Klikk her for å få se hele Yrke nr 3 2007 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

28 • YRKE - oktober 2007 Og for den som er villig til å stå på litt utover det helt gjennomsnittlige er mulighetene for høye inntekter helt realistiske. Nå er altså en del lokal ungdom i ferd med å se dette, og Andreassen håper det vil spre seg. Sikkerhet er en viktig del av opplæringen. Det foregår både ved realistiske øvelser på skolens eget fiskefartøy og skolens mærer, men skal også foregå fra en avasert simultor som nå er under bygging på skolen. Elevene får sikkerhetssertifikat, uten dette vil de ikke få slippe om bord på en fiskebåt. Her er miljøene små og arbeidet hektisk, og en del ting må man bare være helt sikre på at alle kan før de kommer ombord. Bransjen hadde gjerne sett at antall praksisuker ble utvidet enda mer, opp mot 25 uker pr år. Dette fordrer imidlertid blant annet at skolen i tillegg til den utvidete oppdrettskonsesjonen for laks og ørret, også får tilstrekkelige opplæringskvoter til fylkeskommunens moderne utrustede opplæringsfartøy. Men her har myndighetene så langt ikke tildelt tilstrekkelige kvoter. Dette synes Andreassen er merkelig all den tid regjeringen i sin Soria Moria- erklæring har sagt at kompetanse er et høgt prioritert satsningsområde. Skal denne delen av erklæringen være mer enn store ord, bør også skolen få de rammebetingelsene som er nødvendig for å kunne tilby en god fagopplæring. Andreassen setter sin lit til at fiskeriminister Helga Pedersen og kunnskapsminister Øystein Djupedal sørger for at kvotene kommer på plass. I akvakulturfaget samarbeider skolen med Grieg Seafood, akkurat som Rygjabø vgs i Rogaland. I fiske- og fangstfaget har man inngått et samarbeid med Aker Seafood, der elevene får opplæring i fangst og fangstbehandling. Både innen oppdrett og fiskerinæringa er det et stort og voksende behov for kvalifisert arbeidskraft. Langt framme Utvikling av de nye læreplanene har skjedd i samarbeid med høgskolen i Alta. Nordkapp vgs har også holdt på med ungdomsbedrifter i mange år og er med i Ungt Entreprenørskap. Samarbeid med næringslivet er godt, også utenom hovedsamarbeidspartneren Grieg Seeafood. 3 kystflåterederier tar inn lærlinger og Aker Seafood har nå 10 lærlinger om bord på trålere. Røkke har personlig engasjert seg i samarbeidet med skolen. Som alle vet har den karen en tendens til å ane hvor framtida ligger, så det lover godt. Honningsvåg. Finnmarksmodellen 2 fagbrev på en gang! 2 år på skole med mer enn 20 ukers praksis pr år, deretter ett år som lærling. • fagarbeider i havbruk og fiskeri • skipper eller styrmann på fiskebåt • los, sjøkaptein, matros eller motormann i innen- og utenriksfart • arbeider i offshorenæringa; olje, supplybåt m.m. • havforsker, marinbiolog, miljø- og klimaforsker, geolog m.m. • naturressursforvalter; trading, trainee, konsulent m.m. jobber world wide • veterinær • fiskeoppdretter eller reder • stillinger i Kystverket, rederier, havner, forsvaret eller annen maritim virksomhet. Vg 1 Naturbruk fører fram til praktiske yrker innen havbruk, fiske, fangst og landbruk. Vi tilbyr et studie der teori og praksis går hånd i hånd. Fiske fra skolens nye opplæringsbåt, praksis ved oppdrettsanlegg og fagturer som vil gi deg en solid plattform for videre utdanning. Du vil også få sikkerhetskurs for sjøfolk og båtførersertifikat (kystskipper). Fag og timefordeling: Engelsk 3 timer/uke Kroppsøving 2 Matematikk praktisk eller teoretisk 3 Naturfag 2 Norsk 2 Naturbasert produksjon 12 Naturbasert aktivitet 5 Prosjekt til fordypning 6 Sum 35 timer/uke Akvakultur passer for de som vil inn i havbruksnæringa som fagarbeider og/eller ønsker faglig bakgrunn innen akvakultur, eller sikter mot utdanning som fiskeribiolog, marinbiolog eller veterinær på høyskole eller universitet. Det er svært gode muligheter for læreplasser og jobb i havbruksnæringa, utstyrs- og eksportbedrifter. Fiskeoppdrettsnæringen har behov for kvalifisert personell. anlegg og teknikk 5 drift og produksjon 7 oppdrett og miljø 5 Prosjekt til fordypning 9 FISKE OG FANGST er linja for de som trives på sjøen og/eller tenker på å bli kystskipper. Elevene får mye praksis på vår egen fiskebåt med topp moderne utstyr, redskapsarbeid og gode muligheter for læreplass. De får også ROC (radiooperatør sertifikat). Det stilles stadig strengere krav til den som ønsker å føre og drive et fiskefartøy i forhold til sikkerhet, navigering, instrumentbruk, kommunikasjon, behandling av fisk, etc. Utdanningen tar derfor sikte på å forberede deg slik at du blir kvalifisert til å møte disse kravene. drift av fartøy 12 Fangst og redskap 5 Prosjekt til fordypning 9 Skolen har fått nytt, moderne opplæringsfartøy M/S FINNMARKSFISK. Fartøyet er et kombinasjonsfartøy som er rigget for fiske med not og snurrevad. Fartøyet er ca. 90 fot, er av stål og har en mengde moderne utstyr om bord. Det har pr. i dag køyeplasser til 10 personer, fordelt på 6 lugarer. Har gode bekvemmeligheter for elever og mannskap og gode sanitære forhold. Fartøyet skal brukes både til opptak av hvitfisk og pelagisk fisk. I tillegg skal det anvendes til opplæring innenfor nautiske fag og sikkerhetsfag. Skolen går over i ei ny tid når det gjelder opplæring og rekruttering av nye, unge fiskere i Finnmark.
Flott matmagasin med manifest Når dette YRKE er hos abonnentene, ligger nr 3 av magasinet NORD i Narvesen. Nr 1 kom i april og lanserte for fullt den nye nordisk mat-trenden her i landet. Hyllen med mat-magasiner i Narvesen er etter hvert blitt innholdsrik. Appetitt, Bedre Mat, Allt om Mat, Smag og Behag bare for å nevne noen av de jeg pleier å bevilge meg med jevne eller ujevne mellomrom. Når jeg umiddelbart merket meg NORD, var det fordi layout var helt annerledes og prisen sensasjonelt lav, kr 29 for et magasin på godt over 100 sider. Man har med andre ord lite å tape på å prøve bladet. Og bladet var en svært positiv overraskelse. NORD har alle de lekre bildene og oppskriftene som man forventer, men fokus er helt klart vridd fra restaurantene og storbyene over mot råvarene og produsentene. Her er intervjuer med kjendiskokker, men de er annerledes enn i alle de andre bladene. Formgivingen må også nevnes. NORD Kunnskapsdepartementet bevilger 5 millioner kroner til stipender for å styrke gamle og truede håndverksfag. – Det er viktig for kulturnasjonen Norge å beholde disse tradisjonelle håndverksfagene. Flere gamle håndverksfag er i ferd med å forsvinne og mange av de gjenværende yrkesutøverne nærmer seg pensjonsalder. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Midlene går til stipendiater hvor lærlinger og fagarbeidere kan søke støtte for å fullføre utdanning og perfeksjonere seg i håndverksfag. Stipendene vil gis innen fag som gravørfaget, sølvsmedfaget, bygningsvern og tredreierfaget. er trykket på godt tykt papir og har luft på sidene. Bladet er godt å bla i og inspirerer til innkjøp av gode råvarer til hyggelige stunder ved kjøkkenbenken og rundt bordet. På grunn av vinklingen mot råvarer bør bladet også egne seg godt i undervisningen på restaurant og matfag. Dette bladet kan godt ligge på pauserommene og kjøkkenhyllene på de av landets skoler som har en eller annen variant av matfag. Bladet NORD føyer seg inn i rekken av tiltak for å fremme det nye skandinaviske kjøkken. I København kan man finne restauranten NOMA (nordisk mat) som dessuten har gitt ut kokeboka med samme navn. Denne boka har imidlertid ikke samme vinkling som bladet, og selv om boka har en svært interessant innledning om prosjektet nordisk mat og hvordan restauranten ble til, var oppskriftene nokså spesielle og relativt fjernt fra det man lager hjemme. Vil styrke tradisjonelle håndverksfag Naturlige samarbeidspartnere vil være museer, fartøyvernsentre eller andre antikvariske myndigheter. – I mange år har jeg på grunn av min bakgrunn både som litograf og stortingsrepresentant hatt et ønske om hjelpe håndverksfagene. De står mitt hjerte veldig nær, derfor er jeg meget tilfreds med å kunne bevilge penger til disse stipendene. Fagene er viktige å bevare både i seg selv og som en del av den norske kulturarven, sier Øystein Djupedal. Stipendene vil bli administrert av Norsk håndverksutvikling på Maihaugen på Lillehammer. Midlene er en engangskostnad som gis til fem stipendiater over tre år. YRKE - oktober 2007 • 29 Regjeringen bruker feil tall av Stian Skaar, Utdanningsforbundets web. Utdanningsforbundet mener ressurssituasjonen i videregående er langt verre enn regjeringen hevder. - derfor tror folk at elevene får det tilbudet de har krav på, mens tilbudet egentlig blir dårligere og dårligere, mener Per aahlin. Utdanningsforbundet krever at regjeringen ansetter flere lærere og holder løftene fra Soria Moriaerklæringen. Regjeringen baserer seg på tall fra Kostra, som viser 700 nyansettelser i videregående i fjor, mens Utdanningsforbundet mener det riktige tallet er langt under halvparten (300). - Her har myndigheter og fylker en felles interesse av å skjønnmale et bilde som er ganske dramatisk, sier Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, til NRK. Ressursknapphet i videregående Utdanningsforbundet har sett på ressursutviklingen i videregående i 2006 i temanotat 5/2007. Konklusjonen er at videregående opplæring er ”en sektor hvor sterk og vedvarende elevtallsvekst ikke er blitt møtt med tilsvarende ressurstilgang, verken i form av undervisningspersonale eller i form av økonomiske ressurser generelt. Resultatet er en tiltakende ressursknapphet som nødvendigvis må resultere i svekket undervisningskvalitet”. Utdanningsforbundet mener at regjeringsskiftet i 2005 i liten grad ser ut til å ha endret denne langsiktige trenden. Statistikkproblemet tas også opp i notatet. - Det bør oppfattes som et alvorlig problem at en så viktig offentlig sektor er gjenstand for en såpass skjødesløs og forvirrende statistikkhåndtering som det en har opplevd for videregående opplæring. Resultatet blir at offentligheten lett vil feste tillit til det misvisende bilde de umiddelbare indikatorene gir, med oppblåse tall for årsverksveksten og tilsvarende avdempede tall for den økonomiske ressursnedgangen, heter det.
Page 1 and 2: Fagblad om yrkesopplæring Nr. 3 -
Page 3 and 4: Redaktørens Spalte Bedre fag- og y
Page 5 and 6: sjon og kjemi-prosessfaget. - Råva
Page 7 and 8: Arktisk energi Rektifikasjonsanlegg
Page 9 and 10: YRKE - oktober 2007 • 9 varmt og
Page 11 and 12: J eg har i over tre år nå hatt de
Page 13 and 14: verkstedet i sentrum YRKE - oktober
Page 15 and 16: e enda hos Hov-Dokka og forskjellig
Page 17 and 18: H.C. Thauglands trælastforretning:
Page 19 and 20: Europeisk kvalitetssamarbeid i fag-
Page 21 and 22: Forbundskommentaren av Helga Hjetla
Page 23 and 24: YRKE - oktober 2007 • 23 yrke, go
Page 25 and 26: Statsråd med fagbrev endelig har N
Page 27: YRKE - oktober 2007 • 27 erdens n
Page 31 and 32: Vi skal forbedre noe som vi kan væ
Page 33 and 34: Han mener også det må arbeides mo
Page 35 and 36: Turid Kjølseth er direktør på Vo
Page 37 and 38: konstruksjonsstål miljødeklarert
Page 39 and 40: Kurs og konferanser fra Utdanningsa

Klikk her for å få se hele Yrke nr 3 2007 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?