Fri tanke nr 2-2013

01
02
rePOrTaSje
å være totalt hjelpeløs.
Opplevelsen
blir stående som et
av hennes aller mest
ubehagelige minner
fra døgnet som flyktning.
på et av Kontorene
må flyktningene
dokumentere sine
økonomiske kunnskaper
gjennom
spørsmål som «Hvor
mange sudanske dinarer
koster en gris
á 12 000 Nkr?». Kvinnen bak skranken
stiller spørsmålstegn ved hvorvidt familiefarens
pass er ekte, og gir ham et
sleipt smil. Han tar hintet, og må bla
opp bunken med sudanske sedler for
å kunne forlate kontoret med det han
trenger av dokumenter.
– I have one rule in my office: Don’t
smile!, ropes det fra et annet kontor.
– If you smile, I get money!
Her er det FlyKtnIngenes kunnskaper
om Norge som skal testes, og de jobber
seg gjennom spørsmål om hva som
er Norges lengste fjord, og hvilket årstall
Norge ble medlem av EU. Seinere
får de vite at de umulige spørsmålene
01 i flyktningeleiren i Yemen får konfirmantene
etterlengtet kveldsmat; en liten porsjon
ris, større enn reelle flyktningers dagsrasjon.
Det var
veldig mange
menneskerettigheter
som ble brutt,
så mange at
jeg ikke kan
telle dem.
– som knapt noen
har fått full pott på
– er modellert etter
reelle spørsmål.
Ute i korridoren
begynner lufta å tetne
til. En familie har
blitt beordret ned på
knærne for å be. Det
er klamt, og det lukter
svette og innestengt.
Noen har
skrevet «HELP!» i
doggen på en vindusrute.
Gradvis synker
ungdommene inn i
rollen som fortapte flyktninger. Blikkene
er tomme, de virker motløse og
nedtrykt. Flere klamrer seg til vannflaskene
sine, tar store slurker, kanskje
for å stagge sulten.
så sIver dUFten av nystekte vafler gjennom
korridoren. Noen av ungdommene
ser seg håpefullt omkring.
– Move!! brøler en mann som er
nesten dobbelt så stor som enkelte
av konfirmantene, idet han baner seg
fram til to kvinner i burka som byr ham
vafler og godteri. Han stapper munnen
full, og kvinnene forsvinner ut av syne.
– Hvorfor går de rundt med vafler?
hvisker en av ungdommene til sidemannen.
– For å torturere oss, svarer kameraten.
Plutselig går sirenen og alle må ut:
– Everybody outside! Now!!! brøler
vakter og ambassadører mens de løper
gjennom korridoren.
02 Ved grensen møter flyktningene
kamuflasje kledte grensevakter med
malte ansikter som beordrer dem til å gjøre UngdoMMene er slItne, men har den
armhevninger i snøen. verste biten foran seg. Hver familie →
veldig
fornøyd
• telemark fylkeslag av Humanetisk
Forbund sender alle sine
konfirmanter på flyktningrollespillet
«refugee». dette krever mye av
fylkeslaget, men de ansvarlige er
ikke i tvil om at det er verdt det.
– Ungdom oversvømmes av inntrykk
og informasjon. Det meste flyter forbi
uten at man tar seg tid til å reflektere
over realitetene, men i rollespillet
«refugee» erfarer de konkret å bli
satt i situasjoner der menneskerettigheter
ikke er noen selvfølge. De
opplever å ikke bli respektert, være
frustrerte, slitne og sultne, og får dermed
en helt annen forståelse basert
på erfaringer i egen kropp og eget
liv, forteller organisasjonssekretær
Main Holte.
– kunnskapen er dermed ikke
lenger bare intellektuell, fjern og abstrakt.
Vi mener derfor at opplegget
er en erfaring for livet for de fleste.
Fylkeslagets årlige evalueringer
blant konfirmanter viser at opplevelsen
gjør sterkt inntrykk på de aller
fleste deltagerne.
– en vanlig uttalelse er «jeg gjør
det aldri om igjen, men jeg ville aldri
unnvært det». Vi får også tilbakemeldinger
fra foresatte som forteller at
ungdommene har fått en ny forståelse
for hvor privilegerte de selv er i
hverdagen: de har kjøleskapet fullt,
sengen klar og foreldre som bryr seg
om dem. Ting som tidligere har vært
en innlysende selvfølge.
18 Fri Tanke # 2 2013 Fri Tanke # 2 2013
→
19