Fokus på inntekt - Norges Bondelag

More documents

Recommendations

Info

Figur 12: Prosentvis fordeling av hvordan melkekvotene disponeres blant alle eiendommer med melkekvote og melkeproduksjon i 2011. Kilde: SLF 34 Figuren ovenfor viser at 51,4 prosent av alle melkekvotene blir benytta på den landbrukseiendommen den tilhører uten at de leier bort kvota, leier kvote eller er i samdrift. Myndighetene arbeider i skrivende stund med ny forskrift for kvoteordningen, som skal bli gjeldende fra 1. januar 2012. I forhold til dagens forskrift kommer trolig følgende endringer: • Kravet om 5-årige leieavtaler for utleiekvoter utgår, da dette anses som et rent privatrettslig anliggende. • Samdrifter vil måtte oppløses/etableres fra kvoteårets start som enkeltforetakene, altså fra 1. mars hvert år. • Leveransekravet for aktivering av sovende kvote vil forsvinne, men det vil ikke gis tilbakevirkende kraft for de som allerede har kvota sovende. • En trenger ikke ha kvote for å kjøpe kvote på det private markedet.
En del melkeprodusenter er kritiske til ordningene med kvoteleie og privat omsetning av melkekvoter. De mener ordningene bidrar til større strukturrasjonalisering, at kostnadene øker for aktive produsenter og at penger forsvinner ut av næringa. Disse produsentene tar til orde for å fjerne disse ordningene. I tillegg til leie og kjøp, er det også et tredje marked for omsetning av melkekvoter. Dette markedet heter samdrift. Så langt har etterspørselen etter kvoter vært større enn tilbudet i de fleste fylker. Dette reflekteres i kvoteprisene. Etterspørselen etter kvoter blir ikke påvirket av om kvoteleie og privat kvoteomsetning forsvinner. Det er også tvilsomt om tilbudet av kvoter blir påvirket nevneverdig. Dersom produsenten som vurderer å slutte ser at han kan få en større avkastning på kvota ved å inngå som passiv deltaker i samdrift, er det trolig at de fleste vil takke ja til dette framfor å selge kvota til en lav statlig pris eller evt ikke få noe for kvota i hele tatt. Da vil i så fall all utvikling av melkeproduksjonen foregå gjennom samdrift. Under jordbruksforhandlingene 2011 ble avtalepartene enige om ikke å avsette kvote til nyetableringer. I 2010 ble det avsatt 3 millioner liter til nyetablering i melkeproduksjon, men SLF mottok kun 13 søknader om til sammen 1,55 millioner liter dette året. Et spørsmål man kan stille seg er om det er riktig å sette av kvote til nyetablering da dette går ut over allerede eksisterende produsenters mulighet til å skaffe seg kvote ved utvidelse av produksjonen. Et annet spørsmål er om det er behov for en statlig nyetableringskvote når det nå er mulig å kjøpe eller leie kvote privat. Et argument for nyetableringskvote er at prisen på denne ligger under den prisen man må ut med i det private markedet, og at nyetablerere har store kostnader ved oppstart. En annen problemstilling er at det for allerede eksisterende bruk kan være utfordrende å få tak i kvote innenfor egen omsetningsregion. Pris Målprisen for avtaleåret 2010-2011 ble økt med 13 øre per liter til kr 4,54 per liter melk som råvare. Denne er tatt ut i markedet. Ved siste jordbruksoppgjør ble målprisen økt med 12 øre per liter fra 1. juli 2011 og 7 øre per liter fra 1. januar. Tilskudd I jordbruksforhandlingene i 2011 ble driftstilskuddet for melkeku økt med 18 000 kroner pr bruk. Driftstilskudd styrker i stor grad de minste brukene mest, da en får fullt tilskudd allerede ved 5 kyr. Husdyrtilskuddet for melkekyr gir større muligheter til å differensiere etter størrelse. Geitmelk Trenden for geitmelkproduksjonen er som for kumelk, at det stadig blir færre foretak med stadig større melkekvote. I 1991 var gjennomsnittskvota på geitemelk litt over 29 000 liter, i 2001 var den på omtrent 35 000 liter, mens den i 2011 ligger på 61 500 liter. I 1991 var det 989 foretak som produserte geitmelk, mens tilsvarende tall for 2001 var omtrent 650 og i 2011 er antall foretak nede i 380. Salget av melkekvoter gikk ned fra underkant av 800 000 liter i 2008 til omtrent 200 000 liter i 2009 og 2010. Dette skyldes trolig innføringen av kvoteleie i 2009. I avtaleåret 2010/2011 ble det avsatt 150 000 liter til nyetablering, men ved siste jordbruksoppgjør ble det ikke avsatt slik kvote. Melkekvotene som avsettes innenfor ordningen vil ellers blitt solgt til eksisterende melkeprodusenter. Det blir derfor blant annet en vurdering om det er god ressursutnyttelse å tildele kvoter til produsenter som trolig må bygge nytt i forhold til at samme melkemengden blir produsert hos eksisterende produsenter med ledig produksjonsapparat. Gjennom ordningen har det vært mulig til en viss grad å styre nyetableringen til områder der produsentmiljøene er blitt svekket og er i ferd med og nå en smertegrense. Foto: Odd Mehus 35
Page 1: Jordbruksoppgjøret 2012 Studie- og
Page 4 and 5: Fokus på inntekt Årets studieheft
Page 6 and 7: Inntekter Resultatmål Det finnes u
Page 8 and 9: Figur 1: Inntektsutvikling for jord
Page 10 and 11: At grovfôrbaserte produksjoner har
Page 12 and 13: Figur 4: Krav, tilbud og resultat s
Page 14 and 15: Aksjoner Norges Bondelag har en tos
Page 16 and 17: andre grupperinger denne typen aksj
Page 18 and 19: Virkemidler over jordbruksavtalen G
Page 20 and 21: Velferdsordningene Velferdsordninge
Page 22 and 23: 22 Spørsmål
Page 24 and 25: Tabell 2 viser at ved et tap på 30
Page 26 and 27: Korn- og kraftfôr, kjøtt og egg I
Page 28 and 29: Markedet for kjøtt og egg Produsen
Page 30 and 31: Grønnsaker, frukt og potet For gr
Page 38 and 39: Tabellen basert på tall fra Innova
Page 42 and 43: jordbruksavtalen gis det ekstra st
Page 44 and 45: Energi Regjeringen har ambisjon om
Page 46: 46 Spørsmål VI HÅPER DETTE STUDI

Fokus på inntekt - Norges Bondelag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?