Klikk her for å få se hele Yrke nr 3 2007 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

10 • YRKE - oktober 2007 Konditorens kompetanseplattform daglig arbeid En fagarbeider i konditorfaget skal kunne planlegge og gjennomføre produksjonen i samsvar med bedriftens fastsatte produktspesifikasjoner og etter kundenes ønsker og behov. Konditoren skal ha forstått den økonomiske betydningen av å planlegge arbeide rasjonelt og utføre det effektivt, nøyaktig og etter fagets beste tradisjoner. konditoren skal • ha kunnskaper om og kunne anvende alle råvarer som brukes i produksjonen, deres bruksmessige og ernæringsmessige egenskaper, hvilke krav som stilles til råvarenes kvalitet og hvordan de skal lagres • beherske tradisjonelle og nye tilberednings- og konserveringsmetoder, og kunne velge riktige metoder til produksjonen ut fra resept, mengde og tilgjengelig produksjonsutstyr • kunne planlegge arbeidet ut fra oppsatt produksjon • kunne tilpasse resepter og produksjonsprosesser etter bedriftens og kundenes behov • ha forståelse av bruken av budsjett og de bedriftsøkonomiske sidene ved produksjonen • beherske bruk og enkelt vedlikehold av maskiner og annet utstyr • kjenne til lovverket for fagområdet • ha gode kunnskaper om mikrobiologi, kjenne og følge lovverkets krav til hygiene ved produksjon, frambud og oppbevaring av produkter • kjenne og ivareta lovverkets krav til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak • kunne anvende informasjonsteknologi og andre tekniske hjelpemidler • bidra til et trygt og godt arbeidsmiljø • For en konditor er det en fordel med gode egenskaper for farge, form og fantasi. Fagets utvikling og plass i samfunnet Konditorfaget har lange tradisjoner gjennom påvirkning fra Europa. Faget har fått større utfordringer og betydning i tråd med velstandsutviklingen og globaliseringen i samfunnet. Samtidig er det viktig å ta vare på lokale og nasjonale tradisjoner. Derfor må det utdannes fagfolk med stor faglig innsikt og dyktighet. Likheter og ulikheter i forhold til andre fag Konditorfaget er nær beslektet med bakerfaget, og man arbeider ofte sammen i samme bedrift. Det er derfor viktig at konditoren har kjennskap til bakerfaget. Alle fag som arbeider med mat, har mange felles trekk med konditorfaget. Produksjon av næringsmidler stiller i motsetning til mange andre fag strenge krav til hygienen, behandlingen av råvarer og det ferdige produktet. Pen, men den kan ikke spises... Krokodille av flettverk med brøddeig. Å jobbe som konditor aktuelle arbeidssteder Som konditor kan du få jobb i konditorier og bakerier med produksjon av konditorvarer. Andre arbeidssteder kan være hoteller, restauranter og andre storhusholdninger. Sentrale arbeidsoppgaver • anvendelse og lagring av råvarer som brukes i produksjonen • pyntig og sammensetning av alle typer kaker og andre søte bakervarer • anvende tradisjonelle og nye tilberednings- og konserveringsmetoder, • valg av riktige metoder til produksjonen • tilpassing av resepter og produksjonsprosesser etter bedriftens og kundenes behov • beherske bruk og enkelt vedlikehold av maskiner og annet utstyr Personlige egenskaper En konditor må ha gode fagkunnskaper og kunne arbeide planmessig, rasjonelt, effektivt, hygienisk og nøyaktig. Det er en fordel at du har gode egenskaper for farge, form, kreativitet og fantasi. Du bør også ha godt håndlag. Hentet fra www.vilbli.no
J eg har i over tre år nå hatt det privilegium å få jobbe med utvikling av nye læreplaner for grunnopplæringen. Reformen Kunnskapsløftet ble vedtatt av Stortinget i juni 2004, og for første gang i historien utvikler vi nye læreplaner for både grunnskolen og videregående opplæring på en gang. Det gir oss en enestående mulighet til å ivareta behovet for helhet og sammenheng i et – for de fleste – 13-årig opplæringsløp. Når vi lager læreplaner for fag, bestemmer vi i realiteten hvilket læringsutbytte vi ønsker ungdom skal sitte igjen med etter endt skolegang. Det påhviler oss et stort ansvar å så langt som mulig sikre at denne kompetansen er relevant og framtidsrettet og bidrar til å ruste ungdommene til å være aktive deltakere i et stadig mer komplekst samfunn. For meg er nettopp ansvar kjernen i forståelsen av hva dannelse innebærer. Jeg mener at dannelse innebærer å forstå at alt vi gjør, eller unnlater å gjøre, i større eller mindre grad har betydning for andre enn oss selv. I disse tre årene som har gått siden vi startet opp arbeidet med læreplanreformen, har jeg opplevd denne forståelsen av dannelsesbegrepet gjennom at mange hundre enkeltpersoner over hele landet har vært med på en nasjonal ”dugnad” for å sikre at elever og lærlinger får opplæring i tråd med læreplaner av høy faglig kvalitet. Lærere, instruktører, fagarbeidere, ledere, bransjer, bedrifter, organisasjoner og institusjoner har stilt sin egen eller medarbeideres kompetanse og erfaring til rådighet for utdanningsdirektoratet, og ved å gjøre det, har de alle bidratt til å imøtekomme den enkeltes og samfunnets behov for kvalitet i alle sektorer i samfunnet. Det har vært faglige diskusjoner og frisk meningsbryting, knappe frister og krevende prosesser, men alle har stått på for å sikre at den læreplanen de jobber med, skal være faglig så god som overhodet mulig, enten vi snakker om de kjente, tradisjonelle skolefagene som norsk, matematikk, engelsk og samfunnsfag eller fag som gir samfunnet fagarbeidere som bl.a. helsefagarbeider, fotograf, kokk, frisør, heismontør eller brønnoperatør. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er for eksempel noen håndverksfag svært ”små” i den forstand at det aldri vil bli mange yrkesutøvere innenfor disse fagene, men det handler om å videreføre og videreutvikle verdifull tradisjon, kultur og kompetanse. YRKE - oktober 2007 • 11 Læreplaner og dannelse Om dannelse Laila Fossum avdelingsdirektør og prosjektleder for læreplanarbeidet i Utdanningsdirektoratet Andre fag og yrker krever læreplaner og yrkesutøvere som er rustet til raske endringer i tråd med teknisk og teknologisk utvikling. For noen fag og yrker er arbeidsmarkedet internasjonalt og yrkesutøvelsen er underlagt overnasjonale standarder som vi må sikre at læreplanen gir rom for å tilfredsstille. Noen læreplaner gir grunnlag for fagbrev til yrker med særlig store rekrutteringsutfordringer, det gjelder for eksempel helsefagarbeideren som er sentral for at samfunnet skal kunne løse oppgaver innenfor helse- og omsorgssektoren. Alle våre samarbeidspartnere i utviklingen av læreplanene som fører fram til yrkeskompetanse, er bevisst på at arbeidslivet trenger og krever yrkesutøvere med solid og relevant fagkompetanse, gode samarbeidsevner, yrkesetisk bevissthet og god innsikt i krav til helse, miljø og sikkerhet. Gjennom sine bidrag har de alle tatt medansvar for det viktige dannelsesoppdraget skolen og lærebedriftene har. Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet Samisk omfatter samlet om lag 450 læreplaner for fag. Hvis vi regner et snitt på 3 medlemmer pr læreplangruppe og legger til deltakere i ressursgrupper, referansegrupper, høringsgrupper med mer for alle fag, kan en danne seg et bilde av hvilket engasjement og hvilken innsats som er blitt, og fortsatt blir, lagt ned i dette reformarbeidet. Og det er ikke egennytte som driver folk som står på langt ut over den timerammen de får godtgjort med statens satser, det er ansvarsbevissthet og uttrykk for nettopp dannelse! Stafettpinnen overtas av lærere og instruktører når læreplanene er fastsatt og klare til bruk, og jeg vet de er seg bevisst det ansvaret og den betydningen de har for den enkeltes læring og utvikling.
Page 1 and 2: Fagblad om yrkesopplæring Nr. 3 -
Page 3 and 4: Redaktørens Spalte Bedre fag- og y
Page 5 and 6: sjon og kjemi-prosessfaget. - Råva
Page 7 and 8: Arktisk energi Rektifikasjonsanlegg
Page 9: YRKE - oktober 2007 • 9 varmt og
Page 13 and 14: verkstedet i sentrum YRKE - oktober
Page 15 and 16: e enda hos Hov-Dokka og forskjellig
Page 17 and 18: H.C. Thauglands trælastforretning:
Page 19 and 20: Europeisk kvalitetssamarbeid i fag-
Page 21 and 22: Forbundskommentaren av Helga Hjetla
Page 23 and 24: YRKE - oktober 2007 • 23 yrke, go
Page 25 and 26: Statsråd med fagbrev endelig har N
Page 27 and 28: YRKE - oktober 2007 • 27 erdens n
Page 29 and 30: Flott matmagasin med manifest Når
Page 31 and 32: Vi skal forbedre noe som vi kan væ
Page 33 and 34: Han mener også det må arbeides mo
Page 35 and 36: Turid Kjølseth er direktør på Vo
Page 37 and 38: konstruksjonsstål miljødeklarert
Page 39 and 40: Kurs og konferanser fra Utdanningsa

Klikk her for å få se hele Yrke nr 3 2007 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?