4 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

Demensliv.no Noen som skjønner Det er onsdagskveld i Lørenskog, rett utenfor Oslo. En gruppe på rundt 30 mennesker lytter til foredrag om hva som skjer i hjernen ved en demenssykdom. Pårørendeskolen har startet sitt høstkurs. tekst og foto: Lene Haugerud Lørenskog demensforening arrangerer pårørendeskole for tredje gang. Thorbjørg Bareksten, leder for pårørendeskolen og medlem av Nasjonalforeningen Lørenskog demensforening, kan fortelle at antall deltagere har økt etter hvert som flere har blitt kjent med tilbudet. – Jeg hadde lest litt om pårørendeskole tidligere, og etter å ha snakket med andre demensforeninger, fant vi ut at dette trengte vi også her i Lørenskog, sier Thorbjørg. stor nytte Starten var ikke enkel, det var vanskelig å få midler, men etter hvert fikk de skolen i gang. – Vi har fått så gode tilbakemeldinger, og det er mange som har hatt stor nytte av kurset. Stortinget har bevilget 15 millioner til pårørendeskoler. Kommuner kan søke om midler til drift, mens både kommuner og organisasjoner kan søke om midler til å drive samtalegrupper. – Å ha samtalegrupper i etterkant av foredragene er veldig viktig, sier Thorbjørg. – Der kan deltakerne få møte likestilte, gi hverandre støtte og råd, og ikke minst få uttrykke sine følelser i et lukket rom. Målsetningen med pårørendeskole er å øke kunnskap hos pårørende om demenssykdommer. Kunnskap gjør det lettere å takle de utfordringene som kommer med sykdommen. – Jeg har snakket med mange pårørende som alle sitter med det samme spørsmålet: ”Hvor skal vi begynne?”, forteller Thorbjørg. HJeLP tiL PårørenDe Deltagerne denne gangen er spredt i alder og i roller. Det er ektefeller, barn, brødre og søstre, til og med naboer som vil vite mer om sykdommen. Lokallag oppfordres til å etterspørre pårørendeskoler og samtalegrupper i sine kommuner, og å samarbeide med kommunen om pårørendetilbudet. Demensplan 2015 anbefaler at pårørendeskoler skal være tilgjengelig over hele landet. Pårørendeskole gir kunnskap, hjelp til å takle problemene, og bedre utgangspunkt for å stille krav om tjenester. foredrag og samtalegrupper Kurset går som regel over seks kvelder, og starter med et felles foredrag om forskjellige temaer. Etterpå er det samtalegrupper, som for mange er den viktigste delen av kvelden. – Vi snakker en del med deltagerne før kurset, slik at vi kan sette opp gruppene på best mulig måte. Noen søsken vil for eksempel ikke være sammen i samtalegruppene, mens andre gjerne vil det. Flere pårørende tar kurset om igjen. – De har nytte av det, sier Thorbjørg. Ofte er det fordi samtalegruppene er så viktige, men også fordi man lærer nye ting. På kurs for andre gang En av de som tar kurset om igjen, er Kari Sand. Hennes mann fikk sin diagnose i mai i år, men tegnene hadde vært der en stund. – Jeg begynte å merke det spesielt for et par år siden. Han fikk fornyet sertifikatet for to nye år i november 2009, og jeg tenkte allerede da at fastlegen burde ha sagt nei. Hun fikk ham med til legen på nytt igjen våren etter. Etter noen tester sa legen at han nok ikke burde kjøre bil lenger. Det tok flere måneder før de fikk en time til MR. Da resultatet kom, var beskjeden at det var noen endringer i hjernen, men det var normalt for alderen. 16 aktuelt | 4–2011
For Kari begynte situasjonen å bli tung. De søkte om time på hukommelsesklinikken, men ventetiden var lang. Etter en operasjon på Rikshospitalet ble hukommelsen dårligere og dårligere. Etter påske fikk han et toukers korttidsopphold på sykehjemmet. Den dagen han skulle komme hjem, ringte de fra inntakskontoret og ga Kari et tilbud om langtidsplass for mannen på et sykehjem i gåavstand fra leiligheten de bodde i. Hun takket ja til tilbudet. – Jeg er der hver dag. Han var veldig forvirra i starten, men nå har han roet seg mye. Vi går turer, men han er litt dårligere nå, så vi går bare litt i sansehagen de har der, og tar ikke så lange turer lengre. trenger kunnskap Nå er hun igjen på pårørendeskolen. – Jeg tenkte lenge på å melde meg inn i demensforeningen. Jeg skjønte at jeg ikke kom til å greie dette alene, og vi har ingen slektninger som bor i nærheten. Ikke visste jeg noe om sykdommen, heller. aktuelt | 4–2011 17 Første gang hun tok kurset var mannen fremdeles hjemme, men uten en diagnose. Det å få vite mer om sykdommen, og vite hva som kom til å skje, var veldig nyttig. Det viktigste var dog å få treffe andre i samme situasjon, og kunne snakke sammen. – Jeg har lært mye, både av foredragene og samtalegruppene, og jeg lærer litt mer for hver gang. På neste kurskveld er foredragsholderen selv en pårørende som forteller om sine opplevelser med sykdommen. Hun forteller om engstelsen, da signalene kom så altfor tidlig, om det å leve i nuet og legge sorgen ‘litt på vent’ og om viktigheten av å ta vare på seg selv. Om det å bruke humor, latter og sang i forhold til et kjært menneske som forsvinner, sakte, men sikkert, men som allikevel er der. Og om viktigheten av pårørendeskolen og samtalegruppene, det å få snakke med noen som skjønner. kari sand, deltager på pårørendeskolen og thorbjørg Bareksten, leder for kurset, er begge enige om at samtalegrupper er verdifullt for pårørende.
Page 1 and 2: aktuelt Medlemsblad 4/2011 Klar for
Page 3 and 4: Ny rekord i Nordland Jo flere bøss
Page 5 and 6: aktuelt | 1-2010 5 Vidar G. Wilberg
Page 7 and 8: - Jeg har gitt 28 av mine beste år
Page 9 and 10: Nett i ny drakt i høst har nasjona
Page 11 and 12: aktuelt | 4-2011 11
Page 13 and 14: Dolly Margaretha niema har diagnose
Page 15: Hinder Lengdemål Svinefilet med so
Page 19 and 20: Vinn Vinn for alle I våres inngikk
Page 21 and 22: aktuelt | 4-2011 21 Dagaktivitetsti
Page 23 and 24: 100-årsjubileum i kristiansund I 1

4 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?