BAMA Årsrapport 2007

BAMA Årsrapport 

07

Innhold 

Virksomheten 2 

Historikk 3 

Nøkkeltall 4 

Årssammendrag 5 

Struktur 6 

Adm. direktør 8 

Markedssituasjon 10 

Forskning, innovasjon og 

verdiskapning 12 

Varestrøm 14 

Logistikk og transport 16 

Divisjon Dagligvare 18 

Divisjon Storkjøkken 20 

Divisjon Industri 22 

Divisjon KBS 24 

Divisjon Blomster 25 

Samfunnsansvar 26 

Kvalitet og miljø 28 

Idrett og samfunn 30 

Personal og OU 32 

Styrets beretning 34 

Resultatregnskap 37 

Balanse 38 

Kontantstrømanalyse 41 

Regnskapsprinsipper 44 

Noter 47 

Revisjonsberetning 56 

1

ViRkSOMhETEN / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Virksomheten 

BAMA Gruppen AS er en av de eldste 

handelsbedriftene i Norge. Selskapet 

ble etablert i 1886, og er i dag den 

største aktøren på fersk og ferskforedlet 

frukt, grønnsaker og poteter på det 

norske markedet. BAMA har utviklet 

et vare- og distribusjonssystem med 

en kompetanse og en driftseffektivitet 

som er på høyde med de beste europeiske 

aktører. Gjennom dette systemet 

skapes tilgjengelighet av ferske 

produkter til riktig tid, kvalitet og pris 

fra så vel norske som internasjonale 

produsenter. Dette krever et tett og effektivt 

samspill i hele verdikjeden. 

Mål 

• BAMA skal være og oppleves som den 

beste leverandør og samarbeidspartner for 

våre kunder. 

• BAMA skal videreutvikle seg som den 

beste markedsføringsorganisasjonen og 

den mest effektive leverandøren av ferske 

produkter på markedet. 

• BAMA skal være ledende på innovasjon 

og produktutvikling og sørge for at 

selskapets kunder oppnår overproposjonale 

markedsandeler og god lønnsomhet. 

• BAMA skal være en vekstdriver i det 

norske markedet. 

• BAMA skal ha en årlig verdivekst på 

minimum 12 % og en volumveksten på 5 %. 

STRATEGI OG FOKUSOMRåDER 

Forsyning 

I samarbeid med produsentorganisasjonen 

A.L. Gartnerhallen har BAMA en sterk 

forankring i norsk produksjon og skal bidra 

til at norske produkter har tilsvarende 

vekst som importprodukter. Gjennom 

forskning, produktutvikling og innovasjon 

skal BAMA til enhver tid levere produkter 

som er konkurransedyktige både kvalitets- 

og kostnadsmessig. 

Tilgangen til globale produkter skal sikres 

gjennom et profesjonelt og effektivt 

innkjøps- og logistikksystem. Selskapet 

skal ligge i forkant av utviklingen innen 

kategorien frukt og grønt, og bidra til at 

selskapets kunder får løpende tilgang på 

internasjonale produktnyheter og trender. 

Visjon: 

BAMA gjør Norge ferskere og 

sunnere, i samarbeid med 

kundene. 

Kontinuerlig oppfølging av leverandører 

skal sikre at produktene til enhver tid er 

produsert i henhold til definerte kvalitetskrav, 

produksjonsprosesser og under 

akseptable etiske forhold. 

Systemer for sporbarhet av produkter skal 

sikre myndighetenes krav til matvaresikkerhet. 

Drift 

BAMAs driftsapparat er representert i hele 

landet. En jevn oppfølging av kvalitetskostnader, 

driftsrutiner, høy varerullering og 

temperaturkontroll, skal bidra til at driften 

for den samlede virksomheten forbedres 

kontinuerlig. Leveringsfrekvensen skal økes 

og stå i forhold til en ferskvare definisjon. 

Bilene som brukes i varedistribusjonen 

frem til selskapets kunder skal sikre 

produktkvaliteten gjennom kontinuerlig 

temperatur kontroll. 

Marked 

Selskapets fremtidige vekst skal sikres 

gjennom en systematisk kompetanseheving 

i hele verdikjeden som utvikles 

med utgangspunkt i forbrukernes 

nåværende og fremtidige behov. BAMA 

skal ivareta sin rolle som den ledende 

aktøren på markedet gjennom utvikling av 

både produkter og konsepter tilpasset 

selskapets kundesegmenter. Med en sterk 

fokus på hele verdikjeden og en resultatorientert 

holdning skal BAMA være en 

lønnsomhetsgarantist for sine kunder. 

Samfunnsansvar 

Gjennom helhetlig fokus i hele verdikjeden, 

både i et lokalt og globalt 

perspektiv, skal BAMA kunne dokumentere 

de miljøforbedrende tiltakene bedriften 

bidrar med. Selskapet skal integrere 

sosiale og miljømessige forhold i alle 

forretningsmessige transaksjoner og bidra 

med forbedringstiltak som går ut over det 

lovpålagte. n 

De siste 3 årene har bringebærvolumet 

økt med over 125 %. Det er 

den nye sorten som benyttes i norsk 

produksjon, Glen Ample, som har 

bidratt til den største veksten. 

2007 

JANUAR • NorgesGruppen og Gress Gruppen kårer 

BAMAs dagligvare- og storkjøkkendivisjoner til årets 

leverandør 2007. • Kjøpet av Nordic Lunch AS formelt 

godkjent av Konkurransetilsynet. 

FEBRUAR • BAMA Pluss, et program for medarbeidernes 

kosthold, mentale velvære og fysikk, 

implementeres som en aktiv del av selskapets 

personal- og seniorpolitikk. • BAMA deltar i SMART 

Vareflyt, et prosjekt som kombinerer produktidentifikasjon, 

logistisk styring og temperatur kontroll. 

MARS • Flere produkter lanseres under merke varen 

Bendit. 

ApRIl • Lansering av «Idretts-frukt» – et nytt 

samarbeidsprosjekt med Norges Idrettsforbund og 

Norges Olympiske komité. 

MAI • Som et ledd i selskapets miljøpolitikk inngår 

selskapet en tre års samarbeidsavtale med Bellona. 

• Dole, fagforeningen Fenacle og BAMA inngår en 

avtale om oppføring av et skoleprosjekt i Ecuador. 

• Konkurransetilsynet godkjenner salget av Gro 

Industrier AS. 

JUlI • Flom og ekstremvær skaper store problemer 

for norsk produksjon, 30–40 % svikt i avlingene. 

AUGUST • Helse og omsorgsdepartementet vedtar to 

nye hovedordninger for skolefruktordningen. • BAMA 

gikk opp fra 57. plass til 37. plass i Profil undersøkelsen 

«Store norske bedrifter» – en økning på 9 % i forhold 

til selskapets om dømme. • 10 års jubileum for 

avtalen mellom Rema 1000 og BAMA. 

SEpTEMBER • HSH, LO og BAMA inviterer Dole og 

fagforeningen Cosiba i Costa Rica til en historisk 

Oslo-konferanse. • Reguleringsplan for Grorud dalen 

vedtatt – prosjektering av BAMAs nye terminal bygg 

på Nyland Syd starter. 

DESEMBER • Forbruksveksten av frukt og grønt i 

Norge nådde nye høyder i 2007. BAMAs utvikling 

viser en samlet volumvekst på 13 % sammenlignet 

med et totalmarked på 4,5 %. 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / ViRkSOMhETEN 

Historikk 

1886 – Etablert som trelasthandel av grunnleggeren Christian Marius Emil 

Matthiessen. 

1905 – Avtale om leveranser av trekasser for transport av bananbunter i 

England og import av bananer til Skandinavia ble inngått. De første 

bananene kommer til Norge. 

1915 – Bananimporten i sterk vekst. Egne filialer i sentrale byer etableres. 

Uttrykket «Banan-Matthiessen» etablert på folkemunne. 

1920 – Importen av bananer ble frigitt i 1919. Selskapet ekspanderer 

sterkt og kapasiteten på modningsrommene i Stiftsgården og Statholdergården 

i Oslo er sprengt. 

1930 – Fyffes-bananer var en sterkt etterspurt merkevare, og et nytt og 

moderne modneri på Filipstadkaia i Oslo står ferdig. 

1940 – All import av frukt og grønnsaker stopper under krigen. Det nye 

modneriet på Filipstad blir ødelagt i en eksplosjon i 1943. 

1950 – Valutarestriksjoner innført og Norge helt bananløse fra 1947. 

Andre varekategorier blir omsatt. Markedsbalansen gjenopprettet i 1957. 

Andre tropiske produkter en del av sortimentet. 

1960 – Importen av bananer frigitt etter 20 års knapphet. Selskapet blir 

en landsdekkende aktør. Norsk produksjon tas opp i sortimentet. 

Markedet preges av sterk konkurranse. 

1970 – Stor byggevirksomhet og oppgradering av lokale terminaler. Sterk 

satsing på kompetanseheving. Rammebetingelser preges av norsk 

landbrukspolitikk og markedstilgang sikres gjennom aktiv organisasjonsvirksomhet. 

1980 – Selskapets navn endres til BAMA Gruppen AS. Markedsføring og 

produktopplæring intensiveres. Produsentorganisasjonen BAMA Grønt 

etableres. 

1990 – Kampanjen «5-om-dagen» lanseres og større sponsoravtaler inngås. 

Eget produksjonsanlegg for salater etableres i Lier. Store markedsendringer 

førte til fusjon mellom Gartnerhallen og BAMA. Langsiktige samarbeidsavtaler 

inngås med NorgesGruppen og Rema 1000. 

2000 – BAMAs omsetning firedoblet siste ti år. 

2005 – Jubileumskampanjen for bananens 100 år i Norge; «Bendit like a 

banana» lanseres og forsyner markedet med 200 millioner bananer. 

2007 – Bananforbruket i Norge når et historisk høyt forbruk på 16,5 kilo 

pr. capita. 

2 

3

4 

Nøkkeltall 

Beløp i millioner kroner 

2007 2006 2005 2004 2003 

RESULTATREGNSKAPET 

Driftsinntekter 7 055,1 6 411,3 5 637,1 4 950,4 4 787,3 

Driftsresultat 317,9 362,7 305,6 224,2 197,1 

resultat før ekstraordinære poster 475,1 375,8 312,3 231,6 194,0 

Ordinært resultat etter skatt 1 368,1 261,2 219,2 165,2 136,8 

BALANSE 

Omløpsmidler 1 263,0 1 242,0 1 062,7 905,0 840,5 

Anleggsmidler 803,8 783,5 668,3 672,4 700,4 

Sum eiendeler 2 066,8 2 025,5 1 730,9 1 577,3 1 540,9 

Kortsiktig gjeld 1 466,4 1 407,8 1 159,3 1 018,5 1 027,0 

Langsiktig gjeld 115,9 141,0 159,5 198,5 173,0 

egenkapital (inkl. minoritetsinteresser) 484,5 476,7 412,2 360,3 340,9 

LIKVIDITET 

Kontantstrøm 2 490,6 379,6 329,5 268,4 238,0 

Netto rentekostnader (+) / inntekter (-) -157,2 -13,1 -6,7 -7,4 3,1 

NØKKELTALL 

Likviditetsgrad 1 % 3 86,1 88,2 91,7 88,8 81,8 

Overskuddsgrad % 4 6,9 6,0 5,8 5,1 5,0 

Omløpshastighet 5 11,1 9,5 9,0 8,0 6,5 

totalrentabilitet % 6 76,2 57,5 51,6 41,2 32,3 

Soliditet % 7 23,4 23,5 23,8 22,8 22,1 

Kundekredittid dg 8 22 22 21 24 25 

Leverandørkredittid dg 9 28 29 30 28 26 

Lagring varer dg 10 13 19 20 22 24 

Lagring varer dg ekskl. Gro Industrier 10 7 7 7 6 6 

Omsetning pr. årsverk, mill. kr 11 4,1 3,9 3,6 3,5 3,0 

DEfINISjoNER: 

1. resultat før ekstraordinære poster fratrukket skatter. 

2. Ordinært resultat etter skatt pluss ordinære avskrivninger. 

3. Omløpsmidler i prosent av kortsiktig gjeld. 

4. Driftsresultat pluss finansinntekter i prosent av salgsinntekter. 

5. Driftsinntekter dividert med omløpsmidler minus rentefri 

Året 2007 

for BAMA Gruppen AS ble 2007 et nytt toppår 

med en samlet omsetning på 7 milliarder 

kroner – 10 % bedre enn året før. resultatene 

ble skapt i et marked preget av høyt tempo 

og økt konkurranse, og kommer som en følge 

av at det er BAMAs kunder som har sittet i 

førersetet når det gjelder å utnytte og utvikle 

den kjøpekraften som ligger i den sunne 

gjeld pluss anleggsmidler. (rentefri gjeld er lik korts. 

gjeld minus kassekreditt pluss utsatt skatt) 

6. Overskuddsgrad ganger omløpshastighet. 

7. egenkapital pr. 31.12 ganger 100 dividert med totalkapital. 

8. Kundefordringer gj.snitt av 1.1. og 31.12. ganger 360 

dividert med salgsinntekter ganger 1,14. 

livsstilen som preger dagens samfunn. Den 

totale volumveksten nådde 13 %. Det ble 

oppnådd et resultat før skatt på 475 millioner 

kroner, som også inkluderer ekstraordinær 

inntektspost etter salg av en enhet i industridivisjonen. 

Konsernet er meget godt tilfreds 

med utviklingen innenfor alle virksomhetsområdene. 

9. Leverandørgjeld gj.snitt av 1.1. og 31.12. ganger 360 

dividert med varekjøp ganger 1,14. 

10. varebeholdning gj.snitt av 1.1. og 31.12. ganger 360 

dividert med varekost. 

11. Salgsinntekter dividert med årsverk. 

OMSetNINGSutvIKLING 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagligvare 

Den sterke veksten i BAMAs dagligvaredivisjon kan tilskrives kundenes strategiske fokus 

på frukt og grønnsaker, en satsing initiert av sterk kjøpekraft og forbrukernes fokus på 

helse og sunt kosthold. BAMA har et tett samspill med sine kjedekunder, som styrket 

sine markedsandeler i 2007. BAMAs dagligvaredivisjon oppnådde en omsetning av frukt 

og grøntprodukter på 5079 milliarder kroner. Dette er en vekst på 17,8 %. 

Storkjøkken 

Divisjon Storkjøkken leverte en salgsvekst på 18,8 % og en omsetning på 1235 milliarder 

kroner i et marked som er preget av mange aktører og sterk konkurranse Gjennom mange 

års erfaring har divisjonen opparbeidet en betydelig kunnskap og kompetanse om sine 

markedssegmenter. tette kunderelasjoner og utvikling av rasjonelle løsninger og konsepter 

som treffer ligger bak resultatene. Divisjonen er omstrukturert og vil satse bredt på 

kompetanseoppbygging. 

Industri 

Industridivisjonen er både et produksjonsverktøy og et utviklingsverktøy som skal bidra 

til høy vekst gjennom gode og bearbeidede produkter. Salatforedling er ett av flere 

områder hvor industridivisjonen har markert styrke. Divisjonen har i 2007 brukt mye 

ressurser på utvikling av nye konsepter og produkter i samarbeid med sine kunder og 

flere vil bli lansert utover i 2008. BAMA Industri hadde i 2007 en vekst som forventet, 

både innen storkjøkken- og dagligvaresegmentet, med en total omsetning på 485 millioner 

kroner som tilsvarer en økning på 18,5 %. 

KBS 

I 2007 overtok BAMA selskapet Nordic Lunch AS som ble integrert som en del av BAMAs 

KBS-divisjon. Oppkjøpet har tilført divisjonen kompetanse og muliggjort en sterkere 

satsing innen markedet for «ferdig påsmurt», ferske måltidsløsninger og frukt og grønt. 

Integreringen har gitt positive utslag i KBS-markedet og flyindustrien. Divisjonens totale 

omsetning i 2007 nådde 494 millioner kroner. 

Blomster 

Markedet for salg av blomster gjennom dagligvare- og KBS-segmentet er i sterk 

utvikling. BAMA satser ytterligere på blomster og har gjennom et nyopprettet selskap 

store ambisjoner om å ta nye markedsandeler i dette voksende markedet. Selskapet ble 

operativt i løpet av første halvår 2008. floriss er divisjonens faghandel og drives som en 

franchisekjede. Kjeden har etablert seg som en betydelig merkevare og hadde en total 

vekst på 15 % i 2007. Samlet omsatte divisjonen for 374 millioner kroner som tilsvarer 

en vekst på 12 %. 

DrIftSINNteKter I MILLIONer Kr 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5

STRUkTUR / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

En ferskere 

organisasjon 

Med et tilbakelagt 2007, som på alle 

måter ble et gullkantet år, jobbes det 

nå offensivt med nye strategier som 

innebærer større tempo i produktutviklingen 

og effektivisering av 

distribusjonen. Det blir frisk satsing på 

ferskhet og sunnhet. 

En volumvekst på 13 % bekrefter at 

forbrukerne er mer opptatt av et sunt 

kosthold enn noen gang før. De har blitt 

mer tydelige i forhold til at utvalget av 

frukt og grønt avgjør deres valg av 

innkjøpssted og markedet har blitt mer 

bevisst på at varegruppen frukt og grønt 

gir viktige konkurransefortrinn. 

«Et fremtidsrettet BAMA 

skal mestre det ferskeste 

av det ferske.» 

Men veksten er også et resultat av høyt 

tempo, produktutvikling og økt distribu- 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

sjon. Utfordringen i forhold til videre vekst 

er å utvikle et varestrømssystem som i 

større grad og mer effektivt håndterer 

ferske produkter. Det som betraktes som 

ferskvare i dag er kanskje ikke ferskt nok 

for morgendagens forbrukere. 

SAMME DAG 

Produkter som høstes om morgenen skal 

finne veien til BAMAs kunder samme dag. 

Det er bare slik selskapet kan leve opp til 

den nye visjon; BAMA gjør Norge ferskere 

og sunnere, i samarbeid med kundene. 

Ferskhet dreier seg om selskapets evne til 

å levere raskere til markedet. Sunnhet er 

selskapets mulighet til å påvirke spisevanene 

i totalmarkedet. 

BAMAs virksomhet er geografisk spredt 

over hele landet. Med leverandører i et 

globalt nettverk stiller dette store krav til 

effektive og fleksible logistikkløsninger. 

Selskapets organisering og medarbeidere 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

med spesiell kompetanse innenfor sine 

fagfelt skal være forberedt på de utfordringene 

et «ferskere» BAMA krever. 

STRUKTUR 

BAMA er i prosess med å forme en solid 

strukturplan i forhold til selskapets nye 

strategier. Den fremtidige veksten skal skje 

i et forbedret og strømlinjeformet system 

som er forberedt på rask og ukomplisert 

håndtering. Det vil bli foretatt en grundig 

gjennomgang av alle anlegg i selskapet, 

dette gjelder både fysisk varestrøm og 

eksisterende terminalløsninger. For å 

betjene markedet optimalt er det er helt 

nødvendig å vedlikeholde og videreutvikle 

selskapets terminalpunkter i både inn- og 

utland. Selskapets kjøp av eiendommen 

på Nyland Syd er et ledd i denne fremtidige 

strukturplanen. Her prosjekteres et 

større anlegg som skal ivareta den 

sentrale rollen i organisasjonens fremtidige 

utfordringer og vekst. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et fremtidsrettet BAMA skal mestre det 

ferskeste av det ferske. 

SpESIEll ORGANISASJON 

BAMAs organisering er spesiell, med 

mange små og mellomstore enheter. Det 

er likevel erfaring og spisskompetanse 

som gjør at varestrømmen fungerer godt. 

I fremtiden vil det imidlertid bli tatt 

ytterligere grep i forhold til fokusering på 

nye markedssegmenter. 

Selskapets 1600 medarbeidere er det 

viktigste elementet for den fremtidige 

veksten det legges opp til. Humankapitalen 

er derfor av stor betydning for BAMA, 

og det legges ekstra vekt på trivsel og 

utviklingsmuligheter for selskapets 

ansatte. 

NæRhET EN SUKSESSFAKTOR 

Tett nærhet og godt samarbeid med 

kundene skaper viktige relasjoner. 

I samarbeid med kundene utvikler BAMA 

konsepter og produkter tilpasset de 

individuelle kjedekundene. Selskapets 

oppgave er å skape overproposjonal vekst, 

der både omsetning og lønnsomhet innen 

produktsegmentene skal vokse mer hos 

selskapets kunder enn i konkurrerende 

systemer. Den fremtidige veksten skal 

skapes gjennom gode løsninger og i tett 

samarbeid med kundene, der hovedmålet 

er å gjøre dem til vinnere i et stadig 

tøffere konkurransemarked. n 

BAMAs konsernledelse i 2007, fra 

venstre: Rune Flaen, SveinEgil Hoberg, 

Odd Lindstad Johansen og Øyvind Briså. 

 

 

 

 

 

 

6 7 

 

 

 

 

 

 

 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / STRUkTUR

MARkEdSSiTUASjON / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Bevisste forbrukere 

krever mer 

Forbruket av frukt og grønt har hatt 

en flott vekst i Norge de siste årene. 

Størst var økningen i 2007, men måler 

vi gjennomsnittsforbruket pr. capita, 

konsumerer ikke nordmenn mer enn 

2,5 enheter pr. dag. Omregnet i kilo 

spiser vi bare 1/3 av grønnsakene som 

grekerne fortærer. 

Det blir lenge til vi tar igjen sydeuropeerne. 

Nordmenn er absolutt ikke blant 

vinnerne i forbruk av grønnsaker i Europa, 

selv om trøsten kan være at vi ikke er helt 

i bunnen når det gjelder forbruket av frukt, 

som i 2007 lå på 73 kilo pr. capita. 

STØRST VEKST 

hOS BAMAS KUNDER 

Likevel er det mye å være stolte av. Salg 

av frukt og grønt gjennom dagligvarehandelen 

økte i 2007 med 1,2 milliarder 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Statistikken over konsumet av frukt og grønt (ex. poteter) i Europa, viser at Norges 

forbruk på 112 kilo ligger foran Slovenia, Estonia, Litauen og Finland men bak de 

øvrige EUlandene. I 2007 økte forbruket av frukt, grønnsaker og poteter med 5 

kilo til 136 kilo. Dette tilsvarer en økning på 14 gram pr. dag. Det daglige forbruket 

i Norge ligger dermed på 373 gram som er halvparten av myndighetenes 

anbefaling på 5 enheter à 150 gram pr. dag og som tilsvarer 275 kilo i året. 

(Kilde: Freshfel Europe) 

kroner. Av denne veksten sto BAMAs 

kunder for ca. 900 millioner kroner, eller 

75 %. Volumveksten i BAMA-systemet ble 

13 %, mens veksten i total markedet 

havnet på 5,4 % (som også innbefatter 

BAMAs tall). 

BAMAs kunder har således hatt en 

betydelig større vekst enn markedet for 

øvrig. Forbrukeren er åpenbart blitt enda 

mer bevisst på et sunnere kosthold, og 

utvalget av frukt og grønt er avgjørende 

for valg av butikk. Dagligvarekjedene er 

stadig mer bevisste på at frukt og grønt 

kan gi et viktig konkurransefortrinn. Det er 

kjedene som hadde de tydeligste 

konseptene på frukt og grønnsaker som 

lyktes best i 2007. Denne utviklingen vil 

trolig fortsette. I en undersøkelse som er 

gjennomført av AC Nielsen går det frem at 

den fremtidige veksten i dagligvaremarkedet 

vil skje på ferskvareområdet, 

med frukt og grønt som en spesielt viktig 

kategori. 

BEFOlKNINGEN ENDRES 

I årene fremover vil eldresegmentet vokse 

kraftig. Antall nordmenn over 50 år vil øke 

med over 75 %. Singelhusholdningene vil 

også øke. I følge Statistisk Sentralbyrå er 

det i dag flere enn noen gang som bor 

alene. Nærmere 40 % av alle husholdninger 

i Norge består i dag av en person, i 

Oslo 55 %, mens husholdningene i 

distriktene er større. Behovene til de 

forskjellige forbrukergruppene er varierte, 

og må derfor i mye større grad vektlegges 

og tilpasses også når det gjelder mat og 

måltidsløsninger. 

SUKSESSFAKTORENE 

Visdom, kultur og historie er viktige 

elementer i forhold til frukt- og grøntproduktene, 

men også mer nærliggende 

faktorer er avgjørende for vekst; produktene 

må være tilgjengelige, uansett hvor 

forbrukeren inntar sine hovedmåltider eller 

sin «mellommat», produktene må være 

innovative, nyskapende, av høy kvalitet og 

forbrukeren må hele tiden tilføres 

kunnskap om bruksområder, tilberedning, 

smak og ikke minst hva det enkelte 

produkt representerer av næringsstoffer og 

helsegevinst. En av de store utfordringene 

for ytterligere vekst i frukt og grønnsaksforbruket 

i Norge er formidling av 

kunnskap og større tilgjengelighet. 

Interessen for helse og sunnhet vil bare 

øke i årene som kommer. Forbrukeren vil 

spise enda sunnere matvarer, og vil stille 

mye strengere krav til smak, ferskhet, 

helseeffekter og dokumentasjon til 

opphav. 

SORTIMENTET ØKER 

I tråd med kunnskap og etterspørsel vil 

BAMA som den største aktøren i markedet 

prioritere innovasjon og utvikling av nye 

produkter og løsninger. Det er 50 % flere 

produkter i vårt sortiment i dag enn hva 

det var i 2000. Utviklingen i årene som 

kommer vil akselerere i nylanseringer for å 

etterkomme et stadig voksende behov. 

Det betyr at den norske forbruker i årene 

fremover vil oppleve at frukt og grønt 

stadig opptar mer plass på matbordet. 

Forbrukeren skal inspireres av nye, ferske 

frukter og grønnsaker enten det er i 

handelen, på arbeids plassen eller i 

restauranten. n 

Woking og smoothies er en rask og 

smakfull måte å få barn og unge til å 

spise mer frukt og grønnsaker. 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / MARkEdSSiTUASjON 

«Det blir lenge til vi spiser like mye grønnsaker 

som grekerne.» 

10 11

FORSkNiNG, iNNOVASjON OG VERdiSkAPNiNG / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Aktiv forskning 

gir verdiskapning 

Gjennom flere år har BAMA hatt kraftig 

fokus på forskning, innovasjon og 

verdi skapning gjennom et tett samarbeid 

med Gartnerhallen og forskningsmiljøer 

i Norge som Bioforsk 

og Matforsk. Målsetningen er å øke 

konsumet av norske poteter, frukt og 

grønnsaker. Resultatet er lansering av 

en lang rekke produkter og produksjonsmetoder 

som de siste årene har 

styrket norsk produksjon i forhold til 

importerte produkter. 

VINNERE I AllE lEDD 

En viktig grunn til betydelige investeringer 

i forsking og utvikling er økt gevinst i hele 

verdikjeden, gevinst i forhold til miljø, nye 

produkter og sorter, forlenget sesong og 

ikke minst økt verdiskapning i alle ledd, fra 

produsent til butikk. I løpet av fireårsperioden 

fra 2000 til 2004 ble det investert 50 

millioner kroner og gjennomført 20 

prosjekter og hvor årlig verdiskapning bare 

på produsentnivået utgjorde 70 millioner 

kroner. For perioden 2006 til 2010 er 22 

nye prosjekter i gang til en total kostnadsramme 

på 104 millioner kroner. Det 

forventes tilsvarende resultater også for 

disse forskningsprosjektene. 

Forskningsprosjektene er finansiert av 

BAMA og Gartnerhallen med støtte fra 

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og 

Fondet for forskningsmidler. 

pRODUKTER på lØpENDE BåND 

Et av de mange FOU-prosjektene er 

dyrking av moreller i tunneler, dyrking av 

en morellsort som modner senere og som 

ikke benyttes i tradisjonell morelldyrking. 

Forskningsprosjektet skal gå over en fire- 

års periode og er finansiert med støtte fra 

Norges Forskningsråd og Fondet for 

Forskningsmidler. Ved dyrking i plasttunneler 

blir bærene beskyttet, samtidig 

som de modnes senere. På denne måten 

utvides sesongen og markedet tilbys 

moreller så sent som i september. En 

forlenget sesong betyr også mulighet for 

eksport og økt omsetning. 

Det er også utstrakt grad av forskning som 

ligger bak utviklingen av tomatsortimentet. 

Etter en grundig forbrukerundersøkelse 

basert på en nyutviklet 

metode sammen med Matforsk, ble 

tomatsortimentet utvidet med nye 

varianter. Det er nå et mangfold i 

tomatsorter og smaks egenskaper, og 

tomater er ett av de produktene som har 

gitt størst verdi skapning de siste årene. En 

større bredde i tomat sortimentet gjelder 

også norsk produksjon. Dette arbeidet har 

hatt en stor effekt på forbruket, som igjen 

har bidratt til økt omsetning. 

Snacksgulrot er et annet eksempel på at 

forskningsprosjekter også gir andre 

effekter. Smaksgulroten, ett av flere 

forskningsprosjekter, ble utviklet og dyrkes 

i det spesielle høydeklimaet på Toten. Da 

testprosjektet med en mindre gulrotvariant, 

men med samme særegne 

smaks egenskaper kombinert med riktig 

Snacksgulroten gjennomgår en større foredlingsprosess. 

Den høstes for hånd, sorteres nøye, vaskes og poleres skånsomt 

og pakkes i poser som fremhever produktet. 

pakningsdesign ble gjennomført i 2007, 

våknet markedet for Snacksgulroten fra 

Kolbu. Testprosjektet var på 100 tonn eller 

400 000 poser. Det ligger an til en femdobling 

av volumet for produksjonen i 2008. 

 

 

 

12 13 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

pOTETEN EN VINNER 

Etter flere år med laber interesse for 

poteten er den igjen blitt en solid vinner 

hos BAMAs kjedekunder. Da potetvolumet 

i Norge gjennom flere år gikk drastisk 

tilbake, ble det satt full forskningsfokus på 

områder med potensiell forbedring. Det 

ble satt fokus på vekstforhold, klima, 

dyrking, innhøsting, håndtering, pakking 

og distribusjon. Felles løft har gitt gode 

kvalitetsresultater i alle ledd. Etter 

rekordåret 2006 kunne BAMA i 2007 også 

vise til en volumvekst innen kategorien 

poteter på 7 %, mens totalmarkedet for 

varesorten økte med 2,33 %. n 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / FORSkNiNG, iNNOVASjON OG VERdiSkAPNiNG 

«Det koster penger å drive forskning, men det gir 

resultater på bunnlinjen i hele verdikjeden»

VARESTRøM / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Utfordringene på 

verdensmarkedet 

Frukt og grønt – norsk eller eksotisk – 

markedet er vant til at det bugner i de 

velassorterte dagligvarekjedene som 

BAMA leverer til. 

Bredden i sortimentet skal bli større 

fremover, for det norske folk spiser mer 

frukt og grønt enn noen gang og søker 

stadig nye produkter og ukjente smaker. 

Derfor vil vi se raskere – og mer – produktutvikling. 

Men det er et «men» her. 

Uforutsigbare værforhold har de siste 

årene skapt større utfordringer enn ønsket. 

2007 bød på en våtere sommer i Europa, 

kjøligere perioder i tropene og varmt i 

områder hvor temperaturen skulle vært 

motsatt. Dette har i stor grad påvirket 

avlingene både med hensyn til kvalitet og 

mengder. 

NyE lAND MED KJØpEKRAFT 

Til nå har BAMA hatt stor evne til å 

kompensere fra leverandører i andre 

områder som ikke har vært rammet av 

uforutsigbare værforhold i samme grad. I 

slutten av 2007 oppsto imidlertid et nytt 

fenomen, som har forsterket seg inn i 

2008, nemlig at heller ikke de alternative 

produsentene har vært i stand til å levere 

produkter, verken til ønsket pris eller i 

ønsket mengde. Nye aktører er på banen, 

både fra asiatiske land og Russland. Raskt 

og med sterk kjøpekraft har de orientert 

seg mot eksportmarkeder de tidligere ikke 

handlet med. Det gjør noe med markedet 

når Russland, Kina og India, som sammen 

representerer over 1/3 av jordas befolkning, 

setter krav til volum og kvalitet. 

Hovedtyngden av BAMAs omsetning blir 

produsert i Europa og utgjør nærmere 

70 %. Norsk produksjon utgjør 

ca. 40 % av det totale volumet. 

Etablerte leverandører kan foretrekke å 

selge sine produkter til nye kunder og til 

høyere priser enn til det nivået etablerte 

europeiske kunder tidligere har kjøpt til. 

STOR NORSK INNSATS 

Går vi tilbake til de hjemlige forhold, må vi 

konstatere at den norske sommeren 2007 

ble våt. Likevel opplevde de norske 

produsentene den samme omsetningsutviklingen, 

som BAMA hadde i forhold til 

import, i den perioden som norsksesongen 

var skadelidende. De norske produsentene 

i Gartnerhallen har gjort en formidabel 

jobb for å kompensere for vanskelige 

værforhold. Til tross for utfordringene gikk 

reklamasjonsprosenten ned fra 0,61 % til 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0,46 %. Det har vært en sterk vekst på en 

rekke områder. Ikke bare kan økningen 

relateres til en volumvekst på 10 %, men 

også større bredde i sortimentet, både 

grønnsaker, bær, frukt og poteter bidro til 

en verdivekst på 17 %. 

pOTETER OG pOTETpAKKERIER 

I de senere årene har det foregått en 

betydelig reduksjon i antall potet pakkerier. 

Delvis som en del av denne prosessen, 

men også som følge av både produktutvikling 

og et betydelig kvalitetsarbeid 

blant norske potet produsenter, har 

volumutviklingen av poteter vært gjennom 

en gledelig snuoperasjon i BAMAsystemet. 

I resten av det norske markedet 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

har potet volumet nedgang. I 2007 ble 

poteten «friskmeldt». 

ØKOlOGISKE pRODUKTER 

BAMA har de senere årene hatt stor 

satsing på salg av økologiske produkter. 

Dette har bidratt til en betydelig vekst 

hvor det til tider er vanskelig å dekke 

etterspørselen av enkelte kulturer. 

I samarbeid med Gartnerhallen er det 

planlagt tiltak som skal stimulere til vekst 

av norsk økologisk produksjon. 

Salget av økologiske produkter fordeler 

seg med 60 % norsk og 40 % import. 

I 2007 økte salget av økologiske produkter 

med 115 %. 

BANANER 

Siden bananens 100 års jubileum i 2005 

har totalforbruket av bananer økt med 8 % 

eller 1 kg. pr. capita. Banan forbruket i 

Norge i 2007 var 78 000 tonn, noe som 

tilsvarer et forbruk på 16,5 kilo pr. capita. 

FlyVENDE hOllENDER 

Gjennom eierskap og daglig samarbeid med 

suksesselskapet Nature´s Pride i Holland, 

som BAMA også var med på å etablere 

(45 % eierandel), har BAMA utviklet en 

betydelig forenkling av innkjøp og logistikk, 

og bidratt til produktutvikling av ferdigmodnede 

produkter som mango, avokado, 

papaya og steinfrukter. Dette er produkter 

som for tiden har en stor vekst i hele 

Europa. BAMA hadde hele 51 % økning i 

samhandelen med Natures Pride i 2007, 

sammenlignet med året før. Selskapet Artic i 

Polen, der BAMA har en eierandel på 50 %, 

gjennomgikk store endringer i 2007. Det ble 

gjennomført en betydelig nedbemanning, 

ny ledelse er på plass og arbeidet med ny 

virksomhets strategi i gang. 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / VARESTRøM 

«Ekstremvær og vareknapphet 

kan bli den store utfordringen fremover.» 

pRODUKTUTVIKlING 

En rekke nye produktvarianter og nye 

produkter fra Norge og utlandet finner vei 

til norske butikkhyller, og det er mange 

nye produkter som «står i kø» som 

kandidater til å bli lansert i tiden framover. 

Bendit-sortimentet ble utvidet, og Bendit 

Extreme-produkter ble lansert, noe som 

også har bidratt til den betydelige 

volumveksten i 2007. n 

NØKKElTAll 

OMSETNING: 4169 milliarder kroner 

VEKST: 19,2 % 

14 15

lOGiSTikk OG TRANSPORT / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Jakten på tidsforbruket 

i varestrømmen 

Det pågår en kontinuerlig jakt på tidsforbruket 

i BAMA Gruppens logistikk- 

og transportsystem. Tid er penger 

og tidstap er kvalitetsforringelse i et 

konsern som har som overordnet mål å 

levere det ferske enda ferskere. Derfor 

snus hver eneste stein for å korte ned 

transport- og terminaltid. 

Gjennom varestrømmen fra inn- og utland 

i 2007 samlet BAMA inn 429 000 tonn 

ferske produkter til sine terminaler og 

hentepunkter, ferskvarer som hver dag 

bringes videre til 15 000 kunder. Mindre 

tidsbruk betyr ikke at tog og lastebiler skal 

kjøre fortere, men det skal kuttes i tiden 

varene ligger stille. Potensialet for 

forbedringer ligger ikke bare innenfor 

enhetene, men kanskje mest mellom. Det 

er samspillet mellom de ulike aktørene 

som gir resultater. Kortere gjennomløpstid 

skapes av samhandling mellom ulike 

aktører, fra innkjøp, foredling, via terminal 

og mellomtransport, ut til avdelingene og 

inn i den enkelte butikk. 

TEMpERATURKONTROll 

Tiden er den ene av to viktigste verdier i 

verdikjeden når det gjelder ferskvarer. 

Den andre faktoren er kvalitet. Det hjelper 

ikke med rask transport og kort mellomlagring 

om krav til temperatur ikke er godt 

nok ivaretatt. I løpet av de siste årene er 

det gjennomført fl ere prosjekter for å sikre 

kontrollen på temperaturen gjennom hele 

varestrømmen. De fl este lagerenhetene 

har nå automatisk overvåking av temperatur. 

Avvik kommuniseres direkte til de 

Temperaturkontroll er en vesentlig del 

under bananenes modningsprosess og 

må holdes mellom 13 og 20 grader. 

ansvarlige slik at produktene kontinuerlig 

kan sikres riktig temperatur. 

«INTEllIGENT» EMBAllASJE 

BAMA deltar i prosjektet SMART varefl yt, et 

samarbeidsprosjekt mellom handels-, 

emballasjenæringen og SINTEF. Her 

kombineres produktidentifi kasjon, logistisk 

styring og temperaturkontroll. BAMA har 

iverksatt en pilotstudie hvor salatkasser 

påføres en RFID-brikke (Radio Frequence 

IDentifi cation) som leses automatisk når 

den forlater «bomringen» i Salatfabrikken i 

BAMA Industri. Den passerer en ny 

«bom stasjon» på vei inn og ut av BAMAs 

dagligvareenhet i Oslo og derfra inn i 

butikker. Produktidentifi kasjon og 

temperatur avlesing skjer automatisk og 

informasjon om dette kan følges fra «start 

til mål», med den kvalitetssikring og 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

styringsmuligheter dette innebærer. 

Innføringen av denne nye, helautomatiske 

teknologien vil gi betydelige besparelser i 

forhold til manuelle operasjoner. 

KApASITETSUTFORDRINGER 

Med den betydelig veksten BAMA har hatt 

de senere årene, er kapasiteten på 

terminaler og lagre nærmest sprengt, og 

det opereres fra fl ere enheter i både inn- 

og utland enn det som vil være normalt. 

Dette er ikke driftsmessig rasjonelt, og 

logistikkmedarbeidere har daglig utfordrende 

oppgaver knyttet til å få framført 

varene til rett tid og til rett kvalitet. 

MIlJØUTFORDRINGER 

I samarbeid med transportleverandørene 

skjer det en systematisk oppgradering til 

høyeste miljøklassifi sering for bilmotorer. 

Det bestrebes å benytte kombinasjon med 

bil og tog i størst mulig grad gjennom 

Europa. Dette vil redusere miljøutslippene 

betydelig i forhold til i dag. Måling av 

utslipp av klimagasser i transportsystemet 

for deretter å iverksettes ytterligere tiltak, 

er et prioritert tiltaksområde. 

I Norge er over 50 % av transportene fra 

Oslo til de største byene fl yttet fra 

biltransport til jernbane. Fra Perpignan i 

Frankrike til Luxemburg – en strekning på 

over 1000 km – går ca. 60 % av transportene 

på jernbane. Dette bidrar til å 

16 17 

 

 

 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / lOGiSTikk OG TRANSPORT 

 

 

redusere dieselforbruket med ca. 20 % på 

strekningen Spania-Norge. Det forventes 

at fl ere strekninger på kontinentet vil få 

mulighet til å kombinere bil og bane i 

løpet av 2009. 

«Smart Varefl yt» innebærer påføring 

av en microchip på emballasjen 

der data avleses automatisk ved 

passering av et kontrollpunkt. 

I 2007 har det vært en sterk økning i antall 

direkte leverte sjøcontainere til Norge. 

Dette har bidratt til at et stort antall 

trailere er fjernet fra veiene. 

Transporten er under kontinuerlig analyse i 

BAMA, både i forhold til kostnadene og 

miljøet. De totale transportkostnadene er i 

2007 anslått til én milliard kroner og det 

er ventet ytterligere økning fremover. Det 

er stor mangel på kapasitet i transport- 

«Snur hver stein for å korte 

ned transport- og 

terminaltid.» 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

markedet i Europa, og prisen styres derfor 

i stor grad av tilbud og etterspørsel. 

Samtidig øker drivstoffkostnadene kraftig. 

Transport er derfor et av de aller viktigste 

fokusområdene. 

FORTSATT ØKNING 

Logistikk er et fagområde som må være i 

kontinuerlig utvikling i et konsern som 

strekker seg etter nye mål. Ikke bare er det 

et mål å levere ferskvarene stadig mer 

ferske. Det skal leveres fl ere produktvarianter 

og økte volumer. Veksten i BAMA 

er i betydelig grad tuftet på produktutvikling 

og større bredde i sortimentet. Det skaper 

store utfordringer for transport og logistikk, 

men også på terminalkapasitet. På grunn 

de siste års fl otte vekst er taket nådd 

mange steder i landet, men byggeprosjekter 

gjennomføres og det planlegges nye. 

I siste femårsperiode har BAMA hatt en 

volumvekst på 40 %, samtidig som antall 

aktive artikler også har økt med 40 %. 

Etter grundige forberedelser i 2007 gjorde 

konsernstyret vedtak tidlig i 2008 om å 

bygge ny hovedterminal på Nyland Syd i 

Oslo. Terminalen vil bli kjernen i anlegget, 

men det er ennå ikke avklart hvilke øvrige 

virksomhetsområder som fysisk skal 

lokaliseres i bygget. n

dIVISJON dAGlIGVARE / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Imponerende vekst 

i dagligvarehandelen 

I 2007 oppnådde BAMA en omsetning 

av frukt og grøntprodukter på fem 

milliarder kroner til dagligvarebutikkene 

i Norge. Økningen er 17,8 % 

sammen lignet med 2006. Den sterke 

veksten kan tilskrives kjedekundenes 

gode fokus på varegruppen, en satsing 

initiert av kjøpekraft og forbrukerens 

krav til et sunt kosthold hvor smak og 

kvalitet er viktig. 

Fortsatt ser vi en gledelig utvikling i 

forbrukerens allsidighet når det gjelder 

frukt og grønt. Vi spiser ikke bare mer, 

men også flere forskjellige produkter. Ikke 

minst eksotiske produkter representerte en 

kraftig vekst i 2007. Bær viser også 

kontinuerlig vekst. I den siste femårsperioden 

har BAMA hatt en volumvekst på 

40 %, samtidig som antall aktive artikler 

også har økt med 40 %. Bredt sortiment 

og sterk stasting på produkt ut vikling er 

suksess faktorer inn mot dagligvaremarkedet. 

SAMSpIll MeD kjeDekuNDeNe 

Gjennom mange år har BAMA utviklet et 

tett samspill med sine kjedekunder, både 

for å tilfredsstille hver enkelt kjedes 

spesielle behov mot sitt kundesegment, 

men også for å gjøre produktområdet til 

trekkplaster i butikkene. Satsingen på 

ferskere ferskvarer med hurtig gjennomløpstid 

vil øke ytterligere i tiden fremover. 

Dette vil stille enda tøffere krav til 

foredling, distribusjon og varestrøm. 

Volumveksten har skapt press på terminaler 

og lagre. 

NorgesGruppen, som gjennom sine 

profilhus Meny, Ultra, Spar, Joker og Kiwi, 

økte antall butikker fra 1566 i 2006 til ca. 

1900 i 2007, og styrket sin markedsandel 

til 39,2 % (AC Nielsen). BAMA Gruppen ble 

kåret til Norges Gruppens beste leverandør 

i 2007. En bekreftelse på at håndteringen 

av det ferskeste av det ferske skjer til 

kundenes tilfredshet. 

lØft I ReMA 1000 

I samarbeid mellom BaRe og Rema 1000 

ble frukt og grøntavdelingene i over 400 

REMA 1000butikker i løpet av 2007 løftet 

opp til et helt nytt nivå. REMA 1000 viser 

med storsatsingen hvilken strategisk 

betydning vare gruppen har. Allerede nå 

kan det konstateres at omleggingen har 

vært vellykket. Omsetningen har økt med 

20 %. Målet er 15 % omsetningsvekst pr. 

år. Raske omstillinger og tilpasninger vil 

bli påaktet, slik at REMA 1000 ikke bare 

beholder sin fremtredende stilling i en 

tøff konkurranse, men styrker den 

ytterligere med frukt og grønt som 

konkurransefortrinn. 

« I 2007 økte salget av frukt 

og grønt med 1.2 milliarder 

kroner i dagligvarebutikkene i 

Norge. BAMAs kunder bidro 

med 75 %.» 

Varestrømmen til REMA 1000 organiseres 

og driftes gjennom BaRe Frukt og Grønt AS, 

som eies 50 % av REMA 1000 og 50 % av 

BAMA. Selskapet kunne i 2007 feire sitt 

ti års jubileum som leverandør av frukt og 

grønt til REMAbutikkene. Ved starten var 

det en uttalt målsetting om å gjøre REMA 

1000 til en vinner, med kvalitetsprodukter 

til markedets mest konkurransedyktige 

priser. Omsetningen gjennom de siste ti 

årene har økt 60 % utover forventet nivå, 

og gitt en markedsandel på nesten 20 %. 

Konkurrerende kjeder utenfor BAMAsystemet 

har hatt en tilbakegang på 10 % i 

samme periode. 

SMARt CluB 

Frukt og grønt representerer storsatsing 

også i Smart Clubbutikkene i Norge. I 

tillegg til varehusene i Osloområdet, 

Fredirkstad og Trondheim, ble det i 2007 

etablert to Smart Club Expressbutikker. 

Disse butikkene har sterkere fokus på 

dagligvarer enn de øvrige varehusene. Det 

er BAMA Torgfrisk AS, et datter selskap av 

BAMA, som er leverandør til kjeden. n 

NØkkeltAll 

Omsetning: 5079 milliarder kroner 

Vekst: 17,8 % 

 

18 19 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: AC Nielsen 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / dIVISJON dAGlIGVARE 

BAMAs innføring av spisemoden mango bidro til en dobling 

av forbruket i 2007. Mango er den mest spiste frukten i verden 

og finnes i over tusen forskjellige sorter.

dIVISJON STORKJØKKEN / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Satser bredt 

– tenker «smalt» 

Divisjon Storkjøkken startet i 2007 en 

omstrukturering med tre definerte 

hovedkanaler; HoReCa (hotell, restaurant 

og catering), offentlig sektor med 

helseforetak, fylke, stat og kommuner 

og bedriftsmarkedet som også omfatter 

jobbfrukt og skolefrukt gjennom 60 

arbeidstiltaksbedrifter. 

Gjennom mange års erfaring har BAMA 

Storkjøkken opparbeidet en betydelig 

kunnskap og kompetanse om sine 

markedssegmenter. Målet fremover er å 

skape enda tettere relasjoner for å bli 

bedre i stand til å definere riktige behov, 

og sammen med den enkelte kunde 

utvikle produkter og konsepter som treffer 

riktig. Det er BAMAs totale forbrukerkunnskap 

som er grunnlaget for utvikling og 

tilpassing av egne konsepter innenfor 

storkjøkken markedet. Forbrukere som vi 

ellers møter i dagligvarehandelen, kan 

også være pasient på sykehus, fotballspiller 

på Norway Cup, i kantinen på jobben 

eller gjest på et hotell eller en gourmetrestaurant. 

SØkeR DypeRe kuNNSkAp 

For å etterleve store ambisjoner og 

divisjonens strategier, har BAMA Storkjøkken 

satset bredt på kompetanseoppbygging. 

I tillegg til spisskompetanse 

innenfor de enkelte 

segmenter, satses det også målrettet på 

opplæring av medarbeidere som har 

dedikerte oppgaver rettet mot den enkelte 

kunde. 

BAMAs storkjøkkenkunder er i konstant 

bevegelse og forandring. Divisjonen følger 

denne forandringen nøye og tilpasser 

konsepter etter virkeligheten, men minst 

like viktig er det at BAMA Storkjøkken selv 

bidrar til innovasjon og nytenkning hos 

sine kunder. I tillegg til sterkt fokus på 

produkter og anvendelse av disse, skapes 

lønnsomhet gjennom utvikling av 

rasjonelle løsninger. Derfor tenkes det 

selektivt. Det er stor forskjell på tilnærmingen 

mot en gourmet restaurant og et 

sykehuskjøkken, men begge skal oppleve 

konseptet optimalt for sin virksomhet. 

BAMA Storkjøkken er en betydelig aktør 

mot offentlig sektor. Denne rollen vil 

videreutvikles, ikke minst med fornyet 

fokus mot helse sektoren. 

DeR MeNNeSkeR SAMleS 

BAMA Storkjøkken har god tradisjon for å 

være der mange mennesker er samlet, 

enten det er på hoteller, i kantiner, 

restauranter eller på idretts arrangementer. 

Norway Cup er en spennende arena. 

BAMA Storkjøkken er midt inne i en 

femårs avtale hvor divisjonen leverer de 

varme måltidsløsningene, frukten og 

grønnsakene som serveres de 30 000 

ungdommene som deltar på denne 

internasjonale fotballturneringen på 

Ekebergsletta. 

« For å være treffsikre med 

produkter og løsninger må vi 

kjenne hver eneste kunde 

godt..» 

tØff koNkuRRANSe 

Konkurransen i storkjøkkenmarkedet har 

tilspisset seg de senere årene. I 2007 så vi 

enda tydeligere at små aktører har samlet 

seg i større konstellasjoner for å være 

riksdekkende. BAMA Storkjøkken møter 

tøff konkurranse, men har et konsept og 

en bredde på frukt og grønt som er unikt 

innen divisjonens markedssegmenter i 

Norge. Rask levering, fokus på kvalitet og 

kontinuerlig utvikling av nye produkter og 

konseptløsninger er viktige virkemidler i 

konkurransen. Det er etablert et nivå med 

12 nye, lokale markedssjefer i divisjonen 

for å møte kunder på regionsnivå enda 

tettere. 

Kiosk, bensinstasjoner og service handelen 

(KBS) har tradisjonelt vært en del av 

Storkjøkkendivisjonens forretningsområder. 

Etter overtagelsen av Nordic 

lunch i 2007 er frukt og grønt og ferske 

måltidsløsninger nå samlet i en egen 

divisjon. n 

NØkkeltAll 

Omsetning: 1235 milliarder kroner 

Vekst: 18,8 % 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / dIVISJON STORKJØKKEN 

ANDEl TOTAlOMSETNING 

20 21 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjøkkensjef Stephan Härdi (t.v.) ved Radisson SAS Plaza Hotell har sammen 

med sine 47 medarbeidere ansvaret for all matservering ved hotellets 

restauranter og spisesteder. Sammen med Jeffrey Bannerman forberedes et 

måltid i «34 Restaurant og Bar», som ligger i øverste etasje av hotellet.

dIVISJON INdUSTRI / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Et verktøy for 

differensiering 

BAMA Industri er både et produksjonsverktøy 

og et utviklingsverktøy som 

sammen med divisjonens kunder utvikler 

nye produkter og konsepter, enten 

det skal tilpasses dagligvare handelen, 

restauranten, bensin stasjonen eller 

salgsdisken om bord i bilfergen. 

Forretningsideen bygger enkelt og greit på 

at BAMA Industri skal gjøre fersk foredlet 

frukt og grønt tilgjengelig for det norske 

markedet, uansett hvor forbrukeren 

befinner seg. Divisjonen har et strategisk 

mål om å være utviklingsverktøyet som 

skal bidra til høy vekst gjennom gode og 

bearbeidede produkter. 

Forventet vekst 

BAMA Industri hadde i 2007 en vekst som 

forventet både innen storkjøkken og 

dagligvare. Disse segmentene utgjør i dag 

henholdsvis 46 % (storkjøkken) og 54 % 

(dagligvare) av divisjonens totalomsetning. 

I siste halvdel av 2007 ble det 

utarbeidet en ambisiøs plan for strategiperioden 

2008–2010. Det vil skje en 

betydelig vekst i antall innovasjoner og 

nye konsepter med økt fokus på differensiering 

i tett samarbeid med kunder og 

samarbeidspartnere. Dedikert innsats ned 

på kundenivå og spisskompetanse er 

viktige elementer i den nye handlingsplanen. 

sAlAtsuksess I 

lunsjsegMentet 

Salatforedling er ett av flere områder hvor 

industridivisjonen har markert styrke. De 

siste to årene har BAMA Industri introdusert 

et salatbarkonsept i dagligvarebutikker og 

kantiner som innfrir Mattilsynets krav til 

kjøling og hygiene. Dette har vært en viktig 

bidragsyter til veksten, og det viser at 

forbrukeren setter pris på å mikse sine 

salater selv. I tillegg til salatbarkonseptet, 

ligger volumøkningen innen komplette 

salater på nærmere 40 %. I august ble 

disse salatproduktene relansert i nye ovale 

begre, både ost og skinke, kylling og 

Tacosalat. I tillegg ble det lansert en 

spennende Cæsarsalat med kylling. I 

måneden etter lanserte BAMA Industri tre 

nye snacksvarianter med dipp, nyheter som 

ble ønsket velkommen av forbruker, og 

som det er knyttet forventninger til 

fremover. Dette er produkter som skal bidra 

inn i snackssegmentet, og kjøpes av forbrukere 

som ønsker noe godt uten at de vil 

spise usunt. 

BAMA Industri har brukte mye ressurser på 

utvikling av nye produkter i 2007 og flere 

av disse produktene blir lansert utover i 

2008. 

Det var god drift ved de fleste anleggene i 

2007, ikke minst som en følge av 

gjennomførte forbedringsprosesser i de 

ulike selskapene. Råvaresituasjonen i 2007 

skapte en utfordring både for BAMA 

Industri og produsentene. 

gro IndustrIer solgt 

I 2007 ble det, på grunn av manglende 

lønnsomhet, besluttet å gjøre betydelige 

driftsendringer i Gourmet Partner. 

Selskapet har tradisjonelt produsert 

sousvide behandlet ferdigmat med kjøtt, 

fjærkre og fisk. Fra 2008 er driften lagt om 

til produksjon av sousvide behandlede 

vegetabiler, som moser, stuinger, bønner 

og linser. Omleggingen har resultert i 

nedbemanning, men de fleste ansatte har 

fått nye arbeidsoppgaver i BAMAsystemet. 

BAMAs eierandel i Gro Industrier ble 

besluttet solgt til Findus Norge i 2006. Det 

ble inngått avtale mellom partene i 

november 2006, men salget ble først 

formalisert etter Konkurransetilsynets 

godkjenning i mai 2007. n 

nØkkeltAll 

Omsetning: 485 millioner kroner 

Vekst: 18,5 % 

22 23 

 

bildetekst 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Ferskforedlet frukt og grønt 

skal være lett tilgjengelig, 

uansett hvor forbrukeren er.» 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / dIVISJON INdUSTRI 

Behovet for raske og lettvinte løsninger er økende. Ferske salatblandinger og 

komplette salater har bidratt til en sterk økning for denne produktkategorien, 

og det forventes en betydelig vekst i dette markedssegmentet. Over 16 mil lioner 

salat- og grønnsaksposer ble produsert til forbrukermarkedet i 2007.

dIVISJON KBS / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Styrket etter 

oppkjøp 

BAMA overtok i 2007 samtlige aksjer 

i det Synnøve findeneide selskapet 

Nordic lunch, med virksomhet både i 

Sverige og Norge, og integrerte selskapet 

som en del av sin kBS divisjon. 

Oppkjøpet har tilført BAMA ytterligere 

kompetanse og muliggjort sterk satsing 

innen «ferdig påsmurt»konseptet og ferske 

måltidsløsninger i kiosk, bensinstasjon og 

service markedet, i tillegg til dagligvaremarkedet 

og flyindustrien. Omsetningen av 

ferske måltidsløsninger i KBSdivisjonen for 

2007 utgjorde 327 millioner kroner. 

eNkleRe foR kuNDeN 

Integreringen av frukt og grønt og ferske 

måltidsløsninger har gitt positive utslag i 

markedet. Etter oppkjøpet er BAMA i ferd 

med å bli den fremste aktøren på ferske 

måltidsløsninger både i KBS og dagligvaremarkedet. 

Internt i systemet er synergier 

vektlagt i betydelig grad, mens BAMA utad 

mot kundene og kjedekontorene er blitt 

mer ensrettet, med ett kontaktpunkt, ett 

ordrepunkt, én levering og en faktura for 

frukt, grønt og påsmurt. 

«Ferdig påsmurt-konseptet 

vokser i raskt tempo, både 

i KBS-markedet og 

i dagligvare.» 

StoRe AMBISjoNeR 

KBSdivisjonen har store ambisjoner i 

forhold til å utvikle nye ferskvarekonsepter 

i et sterkt voksende, nordisk marked. 

I Norge er den nye strukturen i divisjonen 

 

etablert med produksjons og distribusjonsanlegg 

på 11 steder. I Sverige har 

 

selskapet ett stort produksjonsanlegg i 

lindesberg utenfor Ørebro. Fra produksjonsanleggene 

i Norge håndterer i dag 

 

200 medarbeidere 15 millioner 

 

påsmurte måltider årlig, som 

 

sammen med frukt og 

grønnsaker 

distribueres til 2000 

kunder. For påsmurt 

er målsettingen en 

 

dobling av omsetningen 

i løpet av de 

 

 

to nærmeste årene, 

 

både innen KBS og 

dagligvaremarkedet. 

For frukt og grønt 

 

forventes en årlig omsetningsvekst på 

minimum 20 %. 

KBSdivisjonen samarbeider på tvers i 

BAMAsystemet for å nyttiggjøre seg av 

synergier, ikke minst i forhold til utvikling 

av nye produktkonsepter i industridivisjonen. 

n 

NØkkeltAll 


Baguette-produktene utgjør 36 % av 

produktspekteret til Nordic Lunch. 

 

 

 

 

 

Også blomster 

til hverdags 

24 25 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

europeiske forbrukere har handlet ferske 

blomster i dagligvarebutikkene i 

mange år. Nå skyter denne utviklingen 

fart også i Norge. 

Det er bakgrunnen 

for omstruktureringen 

av BAMAs 

blomstersatsing som 

ble vedtatt og 

tilrettelagt i 2007. Den nye 

organisasjonen, BAMA Blomster AS, vil 

være operativ i løpet av første halvår 

2008. 

BAMA Blomster AS eies 34 % av R. J. 

Svinningen AS og 66 % av BAMA. 

Hovedleveransene av avskårne blomster 

og potteplanter skjer fra Svinningen AS og 

Blomsterringen AS. Mens blomster til 

dagligvare og servicemarkedet ble 

håndtert av Dagligvare og KBS 

divisjonene, sammen med frukt og grønt, 

rendyrkes nå terminering og distribusjon 

gjennom åtte driftsavdelinger som skal ha 

100 % fokus på leveranser av ferske blomster 

til dagligvare og service markedet i 

Norge. I skrivende stund er fem avdelinger 

på plass sør, øst og vest i landet. I 

inneværende år skal ytterligere tre på 

plass fra Sogn og Fjordane til Finnmark. 

BAMA Blomster AS har store ambisjoner 

om å ta store markeds andeler i det 

voksende dagligvaremarkedet. Mens 

salgstallene i 2006 var 134 millioner, vil 

omsetningen i 2008 nærme seg 200 millioner, 

og det er ventet en vekst til 

300 millioner innen 2010. 

Bukett-avdelingen hos leverandøren 

til divisjonen har en kapasitet på 

10 000 buketter i uken. 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / dIVISJON BlOMSTER 

«Norske forbrukere har 

endret handlevanene. 

Vi kjøper stadig 

mer hverdagsblomster 

i butikken.» 

floRISS – SteRkt MeRkeNAvN 

Floriss er divisjonens faghandel innen 

blomster og drives som en franchisekjede. 

Florisskjeden er i ferd med å bli en 

betydelig merkevare og en sterk aktør i det 

norske markedet. I 2007 opplevde kjeden 

en vekst på 10 % på sammenlignbare 

butikker. Totalt hadde kjeden en vekst på 

15 %, og en samlet omsetning på 245 millioner 

kroner. Sterk satsing på roser, drift og 

høy kvalitet er viktige momenter for 

suksessen. I 2007 vokste kjeden med syv 

nye butikker, og det er prognosert med en 

tilvekst av 15 butikker i 2008. n 

NØKKElTAll 


(inkl. franchise) 

Vekst: 12 %

SAMfUNNSANSVAR / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Aktiv rolle for 

etisk handel 

forretningsutvikling er en langsiktig 

aktivitet i de fleste selskaper. Investeringer 

som BAMA foretar må være 

fundert for å skape aktiviteter som vil 

være lønnsomme gjennom flere tiår. 

Samfunnsansvar er et sterkt og viktig 

virkemiddel for å sikre langsiktig verdiskaping 

både for BAMA og de selskaper vi 

samarbeider med i alle verdens hjørner. 

Det er holdninger som skaper grunnlag for 

videre samhandling. 

Alle veRDeNSDeleR 

BAMA handler produkter fra alle verdensdeler. 

Hovedtyngden skapes i Europa 

(72 %), og her først og fremst i Norge 

(25 %). Samhandelen med latinAmerika 

utgjør 18 %, med MellomAmerika og 

Costa Rica som de viktigste. Andelen i 

SørAmerika er 7,8 %, med Chile som det 

tredje største importlandet (9 % av den 

totale importen fra Sør og Mellom 

Amerika). Et slikt utstrakt samarbeid over 

kontinenter og landegrenser stiller krav til 

BAMA og selskapets leverandører, med 

respekt og forståelse for kulturelle 

fellestrekk og ulikheter. BAMA ble medlem 

av Initiativ for Etisk handel i 2002. Dette 

innebærer en forpliktelse til kontinuerlig å 

arbeide for forbedringer av arbeids og 

miljøforhold i tråd med grunnleggende 

IlOstandarder og Eurepgap. 

BAMA har valgt å gå et stykke videre enn 

bare å kreve oppfyllelse av disse standardene. 

Selskapet har tatt en aktiv rolle og 

bistår leverandører med å oppfylle 

kravene. Erfaringer viser at dette arbeidet 

ikke ensidig kan overlates til leverandøren. 

Gjennom flere år har BAMA arbeidet for 

forbedringer på plantasjer, ikke minst med 

krav til eierne i viktige handelsetiske 

spørsmål. 

ReSpekt foR INDIvIDet 

BAMA er opptatt av å velge samarbeidspartnere 

som respekterer menneskerettig 

Fra bananproduksjonen i Costa Rica. 

heter og som har en selskapsfilosofi som 

er forenelig med selskapets egen filosofi. 

Internasjonalt er BAMA ett av få selskap 

som foretar en grundig kartlegging av 

samarbeidspartnere før avtaler inngås, 

men det betyr ikke at vi er 100 % fornøyd 

eller i mål med alle etiske krav til samhandel. 

I en ideell verden hadde en raskere 

utvikling av arbeids og levevilkår og 

beskyttelse av miljøet vært ønskelig. 

BAMA har – og har hatt – en solid 

gjennomslagskraft, men den er ikke 

ubetinget. Selskapet eier ikke plantasjer 

I den nye «Ecuador País Amazónico»skolen 

i Rio Viejo i Equador vil over 

300 elever få undervisning i moderne 

klasserom. Skolen har også kjøkken, 

kantine og eget lærerværelse. 

 

 

 

 

 

 

 

eller produksjoner, og det vil være et 

brudd på internasjonale konvensjoner med 

en direkte involvering i lønnsspørsmål, 

men samarbeider etter evne med 

organisasjoner som representerer både 

arbeidsgivere og arbeidstakere. 

etISk ANSvAR 

BAMA setter krav til samarbeidspartnere 

og produsenter over hele verden. En 

kombinasjon av utøvende samfunnsansvar 

innenfor miljø, kvalitet og etikk, og sunne 

forretningsmessige prinsipper, vil på sikt 

skape økonomiske verdier i hele verdikjeden. 

Ett av kravene er at leverandører 

og produsenter lar seg sertifisere i henhold 

til SA 8000, eller dokumenterer at de 

arbeider etter retningslinjene som trekkes 

opp i denne internasjonale standarden. 

SA 8000 er en uavhengig tredjeparts 

sertifisering for grunnleggende arbeidsvilkår 

med alle parter i arbeidslivet som 

aktive medspillere. BAMA følger opp 

avtalene med årlige bedriftsbesøk, og 

årlig revisjon der leverandøren skriftlig må 

dokumentere hvordan avtalene etterleves 

innenfor tre definerte hovedområder; 

kvalitet, miljø og etisk handel. Selskapet 

besøker også lokale fagforeninger og 

forsøker å påvirke partene til forbedringstiltak, 

ikke minst knyttet til arbeidsforhold. 

SoSIAl DIAlog 

I 2007 ble det utarbeidet en helhetlig plan 

for BAMAs engasjement knyttet til etisk 

handel for å forsterke samarbeidet med 

lokale fagforeninger og leverandører. 

Det ble blant annet inngått en samarbeidsavtale 

mellom Dole og bananarbeidforbundet 

Colsiba i Costa Rica. 

Denne avtalen anses som et historisk 

gjennombrudd. BAMA var aktiv deltaker i 

prosessen. Som en oppfølging av denne 

avtalen, inviterte lO og HSH i september 

2007 til en konferanse i Oslo om sosial 

dialog i bananproduksjon, der både 

Colsiba, Dole og BAMA deltok, i tillegg til 

innbyderne og en representant fra den 

norske regjeringen. 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / SAMfUNNSANSVAR 

«BAMA vil ha samarbeidspartnere over 

hele verden som respekterer menneskerettigheter og som har 

en filosofi som er forenelig med vår egen.» 

BAMA startet også, sammen med Dole og 

bananarbeiderforbundet FENAClE i 

Ecuador, et samarbeidsprosjekt for å bygge 

en ny skole for 300 barn i et område der 

en del av Benditbananene produseres. 

Grunnsteinen ble lagt ned i september 

2007 og skolen ble ferdigstilt og offisielt 

åpnet i april 2008. Få barn i dette området 

hadde skoletilbud og med den nye skolen 

er undervisningskapasiteten i området 

tredoblet. BAMA er også 

engasjert i flere lokale samarbeidsprosjekter 

i land som Peru, Chile, Costa Rica og 

SørAfrika i tillegg til at det i utvalgte land i 

Asia er etablert samarbeidstiltak for å 

styrke forholdet mellom leverandører og 

fagbevegelse også på dette kontinentet. 

26 27 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Latin-Amerika produserer 18 % av 

produktene BAMA omsetter, der 

mellom-Amerika og særlig Costa Rica 

har den største andelen. I Afrika og 

Asia ligger tallenepå hhv. 5,7 og 2,6 %. 

Åpen sosial dialog i bananproduksjonen var temaet for Oslo-konferansen i regi 

av LO og HSH i samarbeid med BAMA. Fra venstre bak: Øyvind Briså – BAMA, Ivar 

Jørgensen – HSH, Kim Nordlie – HSH, Danilo Román – Dole, Roger Barrantes – CosibaCR, 

Renè Garcia – CosibaCR. Foran fra v; Jorge Viques – Dole, Patricia Bresciani 

– Dole, Ellen Stensrud – LO, Selfa Sandoval – Colsiba, Gilbert Bermudez – Colsiba.

KVAlITET OG MIlJØ / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Fokus på svinn 

og miljøgevinster 

I 2007 omsatte BAMA gruppen 425 000 

tonn ferskvarer, vi understreker ferskvarer. 

er det mulig å håndtere slike 

mengder uten betydelige reklamasjoner 

og svinn? 

I løpet av fem år har BAMA redusert 

kostnadene i forbindelse med reklamasjoner 

til 0,83 %. Bransjenormen ligger fra 

1–2 %. 

Gjennom forebyggende tiltak mot 

leverandører og i egen organisasjon unngår 

BAMA i stadig større grad at produkter som 

er produsert, transportert og betalt, avvises 

på grunn av kvalitetsavvik, med et 

påfølgende avfalls problem. Kvalitetssikring 

i hele verdi kjeden bidro i 2007 til en 

reduksjon av reklamasjonskostnader 

tilsvarende 21 trailerlass. Ytterligere tiltak 

vil kunne gi en innsparing på 0,2 % eller 

42 trailerlass. Det endelige målet er 

nullpunktet. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den kraftige økningen i totaltallene i 

2005 og 2006 skyldes spesiell fokus på 

produkter fra Østen. Ingen av funnene 

representerte helsefare. 

 

 

 

BelloNASAMARBeID 

BAMA inngikk i 2007 en treårig avtale med 

Bellona. Hensikten er å komme frem til 

løsninger og tiltak som skal gjøre BAMA til 

en enda mer miljøvennlig matleverandør. 

Samarbeidet fokuserer på miljøriktige 

løsninger, teknologier, standarder, 

produkter og tjenester, og tiltakene skal 

implementeres over tid. Kartlegging av 

«klimafotsporet», fra produksjon og frem til 

butikk, er første fase. Erfaringene så langt 

viser at det ikke finnes enkle svar på hva 

som er god miljøhåndtering. Det kreves 

mer forskning for å utvikle en troverdig 

målestandard på klimasporbarhet på 

levende produkter som frukt og grønnsaker. 

StReNge kRAv 

tIl tRANSpoRtØReR 

Effektive logistikkløsninger og transport er 

et kjerneområde for svinnreduksjon, og et 

av de viktigste områdene for miljøgevinster. 

I BAMAs transportnett fra Europa går 

årlig 15 000 containere via terminalene. 

Det stilles krav til miljøvennlig fremføring, 

bl.a. med miljøregnskap på biler og kjøling 

underveis. Transportavtaler baserer seg i 

stor grad på EUs klasse 5, som hittil er den 

strengeste når det gjelder utslipp. I 2007 

gikk 30 % av transporten fra Spania med 

jernbane. Det er gevinst både i forhold til 

tid og miljø, med 20 % mindre utslipp. I 

Norge er over 50 % av transporten 

mellom Oslo og de største byene i landet, 

overført til bane. Ufordringen for transport 

med jernbane, er fleksibilitet for rask 

videreføring. 

eMBAllASje 

Emballasje skaper både utfordringer og 

miljøgevinster. BAMA er medlem av Grønt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fokus på forebyggende kvalitetstiltak 

har redusert reklamasjoner til 0,83 %. 

Punkt Norge AS og i samarbeid med 

organisasjonen utarbeides en livssyklusanalyse 

av all plast. I 2007 gjenbrukte 

BAMA 6,9 millioner kasser mot 5,7 

millioner året før. All papp og plast som 

ellers benyttes i varestrømmen er 

resirkulerbar. Bioemballasje, basert på 

fornybare ressurser, har vært vurdert, men 

konkludert negativt fordi denne typen 

emballasje forurenser resirkuleringsprosessen 

av plastemballasje. Emballasje 

har også en miljøbesparende faktor. 

Ettersom frukt og grønnsaker består av 

90–95 prosent vann, respirerer produktene. 

Valg av riktig emballasje ivaretar produktet 

bedre og reduserer svinnet betraktlig. Det 

betyr at mindre mat kastes. 

Et eksempelt; druer pakket i 500 grams 

bokser økte forbruket med over 22 % og 

nærmest eliminerte svinnet i butikk. Ved 

løssalg lå svinnet på over 10 %. Organisk 

avfall nyttiggjøres til dyrefôr og på sikt 

også til biogass. Det vil også bli innført nye 

og bedre rutiner for kilde sortering av både 

emballasje og organisk avfall. 

«0,83 % i reklamasjoner er 

et lav tall, men utgjør 

235 trailerlass.» 

plANteveRNMIDleR 

I 2007 ble de lovlige grenseverdiene for 

bruk av plantevernmidler ytterligere 

redusert samtidig som stadig flere midler 

forbys av norske myndigheter. Denne 

reduksjonen har ført til hyppigere funn av 

insekter og skadedyr i og på frukt og 

grøntprodukter. Ideelt sett bør ikke 

plantevernmidler benyttes, men mot 

mange skadedyr er det nødvendig. 

BAMA arbeider forebyggende overfor 

leverandører både nasjonalt og internasjonalt 

når det gjelder plantevernmidler. Etter 

flere års nedgang i overskridelser, ble det i 

2007 registrert en liten oppgang i antall 

funn som følge av to mindre forhold. 

Ingen av forholdene innebar helsefare. 

MAtSIkkeRHet 

Økt import av frukt og grønt de senere 

årene kan medføre økt risiko for matsmitte. 

Matsikkerhet har imidlertid til 

enhver tid høyeste prioritet i BAMA, som 

har Global GAP og KSl som sine definerte 

kvalitetsstandarder. Som et ledd i det 

forebyggende arbeidet, spesielt overfor 

internasjonale leverandører, er kapasiteten 

de senere årene styrket med flere årsverk. 

BAMAs krav til sporbarhet innebærer at 

man innen to timer skal kunne dokumentere 

innsatsfaktorer og produksjonssted for 

det aktuelle produktet. BAMA hadde i fjor 

ett beredskapstilfelle knyttet til matvaresikkerhet 

med helsefare. n 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / KVAlITET OG MIlJØ 

Mattilsynet gjennomførte i 2007 en gjennomgang av hygieneforholdene hos 

samtlige jordbærprodusenter på Øst landet. Ett avvik ble funnet og er ett for 

mye konstaterer kulturansvarlig for jordbær i Gartnerhallen, Simen Myhrene. 

Tilsvarende tiltak ble gjennomført hos bringebærprodusenter i Sogn, der 

ingen avvik ble avdekket. 

28 29

30 

IdRETT OG SAMfUNN / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

På sunt lag med 

barn og unge 

BAMA arbeider aktivt for å gjøre frukt 

og grønt mer tilgjengelig på idrettsarenaen. 

Det skal være enkelt for barn 

og unge å velge de sunnere alternativene. 

et mål er å bidra til at barn og 

unge innarbeider gode spisevaner i 

tidlig alder. 

To deler frukt og tre deler grønt, fem om 

dagen, gir ikke bare økt utholdenhet, men 

også bedre konsentrasjon. Bedre tilgjengeligheten 

øker forbruket, og det spises 

mer når frukten kuttes opp i små, 

forfriskende porsjoner 

RABAttoRDNINg foR IDRettSlAg 

Gjennom flere år har BAMA arbeidet 

målrettet på barn og unges arena, slik at 

både deltakere, foreldre og publikum kan 

få et sunt alternativ til det tradisjonelle 

kiosktilbudet. Kosthold og idrett henger 

nøye sammen, derfor er idrettsbanen et 

naturlig sted for BAMA å være tilstede. 

I april 2007 utvidet BAMA samarbeidet 

med idretten gjennom en ny samarbeidsavtale 

med Norges Idrettsforbund 

og Norges Olympiske komité. Avtalen går 

ut på at BAMA tilbyr 40 % rabatt på frukt 

og grønt til alle idrettslag i Norge. lagene 

benytter de lokale butikkene som får 

leveranser av frukt og grønnsaker fra 

BAMA. Så er det fritt opp til lagene å selge 

produktene på sine arrangementer, gjerne 

oppskåret og i beger. I egne brosjyrer 

instrueres idrettslagene hvordan de best 

kutter og tilbereder produktene på en 

forfriskende måte og for et vellykket salg 

som gir ekstra inntekter i klubbkassen. 

«Kosthold og idrett hører 

sammen. BAMA skal gjøre det 

enkelt for barn og unge 

å velge en sunn livsstil.» 

BeNDIt I vINDeN 

Gjennom selskapets avtaler med Norges 

Fotballforbund (NFF), Norges Skiskytterforbund 

og Norges Skiforbund har 

BAMA gjennom flere år fokusert på 

rekrutteringsprosjekter innen fotball, 

skiskyting og alpint. I fjor ble det gjennomført 

37 Bendit Cuper rundt om i 

landet, med ikke mindre enn 31 000 

gutter og jenter i alderen 7 til 10 år i 

aktivitet. Dette engasjementet er nå 

ytterligere styrket slik at nærmere 48 000 

barn og unge nå deltar på Bendit Cup eller 

festivaler innen disse idrettsgrenene. 

Også på den internasjonale arena gjør 

BAMA og Bendit seg bemerket. I 2007 

leverte BAMA alle de varme måltidsløsningene, 

frukten og grønnsakene som daglig 

ble servert til de 12 000 aktive fotballspillerne 

fra alle himmelstrøk som deltar 

på arrangementet på Ekebergsletta. BAMA 

er midt inne en femårs leveringsavtale 

som ble inngått med Norway Cup. I tillegg 

ble det i regi av 300 frivillige fra et lokalt 

idrettslag solgt 16 000 kilo med oppskåret 

frukt i beger til besøkende og deltagere, 

der fortjenesten gikk til klubbkassen. 

Bendit Skiskytterfestival har også etablert 

seg som et populært tiltak for barn og 

unge. I 2007 ble det gjennomført tre 

festivaler, men er nå utvidet til fire. Det er 

ikke bare på fotballbanen og standplass 

Bendit har gjort seg bemerket. Siden 2004 

har det vært gjennomført Bendit Alpinfestivaler, 

og i fjor har det vært gjennomført 

festivaler både på Gaustadblikk, 

Oppdal og Ål – sistnevnte er verdens 

største alpine barneskirenn. 

BAMA har befestet sin stilling i sunne 

miljøer hvor barn og unge ferdes. Hyggelig 

er det at samarbeidsavtalene også 

medvirker til ekstra inntekter for idrettslag 

og klubber. Det langsiktige sponsormålet 

er å få morgendagens forbrukere tidlig på 

arenaen. Det er i ung alder gode spisevaner 

etableres. n 

Nærmere 48 000 barn deltok i 2007 på Bendit-arrangementer 

innen fotball, skiskyting eller alpint.

PERSONAl / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Bidrar aktivt til 

Pluss-effektene 

BAMA gruppens nye visjon om å gjøre 

Norge ferskere og sunnere, har klang 

både eksternt og internt. Ikke bare 

gjelder det produktene som hver dag 

bringes ut til miljøer hvor forbrukeren 

befinner seg. visjonen gjelder i høyeste 

grad også medarbeidere på alle plan. 

BAMA har en målsetting om at alle ansatte 

skal være «ferskere og sunnere». 

Det er iverksatt et eget program for å 

omgjøre teori til praksis; BAMA Pluss. Det 

startet som et prøveprosjekt i 2006, ble 

forsterket og forbedret gjennom kursing 

og aktiviteter i 2007, og vil bli rullet ut til 

de ansatte i alle avdelinger i løpet av 

2008, som et viktig virkemiddel for god 

personalpolitikk. 

koStHolD, MeNtAl velvæRe 

og MoSjoN 

BAMA Pluss setter fokus på tre områder 

som er vesentlig for at medarbeiderne 

skal ha det bra; kosthold, mental velvære 

og mosjon, tre elementer som er uløselig 

knyttet sammen. Med det reduseres 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

stress, øker overskuddet og forebygger en 

lang rekke sykdommer, plager og skader. 

Dette programmet er implementert som 

en aktiv del av personal og seniorpolitikken 

i BAMA. Tegn tyder på at satsingen gir 

resultater. Målinger ved legesjekk som ble 

utført under pilotprosjektet ble gjentatt ett 

 

 

 

 

 

 

 

år senere. Tallene viser en forbedring både 

når det gjelder blodtrykk og vekt. 

I tillegg viser resultatene at BAMAmedarbeideren 

er sunnere enn en 

gjennomsnittlig Osloborger basert på 

samme målefaktorer. Som et ledd i BAMA 

Plussprogrammet, skal sunnere mat bli et 

viktig element i alle BAMAs kantiner i 

landet. Tilgjengelighet gjør at flere ansatte 

i større grad kan velge å spise en sunnere 

lunsj enn tidligere. 

vIRkeMIDDel foR HMS 

Selskapet har som mål å være en 

foretrukket og trygg arbeidsplass. I 

retningslinjene for alle enheter og 

divisjoner i BAMA er det nedfelt krav som 

inngår i HMS. Alle ansatte tilbys en årlig 

helsekontroll. BAMA fokuserer på et 

«inkluderende arbeidsliv» med faste rutiner 

for oppfølging ved sykefravær og alle 

enheter skal ta aktiv del i Pluss 

programmet for å bevisstgjøre og stimulere 

den enkelte arbeidstaker til en god livsstil. 

Målet er at programmet skal være ett av 

flere virkemidler for å redusere sykefraværet 

ytterligere. Fraværsprosenten var 

5,4 % i 2007 mot 5,7 % i 2006. 

I 2007 ble det gjennomført obligatorisk 

opplæring innen HMS for 60 ledere. 

Det er et viktig mål at arbeidsmiljøet ikke 

skal være årsak til ulykker eller sykdom. 

«BAMA Pluss bidrar 

til ansattes mentale og 

fysiske overskudd, 

både på jobb og i fritid.» 

Selskapet har ikke hatt større arbeidsulykker 

i 2007. Resultater fra de årlige 

undersøkelsene de siste årene viser at 

trivselen ligger på et stabilt og godt nivå. 

lIkeStIllINg 

BAMA Gruppen hadde i 2007 gjennomsnittlig 

690 årsverk, hvorav 112 er kvinner 

og 578 menn. BAMAs styre består av ni 

medlemmer hvorav en er kvinne. Det er 

ingen kvinner i konsernledelsen men i 

ledergruppen er kvinneandelen 23 %. 

Det er et overordnet prinsipp i selskapet at 

alle mennesker har like muligheter, 

uavhengig av kjønn, alder eller nasjonalitet. 

Rekrutteringen skjer fra miljøer hvor 

antall menn er høyt representert, noe som 

fortsatt preger virksomheten. Det er 

spesielt innenfor området varehåndtering 

at kvinneandelen er lav, men med bevisst 

tilrettelegging og bruk av tekniske 

hjelpemidler er målet å heve kvinneandelen 

betraktelig. BAMA ønsker flere 

kvinner i ledende stillinger. n 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / PERSONAl 

Sognsvann Rundt er ett av flere populære arrangementer i Pluss-programmet 

som spesielt samler ansatte fra Oslo-regionen. 

32 33

STyRETS BERETNiNG / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Styrets 

årsberetning 2007 

Virksomhetens art 

og hVor den driVes 

Konsernet omsetter og produserer frukt, 

grønnsaker, bearbeidede produkter, 

blomster og andre ferske produkter med 

begrenset holdbarhet. Konsernets 

hovedkontor ligger i Oslo, med avdelinger 

og datterselskaper over hele landet. 

Fortsatt driFt 

Forutsetningene for fortsatt drift er 

tilstede. Årsregnskapet for 2007 er satt 

opp med denne forutsetning. 

arbeidsmiljø og personale 

I henhold til gjeldende lover og forskrifter 

fører konsernet oversikt over totalt 

sykefravær blant de ansatte. I 2007 var 

det totale sykefraværet i BAMA Gruppen 

AS 5,1 %. Det er styrets oppfatning at 

arbeidsmiljøet og den generelle trivselen 

på arbeidsplassen er god. 

Selskapet har ikke hatt større arbeidsulykker 

i 2007. 

BAMA Gruppen AS har gjennomført 

kontroller i egne avdelinger og konsernselskaper, 

i tråd med gjeldende HMSregelverk. 

Denne forskriften er fulgt i 

konsernet. 

likestilling 

BAMA Gruppen AS har i 2007 hatt 

gjennomsnittlig 690 årsverk, hvorav 112 

er kvinner og 578 er menn. Ved utgangen 

av året var det 665 fast ansatte i selskapet, 

hvorav 128 kvinner og 537 menn. 

Styret består av ni medlemmer hvorav en 

er kvinne og åtte menn. Det er ikke 

kvinner i konsernledergruppen. I leder 

gruppen er kvinneandelen 25 % og blant 

mellom ledere og øvrige ansatte er 

kvinneandelen 19 %. 

Gjennomsnittslønnen for kvinner i 

ledergruppen er 89 % av mennenes lønn. 

For kvinner i mellomledergruppen er den 

104 % av mennenes lønn og for øvrige 

ansatte er kvinnenes lønn 109 % i forhold 

til lønnen for mennene i denne gruppen. 

Det er et uttalt overordnet prinsipp i 

konsernet at alle har like muligheter, 

uansett kjønn, alder og nasjonalitet. 

Konsernet har tradisjonelt rekruttert fra 

miljøer hvor antall menn er høyt representert, 

noe som fortsatt preger dagens 

situasjon. Det er spesielt innenfor 

varehåndteringen at kvinneandelen er lav. 

Gjennom bedre tilrettelegging og bruk av 

tekniske hjelpemidler mener vi å kunne 

øke kvinneandel på dette området. Vi 

ønsker også flere kvinner i lederstillinger 

og oppfordrer derfor kvinner til å søke 

slike stillinger. 

miljørapportering 

Konsernet arbeider aktivt for å redusere 

forbruket av ikke fornybare ressurser. 

BAMA Gruppen AS inngikk i 2007 en 

samarbeidsavtale med stiftelsen Bellona 

med hensikt å utvikle en gjennomgående 

miljøstrategi med handlingsplaner for 

dette arbeidet. Arbeidet med å kartlegge 

BAMAs klimafotspor ble startet opp. Det er 

igangsatt prosjekter på områdene 

emballasje, transport, avfallshåndtering, 

bygninger, og energiforbruk og CO 2 

regnskap for hele verdikjeden. Foreløpig 

kartlegging viser at redusert svinn er et av 

de viktigste områdene hvor miljøtiltak kan 

iverksettes. 

Det er satt ytterligere fokus på forebyggende 

kvalitetsarbeid i egen virksomhet 

og overfor leverandører. Dette gjelder 

særlig i sammenheng med produksjon, 

transport, varehåndtering og temperaturkontroll. 

Reklamasjoner i vår vareforsyningsdivisjon 

ble redusert til 0,83 % i 2007 

sammenlignet med bransjenormen som 

ligger fra 1–2 %. 

Selskapet benytter IKmat som sitt 

kvalitetssystem for å ivareta matsikkerhet. 

Dette systemet bygger på BRCstandarden 

(British Retail Consortium). 

BAMA hadde i fjor ett beredskapstilfelle 

knyttet til matvaresikkerhet med helsefare. 

Tilfellet ble håndtert i henhold til selskapets 

beredskapsrutiner og medførte ingen 

alvorlige konsekvenser. 

Fremtidig utVikling 

Styret ser et fortsatt potensiale for vekst i 

alle markedssegmenter for 2008. Først og 

fremst gjennom en offensiv utvikling hos 

eksisterende kunder. Samtlige dagligvarekjeder 

har frukt og grønt høyt oppe på 

prioriteringslisten som følge av god 

utvikling over tid, og samfunnets fokus på 

sunn mat vil gi økt forbruk i årene som 

kommer. Høyere tempo i produktutvikling, 

strategisk relasjonsbygging og en 

effektivisering av distribusjonen vil være 

viktige tiltak for å sikre fremtidig vekst. 

Merkevaren Bendit vil være et offensivt 

verktøy når det gjelder produktutvikling og 

for å nå barn og ungdom. Målrettet 

deltakelse på mindre og større idrettsarrangementer 

knyttet til selskapets 

sponsorater skal bidra til å etablere gode 

spisevaner i ung alder. 

Klimaendringene sett i et globalt perspektiv 

har i stor grad påvirket avlinger og 

skapt utfordringer for kvalitet og mengder. 

Tiltak for å sikre tilgang av konkurransedyktige 

produkter i et verdensmarked 

preget av nye aktører med stor kjøpekraft 

har derfor høy prioritet. 

En omstrukturering og forsterkning av 

storkjøkkendivisjonen skal bidra til vekst i 

et markedet preget av sterk konkurranse. 

Divisjonens konsepter, kompetanse og 

bredde på frukt og grøntprodukter er 

unike innen dette markedssegmentet. 

Konsernets industridivisjon har vist fin 

vekst og godt resultat i 2007. Divisjonen 

forventes å fortsette den gode utviklingen 

i 2008, først og fremst gjennom fokus på 

produktutvikling og lansering av nye og 

ferske måltidsløsninger. 

Servicemarkedet utvikler seg raskt i 

sunnere retning. Selskapets KBSdivisjon 

har store ambisjoner om å etablere seg 

som den fremste aktøren på ferske 

måltidsløsninger, både i KBS og dagligvaremarkedet, 

gjennom å nyttiggjøre seg 

av synergier og produktuvikling spesielt fra 

industridivisjonen. 

Etableringen av et eget forsyningsselskap 

på blomster skal styrke konsernets satsing 

på dette markedet ytterligere. Med den 

nye strukturen forventes sterk vekst og økt 

omsetning av blomster til dagligvare og 

servicemarkedet samtidig som den 

positive utviklingen i Florisskjeden 

fortsetter i 2008. 

BAMA GRUPPEN AS / ÅRSRAPPORT 2007 / STyRETS BERETNiNG 

Det vil fortsatt bli fokus på kvalitet og 

servicegrad, samtidig som priser og bidrag 

skal reduseres over hele linjen. I forbindelse 

med ny strategiplan for perioden 

2008–2011 er det igangsatt arbeid og 

tiltak som skal sikre at selskapets visjon 

om å gjøre Norge ferskere og sunnere, 

oppfylles. Effektiviseringen i hele BAMA 

fortsetter med uforminsket styrke. 

økonomisk utVikling 

og stilling 

Etter styrets oppfatning gir det fremlagte 

resultatregnskapet og balansen med 

tilhørende noter tilfredsstillende informasjon 

om selskapets og konsernets drift og 

stilling ved årsskiftet. 

Det har ikke inntrådt forhold etter 

regnskapsårets utgang som er av betydning 

ved bedømmelsen av selskapet eller 

konsernet. Når det gjelder avsetningsfor 

BAMAs styre i 2007, fra venstre: Bjørn Østeby (ans. rep.), Eli Hasselberg (ans. rep.), Ole A. Bachke (styrets leder), Tom 

Kristiansen, Jostein Osnes, Kristian Nergaard, Jostein Hestøy (ans. rep.), Knut Hartvig Johannson, Rune Flaen og Sverre Leiro. 

34 35

STyRETS BERETNiNG / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

hold og prisutvikling for de produkter som 

inngår i selskapets og konsernets virksomhet, 

kjenner styret ikke til noe som har 

interesse for bedømmelsen av selskapet 

eller konsernet utover hva som fremgår av 

de øvrige deler av årsregnskapet. 

Konsernets omsetning økte fra 6,4 mrd. i 

2006 til 7,1 mrd. i 2007. Årsresultatet etter 

skatt ble på 368,1 mill., sammenlignet 

med 261,2 mill. i 2006. Årsresultatet for 

morselskapet etter skatt ble på 349,2 mill., 

hvorav en gevinst ved salg av Gro 

Industrier AS på 201,8 mill. Resultateffekten 

av denne gevinsten i konsernet ble på 

137,4 mill. etter skatt. Nettoinvestering i 

varige driftsmidler i konsernet var på 

Rune Flaen, adm. direktør 

Tom Kristiansen 

Bjørn Østeby 

111,5 mill. i 2007. Konsernets likviditetsbeholdning 

var på 505,1 mill. pr. 31.12.07. 

Den finansielle stillingen i konsernet er 

tilfredsstillende. Totalkapitalen var ved 

utgangen av året 2067 mill., sammenlignet 

med 2026 mill. året før. Egenkapitalandelen 

i konsernet pr. 31.12.07 var 23,4 %, 

sammenlignet med 23,5 % pr. 31.12.06. 

Finansiell risiko 

Konsernet er påvirket av endringer i 

rentenivået da konsernets bankinnskudd 

og lån alt vesentlig har variabel rente. 

Konsernet er eksponert for endringer i 

valutakurser og foretar sikring av valuta 

ved terminkjøp. Risiko for tap på kunde 

Jostein Hestøy 

Sverre leiro 

Oslo, 9. juni 2008 

STyRET FOR BAMA GRuppEN AS 

Knut Hartvig Johannson 

Kristian Nergaard 

fordringer er tilstede. Tap på kundefordringer 

har de siste årene vært små sett i 

sammenheng med konsernets omsetning. 

Styret vurderer likviditeten i konsernet 

som god. 

Årsresultat og disponeringer 

Morselskapet oppnådde i 2007 et resultat 

etter skatt på NOK 349 238 000,–. NOK 

155 000 000,– er foreslått avsatt til utbytte 

og NOK 194 238 000,– er foreslått overført 

til annen egenkapital. Selskapet vil etter 

dette ha en egenkapital pr. 31.12.07 på 

NOK 453 243 000,–. Konsernets resultat i 

2007 etter skatt ble på NOK 368 121 000,– 

og egenkapitalen pr. 31.12.07 vil være 

NOK 484 502 000,–. n 

Ole A. Bachke, leder 

Jostein Osnes 

Eli Hasselberg 

morselskap konsern 

2006 2007 RESulTATREGNSKAp Note 2007 2006 

36 37 

driftsinntekter 

4 509 567 5 341 908 Salgsinntekter 1 7 039 393 6 361 261 

8 997 9 446 Annen driftsinntekt 15 727 50 068 

4 518 564 5 351 354 SuM DRIFTSINNTEKTER 7 055 120 6 411 329 

driftskostnader 

3 905 477 4 628 477 Varekostnad 5 228 055 4 660 446 

0 0 Beholdningsendring varer i arb./ferdigvarer 885 1 511 

214 763 271 709 lønnskostnader m.m. 2 640 308 578 542 

72 865 57 849 Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader 2 131 489 136 606 

26 173 31 395 Andre personalkostnader 2 60 130 50 307 

76 477 95 165 Distribusjonskostnader 208 363 161 920 

22 478 24 270 Avskr. på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4 122 519 118 322 

1 058 419 Tap på fordringer 1 708 1 057 

115 192 137 726 Andre driftskostnader 14 345 555 342 896 

4 434 483 5 247 010 SuM DRIFTSKOSTNADER 6 737 242 6 048 585 

84 081 104 344 DRIFTSRESulTAT 317 878 362 744 

Finansinntekter og -kostnader 

83 950 70 964 Inntekt på investering i datterselskap 0 0 

0 0 Resultat investering i tilknyttet selskap 5 950 2 226 

3 992 8 528 Annen renteinntekt 18 767 12 072 

348 785 Renteinntekt fra selskap i samme konsern 0 0 

3 774 205 753 Annen finansinntekt 146 688 6 709 

0 0 Rentekostnad til selskap i samme konsern 0 0 

975 1 670 Annen rentekostnad 5 298 5 728 

705 535 Annen finanskostnad 2 020 2 187 

90 384 283 825 RESulTAT AV FINANSpOSTER 157 187 13 092 

174 465 388 169 Resultat før skatt 475 065 375 836 

32 302 38 931 Skattekostnad 8 106 944 114 607 

142 163 349 238 Årets resultat 368 121 261 229 

0 0 Minoritetens andel av overskuddet 54 978 67 605 

0 0 Majoritetens andel av overskuddet 313 143 193 624 

overføringer 

Resultatregnskap 

BEløP i TUSEN kRONER 

155 000 155 000 Til utbytte 155 000 155 000 

12 837 194 238 Overført fra/til annen egenkapital 158 143 38 624 

142 163 349 238 SuM 313 143 193 624

Balanse BAlANSE/ÅRSRAPPORT 



31.12.06 31.12.07 BAlANSE Note 31.12.07 31.12.06 

0 0 

ANLEGGSMIDLER 

immaterielle eiendeler 

Forskning/utvikling 4 104 0 

0 0 Varemerke/Konseptverdi 4 37 813 0 

0 0 Aktiverte leierettigheter 4 675 1 006 

4 285 2 785 Goodwill 4 94 546 51 832 

39 735 22 522 utsatt skattefordel 8 21 133 44 240 

44 020 25 307 SuM IMMATERIEllE EIENDElER 154 271 97 078 

Varige driftsmidler 

1 930 1 930 Tomter 139 763 140 915 

38 102 33 514 Bygninger 205 195 220 489 

35 031 44 740 Transportmidler, maskiner, inventar etc. 247 420 275 205 

75 063 80 184 SuM VARIGE DRIFTSMIDlER 4 592 378 636 609 

Finansielle anleggsmidler 

511 454 507 907 Investering i datterselskaper 5 0 0 

13 860 168 952 lån til foretak i samme konsern 7 0 0 

26 279 26 279 Investering i tilknyttet selskap 5 29 581 22 964 

9 757 9 757 Investering i andre aksjer og andeler 5 17 425 15 313 

1 905 1 981 Andre langsiktige fordringer 7 10 181 11 539 

563 255 714 876 SuM FINANSIEllE ANlEGGSMIDlER 57 187 49 816 

682 338 820 367 SuM ANlEGGSMIDlER 803 836 783 503 

OMLØPSMIDLER 

44 443 47 146 Varebeholdning 110 700 257 538 

Fordringer 

333 223 395 923 Kundefordringer 6 524 560 471 334 

59 603 85 331 Andre kortsiktige fordringer 6 117 591 118 094 

392 826 481 254 SuM FORDRINGER 642 151 589 428 

87 90 Kortsiktige plasseringer 5 5 054 4 848 

138 623 202 037 Kontanter, bank og postgiroinnskudd 12 505 052 390 204 

575 979 730 527 SuM OMlØpSMIDlER 1 262 957 1 242 018 

1 258 317 1 550 894 SuM EIENDElER 2 066 793 2 025 521 

Oslo, 9. juni 2008 

STyRET FOR BAMA GRuppEN AS 

2007/BAMA GRUPPEN AS 


31.12.06 31.12.07 EGENKApITAl OG GJElD Note 31.12.07 31.12.06 

38 39 

EGENKAPITAL 

innskutt egenkapital 

900 900 Aksjekapital (300 aksjer pålydende kr 3 000) 10 900 900 

opptjent egenkapital 

258 105 452 343 Annen egenkapital 394 992 331 060 

0 0 MINORITETSINTERESSER 88 610 144 706 

259 005 453 243 SuM EGENKApITAl 9 484 502 476 666 

GJELD 

avsetning for forpliktelser 

0 0 Avsatte forpliktelser 516 0 

51 365 47 602 pensjonsforpliktelser 3 55 313 64 986 

51 365 47 602 SuM AVSETNINGER FOR FORplIKTElSER 55 829 64 986 

annen langsiktig gjeld 

1 698 1 091 Gjeld til kredittinstitusjoner 11 54 389 58 410 

3 647 2 410 Øvrig langsiktig gjeld 5 716 17 625 

5 345 3 501 SuM lANGSIKTIG GJElD 60 105 76 035 

kortsiktig gjeld 

184 15 184 Gjeld til kredittinstitusjoner 11 35 454 55 487 

344 110 419 878 leverandørgjeld 6 482 927 430 041 

51 287 21 123 Betalbar skatt 8 86 365 122 968 

22 472 26 672 Skyldig offentlige avgifter 51 725 55 465 

155 000 155 000 Avsatt utbytte 206 350 207 565 

369 549 408 691 Annen kortsiktig gjeld 6 603 536 536 308 

942 602 1 046 548 SuM KORTSIKTIG GJElD 1 466 357 1 407 834 

999 312 1 097 651 SuM GJElD 1 582 291 1 548 855 

1 258 317 1 550 894 SuM EGENKApITAl OG GJElD 2 066 793 2 025 521 

Rune Flaen, adm. direktør 

Tom Kristiansen 

Bjørn Østeby 

Jostein Hestøy 

Sverre leiro 

Knut Hartvig Johannson 

Kristian Nergaard 

Ole A. Bachke, leder 

Jostein Osnes 

Eli Hasselberg

Kontantstrømoppstilling 


2006 2007 KONTANTSTRØMOppSTIllING 2007 2006 

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 

174 465 388 169 Resultat før skatt 475 065 375 836 

26 799 50 644 periodens betalte skatter 122 325 91 291 

1 641 1 220 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler 2 653 31 687 

42 478 24 270 Av og nedskrivninger 122 519 118 837 

4 258 2 703 Endring i varelager 146 838 15 849 

60 779 62 700 Endring i kundefordringer 53 226 74 933 

3 253 75 768 Endring i leverandørgjeld 52 886 17 745 

100 824 142 555 Endring i andre tidsavgrensningsposter 59 001 137 379 

221 037 228 385 NETTO KONTANTSTRØM FRA OpERASJONEllE AKTIVITETER 678 105 436 037 

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER 

27 233 30 177 Investering i varige dr.midler/tilgang fra nye kons.selsk 250 100 244 782 

3 353 3 506 Salg av anleggsmidler/avgang fra utgående kons.selsk 94 165 52 439 

43 436 3 544 Endring andre investeringer 8 935 3 162 

67 316 23 127 NETTO KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER 164 870 189 181 

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 

2 961 1 844 Endring i langsiktig gjeld 15 930 32 704 

0 0 Endring ved fusjon mellom datterselskaper 312 0 

Egenkapitalendring som følge av endringer i konsern 

0 0 sammensetning og eierandel i konsernselskaper 95 447 9 591 

Endring i minoritetsinteresser som følge av endringer i 


0 0 konsernsammensetning og eierandel i konsernselskaper 59 724 1 240 

130 000 155 000 utbetalt utbytte 207 565 178 793 

132 961 156 844 NETTO KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 378 354 200 666 

20 760 48 414 SuM ENDRING lIKVIDE MIDlER 134 881 46 190 

117 679 138 439 likvide midler 01.01. 334 717 288 527 

138 439 186 853 likvide midler 31.12. 469 598 334 717 

41

Noter 

1 Salgsinntekter 47 

2 Lønnskostnader 

og godtgjørelser 47 

3 Pensjonskostnader 48 

4 Varige driftsmidler 49 

5 Aksjer i andre selskaper 50 

6 Mellomværende 

med andre selskaper 52 

7 Fordringer 52 

8 Skatter 53 

9 Egenkapital 54 

10 Aksjekapital 

og aksjonærinformasjon 55 

11 Langsiktig gjeld 55 

12 Bundne midler 55 

13 Nærstående parter 55 

14 Andre driftskostnader 55 

43

Regnskapsprinsipper 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens 

bestemmelser og god regnskapsskikk. 

bruk av estimater 

utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk 

forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som 

påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, 

samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på 

balansedagen. 

Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres 

løpende. 

Valuta 

pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til dagskurs/BAMA 

standardkurs. BAMA standardkurs reguleres ukentlig, og settes til 

dagskurs + 2 %. 

salgsinntekter 

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. 

Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter 

som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres 

som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt 

med levering av ytelsene. 

skatt 

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens 

betalbare skatt og endring i utsatt skatt. utsatt skatt er beregnet 

med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer 

mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt 

skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. 

Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller 

som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. 

Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig 

at denne kan bli nyttegjort. 

klassifisering og vurdering av balanseposter 

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til 

betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster 

som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som 

anleggsmiddel/langsiktig gjeld. 

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig 

verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet 

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til 

gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn balanseført verdi. 

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i 

bruk. langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på 

etablerings tidspunktet. 

Forskning og utvikling 

utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en 

fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar 

immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall 

kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives 

lineært over økonomisk levetid. utgifter til forskning kostnadsføres 

løpende. 

Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmiddelets 

forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres 

løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller 

forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt 

med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er 

lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart 

beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og 

verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene 

som eiendelen forventes å generere. 

datterselskap/tilknyttet selskap 

Datterselskap og tilknyttede selskap vurderes etter kostmetoden i 

selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost 

for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det blir 

foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker 

som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig 

etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når 

grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. 

utenlandske datterselskaper er omregnet fra funksjonell valuta 

til norske kroner etter følgende prinsipper: 

– inntekter og kostnader er omregnet til periodens gjennomsnittskurs 

– eiendeler og gjeld er omregnet til dagskurs pr. 31.12.2007 

Varebeholdninger 

Innkjøpte handelsvarer er vurdert til laveste av anskaffelseskost og 

påregnelig salgspris med fradrag for salgskostnader. Egenproduserte 

varer er vurdert til full tilvirkningskost, med nedskrivning for 

eventuell ukurans i samsvar med god regnskapsskikk. 

Fordringer 

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til 

pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til 

tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte 

fordringene. 

kortsiktige plasseringer 

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) 

vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på 

balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene 

inntektsføres som annen finansinntekt. 

pensjoner 

Morselskapet og de fleste datterselskapene er pliktige til å ha 

tjenestepensjonsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

Selskapenes pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i 

denne lov, og det er inngått både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte 

ordninger. For de selskapene som har innskuddsbaserte 

ordninger er årets pensjonskostnad lik betalt innskudd. 

For de ytelsesbaserte ordningene beregnes pensjonskostnader 

og pensjonsforpliktelser etter lineær opptjening basert på forventet 

sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger 

herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner 

og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler 

samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig 

avgang. pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i 

netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som 

skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende 

opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene 

som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene 

(estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig 

gjen værende opptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse 

overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og 

pensjons midler. 

kontantstrømoppstilling 

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. 

Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd 

og andre kortsiktige, likvide plasseringer. 

konsolidering 

Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var én 

økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom 

selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet 

etter ensartede prinsipper, ved at datterselskaper i det vesentlige 

følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. 

Konsernets svenske datterselskaper har utarbeidet sine regnskaper i 

henhold til svenske regnskapsprinsipper, men dette medfører ikke 

avvik av betydning i forhold til ensartede prinsipper. 

Forklaring til tabellen på neste side 

• Norsk Bananmodning AS eies med 51 % av Rågodt AS og 49 % 

av morselskapet. 

• GRO Blomster AS eies med 95,6 % av morselskapet og 4,4 % av 

BAMA Gruppen Blomster Holding AS. 

• Andelen i Karsten Skovly Storkjøkken AS fremkommer slik: 

Eiet direkte av morselskapet 25,25 % 

Eiet gjennom datterselskapet 

Karsten Skovly AS (50,32 %) 7,62 % 

samlet eierandel 62,87 % 

REGNSkAPSPRiNSiPPER / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

44 45 

• 

Andelen i Karsten Skovly potetpakkerier AS fremkommer slik: 

Eiet direkte av morselskapet 21,54 % 


Hvebergsmoen potetpakkeri AS (51,10 %) 19,65 % 


Karsten Skovly AS (50,32 %) 20,13 % 

samlet eierandel 61,32 % 

sammensetningen i konsernet er i 2007 endret gjennom 

følgende hendelser: 

GRO Industrier AS er solgt ut av konsernet. 

Gourmet partner AS er fusjonert inn i eierselskapet, 

BAMA Industri AS. 

BaGa Eiendom AS er nytt konsernselskap, utfisjonert fra GRO 

Industrier AS. 

Nedre Rommen AS er nytt konsernselskap. 

Horeca logistics AS er nytt konsernselskap. 

BAMA Blomster AS er nytt konsernselskap. 

Nordic lunch AS er nytt konsernselskap. 

Nordic lunch AB er nytt konsernselskap. 

Nordic lunch Drift AB er nytt konsernselskap. 

landet Rundt i Strängnes AB er nytt konsernselskap. 

S & I Food AB er nytt konsernselskap. 

Eierandelen i BAMA Nord AS har økt fra 54,86 % til 82,92 %. 

Det er ikke foretatt endringer i sammenligningstall som følge av 

endringene i konsernet. 

Konsernregnskapet er utarbeidet etter oppkjøpsmetoden. Overkurs 

på kjøpstidspunktet er oppført som goodwill. Denne avskrives over 

fem år når det gjelder frukt/grønt og industrivirksomhet, og som 

utgjør hoveddelen av konsernets virksomhet. Når det gjelder 

blomster virksomheten, avskrives goodwill knyttet til denne over ti 

år. Grunnen til dette er at man vurderer at inntjening og resultat er 

knyttet til de aktuelle merverdier for et lengre tidsrom for denne 

type virksomhet. underkurs ved kjøp av aksjemajoriteten i GRO 

Industrier AS i 1998 har tidligere ført til reduksjon av driftsmidler, 

og er redusert i takt med avskrivningen på driftsmidlene. De 

aktuelle driftsmidlene er i 2007 utfisjonert i selskapet BaGa 

Eiendom AS, slik at dette prinsipp er videreført. 

Tilknyttede selskaper der eierandelen er fra 20–50 % er 

presentert etter egenkapitalmetoden, slik at bokført verdi av 

andelen tilsvarer andel egenkapital i selskapet, hensyntatt 

uav skrevet merverdi.

Regnskapsprinsipper 

FØLGENDE SELSKAPER INNGåR I KONSERNREGNSKAPET TIL BAMA GRuPPEN AS 

morselskap datterselskap Forretningskontor eierandel 

BAMA Gruppen AS BAMA Storkjøkken AS Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS 5 Om Dagen AS Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Gruppen Blomster Holding AS Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS Rågodt AS Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS Jobbfrukt AS Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS Fruktengros AS Mjøndalen 100,00 % 

BAMA Gruppen AS Norsk Bananmodning AS * Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS lågendalspakkeriet AS Steinsholt 100,00 % 

BAMA Gruppen AS Frier Eiendom AS porsgrunn 100,00 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Storkjøkken Bergen AS Bergen 100,00 % 

BAMA Gruppen AS Nordic lunch Holding AS Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Eiendom AS Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS Nedre Rommen AS Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS GRO Blomster AS * Oslo 100,00 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Industri AS Oslo 92,10 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Torgfrisk AS Oslo 88,00 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Nord AS Trondheim 82,92 % 

BAMA Gruppen AS BaRe Bergen AS Bergen 80,00 % 

BAMA Gruppen AS BaGa Eiendom AS Tønsberg 75,00 % 

BAMA Gruppen AS Frukt Grønt Spesialisten AS lier 66,77 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Blomster AS Asker 66,00 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Ålesund AS Ålesund 62,13 % 

BAMA Gruppen AS Karsten Skovly potetpakkerier AS* Rygge 61,32 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Kongsvinger AS Kongsvinger 60,00 % 

BAMA Gruppen AS Hvebergsmoen potetpakkeri AS Grue 51,10 % 

BAMA Gruppen AS BAMA Telemark AS Skien 51,00 % 

BAMA Gruppen AS Augusta Arnesen AS Oslo 51,00 % 

BAMA Gruppen AS larvik løk AS larvik 50,00 % 

BAMA Gruppen AS Olav Aakre AS Tromsø 50,00 % 

BAMA Gruppen AS Mjøsgrønt AS Stange 50,00 % 

BAMA Gruppen AS BaRe Frukt & Grønt AS Oslo 50,00 % 

BAMA Gruppen AS Karsten Skovly AS Stokke 50,32 % 

Karsten Skovly AS Karsten Skovly Transport AS Rygge 50,32 % 

Karsten Skovly AS Karsten Skovly Storkj. Østfold AS Rygge 50,32 % 

Karsten Skovly AS Karsten Skovly Storkjøkken AS* Sem 62,87 % 

BAMA Industri AS potetpartner AS Grue 66,67 % 

GRO Blomster AS Floriss Drift AS Oslo 75,00 % 

BAMA Telemark AS BAMA logistikk AS Notodden 100,00 % 

BAMA Telemark AS Telefrukt AS Gvarv 52,00 % 

Augusta Arnesen AS Carl Heftye Engros AS Oslo 35,70 % 

Augusta Arnesen AS Horeca logistic AS Oslo 51,00 % 

Nordic lunch Holding AS Nordic lunch AB Sverige 100,00 % 

Nordic lunch AB Nordic lunch AS Oslo 100,00 % 

Nordic lunch AB Nordic lunch Drift AB Sverige 100,00 % 

Nordic lunch AB landet Rundt i Strängnes AB Sverige 100,00 % 

Nordic lunch AB S & I Food AB Sverige 100,00 % 

NOTE 1 – SALGSINNTEKTER 

Noter 



geografisk fordeling 2007 2007 

Norge 5 341 662 6 916 066 

Sverige 0 123 081 

Eksportsalg 246 246 

SuM 5 341 908 7 039 393 

NOTE 2 – LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LåN TIL ANSATTE M.M. 


lønnskostnader 2007 2006 2007 2006 

lønninger 271 709 214 763 640 308 578 542 

Folketrygdavgift 45 242 40 622 102 870 90 114 

pensjonskostnader etc. 12 606 29 902 28 619 46 492 

Andre ytelser 31 396 28 514 60 130 50 307 

SuM 360 953 313 801 831 927 765 455 

Gjennomsnittlig antall årsverk 690 623 1 730 1 651 

Ytelser til ledende personer daglig leder styret 

lønn 4 653 760 1 068 000 

Andel pensjonspremie 57 538 0 

Andre ytelser 332 996 0 

Daglig leder har avtale om to års etterlønn med tilleggsytelser ved fratreden, samt en bonusavtale bestående av en fast del, samt en del som 

er basert på resultatgrad. Ved fratreden ved 62 år i henhold til pensjonsavtale beholdes fast del av bonus frem til 67 år. Daglig leder ble i 2004 

innvilget en pensjon gjeldende fra fylte 62 år. ytelser utover den generelle ordning finansieres over selskapets drift, og er udekket. Det vises til 

note 4. 

godtgjørelser til revisor morselskap konsern 

Ordinær revisjon 328 000 1 417 025 

Særattestasjoner 21 200 35 100 

Honorar for regnskaps og skatteteknisk bistandsarbeid 214 200 709 350 

Annen rådgivning 228 100 892 100 

lån til aksjonærer og styremedlemmer 

Selskapet har ikke ytet lån eller sikkerhetsstillelser til fordel for noen av aksjonærene eller styremedlemmene. 

46 47 

lån til ansatte 

Samlede lån til ansatte utgjør kr 16 008 572 i morselskapet, kr 22 657 142 for konsernet. Av dette utgjør lån til daglig leder kr 3 970 341.

48 

Noter 


NOTE 3 – PENSJONSKOSTNADER, -MIDLER OG -FORPLIKTELSER 

Konsernet har selskaper både med innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. 

Følgende konsernselskaper har innskuddsbaserte ordninger: 

BAMA Industri AS, Nordic lunch AS, Nordic lunch Drift AB, landet Runt i Strängnäs AB, BaRe Bergen AS, BAMA Kongsvinger AS, Augusta Arnesen 

AS, larvik løk AS, Hvebergsmoen potetpakkeri AS, BAMA Storkjøkken Bergen AS, Carl Heftye Engros AS, Karsten Skovly AS, Karsten Skovly Transport 

AS, Karsten Skovly Storkjøkken AS, Karsten Skovly Storkjøkken Østfold AS og Karsten Skovly potetpakkerier AS. 

Selskaper med ytelsesbaserte ordninger følger NRS om pensjoner. Estimatavvik og planendringer resultatføres i det året de påløper. 

Morselskapet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som omfatter i alt 506 aktive og 110 pensjonister, konsernet 994 aktive og 125 pensjonister. 

Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. pensjonsforpliktelsene beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall 

opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, 

samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelser 

består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelse for underfinansierte ordninger balanseføres 

som langsiktig gjeld. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Videre har morselskapet, samt enkelte av de øvrige selskaper i 

konsernet, AFpforpliktelser. Forpliktelsene knyttet til dette fremkommer under udekket ordning nedenfor. Morselskapet har i tillegg 20 pensjonister 

med pensjon som finansieres over selskapets drift, og er udekket. på konsernbasis er det 21 pensjonister med slike ordninger. 


Forsikret udekket Forsikret udekket 

ordning ordning ordning ordning 

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 15 505 19 162 19 930 19 847 

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 7 953 638 10 059 847 

Avkastning på pensjonsmidler 7 787 0 9 907 0 

Estimatendringer 1 764 26 982 2 061 26 932 

Adm. kostnader, arbeidsgiveravgift 2 965 0 3 312 60 

Netto pensjonskostnad 20 400 7 182 25 455 6 178 

Forsikret udekket Forsikret udekket 

ordning ordning ordning ordning 

Beregnede pensjonsforpliktelser 191 157 62 061 238 743 68 219 

pensjonsmidler (til markedsverdi) 142 503 0 182 258 0 

Estimatavvik 53 970 9 691 60 042 10 908 

Arbeidsgiveravgift 0 548 556 1 003 

Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpl.) 5 316 52 918 3 001 58 314 

økonomiske forutsetninger 

Diskonteringsrente 4,70 % 

Forventet avkastning på fondsmidler 5,75 % 

Forventet lønnsøkning 4,50 % 

Forventet Gregulering 4,25 % 

Forventet regulering løpende pensjon 2,00 % 

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang, er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. 

NOTE 4 – VARIGE DRIFTSMIDLER/IMMATERIELLE EIENDELER 

NOTER / ÅRSRAPPORT 2007 / BAMA GRUPPEN AS 

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmiddelets økonomiske levetid dersom denne er over 3 år, og kostprisen overstiger 

kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges 

driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Dersom virkelig verdi av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette ikke 

skyldes årsaker som antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned. 

morselskap inv., utstyr 

tomter bygninger mask.,tr.midl. totalt 

Anskaffelseskost 1.1.07 1 930 144 013 177 534 323 477 

Tilgang kjøpte driftsmidler 0 5 249 24 928 30 177 

Avgang 0 12 973 93 907 106 880 

anskaffelseskost 31.12.07 1 930 136 289 108 555 246 774 

Akkumulerte avskrivninger 31.12.07 0 102 775 63 815 166 590 

bokført verdi pr. 31.12.07 1 930 33 514 44 740 80 184 

ÅRETS AVSKRIVNINGER 0 9 492 12 933 22 425 

Økonomisk levetid 5–25 år 3–10 år 

Avskrivningsplan lineær lineær 

goodwill 

anskaffelseskost 1.1.07 10 655 

Tilgang 345 

Avgang 0 

anskaffelseskost 31.12.07 11 000 

Akkumulerte avskrivninger 31.12.07 8 215 

bokført verdi pr. 31.12.07 2 785 

ÅRETS AVSKRIVNINGER 1 845 

Økonomisk levetid 5–10 år 

Avskrivningsplan lineær 

konsern inv., utstyr 

tomter bygninger mask.,tr.midl. totalt 

Anskaffelseskost 1.1.07 140 915 462 986 775 799 1 379 700 

Tilgang kjøpte driftsmidler/nye konsernselskaper 6 152 34 202 113 666 154 020 

Avgang/avgang konsernselskaper 7 304 41 498 108 528 157 330 

anskaffelseskost 31.12.07 139 763 455 690 780 937 1 376 390 

Akkumulerte av og nedskrivninger 31.12.07 0 250 495 533 517 0 

bokført verdi pr. 31.12.07 139 763 205 195 247 420 592 378 

ÅRETS AVSKRIVNINGER 0 22 412 67 303 89 715 

Økonomisk levetid 5–25 år 3–10 år 

Avskrivningsplan lineær lineær 

Note 4, forts. neste side 

49

50 

Noter 


Note 4, forts. fra forrige side 

Forskn. og Varemerker/ 

goodwill utvikling konseptverdi leieretter 

Anskaffelseskost 1.1.07 185 743 0 0 4 707 

Tilgang kjøpte driftsmidler/nye konsernselskaper 89 771 260 37 813 0 

Avgang 0 0 0 0 

Anskaffelseskost 31.12.07 275 514 260 37 813 4 707 

Akkumulerte av og nedskrivninger 31.12.07 180 968 156 0 4 032 

Bokført verdi pr. 31.12.07 94 546 104 37 813 675 

ÅRETS AVSKRIVNINGER 32 418 54 0 332 

Økonomisk levetid 5–10 år 5 år 

Avskrivningsplan lineær 

Varermerker/konseptverdi er ikke gjenstand for løpende avskrivning, men det foretas ny verdivurdering ved utgangen av hvert regnskapsår. 

Aktiverte leieretter periodiseres over gjenværende kontraktsperiode. 

NOTE 5 – AKSJER I DATTERSELSKAPER OG ANDRE SELSKAPER 

Investering i datterselskaper er vurdert etter kostmetoden i morselskapet, med nedskrivning der hvor det har oppstått verdifall som ikke anses å 

være av forbigående art. 

Forr. stemme- bokført 

selskapets navn kontor eierandel andel verdi 

BAMA Storkjøkken AS Oslo 100,00 % 100,00 % 500 

Rågodt AS Oslo 100,00 % 100,00 % 5 300 

5 om Dagen AS Oslo 100,00 % 100,00 % 12 252 

Frier Eiendom AS porsgrunn 100,00 % 100,00 % 26 868 

BAMA Gruppen Blomster Holding AS Oslo 100,00 % 100,00 % 3 564 

Jobbfrukt AS Oslo 100,00 % 100,00 % 13 860 

BAMA Storkjøkken Bergen AS Bergen 100,00 % 100,00 % 11 209 

lågendalspakkeriet AS Steinsholt 100,00 % 100,00 % 11 682 

Nordic lunch Holding AS Oslo 100,00 % 100,00 % 17 044 

GRO Blomster AS porsgrunn 100,00 % 100,00 % 98 767 

Fruktengros AS Mjøndalen 100,00 % 100,00 % 1 150 

BAMA Eiendom AS Oslo 100,00 % 100,00 % 10 120 

Nedre Rommen AS Oslo 100,00 % 100,00 % 10 020 

BAMA Industri AS Oslo 92,10 % 92,10 % 62 327 

BAMA Torgfrisk AS Oslo 88,00 % 88,00 % 14 683 

BAMA Nord AS Trondheim 82,92 % 82,92 % 96 194 

BaRe Bergen AS Bergen 80,00 % 80,00 % 799 

BaGa Eiendom AS Tønsberg 75,00 % 75,00 % 36 255 

FruktGrønt Spesialisten AS lier 66,77 % 66,77 % 5 500 

BAMA Blomster AS Asker 66,00 % 66,00 % 673 

BAMA Ålesund AS Ålesund 62,13 % 62,13 % 73 

BAMA Kongsvinger AS Kongsvinger 60,00 % 60,00 % 60 

Hvebergsmoen potetpakkeri AS Grue 51,10 % 51,10 % 5 110 


BAMA Telemark AS Skien 51,00 % 51,00 % 12 993 

Augusta Arnesen AS Oslo 51,00 % 51,00 % 13 950 

larvik løk AS larvik 50,00 % 50,00 % 660 

Mjøsgrønt AS Stange 50,00 % 50,00 % 2 991 

BaRe Frukt & Grønt AS Oslo 50,00 % 50,00 % 50 

Olav Aakre AS Tromsø 50,00 % 50,00 % 1 010 

Norsk Bananmodning AS Oslo 49,00 % 49,00 % 1 520 

Karsten Skovly AS Stokke 50,32 % 50,32 % 27 262 

Karsten Skovly Storkjøkken AS Sem 25,25 % 25,25 % 460 

Karsten Skovly potetpakkerier AS Rygge 21,54 % 21,54 % 3 000 

SuM INVESTERING I DATTERSElSKApER 507 907 

Investering i tilknyttede selskaper er vurdert etter kostmetoden i morselskapet. 



Tromspotet AS Silsand 33,89 % 33,89 % 1 580 

GRO Eiendom AS Oslo 20,14 % 20,14 % 24 699 

SuM INVESTERING I TIlKNyTTEDE SElSKApER 26 279 

Investering i tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. 

egenbokført 

verdi i 

kapital pr. resultat kons.regnsk 

selskapets navn 31.12.07 2007 31.12.07 

Tromspotet AS 5 713 181 1 671 

GRO Eiendom AS 96 315 505 21 137 

Meum Frukt og Grønt AS 753 1 358 6 475 

Blomstertorget AS 432 84 298 

SuM 103 213 950 29 581 

Øvrige investeringer er vurdert etter laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. 

morselskapet 

investering i andre aksjer og andeler: 



Økern Torghall Oslo 5 246 

ANS andeler 4 491 

Stiftelsen Oppl.kontoret for Frukt & Grønt 20 

SuM 9 757 

kortsiktige plasseringer: 



Div. øvrige aksjer og andeler 90 

SuM 90 

Note 5, forts. neste side 

51

52 

Noter 


Note 5, forts. fra forrige side 

konsern 

investering i andre aksjer og andeler: 



Al Økern Torghall Oslo 7 650 

Interfrukt Al Oslo 420 

Art Nor AS Silsand 34,2 % 34,2 % 225 

Naustveien 17 AS Silsand 16,7 % 16,7 % 100 

Nature’s Management BV Nederland 45,0 % 50,0 % 2 888 

Arctic Spólka polen 50,0 % 50,0 % 1 130 

ANS andeler 4 491 


SuM 17 425 

kortsiktige plasseringer: 




plassering i livkonto 4 964 

SuM 5 054 

NOTE 6 – MELLOMVæRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN OG TILKNyTTEDE SELSKAPER 

morselskap 

kundefordringer andre korts. fordr. 

2007 2006 2007 2006 

Konsernselskaper 165 712 141 755 38 777 31 881 

Tilknyttede selskaper 0 0 281 230 

leverandørgjeld annen korts. gjeld 


Konsernselskaper 65 632 72 563 57 983 68 811 

Tilknyttede selskaper 194 1 665 0 0 

NOTE 7 – FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT åR 



Andre langsiktige fordringer 205 205 2 786 205 

lån til foretak i samme konsern 145 400 12 000 0 0 


NOTE 8 – SKATTER 

Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består 

av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. 

skatter i morselskapet 

Årets skattekostnad fremkommer slik 

Betalbar selskapsskatt 21 718 

Brutto endring utsatt skatt i balansen 17 213 

ÅRETS TOTAlE SKATTEKOSTNAD 38 931 

avstemming skattekostnad og skatt beregnet med nominell skattesats 

Årets totale skattekostnad 38 931 

Skatt beregnet med nominell skattesats (28%) av resultat før skatt 114 287 

avvik -75 356 

avviket forklares med 

Skatt på permanente forskjeller 75 368 

Skatt på endring midlertidige forskjeller ANSandeler 12 

SuM FORKlARING 75 356 

betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik 

Ordinært resultat før skattekostnad 388 169 

permanente forskjeller 249 173 

Endring midlertidige forskjeller 61 431 

GRuNNlAG BETAlBAR SKATT 77 565 

SKATT, 28% 21 718 

betalbar skatt i balansen fremkommer slik 2007 2006 

Betalbar skatt på årets resultat 21 718 51 287 

Skattereduksjon som følge av skattefunnordningen 595 0 

BETAlBAR SKATT I BAlANSEN 21 123 51 287 

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt 

Forskjeller som utlignes 2007 2006 

Anleggsmidler 21 098 17 371 

Omløpsmidler 271 261 

Gjeld 59 068 124 280 

SuM 80 437 141 912 

utsatt skattefordel 22 522 39 735 

53

54 

Noter 


NOTE 9 – EGENKAPITAL 

morselskap 

aksje- annen 

kapital ek sum 

egenkapital 1. januar 2007 900 258 105 259 005 

Årets resultat 349 238 349 238 

Avsatt til utbytte 155 000 155 000 

EGENKApITAl 31. DESEMBER 2007 900 452 343 453 243 

konsern 

aksje- annen minoritetskapital 

ek interesse sum 

egenkapital 1. januar 2007 900 331 060 144 706 476 666 

Virkning av endringer i konsernsammensetning og 

eierandeler i konsernselskaper 95 447 59 724 155 171 

Omregningsdifferanse 1 236 1 236 

Årets resultat 313 143 54 978 368 121 

Avsatt til utbytte/minoritetens utbytteandel 155 000 51 350 206 350 

EGENKApITAl 31. DESEMBER 2007 900 394 992 88 610 484 502 

Majoritetsandelen av overkursfond i datterselskaper og datterdatterselskap er medtatt under annen egenkapital i konsernregnskapet. 

selskap bokf. overk. fond 31.12.07 majoritetens andel 

GRO Blomster AS 28 508 20 508 

BAMA Blomster AS 3 2 

Horeca logistic AS 15 8 

Nedre Rommen AS 9 020 9 020 

BAMA Eiendom AS 7 503 7 503 

BaGa Eiendom AS 4 957 3 718 

Frier Eiendom AS 1 110 1 110 

Mjøsgrønt AS 292 146 

Nordic lunch Holding AS 10 600 10 600 

Fruktengros AS 40 40 

BAMA Gruppen Blomster Holding AS 5 217 5 217 

BAMA Nord AS 16 464 13 652 

BAMA Ålesund AS 10 6 

larvik løk AS 160 80 

Karsten Skovly potetpakkerier AS 969 594 

Karsten Skovly Transport AS 10 5 

BAMA Industri AS 43 833 40 370 

BAMA Telemark AS 709 362 

SuM 129 420 112 941 

NOTE 10 – AKSJEKAPITAL OG AKSJONæRINFORMASJON 


kontor- 

eierstruktur kommune eierandel 

NorgesGruppen ASA Oslo 46 % 

AS Banan Oslo 34 % 

Rema 1000 AS Oslo 20 % 

AS Banan kontrolleres i sin helhet av styremedlem Kristian Nergaard med nærstående. 

NOTE 11 – LANGSIKTIG GJELD - PANTSTILLELSER OG GARANTIER 


gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt 2007 2006 2007 2006 

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 18 125 27 174 

Gjeld som er sikret ved pant o.l. 

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 46 457 60 412 

Morselskapet har avgitt negativ pantsettelseserklæring til fordel for sitt totale engasjement hos DnB NOR. 

I tillegg til morselskapet har datterselskapet Karsten Skovly AS pantsatt kundefordringer og transportmidler, innredning og inventar, inntil kr to 

mill. for kundefordringer og inntil kr to mill. for driftsmidler som generell sikkerhet overfor sin bankforbindelse. Tilsvarende har datterselskapet 

Karsten Skovly Storkjøkken AS pantsatt kundefordringer inntil kr 350 000 som generell sikkerhet overfor sin bankforbindelse. Videre har datter 

selskapet Olav Aakre AS pantsatt eiendeler inntil kr 10 581 800 som sikkerhet for kassekreditt. pr. 31.12.2007 var det ikke trukket på denne 

kasse kreditten. 


balanseført verdi av pantsatte eiendeler 2007 2006 2007 2006 

Bygninger og tomter 0 0 10 582 10 582 

Maskiner, inventar etc. 0 0 58 225 65 907 

Kundefordringer 0 0 28 724 23 458 

Varebeholdning 0 0 4 312 3 598 

SuM 0 0 101 843 103 545 

NOTE 12 – BuNDNE MIDLER 

I posten bankinnskudd inngår bundne midler med kr 19 397 623 for morselskapet og kr 38 972 633 for konsernet. 

NOTE 13 – NæRSTåENDE PARTER 

Alle transaksjoner med konsernselskaper og tilknyttede selskaper er gjennomført etter forretningsmessige vilkår og prinsipper. 

NOTE 14 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER – AKSJER I DATTERSELSKAPER 

Det er foretatt nedskrivning på anleggsaksjer med kr 20 000 000 i regnskapsåret. 

55

www.bama.no 

BAMA Gruppen AS, postboks 123, Økern, 0509 Oslo, 

tlf.: 22 88 05 00, faks: 22 88 05 01 

Design: BAMA Marketing, produksjon: Flisa trykkeri, foto: Studio Dreyer Hensley, Baard Henriksen, Kim Holthe, Jupiter Images (collage), Trond Tandberg og BAMA-arkiv.

BAMA Årsrapport 2007

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?