Fri tanke nr 2-2013

→
TeMa
Raouf. Han mener
makt bruken mot
koptere og andre
samfunnsgrupper
først og fremst handler
om å spre frykt
slik at folk holder seg
hjemme.
– Vi har sett det
samme mange ganger,
og det var det
som skjedde under
Maspero-massakren også. Militæret
aksjonerer mot grupper for å skremme
dem fra å delta i videre opptøyer. Denne
gangen var det kopteres tur, som
fram til da hadde vært ganske rolige.
– Vil du si at koptere som deg er
undertrykt i Egypt?
– Selvsagt er vi en marginalisert
gruppe. Folk med koptisk bakgrunn
sliter for eksempel med å få jobb. Etter
at brorskapet overtok har vi sett
en skjerping av retorikken mot koptere.
Under de siste demonstrasjonene
foran presidentpalasset, ble det sagt at
rundt 60 prosent av demonstrantene
var koptere. Det er absurd. Men dette
kom fra en veldig viktig person i brorskapet.
Det er bare tull, men det er slik
de holder på.
– Har koptere og muslimer fordommer
mot hverandre?
– Ja, dessverre. Men det er først
og fremst blant dem som ikke omgås
andre enn sine egne. De er lettest å
hisse opp. Folk med litt mer kunnskap
og kontakt med den andre gruppa går
ikke i samme grad på myndighetenes
forsøk på å sette gruppene opp mot
hverandre.
– Hva med salafiene – de fundamentalistiske
muslimene?
Salafiene
står bak noen
stygge angrep
både mot
koptere og
andre.
– De er imot alle
som ikke er salafier.
De er like negative
mot oss koptere
som de er mot andre
muslimer. Salafiene
står bak noen stygge
angrep både mot
koptere og andre.
Men de hadde ingenting
med Maspero å
gjøre. Det var et angrep
fra myndighetene mot det egyptiske
folket.
de Fleste opposIsjonelle jeg snakker
med er enige om at det må bli en slutt
på at politiet og militæret dreper og
mishandler folk, og at brorskapet må
gå. Men hva så?
Hvor går veien videre for et så dypt
konservativt land som Egypt? Javisst,
det finnes folk som ønsker full ytringsfrihet
og en liberal, sekulær stat etter
vestlig modell. Men er det realistisk i et
land der man er garantert å tape et valg
hvis man ikke baserer seg på sharia?
Kan det å sende et religiøst konservativt
folk til stemmeurnene føre til
noe annet enn et religiøst konservativt
styre? Hvordan skal man klare å
samle de sterkt sprikende kreftene i
landet, også innenfor opposisjonen, til
et felles kompromiss?
det er opplagt en vanskelig oppgave,
også fordi Egypt mangler nær sagt
alle demokratiske samfunnstradisjoner
ut over å putte en stemmeseddel
i urna. Likevel, mange setter sin lit til
Abdel Moneim Aboul Fotouh. Han har
tidligere vært sentral i Det muslimske
brorskapet, men ble støtt ut da han
bestemte seg for å stille som presidentkandidat
i fjorårets valg.
aboUl FotoUH leder partiet Masr
al-Qaweya – Det sterke Egypt. Mange
av de jeg snakker med sier at partiet
hans bare er ute etter å være «venner
med alle», og at han er alt for mild overfor
brorskapet og salafiene. Samtidig
er han kanskje den eneste som virkelig
prøver å forene Egypt; den eneste som
prøver å forene de sekulære og liberale
med brorskapet og salafiene.
Aboul Fotouh tar imot Fri tanke på
kontoret sitt i det nybygde rikmannsstrøket
New Cairo, en halvtimes
kjøretur utenfor Kairo sentrum. Vi
må vente en fasjonabel halvtimes tid i
flotte skinnsofaer mens vi serveres te
av vennlige medhjelpere.
vI sKjØnner Fort at han er en kompromissets
mann. Aboul Fotouh starter
med å plassere seg i en mellomposisjon
også når det gjelder påstandene om at
politiet og mililtæret fungerer som en
stat i staten og driver med systematisk
tortur og vold.
– Etter Mubaraks fall stoppet den
systematiske torturen. I de siste to
01 – Styresmaktene bruker religiøse motsetninger
til å setter folk opp mot hverandre,
sier koptiske Michael raouf.
02 Det har i det siste vært stygge sammenstøt
mellom koptere og muslimske salafister.
Her fra en koptisk demonstrasjon.
03 Fri tanke på besøk hos partileder abdel
Moneim aboul Fotouh – mannen mange tror
kan representere en tredje vei for egypt.
→
01 02
50 Fri Tanke # 2 2013 Fri Tanke # 2 2013
03
F Corbis/Scanpix
51