Fri tanke nr 2-2013

→
SerMOni
deilig å få et sted hvor du kunne finne
deg selv gjennom å se utover!, sier Nila.
det opplevde HUn at Humanistisk
konfirmasjon var, med sitt
fokus på humanistisk etikk,
menne ske rettigheter og problemstillinger
unge står overfor i overgangen
mellom barndom og voksenliv.
Hun holder fram Camp Refugee
som et høydepunkt.
– Vi tilbrakte tjuefire timer som
flyktninger, og opplevde prosessen
fra flukt til asylsøking og fikk innblikk
i hvordan det var. Det blir jo aldri det
samme, men vi fikk et innblikk. Og det
var dette med å se utover og ikke bare
innover, som jeg likte så godt.
Kausyken holder fram møtet med
en politimann og den ikke-moralistiske
diskusjonen om rus og etikk som
noe av det som gjorde spesielt inntrykk
i kurset.
taMIlsK KUltUr Har Ingen tradisjon
som ligner på konfirmasjon. De fleste
tamiler i Norge er hinduer, og en
hinduistisk tradisjon er «pubertetsseremonien»,
som gjennomføres når
jentene har fått sin første menstruasjon.
Noe tilsvarende finnes ikke for
gutter. Nila takket nei til å ha en slik
seremoni. Mødrene er heller ikke
veldig begeistret for seremonien:
– Sånn personlig synes jeg ikke det
er noe å feire. Det er noe fysisk alle
jenter kommer til å oppleve. Kanskje
vi hadde gjort det i hjemlandet, men nå
har vi vært her i tjue år.
– Hvordan opplever dere at andre
tamiler ser på konfirmasjon?
– For litt mer religiøse tamiler framstår
det som en annen religions feiring.
Mange mener «det
er bare norske som
gjør det», sier Nila.
– De fleste vet ikke
hva konfirmasjon er,
poengterer Stella.
– Vi har diskutert
med andre, som
tror at konfirmasjon
er det samme som
pubertetsseremoni.
Vi må forklare at
det er feil. Jeg tror at hvis de unge selv
hadde visst hva det gikk ut på, ville
flere ønske å delta. Jeg skulle ønske at
det var mer informasjon om konfirmasjon
på ungdomsskolen. Særlig i Oslo
der det er mange innvandrere, mener
Stella.
– Ja, mer informasjon enn bare en
brosjyre i posten. Da tror jeg også flere
tamilske jenter vil velge det, framfor å
ha pubertetsseremoni, legger Nila til.
– Vil dere si at det oppleves det som
noe som gjør en «mer norsk»?
– Litt, svarer Nila.
– Ja, sier Kausyken.
Mødrene nikker.
– Hvis du sier at du har konfirmert
deg til noen som ikke har tenkt på det
som aktuelt i det hele tatt, så --
Kausyken avbryter kusinen:
– De blir sjokka.
– I hvert fall får du en slags plakat på
deg, der – hvis du skal tenke i forhold
til hvor tamilsk du er – så blir du plassert
litt over halvveis, ikke sant, smiler
hun.
både nIla og KaUsyKen har opplevd
at det var utfordrende ikke å ha en
entydig religiøskulturell identitet,
men tilhørighet til to religioner.
Jeg syntes det
virket interessant
å lære
mer om etikk
og regler i
livet.
– Hvis du svarer
«vet ikke» synes folk
det er veldig rart, sier
han.
– Ja, og de forventer
at du skal være det
samme som foreldrene
dine.
For Nila gjorde
Humanistisk konfirmasjon
at hun nå
kaller seg humanist.
– Da jeg lærte om humanismen og
det å sette menneske i sentrum, at
uansett hva som skjer har mennesket
ansvaret. Vi tar også ansvaret for konsekvensene
– både forferdelige ting og
fantastiske ting. Det appellerte mer
enn de religiøse svarene. Og på den
måten fikk jeg stilnet spørsmålene
om hvem jeg var og hvilken av mine
foreldres religioner jeg tilhørte.
De opplevde ikke at det var særlig
forskjell på dem og de «vanlige»
konfirmantene. Bortsett fra at det var
tydelig at for de andre hadde konfirmasjon
vært et tema lengre tid i forkant.
01 Stella, nila, kausyken og Malarvili ser i
albumet fra nilas konfirmasjon. Det var to
selskap, ett for familien og ett stort tamilsk
selskap seinere, med med masse slekt og
kjente, med dans, underholdning og taler.
nila forteller leende at det var mange i det
selskapet hun ikke kjente.
02 Storfamilien samlet etter nilas konfirmasjonsseremoni
i Lillestrøm kulturhus i 2008.
Samme dag holdt de et mindre selskap med
den nærmeste familien – nilas ene bestemor
hadde kommet helt fra Sri Lanka for å være
tilstede.
→
32 Fri Tanke # 2 2013 Fri Tanke # 2 2013
01
02
33