Fri tanke nr 2-2013

→
rePOrTaSje
t anniken Fleisje og kirsti Bergh
F Christian roth Christensen
En kveld i begynnelsen av mars ankommer
315 konfirmanter fra Telemark
Trandum, en tidligere militærleir
like nord for Gardermoen. I løpet
av 24 timer skal de få en smakebit på
livet som sudanske flyktninger på
flukt. De vil oppleve fysisk utmattelse
og psykiske påkjenninger som følge av
sult, søvnløshet og uforutsigbar, urettferdig
behandling.
Men kvelden før settes stemningen,
ved at ungdommene går i fakkeltog til
minnesmerket over nordmenn som
ble henrettet under annen verdenskrig.
Her står konfirmantene stille i
vintermørket under markeringen der
Refugee-lederen forteller.
rollespIllet «reFUgee» er en del av
det humanistiske konfirmasjonskurset
og strekker seg over en helg. Konfirmant
Aurora Bekken Hansen har
blandede følelser før hun skal inn i rollen
som flyktning.
– Jeg gruer meg litt, for det blir nok
kaldt og skummelt, og man får ikke
mat. Likevel gleder jeg meg mest. Jeg
tror det kommer til å bli lærerikt å
oppleve hvordan flyktninger har det.
Et minne for livet.
– Jeg tror det kommer til å bli spennende,
sier Markus Pettersen Olson.
Men han tror det vil bli utfordrende å
måtte klare seg uten mobiltelefon og
internett.
Når ungdommene ankommer leiren
fredag kveld, får de et skikkelig måltid
og hvile før rollespillet begynner lørdagen
etter. Noen av konfirmantene
holder seg våkne hele natta, andre står
over den beskjedne frokosten de tilbys
i forkant av spillet. Det vil de angre på.
ved spIllets begynnelse deles konfirmantene
inn i «familier» på drøyt 20
personer. Hver enkelt får utdelt et kort
med en fiktiv sudansk identitet, og blir
bedt om å pugge sitt sudanske navn,
fødselsdato, passnummer, rang og
relasjon til de øvrige familiemedlemmene.
Dersom noen i løpet av spillet
glemmer noe av informasjonen de er
pliktige til å huske, venter represalier.
Så begynner det.
Konfirmantene ankommer den
01
lange, nedslitte korridoren
som er utkledd
som ambassadeområde
for å søke
utreisetillatelse. De
vet ikke at de skal
tilbringe de neste
fire timene med å gå
fra kontor til kontor,
nedverdiget og
ydmyket av korrupte
vakter, uten tilgang
på mat eller mulighet
for å sette seg ned.
Ambassadeområdet er pyntet med
mønstrede tøystykker i sterke farger.
Alle de «ansatte» på ambassadene er
antrukket i burka eller kjortel, med
unntak av de svartkledde vaktene som
inspiserer området og på skrikende
Jeg er så
trøtt og sulten
og kald, og
alle her er så
strenge. Jeg
orker ikke
mer.
engelsk jager konfirmantene
fra det
ene kontoret til det
andre. En opplevelse
Markus karakteriserer
som utrolig
stressende etterpå.
– Get inside this
office, hurry up! The
whole family, come
on!
Reglene er enkle
nok: Hold munn
og gjør som befalt.
Engelsk er gjeldende språk. De som
flirer av vaktene eller snakker tilbake
til dem, blir straks irettesatt. Idet en
av vaktene passerer Aurora, bemerker
hun fnisende til venninnen sin at hun
synes han er litt søt. Han legger merke
til mumlingen mellom jentene og stopper
tett inntil dem.
– What is so funny?!, roper han.
– Give me 10 push-ups, now!
Øyeblikket da Aurora ligger på det
møkkete gulvet i en trang gang og gjør
armhevninger, med sekk og liggeunderlag
på ryggen, beskriver hun
senere som krenkende. En følelse av
16 Fri Tanke # 2 2013 Fri Tanke # 2 2013
02
01 i timesvis må ungdommene gjennom en
ørkesløs vandring fra kontor til kontor i et
forsøk på å skaffe seg utreisetillatelse, mens
bøllete vakter stresser dem.
02 kvinnen bak skranken tviler på passets
ekthetog smiler. Flyktningen tar hintet og
blar opp penger for å få sine dokumenter.
17
→