11.07.2015 Views

Trykk her for å laste ned magasin - Bama

Trykk her for å laste ned magasin - Bama

Trykk her for å laste ned magasin - Bama

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

– Siden norske bønder ikke liker <strong>å</strong> skryte av seg selv,er det en stor glede <strong>for</strong> oss <strong>å</strong> gjøre det.Jostein Medhus, kaptein p<strong>å</strong> Norges kokkelandslag (som er regjerende OL- og verdensmestere!)Jostein Medhus, Renaa Restauranter, Stavanger – Miriam Jenssen, Restaurant Oscarsgate, Oslo – Espen Aunaas, Credo Restaurant, Trondheim – Halvar Ellingsen, Kulinarisk Akademi, Oslo – Jan Robin Ektvedt, Strand Restaurant, OsloAlexander Berg, Palace Grill, Oslo – Stian Gjerstad Iversen, Nb Sørensen, Stavanger – Ronny Kolvik, Restaurant Ylajali, Oslo – Ørjan Johanessen, Gastronomisk Institutt, Stavanger – Øyvind Novak Jenssen, Grefsenkollen Restaurant, OsloNorge er verdens ledende nasjoni langrenn – og i kokkekunst!Vi vant det siste VM <strong>for</strong> landslag,og kronet gullet derfra med seieri OL ogs<strong>å</strong>. Flere norske kokker hardessuten vunnet Bocuse d’Or desiste <strong>å</strong>rene, som er det individuelleverdensmesterskapet.S<strong>å</strong> n<strong>å</strong>r mesterkokkene v<strong>å</strong>re skryternorske grønnsaksbønder opp iskyene, er det grunn til <strong>å</strong> spisse ører.Jostein Medhus fra Stavanger er kapteinp<strong>å</strong> kokkelandslaget n<strong>å</strong>:– Den tiden vi g<strong>å</strong>r inn i n<strong>å</strong>, juni ogjuli, er den kjekkeste av alle <strong>for</strong> norskekokker. For n<strong>å</strong> kommer de norskegrønnsakene og bærene. Nyk<strong>å</strong>l,nypoteter, neper, reddiker, brokkoli,blomk<strong>å</strong>l, gulrøtter ... n<strong>å</strong>r de kommer rettfra bondens <strong>å</strong>ker og inn p<strong>å</strong> kjøkkenet,ja, da er det høytid <strong>for</strong> oss som elsker<strong>å</strong> lage god mat.Før i tiden var norske kokker, sikkertberettiget, kritiske til deler av de norsker<strong>å</strong>varene, men Jostein <strong>for</strong>teller at dettehar snudd. Han mener det skyldes atprodusentene er mye mer opptatte avkvalitet, friskhet og ferskhet enn tidligere,og ikke minst at de har turt <strong>å</strong> satse p<strong>å</strong>nye nisjer, p<strong>å</strong> produktutvikling og mangfold.– Det er særlig to ting som gjør norskegrønnsaker s<strong>å</strong> gode – at de er kortreiste,og at de er dyrket i et spesieltklima. Den korte reiseveien fra bondentil bordet, gir dem en ”crisp” konsistens,med tynt skall og masse smak. Klimaet,med kjølige netter, lyse dager og langvekstsesong, ”pakker dem” fulle avsaftighet og sunnhet, <strong>for</strong>teller Jostein.Aller øverst p<strong>å</strong> hans egen liste overnorske mirakler st<strong>å</strong>r asparges, nyk<strong>å</strong>l/sommerk<strong>å</strong>l og norske nypoteter. Menhan jubler like mye over ”adle røttene” –neper, reddiker og gulrøtter. Og n<strong>å</strong>r hanlager mat hjemme, har norsk brokkolihedersplassen.Her er noen sm<strong>å</strong> tips om hvamesterkokken gjør n<strong>å</strong>r han tilberedernoen av godsakene:Nyk<strong>å</strong>l: Del den i fire eller seks ogsmørdamp den! Én spiseskje vann ikjelen, kok opp vannet, tilsett to og enhalv spiseskje smør og ha k<strong>å</strong>len oppi.P<strong>å</strong> med lokk, tre minutters damping,ferdig og fantastisk!Nypoteter: Vask dem godt, la skalletsitte p<strong>å</strong>. Kok dem i godt saltet, fosskokendevann (s<strong>å</strong> mye salt at det smakerlettsaltet!), del potetene i to og spis demmed litt smør p<strong>å</strong>. S<strong>å</strong> enkelt og s<strong>å</strong> godt!Brokkoli: Stjernegrønnsak! God og fullav sunn-het. Tre minutter i fosskokende,godt saltet vann. Ikke kok dem bløte,det skal være motstand n<strong>å</strong>r du tygger.– Enkelhet er en av nøklene til godmat. Man behøver ikke krimskramses<strong>å</strong> mye, la r<strong>å</strong>varene og smakenekomme til sin rett, sier Jostein.Og <strong>for</strong>klaringen p<strong>å</strong> at vi nordmenner blitt s<strong>å</strong> gode i kokkekunst?– Store ambisjoner, mye nasjonaloppmerksomhet, mange som har reistut til de beste i verden og lært, ogmange gode restauranter i Norge.Pluss Eivind Hellstrøm! Han harbetydd utrolig mye i en <strong>å</strong>rrekke <strong>for</strong>norske kokker, og vi ville ikke vært dervi er uten ham. Eivind – og de norskegrønnsakene: Vi tar dem med n<strong>å</strong>r vireiser ut i verden <strong>for</strong> <strong>å</strong> konkurrere,avslutter Jostein Medhus, som er p<strong>å</strong>vei til Sveits og Frankrike <strong>for</strong> <strong>å</strong> ledelandslaget i viktige konkurranser dennesommeren.2


Norske grønnsaker er fulle av godsaker.Slik f<strong>å</strong>r du mest mulig ut av dem!BrokkoliSupergrønnsaken som passer til alt! Den milde smaken minner om asparges. Skjær litt avstilkenden og skyll den før du bruker den. Brokkoli er utmerket r<strong>å</strong> i salat, eller du kan ha deni gratenger, supper og pureer. Brokkoli trenger kort koketid, da bevarer du ogs<strong>å</strong> alle defantastiske næringsstoffene. Brokkoli er en super kilde til helsebringende plantestoffer,fytokjemikalier og antioksidanter. Antioksidantene er b<strong>å</strong>de vitamin C og en rekke andreaktive stoffer i grønnsaken. Brokkoli skal oppbevares i kjøleskapet.LøkFersk løk smaker friskt og godt og egner seg ypperlig til salater og helgrilling, samt til <strong>å</strong> kokeshel i supper og gryter. Dette er den første ferske løken vi f<strong>å</strong>r om sommeren, og den er,i motsetning til de fleste andre løk, ikke tørket. Løk har i uminnelige tider blitt betraktet somb<strong>å</strong>de mat og medisin. Løk er nemlig en helsebringende knoll som er full av svovelholdigestoffer. Disse hjelper blant annet leveren i <strong>å</strong> rense vekk kreftfremkallende stoffer.Oppbevar løken i kjøleskapet i en tett pose/boks s<strong>å</strong> ikke annen mat tar smak av den.GulrotR<strong>å</strong> gulrotstaver er en slager gjennom hele sommeren, enten du har dem med p<strong>å</strong> tur ellerdu serverer dem sammen med grillmaten. Årets første norske gulrot er ekstra søt i smakenog vakkert oransje. Fargestoffet betakaroten kan omdannes til vitamin A i kroppen og er viktig<strong>for</strong> normal celledeling og godt mørkesyn. I tillegg er betakaroten med p<strong>å</strong> <strong>å</strong> gi deg en naturlig gyllensolglød i huden, helt ufarlig! Oppbevar buntgulrot i kjøleskap, og fjern gresset. Da holder de seg lengre!Blomk<strong>å</strong>lDen milde og gode blomk<strong>å</strong>len er manges favoritt. La ikke det uskyldshvite utseendet luredeg til <strong>å</strong> tro at blomk<strong>å</strong>len er mindre kraftfull enn brokkolien – den er full av vitaminer,mineraler og spennende svovelstoffer som blant annet har kreft<strong>for</strong>ebyggende egenskaper.Blomk<strong>å</strong>len skal renses og vaskes før bruk, og deretter kan du lage nesten alt: Snacks meddipp, puré, grateng, wok, suppe og salat. Blomk<strong>å</strong>l skal oppbevares i kjøleskapet.NepeDe første nepene er milde og gode <strong>å</strong> spise som de er, enten r<strong>å</strong>revet eller i biter i salater.Lenger ut p<strong>å</strong> sommeren lønner det seg <strong>å</strong> skrelle dem. I varm mat tilsettes nepene helt motslutten <strong>for</strong>di de trenger kort koketid. Neper er supre i wok! De er kalorifattige, men sværtfiberrike. I tillegg er de en kilde til B-vitaminet folat og vitamin C. Nye neper er ikke glade ilangvarig oppbevaring, men skal du ha dem noen dager bør de oppbevares i kjøleskap.Fjern bladene, s<strong>å</strong> holder de seg bedre.NypotetNypoteter brukes varme sammen med annen varm mat og lune eller kalde i salat. Legg dem i kaldtvann i noen minutter før du børster dem, de skal ikke skrelles! Jo mindre de er, desto <strong>for</strong>tere kokerde. Du kan ogs<strong>å</strong> pakke dem i folie med andre grønnsaker og legge p<strong>å</strong> grillen. Spis nypotetene medskallet p<strong>å</strong>, det er tynt og delikat og setter en ekstra spiss p<strong>å</strong> smaken! I tillegg er det <strong>her</strong> du finnerdet meste av kostfiberet og mye av vitaminene og mineralene i poteten. Nypoteter er ferskvare ogbør ikke oppbevares lenge, men skal du ha dem dagen etter, m<strong>å</strong> de oppbevares mørkt og svalt.ReddikerReddiker egner seg til <strong>å</strong> spise r<strong>å</strong>, men de er ogs<strong>å</strong> nydelige i salater, som garnityr p<strong>å</strong> smørbrød, p<strong>å</strong>ostefatet og sammen med r<strong>å</strong>, marinert fisk. Smaken er delikat og skarp. Mye av bitterstoffene sitteri skallet, s<strong>å</strong> <strong>for</strong> <strong>å</strong> mildne smaken kan du skrelle reddikene. Reddiker er fattige p<strong>å</strong> kalorier, men fulle avkostfiber. De er ogs<strong>å</strong> rike p<strong>å</strong> vitamin C. Oppbevar dem i kjøleskapet, gjerne i plastpose s<strong>å</strong> de ikke tørker.Sommerk<strong>å</strong>lKjært barn har mange navn! Sommerk<strong>å</strong>len eller nyk<strong>å</strong>len er etterlengtet av mange, og dener nydelig til smørdamping, wok og salater, mild og god som den er. Ikke overkok k<strong>å</strong>len,den skal være knapt mør. Da bevarer du ogs<strong>å</strong> B- og C-vitaminene i k<strong>å</strong>len, samt de kraftigehelsebringende svovelstoffene glukosinolater og tiocyanater. Disse stoffene ser ut til <strong>å</strong><strong>for</strong>ebygge kreft. Oppbevar sommerk<strong>å</strong>len i kjøleskapet.K<strong>å</strong>lrotSommerens første, norske k<strong>å</strong>lrot er søtlig og mild i smaken, og den perfekte snacks p<strong>å</strong> tureller p<strong>å</strong> stranden. Kokt k<strong>å</strong>lrot er godt til kjøtt, særlig saltet eller røkt kjøtt. K<strong>å</strong>lroten egner segogs<strong>å</strong> i r<strong>å</strong>kost, i fersk- og ertesuppe og til stuing eller stappe. Den kalles Nordens appelsinp<strong>å</strong> grunn av det høye innholdet av vitamin C, men den er ogs<strong>å</strong> full av folat som er viktig <strong>for</strong>hjertehelsen. Oppbevar k<strong>å</strong>lroten i kjøleskap.V<strong>å</strong>rløkDen aromatiske v<strong>å</strong>rløken brukes naturell eller lynraskt varmebehandlet som en del avsalat eller som grønnsak til annen mat. Den er nydelig b<strong>å</strong>de varm og kald! Det er bare selveroten som trenger <strong>å</strong> fjernes, og du velger selv om du vil bruke den hel eller kuttet. V<strong>å</strong>rløken errik p<strong>å</strong> vitamin C i tillegg til allylsulfider, svoveholdige løkstoffer som er bra <strong>for</strong> helsen.Oppbevar v<strong>å</strong>rløken i kjøleskap, gjerne i tett boks/pose s<strong>å</strong> annen mat ikke tar lukt av den.SukkererterHerlig, mild og søtlig sommermat! Ta av stilk og eventuell “streng” p<strong>å</strong> belgen. Skyll sukkerertene.De kan brukes r<strong>å</strong>, eller du kan koke dem i lettsaltet vann i 1/2 minutt før du lar dem renne av og har dem isalaten. Tilsett ev. litt smør og friske urter etter smak. I wok skal de kun være med i kort tid – de skal væreknasende. De sprø sukkerertene er en kalorifattig kostfiberbombe som ogs<strong>å</strong> er rik p<strong>å</strong> vitamin C.Oppbevar dem i kjøleskap.Norsk squashLekker gul eller grønn squash brukes naturell i salater, gryter og supper, og passer ogs<strong>å</strong> i wokog frityr. Den smaker nøytralt, men henter aroma fra de andre matvarene og krydderne i retten.Du trenger bare vaske den og skjære av stilken før bruk. Skivet squash kan legges i lake avvann, eddik og sukker og er nydelig tilbehør til sommerlige fiskeretter. Sk<strong>å</strong>ret i biter egner denseg i gryteretter, men tilsett den p<strong>å</strong> slutten da den trenger kort koketid. Oppbevar den svalt,men ikke kaldt, den t<strong>å</strong>ler ikke kjøleskap.


To gode potetsalaterSitronbaktenypoteter4 store, gode porsjoner1 kg nypoteter½ sitron i skiver1 hel hvitløkOlivenoljeSalt og pepperUrter som timian og rosmarinVask potetene godt og ha dem i enildfast <strong>for</strong>m.Legg p<strong>å</strong> sitronskivene.Brekk opp hvitløken, fjern løst skallog legg de hele kløftene med skalletp<strong>å</strong> i <strong>for</strong>men.Vend i litt salt, pepper og olje.Bakes i ovnen p<strong>å</strong> 200 °Ctil potetene er møre,ca. 20-30 minutter.Bland inn hakkede urtermens potetene er varme,det frigjør smaken.Rett og slett en god baktpotet hvor man f<strong>å</strong>r balansemellom sødmen i poteten og frisksyrlighet fra sitronen.Passer like godt til fisk som kjøtt.TIPS: Er det noen poteter til overs,lag en liten salat dagen etter.Møt gutta fra Sylling.Uoffisielle verdensmestere i blomk<strong>å</strong>l.Å dyrke blomk<strong>å</strong>l i den absolutteverdensklasse, krever at mange rareting klaffer p<strong>å</strong> én gang: At g<strong>å</strong>rdendin ligger p<strong>å</strong> en endemorene (enjordrygg skapt av en isbre <strong>for</strong> tusenvisav <strong>å</strong>r siden). At den ligger ved enren drikkevannskilde. At klimaet f<strong>å</strong>rblomk<strong>å</strong>len til <strong>å</strong> vokse sakte. Og atdu har en helt spesiell Solingen-knivmed mykt blad.Alt dette finner du hos HolsfjordProdukter, g<strong>å</strong>rdene til John GunnarSwang og Arne Kristoffer Enger iSylling uten<strong>for</strong> Drammen. Der dyrkerde 150 000 blomk<strong>å</strong>lhoder per sesong,med en kvalitet du knapt finner makentil noe annet sted.presser opp nye steiner hvert eneste<strong>å</strong>r, s<strong>å</strong> det er tøft b<strong>å</strong>de <strong>for</strong> maskinerog mennesker <strong>å</strong> rydde unna, men tilgjengjeld f<strong>å</strong>r blomk<strong>å</strong>len enest<strong>å</strong>endejordsmonn <strong>å</strong> vokse opp i.Vannet heter Holsfjorden, og er en armav Tyrifjorden og drikkevannskilde <strong>for</strong>b<strong>å</strong>de Asker, Bærum og omr<strong>å</strong>dene rundt.Vannkvaliteten er helt p<strong>å</strong> topp, og dusmaker det faktisk n<strong>å</strong>r du spiser blomk<strong>å</strong>lderfra!Klimaet er mildt til <strong>å</strong> være Norge, menmed kjølige netter. Gutta har valgt <strong>å</strong>dyrke blomk<strong>å</strong>lsorter som bruker lang tidp<strong>å</strong> <strong>å</strong> modnes. Og jo lenger modning, jomer fullpakket av smak blir blomk<strong>å</strong>len.<strong>for</strong> h<strong>å</strong>nd. Det myke bladet p<strong>å</strong> Solingenknivengir et fint snitt, og gjør dessutenat ”blekkene” rundt blomk<strong>å</strong>len – dvs.de lange, grønne bladene som beskytterden p<strong>å</strong> <strong>å</strong>keren – blir rent sk<strong>å</strong>ret avn<strong>å</strong>r kniven brukes riktig. Blekkene eravgjørende <strong>for</strong> kvaliteten.De gjør at selve blomk<strong>å</strong>len aldri berøresav menneskeh<strong>å</strong>nd, og dermed unng<strong>å</strong>rbrune flekker.Å dyrke frem den perfekte blomk<strong>å</strong>lkrever mye arbeid og omtanke.Gutta planter ut frø i drivhuset i sluttenav mars. N<strong>å</strong>r frøene er blitt sm<strong>å</strong> planter,settes de ut i morenejorda, under<strong>å</strong>pen himmel, fra ca. 20. april og i trem<strong>å</strong><strong>ned</strong>er fremover.butikken gjennom hele sommeren.John Gunnar og Arne Kristoffer elsker <strong>å</strong>dyrke blomk<strong>å</strong>l. Nesten like høyt som deelsker <strong>å</strong> spise den, enten de nyter denkokt, stekt eller r<strong>å</strong>. John Gunnar kokerblomk<strong>å</strong>len 5-10 minutter, avhengig avstørrelse, og legger den i kjelen n<strong>å</strong>rvannet fosskoker.G<strong>å</strong>rden til John Gunnar Swang har værti familiens eie i 10 generasjoner. Desiste syv generasjonene har hett Johntil <strong>for</strong>navn, <strong>for</strong>øvrig. Og 11. generasjoner klar. John Rasmus som er 12 <strong>å</strong>r, erinnstilt p<strong>å</strong> <strong>å</strong> overta etter pappa n<strong>å</strong>rden tid kommer. Med mindre han blirfotballspiller p<strong>å</strong> Strømsgodset og s<strong>å</strong>proff i utlandet.Nypotetsalat med dillog Dijonsennep4 porsjoner600 g nypoteterDressing:2 ss DijonsennepLitt nypresset sitronsaft2 dl olivenoljeSalt og pepperRikelig med hakket fersk dillKok potetene møre i godt saltet vann.Bland sammen Dijonsennep, sitronsaft,salt, pepper og dill i en bolle.Pisk inn oljen i en tynn str<strong>å</strong>le.N<strong>å</strong>r potetene er kokt, kan du eventueltdele de som er store. Bland potetenemed dressingen mens de enda er littvarme. Da trekker smaken skikkelig inn.Godt til alt som trenger litt syre og tilfriske sommerretter.Morenejorda p<strong>å</strong> g<strong>å</strong>rdene er sammen-Og s<strong>å</strong> var det kniven, da! Hvert enesteDe høstes fra midt i juni til midt i oktober,Vi f<strong>å</strong>r nesten h<strong>å</strong>pe at han nøyer segsatt av leirpartikler og stein i ulike stør-av de 150 000 blomk<strong>å</strong>lhodene som tasog sikrer at du som grønnsakelskermed <strong>å</strong> bli Godset-spiller, s<strong>å</strong> han kanrelser, som gir mye luft i jorda. Tælenopp av morenejorda i Sylling, skjæresf<strong>å</strong>r verdens beste, norske blomk<strong>å</strong>l idrive blomk<strong>å</strong>ldyrkingen ved siden av.


Grillede grønnsakerHer er det vel bare fantasien som stopper?!Her har vi grillet alt fra mini plommetomat,blomk<strong>å</strong>l, fennikel, sm<strong>å</strong> løk, neper, reddiker,asparges og epleb<strong>å</strong>ter til kokte poteter fra i g<strong>å</strong>r.Alle grønnsakene er grillet fra r<strong>å</strong> tilstand.Ha p<strong>å</strong> salt og pepper n<strong>å</strong>r de tas av grillenog skal serveres.Vend dem i litt vinaigrette ogurter etter eget ønske.VINAIGRETTE:Saften av 1 sitron2 stk v<strong>å</strong>rløk i tynne skiver1 dl god olivenoljeSalt og pepperServeres gjerne som en liten grønnsakstapasfør hovedretten eller som garnityr til deilig grilletkjøtt eller fisk.Grillspidd med nypotet,avokado og c<strong>her</strong>rytomat4 porsjonerPotet med urteolje:500 g nypoteterurteolje:1 dl olje20 blader basilikum20 blader persilleSalt og pepperKok nypotetene møre. Avkjøl.Kutt dem i ca. 1 cm tykke skiver.Kjør oljen med urtene i en food prosessorog vend potetene i urteoljen.Smak til med salt og pepper.Avokado:2 avokadoerSaften av 1 sitron1 hakket rød chiliSalt og pepperDel avokadoene i fire.Ta ut steinen og dra/riv av skallet.Del b<strong>å</strong>tene i 1 cm tykke skiver.Tomater:12 c<strong>her</strong>ry- eller DulcitatomaterTomatene vaskes.Legg 4-8 trepinner i vann i noen timer.Tre først p<strong>å</strong> en potetskive,s<strong>å</strong> en avokadobit og tomat.Gjenta til du har fylt spiddet.Stekes p<strong>å</strong> grillen.Dryss over litt flaksalt ved servering.Enkelt, raskt og godt til grillkosen.HvitløkPoteter med hvitløk og oregano passer til de fleste retter avhvit og rød fisk, lammekjøtt, kylling, kalkun og svin.BarbecuePoteter med BBQ-krydder smaker godt til alle typergrillretter, spareribs, rødt kjøtt, osv.UrterMarinerte poteter med smak av rosmarin og hvitløk er enallrounder som passer til de fleste retter. Den er ogs<strong>å</strong> fin sombasis til din egen vri, du kan <strong>for</strong> eksempel tilsette friske urter,kapers, sennep osv.ROMANOmixEr en selskapsfin blanding kuttet i større biter. Søt og sprøromanosalat blandet med bitrere varianter gir et friskt tilbehør til<strong>for</strong> eksempel italienske sm<strong>å</strong>retter. Hell gjerne litt olivenolje overfør servering.GRILLsalatEr v<strong>å</strong>r favorittblanding <strong>for</strong> et sunt og smaksrikt grillm<strong>å</strong>ltid.En robust salat med seks ingredienser der purre gir en godløksmak, radicchio rosso et snev av bitterhet og isbergsalaten mild undertone. Grillopplevelsen blir ikke den samme uten!GrillgrønnsakerVi har vasket og kuttet grønnsakene <strong>for</strong> deg. Grillgrønnsakeneer et enkelt og sunt tilbehør til din favoritt grillmat. Tomatsalsasmaker godt til grønnsakene sammen med grillet kjøtt, fisk ellerkylling.


V<strong>å</strong>ren kommer sent og alt vokser sakte.Flere ulemper trenger vi ikke <strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> bær med verdens beste smak.”Instant-bær” som popper ut og blir modne p<strong>å</strong> rekordtid har vi lite av i Norge. Hos oss vokser bærene langsomt. Det høres ut som en ulempe, men er en kjempe<strong>for</strong>del. Lang modningstid – skapt av sen v<strong>å</strong>r, lyse dager og kjølige netter– propper norske jordbær og bringebær fulle av smak, saft og sødme. S<strong>å</strong> hvis du synes at norske jordbær er verdens beste, har du helt rett. Akkurat som norske bringebær er det. Og <strong>for</strong>klaringen er alts<strong>å</strong> enkel: Ting Tar Tid.MorellerSaftige, aromatiske og sursøte moreller<strong>for</strong>tjener virkelig <strong>å</strong> bli spist som de er, rettfra stilken! For eksempel n<strong>å</strong>r du er ute isolen en sommerdag. Moreller gjør segogs<strong>å</strong> utmerket i salater, som syltetøy ogsaft, <strong>her</strong>metisert og i bakverk. Morellerer ogs<strong>å</strong> gode sammen med ost.Rødfargen viser at morellene inneholderen del helsebringende antioksidanter.Oppbevar morellene kjølig, men spisdem raskt, de holder ikke lenge!JordbærFinnes det noe mer sommerlig enn norske jordbær? Nyt dem rett utav kurven, dypp dem i vaniljekesam, server dem med vaniljeis eller enskvett fløte p<strong>å</strong>. Jordbær er søte og aromatiske, og de norske er velverdens beste? De er sunne ogs<strong>å</strong> – jordbær er en utmerket kilde tilvitamin C og andre antioksidanter.N<strong>å</strong>r vi sammenligner matvarer per porsjon, er jordbær den 3. mestantioksidantrike maten vi kan spise! Jordbær har kort holdbarhet ogbør oppbevares i kjøleskap.BringebærSyrligsøte norske sommerbringebær er nesten <strong>for</strong> gode til <strong>å</strong> sylte,de er <strong>her</strong>lige <strong>å</strong> spise naturelle! Eller du kan ha dem i kaker, serveredem med is eller nyrørt p<strong>å</strong> varme rundstykker. Bringebær ligger p<strong>å</strong>ti-p<strong>å</strong>-topp-listen over de mest antioksidantrike matvarene vi har (m<strong>å</strong>lti <strong>for</strong>hold til en normal porsjon). Bringebær er en god kilde til vitaminC og kostfiber, men inneholder desto mer av andre antioksidanter,nemlig fenoler som virker kreft<strong>for</strong>ebyggende. Bringebær har kortholdbarhet og bør oppbevares i kjøleskap.Rørte bær i alle varianterBruk fine, friske bær.Bl<strong>å</strong>bær, bringebær eller rensede ogdelte jordbær er midt i blinken.Beregn ca. 3 dl sukker per kg bær,eller etter smak. Du kan ogs<strong>å</strong> tilsettelitt sitronsaft <strong>for</strong> mer syre, om du vil.Ha alt i en bolle og rør noen runder tilbærene safter seg. Spis med en gangeller frys det <strong>ned</strong> i porsjoner.11


– N<strong>å</strong>r du har dyrket fruktog bær i 13 generasjoner,begynner du <strong>å</strong> f<strong>å</strong> taket p<strong>å</strong> det.Per S. Hjermann, g<strong>å</strong>rdsgutt, k<strong>å</strong>rkall og bestefar p<strong>å</strong> Stødno g<strong>å</strong>rd i Lærdal– Spis bringebær med andakt.De er verdens vanskeligstebær <strong>å</strong> plukke!Ingenting smaker bedre enn norskejordbær. Det m<strong>å</strong>tte i s<strong>å</strong> fall være norskebringebær. N<strong>å</strong>r de er oppvokst i det varme,tørre klimaet i Lærdal (ja, det er et av destedene det regner minst i Norge, tro deteller ei!) blir de fantastisk gode, fulle avsaft og sødme. Vel <strong>å</strong> merke hvis de erplukket eksakt riktig, p<strong>å</strong> eksakt riktig dag.Å plukke bringebær er stor kunst:– Vi plukker bringebæra n<strong>å</strong>r fargen ogkonsistensen er perfekt. Ein dag <strong>for</strong> seinteller ein dag <strong>for</strong> tidlig kan ødelegge alt.De m<strong>å</strong> plukkes med nennsom h<strong>å</strong>nd. N<strong>å</strong>r deskal selges i kurv, m<strong>å</strong> ikke ett eneste bær haskade. Og bæra m<strong>å</strong> <strong>ned</strong>kjøles umiddelbart,seinast innen ein time. Da f<strong>å</strong>r kundad’n bærsom holder topp kvalitet p<strong>å</strong> adle m<strong>å</strong>ta,<strong>for</strong>teller Ivar Raa, som driver Ivar-garden p<strong>å</strong>Ljøsne i Lærdal langt inn i Sognefjorden.Der leverer de over 60 000 kilo bringebær ikurv p<strong>å</strong> et godt <strong>å</strong>r, som gir oppunder200 000 kurver. <strong>Bama</strong> henter bæra hvereneste dag i sesongen og leverer dem tilgode dagligvarebutikker i perfekt stand.– Vi dyrker Glen Ample, en skotsk sort sompasser best i v<strong>å</strong>rt klima. Bringebærenekommer opprinnelig fra Skottland, der dedyrker p<strong>å</strong> enorme areal. Vi har mindre g<strong>å</strong>rder,og m<strong>å</strong> ha fokus p<strong>å</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> maksimalt ut av detvi har. Vi dyrker mer enn dobbelt s<strong>å</strong> mye perm<strong>å</strong>l som skottene gjør, sier Ivar.Ivar Raa, bringebærbonde, LærdalItalia og Skottland <strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> nye impulser.Ivar Raa <strong>for</strong>teller at kvalitet og grundighet idetaljene er hovedfokus i alt de gjør p<strong>å</strong> g<strong>å</strong>rden.– Og s<strong>å</strong> har jeg Mariuz og Dorotha, et polskektepar som har jobbet <strong>her</strong> i 19 sesonger ogsom h<strong>å</strong>ndplukker plukkerne v<strong>å</strong>re like nøyesom de plukker bæra. Dette er h<strong>å</strong>ndarbeidsom krever presisjon, fagkunnskap og omtanke.Alle skal plukke lik kvalitet, hver dag,slik at bringebæra i butikken er s<strong>å</strong> fristendefriske og fulle av smak som det er mulig.Plukkes bærene <strong>for</strong> tidlig, blir de ikke søtenok. Plukkes de <strong>for</strong> sent, blir de <strong>for</strong> myke ikonsistensen.– Vi dyrker i tunnel, dvs. at bringebærbuskeneer dekket av plastikk og ikkeutsettes <strong>for</strong> regn. Inne mellom høge fjell oppst<strong>å</strong>rdet et varme<strong>magasin</strong> som gir perfektevekst<strong>for</strong>hold. Vi høster fra midten av juli ogut til fysste veka i september. Andre dyrkerekan ha bær p<strong>å</strong> markedet i m<strong>å</strong><strong>ned</strong>sskiftet junijuli.S<strong>å</strong> det er bare <strong>å</strong> ta <strong>for</strong> seg! Bringebærer kjempegode <strong>å</strong> spise rett ut av korga, medsukker og fløte eller i desserter og kaker.Og et perfekt bær er faktisk et lite mirakel,avslutter Ivar Raa.I en avhandling <strong>for</strong> historisk faktulteti Bergen fra ca. 1900 st<strong>å</strong>r det <strong>å</strong> lese:’’Peder Nielsen Hjermann kjøpte gardeni 1663 p<strong>å</strong> grunn av det gode laksefisket,men sank deretter <strong>ned</strong> i bondestanden.’’Det var ikke <strong>for</strong>bundet med prestisje <strong>å</strong>være bonde den gangen.Men n<strong>å</strong> er 12. generasjon Per Hjermann ifull gang med frukt-, bær- og grønnsaksproduksjonp<strong>å</strong> g<strong>å</strong>rden Stødno, og13. generasjon er klar <strong>for</strong> <strong>å</strong> føre arvenvidere. Vi er med andre ord i de bestehender, folkens!– Epler, gulrot, tidligpotet og blomk<strong>å</strong>l harvi drevet med lenge, men siden 1997er morellene blitt stadig viktigere <strong>for</strong> oss<strong>her</strong>. N<strong>å</strong> har vi 25 m<strong>å</strong>l med morellerog produserer 14-15 tonn i <strong>å</strong>ret; kunkjøttmoreller – av sortene Van, Lapins ogSweetheart, <strong>for</strong>teller, ja gjett; Per S. Hjermann.11. generasjon med samme navn, stolt farog farfar til ytterligere to blad Per.Han <strong>for</strong>klarer oss hemmeligheten bakmorellene fra Lærdal:– Golfstrømmen som g<strong>å</strong>r inn verdenslengste fjord og sikrer milde vintere.Jostedalsbreen og snøen som gjør at detikke blir <strong>for</strong> varmt om sommeren. Fjellenerundt som gjør at regnet faller andre steder,og at bare Lom og Lesja har mindre <strong>ned</strong>børenn Lærdal.Hvordan blir morellene da?– D<strong>å</strong> blir dei knall rød, ekstra store ogekstra søte, fastsl<strong>å</strong>r Per. For morellene fraLærdal er ekstra store, og har et høyereinnhold av sukker enn noen andre. Størst ogsøtast! ifølge bonden, som legger til at ”hvisv<strong>å</strong>r <strong>her</strong>re ordner sol og varme, ordner viresten”. Lærdal har hatt selvgjorte vanningsanleggfra breene i fjellet i over hundre <strong>å</strong>r.Morellene plukkes <strong>for</strong> h<strong>å</strong>nd av lærdøler,nordmenn, polakker, ukrainere,new zealendere ... det er et internasjonaltfagmiljø i bygda. Innhøstingen begynnerca. 1. august og p<strong>å</strong>g<strong>å</strong>r til litt ut i september.– Han kan ødelegge utrolig mye!Hakker bare ett hakk i ett bær, menhakket fører til r<strong>å</strong>te som kan spre seg til15 andre bær. S<strong>å</strong> vi dekker alle morelltrærnemed not, slik at kjøttmorellene v<strong>å</strong>rekommer p<strong>å</strong> markedet s<strong>å</strong> fristende store,s<strong>å</strong> sødmefylt søte og s<strong>å</strong> fulle avdeilig fruktkjøtt som det bare er mulig.Vær s<strong>å</strong> god <strong>for</strong>syn deg!Han er del av et aktivt og fremtidsrettetprodusentmiljø i Sogn. Her satses det,<strong>her</strong> er bøndene opptatte av <strong>å</strong> læreav hverandre og av de beste iutlandet. Bærdyrkerne i Sognhar reist til Nederland, Tyskland,– N<strong>å</strong>r vi høster Sweethearten s<strong>å</strong> seint som10. september, d<strong>å</strong> er lærdølen aleine p<strong>å</strong>verdensmarknaden! sier Per, som har valgtsorter som blir sent modne <strong>for</strong> <strong>å</strong> være p<strong>å</strong>markedet n<strong>å</strong>r morellprisen er ekstra god.Men hva med trosten?15

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!