Fagbok i bruk - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

62
og når alle besøkene er gjennomført, har leder
og lærer et godt grunnlag for sin påfølgende
utviklings-/medarbeidersamtale.
Skolevandringsverktøyet bidrar til at både
skoler og kommunenivå raskere ser framdriften
i et utviklingsprosjekt – om det er noe som må
endres eller skoleres bedre i. Erfaring hittil er at
både ledere og lærere ser skolevandring som et
godt verktøy.
GRUNDIG PLANLEGGING
Det må brukes mye tid og krefter til planlegging
og til å vurdere hvilke elementer som skal inngå
i støtte- og oppfølgingssystemet. Kampen om
tiden må synliggjøres, og det må være åpenhet
på at prioriteringer medfører valg. Når noe
løftes fram, må man bruke mindre tid på noe
annet. Det gir trygghet når framdriftsplanene
ikke er for stramme, men med klar forventning
om at alle må holde det som er bestemt.
AKTØRER
Utviklingsprosjektet må involvere og forplikte
alle. Selvsagt er det fint om én engasjert lærer
legger opp sin undervisning etter for eksempel
MILL-teorier og -metode, men da oppnås ikke
det felles skyvet og engasjementet som bidrar til
at hele skolen utvikler seg. For mye avhenger da
av enkeltlærerens glød og entusiasme, og skolen
som organisasjon utvikler seg ikke.
Foreldrene
er sine barns beste støttespillere og må alltid
informeres om og involveres i hva skolen satser
på og hva som er hensikten med et utviklingsarbeid.
Jo flere som kjenner eierskap og tror på
prosjektet, jo større er muligheten for å lykkes.
Politikere, fagforeninger, lokalmiljø, andre
tilsattgrupper på skolene – alle kan være viktige
medspillere og bidra til bærekraft.
Fokus på den gode lærer
Det er hva som skjer i klasserommet og med
eleven som er lakmustesten på om et utviklingsarbeid
lykkes eller ikke. Flere studier og
undersøkelser bekrefter det vi alle vet – det er
lærerens grundige forberedelse, motivasjon,
kompetanse og innsats som er suksessfaktor
nummer én når vi skal virkeliggjøre den gode
skole. Myndigheter og skoleledelse kan vedta,
mye og detaljert, men uten vilje og innsats fra
den enkelte lærer oppnås lite. Et utviklings-
Fordi flere kan lære mer: Om MILL-programmet i Skien
program skal føre til jobben gjøres bedre, ikke
at skolen og læreren drukner i stadig økende
forventninger og arbeidsbyrde.
Enkeltlærerens frihet må balanseres opp mot
ønsket felles utvikling. Det er lenge siden
”den privatpraktiserende lærer” hadde sin
glanstid. Lærere og skoler har utviklet kultur
og forståelse for samarbeid og felles utvikling.
Hvordan den enkelte lærer liker å arbeide, må
alltid settes opp mot hva elevene skal oppnå.
Elevens læring er målet. Skoler og lærere er
forskjellige, det må være aksept for at ikke alle
går i samme takt, men kravet er at alle er med –
og går mot samme milepæler og mål. Det kan
være mange gylne øyeblikk i samværet med
barn og unge. Men skolehverdagen er også en
annen – med stort tidspress og høye forventninger
fra foreldre og storsamfunnet. Det er det
en etisk plikt å hjelpe kolleger som sliter – men
være krystallklare på at skolens fokus er hva
som er til det beste for eleven og elevgruppen.
Leder må kjenne klasseromsvirkeligheten
Hun må støtte, etterspørre praksis og ansvarliggjøre.
På alle nivåer må ledere ta på alvor at
det er enkeltlæreren som er skolens viktigste
kvalitetsfaktor. Da må skolelederen kjenne sine
medarbeidere og systematisk skaffe seg innsikt i
praksisfeltet, hva som reelt skjer i elevgruppene/
klasserommet. Først da kan lederen identifisere
de riktige utviklingstiltak og den riktige
veiledning – til den enkelte og fellesskapet. Like
viktig er det at lederen utfordrer, etterspør og
ansvarliggjør. Tilbakemelding er en forutsetning
for mestring og utvikling. Og også de dyktigste
trenger positiv anerkjennelse!
Klare ansvarsforhold – hvem gjør hva når?
Alle må kjenne og fullt ut akseptere egen rolle
og hva som forventes av dem. Der man er
utydelige og sier: Kanskje noen kan prøve å…,
Vi regner med at…, Vi håper noen får tid til…,
Det hadde vært greit om…, Det er fint om alle
kan være med på…, dukker frustrasjonene fort
opp. Hvem gjør hva når? er kjernespørsmål som
må avklares og sjekkes ut jevnlig. Det en hektisk
hverdag ute i skolene, og forutsigbarhet og
avklarte forventninger et helt nødvendig om
ikke utviklingsarbeidet skal stoppe opp.