Fokus på inntekt - Norges Bondelag

Korn- og kraftfôr,
kjøtt og egg
I Norge har vi et jordbruksareal på ca 10 mill. dekar.
Om lag 90 prosent av arealet går til fôrproduksjon,
enten i form av grovfôr eller fôrkorn. Ca 80 prosent
av kraftfôrprisen er knyttet til prisen på råvarer i
kraftfôret. I gjennomsnitt består ca 75 prosent av
kraftfôret av karbohydratråvarer, og det meste av
disse er norsk korn. Målprisene på korn fastsettes i
jordbruksforhandlingene. De er derfor helt sentrale
for kraftfôrprisen. Siden kraftfôr kan erstatte
grovfôr, påvirker kornprisen verdien på grovfôret.
Kornprisen er derfor også sentral for arealbruken i
Norge.
Figur 9: Totalproduksjon av korn, erter og oljefrø 1950-2011.
Tonn. Kilde: Norske Felleskjøp.
Figur 9 viser at kornproduksjonen økte jevnt og
trutt fram til tidlig 90-tallet. Økningen skyldes
både mer kornareal og avlingsøkninger. På
90-tallet ble kornprisen redusert med om lag 1
kr/kg. Totalproduksjonen har stagnert, og ser ut
til å gå ned i nyere tid. Dette skyldes nedgang i
kornarealet og avlingsstagnasjon.
I et normalår er vi ikke sjølforsynt med korn til
kraftfôr. Forbruket av karbohydratråvarer ligger på
1.360.000 tonn, mens produksjonen er 1.185.000
tonn. Utover dette kommer 180.000 tonn
proteinimport, hvorav 155.000 tonn er import av
soya fra Brasil.
26
I 2005 utgjorde lavenergikraftfôr hovedtyngden av
drøvtyggerfôret med ca 70 % av volumet. Dette er
falt til om lag 40 % i 2010. I samme periode har
høyenergikraftfôret økt fra ca 20 % av volumet
til å utgjøre over 40 % nå. Høyenergikraftfôret
inneholder ned mot 30 % norsk korn, mens
lavenergidrøvtyggerfôret inneholder over 70 %
norsk korn. Svin er en svært viktig avtager av norsk
korn, med ca 70 prosent norsk korn i fôret, og spiller
dermed indirekte en viktig rolle for opprettholdelse
av kulturlandskapet på flatbygdene.