Fri tanke nr 2-2013

68 Fri Tanke # 2 2013 Fri Tanke # 2 2013
→
omtales Hessen som
en kraft og et anker
i det norske forskningsmiljøet,
og en
sjeldent balansert,
rasjonell og dannet
person. Og kanskje i
kontrast til å besitte
enormt med kunnskap,
utviser professoren
en varhet
og faglig åpenhet,
som gjør ham i stand til å oppdage nye
og uventede sider av naturens komplekse
vesen. «Litt som Askeladden»,
bemerket en kollega.
– Et karrieremessig høydepunkt, og
det området jeg kanskje siteres mest
på, omhandler støkiometrisk biologi.
Alt liv består av de samme hovedelementene
karbon, nitrogen og fosfor ,
men sammensetningen varierer. Jeg
forsker akkurat nå mest på hva som
regulerer mengden DNA hos ulike organismer.
Hos mennesker utgjør gener
bare 2-3 prosent av arvestoffet. Resten
kalles søppel-DNA, og hva det gjør
der vet ingen, men det påvirker åpenbart
organismen på flere måter, sier
Hessen.
I dag er det MUlIg å sende noen hudceller,
betale noen tusenlapper og motta
sin fullstendige, personlige DNA-
sekvensering, og med det en analyse av
01 «Hans grenseoverskridende virksomhet,
som kobler biologien og Darwin med filosofi og
etikk, bygger en bro mellom naturvitenskapen
og humaniora» heter det i begrunnelsen for
humanistpristildelingen fra Åse kleveland og
HeFs priskomité.
Vi skal være
stolte av
mennesket.
Det er min
humanistiske
grunntanke.
sykdomsrisiko, personlighetstrekk
og
forventet livslengde.
Selv ønsker Hessen
ikke en slik rapport
om biologiske styrker
og svakheter, og
foretrekker å bevare
disse som ukjente i
livets ligning.
– Noen av de mest
spennende funnene
innen biologi de siste årene, har vært
innen epigenetikk, som viser en fleksibilitet
på et grunnleggende genetisk
nivå. Gener er viktige, men våre arvelige
disposisjoner representerer allikevel
ingen fastlåst skjebne, sier professoren.
det er Mange år sIden Hessen debuterte
i Fri tankes spalter som kronikkskribent,
og biologen bidro dessuten
i opplysningsaksjonen Ingen liker å
bli lurt i 2011. Personlig håper han at
Human-Etisk Forbund vil engasjere
seg i klimasaken, og minner om de
alvorlige problemene som venter store
deler av verden – og om at klimaendringene
også er et humanistisk anliggende,
som først og fremst vil ramme
fattigere deler av verden.
– Jeg er temmelig pessimistisk og
tror utviklingen med overforbruk og
utslipp vil gå sin skjeve gang, helt til
flere ser konkrete resultater. Da vil
vi relativt raskt kunne legge om, godt
hjulpet av ny teknologi. Dette handler
også om politikernes manglende vilje
til å ta klimaendringene på alvor, deres
retorikk er preget av en «slapp av, dette
tar vi oss av»-holdning, sier Hessen.
Biologen etterlyser samfunnstopper
POrTreTT
som er villige til å vekke forbrukernes
samvittighet, og appellere til folks
ansvarsfølelse.
– Zappfe mente menneskeheten
burde dø ut, at vi var parasitter på
jorda. Men selv om mange underminerer
sitt eget livsgrunnlag, har
evolusjonen aldri før frembrakt noe
så fantastisk som mennesket! En tilsvarende
organisme vil aldri oppstå
igjen, erklærer Hessen smilende.
I en tIdlIgere Utgave av Fri tanke
formulerte biologen seg slik:
«Moralens evolusjon er et helt logisk
fenomen hos mennesker som lever sosialt.
Egoisten tapte for det inkluderende,
moralske mennesket i det lange løp.»
– I tillegg til menneskets vilje og
evne til å tenke kritisk, er vi den eneste
arten som aktivt skiller mellom rett
og galt, og som har utviklet en normativ
moralsk atferd. Jeg er dessuten en
varm tilhenger av følelser, og du kan
verken tenke eller handle før du føler,
sier Hessen.
– Vi skal være stolte av mennesket.
Det er min humanistiske grunntanke.
69