 flertall, som var kravet.

HENDA i VÆrET. Sigmund Grønmo (til høyre) var sammen med motkandidat

Rolf Reed invitert til å fortelle studentpolitikerne om sine ambisjoner, men

ingen av de to kandidatene lykkes.

– Det er viktig å skille mellom valg

som en demokratisk prosess, og

hvem man kommer ut med som rektorkandidat.

Ved stortingsvalg har

man for eksempel ikke direkte valg

statsminister, sier Rolf Reed, instituttleder

for Biomedisin.

På arbeidslivsdagen i regi av

sosiologisk fagutvalg møttes de to

utfordrerne for første gang til duell.

Mens Grønmo kjemper for å

beholde dagens ledelsesformer, vil

Reed styrke den faglige ledelsen

Universitetet i Bergen (UiB). Han

understreker likevel at han ikke vil

arbeide for noe et flertall universitetet

ikke ønsker.

– Det er et er et svært spredt

syn spørsmålet om ansatt rektor

ved UiB, og jeg vil ikke splitte

universitetet, sier Reed.

Universitetsrektor Sigmund

Grønmo er derimot svært skeptisk

til ansettelse av rektor uten å gjennomføre

valg i forkant.

– Vi vil arbeide hardt for å fortsette

å arrangere rektorvalg ved

universitetet. For studentmedvirkning

er dette spesielt viktig. Da har

vi anledning til å debattere studentspørsmål,

sier Grønmo.

Leder for NSU-UiB, Helene

Christiansen, frykter at det vil bli

vanskeligere for studenter å virke

gjennom en vanlig ansettelsesprosess

i forbindelse med ny rektor.

– Det å ha noen studentrepresentanter

i en ansettelsesprosess

kan aldri erstatte et valg.

Rektorkandidatene må ved et valg

fokusere studentene, våre stemmer

teller trossalt 25 prosent av

stemmene, sier Christiansen.

ViL sTYRKe iNsTiTUTTRådeNe

Reed begrunner sitt syn ved å henvise

til en undersøkelse fra norsk

forskning som peker at det er for

lite faglig ledelse ved norsk universiteter.

Som rektor vil han jobbe for

å styrke den faglige ledelsen, også

instituttnivå.

– Det matematisk - naturvitenskaplige

fakultet var det første

som fulgte opp anbefalingene om

å styrke faglig ledelse, og fikk

som første fakultet ansatte instituttledere

i 2003. Vi mener også

det er behov for å gjennomgå

mandatene for instituttrådene,

der en skal ha representasjon fra

11. mars 2009

Siste rektorvalg

ved Uib?

STUDVEST

rEKTOrKAMp. På fagkritisk dag for sosiologisk institutt møttes rektorkandidatene Sigmund Grønmo og Rolf Reed for første

gang til duell.

sittende rektor

sigmund Grønmo vil

arbeide hardt for å beholde

rektorvalget ved

UiB. Rektorutfordrer

Rolf Reed stiller

seg skeptisk til den

nåværende ordningen.

Tekst: KRisTiNe NÆss THORseN

Foto: LiNe ANdReAsseN siLseTH

Det å ha noen studentrepresentanter

i en ansettelsesprosess

kan aldri erstatte et

valg.

Helene Christiansen, leder for NSU-UiB

alle grupper, forklarer Reed.

Grønmo er klar at han vil

styrke instituttrådenes rolle.

– I dag fungerer disse kun som

rådgivende organer, men vi vil arbeide

for at instituttrådene skal få

beslutningsmyndighet i viktige saker,

sier Grønmo, som får støtte fra

Christiansen.

ULiK sTUdeNTPåViRKNiNG

Grønmo mener også at instuttrådene

er en av mange viktige virkningorganer

for studentene.

– Det er essensielt at studentene

er representert i styrer og råd, sier

Grønmo, og legger til at det også er

viktig at studentene er med å virke

gjennom Studentparlamentet,

studentmedier og studentorganisasjoner.

Reed synes også kontakten

mellom ansatte og studenter bør

skje gjennom uformelle organer

universitetet.

– I tillegg til kontakt med studenter

i alle de formelle organer,

råd og utvalg, synes vi de uformelle

kontaktarenaene er viktige. Ved

studentfrokoster og over en lunsj

kan man for eksempel møte studenter

jevnlig uten en veldig streng

arena, mener Reed.

REKToRVALGET

• 27. mars til 2. april 2009 avholdes

det rektorvalg ved UiB.


Stemmene vektlegges

denne måten:

Akademisk ansatte, 59 prosent.

Studenter, 25 prosent.

Adm. ansatte, 16 prosent.


STUDVEST 11. mars 2009

7

NYHeT

integrering.

innvandrerkvinner

studerer mest

Kvinner med innvandrerforeldre

er bedre

representert i høyere

utdanning enn resten

av befolkninga, viser

ny rapport.

Tekst: KeNNeTH NOdeLANd

Foto: HiLdeGUNN HOLTeT

– Høyere utdanning er en måte å

oppnå mer frihet , sier Mette

Andersson, førsteamanuensis

ved Sosiologisk institutt ved

Universitetet i Bergen (UiB).

Årsrapporten for 2008 fra

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

viser at kvinner med innvandrerforeldre

er forholdsvis best

representert i høyere utdanning,

mens menn i den samme gruppen

ligger landsgjennomsnittet.

– FOReGANGsKViNNeR

Andersson tror én årsak er at kvinner

med innvandrerbakgrunn har

vært sterkt representert i forskjellige

studentersamfunn.

– Det har vært mange kvinner

i styrene i disse miljøene, og

de har nok mange måter vært

foregangskvinner. Jeg tror det er

en enorm bevissthet blant jentene

selv om å være rollemodeller for

fremtidige ungdomsgenerasjoner,

sier hun.

Hun legger til at stadig flere

kvinner i høyere utdanning er en

trend som gjelder for samfunnet

som helhet, og peker samtidig

også at mange gutter med innvandrerbakgrunn

faller fra i den videregående

skolen.

dåRLiGeRe MULiGHeTeR

Ifølge rapporten fra IMDi er det

likevel fremdeles store utfordringer

som må løses. Ikke minst sier

rapporten at «høyt utdannede som

har innvandret, i mindre grad enn

DETTE ER SAKEN

• IMDi er underlagt Arbeids- og

inkluderingsdepartementet og

ble opprettet for å være et kompetansesenter

og en driver for

integrering og mangfold.

• Årsrapporten for 2008 slår fast

at innvandrere blir stadig mer

integrert.

• 40 prosent av kvinner med

innvandrerforeldre studerer

andre får uttelling for utdanningen

sin i form av riktig yrke».

Ingvild Reymert, leder i Norsk

Studentunion (NSU), krever en

handlingsplan for å få slutt forskjellsbehandlingen.

– Regjeringen og partene i arbeidslivet

må legge fram en hand-

Jeg tror det er en

enorm bevissthet

blant jentene selv om

å være rollemodeller

for fremtidige ungdomsgenerasjoner.

Mette Andersson, førsteamanuensis ved

Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

lingsplan for hvordan man kan hindre

at etnisk bakgrunn spiller inn i

ansettelsesforhold, uttaler hun til

NTB.

Andersson spekulerer i om

diskriminering underrapporteres

i Norge, og viser blant annet til

at personer med utenlandsk navn

ikke har fått jobb.

– Det kan i tillegg være til dels

vanskelig å få godkjent utdanning

fra utlandet i Norge, og det er ingen

tvil om at fordommer også spiller

inn, mener hun.

ReKORdMANGe i ARBeid

– Integreringen går i hovedsak i

riktig retning. Mangfoldet er større,

og flere er i jobb og klarer seg

selv, uttaler Osmund Kaldheim, direktør

i IMDi.

Slik oppsummer han integreringsarbeidet,

og mener vi går i retning

av integrering og ikke isolering.

Rapporten slår i tillegg fast at

rekordmange innvandrere var i arbeid

i 2008, og at tallene for sysselsetting

og arbeidsledighet er bedre

enn i Sverige og Danmark.

Se også leder side 2.

ved høgskoler eller universiteter.

Tallene for menn i samme gruppe

er rundt 30 prosent, og dette tallet

er det samme som befolkningen

sett under ett.

• Rapporten viser også at rekordmange

er i arbeid og utdanning,

mens norskkunnskaper og levekår

blir stadig bedre.

sTuDErEr. Gazal Aydin tror kvinner er mer bevisste mulighetene som høyere utdanning gir.

– kan stå egne bein

– Høyere utdanning gjør at man

kan stå egne bein, sier Gazal

Aydin.

Hun er kurdisk og født i Tyrkia,

og studerer sammenliknende politikk

ved Universitetet i Bergen

(UiB). Hun tror det er mange grunner

til at kvinner med innvandrerforeldre

er best representert i høyere

utdanning.

– Kanskje kvinner er mer bevisste

mulighetene som høyere

utdanning gir. Min mor har for ek-

sempel ikke studert, men hun har

alltid oppmuntret meg til å gjøre

det, sier hun.

Politikkstudenten sier hun har

fått masse oppmuntring og positive

tilbakemeldinger at hun tar

høyere utdanning.

– Det er både kvinner og menn

i min familie som har høyere utdanning

og det gir jo motivasjon,

men jeg tror jeg ville valgt å studere

uansett, legger hun til.

Aydin tror det er flere årsa-

ker til at høyt utdannede personer

med innvandrerbakgrunn sliter

med å få jobb.

– Noen årsaker kan blant annet

være negative inntrykk fra

media om kriminelle innvandrere

og muslimer. Det kan også hende

at språkproblemer spiller en rolle,

mener hun.


8

NYHeT

Førstegongsteneste.

fleire kan sleppe

andre innkalling

LikestiLLing. Til hausten får også jenter sesjonsplikt.

ei ny sesjonsordning

kan no gjera det mindre

sannsynleg at dei

som har utsett førstegongstenesta

får ny

innkalling.

Tekst: GeRd MARGReTe TJeLdFLåT

– Ordninga me har i dag er ikkje kvalitativt

god nok, seier oberst Rune

Jomås frå Forsvarsdepartementet.

Forsvaret vil difor i næraste

framtid innføra eit nytt sesjonssystem.

Ei anna medverkande årsak

er at ein skal innføra sesjonsplikt

me føretrekk dei

yngste.

John Einar Hynaas, sjef for Vernepliktsverket

for kvinner. Dette medfører at dobbelt

så mange som før, totalt 60 000

unge, skal sesjon, noko som gir

behov for automatisering.

– Sesjonen vert todelt. Første del

er ei elektronisk eigenerklæring, og

andre del vanleg sesjon. Berre 25 000

kjem vidare frå første del. Tilslutt

kjem 10 000 til å verta innkalla. Det

tilsvarar behovet det norske forsva-

ret har per i dag, fortel John Einar

Hynaas, sjef for Vernepliktsverket.

UTseTJiNG

– Slik forholda er no, må me kalla

inn 35 000 for å få dei 10 000 me

treng. Eg vil tru at om lag åtte av

ti leverer søknad om fritak eller

utsetjing før januarinntaket. Dette

håpar me å unngå framover, seier

Hynaas.

Dei fleste som søkjer om utsetjing

gjer det fordi dei er under utdanning.

Desse kan få ny innkalling

seinare.

– Me føretrekk dei yngste, men

særleg dersom ein har utdanning

som er relevant for forsvaret eller

er i svært god fysisk form kan ein

vera av interesse for oss. Det overordna

prinsippet er i alle tilfelle kor

stor tilgong me har folk, forklarer

Hynaas.

– Det kan bli mindre bruk for

dei som har utsett førstegongstenesta

når det nye ordninga trer i kraft,

men det er jo avhengig av kor godt

systemet kjem til å fungera, tilføyer

han.

Oberst Jomås understrekar at

det ikkje er nokon fasit kven som

blir kalla inn og ikkje. Han meiner

forsvaret har behov for studentar

uansett utdanning.

– På den andre sida vil og alle

studentar ha nytte av eit år i militæret.

Her kan dei utvikla seg sjølv

som menneske og få ein kompetanse

ein ikkje får nokon andre stader.

Eigentleg burde alle vore innom forsvaret,

seier han.

UReTTFeRdiG sYsTeM

Lasse Hansen, student samanliknande

politikk, har ikkje vore i

militæret enno. Han skulle folkehøgskule

då han fekk innkalling,

og fekk difor utsett førstegongstenesta

si.

– Eg fekk ny innkalling eit år etter,

men då var eg byrja å studera,

og fekk utsetjing igjen grunn av

det, fortel han.

Han understrekar at han ikkje

ser mørkt eit år i militæret, men

NYTT SESJoNSSYSTEm

synst det er dumt om han blir kalla

inn når han er ferdig med studiane.

Hansen seier og at han synst systemet

er urettferdig slik det fungerer i

dag.

– Eg har vener som må inn i militæret

sjølv om dei har barn. Då

synst eg det er urettferdig at slike

som meg kan sleppa unna. Forsvaret

kunne utvist litt meir skjønn i innkallinga,

meiner Hansen.

Hynaas bekreftar at det å ha

forsørgjaransvar for eit barn normalt

ikkje er god nok grunn for utsetjing.

– Dette er likevel ein vurderingssak

og i stor grad avhengig av søknaden.

Me utviser stor grad av

skjønn i saksbehandlinga vår, konkluderer

han.

• I framtida vert det todelt sesjon.

• Første del består av spørjeskjema med 50 spørsmål om helse, utdanning,

interesser, motivasjon osv.

• Både jenter og gutar i årskullet, ca 60 000, må svara dette.

• 25 000 blir valgt ut av ei sentral nemnd og må møta til del to; vanleg

sesjon.

• Sesjonen kjem til finna stad 12 faste stader i landet.

• Til slutt vert 10 000 teke ut til førstegongsteneste.

• Målet er at flest mogeleg skal få vita kvar dei skal gjennomføra førstegongstenesta

med ein gong dei er ferdige sesjonen.

• Forsvaret håpar å innføra det nye systemet 92-kullet, det vil seia

at desse vil få skjema utsendt i haust.

Foto: Kim Henning Bjorheim/Forsvarets Mediesenter

11. mars 2009

STUDVEST

fire gata

1. slik sesjonsordninga er no

må berre tre av ti gjennomføra

førstegongstenesta. synst

du systemet er urettferdig?

2. Trur du det er vanskeleg å

sleppa førstegongsteneste om

ein ikkje vil?

ARTUR BURDEK, (22)

prosessteknologi (uiB)

1. Det er urettferdig for dei som

ikkje vil. Dei bør få sleppa.

Samtidig har me jo ikkje bruk

for alle i førstegongstenesta.

2. Det trur eg er ganske lett.

ARNE SCHEI, 25

Biologi (uiB)

1. Nei, eg synst ikkje det er

urettferdig. Det gir dei som har

lyst i militæret mogelegheita,

og dei som ikkje vil slepp unna.

2. Nei. Som sagt; dei som ikkje

vil, slepp unna.

JoNAS JAREm, (23)

Juss (uiB)

1. Me blei i alle fall presentert

eit anna bilete då me måtte inn i

førstegongstenesta. Då vart det

framstilt som at ein måtte gjera

anten militær eller sivil teneste.

2. Nei, det ser i alle fall ikkje

sånn ut denne statistikken.

LARS-ERIK LUNDE (23)

Energiteknologi (HiB)

1. Nei, eg synst ikkje det er urettferdig,

men eg synst det er for

lite. Norske gutar har godt av å

vera i militæret.

2. Nei, i alle fall ikkje med den

statistikken. På ei anna side ville

nok dei som har mest lyst til å

sleppa mest godt av å vera i militæret.


STUDVEST

11. mars 2009

sPORT

Tippeligaen 2009.

Sort-hvit

dominanse

rosenborg tar gull i år

Tekst: HALVOR RiPeGUTU, JOHAN Lie

HAMMeRsTRØM, MORTeN VeLANd,

DETTE HAR VI TRoA I åR:

• diego Gustavino

Gustavino skal erstatte Espen Hoff

topp for Lyn, og det tror vi uruguayaneren

kommer til å klare helt

ypperlig. Han har storspilt i treningskampene

og vist at han har

det som trengs for å bli en toppscorerkandidat

i år. Så får vi håpe resten

av Lyn klarer å gi ham ballen.

DETTE HAR VI IKKE TRoA I åR.

• Martin Andresen

Spillende manager har vi forøvrig

heller ikke troa . Det er litt

som med kommunismen, greit i

teorien, rimelig håpløst i virkeligheten.

Alderen begynner å merkes

og frustrasjonen i garderoben har

begynt å lekke helt ut til VG. Det

hjalp vel heller ikke noe særlig

med utvisning og tap mot Stabæk i

Supercupen.

CHRisTeR BAARdseN og HeNRiK

WiedsWANG HORJeN.

• Mostafa «Mos» Abdellaoue

Broren til Moa, Lille-Moa eller bare

Mos, kjært barn har mange navn.

Men det viktigste er at unggutten

kan spille bra fotball. Det kommer

til å bli spennende å se ham utfordre

en Vålerenga-stall med spisser

som ikke alltid er like flinke til å få

ballen i mål.

• Telenor Arena

Hva er greia? Innendørsfotball?

Kunstgress? At Tromsø og Bodø/

Glimt spiller kunstgress fordi

det som regel ligger fem meter med

isbre over banen er akseptabelt. At

Stabæk bygger tak over hjemmebanen

for å skjerme børsmeglerne

og advokatene for den ene dagen

det regner i utkant-Oslo er bare

flaut. Måtte de tape mye hjemmebane.

Foto: HiLdeGUNN HOLTeT, eMiL W.

BReisTeiN, AdRiAN B. sØGNeN,

eRLeNd RONOLd og åse HOLTe.

• drillo-isen

Årets soleklare comeback (sorry

Myggen). Har vært ute av fotballen

i lang tid, men alle husker den

spektakulære 1994-sesongen hvor

Drillo-isen solgte ufattelige åtte

milloner enheter. Vil komme til å

spille like bra i den nye drakta.

• Rosenborgs Medieavdeling

Noen har det hyggelig jobb der

oppe i Trøndelag. Rune Bratseth

har en egen blogg som heter

«Bratz», Steffen Iversen og Vadim

Demidov stiller opp web-tv som

«Gossip Boyz» og 15 minutter før

avspark er det «Hamrén-Time»

Lerkendal. At Rosenborg skulle bli

yngre banen var greit, men å ansette

en ungdomsskoleklasse for å

drive medieavdelinga? Gi kidza

sparken!

Vi tipper Tippeligaen

1. Rosenborg

Har den beste stallen med Per

Ciljan Skjelbred, Marek Sapara,

Steffen Iversen og Mikael Lustig

i spissen. Trener Erik Hamrén har

skapt ro brakka. Har slitt med

å få ut potensialet i stallen, men

stiller likevel i en særklasse i årets

Tippeliga.

2. stabæk

Mistet sine to kanskje beste spillere

i Alanzinho og Veigar Páll

Gunnarsson. Men likevel en god

stall og Espen Hoff er en glimrende

forsterkning. Blir en ny god

sesong for bærumslaget.

3. Lillestrøm

Henning Berg-effekten blir avgjørende

for nye Lillestrøm, som

har mye å revansjere etter fjoråret.

Fortsatt en sterk stall. Det blir

ekstremt spennende å følge dem i

årets sesong.

4. Vålerenga

Moa og Lille-Moa kan bli dynamitt

topp og det at Martin Andresen

får mindre treneransvar kan bare

være positivt. Sterk stall som nå

har fått et år å sette seg. Vil riktignok

savne Kjetil Wæhler. Får de

orden lederstrukturen, kan de

hevde seg i toppen.

5. Fredrikstad

Vil ikke gjenta den eksepsjonelle

sølv-sesongen fra i fjor, men

bør være med i toppen i år igjen.

Savnet av Tarik Elyounoussi blir

stort, men den durkdrevne treneren

Anders Grönhagen vil nok

styre skuta mot en ny bra sesong.

6. Brann

Den autoritære, nye treneren

Steinar Nilsen er nok en forbedring

fra Mons Ivar Mjelde. Kan

bli en medaljekandidat hvis de får

skikk forsvaret og en av målscorerne

innfrir. En joker som

vanlig. Blir ekstremt spennende å

følge Erik Huseklepp.

7. Viking

Mangler spillere med lederegenskaper,

sliter med skader og har

hatt en elendig sesongoppkjøring.

Har trener Uwe Rösler den

nødvendige tilliten hos spillerne?

Laget har potensiale og midtbanen

er forsterket med Sokolowski.

Likevel langt fra der Stavangers

stolthet bør være. Midt treet.

8. Odd Grenland

Adeccoligaens suverene vinnere

og klart best av de nyopprykkede

lagene. God keeper i Arason, bra

midtbane med blant annet Svindal

Larsen, Fevang og Simen Brenne

og et rendyrket system. Imidlertid

ikke god nok stall til å hevde seg

helt i toppen.

9. Tromsø

Blir en langt vanskeligere sesong

for Gutan, som tok bronse i

fjor. Mister nok stopperkjempen

Tore Reginiussen og trolig også

Morten Moldskred til sommeren.

Sigurd Rushfeldt blir ikke yngre

med årene og er skadeutsatt. Har

riktignok en ekte matchvinner i

keeper Sead Ramovic.

10. Molde

Spennende angrepstroika med

Mame, Mota og Pape Diouf og god

trener i Kjell Jonevret. Sliter imidlertid

lang mer bakover banen

og er for ujevne til å hevde seg.

11. Bodø/Glimt

Mistet sitt beste angrepsvåpen i

Trond Olsen og fjorårskometen

har ikke lenger overraskelsesmomentet

sin side. Likevel en god

nok stall til å unngå nedrykk.

12. Lyn

Borte er trener Henning Berg

(Lillestrøm), Espen Hoff (Stabæk)

og Tomasz Sokolowski (Viking) -

de tre kanskje sterkeste kortene

til fjorårets Lyn-lag. Vi tror nyervervelsen

Gustavino blir det største

lyspunktet i en ellers svak sesong

for vestkantlaget.

13. strømsgodset

Sliter i begge ender av banen.

Altfor dårlig dekning både

keeperplassen og i angrepet. Den

relativt uerfarne treneren Ronny

Deila får en hard oppgave med

å balansere Godset kanten av

stupet.

14. Aalesund

Elendig bredde i stallen og

det meste vil igjen handle om

spisskjempen Tor Hogne Aarøy.

Vil ha en kjempehard sesong, men

vi tror trener Kjetil Rekdal tross

alt klarer å redde laget fra direkte

nedrykk.

15. start

Rykket ned for to år siden med et

langt bedre lag enn dagens. Svak

og anonym stall med begrenset

potensiale og Myggen er definitivt

ingen redningmann, selv om

han mot formodning skulle klare

å fullføre en omgang. Trener Knut

Tørum må tvinge det aller ytterste

ut av sine spillere hvis det skal

bli fornyet kontrakt for sørlendingene.

16. sandefjord

Sandefjord var det klart dårligste

av lagene som rykket opp fra

Adeccoligaen i fjor. Svakt forsvar,

svak midtbane og svakt angrep.

Det bærer nok rett ned igjen for

laget fra hvalfangerbyen.

møt studentsupporterene

9


10

sPORT

1 2

3 4

rosenborg

Stabæk

Supporterklubb: Stabæk Support

Fjorårets plassering: 1

mads Sunde (21)

Studerer økonomi ved NHH

Hvordan er det å være stabæksupporter

i Bergen? Bergenserne er

veldig patriotiske så jeg blir enda mer

Stabæk-fan av å være her. Var veldig

gøy da Stabæk vant i fjor.

Hvem tar medalje i år? Rosenborg,

Stabæk og Lillestrøm. Stabæk har mistet

Vegar Pall Gunnarson og Alanzinho,

våre beste individualister, så tror ikke

de gjentar gullsesongen.

Hvem rykker ned? Aalesund og

Sandefjord. Start kvalik.

studvests råtips? Må vel si meg helt

enig i det.

Supporterklubb: Kanarifuglene

Fjorårets plassering: 12

Camilla Sætehaug (20)

Studerer journalistikk ved UiB

Hvordan er det å være LsK-supporter

i Bergen? Har ikke oppleved serien i

Bergen enda, og kjenner nesten ingen

LSK-ere her. Men det er alltid noe som

skjer med LSK.

Hvem tar medalje i år? LSK, så lenge

de tar medalje er det ikke så farlig med

de andre.

Hvem rykker ned? Håper at Vålerenga

rykker ned, det hadde vært noe.

studvests råtips? Det tror jeg er ganske

riktig. Mange unge lovende spillere og alle

de gode gamle gutta er der fortsatt også.

11.mars 2009 STUDVEST

lillestrøm Vålerenga

9 10 11 12

Vegar flå (25)

Studerer medisin ved UiB

Supporterklubb: Kjernen

Fjorårets plassering: 5

jon-Sigve bang (22)

Studerer juss ved UiB

Hvordan er det å være Rosenborgsupporter

i Bergen? Kjempebra. RBK

er jo bedre enn Brann, det er ingen i tvil

om. Og når Brann-supporterne er så fanatiske

som de er, da er det artig.

Hvem tar medalje i år? RBK tar selvfølgelig

gullet. Bryr meg ikke så mye om

de andre. Stabæk og Fredrikstad.

Hvem rykker ned? Brann. Også Lyn. De

har hatt mye bråk i klubben.

studvests råtips? En innertier – midt i

blinken! Vi har den beste treneren og en

fin miks mellom ungt og gammelt.

Supporterklubb: Klanen

Fjorårets plassering: 10

aleksander moholdt (22)

Studerer økonomi ved NHH

Hvordan er det å være enga-supporter i

Bergen? Det er hyggelig det, men det er

hyggeligere i Oslo. Innmari irriterende

med alle Brann-supporterne, men det er

vel likt for oss alle.

Hvem tar medalje i år? Enga! Rosenborg,

og Brann, men bare under tvil.

Hvem rykker ned? Ålesund er «bænkers».

Håper Lyn, med to viktige tap

Ullevål.

studvests råtips? Vi er bedre enn LSK, de

kommer til å bli pissa i år også. RBK

kommer andreplass etter oss, mens

Stabæk har mista de to viktigste og i år

er året da Nannskog blir skada.

Tromsø molde bodø/glimt lyn

Supporterklubb: Isberget

Fjorårets plassering: 3

Hvordan er det å være Tromsøsupporter

i Bergen? Har det ganske fint

med det. Men vet ikke om noen andre

supportere i byen.

Hvem tar medalje i år? Tromsø tar medalje.

De har de samme spillerne som i

fjor og en kjempegod trener. Rosenborg

og Stabæk kommer også høyt.

Hvem rykker ned? Strømsgodset og Start.

studvests råtips? Tror ikke de kommer

så langt ned. Har Tippeligaens beste

forsvar og en bra keeper. Klaffer det for

spissene også, blir det bra.

kristoffer nerland (23)

Studerer juss ved UiB

Supporterklubb: Tornekrattet

Fjorårets plassering: 9

Hvordan er det å være Molde-supporter

i Bergen? Det er stort! Det er mange

moldensere i Bergen, og uforholdsmessig

mange jussen.

Hvem tar medalje i år? Molde selvfølgelig,

Brann og Rosenborg.

Hvem rykker ned? Aalesund og

Lillestrøm.

studvests råtips? Dere viser at dere ikke

har noen sportskompetanse og graver

deres egen grav. Vi har troa gull! Mota

scorer minst 20 mål og dere blir gjort til

latter.

Supporterklubb: Den gule horde

Fjorårets plassering: 4

Caroline farstad Søvik (21)

Studerer journalistikk ved UiB

Hvordan er det å være Bodø/Glimtsupporter

i Bergen? Det er litt stusselig.

Veldig få bodøværinger her, men de som

er med i Den gule horde-vest, gjør opp for

mangelen i antall med engasjement.

Hvem tar medalje i år? Glimt, Stabæk

og RBK.

Hvem rykker ned? Sandefjord og Start.

studvests råtips? Vil at det ikke skal

stemme, men etter å ha kvittet seg med

han som scoret alle målene (Trond

Olsen journ. anm.) så tror jeg det blir

under midten av tabellen.

Supporterklubb: Bastionen

Fjorårets plassering: 7

nikolai løvik (21)

Studerer samfunnsøkonomi ved UiB

Hvordan er det å være Lyn-supporter i

Bergen? Det går helt fint, det! Det er flere

av oss enn man skulle tro. Brann-fansen

hater jo for det meste Vålerenga, så der

har vi noe til felles.

Hvem tar medalje i år? Lyn, Rosenborg og

Viking. Lyn vinner.

Hvem rykker ned? Aalesund og

Sandefjord. Molde kvalik.

studvests råtips? Hehe, dere er tydeligvis

ikke kvalifisert til å tippe. Men Lyn er et

bølgelag og en bra sesongoppkjøring kan

bety en dårlig sesong.


STUDVEST

11.mars 2009

5 6 7 8

fredrikstad brann Viking Odd-grenland

Supporterklubb: Plankehaugen

Fjorårets plassering: 2

Ole kristian Hermansen (22)

Studerer økonomi ved NHH

Hvordan er det å være Fredrikstadsupporter

i Bergen? Litt ensomt. Det er

flere supportere i Trondheim, hvor jeg

studerte før. Men det er noen jeg kan se

kamp med.

Hvem tar medalje i år? Tror ikke FFK

igjen. Litt for mye stang inn sist sesong.

Rosenborg vinner, så Vålerenga og

Stabæk.

Hvem rykker ned? Aalesund og Start.

Sandefjord må spille kvalik.

studvests råtips? Tror det blir 4. til 6.

selv. Blir nok ikke bedre enn det.

13 14

Supporterklubb: Bataljonen

Fjorårets plassering: 8

Thorvald nilsen (23)

Studerer Film og TV-produksjon ved UiB

Hvordan er det å være Brann-supporter

i Bergen? Det er jo ideelt å være Brannfan

her i byen. Alle er interessert i klubben

og TV2 ligger jo også her.

Hvem tar medalje i år? Rosenborg.

Ellers er det helt åpent.

Hvem rykker ned? Sandefjord garantert.

Kanskje Aalesund burde rykke ned

i år?

studvests råtips? Helt håpløst! Vi blir i

alle fall topp fem.

Supporterklubb: Hordene

Fjorårets plassering: 6

anders Hønsi (22)

Studerer medievitenskap ved UiB

Hvordan er det å være Viking-supporter

i Bergen? Det er jo greit det. Får ofte litt

kommentarer for drakten, men særlig

når jeg går forbi fotballpuben blir det

ampert.

Hvem tar medalje i år? Må jo si Viking.

Rosenborg og LSK.

Hvem rykker ned? Ålesund og Start.

studvests råtips? Utrolig skuffende. Vi

tar iallefall medalje i år. Laget har en

god trener og en god stall.

Supporterklubb: Oddrane

Fjorårets plassering: 1 i Adeccoligaen

magnus Vike (26)

Studerer master i engelsk ved UiB

Hvordan er det å være Odd-supporter i

Bergen? Det går veldig fint fordi det er

mange fra Skien her. Løv-Ham-fansen

hadde i hvert fall ingen problemer med

oss i fjor.

Hvem tar medalje i år? Stabæk første,

så Rosenborg og Viking.

Hvem rykker ned? Start og Aalesund,

Molde tar kvaliken.

studvests råtips? Det er et realistisk

tips, men jeg tipper en 6. plass. Jeg er

forsiktig optimist.

Strømsgodset aalesund Start Sandefjord

Supporterklubb: Godsetunionen

Fjorårets plassering: 11

line refsnes Christensen (23)

Studerer økonomi ved NHH

Hvordan er det å være strømsgodsetsupporter

i Bergen? Litt ensomt. Har

sittet Fotballpuben uten å se så mange

medsupportere. Har også slitt endel med

mange nederlag for Brann, men det har

blitt bedre i det siste.

Hvem tar medalje i år? Stabæk ser solide

ut. Jeg tror de vinner igjen. Etterfulgt av

Rosenborg og Tromsø.

Hvem rykker ned? Sandefjord og Start.

Odd kvalik.

studvests tips? Greit. Har gått bra i det

siste, så tror selv de klarer en 10. plass.

Supporterklubb: Stormen

Fjorårets plassering: 13

astrid josefine Eide (25)

Studerer musikk ved Lærerskolen Landås

Hvordan er det å være Aalesundsupporter

i Bergen? Det er kjempekjekt.

Jeg savnet Ålesund og trengte litt fyll

av bypatriotisme, derfor ble jeg med i

Stormen-Bergen.

Hvem tar medalje i år? Fredrikstad,

Stabæk og Tromsø.

Hvem rykker ned? Sandefjord og Lyn.

studvests råtips? Det var langt ned.

Rekdal sier at det blir liv i leiren og da tror

jeg at det ikke blir lavere enn tiendeplass.

Rekdal bringer gnisten!

15 16

Supporterklubb: Menigheden

Fjorårets plassering: 2 i Adeccoligaen.

janina Elisa Vollset (23)

Studerer offentlig organisering og ledelse ved UiB

Hvordan er det å være start-supporter i

Bergen? Det er veldig greit når de gjør det

bra, sånn som i 05. Men veldig kjipt sånn

som i 07, da de rykket ned og Brann vant.

Hvem tar medalje i år? Start, Stabæk og

Fredrikstad.

Hvem rykker ned? Sandefjord og muligens

Ålesund.

studvests råtips? Jeg har jo sett hva

avisene skriver, men jeg tror de kan overraske.

De spiller veldig ujevnt, men med

ny trener og mer samhold så jeg tror de

kommer høyere opp enn dette.

Supporterklubb: Blåhvalane

Fjorårets plassering: 3 i Adeccoligaen.

johannes Christensen (25)

Studerer økonomi ved NHH

Hvordan er det å være sandefjordsupporter

i Bergen? Bra. Vi er en gjeng

som samles når det er kamp. Men vi

kunne godt vært flere.

Hvem tar medalje i år? Stabæk,

Rosenborg og Brann.

Hvem rykker ned? Ålesund og Start. Odd

kvalik.

studvests råtips? Ikke umulig. Men vil trolig

ikke skje.

11


STUDVEST

11.mars 2009

5 6 7 8

fredrikstad brann Viking Odd-grenland

Supporterklubb: Plankehaugen

Fjorårets plassering: 2

Ole kristian Hermansen (22)

Studerer økonomi ved NHH

Hvordan er det å være Fredrikstadsupporter

i Bergen? Litt ensomt. Det er

flere supportere i Trondheim, hvor jeg

studerte før. Men det er noen jeg kan se

kamp med.

Hvem tar medalje i år? Tror ikke FFK

igjen. Litt for mye stang inn sist sesong.

Rosenborg vinner, så Vålerenga og

Stabæk.

Hvem rykker ned? Aalesund og Start.

Sandefjord må spille kvalik.

studvests råtips? Tror det blir 4. til 6.

selv. Blir nok ikke bedre enn det.

13 14

Supporterklubb: Bataljonen

Fjorårets plassering: 8

Thorvald nilsen (23)

Studerer Film og TV-produksjon ved UiB

Hvordan er det å være Brann-supporter

i Bergen? Det er jo ideelt å være Brannfan

her i byen. Alle er interessert i klubben

og TV2 ligger jo også her.

Hvem tar medalje i år? Rosenborg.

Ellers er det helt åpent.

Hvem rykker ned? Sandefjord garantert.

Kanskje Aalesund burde rykke ned

i år?

studvests råtips? Helt håpløst! Vi blir i

alle fall topp fem.

Supporterklubb: Hordene

Fjorårets plassering: 6

anders Hønsi (22)

Studerer medievitenskap ved UiB

Hvordan er det å være Viking-supporter

i Bergen? Det er jo greit det. Får ofte litt

kommentarer for drakten, men særlig

når jeg går forbi fotballpuben blir det

ampert.

Hvem tar medalje i år? Må jo si Viking.

Rosenborg og LSK.

Hvem rykker ned? Ålesund og Start.

studvests råtips? Utrolig skuffende. Vi

tar iallefall medalje i år. Laget har en

god trener og en god stall.

Supporterklubb: Oddrane

Fjorårets plassering: 1 i Adeccoligaen

magnus Vike (26)

Studerer master i engelsk ved UiB

Hvordan er det å være Odd-supporter i

Bergen? Det går veldig fint fordi det er

mange fra Skien her. Løv-Ham-fansen

hadde i hvert fall ingen problemer med

oss i fjor.

Hvem tar medalje i år? Stabæk første,

så Rosenborg og Viking.

Hvem rykker ned? Start og Aalesund,

Molde tar kvaliken.

studvests råtips? Det er et realistisk

tips, men jeg tipper en 6. plass. Jeg er

forsiktig optimist.

Strømsgodset aalesund Start Sandefjord

Supporterklubb: Godsetunionen

Fjorårets plassering: 11

line refsnes Christensen (23)

Studerer økonomi ved NHH

Hvordan er det å være strømsgodsetsupporter

i Bergen? Litt ensomt. Har

sittet Fotballpuben uten å se så mange

medsupportere. Har også slitt endel med

mange nederlag for Brann, men det har

blitt bedre i det siste.

Hvem tar medalje i år? Stabæk ser solide

ut. Jeg tror de vinner igjen. Etterfulgt av

Rosenborg og Tromsø.

Hvem rykker ned? Sandefjord og Start.

Odd kvalik.

studvests tips? Greit. Har gått bra i det

siste, så tror selv de klarer en 10. plass.

Supporterklubb: Stormen

Fjorårets plassering: 13

astrid josefine Eide (25)

Studerer musikk ved Lærerskolen Landås

Hvordan er det å være Aalesundsupporter

i Bergen? Det er kjempekjekt.

Jeg savnet Ålesund og trengte litt fyll

av bypatriotisme, derfor ble jeg med i

Stormen-Bergen.

Hvem tar medalje i år? Fredrikstad,

Stabæk og Tromsø.

Hvem rykker ned? Sandefjord og Lyn.

studvests råtips? Det var langt ned.

Rekdal sier at det blir liv i leiren og da tror

jeg at det ikke blir lavere enn tiendeplass.

Rekdal bringer gnisten!

15 16

Supporterklubb: Menigheden

Fjorårets plassering: 2 i Adeccoligaen.

janina Elisa Vollset (23)

Studerer offentlig organisering og ledelse ved UiB

Hvordan er det å være start-supporter i

Bergen? Det er veldig greit når de gjør det

bra, sånn som i 05. Men veldig kjipt sånn

som i 07, da de rykket ned og Brann vant.

Hvem tar medalje i år? Start, Stabæk og

Fredrikstad.

Hvem rykker ned? Sandefjord og muligens

Ålesund.

studvests råtips? Jeg har jo sett hva

avisene skriver, men jeg tror de kan overraske.

De spiller veldig ujevnt, men med

ny trener og mer samhold så jeg tror de

kommer høyere opp enn dette.

Supporterklubb: Blåhvalane

Fjorårets plassering: 3 i Adeccoligaen.

johannes Christensen (25)

Studerer økonomi ved NHH

Hvordan er det å være sandefjordsupporter

i Bergen? Bra. Vi er en gjeng

som samles når det er kamp. Men vi

kunne godt vært flere.

Hvem tar medalje i år? Stabæk,

Rosenborg og Brann.

Hvem rykker ned? Ålesund og Start. Odd

kvalik.

studvests råtips? Ikke umulig. Men vil trolig

ikke skje.

11


Hestekrefter


14 11. mars 2009 Magasin

Reportasje. Eldjor, Lumjor og Stjerne Klar har som jobb å gjøre travspillere rike. Selv nøyer de seg med

den smale vei.

Ved iNNKJØRiNGeN TiL Haukås gård står det

et skilt med skriften «Husk kjøreretning».

Hurtig oppover til venstre, og rolig tempo

motsatt vei. Det er ikke biler det siktes til.

Gården ligger Breistein i Åsane, med

Bergen fengsel som nærmeste nabo. Her bor

det 29 travhester og 8 ponnier, samt 4 mennesker

og 3 katter. Gjerdene rundt luftegårdene

er mosegrodde og henger sammen av ren godvilje

noen steder, men de firbente ser ikke ut

til å bekymre seg over mangel luksus.

På oppselingsplassen inne i låven blir

hingsten Eldjor gjort klar til dagens treningsøkt.

11-åringen har hittil i sin karriere løpt

inn over 1,1 millioner i premiepenger, og regnes

som en av Bergens elitehester i kaldblodsklassen.

Han stamper utålmodig med beinet

og river i kjettingen.

– Nei, Elgen, det der er ikke pent!

Som alle andre toppindrettsutøvere med

respekt for seg selv har Eldjor egen personlig

trener. Anne Hellem har trent hesten for eieren

Jan Otto Rasmussen siden han var treåring,

og de to har et nært forhold. Kallenavnet

«Elgen» har han hatt så lenge hun kan huske.

– Han er som et familiemedlem, sier Anne

og børster sagflis og leire ut av panneluggen

hans. Forhåpentligvis har resten av familien

hennes litt bedre personlig hygiene. Det er

ikke uvanlig at en travhest har forskjellig

eier, trener, kusk og opptil flere hestepassere.

Til sammen sørger de for at alle hestens

daglige behov og ønsker blir oppfylt. En hest

er ikke som en bil eller motorsykkel som du

kan sette fra deg i garasjen når det passer.

Den skal fores tre ganger om dagen, slippes

ut og inn, børstes og mosjoneres hver dag.

TVeRs OVeR sTALLGANGeN står stallens andre

millionær, Lumjor, som til daglig går under

kjælenavnet Lulle. Til tross for at de to

hestene deler både eier, trener og husvær, er

de ikke akkurat perlevenner. De tåler rett og

slett ikke trynet hverandre.

– Lulle bråker ikke så mye, men han irriterer

Elgen helt til han eksploderer, forklarer

Anne, som må sørge for at det til enhver tid

henger et teppe mellom dem, så de slipper å

se hverandre. Eldjor gjør det klinkende klart

at det er han som er er kongen av Haukås.

Han har full oversikt over alle de andre hestene,

og kjenner igjen hver og en ganglaget.

Kommer det en hoppe forbi ham ute

i luftegården, kjekker han seg voldsomt og

kneiser med nakken. Men hvis han derimot

får en obsternasig vallak eller hingst som

nabo, da river han ned hele gjerdet og sørger

for at utfordreren blir satt plass.

Ferdig oppselet løses Eldjor ut fra kjettingen

og trår med selvsikre skritt ned låvebrua

med vogna slep. Vel nede treningsbanen

utenfor stallen langer han ut i friskt

STUDVEST

med lidenskap for trav

BERIT BYE

Tekst og foto

Elgen løper ikke hvis han

ikke får bananer.

Anne Hellem

trav. Musklene spennes under den glatte pelsen,

han skummer rundt munnen og blåser

dampskyer ut av neseborene: Ekte hestekrefter.

Anne røper at hemmeligheten bak en god

hest er å trene nok, i allslags vær.

– Og så er det viktig å holde humøret

oppe. En sur og grinete hest løper ikke særlig

lenge.

i TiLLeGG TiL Eldjor og Lumjor trener Anne

også sin egen hest, Stjerne Klar. Han fikk

tidlig i sin løpskarriere tilnavnet «Koma

Kongen», fordi han var så bedagelig at folk

begynte å tvile om han i det hele tatt var

i live. I løpene dannet han baktroppen og slo

ofte over i galopp, en diskvalifiserende feil i

travløp. Jevnlig ridetrening med kjappe galoppintervaller

viste seg å gjøre susen for latsabben,

og siden den gang har Stjerne Klar

stort sett betalt regningene sine selv.

Hvis noen tror at man blir rik av å drive

med hest, så må de nok tro om igjen. Kun 3%

av alle travhester tjener nevneverdige penger.

20% går i null, mens resten er rene ut-


STUDVEST Magasin 11. mars 2009

1: Gjørme og møkk. Det naturlige tilholdsstedet for en millionær. 2: Gode venner. Anne og «Elgen» 3: Katte-handicap. Ted knirker mer enn han mjauer. 4: Kuske-spire. 14 år gamle Erlend Rennesvik er

allerede en dyktig kusk og har vunnet mange ponniløp. Her med ponnien Turbin.

giftsposter for eierne. Kostnadene ved å holde

en hest starter ca 6000 kr i måneden,

og så kommer alt arbeidet i tillegg. At det å

eie en hest er en hobby kan vel sies å være

tidenes underdrivelse. For folk som Anne og

mannen Bjørn er det en livsstil, og intet mindre.

Da kommer det kanskje ikke som noen

overraskelse at hun fritiden jobber frivillig

som ponnitravinstruktør.

– Ren, ubetalt moro, forsikrer hun. Det er

ingen pengepremier i ponniløp, og kuskene

er mellom 8 og 21 år gamle. Anne har to egne

ponnier; Turbin og Non Stop, som til daglig

blir tatt hånd om av flittige stallhjelpere.

OPP LåVeBRUA MARsJeReR utfordreren til tittelen

Kongen av Haukås, nemlig stallkatten

Ted. Han mangler merkelig nok evnen til å

mjaue, men han synes ikke selv han er noe

mindre katt av den grunn. Isteden kompenserer

han med en slags breking, og lyder som

en rusten kjellerdør:


Ren, ubetalt moro.

Anne Hellem

Mæææææh! Prrrrrr.... Ted går sikksakk mellom

heste- og menneskebein for å finne noen

som kan klø ham bak øret.

Svettedampen står som en sky rundt

Eldjor når han kommer trampende inn etter

endt treningsøkt. Vogna og seletøyet hektes

av, og han blir sendt rett i dusjen. På Torsdag

er det løp, og Anne er optimist Eldjors

vegne.

– Det er lenge siden han har kjentes så

1 2

3 4

bra ut som i dag, sier hun og klapper bestekompisen

nakken. Lumjor derimot, er

ikke i like god form. Veterinæren sier han er

frisk, men Anne mener bestemt at han ikke

er helt bra i beina. Som trener legger du merke

til sånne ting. Eldjor vrinsker utålmodig

fra gangen, før han endelig får lov til å komme

inn i boksen sin og kaste seg over maten.

På menyen står det høy, kraftfor, havre og to

bananer.

– Bananer?

– Ja, Elgen løper ikke hvis han ikke får

bananer. Han håper å bli apekatt i sitt neste

liv. Hestene får fast leveranse av bananer

annenhver uke, direkte fra Bama i Arna. Og

røde epler, ikke grønne. Noen diva-fakter må

det jo være lov å ha.

TRAV-FAKTA

15

• Premiene i travløp varierer fra 2000 til

flere hundre tusen kr. Disse pengene tilfaller

hesteeieren, med en viss prosentsats (vanligvis

10%) til kusken.

• Det finnes to raser av travhest:

Kaldblods- og varmblodshester. Det har

forøvrig ingenting med blodtemperaturen

å gjøre.

• Hestene eies av enkeltpersoner eller andelslag.

• Har du lyst til å spille hest, kan du

gjøre det Bergen Travpark torsdager.


16 11. mars Magasin STUDVEST

Tema. På verdens børser leder det norske oljefondet an blant investorer som ønsker å tjene penger og samtidig

kunne se seg selv i speilet.

Tekst: MAGNUs GRØNN ReiTeN illustrasjon: CHRisTeR M.L. BeNdiXeN (FORTeLLe.NO)

landet med de sni


STUDVEST Magasin 11. mars 2009

17

lle sparepengene

Det var en gang et lite land langt, langt

nord...

deT NORsKe OLJeeVeNTYReT dominerer

bildet og forståelsen – vår egen og verdens

– av Norge i nyere tid. En tankelek der oljerikdommen

viskes ut av den norske historien

leder til scenarier like fjernt unna som

de prehistoriske organismene oljen er laget

av. For noen år siden bestemte Stortinget seg

for å skape en slags sammensmeltning av

oljerikdommen og en annen nasjonal hjørnestein:

viljen til å være god der ute i verden.

Statens Pensjonsfond – Utland (SPU),

folkemunne kalt Oljefondet, fikk etiske

retningslinjer for sin investeringsvirksomhet

høsten 2004, utarbeidet av det regjeringsoppnevnte

Graver-utvalget, ledet av professor

Hans Petter Graver. På det tidspunkt hadde

det lenge vært debatt om etiske utfordringer

knyttet til forvaltningen av det norske folks

sparepenger.

Vi skal snart se innholdet i fondets

etiske retningslinjer, men først to skrytepunkter:

1) Norge eier nesten én prosent av

verdens børsnoterte aksjer, og 2) selskapene

vi investerer i utgjør i sin helhet rundt nitti

prosent av verdien verdens børser. Disse

to punktene har visse implikasjoner: Punkt

1 gjør Norge til verdens største enkelteier av

børsnoterte aksjer etter noen målestokker, vi

er altså en investor med stor tyngde ute i verden.

Punkt 2 betyr at vi eier et bredt utsnitt av

verdensøkonomien, noe som har betydning

– Vi skal tjene penger,

samtidig som vi skal holde

oss unna visse selskaper.

Gro Nystuen, leder i SPUs etikkråd

for hvilke interesser vi har som langsiktig investor.

– Vi er avhengige av at verden generelt

går bra og at vi har en bærekraftig utvikling,

sier Alexander Cappelen, professor i etikk

og økonomi ved Norges Handelshøyskole og

medlem av det nevnte Graver-utvalget.

– Forurensning er dermed ikke i vår interesse.

Heller ikke barnearbeid, siden det

innebærer at barn går glipp av utdannelse.

Å få barna inn i skolen er en fordel for fondet

lang sikt. Det er riktig både økonomisk

og moralsk.

KOBLiNGeN MeLLOM ØKONOMi OG

MORAL utgjør grunnlaget for SPUs etiske

retningslinjer, som sier at fondet har to etis-

ke forpliktelser. Den ene er å sikre en god,

langsiktig avkastning slik at kommende generasjoner

også får glede av oljerikdommen.

Den andre er å unngå delaktighet i alvorlige

etiske brudd. Resonnementet bak sistnevnte

forpliktelse er at dersom man eier aksjer i

et selskap, så medvirker man til selskapets

handlinger.

– Vi skal tjene penger, samtidig

som vi skal holde oss unna visse

selskaper. Tidligere mente man at det ikke

var mulig å kombinere disse to forpliktelsene.

De etiske retningslinjene var et kompromiss

for å få til en kombinasjon, forklarer

Gro Nystuen som også satt i Graver-utvalget

og i dag leder SPUs etikkråd.

Retningslinjene angir ulike virkemidler

Vi er avhengige av at verden

generelt går bra.

Alexander Cappelen, professor i etikk og økonomi

for å sikre at fondet, og dermed det norske

folk, holder hendene rene. Det ene er å styre

unna investeringer i selskaper som lager enkelte

typer produkter. Fondet skal ikke medvirke

til produksjon av visse våpentyper, som

atomvåpen og klasebomber, og har derfor

utelukket selskaper som Lockheed Martin. I

tillegg skal man trekke seg ut av selskaper

hvis de begår grovt uetiske handlinger, og

trolig vil fortsette med det. Dette var bakgrunnen

for at SPU trakk seg ut av Wal-Mart

i 2006, etter å ha avdekket at kjøpesentergiganten

og underleverandørene hadde barnearbeidere,

tvang folk til å jobbe overtid uten

betaling og straffet umedgjørlige arbeidere

ved å låse dem inne, for å nevne noe. Per i

dag er 28 selskaper ekskludert fra SPU, etter

anbefaling fra Nystuen og resten av etikkrådet.

Et tredje virkemiddel er at SPU, gjennom

sin forvalter Norges Bank, bruker sin eierposisjon

for å endre selskapers atferd. I fjor

trakk etikkrådet tilbake sin anbefaling om

uttrekk fra Monsanto, etter at Norges Bank

sammen med andre investorer, hadde klart

å presse selskapet til å stramme inn datterselskapenes

bruk av små barn i bomullsproduksjonen

i India.

eTisK BeVissTe FONd er i vinden, og Norge

ligger i forkant av utviklingen, noe som

har ført til mye oppmerksomhet i utlandet.

Ekskluderingen av Wal-Mart er caseoppgave

Harvard Business School, og da britiske

Vedanta ble nektet av indisk høyesterett å

bygge gruve i India, ble SPUs begrunnelse

for å trekke seg ut av samme selskap sitert

i dommen.

– Det svenske AP-investeringsfondet

ringte oss da vi trakk oss ut av Wal-Mart og

spurte om det var noen feil i dokumentasjonen

vår. Vi sa at det var det ikke, og noen dager

senere trakk de seg også ut med henvisning

til vår begrunnelse, forteller Nystuen og

legger til at det er mange utenlandske fond

som følger SPU samme måte uten å si det

offentlig.

Fondets etiske retningslinjer har imidlertid

også kritikere.

– Vi har ekskludert ledende forsvarsindustribedrifter

fra fondet samtidig som vi

handler utstyr fra dem. Og Lockheed Martin

er ekskludert fordi de lager komponenter

til atomvåpen. Det er dobbeltmoralsk når

Norges sikkerhet er beskyttet av slike våpen

gjennom NATOs atomvåpenparaply,

sier Fremskrittspartiets Christian Tybring-

Gjedde, som mener dagens bruk av retningslinjer

er inkonsistent og politisk motivert

tukling med markedet.

Statssekretær i Finansdepartementet,

Roger Schjerva (Sosialistisk Venstreparti),

avfeier kritikken.

– Vi har det samme etiske grunnlaget i

alle sammenhenger, men handlingsrommet

vårt som investor er mye større enn som

kunde. Vi er nødt til å kjøpe forsvarsutstyr

fra noen. Når du er eier, har du et større ansvar.

Angående atomvåpen så er det en type

våpen som vi vil ha minst mulig utbredelse

av. Når stander om inkonsistens kommer

fra Frp, veier det ikke så tungt, for de vil bare

ha mindre etikk. Vi prøver i hvert fall å gjøre

noe, selv om det ikke går like raskt alle

områder, sier Schjerva.

Retningslinjene er under evaluering etter

en høringsrunde i fjor høst, og i slutten

av mars legger regjeringen frem resultatet av

evalueringen for Stortinget, med eventuelle

forslag til endringer. Debatten om SPUs etiske

retningslinjer vil nok blusse opp utover

våren. Det knyttes blant annet spenning til

hvorvidt det vil komme forslag om å ekskludere

flere typer produkter fra fondet, som for

eksempel tobakk og pornografi.

deT HeRsKeR deRiMOT liten tvil om at retningslinjene

er kommet for å bli. Kanskje kan

den politiske oppslutningen forklares med utgangspunkt

i følgende poeng: Oljeinntektene

våre er egentlig ikke inntekter. I takt med at

mer penger puttes inn i SPU, minker nemlig

oljeforekomsten utenfor kysten vår. Det

som skjer, er en omdanning av naturformue

til finansformue. Det norske oljeeventyret

handler dermed om et lite land langt, langt

nord som var heldig og lå plassert like ved en

stor formue; den formuen ble flyttet fra havbunnen

til børsen slik at det lille landet ble

en stor investor. Som antydet innledningsvis

kan de etiske retningslinjene gjerne ses

som et politisk forsøk å forbedre historien

Det er dobbeltmoralsk når

Norges sikkerhet er beskyttet

av slike våpen

Christian Tybring-Gjedde, Fremskrittspartiet

slik at landet ikke bare ble en stor, men også

en edel investor som gjorde verden rundt seg

til et bedre sted å være.

– De etiske retningslinjene har bred støtte

Stortinget, og jeg tror de aller fleste nordmenn

vil synes det er bra hvis vi i tillegg til

å få en rimelig god avkastning kan gjøre noe

positivt i verden, sier statssekretær Roger

Schjerva.

Så gjenstår det bare å se om det er slik oljeeventyret

faktisk slutter.

STATENS pENSJoNSFoND -

UTLAND

• Opprettet i 1990 under navnet Statens

Petroleumsfond

• Inntektene kommer fra petroleumssektoren

(skatter, avgifter, utbytte m.m.) og avkastningen

av fondets investeringer

• Verdien av fondet er om lag 2000 milliarder

kroner

• Investerer i omtrent 7000 selskaper globalt

• Finansdepartementet har ansvaret for

fondet, men forvaltningen gjøres av Norges

Bank

• Fondets etikkråd ble opprettet

i 2004 og er uavhengig av både

Finansdepartementet og Norges Bank


18 11. mars 2009

Studentradioen.

MANdAG

1700 Soft Science

1730 Alternatip

1800 Skumma Kultur

1900 Jazzonen

FRedAG

1700 Studentnytt

1730 Spilledåsener

1800 Forward

1900 Electrofied

UKAS ALBUm

Bishop Allen - Grr

UKAS LåT

Razika - Our Love

Student-TV.

Bergen Student-TV gir deg som vanlig

det nyeste fra Bergens studentliv. I

tillegg til de siste nyhetene, får du blant

annet godbiter fra Carte Blanche-forestillingene

som har premiere i Bergen

TiRsdAG

1700 Bulldozer

1730 Spissfindle

1800 Hardcore

1900 Discopolis

Razika

Our Love

Bishop Allen

True and False

Lyd

Oh No

Funin

Lost

LØRdAG

1300 Livstidsmagasinet

1330 Radio Folkefest

1400 Latinertimen

1500 DNSRL

1600 Ordet gaten

SpILLELISTEN

First Aid Kit

You’re Not Coming

Home Tonight

Neko Case

This Tornado Loves You

Ladytron

Tomorrow (Great

Northern Remix)

ONsdAG

1700 Studentnytt

1730 Spareforeninga

1800 Fuzz

1900 Aggresso!

sØNdAG

1300 Gutter er gutter

1400 Brunsj

1500 Gymsokk

1600 Akademia

Two White Horses

Good Times Are Gone

Forever

Francis

Beat, Beat, Beat

project Jenny, project Jan

with Fujiya and miyagi

Pins And Needles

TORsdAG

1700 Mir

1800 Kinosyndromet

1900 Plutopop

0000 Nattsending

www.srib.no

• 107,8 mhz

BTV, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00.

denne uken. Vi har tatt en prat med

frontfigur og vokalist i Minor Majority,

Pål Angelskår, om blant annet livets store

kjærligheter. Vi har selvsagt også vært

konserten de hadde i Bergen forrige

helg, og programleder Jørgen er tilbake

skjermen, denne gangen for å utforske

herske teknikker.

HUSK SiBS

BRUKERUNDERSØKELSE

WWW.SIB.NO

Studquiz

1. Hvor mange dager har måneden Mars?

STUDVEST

2. Mars i den sørlige hemisfære tilsvarer hvilken

måned i den nordlige, hva sesong angår?

3. Hva slags gud var Mars i romersk mytologi?

4. Hvem var han sønn til?

5. Når feires Irlands nasjonaldag, St. Patriks dag?

6. Jorda er tredje nærmest til sola av planetene.

Hva med Mars?

7. Det høyeste kjente fjellet i solsystemet finnes

Mars. Hva heter det?

8. Hva het nittitalls-tegneserien om MC-mus fra

verdens rommet?

9. På hvilket David Bowie-album ble «Life on

Mars» først sluppet?

10. Hvor lang er en dag Mars?

Svar: 1. 31. 2. September. 3. Krigsgud, tidligere forbundet

med fruktbarhet. 4. Juno og Jupiter. 5. 17. mars. 6. Fjerde.

7. Olympus Mons (27 kilometer høyt). 8. «Biker Mice

from Mars» 9. «Hunky Dory». 10. 24 timer og 37 minutt.


STUDVEST 11. mars 2009

19

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

ADRIAN SøGNEN

Fotojournalist

Hvor: Voss, Hanguren Når: Påsken 2008 Hva: Terje Isungset håndlager sine

egne instrumenter av is. Musikeren

spiller alt fra is-trommer og isklokkespill

til noe så utrolig som en is-

trompet.


20

deBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Studentradioens musikkprofil

mARI GARAAS LøCHEN

ANSVARLIG REDAKTØR, STUDENTRADIOEN I BERGEN

i fOrrigE UkES Studvest kritiserer Fredrik

Saroea og Chris Wareing Studentradioen i

Bergen (SRIB) for å ha for liten fokus

lokale artister. Det er skuffende når Saroea

og Wareing, ifølge Studvest, ikke er klar

over at vi har hatt deres artister både

spillelista, i studio og i konsertsammenhenger

- lenge før noen av disse slo gjennom

nasjonalt.

WarEing SiEr til Studvest at det er ironisk

at Studentradioen ikke har hatt fokus

lokale band de siste ukene, når de

har fått så mye oppmerksomhet ellers.

Studentradioens har som mål å være først

ute med ny musikk. Derfor hadde vi I Had

To Tell You av The New Wine som ukas låt

i april 2008, før de ble ukas Urørt, Lars

Vaular freestylerappa for oss i 2006, og vi

hadde Fjorden Baby! i studio to ganger i

fjor. Grunnen til at nevnte band ikke finnes

spillelistene fra de siste fem ukene – er

fordi de var spillelistet for lenge siden. Er

Studentradioen trege? Jeg mener det motsatte.

arTikkElEn i Studvest baserer seg spillelistene

fra de siste fem ukene. Jeg får også

inntrykk av at det er disse tallene Saroea

og Wareing har uttalt seg bakgrunn av.

Å velge ut fem uker av de totalt 37 ukene i

året SRIB fornyer sin spilleliste, gjør at tallene

blir lite representative, og ikke viser at

vi spillelister artister før de slår gjennom. I

tillegg til å inkludere flere uker, hadde det

Leserbrev.

lånekassen må bli!

KATRINE SIRNES HJELLUm

NESTLEDER NSU-UIB OG

LEDER HØYDEN AUF

i fOrrigE UkES utgave av Studvest ble det

skrevet om at Høyre og FrP går til valg å

fjerne lånekassen. Dette vil svekke studentenes

virkningskraft overfor studielånet

betraktelig.

pEr i Dag har studentene en representant i

styret til Lånekassen. Ved en overføring av

vært interessant å se hvor ofte det kommer

utgivelser fra et Bergensband. Vi får ti nye

låter lista hver uke, skulle vi hatt krav om

tre lokale låter i uka ville det tilsvare 111 utgivelser

fra Bergensband i året, av høy musikalsk

kvalitet. Hvor mange Bergensband

har vi spilt i radiosammenheng de siste årene

i forhold til hvor mange som har gitt ut

noe? Det er tall jeg er interessert i å se.

Srib Skal være et alternativ til de kommersielle

radiokanalene, med fokus ny musikk.

I tillegg til spillelista og ukas låt har vi

ukas album, som både i uke 4 og 5 var norske,

og et hadde lokal tilknytning. Spillelista

er en viktig del av radioens musikkprofil,

men ikke den eneste måten vi fokuserer

musikk . Vi har 13 musikkprogrammer

om ulike sjangere, Phonofestivalen, radiokaféer,

intervjuer og DJing. Selvfølgelig er

tilbudet til private banker, vil studentene

miste denne stemmen.

mangE Er EnigE i at studielånet er for lavt.

Og et av Norsk Studentunion satsningsområder

er at studenter skal få studiefinansiering

i 11 av årets 12 måneder. Vi har mange

Supertilbud til deg:

ChessEasy

Ringepris, SMS og oppstart:

Du får 100 gratis SMS hver måned!

Les mer og bestill chess.no/student

11.mars 2009

STUDVEST

vi opptatte av å spille lokale artister, og gi

det vi mener er bra musikk den oppmerksomheten

den fortjener. Det har mange fått,

også utenfor spillelistesammenheng. Jeg er

overrasket over uttalelsene fra Saroea og

Wareing, som står bak band mange i radioen

liker og har fokusert i flere år.

aT SpillEliSTa er 100% demokratisk, og

at alle kan være med uansett redaksjon og

musikksmak, førte for eksempel til at Karin

Park ikke kom med. Likevel hender det at

flere spillelistemøtene gir lokale låter

noen ekstra poeng, nettopp for å løfte dem

fram. Jeg håper gjennom dette at flere artister

i Bergen får opp øynene for at de kan

sende oss musikken sin. Den blir tatt imot

med åpne armer.

krav, og dersom vi skal ha muligheter for

å gjennomføre disse må lånekassen fortsatt

være en spesialisert bank med rom for

studentenes stemme. Det vil vi ikke få i en

privat bank.


Klassens beste.

Med MacBook har du alt du trenger, ett sted.

Prøv MacBook selv hos Eplehuset.

Med MacBook kan du få alt – fra Microsoft Of ce ® til innebygd Wi-Fi og fra

videochatting til iTunes. Besøk butikken vår, og spør oss om studentrabatter

og de praktiske MacBook-maskinene.

Eplehuset Bergen

Markeveien 6

bergen@eplehuset.no

www.eplehuset.no

© 2008 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple og Apple-logoen er registrerte varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Microsoft Office og Windows selges separat.


Masterstudier - 2009 - Lillehammer

Master i fi lm og fjernsynsvitenskap

Master i fjernsynsproduksjon - dokumentar og fl erkamera

Master i helse og sosialfaglig arbeid med barn og unge

Master i velferdsforvaltning

Master i pedagogikk

Master i spesialpedagogikk

Master i innovasjon og næringsutvikling

Master i Public administration - moderne forvaltning (MPA)

Alle studiene er fordypningsmasterere 120 sp med unntak av MPA som også

tilbys som erfaringsbasert master 90 sp. Studiene er samlingsbaserte, og

kan tas både heltid og deltid.

SØKNAD OM OPPTAK

Søknad sendes direkte til HiL gjennom Lokalt opptak - se hil.no. Søknadsfrist

er 15. april 2009.

MER INFORMASJON

Se hil.no og ta kontakt med Studenttorget

telefon 61 28 81 02

eller e-post: studenttorg@hil.no.

hil.no

Ved å delta får du sjansen til å

vinne en Mac book eller

reisegavekort 6000 kr!

”UPRISING” AV HOFESH SHECHTER

”KILLER PIG” AV SHARON EYAL

www.carteblanche.no

SPILLESTED: STUDIO BERGEN

11. - 21. mars kl. 20:00 | Studenter kr. 100,-

Den Nationale Scenes billettkontor | Tlf 55 60 70 80

www.billettservice.no

Delta i vår brukerundersøkelse

www.sib.no (10-24. mars)

SI DIN

MENING

OM SiB!

DESIGN www.orangeriet.no | FOTO Yaniv Cohen

“Atletisk og utsøkt”

DAGBLADET

“Spirende styrke”

NRK


. . MARS

ARRANGEMENTSOVERSIKT

ONSDAG . MARS

Wesselstuen, kl. 19.15

Jubileumsvorspiel:

Sigøyneraft en med

Operacafé

Journalist Jahn Ott o Johansen

tek oss med ei reise i sigøynarane

sine tradisjonar, kultur og identitet.

Seinare kvelden vert det

Opera café med Nostalgija

og Danitza Olea.

MANDAG . MARS

Logen Teater, kl. 19.15

Det vanskelige oppgjøret

Lingeveteranen August Rathke

diskuterer krigsoppgjøret med

statsviter Stein Ugelvik Larsen og

jus stipendiat Eirik Holmøyvik.

TIRSDAG . MARS

Logen Teater, kl. 18.00

Verden om 20 år

Jan Egeland, direktør ved NUPI, spør

seg hvilken verden dagens studenter

vil lede om 20 år.

FOTOUTSTILLING

Fotoprosjektet 5745 Aurland av

kunsthøgskolestudent Marius Moldvær

vert utstilt 16. mars – 21. mars

Logen Bar (kl. 18.00 – 02.00)

FROKOSTMØTER

MANDAG . MARS:

FROKOST MED FRIELE:

Bergenske verdier

Lott e Schønfelder har gjennom mange år

utvist et særegent engasjement for byen

mellom de syv fj ell. Ved frokostbordet har

hun med seg erkebergenseren Herman

Friele, kaff ekonge og tidligere borgermester

i Bergen.

samfunnet.uib.no

ONSDAG . MARS

Galleri Nygaten

Mens vi venter

litt eraturhuset

KL. .

Velkomst og opplesning

ved poet Erlend

O. Nødtvedt

Konferansierene Stine Ravnå

og Per Mejlænder Brynning

ønsker velkommen og presenterer

kveldens program.

Fylkesskalden Erlend O. Nødtvedt

deklamerer sine dikt.

KL. .

Et litt eraturhus i Bergen

Paneldebatt om det kommende

litt eraturhuset i Bergen,

med Anders Heger i Cappelen

Damm, leder for Skrivekunstakademiet

Olaug Nilssen og

initiativtaker til litt eraturhuset

Kristin Helle-Valle.

KL. .

Nedstemthet

– kunsten å tjene

penger egne ulykker

Forfatt er Vigdis Hjort forteller

om egne erfaringer og

fordelene ved å være nedstemt.

KL. .

Snobberi

eller nødvendighet?

Festspilldirektør Per Boye

Hansen intervjuer forfatterne

Trude Marstein og May

TIRSDAG . MARS:

FREKK FROKOST:

Norske seksualiteter

Åse Røthing og Stine Helena Svendsen

forteller om boken Norske Seksualiteter

og hva som kjennertegner norsk sex.

Grethe Lerum og professor

Erik Bjerck Hagen om hva

som kjennetegner litt erær

kvalitet.

KL. .

Nils Henrik Smith

leser opp

KL. .

Flytende kjærlighet

Forfatt er Frank Lande

intervjues av forlegger

Bendik Wold om sin nye

bok Intervjuer.

KL. .

Minste motstands vei

Forfatt er Endre Ruset, poet

Lars Joakim Kjørsvik og musiker

Bjørn Tomren forteller,

refl ekterer og jodler om da

de gikk Norge langs sommeren

2008. Intervjuer er

forfatt er og vandringsmann

Tomas Espedal.

KL. .

Phonofestivalen

presenterer:

En romodyssé med

Skantze

Festivalsjef Erik Skantze gjør

deg vektløs med blant annet

psykedelia, garage, northern

soul, r&b og yé yé ut kvelden.

Alle frokostmøtene fi nner sted i Kafeen Studentsenteret kl. 09.00

Billett pris: kr 35 inkludert frokostbuff et

ONSDAG . MARS:

I BERGEN

Jubileumsprogram

FROKOST MED FRANK:

Sentrum og periferi

i norsk kultur

TORSDAG . MARS

Logen Teater, kl. 18.00

FREDAG . MARS

Logen Teater, kl. 18.00

KL. .

What Happened

to Peace and Love?

Human rights lawyer Lady Helena

Kennedy lectures on the challenges

facing the world and the

human rights regime in the 21st

century.

BILLETTPRIS FOR ALLE KVELDSMØTER:

kr 30 for medlemskort og kr 20 for inngang

Fossile verdier

Tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen (Ap), leder i Høyre Erna

Solberg og Bellona-leder Frederic Hauge debatt erer hvilken rolle oljen

skal ha for Norge i fremtiden.

KL. .

Vinnerkronikken:

Norske verdier

Debatt om vinnerkronikkens tema

fra Studentersamfunnets kronikkonkurranse

i Bergens Tidende.

KL. .

Karina & Band

Karina Opdal med besetning

presenterer eit allsidig repertoar

med låtar frå den tida då Studentersamfunnet

byrja å ta form.

LØRDAG . MARS

Studentsenteret kl. 11.00. Billett pris: kr 65 inkludert lunsjbuff et

Symposium: Er akademikerne i Bergen late?

Sosiologiprofessor Ott ar Brox, fi losof Espen Hammer, samfunnsforsker

Hilde Danielsen og debatt redaktør i BT Hilde Sandvik, debatt erer

akademias rolle i den off entlige debatt en.

ONSDAG . MARS

Auditorium 1, Dragefj ellet, kl. 14.15

Grung-forelesningen 2009: Perssons perspektiver

Göran Persson, tidligere statsminister i Sverige, gir oss noen svar

hvor veien går videre når verden blir utsatt for tre kriser én gang.

Professor Frank Aarebrot snakker om

hvordan norsk kultur preges av konfl ikten

mellom sentrum og periferi, og hvorfor

rikspolitikere og rikssynsere er banen

straks noe skal avgjøres nord eller vest for

Sinsenkrysset.

FREDAG . MARS:

ÅR


FROKOSTMØTE:

Annerledeslandet Norge

Sosiolog Ivar Frønes refl ekterer over

kultur og utviklingstrekk i Olje-Norge.


24

KULTUR

musikk.

PLATEAKTUELLE. Ungdomskulen ved Kristian Stockhaus (til venstre) Øyvind Solheim og Frode Kvinge Flatland Apollon lørdag.

Platetittelen kan fort forbindes

med kjønn og seksualitet, men er

ifølge vokalist og gitarist Kristian

Stockhaus en metafor for andre

ting.

– Det er en slags anti-rock sta-

tement, vil jeg si. I likhet med den

forrige platen «Cry Baby» så representerer

den noe som ikke er så typisk

rock. Gråting er jo ikke rock.

Også mener jeg tittelen «Bisexual»

forteller mye om musikken vår, forteller

han.

ALdRi dØdNiNGHOde

Stockhaus har lite til overs for begrensningene

som rocken har lagt

seg selv. Han mener at alt for

mye musikk i dag dreier seg om fasade

og stil.

– Rocken har mye fokus at

alle skal være så tøffe og harde og

gå med dødningshoder. Jeg kommer

nok aldri til å gå med dødningshode.

Jeg er mer mørkredd

enn mørk. Men fokuset bør jo ligge

å si noe gøy gjennom musikken

og ikke stilen, forteller han.

ALT NYTT

Tidligere har Ungdomskulen blitt

sammenlignet med band som

blant annet Sonic Youth. Ikke musikkmessig,

men nettopp grunn

av sin «biseksualitet» eller eksprimentielle

musikktilnærming.

Eksprimentering og fornyelse er

også noe bandet ble tvunget til å

gjøre etter Skuteviksbrannen, september

i fjor.

– Vi skulle jo egentlig ut og turnere

rett etter den brannen. Det

ombestemte vi oss og tenkte at

vi heller ville fokusere den nye

11. Mars 2009 STUDVEST

ViL HA NORsK MUsiKK På HOVe

• Nye Hove-eiere vil ha norsk musikk festivalene sine. – Våre nye, britiske eiere

har uttrykt sterk interesse for norsk musikk, og vi synes selvfølgelig det er spennende å

presentere hjemlige artister for folk som driver flere av de største festivalene i England,

sier pressetalsmann ved Hove, Gaute Drevdal, til Agderposten. Til nå er tre norske band

Hove-klare, hvorav to fra Bergen: Casiokids, The New Wine og Benea Reach. – Dette er

tre band som er veldig forskjellige. Det de har til felles at de alle er i ferd med å nå et

større publikum, sier Drevdal.

biseksuelt opprør

Etter kun tre

måneder stod plate

nummer to ferdig.

«Bisexual» følger

Ungdomskulens

tradisjon med å

bryte etablerte fasader.

Tekst: ANNA OFsTAd

Foto: eRLeNd RONOLd

Jeg er mer mørkredd

enn mørk.

Kristian Stockhaus, Ungdomskulen.

platen i stedet, sier Stockhaus.

– Ja, jeg har akkurat fått egne

trommer igjen, forteller trommis

Øyvind Solheim.

Den nye platen ble sluppet

mandag 9. mars og bærer preg av

det bandet selv kaller «en utvidelse

av kubjelle-og gitarpedalparken».

Trommesettet består nå av hele åtte

kubjeller. Frode Kvinge Flatland

bidrar til bandets sound med egensnekrede

pedaler.

– Han har en god teknisk evne,

i motsetning til meg, forteller

Stockhaus.

i BOWies FOTsPOR

På tross av kort produksjonstid

har Undomskulen fått hver del av

helheten slik de selv ønsket. Når

det skulle lages platecover tok

bandet kontakt med kunstner og

illustratør George Underwood.

Underwood har tidligere laget bilder

til platecover for blant annet

David Bowie, Gentle Giant, T-Rex

og Procol Harum.

– Vi kontaktet han og han var

med med en gang. Han holdt

med et maleri når vi snakket med

han og når «Lost expression» var

ferdig ble det sendt rett over til oss,

forteller Solheim.

– Det er utrolig bra. Veldig gøy å

være med alle de kreative prossessene,

sier Stockhaus.

« ‘Bisexual‘ er den siste ølen som

skyver deg over stupet, men som du

ikke makter å unngå å kjøpe»

Les anmeldelse av platen side 29.


11. Mars 2009

STUDVEST 25

ANiMAL ALPHA LeGGeR OPP

• Etter sju år og tre utgivelser, oppløses nå det norske bandet Animal Alpha.

– Det er rart å innse at bandet legges ned, men vi kommer til å jobbe sammen

et senere tidspunkt, kanskje også som Animal Alpha. Nå er vi klare for

nye musikalske utfordringer, skriver gitarist Christian Wibe og vokalist Agnete

Kjølsrud i en pressemelding. Bandet har besøkt flere av Europas største festivaler

de siste årene. Blant dem Wacken Open Air, Rock Im Park og Rock Am Ring i

Tyskland hvor bandet sist sommer spilte for rundt 20 000 publikummere.

sTUdVesT ReTTeR

• I saken «Baksida som kan skade omdømet

til NHH» skrev vi at sjefredaktør i K7 Bulletin,

Andreas Farberg, fjernet noen av avisene med

den gamle baksiden fra stativene NHH.

Farberg vil imidlertid presisere at han ikke har

fjernet noen aviser og er feilsitert. Vi beklager.

sTUdVesT BeKLAGeR

• I saken «Endelig brannsikker hule» skrev vi at Hulen har koblet ut

alarmsystemet sitt under konserter. Dette er imidlertid galt. Tidligere

var vanlig praksis å koble ut enkeltdetektorer i et avgrenset område

og kompensere dette med organisatoriske tiltak. Dette er vanlig praksis

over hele landet, og det har derfor ikke vært utrygt for publikum

Hulens konserter tidligere. En total avkobling var det imidlertid

ikke snakk om. Vi beklager.

Galleri Fisk.

bor utstilling

Galleriet blir bolig,

atelier, møteplass,

café, bar og kino når

fire kunstudenter flytter

inn i Galleri Fisk.

Tekst:CAMiLLA MiCKeLsON LOUs

Foto: ReBeCCA sAKsHAUG HOseTH

Kunstnergruppen «Living artists»

flyttet mandag kveld inn i lokalene

til Kunsthøgskolens Galleri Fisk.

Gruppen består av fire kunstnere

fra Norge og Tyskland.

– Vi vil gjøre kunsten til en del

av dagliglivet. Det er viktig for oss å

inkludere de besøkende i prosjektet,

og kanskje viske ut linjene mellom

kunst og hverdagslivet, sier Katrina

Blanch, en av kunsterne som er med

prosjektet.

KONsTANT FORANdRiNG

Ideen ble unnfanget da student ved

Kunsthøgskolen, Jens Ivar Kjetså

var utveksling i Tyskland. Der

møtte han Katrina Blanch, Marian

Luft og Markus Vogt. Etter en felles

utstilling i Leipzig fødtes ideen

om en levende utstilling der alt kan

skje.

– Vi hadde en opprinnelig idé,

men den er vi gått litt bort ifra. Nå

er vi mest opptatt av å se hvordan

det hele utvikler seg, sier Kjetså.

FORsKJeLLiGe PROsJeKTeR

«Living artists» leker med grensen

mellom den individuelle kunsten,

og deres felles prosjekt.

– Det kommer til å være forskjellige

individuelle prosjekter

parallelt med det vi gjør sammen.

Katrina skal for eksempel ha en

vindusperformance en av dagene,

sier Kjetså.

Som en del av kunstnernes felles

prosjekt, filmes all aktivitet i

galleriet av flere videokameraer.

Hva som skal skje med dette materialet

i ettertid er kunstnerne imidlertid

litt usikre .

– Sånn det ser ut nå kan det

hende vi bruker materialet til video-installasjoner.

Men det er også

litt usikkert ettersom vi ikke vet om

vi skal jobbe sammen igjen, legger

han til.

HeMMeLiGHeTsKReMMeRi

Ellers er gruppen veldig hemmelighetsfulle

om hva som skal skje

i løpet av de to ukene de skal bo i

Galleri Fisk.

– Vi skal i alle fall ha en guidet

tur rundt i Bergen, sier Kjetså. Han

vil riktignok ikke fortelle hvor, men

kan røpe at det ikke er så veldig

mange som kan være med. Det er

nemlig begrenset hvor mange som

kan bli med dit ferden går.

Alle aktivitetene i regi av kunstprosjektet

vil bli annonsert en dag

forhånd gruppens Myspaceside.

musikk.

mister viktig drahjelp

MySpaces kontor i

Norge legges ned.

Det kan gjøre det

vanskeligere for norske

artister å promotere

seg både nasjonalt

og internasjonalt.

Tekst:CAMiLLA MiCKeLsON LOUs

– MySpace har vært viktig i promoteringen

av nytt materiale, og

de har vært flinke til å trekke

frem artister og ting som skjer i

musikkmiljøet, sier Lars Vaular.

Han er blant de mange norske artistene

som har brukt MySpace

for å nå nye lyttere.

MySpace opprettet for kun

halvannet år siden et eget norges-

kontor i Oslo. Dette er nå klart

for nedleggelse. Over 30 000

norske artister er i dag registrert

med en profil MySpace.

Også Richard Myklebust fra bergensbandet

The Magaphonic

Thrift beklager nedleggelsen.

– Det er synd at det norske kontoret

forsvinner, sier Myklebust.

Selv om bandet har brukt

MySpace-siden mest som hjemmeside,

og ikke så mye til promotering,

synes han siden har

hjulpet til å utvide lytterskaren.

– MySpace har gitt en mulighet

for nye lyttere til å oppdage

bandet, sier han.

ViKTiG FOR MUsiKKMiLJØeT

– Nedleggelsen er en del av en internasjonal

omstrukturering og

sentralisering av selskapet, sier

TiTT inn. Her kan man stille kikkeren i seg og kikke innom selv om natten. Kunstnerne skal sove med lyset til forlystelse

for sene kunstelskere. Fra venstre: Markus Vogt, Katrina Blanch, Marian Luft og Jens Ivar Kjetså.

avtroppende leder i MySpace

Kristoffer Kinden Endresen.

Han mener det norske kontoret

har fungert som et bindeledd

mellom musikere og publikum.

Kontoret har hatt kontakt med

plateselskap, band og festivaler i

arbeidet med å promotere norsk

musikk både i Norge og internasjonalt.

MySpace har i tillegg hatt

40-50 forhåndslytninger nye

plater av norske artister.

– Vi har mellom annet vært

med å lansere artister som

Madrugada og Lindstrøm internasjonalt.

Det at kontoret legges

ned kan vanskeliggjøre promoteringen

av norske artister i utlandet,

sier Kinden Endresen.

FORTsATT På NORsK

Selv om det norske Myspace-

kontoret har vært rettet hovedsaklig

mot det norske markedet,

har det nemlig også gjort en verdifull

jobb for norsk musikk internasjonalt.

– De har gjort en god jobb med

promoteringen av norske artister

i Norge, selv om de nok ikke har

vært like viktige i den internasjonale

promoteringen. Vi har blant

annet fått god drahjelp med å vise

frem band som Fjorden Baby!,

John Olav Nilsen og Gjengen og

The New Wine, sier Mikal Telle

fra Made Management.

MySpace vil, etter nedleggelsen

av kontoret i Oslo, fortsatt ha

en norskspråklig nettutgave. Men

det er ennå usikkert hvordan dette

vil bli organisert, ifølge Kinden

Endresen.

– Nedleggelsen vil innebære at

kontoret i Oslo stenges helt og holdent,

mens norsk musikk vil bli

administrert fra det nordiske kontoret

til MySpace, som ligger i

Stockholm, sier Kinden Eriksen.

mYSpACE

• Et sosialt nettsamfunn, med

over 100 millioner registrerte

brukere. Et av de mest populære

nettet.

• En viktig arena for nye artister

og band uten platekontrakt

som ønsker å nå et større publikum.

• Brukes også aktivt av etablerte

artister.


26

KULTUR

11.mars 2009 STUDVEST

Jubileum.

klart for akademik

Det har gått fra

å være debattforum

til venstreradikalt

politisk

arena og tilbake

igjen. Nå fyller

Studentersamfunnet

75 år.

Tekst: THOMAs COOK og AsTRid

RAMBØL

Foto: eMiL W. BReisTeiN

– Studentersamfunnet er jo eldre

enn Universitetet selv, forteller

rektor ved Universitetet i Bergen

(UiB), Sigmund Grønmo.

Stiftet i 1934 er «Samfunnet»,

som det kalles folkemunne,

byens eldste studentorganisasjon.

Den er fremdeles et viktig

debattforum for studenter og

andre akademikere.

Studentersamfunnet

sørger for et levende

ordskifte og fremmer

akademia.

Rebekka Kvelland, leder Studentersamfundet.

– Organisasjonen skal

styrke forbindelsen mellom

Universitetet og det intellektuelle

miljøet i byen,

fortsetter Grønmo, som har fulgt

Studentersamfunnets arbeid som

professor ved UiB.

TURBULeNT HisTORie

I Samfunnets 75 år lange levetid

har organisasjonen imidlertid

gått gjennom store forandringer.

– Det har forandret seg veldig

mye fra den tiden det var et

lite universitet og studentmiljø i

Bergen til det hele ble kjempestort.

Men hele tiden har funksjonen

vært å være et forum for

debatt, sier Gaute Losnegård,

medforfatter av boken «Ordet

er fritt! Studentersamfunnet i

Bergen 1934-1999».

I dag fremstår Studentorganisasjonen

som partipolitisk

uavhengig, men slik har

det ikke alltid vært. På den

tiden da Nygårdshøyden hadde

det beskrivende kallenavnet

«Leninhøyden» var det andre

tilstander.

– På slutten av 60-tallet og

gjennom 70-tallet ble organisasjonen

radikalisert. I 1971 ble

Studentersamfunnet tatt over av

AKP (m-l), og oppslutningen om

studentorganisasjonen sank som

en stein. Den gikk fra å være et

debattforum til å bli et politisk

forum for den radikale venstresiden,

forteller Losnegård.

iNKLUdeReNde PROFiL

Dagens leder for Studentersamfunnet,

Rebekka Kvelland,

vektlegger nettopp organisasjonens

avpolitisering de siste

tiårene.

– Siden 90-tallet har vi blitt

bygget opp som en politisk uavhengig

organisasjon. Nå samler

vi ulike aktører og det er plass til

alle. Vi samler folk gjennom interesse,

ikke politikk, sier Kvelland.

Den politiske profilen har

kanskje vært varierende, men

dens viktighet har hele tiden vært

stor.

– Studentersamfunnet er en

av de aller viktigste arenaer for

fri kritisk debatt ved og rundt

Universitetet. Det er viktig at

studentene har et sted der de kan

delta i viktig samfunnsdebatt,

mener Grønmo.

Kvelland er naturlig nok enig

med rektoren.

– Vi gjør kildene tilgjengelig

for studentene, og gir dem

muligheten til å prate med dem.

Studentersamfunnet sørger for

et levende ordskifte og fremmer

akademia, forteller lederen ubeskjedent.

Gaute Losnegård fremhever

Samfunnets valg av foredragsholdere

gjennom tidene som et

kvalitetstrekk.

– De har vært veldig flink til å

få inn taleføre og kunnskapsrike

folk, synes forfatteren.

GLedeR seG

Sigmund Grønmo var formann

for Det Norske Studentersamfund

i Oslo i 1970.

I 1971 ble

Studentersamfunnet

tatt over av AKp (m-l),

og oppslutningen om

studentorganisasjonen

sank som en stein.

Gaute Losnegård, medforfatter av boken

«Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen

1934 –1999».

– Mitt første møte med

Studentersamfunnet i Bergen var

da jeg ble invitert over hit som

foredragsholder for mange år

siden, forteller han.

Allerede denne uken er det

såkalt jubileumsvorspiel, og

mandag braker det for alvor løs

med jubileumsuke for 75-åringen.

Grønmo ser frem til det.

– Jeg er invitert til Studentersamfunnets

jubileum, og det

gleder jeg meg veldig til.

JuBiLEuM. Studentersamfunnet fylle 75 år mandag. Nestleder Ingvild Hansen (t.v.), medlem Knut Tornes og leder Rebekka

Kvelland feiret med bløtkake. Neste uke er den store jubileumsuken.


STUDVEST 11.mars 2009 27

erbursdag

STUDENTERSAmFUNNET

• "Studentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og

andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan

fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og

politiske spørsmål" (§1)

• er byens eldste studentorganisasjon, stiftet før Universitetets opprettelse.

• er stiftet av og for studenter, vitenskapelig ansatte ved Bergen museum

(UiB),høyskolene, akademikere og offentlighet.

• har en historiebok som har vært pensumlitteratur høyskolenivå.

• er byens mest besøkte offentlige forum for samfunns- og kulturdebatt.

• blir til enhver tid forvaltet av en gruppe studenter som arbeider for et

fritt ordskifte, åndelig fremme og akademisk festivitas.

• støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og

kjente kulturpersonligheter

• beskyttes til enhver tid av Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europeus

minor, Rex et Inspirator)

(Kilde: www.samfunnet.uib.no)

Serverer kaloririk

jubileumsmeny

Samfunnet har

duket for debatt,

foredrag og kraftige

diskusjoner i

jubileumsuken.

Dessuten skal en

student få 10 000

kroner.

– Hipp, hipp, hipp! sier

Rebekka Kvelland, leder i

Studentersamfunnet.

– Hurra, hurra, hurra! svarer

festpyntede styremedlemmer.

Mandag startet Samfunnet feiringen

av seg selv med kake, lakksko

og lansering av jubileumsprogrammet.

Fra 11.-25. mars blir

det ekstra mange arrangementer i

deres regi.

– Vi har jobbet intensivt med

programmet, og det er også

grunnen til at programmet ikke

kommer før nå. Vanligvis planlegges

arrangementene flere

måneder i forveien, men vi ønsket

å kunne jobbe lengst mulig

med Jubileumsprogrammet, sier

Kvelland.

seX TiL FROKOsT

I jubileumsuken skal det reflekteres

over norske verdier, og uken

starter med en debatt om det norske

rettsoppgjøret etter andre

verdenskrig.

– Vi må ta et oppgjør med egen

historie før vi kan definere norske

verdier, sier Kvelland.

I jubileumsuken kan man

blant annet spise frokost med kaffekongen,

eks-ordføreren og erkebergenseren

Herman Friele eller

høre at det går an å definere sex

ut fra nasjonalitet.

– Studentene kommer til å

merke jubileet. Vi kommer til å

være veldig synlige og det blir

mange arrangementer. Noen vil

kanskje se styremedlemmene gå i

pentøy og drikke sjampanje, sier

Kvelland.

sViN OG VeRdieR

Kvelland er svært fornøyd med

Jubileumsprogrammet.

– Vi er 60 aktive medlemmer og

vi ligger gjennomsnittlig 2000

eksterne medlemmer, altså de som

kommer arrangementene i løpet

av et semester, sier Kvelland.

I tillegg til debatter, foredrag

og mer tradisjonelle

Samfunnet-arrangementer, har

Studentersamfunnet i samarbeid

med Bergens Tidende arrangert

en kronikkkonkurranse om norske

verdier der vinneren får ti tusen

kroner.

– Vi fikk inn 110 bidrag fra alle

kanter av landet og var veldig fornøyd

med det. Vinneren blir publisert

fredag, det gleder jeg meg

veldig til, sier Kvelland som avslører

at den heldige vinneren studerer

i Bergen.

Ukens navn.

Skeptisk til

nyfeminisme

DENNE VEKA SNAKKAR VI mED:

CHARLoTTE mYRBRåTEN

ALDER: 26 år

SIVILSTAND: Singel

UTDANNING: Teatervitskap (master), litteraturvitskap og psykologi

AKTUELL Som: Ny redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett

Kva er Fett?

Fett er eit feministisk tidskrift

som vart sjølvstendig i 2004. Vi

skriv om kjønn, kultur og politikk.

Tidlegare var tidsskriftet

Kvinnefronten sitt blad, men no

er vi lausrivne frå dei. Vi får støtte

frå Kulturrådet og står friare kulturelt,

og er ikkje eit medlemsblad

slik som før. Som redaktør vil eg

gjerne opne opp slik at Fett er

tilgjengeleg for alle. Fett skal ikkje

berre vere akademisk.

Kva gjorde de for å feire

Kvinnedagen?

Redaksjonen hadde eit 8. marsvorspiel

Victoria Pub i Bergen

dagen før, der spesialutgåva vår

knytt til Ladyfest vart sluppe. Så

var det å dra seg opp av senga og

pushe Fett i toget, med etterfølgjande

appellar.

Kva skiljer Fett frå tidlegare

feministiske tidskrift 70-

talet, då kvinnefrigjering og

likestilling verkeleg stod

dagsorden?

Eg synast ikkje så mykje har

endra seg sidan 70-talet, og Fett

si rolle no er ikkje veldig ulik den

feministiske tidskrift 70-talet

hadde. Det er lett å bevise at vi

ikkje har likestilling ved å sjå

manglande likeløn og kven

som sit med dei reelle makt-

posisjonane i samfunnet vårt.

Valdtektsbølgjer innskrenkar

kvinner sin røyrslefridom, og gjer

det utrygt å gå utanfor si eiga dør.

Difor er det viktig med eit tidsskrift

om kjønn. Eg trur ikkje slike

tidsskrift har utspelt si rolle.

Kva politisk rolle kan de som

tidsskrift spele?

Fett kan vere ein arena for drøfting

samfunnsspørsmålet, og vere

med og sette dagsorden. I tillegg

til tidsskriftet arrangerer vi eigne

debattar, møter og eigne konsertar,

og prøver å ha ei sterk stemme

i det offentlege både i politiske og

kjønnsspørsmål.

Korleis frigjer kvinner seg i

dag?

Eg er skeptisk til 1990- og

2000-talsfrigjering. Dei formelle

rettane som skal sikre likestilling

er ikkje plass, og så skal ein ha

seksuell frigjering som er offer for

kapitalistisk logikk eller innanfor

mannens blikk. Ein seier «stripping

er kunst», og tek eit hopp

midt i problemet. Eg synast ikkje

ein skal velje det seksuelle som

strategi i frykt for å vere gamaldagse,

for hei! det er faktisk ikkje

likeløn!

Tekst: SIRI KNAPSKOG

Foto: ERLEND RONOLD


28

ANMeLdeLseR

psykologirevyen 2009.

frekt og frEUDig

VArME i TrØYA. Det var høyt tempo mandagens øving.

Det er mye fokus sex i

årets psykologirevy. Sånn

går det når Sigmund Freud

er inspirasjonskilde.

Tekst: BeNJAMiN sTRANdQUisT

Foto: eRLeNd RONOLd

Psykologistudentenes egen forestilling har

så smått begynt å bli en tradisjon. Denne

uken spilles «The Freud Show» Verftet.

– Sigmund Freud er gjerne den eneste

psykologen folk kjenner til, bortsett fra Dr.

Phil da, så navnevalget var enkelt, forteller

Mari Bjønness, revysjef og skuespiller.

FReUdiANsKe ViBBeR

Mens Dr. Phil er den joviale selvhjelpspsy-

kologen, er Sigmund Freud best kjent for

sin psykoanalyse, en personlighetsteori som

handler litt i overkant mye om sex.

– Mange deler av Freuds teorier har

blitt omskrevet eller forkastet i senere tid,

men siden den røde tråden er Freud, så

blir det en del fokus sex i revyen, sier

Bjønness, og legger til:

– Det er kanskje ikke så lurt å ta med

barna.

Det freudianske går igjen i flere nummer,

og revyen tar oss blant gjennom moralske

dilemmaer og inn psykologens kontor.

Man trenger likevel ikke studere psykologi

for å henge med, forteller skuespiller

Marthe Olsen.

– Det blir fo r eksempel et gjensyn med

narkisen Jarle fra Åpen Post, sier hun.

MYe ARBeid

Det var fjorårets revygruppe som tok initiativ

til å sparke i gang årets revy.

– De holdt infomøte for interesserte, og

var med de første øvingene for å få fart

planleggingen, sier Bjønness.

Det er kanskje ikke så

lurt å ta med barna.

Mari Bjønness, revysjef.

Da arbeidet med å lage revyen begynte i fjor

høst, var det rundt 45 meldte. Etter hvert har

gruppen snevret seg inn til cirka 20 medlemmer.

Det betyr mye jobb for de involverte.

– Ni av oss er skuespillere, men flere av

skuespillerne har også andre verv, forteller

Enkelte freudianske glipper

SCENE revy

psykologirevyen 2009

«The Freud Show»

Javel ja. Årets psykologirevy har tydeligvis

satset nummer framfor rød tråd. Da bør

nummerene stå bedre alene.

Revyen heter «The Freud Show», og jeg

ville gått med mer psykologihumor enn

det som ble servert. Kanskje er de redde for

å bli for interne, men fordelen med å grave i

sitt eget stoff er at det blir nettopp det: eget.

Da slipper vi nummer hvor punchlinen er

hentet fra vitsen foran i Donald.

Som et slags bindende element blir flere

av nummerene startet med en psykologitime,

hvor showet springer ut fra pasientens

fortelling. Dette er en god idé, men burde

vært gjort større. Her finner vi også noe av

den deilige humoren vi ler av, fordi vi tror

vi kjenner oss igjen, som psykolgen som

skylder alt nummer i søskenflokken eller

skilte foreldre.

Enkelte elementer er dessuten riktig så

festlige, som snikislamiseringen som ved to

anledninger smyger seg over scenen. Dette

er behagelig uventet første gangen, og et velkomment

gjensyn den andre. Mer slik! Også

værdamevitsen er søt, og slå opp-nummeret

blir fint når skuespillerne bare tør å synge

i litt mer. Parodien de ulike fakultetene

er morsom nok, men et typisk eksempel

et nummer som ville blitt morsommere hvis

det bare hadde vært tatt litt mer ut.

Denne anmeldelsen er basert generalprøven,

og det er vanskelig å spille for

en tom sal, men det er dessverre gjenomgående

at enkelte skuespillerne virker usikre

stoffet og nesten litt sjenerte scenen.

Dette er trist, fordi med nok scenesjarm tilgir

man alle plumpe vitser i verden, også

de som ligger i kategorien barnesanger om

negre og anfall etter facebookabstinenser.

Elementer som private gjenstander scenen

og at skuespillerene forlater rollen tre

11. mars 2009 STUDVEST

Olsen. Hun er selv med i skrivegruppen og

kosegruppen samt at hun er kostymesjef.

GiR BORT OVeRsKUddeT

Ifølge tradisjonen skal litt av overskuddet fra

revyen gå til neste års revy, mens resten går

til et veldedig formål.

– I år gir vi penger til PsychAid og deres

prosjekt «Children of War», forteller

Bjønness.

«The Freud Show» spilles klokken 20

hver kveld denne uken frem til lørdag.

– Vi håper premieren går bra, slik at ryktet

sprer seg, avslutter Bjønness.

meter før de kommer bak teppet trekker

ned helhetsinntrykket.

Det er også betegnende at det som fungerer

helt klart best er når tempoet er nødt

til å være høyt, som i stumfilmversjonen av

et nummer eller akvariesangen hvor alle er

scenen. Da girer de hverandre opp og

har det gøy scenen. Smil smitter som

kjent pinlig lett.

Rett skal dessuten være rett: Enkelte av

skuespillerene bobler over av sjarm og entusiasme,

og gjør alt de kan for å få opp tempoet

som trengs. Forhåpentligvis klarte de å

dra resten av ensemblet opp det nødvendige

energinivået til premieren.

NORA HJeLMBReKKe


STUDVEST 11. mars 2009 29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». d: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer

sterkerer fram enn i en C-besvarelse. e: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

kuler og krutt

CD indierock

100 prosent korporlig. Fra jeg var ung og

lovende fotballspiller – ung, i det minste –

minnes jeg visdomsord fra trenerens motivasjonstale

før kampstart. Det dreide seg

om å gå ut med 100 prosent innsats, for så

å øke intensiteten utover kampen. Vi mestret

aldri det paradoksale mesterstykket, men de

kloke ordene oppsummerer inntrykket av

Ungdomskulens siste album, som nærmest

er for en fysisk kjenning å regne. På den

gode måten.

Dersom du ikke synes dette er en fantastisk

plate, eier du rett og slett ikke smak.

Eller skam, for den slags skyld. «Bisexual»

er en plate uten dødtid og pisspreik, som etter

et par-tre gjennomlyttinger biter seg fast

i din musikalske bevissthet og låser kjeven,

lik en pitbullterrier med drapsinstinktet i god

behold. Og den er like god etter tiende gang

stereoanlegget.

Tvers igjennom kompromissløse serverer

Ungdomskulen såvel stygg gitarbråk

som dansbar prog (tenk det, du!) og tidvise

gullkorn fra vokalist Stockhaus. Låttitler

som «A. Golden Egg / B. Disposable Hunk /

C. Pink and Blue Checkered Toenails» er god

lesning i seg selv. For ikke å glemme kubjellen

– enhver trommeslagers tapte sønn – som

så til de grader står opp fra asken idét den

akkompagnerer det farlig fengende gitarpartiet

som instinktivt får kroppen til å svaie

og hodet til å nikke i fabelaktige «Only in

Novels».

Av og til roes det helt ned, så man får

en liten pust i bakken, før tempoet og volumet

skrus opp til maks atter en gang. Platen,

som er blitt spilt inn bare tre måneder,

er et aldri så lite mesterverk. Mesterverk er

også plateomslaget som er prydet av langnesede

nonner, ført i penselen av George

Underwood, som også har designet flere av

David Bowies plateomslag.

«Bisexual» er en som blir grisebanket

så blodet spruter. Den er nintendospilling

og litt for mye kaffe. Ungdomskulen

er King Crimsons kule fetter fra Bergen.

Hipsterheavymetal og progpunk, indierock

og syrepop. En revolverduell mellom Fjorden

Baby! og Tokyo Police Club, TV on the Radio

i røyken fra Skutevikens nedbrente sjøboder.

«Bisexual» er den siste ølen som skyver deg

utfor stupet, men som du likevel ikke makter

å unngå å kjøpe.

Kjøp denne platen. Den er fordømt bra.

THOMAs COOK

Eksperimentelt

feilsteg

CD rock

Ungdomskulen.

«Bisexual»

(Tuba Records)

U2

«No Line on the Horizon»

(Island/Universal)

Få hits i sikte. Så var den endeleg her. Plata

som alle U2-fans har venta , svoltne etter

fem år utan nytt frå rockeheltane sine.

I forkant av platesleppet fekk vi høyre den

upolerte førstesingelen «Get On Your Boots»,

og publikum fekk ein indikasjon kva dei

hadde i vente: Ei eksperimentell, men ikkje

nødvendigvis altfor fengjande plate. Rett nok

vil songen sikkert få rockefoten i gong når

Bono grip mikrofonen scenekanten, men

den gleda ikkje majoriteten av kritikarar

som fekk eit tjuvglimt av plata.

Dette er den tolvte plata til dei irske rockerane.

Og det måtte jo, eit eller anna

tidspunkt, verte vanskeleg å finne noko

nytt. Men dei har prøvd – og i dette tilfellet

– mislukkast. Frå dei gode og stødige rockesongane,

har dei i denne omgang valt å pøse

med lange og nærast heilt stilleståande verk.

Som til dømes «Moment of Surrender» og

«Unknown Caller». «Magnificent» er den

sangen plata som liknar mest gamle

U2, og samtidig er blant dei to beste frå skiva.

Her er det rett og slett for få hits. Fansen

kjem nok til å skaffe seg plata, men sjølv dei

må nok innrømme at dei har høyrt betre frå

Bono og co. Når det er poengtert: Her finst

lysglimt, sjølv om dei ikkje nødvendigvis er

favorittar ved første gjennomhøyring. I mine

auge er «I’ll go Crazy If I Don’t Go Crazy »

og «Magnificent» to sterke songar. Tekstane

samtlege av spora er samfunnsengasjerte

og gode, men er det nok til at fleire enn dei

mest ihuga fansen vil presse denne plata inntil

brystkassa?

«The sweetest melody is the one we

haven't heard » syng vokalisten sjølv når ein

har kome halvvegs ut i plata. Og det er nettopp

litt den kjensla eg sit att med etter å ha

høyrt gjennom desse tonane. Betre lukke

neste gong, karar. All forandring er verkeleg

ikkje av det gode. Attende til skissebrettet!

JANNe G. sØRGULeN

Superhalt adapsjon

FILM action

«Watchmen»

Regi: Zack Snyder

mye av det lite gode. Her kommer en anmeldelse

av filmen «Watchmen» fra en som bare

har bladd litt i tegneserieromanen. Ta den for

det den er verdt, en bedømmelse av hvorvidt

historien fungerer som film. Det gjør den

stort sett ikke. Men regissør Snyder skal ha

for gangsviljen.

Plottet, hektisk som det forekommer i

filmen, går ut at tidligere kappekledde

helter myrdes, at en atomkrig truer (vi snakker

et alternativt åttitall der Nixon sitter som

evig president) og at konspirasjoner foregår i

bakgrunnen. Problematikk rundt voldsbruk,

heltevirksomhet, krig og et demoralisert

samfunn spinnes ut fra dette.

Filmen føles som ti filmer i én, en utilpass

blanding av lettbeinte scener og høytsvevende

kvasifilosofi, av et rått og skittent bymiljø

som møter glorete farger og kitschlignende

science fiction-estetikk. Tidvis kan man tro at

Snyder vet hva han gjør, at valg er bevisste,

men oftere føles det som han ikke helt vet

hvordan han skal angripe originalmaterialet,

og da lukter det kalkun av hele prosjektet.

Og den blå Dr. Manhattans dataanimerte,

dinglende penis hjelper ikke.

Men at han vil lage et Stort Verk, vil lage

kunst, er det liten tvil om. Snyder plukker

blant annet alternative klassikere fra musikkhistorien

til å akkompagnere scenene,

for å skape en egen identitet til lydsporet. Det

WATcHMEN. Dr. Manhattans blå penis, her tildekket, distraherer, mener Studvests anmelder.

er kult i åpningsmontasjen, når Bob Dylan's

«The Times They Are A-Changin'» spilles

over gamle klipp av heltene i sine tidlige

dager. Det føles bare desperat når Cohen's

«Hallelujah» spilles over en klam sexscene

lenger ut i filmen. Men er det noe som redder

filmen fra å virkelig provosere er det entusiasmen

som åpenbart ligger i prosjektet.

Problemet er bare at Snyder ikke sitter

kompetansen til å sette ambisjonene ut i live.

Det tas for eksempel ingen stilistiske grep

med dialogen for å gjøre den filmbar. Enten

må man være bevisst at tegneseriedialog

er et eget vesen, og forme filmens estetikk

rundt det, eller omformulere den så det ikke

virker pompøst og keitete om hverandre.

Mye av den underliggende tematikken fremstår

banal som følge av stive replikker.

«Watchmen» er lang. Nesten tre timer

lang. Og i sitt schizofrene tempo, med sin

schizofrene estetikk og et oppkomme av

stort sett mislykkede funn, er den ikke

spesielt severdig.

MATiAs HeLGHeiM

Vellykket tukling!

BOK skuespill

Knut Nærum

«PEER!»

(Cappelen Damm)

Eventyrlig Ibsen! Det var en gang at Knut

Nærum fikk i oppdrag å skrive Ibsens

«Peer Gynt» om til barneteater. Så kom

boka «Peer!»

Hvis ditt favorittnachspielsamtaletema

ikke er lange tolkninger av gamle teaterstykker

er det kanskje ikke nødvendig å lese

Ibsens orginalverk. Her er lettversjonen som

gir deg historien, om enn uten noen kanskje

kjente og kjære, noen vil si vesentlige, replikker.

Språket er lettere, manus er kortere, de

kjente sitatene er færre. Men historien er den

samme. Peer liker seg selv best, mor Åse både

liker og forbanner sønnen og Solveig elsker

Peer og bruker stykket til å vente. Nærum tar

seg friheter og sender Solveig inn med megafon

midt i stykket: «Hallo! Unnskyld meg,

men er jeg fortsatt med i dette stykket?»

For det er et teaterstykke, og det gjør seg

nok bedre scenen enn i bokform. Både

barn og voksne kan få Ibsen servert en

lettfattelig og morsom måte. Det er skrevet

flere sanger, og melodiene er hentet fra både

musikaler og Disney. Døden kommer inn og

sier «chill», og resten av det knotete Ibsenspråket

er også borte.

Dette er ekstremt vellykket tukling med

Ibsen! For med all respekt for Ibsen, skal han

ikke ha mye skryt for å fatte seg i korthet.

Det er mye sannhet i Rema 1000s slagord, det

enkle er svært ofte det beste, eller ihvertfall

veldig bra!

Han skriver for barn, men for en del

voksne kan nok denne utgaven av «Peer

Gynt» virke mindre langdryg. Det hele skal

være unnagjort under to timer. I forordet

drar Nærum en selvsikker konklusjon: «Men

det ender lykkelig. Jeg kan røpe såpass. Hos

Ibsen aner man at det går bedre med Peer

enn han har fortjent, og at han ikke har så

lenge igjen å leve. Min slutt er lykkeligere, og

dermed bedre».

AsTRid HAUGe RAMBØL


STUDVEST 11. mars 2009 29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». d: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer

sterkerer fram enn i en C-besvarelse. e: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

kuler og krutt

CD indierock

100 prosent korporlig. Fra jeg var ung og

lovende fotballspiller – ung, i det minste –

minnes jeg visdomsord fra trenerens motivasjonstale

før kampstart. Det dreide seg

om å gå ut med 100 prosent innsats, for så

å øke intensiteten utover kampen. Vi mestret

aldri det paradoksale mesterstykket, men de

kloke ordene oppsummerer inntrykket av

Ungdomskulens siste album, som nærmest

er for en fysisk kjenning å regne. På den

gode måten.

Dersom du ikke synes dette er en fantastisk

plate, eier du rett og slett ikke smak.

Eller skam, for den slags skyld. «Bisexual»

er en plate uten dødtid og pisspreik, som etter

et par-tre gjennomlyttinger biter seg fast

i din musikalske bevissthet og låser kjeven,

lik en pitbullterrier med drapsinstinktet i god

behold. Og den er like god etter tiende gang

stereoanlegget.

Tvers igjennom kompromissløse serverer

Ungdomskulen såvel stygg gitarbråk

som dansbar prog (tenk det, du!) og tidvise

gullkorn fra vokalist Stockhaus. Låttitler

som «A. Golden Egg / B. Disposable Hunk /

C. Pink and Blue Checkered Toenails» er god

lesning i seg selv. For ikke å glemme kubjellen

– enhver trommeslagers tapte sønn – som

så til de grader står opp fra asken idét den

akkompagnerer det farlig fengende gitarpartiet

som instinktivt får kroppen til å svaie

og hodet til å nikke i fabelaktige «Only in

Novels».

Av og til roes det helt ned, så man får

en liten pust i bakken, før tempoet og volumet

skrus opp til maks atter en gang. Platen,

som er blitt spilt inn bare tre måneder,

er et aldri så lite mesterverk. Mesterverk er

også plateomslaget som er prydet av langnesede

nonner, ført i penselen av George

Underwood, som også har designet flere av

David Bowies plateomslag.

«Bisexual» er en som blir grisebanket

så blodet spruter. Den er nintendospilling

og litt for mye kaffe. Ungdomskulen

er King Crimsons kule fetter fra Bergen.

Hipsterheavymetal og progpunk, indierock

og syrepop. En revolverduell mellom Fjorden

Baby! og Tokyo Police Club, TV on the Radio

i røyken fra Skutevikens nedbrente sjøboder.

«Bisexual» er den siste ølen som skyver deg

utfor stupet, men som du likevel ikke makter

å unngå å kjøpe.

Kjøp denne platen. Den er fordømt bra.

THOMAs COOK

Eksperimentelt

feilsteg

CD rock

Ungdomskulen.

«Bisexual»

(Tuba Records)

U2

«No Line on the Horizon»

(Island/Universal)

Få hits i sikte. Så var den endeleg her. Plata

som alle U2-fans har venta , svoltne etter

fem år utan nytt frå rockeheltane sine.

I forkant av platesleppet fekk vi høyre den

upolerte førstesingelen «Get On Your Boots»,

og publikum fekk ein indikasjon kva dei

hadde i vente: Ei eksperimentell, men ikkje

nødvendigvis altfor fengjande plate. Rett nok

vil songen sikkert få rockefoten i gong når

Bono grip mikrofonen scenekanten, men

den gleda ikkje majoriteten av kritikarar

som fekk eit tjuvglimt av plata.

Dette er den tolvte plata til dei irske rockerane.

Og det måtte jo, eit eller anna

tidspunkt, verte vanskeleg å finne noko

nytt. Men dei har prøvd – og i dette tilfellet

– mislukkast. Frå dei gode og stødige rockesongane,

har dei i denne omgang valt å pøse

med lange og nærast heilt stilleståande verk.

Som til dømes «Moment of Surrender» og

«Unknown Caller». «Magnificent» er den

sangen plata som liknar mest gamle

U2, og samtidig er blant dei to beste frå skiva.

Her er det rett og slett for få hits. Fansen

kjem nok til å skaffe seg plata, men sjølv dei

må nok innrømme at dei har høyrt betre frå

Bono og co. Når det er poengtert: Her finst

lysglimt, sjølv om dei ikkje nødvendigvis er

favorittar ved første gjennomhøyring. I mine

auge er «I’ll go Crazy If I Don’t Go Crazy »

og «Magnificent» to sterke songar. Tekstane

samtlege av spora er samfunnsengasjerte

og gode, men er det nok til at fleire enn dei

mest ihuga fansen vil presse denne plata inntil

brystkassa?

«The sweetest melody is the one we

haven't heard » syng vokalisten sjølv når ein

har kome halvvegs ut i plata. Og det er nettopp

litt den kjensla eg sit att med etter å ha

høyrt gjennom desse tonane. Betre lukke

neste gong, karar. All forandring er verkeleg

ikkje av det gode. Attende til skissebrettet!

JANNe G. sØRGULeN

Superhalt adapsjon

FILM action

«Watchmen»

Regi: Zack Snyder

mye av det lite gode. Her kommer en anmeldelse

av filmen «Watchmen» fra en som bare

har bladd litt i tegneserieromanen. Ta den for

det den er verdt, en bedømmelse av hvorvidt

historien fungerer som film. Det gjør den

stort sett ikke. Men regissør Snyder skal ha

for gangsviljen.

Plottet, hektisk som det forekommer i

filmen, går ut at tidligere kappekledde

helter myrdes, at en atomkrig truer (vi snakker

et alternativt åttitall der Nixon sitter som

evig president) og at konspirasjoner foregår i

bakgrunnen. Problematikk rundt voldsbruk,

heltevirksomhet, krig og et demoralisert

samfunn spinnes ut fra dette.

Filmen føles som ti filmer i én, en utilpass

blanding av lettbeinte scener og høytsvevende

kvasifilosofi, av et rått og skittent bymiljø

som møter glorete farger og kitschlignende

science fiction-estetikk. Tidvis kan man tro at

Snyder vet hva han gjør, at valg er bevisste,

men oftere føles det som han ikke helt vet

hvordan han skal angripe originalmaterialet,

og da lukter det kalkun av hele prosjektet.

Og den blå Dr. Manhattans dataanimerte,

dinglende penis hjelper ikke.

Men at han vil lage et Stort Verk, vil lage

kunst, er det liten tvil om. Snyder plukker

blant annet alternative klassikere fra musikkhistorien

til å akkompagnere scenene,

for å skape en egen identitet til lydsporet. Det

WATcHMEN. Dr. Manhattans blå penis, her tildekket, distraherer, mener Studvests anmelder.

er kult i åpningsmontasjen, når Bob Dylan's

«The Times They Are A-Changin'» spilles

over gamle klipp av heltene i sine tidlige

dager. Det føles bare desperat når Cohen's

«Hallelujah» spilles over en klam sexscene

lenger ut i filmen. Men er det noe som redder

filmen fra å virkelig provosere er det entusiasmen

som åpenbart ligger i prosjektet.

Problemet er bare at Snyder ikke sitter

kompetansen til å sette ambisjonene ut i live.

Det tas for eksempel ingen stilistiske grep

med dialogen for å gjøre den filmbar. Enten

må man være bevisst at tegneseriedialog

er et eget vesen, og forme filmens estetikk

rundt det, eller omformulere den så det ikke

virker pompøst og keitete om hverandre.

Mye av den underliggende tematikken fremstår

banal som følge av stive replikker.

«Watchmen» er lang. Nesten tre timer

lang. Og i sitt schizofrene tempo, med sin

schizofrene estetikk og et oppkomme av

stort sett mislykkede funn, er den ikke

spesielt severdig.

MATiAs HeLGHeiM

Vellykket tukling!

BOK skuespill

Knut Nærum

«PEER!»

(Cappelen Damm)

Eventyrlig Ibsen! Det var en gang at Knut

Nærum fikk i oppdrag å skrive Ibsens

«Peer Gynt» om til barneteater. Så kom

boka «Peer!»

Hvis ditt favorittnachspielsamtaletema

ikke er lange tolkninger av gamle teaterstykker

er det kanskje ikke nødvendig å lese

Ibsens orginalverk. Her er lettversjonen som

gir deg historien, om enn uten noen kanskje

kjente og kjære, noen vil si vesentlige, replikker.

Språket er lettere, manus er kortere, de

kjente sitatene er færre. Men historien er den

samme. Peer liker seg selv best, mor Åse både

liker og forbanner sønnen og Solveig elsker

Peer og bruker stykket til å vente. Nærum tar

seg friheter og sender Solveig inn med megafon

midt i stykket: «Hallo! Unnskyld meg,

men er jeg fortsatt med i dette stykket?»

For det er et teaterstykke, og det gjør seg

nok bedre scenen enn i bokform. Både

barn og voksne kan få Ibsen servert en

lettfattelig og morsom måte. Det er skrevet

flere sanger, og melodiene er hentet fra både

musikaler og Disney. Døden kommer inn og

sier «chill», og resten av det knotete Ibsenspråket

er også borte.

Dette er ekstremt vellykket tukling med

Ibsen! For med all respekt for Ibsen, skal han

ikke ha mye skryt for å fatte seg i korthet.

Det er mye sannhet i Rema 1000s slagord, det

enkle er svært ofte det beste, eller ihvertfall

veldig bra!

Han skriver for barn, men for en del

voksne kan nok denne utgaven av «Peer

Gynt» virke mindre langdryg. Det hele skal

være unnagjort under to timer. I forordet

drar Nærum en selvsikker konklusjon: «Men

det ender lykkelig. Jeg kan røpe såpass. Hos

Ibsen aner man at det går bedre med Peer

enn han har fortjent, og at han ikke har så

lenge igjen å leve. Min slutt er lykkeligere, og

dermed bedre».

AsTRid HAUGe RAMBØL


11. mars 2009

STUDVEST 31

bakSnakk

feminisme.

kvinnedagen vel overstått

Kvinnekampen har blitt degradert. Baksnakk gransker feminismens status i Norge i dag.

Den internasjonale kvinnedagen, heter den, men hva går den

egentlig ut ? Menn som drar drøyere kjønnsdiskrimerende

vitser enn vanlig, antageligvis. Fy og skam! I et forsøk å

gjenopprette en intelligent, rasjonell debatt rundt likestilling

og kvinners rettigheter tok vi tak i en HF-studine, Ronja Rask,

sist søndag, for å komme til bunns i vilkårene for feminisme i

det sosialdemokratiske Norge.

BAKsNAKK: Som student av feministisk teori diskuterer du

feminismens premisser hver dag. Er den, og kvinnedagen,

nødvendig i dagens samfunn?

RAsK: Selvsagt. For det første har vi ikke kommet langt nok

her, og for det andre begås det grove overgrep i andre land

og kulturer. Og seksualiseringen av kvinner i media bare øker.

Det er uendelig mye å ta tak i.

Bs: Riktig. «Lik lønn for likt arbeid» heter det her til lands.

Men gjøres det virkelig likt arbeid?

R: Flåsete spørsmål. Undersøkelser av arbeidsplasser der

kvinner sitter i lederstillinger viser at produktivitet og effektivitet

bare forbedres av at de innehar jobbene som i dag

domineres av menn.

Bs: Simone de Beauvoir sa en gang: «Man er ikke født kvinne

– man blir det». Er du blitt en kvinne, Rask?

R: Unnskyld?

Bs: Har du slått ut i blomst? Har dine knopper sprunget, Rask,

STUDVEST

studvest@uib.no

studvest@uib.no

Parkveien 1

5007 Bergen

www.studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet)

55 54 52 21 (Kultur)

55 54 52 33 (Foto)

ansvarlig redaktør

Matias Helgheim

Telefon: 482 22 871

Trykk

Mediatrykk

nyhetsredaktør

Johan Lie Hammerstrøm

johan@studvest.no

Telefon: 416 91 523

kulturredaktør

Halvor Ripegutu

halvor@studvest.no

Telefon: 930 58 169

fotoredaktør

Åse Holte

aase@studvest.no

Telefon: 414 52 584

Data- og nettansvarlig

Erlend Røsjø

Telefon: 934 07 773

Daglig leder

Øyvind Johnsen

Telefon: 992 77 611

grafisk utforming

Ann Kristin Stølan

Trude Antonie Øvrebøe

Sindre Holm

Stian Anderdal

Bernt Humberset Hagen

Hedvig Elisabeth Andersland

Mona Maria Løberg

Christer M. L. Bendixen

Anja Ødegård

illustratører

Lars-Oskar Dale

Inger Sommerfelt Ervik

har du blitt en Afrodites frukt – moden, saftig, klar til å plukkes?

R: ...

I det solstrålene slår gjennom vinduene Sydneshaugen

skole avsløres detaljene i Rasks skjorte; hvite blonder delikat

avrundet mot blek hud, et tynt bomullsstoff som ikke lenger

kan skjule de mørke konturene av en brassiere. Studinen vrir

seg i stolen og kanten det kommunegrå skjørtet trekkes

oppover, bare for å avsløre en strømpeholder av sensuell karakter.

«Rødstrømpe»? Nei, svart og opphissende, som skapt

for å gi kontur til pikens lange, nybarberte ben.

Jeg klarer ikke motstå lenger, og blikket blir hvilende feministens

duvende barm, hvis brystvorter nå står ut mot meg

som kremtopper en frodig bløtkake. Hormonene strømmer

gjennom kroppen og presser for å slippe ut. Jeg griper

tak i henne og fører henne ned gulvet der hennes

«ikke her!» fort blir til «åh, ååh, ja!» i det jeg drar ut min stive

gullprakt i sin stolteste salutt. Når jeg endelig entrer den våte

brønnen, og fyller hennes skjød med brodd, finnes ikke «nei»

i hennes munn, bare stødige stønn og hennes perfekt manikyrerte

negler som presser seg inn i ryggen.

Hun ligger utslitt igjen gulvet, svetteperlene som krystall

pikens bakdel, hennes nakne fosterstilling et speilbilde av

knyttneven feministbuttonen som pryder vesken. Jeg reiser

meg opp, med ett ben hver side av Ronja Rask, og

konstaterer:

«Nå har du blitt kvinne».

Anders Emil Sommerfeldt

Ann Kristin Stølan

Åge Petterson

Christer M. L. Bendixen

annonser

Stein Aaserud

Telefon 922 68 387

annonse@studvest.no

fotojournalister:

Adrian Budal Søgnen

Camilla Holm Birkeland

Hildegunn Holtet

Line Andreassen Silseth

Berit Bye

Emil W. Breistein

Erlend Ronold

Rebecca Sakshaug Hoseth

Arne Vegar Pedersen

Det bedre vitende

beltedyret omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det,

så da er det greit.»

Varg Vikernes skal løslates, melder

Dagbladet.

– Brenn ned noe fra en annen religion

enn kristendommen. We dare you.

OMFORLAdeLs

nyhetsjournalister

Mari-Louise Uldbæk

Stephan

Jannike Gottschalk Ballo

Anine Dedekam Moldskred

Aud Signe Steinnes

Agnete Moland Klevstrand

Kenneth Nodeland

Eva Myklebust

Christoffer Vestli

Henrik Wiedswang Horjen

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kristine Næss Thorsen

Morten Veland

Neslihan Cin

Christer Baardsen

kulturjournalister

Sverre Ø. Eikill

Stine-Britt Røshol

Janne G. Sørgulen

Hilde Sofie Pettersen

Håvard Ringen

Camilla Mickelson Lous

Kristin V. Haugland

Magnus Grønn Reiten

Anna Ofstad

Siri Knapskog

Astrid Hauge Rambøl

Kari-Anne Jakobsen

Nora Hjelmbrekke

Henriette Kværneng

Johansen

Benjamin Strandquist

Thomas Cook

Apropos.

pupperompe

i min niESES barnedåp denne helgen fikk jeg

følgende spørsmål fra en 5-åring:

– Har damer to romper? Koffår har du

sånn strek over magen? Kommer det sånn

brunt ut? Ka ska du med to romper?

Dette skapte selvfølgelig stor latter i forsamlingen

– og en del spøker min bekostning.

Blant annet denne kommentaren:

– Må du se å dra opp trusa di!

Ja, selv i en barnedåp kan pupper bli et

tema.

Pupper, mugger, daier, Thelma and Louise,

Tuppen og Lillemor. Kjær kroppsdel har mange

navn. Hva er så spennende med de to fettklumpene

som disser over magen egentlig?

For oss jenter skaper de egentlig bare problemer.

Enten man har store eller små.

STOrE-pUppEr-prOblEmEr:

1. Når du jogger, disser de så voldsomt at en

skulle tro de kunne slites av.

2. De hovner opp og er såre rett før mensen.

3. De får deg til å se ut som en hore hver gang

du tar deg en topp med utringning.

4. Du finner ikke store nok BH-er, noe som

resulterer i at puppene kan dette ut. Dette

medfører pinlig retting sakene (særlig i

bikini).

5. Gutter som ser puppene dine i steden for

ansiktet ditt når dere snakker sammen.

6. Du finner til stadighet smuler i BH-en som

har sneket seg ned i kløften. Dette kan medføre

kløe.

Små-pUppEr-prOblEmEr:

1. De små slengte speileggene får deg til å

overfylle BH-en med dopapir som tenåring.

Flaut når dette detter ut.

2. Vil kjæresten min at jeg skal ha større pupper?

... Silikon kanskje?

3. BH-en sklir opp over puppene. Dette medfører

også den pinlige rettingen (særlig i bikini).

4. Du fyller ikke ut utringningen i den fine

kjolen du har så lyst .

5. Du slipper ikke inn det samme utestedet

som de mer barmfagre venninnene dine, fordi

dørvakten ikke lar seg sjarmere av din ikkeeksisterende

utringning.

6. Når du blir gravid blir endelig puppene

større, for så å skrumpe inn og bli enda mindre

etter endt amming. Tilbake til dopapir.

DETTE Er prOblEmEr det mannlige kjønn

ser ut til å være uvitende om. Når daiene disser

er det topp, Utringning er topp. Pupper er

topp. Det er en fascinasjon som starter tidlig.

Min beste venninne var konfirmantleder en

sommer. Etter å ha jaget ut noen gutter fra et

jentetelt hørte hun senere de samme guttene

snakke sammen:

– Vet du hva eller? Når jeg gjemte meg i

soveposen kom beinet mitt borti den ene puppen

hennes!

Jeg skjønner meg ikke denne fascinasjonen.

Det er jo tross alt bare to fettklumper

med melkekjertler!


Lille Lungegårdssang:

Trailhead + Jan petter myklestad

2. etg, 21.00.

rEWiND. På Det Akademiske

Kvarter, NG2, Lørdag.

Samfunnet 75 år: Frekk frokst

Kafeen Studentsenteret, tir 09.00.

Innledere: Åse Røthing og Stina

Helena Svendsen.

The Little Hands of Asphalt

slippfest

Strædet, 20.00.

Support: Leiv Reed

oNSDAG

Zeromancer

Hulen, 22.30.

Releaseturne

KLUBB:

Studentkro

Garage, 22.30.

Samfunnet 75 år: Det vanskelige

oppgjøret

Logen teater, man 19.15.

Innledere: Lingeveteran August Rathke,

statsviter Stein Uglevik Larsen

og justipenditat Eirik Holmøyvik.

Av Arthur Schnitzler. Regi: Kristine

Nordby & Beate Bednar.

madama Butterfly

Forum Scene, ons (11.3) 19.30.

Studentkveld - Hver Torsdag Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

BFo: vei til Tyskland

Grieghallen, 13.30.

Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent:

Andrew Litton. 1. Solist: David

Garrett (fiolin). Musikk av Sæverud,

Bruch, Prokofiev.

Samfunnet 75 år: Frokost

med Friele

Kafeen Studentsenteret, man

09.00.

Lotte Schønfelder i samtale med

Herman Friele.

Se anmeldelse www.studvest.no

Hope - Breivik t/r

Ole Bull Scene, ons (11.3) og tor

19.30, fre 19.00 og 21.30, lør 18.00 og

20.30, ons (18.3) 19.30.

La Ronde

Fensal, fre-søn 19.30.

For program sjekk www.standupbergen.no

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift

Forsalg 815 33 133 eller billettservice.no

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00

Forsalg 815 33 133 eller billettservice.no

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00

Forsalg 815 33 133 eller billettservice.no

Ricks

FREDAG

Dunderhonning

Det Akademiske Kvarter – NG2,

21.00.

Black Debbath

Hulen, 22.30.

Support: The Ghost.

Akustisk vår: Glenn Hughes

(UK)

Madam Felle, 22.00.

«The Voice of Rock».

Jam Sessions

Vågen Fetevare, 22.00.

Hver torsdag.

KLUBB:

Don’t Believe The Hype

Silver, 22.00.

Teddy Touch & Max Million hver

torsdag.

menn med Ærlig Arbeid

Garage, 22.00.

Nonlive i baren.

John olav Nilsen & Gjengen

Garage, 22.30.

KLUBB:

Basstronomisk Institutt

Teknikerkroen, 22.00.

åpen Hule

Hulen, 22.30.

Rewind!

Det Akademiske Kvarter – NG2,

23.00.

TIRSDAG

ole Bull prisutdeling: Henning

Kraggerud

Terminus Hall, 19.30.

Medvirkende: Helge Jordal, Veslemøy

Fluge Berg, Tor Erik Seime

Pettersen. Prisoverrekkelse ved

kulturbyråd Henning Warloe.

Naked

Café Opera, 22:00

Akustisk jam med Renette Marshall

og Yngvar Flatøy med gjester.

KLUBB:

Wineyard

Garage, 22:00

Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria

H. Meirik.

hver onsdag

master i ubrukelighet fra

Institutt for arbeidsledighet

Kafeen, Studentsenteret, tor 19.15.

Innledere: Per Olaf Aamodt- Forskningsleder

i NIFU STEP, Hilde Lekven-

Regions Direktør Vest i Adecco

og Berit Rokne Hanestad- Viserektor

ved UiB.

Halvdan Sivertsen: mellom

oss

Rick’s Teater, ons (18.3) 19.30.

Med fullt band.

Hedda Gabler

DNS – Hovedscenen, tor 20.00 og

lør 18.00.

Standup

operacafé: Sigøynernatt

Wesselstuen, ons (11.4.) 21.00.

Med Danitza Olea- Flamencodanser

og Gipsy Tunes- Orkester.

Av Lars Norén. Regi: Stein Winge.

Se anmeldelse www.studvest.no

Onsdager

STAND UP BERGEN

PRESENTERER:

VASSENDGUTANE

SAmFUNNET

Sigøyneraften

Wesselstuen, ons (11.4.) 19.15.

Innleder: Jahn Otto Johansen- Journalist

og forfatter.

SCENE

Guttene i skyggen

DNS- Småscenen, tor 20.00 og lør

18.00.

Fredag 03.04

Torsdag 30.04

INGENTING

Ricks presenterer:

Forsvarets Musikkorps Vestlandet.

opeth

Røkeriet USF, 21.00.

Voksne Herrers orkester

Logen bar, 21.00.

Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad,

Yngve Moe og Thomas Dahl med

venner.

Swing’n’Sweet: Ellingtones

Klar Bar, 14.00.

Festkonsert

Grieghallen, 18.00.

BFo: vei til Tyskland

Grieghallen, 19.30.

Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent:

Andrew Litton. 1. Solist: David

Garrett (fiolin). Musikk av Sæverud,

Bruch, Prokofiev.

mANDAG

Columbi Egg: Groupa og

Crane Dance Trio

Skrivergaarden, 20.00.

LøRDAG

Hordablæsten

Grieghallen, hele dagen.

Zoom Urørt-turné:

Hulen, 22.30.

Norma Sass & Pony The Pirate.

Nm-vorspiel

Logen Teater, 19.30.

Forsvarets Musikkorps Vestlandet

Hoem/Simonsen Duo + Halla

Kvartett

Logen Teater, 21.00.

Good Times, Wonderful

Times

Cinemateket USF, tir 19.00 og ons

(18.3) 21.00.

Regi: Lionel Rogosin, Storbritannia/

USA , 1966.

Barfly

Cinemateket USF, tir 21.00 og ons

(18.3) 19.00.

Regi: Barbet Schroeder, USA, 1987.

Samlerne og jeg

Magnus Barfot, ons (18.3.) 21.00.

Regi: Agnès Varda, Frankrike, 2000.

musikk roterommet

USF Verftet, 23.30.

DJ Rotekopf. Tilbygget bak Sardinen

USF.

Antony and the Johnsons

Grieghallen, 20.30.

Stop making Sense

Magnus Barfot, tor 21.00.

Regi: Jonathan Demme, USA, 1983.

ToRSDAG

Jam

Det Akademiske Kvarter – NG2,

21.30.

Soul City: Teddy Touch og DJ

Gymbag

Café Opera, 23.00.

Teddy Touch og venner hver fredag.

KLUBB:

oNSDAG

Raymond och maria (S)

Hulen, 22.30.

KLUBB:

Studentkro

Garage, 22.30.

Turbostipend

Rick’s, 23.59.

SøNDAG

Konsert med USo

Korskirken i Bergen, 14.00

Universitetets symfoniorkester i

Bergen

Apes & Babes

Logen Teater, 19.00.

Den store barndåpen

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn

21.00.

Regi: Tancred Ibsen, Norge, 1931.

Film fra Kosmorama

Magnus Barfot, ons (11.3.) 21.00.

Samfunnet 75 år: mens vi

venter litteraturhuset

Galleri Nygaten, ons (18.3), 18.00

18.00: Velkomst og opplesning ved

poet Erlend Nordtvedt.

18.30: Et litteraturhus i Bergen

Innledere: Anders Heger fra Cappelen

Damm, Olaug Nilssen, leder

for Skrivekunstakademiet og Kristin

Helle-Valle, initiativtaker for litteraturhuset.

19.30: Nedstemthet – kunsten å tjene

penger egne ulykker

Innleder: Vigdis Hjort, forfatter.

20.00.: Snobber eller nødvendighet?

Festspilldirektør Per Boye Hansen

intervjuer forfatterne Trude Marstein

og May Grethe Lerum og professor

Erik Bjerk Hagen.

20.45: Nils Henrik Smith leser opp

21.30: Flytende kjærlighet

Forfatter Frank Lande intervjuer

forlegger Bendik Wold.

22.30: Minste motstands vei

Forfatter Tomas Espedal intervjuer

forfatter Endre Ruset, poet Lars

Joakin Kjørsvik og musiker Bjørn

Tomren.

23.30: Phonofestivalen presenterer:

En romodyssé med Skantze.

.UTSTILLING

Aipotu (Anders Kjellesvik (N)

& Andreas Siqueland (N)

Volt, til 29. mars.

«Bermuda Triangle / Journey to the

Underworld».

Asbjørn m. olsen

Galleri Neptun, til 28. mars.

«Ansikter fra Asia...subjektivt utvalg».

Fotografi.

Dag Frode Tønseth

Det Akademiske Kvarter – NG2, til

15. mars.

Fotografier.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir

20:00

Gratis quiz hver tirsdag.

Jan Sigurd Waage

Galleri Langegården, til 19. april.

Malerier.

Karl Erik Harr

Bryggens museum, til 13. april.

«Is og ild. I Hans Egedes farvann».

Tegninger.

marius moldvær

Logen Bar, 16. mars til 21. mars.

Fotoprosjektet 5745 Aurland.

Rolf Nerli

Galleri Parken, til 29. mars.

Maleri og grafikk.

Per Thomas Andersen, professor

i nordisk litteratur ved UiO, gir en

populærvitenskapelig og pedagogisk

innføring i modernismens

uttrykksformer.

ANNET

modernisme. Tverrestetiske

peilinger i musikk, billedkunst

og litteratur

Studia, fre 14.00.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Rick’s, ons (4.3.) og ons (11.3.) 21.00.

Roar Brekke: Kroppsøving

Rick’s Visekjelleren, tor og fre 20.00

og lør 18.00.

I paul Klees magiske hage

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn

11-17.

Maleri.

Ivar Jørdre

Galleri M, til 21. mars.

«Revolusjon og reiser i tid». Oljemaleri.

Dobbeltforestilling: «Uprising» av

Hofesh Shechter. «Killer Pig» av

Sharone Eyal. Carte Blanche.

Expand The Blues

Rick’s Visekjellern, 23.59.

Tina Lie

Madam Felle, 22.30.

Lars Vaular

Garage, 22.30.

Digitalo

Edvard, 23.00.

Hver lørdag.

funk U

Cafe Opera, 23.00.

FILmKLUBB

on the Bowery

Cinemateket USF, ons (11.3.) 19.00 og

tor 21.00..

Regi: Lionel Rogosin, USA, 1957.

Come back, Africa

Cinemateket USF, ons (11.3.) 21.00 og

søn 18.00.

Lionel Rogosin. , USA, 1960

Smakebiter hva som rører seg i

Bergens kunstundergrunn.

SH: Ho

Studio Bergen, ons (11.3)-lør, ons

(18.3) 20.00.

En arkitekt tegner et teater

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut

året.

Einar Oscar Schou og Den Nationale

Scene.

Samfunnet 75 år: Frokost

med Frank

Kafeen Studentsenteret, ons

(18.3) 09.00.

Innleder: Frank Årebrot.

Samfunnet 75 år: Verden om

20 år

Logen teater, tir 18.00.

Av Giacomo Puccini. Opera Bergen.

pablo Francisco

Grieghallen, tir og ons (18.3) 20.00.

Who You Foolin’?

prøveRommet

Landmark, man 20.00.

Drones and Headphones

Lydgalleriet, til 20. mars.

Kunstnere: Phill Niblock, Eliane Radigue,

Brian Eno, Jim O’Rourke, Jacob

Kirkegaard, Merzbow, Leif Elggren,

Maeror Tri, Steve Roach, Robert Rich,

Stars of the Lid, Tangerine Dream.

David Shrigley

Bergen Kunsthall, til 3. april.

Runa Gulliksen, molly Andersson,

Elias Björn og Lena

Langvand Samuelsen

Østre Skostredet 5, til 15. mars.

Studenter ved Kunsthøgskolen i

Bergen. Tegning, foto, video.

Signe Haugen

Lille Atelier, til 28. mars.

Lappekunst og abstrakte tekstilbilder.

Stephen prina

Galleri No. 5, til 3. april.

Yoel Díaz

s12 Galleri og verksted, til 19. april.

«Perpetuity / Evighet». Glass og

videoprojeksjoner.

åsil Bøthun

Visningsrommet USF, til 12. april.

Controlled chaos - the complexity of

middle class.

kUlTUrUkEn

11. mars - 18. mars 2009

More magazines by this user
Similar magazines