Fokus på inntekt - Norges Bondelag
Fokus på inntekt - Norges Bondelag
Fokus på inntekt - Norges Bondelag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Figur 1: Inntektsutvikling for jordbruket og andre grupper i samfunnet i perioden 2006 til 2012, dvs inkludert effekt<br />
av siste 6 jordbruksoppgjør. Jordbruket: Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert <strong>inntekt</strong>seffekt<br />
av jordbruksfradraget, 2011 prognose og 2012 forutsatt effekt av siste jordbruksoppgjør.(Kilder: Totalkalkylens<br />
normaliserte regnskaper og jordbruksoppgjøret 2011)<br />
Figuren viser at bøndene i gjennomsnitt forventes<br />
å få om lag samme <strong>inntekt</strong>sutvikling målt i kroner<br />
som andre grupper i perioden 2006 til 2012.<br />
Dette vel å merke ved normaliserte avlinger og at<br />
forutsetningene fra jordbruksoppgjøret 2011 slår<br />
til. For mange bønder i Sør-Norge vil nok ikke 2011<br />
gå inn historien som et normalår. Værforholdene<br />
har mildt sagt vært utfordrende, og mange opplever<br />
avlinger godt under normalen både for gras, korn og<br />
flere kulturer innen frukt og grønt. Når det gjelder<br />
forutsetningene lagt i siste jordbruksavtale, har vi<br />
så langt ingen indikasjoner <strong>på</strong> avvik som i sum vil<br />
virke negativt for <strong>inntekt</strong>sutviklingen.<br />
Gjeldende landbrukspolitikk er nedfelt i St. meld.<br />
nr 19 (1999-2000) ”Om norsk landbruk og matproduksjon”,<br />
der <strong>inntekt</strong>smålet er formulert til at:<br />
”Næringen må tilbys <strong>inntekt</strong>smuligheter og sosiale<br />
vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen ….Det<br />
må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer<br />
aktive utøvere i jordbruket en <strong>inntekt</strong>sutvikling<br />
og sosiale vilkår <strong>på</strong> linje med andre grupper i<br />
samfunnet.”<br />
Det har vært mye diskusjon om hva som ligger i<br />
begrepet ”<strong>inntekt</strong>sutvikling”. Skal utviklingen<br />
måles i prosent eller kroner? Også denne Regjeringen<br />
har lagt til grunn at dette skal måles i prosent.<br />
8<br />
Regner man samme prosentvise utvikling <strong>på</strong><br />
<strong>inntekt</strong>snivået i jordbruket som <strong>på</strong> <strong>inntekt</strong>snivået<br />
for lønnsmottakeren, får man et langt lavere<br />
tall i kroner for jordbruket (fordi en regner<br />
prosent <strong>på</strong> et laver nvå) . Fram t.o.m 2005 endte<br />
jordbruksoppgjørene stort sett kun med prosentvis<br />
lik <strong>inntekt</strong>sutvikling. Etter 2005 har det skjedd et<br />
positivt skift, der utviklinga i bondens <strong>inntekt</strong> nå ser<br />
ut til å bli kronemessig lik andre grupper, jfr figur 1.<br />
Selv om rammeoppsettet i jordbruksforhandlingene<br />
tar utgangspunkt i ”prosentvis lik <strong>inntekt</strong>sutvikling”<br />
som andre grupper, har <strong>Norges</strong> <strong>Bondelag</strong> bl.a<br />
gjennom politisk arbeid fått Regjeringen til å legge<br />
inn midler til såkalt ”nivåheving utover prosentvis<br />
lik <strong>inntekt</strong>sutvikling”. Nivåhevingen har imidlertid<br />
begrenset seg oppad til å resultere i ”kronemessig<br />
lik <strong>inntekt</strong>sutvikling”.<br />
Inntektsnivå<br />
Modellbrukssystemet var verktøyet en brukte for å<br />
måle <strong>inntekt</strong>snivået i jordbruket. Her lå det inne<br />
effektivitetskrav og i tillegg lagt til levekårsfordeler<br />
av å være bonde. På begynnelsen av 90-tallet ble<br />
nivåsammenligningen fjernet og modellbrukene<br />
erstattet av såkalte referansebruk. De 28<br />
referansebrukene bygger <strong>på</strong> regnskapsresultater<br />
fra NILFs driftsgranskinger som er ca 850 vanlige<br />
gårdsbruk med ulike produksjoner spredd rundt om<br />
i landet.
Change language