Nr. 3 - nrapp.no

Tone leder offensiv satsing 

Nr. 3 - 2008 

Større planmakt 

til Nord Norge 

Johan Petter 

Barlindhaug 

har gitt stemme 

til en sikkert utbredtoppfatning 

i Nord- 

Norge om at 

diskusjonen om 

åpning av nye leteområder for olje 

og gass foregår for mye på premisser 

som legges av aktører i Sør- 

Norge. Les oljeeksperten Hans 

Henrik Ramms kommentar om 

emnet. 

Side 9 og 10 

Ny giv for 

havnene 

Havnefogd 

Roll Harto 

Stiansen i 

Hammer fest 

arbeider hardt 

for å markedsføre 

Hammer - 

fest havn som 

”Porten til 

Barents havet”, både nasjonalt og 

internasjonalt. De store utbyggingene 

innen olje og gass som 

kommer på russisk side åpner for 

helt nye muligheter for nordnorske 

havner – noe som blant annet 

en egen ”mulighetsstudie” for 

Kirke nes havn peker på. 

Side 28 

Entreprenør 

Ednar Nord - 

haug inve - 

sterer betydelig 

i hjembygda 

Ibestad. 

Målet er å 

etablere 

lands delens første offshore-verksted 

i bygda innen få år. 

Side 38 

Side 17 

NæringsRapport 

Satsing i 

Ibestad 

Nord-norges næringsblad ISSN 0801-0625 

Denne utgave i 

Nærings Rapport: 

Nærgående fokus på 

Nordområdene 

og oljenæringa 

Sentrale russiske myndigheter har tatt initiativ til å oppruse og utvide 

Murmansk havn for 100 milliarder kroner. Stadig flere ressurspersoner 

nordfra krever nå at også sentrale norske myndigheter bevilger penger 

til viktig infrastruktur i Nord Norge; spesielt i Finnmark. 

Side 3

2 

Da de gamle og forurensende 

oljekjelene i militærleirene 

på Setermoen 

og Bardufoss/Heggelia 

ble byttet ut, ble de 

erstattet av to nye fjernvarmesentraler 

– ett 

biobrensel- og ett spilloljeanlegg. 

Gevinstene er 

effektiv energibruk, 

færre utslipp og renere 

miljø. 

Fjernvarme- og biobrenselanlegget 

i Setermoen leir forsyner fra 

oppstart om lag 45 bygninger av 

ulik størrelse med varme. 

– Biobrenselanlegget dekker 

opptil 60 prosent av det årlige energibehovet 

i leiren. Det øvrige forbruket 

dekkes av propangass eller 

olje, forteller prosjektleder Torfinn 

Nilssen i Forsvarsbygg Utvikling 

(bildet). 

Anlegget på Setermoen er et 

av Nord-Norges største fyringsanlegg 

og har erstattet om lag 

tretti små fyringsanlegg i leiren. 

De tidligere oljefyringsanleggene 

var over tretti år gamle, var forurensende 

og utnyttet energien 

i oljen dårlig. 

2 - NæringsRapport Nr. 3-2008 

Varmesentralen består av to hovedelementer; 

en tradisjonell varmesentral 

med oljeog gassfyrte 

kjeler og et biobrenselanlegg. 

Samlet har anleggene en effekt på 

ca. 16 MW (16 000 kW), der biobrenselanlegget 

vil yte ca. 4 MW. 

Først og fremst brennes skogsflis 

og briketter- av trevirke. 

Miljø 

Biobrensel er en fornybar energikilde 

og bidr ar ikke til økt 

CO2-utslipp. På Seter moen 

hvor biobrensel er statter for - 

brenning av olje, er utslippene 

av CO2 reduser t med ca. 700 

tonn per år. Den nye varmesentralen 

har erstattet 30 små og forurensende 

varme-sentraler i 

Setermoen leir. Den tydelig merkbare 

røyken fra de gamle små sentralene 

er historie. 

Spillolje som energikilde 

Det nye fjernvarmeanlegget på 

Bardufoss forsyner i dag Bardufoss 

flystasjon samt militærleirene 

Heggelia og Rusta med varme. 

Var mesentr alen på Bar dufoss 

bruker spillolje som hovedenergikilde, 

noe som gjør var mesentralen 

unik i Norge. I tillegg 

til spillolje, suppleres det med lett 

fyringsolje og strøm etter behov. 

FJERNVARME 

Unikt i Indre Troms: 

Forsvaret er miljøvennlig 

Systembygger 

av aluminiums 

profiler 

Dører, vinduer, fasader, 

tak i aluminium og glass 

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik 

Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 

Mob.: 90 94 69 20 

Besøk oss på: 

www.narvikglass.no 

- e n r e n i n v e s t e r i n g 

• Industrirenhold: reke, hvitfisk, sild, lodde, lakse/-fabrikker. 

• Daglig renhold: kontorer, butikker, kjøpesenter, skoler, barnehager, sykehjem. 

• Temporære-oppdrag: hovedrengjøring, vinduspuss, gulvvedlikehold, 

oppskuring /boning, teppe/møbelrens, byggrenhold. 

• Engros: Salg av renholdsmidler, papir og rekvisita. 

• Vikartjenester: Utleie av vikarer for renhold. 

• Vaskeri / Systue: Vask av arbeidstøy, sengklær, matter, mopper etc. 

Også utleie av matter, sengklær, mopper. Reparasjon av arbeidstøy. 

Hovedkontor Skjervøy: 

Strandveien 88 M • 9189 SKJERVØY 

Tlf: 77 77 79 90 • Fax: 77 76 10 26 

firmapost@renholdsservice.as 

Avdeling Hammerfest: 

Fuglenesv. 87 

Boks 555, • 9615 Hammerfest 

Tlf: 78 41 11 80 • Fax: 78 41 11 81 

hammerfest@renholdsservice.as 

Avdeling Tromsø: 

Ringv. 200 • Boks 3252 • 9275 Tromsø 

Tlf: 77 63 40 00 • Fax: 77 63 40 01 

rune@renholdsservice.as 

Avdeling Finnsnes: 

Renholdsservice AS 

Strandveien 88 M • 9180 Skjervøy 

Telefon: 97 52 84 92 

Sentralbord: 77 77 79 90 • www.renholdsservice.as 

Miljøgevinst: Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir har erstattet tretti små og forurensende varmesentraler. 

Den tydelig merkbare røyken fra de gamle anleggene er nå historie. 

Spillolje er olje som tidligere har 

vært i bruk og anses som avfall. 

Spilloljen som brukes på 

Bardufoss kommer blant annet fra 

industri, verksteder, bensinstasjoner, 

skipsfart og husholdninger. 

Tankbiler 

Spilloljen tappes fra tankbiler inn 

i to store lagertanker, hver på 140 

000 liter, der oljen varmes opp. 

Spilloljen føres deretter inn i fyrkjelen 

til forbrenning. Røykgassen, 

som oppstår fra forbrenningen, blir 

renset i to ulike rensesystemer. 

Det ene rensesystemet trekker 

ut fuktigheten av røykgassen ved 

hjelp av en dosering med kalk, 

Unikt: Spilloljetankene på 2 x 140 000 liter ruver i tankrommet. Bruk av 

spillolje som hovedenergikilde gjør varmesentralen på Bardufoss unik i 

Norge. 

Trond Berg (bildet); født og oppvokst i Svensby i Ullsfjord i Lyngen, har fått 

Fritjof Nansens pris for fremdragende forskning for 2008. Berg fikk prisen 

for sin langvarige og omfattende forskning innen cellefysiologi. Han har produsert 

rundt 200 originalartikler om emnet, og blitt sitert over 6000 ganger i 

norske og internasjonale fagtidsskrifter. 

Trond Berg er til daglig professor emeritus ved Institutt for molekylær biovitenskap 

ved Universitetet i Oslo. 

Nansenprisen er den mest prestisjetunge av norske forskningspriser. Foruten 

150.000 kroner, så består prisen av Nansenmedaljen, som er offisiell norsk dekorasjon. 

Prisen gis til norske forskere, eller forskere som er fast bosatt i Norge, 

som leverer vitenskapelige bidrag av internasjonal betydning på meget høyt 

nivå. 

Trond Berg er en blant svært få nordlendinger som har fått denne prisen. Trond 

Berg er forøvrig bror av vår redaktør i NæringsRapport, Leiv Berg. ■ 

samt filtrering av støv. Det andre 

rensesystemet setter i gang en prosess 

der gassen vaskes i et vasketårn 

kalt scrubber. Her tilføres det 

flytende natronlut for å nøytralisere 

svovel. Varmen fra røykgassen 

gjenvinnes ved bruk av economicer.■ 

Ivar A. Berge 

Interiør fra varmesentralen på 

Setermoen som viser røropplegg 

og olje/gasskjeler. 

Prestisje pris til Ullsfjording

Selskapet Eimskip CTG på Sortland er i dag det eneste norske 

selskap som bedriver fast rutebåtfrakt fra kontinentet 

og fra Storbritannia, oppover langs norskekysten, og inn 

til de russiske havnene i Murmansk 

og Arkangelsk. I dette nummeret 

av Næringsrapport fastslår administrerende 

direktør i Eimskip 

CTG, Hans Martin Iversen, at 

godsmengden har hatt ”stabil jevn 

økning” de siste årene på disse båtrutene. 

I årene som kommer vil nok 

Sortland-selskapet få betydelig 

konkurranse. Med de store utbyggingene 

av olje og gass som vil 

komme; på norsk side i 

Barentshavet – og ikke minst på 

den russiske siden, vil behovet for 

frakt av varer og utstyr øke i en grad 

som vel få i dag kan forestille seg. 

I dag pågår mesteparten av frakt til 

Nord-Vest Russland via de baltiske 

landene, inn til havna i St. 

Petersburg, og videre nordover med 

trailere. 

Det haster imidlertid med å 

finne fram til andre transportveier 

– ut fra to hovedårsaker: For det 

første er allerede St. Petersburg en 

”flaskehals”, fordi godsmengdene 

her har blitt så store. For det andre, 

så blir det en stadig mer erklært po- 

Forsvaret er miljøvennlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 

Under 50% egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 

Kostbar husfred i SKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 

Investeringslystne “nordlenninga” . . . . . . . . . . . . . .6 

2007 ble selskapets beste år noensinne . . . . . . . . . .8 

Marked for sju milliarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 

Større planmakt til Nord-Norge . . . . . . . . . . . .10/11 

Kraftedderkoppen i Lødingen . . . . . . . . . . . . . . . . .12 

Torghatten TS satser offshore . . . . . . . . . . . . . . . . .14 

Småkraft som svarteper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 

Dører er åpnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 

Tone leder offensiv satsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 

Midt Troms bedrifter i kompaniskap . . . . . . . . . . . .18 

Samarbeid mellom nord og vest . . . . . . . . . . . . . . .19 

LEDERSIDEN 

Fine ord, visjoner 

– og penger 

❞ I Nordlys 30. juni i år uttalte 

Johan Petter Barlindhaug at et skrikende 

behov i Finnmark for utbygging 

av veier, havner og annen nødvendig 

infrastruktur ikke kan løses 

gjennom Nasjonal Transportplan. 

Det har han helt rett i. 

litisk målsetting, både her i landet og i EU, at stadig mer 

av transport skal overføres fra vei til båt og bane, ut fra miljøhensyn. 

Det EU-finansierte prosjektet ”Northern Maritim 

Nå må det satses: Dersom ikke nordområdesatsingen følges opp med statlige bevilgninger og penger, vil Nord 

Norge komme ut som en taper når olje og gassaktiviteten for alvor kommer i gang, på norsk og russisk side. Bildet 

viser Murmansk havn. FOTO: TORGRIM RATH OLSEN 


ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg 

Corridor” har nettopp utredet muligheten av å få til ei transportrute 

med jernbane og båt fra store havner på kontinentet 

og i Storbritannia, oppover langs norskekysten, og 

inn til havnene i Murmansk og Arkangelsk. 

Alt tyder på at dette i stor grad vil bli framtidens viktige 

transportalternativ i forbindelse med sterkt økende aktivitet 

innen olje og gass i nord. I tillegg til økt godsmengde, 

så vil det bli frakt av olje og gass nedover langs norskekysten. 

Om få år vil transport langs kysten ha et helt annet 

omfang enn i dag. 

Men – dette fordrer at havnene; ikke minst i Nord- 

Norge, opprustes og utvides i betydelig grad. Lederen for 

Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen, påpeker i denne ut- 

INNHOLD NR. 3 –2008: 

merete leder Miras oljesatsing . . . . . . . . . . . . . . . .20 

Olje, fisk og folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 

Kontrastenes by . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 

Goliat krevet kraft produsert i Finnmark . . . . . . . . .24 

Sentralnettet hememr utvikling . . . . . . . . . . . . . . . .25 

Behov for ny stpr containerhavn . . . . . . . . . . . . . . .26 

Økt frakt til Murmansk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

Porten til barentshavet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 

Transport fra vei til sjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 

Bodø forbereder oljehavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 

Enormt nye muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 

Usikkerhet om Arctic Arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Nest størst på norsk sokkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 

Total akter å bli . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 

gaven av Næringsrapport at man snarest bør begynne planleggingen 

av ei stor containerhavn på aksen Tromsø- 

Kirkenes. Rafaelsen har grundig kjennskap til det som 

skjer på russisk side, og han ser 

den utviklingen som vil komme. 

I Murmansk skal havn, og 

infrastruktur knyttet til havna, nå 

opprustes og utvides for svimlende 

100 milliarder kroner. Til nå har 

de sentrale norske myndigheters 

erklærte nordområdesatsing for en 

stor del bestått av mange fine ord 

og vakre visjoner. Nå er det på høy 

tid at de sentrale myndigheter også 

viser vilje til å bevilge penger. 

Sentrale bevilgninger til utbygging 

av viktig infrastruktur i nord bør 

snarest legges på bordet. Dette vil 

gi nordområdesatsingen ny vitalitet 

og tyngde. 

I Nordlys 30. juni i år uttalte 

Johan Petter Barlindhaug at et skrikende 

behov i Finnmark for utbygging 

av veier, havner og annen 

nødvendig infrastruktur ikke kan 

løses gjennom Nasjonal Transport - 

plan. Det har han helt rett i. 

Nordområdesatsingen er et eget 

segment – som også må følges opp 

med egne bevilgninger. 

Dersom ikke nordområdesatsingen 

følges opp av statlige bevilgninger, 

så vil landsdelen komme ut som taper når oljeog 

gassaktiviteten for alvor kommer i gang, på norsk og russisk 

side. Landsdelen har i dag langt, langt ifra en infrastruktur 

som holder. Russerne bruker nå store ressurser 

på å bygge ut infrastruktur i Nord-Vest Russland. I Nord- 

Norge har minimalt skjedd, og fra flere hold reageres det 

nå på norske myndigheters manglende vilje til å bevilge 

penger til bedre infrastruktur i nord. 

Oslo har fått sin nye opera. Det er på høy tid at de statlige 

pengene også brukes – nordpå. ■ 

Klarsignal for Kirkenes Base . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 

Offshore i Ibestad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 

Offshorespiss i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 

Nykommer med pangstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 

Hammerfest på turnéruta . . . . . . . . . . . . . .44/45/46 

Vil ha nordnorske fyrtårn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47 

Tett på inneliv, uteliv og byliv . . . . . . . . . . . .48,49,50 

Tønsnes blir Tromsøs oljehavn . . . . . . . . . . . . . . . . .51 

Endelig produksjon 

av betongelementer i Troms . . . . . . . . . . . . . . .52,53,54,55 

Gled deg til Hamn i senja . . . . . . . . . . . . . . .56,57,58 

Kraftsuuger oljesøl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59 

152 millioner fordelt i Troms . . . . . . . . . . . . . . . . . .60 

Invanor - positive vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . .62,63 

Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 75 31 09 E-mail: post@nrapp.no 

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Erling Antonsen, erling@nrapp.no, Dag Danielsen dag@nrapp.no Journalister: Geir 

Johansen, geir@nrapp.no, Hans Henrik Ramm, Arnt Ryvold, Ane Mette Heggedal Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende 

Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år 

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 3 

3

4 

Dårlig inntjening på leveranser 

til sluttbrukere 

og tap på aksjene 

i Hurtigruten Group 

ASA var de viktigste 

grunnene til at Troms 

Kraft AS fikk 47 millioner 

kroner svakere resultat 

i 2007 i forhold 

til forrige år. Når eierne 

tok ut hele 120 millioner 

kroner i utbytte, 20 

millioner kroner mer 

enn etter 2006, blir det 

noe spinklere muskler 

Troms Kraft stiller opp 

med i det nye markedsselskapet 

Ishavskraft AS, stiftet i 

juni i år. 

I 2007 ble egenkapitalen redusert 

med 40 millioner kroner, til tross 

for et årsresultat på mer enn 77 millioner 

kroner. Det sier det meste 

om eiernes holdning til selskapet. 

For politikerne som føler et eierforhold 

til selskapet, er Troms 

Kraft blitt ei Sareptas krukke som 

de kan hente reserver fra til sine 

slunkne kasser i Tromsø by og i 

Troms fylkeskommune. 

Selskapet er fremdeles solid, 

med en bokført egenkapital på 


nær 2,4 milliard kroner, av en 

forvaltningskapital på nesten 4,9 

milliarder kroner. Men for første 

gang siden Troms Kraft ble 

gjort til aksjeselskap, er konsernets 

egenkapital mindre enn 50 

prosent (49 prosent) av forvaltningskapitalen, 

det er en sjelden 

lav andel i kraftbransjen. 

Skaprydding av Schei? 

Troms Kraft tjente om lag like mye 

nominelt på energisalg og –formidling 

i 2007 som i 2006. Netto 

inntekt på disse postene var begge 

år ca. 700 millioner kroner. Sekke - 

posten «Andre driftskostnader» 

økte imidlertid med 51 millioner 

kroner, og dermed ble driftsresultatet 

64,7 millioner kroner 

dårligere i 2007 enn i 2006. 

Bredbåndsalget i selskapet 

Bynett hadde et underskudd på 25 

millioner kroner. Virksomheten er 

flyttet over i selskapet Pronea der 

Troms Kraft har bare 49 prosent 

av aksjene, og dermed ikke konsernansvar. 

Administrerende direktør 

Oddbjørn Schei, ansatt i 

2007, har kanskje foretatt en rydding 

i skapene, som kom til syne 

på dette området. 

Samme Schei har varslet at 

kraftselskapene i nord må samarbeide, 

et utsagn som kan oppfattes 

som signal om at den tidligere giganten 

Troms Kraft ikke føler seg 

sterk nok alene i det åpne markedet, 

med hard konkurranse om 

kundene og med grådige eiere. 

Troms Kraft ble i 2005 tvung- 

KRAFT OG ENERGI 

For første gang siden Troms Kraft ble AS: 

Under 50% egenkapital 

Utfordring: For første gang siden Tromskraft ble gjort om til aksjeselskap, er konsernets egenkapital mindre enn 

50 prosent av forvaltningskapitalen. Dette er nok den nye sjefen, Oddbjørn Schei, oppmerksom på. 

FOTO: BJØRN-IVAR OLSEN 

et til å overta en betydelig aksjepost 

i i Hurtigruten Group ASA fra 

Troms fylkeskommune. Tapene 

har hittil samlet seg opp til nær 50 

millioner kroner på denne tvilsomme 

investeringen. Det er små 

utsikter til at aksjeposten skal gi 

avkastning i overskuelig framtid. 

Forsiktig med olje 

I årsberetningen heter det at selskapet 

tidlig tok en beslutning om 

å formidle og levere kun hundre 

prosent ren og fornybar energi. 

Egenproduksjonen skal være basert 

på energikilder som bidrar til 

reduksjon av utslipp av CO2. 

Konsernet blåser seg opp i årsberetningen 

ved å fortelle om sine 

planer om elleve vindmølleprosjekter 

som skal kunne levere 4,6 

Twh per år. Da kan det være viktig 

for omdømme og troverdighet 

at ingen i familien skitner til hendene 

Troms Kraft Invest AS, 100 

prosent datter av Troms Kraft, 

hadde i 2007 et engasjement i oljeselskapet 

Discover på 9,6 millioner 

kroner, som utgjorde 3,3 

prosent av Discovers aksjekapital. 

Tidlig i år hadde Discover en 

emisjon, og i juni hadde Troms 

Kraft Invest plassert 15 millioner 

kroner i oljeselskapet, og en 

eierandel nå på om lag 3,6 prosent. 

Dette er en oppfølging av et 

initiativ fra 2004, og kanskje mest 

en finansiell investering. Det kan 

godt hende at vi selger denne aksjeposten, 

sier Børge Sørvold, ansvarlig 

for Troms Kraft Invest i 

Troms Kraft-konsernet. Han forteller 

at konsernledelsen er oppmerksom 

på problemer som kan 

oppstå utad for et selskap som produserer 

«grønn» energi ved å engasjere 

seg i miljømessig kontroversiell 

produksjon, som olje og 

gassvirksomhet. Dette er en av 

grunnene til at Troms Kraft ikke 

har gått inn i North Energy AS, der 

en rekke andre nordnorske 

kraftselskap har betydelige aksjeposter. 

■ 

Arne Eriksen


Eierne tok ut en halv milliard: 

Kostbar husfred i SKS 

Etter betydelig bråk på 

eiersida for få år siden, er 

situasjonen nå rolig i 

Salten Kraftsamband AS 

(SKS). Husfreden kostet 

nær en halv milliard kroner. 

Pengene renner inn i 

kommunekassene til 

Bodø og Fauske, og til de 

andre mindre eierne. 

Etter 2007 tok eierne til 

sammen 500 millioner 

kroner i utbytte, mot 90 

millioner kroner etter 

2006. 

Konsernet skulle betale ut 76 millioner 

kroner i ordinært utbytte, 

men samtidig hentet eierne ut 199 

millioner kroner fra fonds i ekstraordinært 

utbytte, tok opp et ekstraordinært 

lån, og ga 60 millioner 

kroner til minoritetseiere. Dermed 

ble konsernets egenkapital redusert 

fra 2,4 til 2,0 milliarder 

kroner, eller fra 84 prosent til 79 

prosent egenkapital av forvaltningskapitalen 

etter 2007. Etter 

eiernes blodtapping er konsernet 

fremdeles grunnsolid. 

Kommuner ga 

og tok for kontroll 

Før november 2007 hadde SKS 

vedtekter som skulle sikre at de 

mindre eierne ikke skulle kunne 

overkjøres. Alle eierne hadde like 

mange stemmer i generalforsamlingen, 

uansett innskutt egenkapital. 

Så kom danske Energi E2 og 

N o r d k r a f t 

(Narvik) inn 

med betydelige 

eierposter, og 

Salten-området 

hadde ikke 

lenger full kontroll 

med konsernet. 

Endringen 

ble kostbar for 

konsernet, og 

kommunene 

måtte gi noe for 

å få større innflytelse. 

Energi 

E2 og Nordkraft 

fikk kjøpe aksjer 

billig fra kommunene, 

som på 

forhånd til sammen 

hadde 60 

prosent av ak- 

sjene. Sjøfossen Energi AS fikk så 

stor aksjepost at selskapet ikke kan 

tvangsutløses. 

Bodø kommune fikk 200 millioner 

kroner fra konsernet, pluss 

mer enn 142 millioner for solgte 

aksjer, mens Fauske kommune fikk 

vel 56 millioner kroner i utbytte, 

og omtrent like stor sum for avgitte 

aksjer. 

Normaliserte vedtekter 

I november 2007 ble vedtektene 

normalisert, slik at Bodø og Fauske 

kommuner, med flertall av aksjer, 

fikk flertall av stemmene i generalforsamlingen. 

Denne endringen 

har vært en konsekvens av at 

flere mindre energiprodusenter og 

selgere i Salten har solgt unna sine 

aksjer og trukket seg ut. 

Situasjonen synes nå å være stabil 

på eiersiden i selskapet. 

Bodø kommune eier nå 40 prosent 

av SKS AS, mens Fauske 

kommune etter en kontrakt med 

Bodø, er nede på 11,3 prosent av 

aksjene i gullklumpen. Nordkraft 

AS er oppe i 15 prosent, og danskdominerte 

Energi E2 AS har hele 

23,7 prosent av aksjene i SKS AS. 

De resterende 10 prosent eies av 

Sørfossen Energi AS. 

Mindre skatt 

berget resultatet 

Resultatet ble i 2007 87,3 millioner 

kroner, mot 85,4 millioner kroner 

etter 2006. 

Netto inntekter av energisalg 

og –formidling sank fra 468,7 millioner 

kroner etter 2006, til 433,7 

millioner kroner etter 2007. 

Driftsresultatet for konsernet ble 

dermed 32,7 millioner kroner lavere 

i 2007 . 

Finansregnskapet ga tre millioner 

kroner mer i overskudd enn 

forrige år. 

Etter redusert grunnrenteskatt, 

(minus 31 millioner kroner) og redusert 

skatt av overskudd (minus 

18,2 millioner kroner), ble årsresultatet 

etter skatt for konsernet 

SKS AS 1,9 millioner kroner bedre 

enn forrige år. 

Med i oljeselskap 

Datterselskapet SKS Eiendom AS 

har 13,8 prosent av aksjene i det 

nye «myggselskapet» North Energy 

AS, som ble etablert høsten 2007. 

Ifølge oljeselskapet har aksjonærene 

forpliktet seg til å betale inn 

inntil 200 millioner kroner over to 

kalenderår, mens North Energy forsøker 

å oppnå pre-kvalifisering til 

å delta på eiersiden i et leteområde 

i Norskehavet. I så fall har SKS 

en forpliktelse til å betale 27,6 

millioner kroner over to år i egenkapital 

til oljeselskapet. Ifølge årsberetningen 

for SKS hadde konsernet 

betalt inn 270.000 kroner i 

2007, og posten er bokført til en 

verdi av 6.563.000 kroner. ■ 

Arne Eriksen 

1986-2008 • OVER 20 ÅR I BRANSJEN 

Graving 

Sprenging 

Planering 

Snørydding 

LEVERING AV: 

Matjord, singel, sand, 

grus, pukk, m.m. 

GRUNNARBEIDER 

Tomter, veier, vann/avløp 

Vindenergi: Bildet er fra Sleneset og Ulvøya mot Tomma på Helgeland. 

Dette har med selskapet Nord-Norsk Vindkraft å gjøre, som arbeider med 

utvikling og tilrettelegging for utbygging av vindkraftverk i NN, primært i 

Nordland. Selskapet eies av SKS Eiendom AS, Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, 

Meløy Energi AS og Troms Kraft Produksjon AS.Innfelt: Leif Finsveen er 

konsernsjef i SKS 


5

6 

Narvik Energi er et av få 

norske selskap med en 

tung utlandsk eier. 

Selskapet har stor 

gjeld, men resultatene 

er over gjennomsnittet. 

Tidlig i det nye årtusenet kom det 

danske energiselskapet Energi E2 

A/S inn på eiersiden i Narvik 

Energi. Energi E2 er 100 prosent eid 

av den danske kraftgiganten Dong 

Energy. Nordlandsselskapet har 

med andre ord en tung internasjonal 

aktør i ryggen. 

Danskene slår til 

På begynnelsen av det nye årtusen 

hadde Narvik Energi store planer 

om oppkjøp og utbygging. I denne 

prosessen trengte selskapet finansiering 

utenfra, for eksempel 

gjennom en partner som kunne gå 

inn på eiersiden. –Vi ønsket en eier 

som både hadde finansielle muskler 

og kompetanse, samtidig som 

det var ønskelig med et selskap 

som passet i forhold til industrielt 

ståsted, forteller Olaf Larsen, administrerende 

direktør i Narvik 

Energi. Av de alternativene som 

låg på bor det var det danske 

Energi E2 som kom med det beste 

tilbudet, forteller han. Energi 

E2 kom inn på eiersiden i Narvik 

Energi i hovedsak gjennom en 

rettet emisjon. 

Vind i Nord 

Det danske eierskapet reflekteres i 

Narvik Energis satsing på vindkraft. 

I januar kunngjorde Narvik Energi 

at de sammen med Troms Kraft og 

Salten Kraftsamband har stiftet sel- 

skapet NordNorsk Havkraft AS. 

Selskapet skal bistå utviklingen av 

havbasert kraftproduksjon i norsk 

økonomisk sone utenfor Nord- 

Norge og arbeide for å utvikle konkrete 

utbyggingsprosjekt med sikte 

på eierskap og drift. 

Milliardinvesteringer 

- Vi skal investere mellom 1 og 1,5 

milliarder kroner i småkraft og 

vind de neste 10 årene, forteller 

Larsen. Dette viser at vi ønsker å 

videreutvikle selskapet gjennom 


øking i produksjonskapasiteten, 

fortsetter Larsen. Narvik Energi 

var et lite kraftselskap. Etter emisjonen 

har selskapet vokst, men ambisjonen 

om å bli større er ikke borte. 

Kraftproduksjonen skal økes og 

dette først og fremst gjennom utbygging 

av småkraft. Selskapet har 

mellom 25 og 30 utbyggingsprosjekter 

på gang. Progresjonen i de 

ulike prosjektene spenner fra forhåndsmeldte 

prosjekter til igangsatte 

prosjekter. Til sammen har 

de per i dag 100 prosent eierandel 

i sju kraftstasjoner der total 

installer t effekt er 177 MW og 

midlere årsproduksjon er på 650 

GWh. I tillegg har Narvik Energi 

uttaksrettigheter i Kobbelv kraftstasjon 

tilsvarende 45 MW og 

eierskap på 15 prosent i kraftselskapet 

Salten Kraftsamband. 

Narvik Energi er dessuten inne 

i tre utviklingsselskap for vindkraft. 

Mens målsetningen for småkraft er 

250 GWh innen 5-10 år er målsetningen 

for vindkraft på 150 GWh i 

samme periode. På spørsmål om 

hvorfor Narvik Energi satser stort 

på vindkraft svarer Larsen at selskapet 

har ambisjoner om å ta del i 

utbygginga av vindkraft. – Vi tror 

at man en gang i fremtiden vil 

kunne være i stand til å dra nytte 

av vindressursene langs kysten, 

og da skal vi være beredt, forteller 

han. Narvik Energi jobber 

også med muligheten for utbygging 

av et LNG-anlegg i Narvik, 

men vind- og vannkraft skal fortsette 

å være hovedfokuset i selskapet. 

Danskene eier vind 

Nordkraft Vind AS eies 50 prosent 

av Nordkraft AS og 50 prosent av 

danske Energi E2. Nordkraft AS 

eies med 100 prosent av Narvik 

Energi, som igjen eies med 33 prosent 

av Energi E2. Gjennom dette 

eierskapet har dermed danskene 

blåst seg solid inn i det nordnorske 

fornybare markedet. Gjennom 

Nordkraft Vind AS driver konsernet 

Nygårdsfjell Vindmøllepark. 

Den har tre møller med en samlet 


Narvik Energi med tung utenlands eier: 

Investeringslystne«nordlenninga» 

Investerer mye: Olaf Larsen er administrerende 

direktør i Narvik 

Energi 

Ønsker LNG-anlegg: Narvik Energi jobber også med muligheten for utbygging av et LNG-anlegg i Narvik, men vind- og vannkraft skal fortsette å være 

hovedfokus i selskapet. FOTO: LUTO 

effekt på 7 MW. De produserer 25 

GWh årlig. Nordkraft Vind AS har 

også fått konsesjon på Nygårdsfjell 

2. Det dreier seg om 8-11 nye vindmøller 

med en produksjon på vel 

120 GWh årlig. Konsesjonen ble 

klagd inn for Miljøvern- og Ole- og 

enerigdepartementet. Depar te - 

mentene har sagt at alle 11 klagesakene 

de har på sitt bord skal 

avgjøres i år. 

500 millioner kroner 

til danskene 

Narvik Energi har inngått leieavtale 

med Narvik kommune om kjøp 

av konsesjonskraften kommunen 

har krav på. Dette forholdet var oppe 

til tema i Dagens Næringsliv i februar. 

Her blir det fremsatt påstand 

om at Narvik kommune kan oppnå 

inntektstap på opptil 1,5 milliarder 

kroner over 50 år, gitt en høy prisutvikling. 

Dette forholdet må riktignok 

sees i sammenheng med prisprognosene 

som fantes da avtalen 

ble inngått, men la oss se bort fra 

det for nå. Overskuddet i Narvik 

Energi kommer eierne til gode. 

Narvik kommune eier 50,01 prosent 

av selskapet, så 50,01 prosent av årlig 

utbytte går til Narvik Energi. 

Dermed får de ”tilbakebetalt” deler 

av inntektene de går glipp av 

gjennom konsesjonskraften. 

Samtidig går 33,33 prosent av utbytte 

til Energi E2 og 16,66 prosent 

til Hålogaland kraft. Det blir dermed 

disse selskapene som er tjent 

med konsesjonskraftoppkjøpet fra 

Narvik kommune. Sett at de 1,5 milliarder 

kronene Narvik kommune 

”går glipp av” blir utbetalt som utbytte 

går dermed 500 millioner kroner 

til våre naboer i sør. 

- Denne avtalen må sees i lys av 

tiden den ble inngått i, sier Larsen. 

Dette var et tidspunkt med lavere 

prisprognoser enn det vi har i dag, 

samtidig som eieren (Narvik 

Kommune) ønsket å investere i selskapet. 

Direktøren i Narvik Energi 

mener det ikke finnes belegg for 

størrelsesordenen på det angivelige 

tapet til Narvik kommune slik det 

var fremstilt i Dagens Næringsliv, 

samtidig som det gjenstår over 40 

år på avtalen. Hvordan prisutviklingen 

vil være de neste 40 årene er 

det ingen som vet. – Avtalen var og 

er god, for begge parter, poengterer 

Larsen. 

Godt utbytte 

I 2007 hadde Narvik Energi driftsinntekter 

på 370,1 millioner kroner, 

ned 43,6 millioner kroner sammenlignet 

med året før. Driftsresultatet 

endte på 151,5 millioner kroner 

mens årsresultatet endte på 122,1 

millioner kroner, ned 13,7 millioner 

kroner sammenlignet med 2006. 

Resultatet i selskapet ble med andre 

ord godt, men noe lavere enn 

året før. Total kraftproduksjon summerte 

seg til 888 GWh i 2007, mot 

886 GWh i 2006. Høye kraftpriser 

og lav rente har bidradd til lønnsomheten 

i Narvik Energi. – 

Samtidig har vi bygd opp kompetansen 

i selskapet forteller Larsen. 

Vi har blant annet vært heldige med 

vår markedshandtering, samtidig 

som vi har fokus på optimalisering 

av brukstid og effektkapasitet, fortsetter 

han. Utbyttet til eierne endte 

på 30,6 millioner kroner, til 

sammenligning med 34 millioner 

kroner i 2006. I motsetning til overskuddet 

fra de fleste norske kraft- 

Narvik Energi 

selskap går deler av dette utbytte ut 

av Norges landegrenser. 

Gjeld disiplinerer? 

Narvik Energi hadde i 2007 en egenkapitalprosent 

på 39 prosent, opp to 

prosentpoeng fra året før. Dette er 

bra for et selskap, men sammenlignet 

med resten av kraftbransjen, er 

det ikke spesielt høyt. Gjennom - 

snittlig egenkapital for norske selvstendige 

(ikke døtre) kraftselskaper 

var i 2006 på 54 prosent. Salten 

Kraftsamband og Troms Kraft hadde 

egenkapitalprosent på henholdsvis 

84 og 51 prosent i samme periode. 

Ser man på resultatmarginen 

(årsresultat / driftsinntekter) derimot, 

ligger Narvik Energi godt an. Det 

samme utvalget selskap hadde i 2006 

en gjennomsnittlig resultatmargin på 

13 prosent mens Narvik Energi hadde 

en resultatmargin på 32 prosent i 

2006 og 33 prosent i 2007. Salten 

Kraftsamband og Troms Kraft hadde 

i 2006 en resultatmargin på henholdsvis 

13 og 5 prosent. Kan det 

tenkes at det ligger noe i uttrykket 

”gjeld disiplinerer”? ■ 

Ane Marte Heggedal 

Ane Marte Heggedal 

er stipendiat ved 

NTNU, institutt for industriell 

økonomi og teknologiledelse 

Narvik Energi eies av: 

• Narvik kommune: 50,01 % 

• Energi E2 A/S: 33,33 % 

• Hålogaland Kraft AS: 16,66 % 

Eierskap: 

• Nordkraft AS: 100 %, 

• Narvik Energinett AS: 51 % 

• Kraftinor AS: 50 % 

• Salten Kraftsamband AS: 15 % 

• Nordnorsk havkraft: 33 % 

Generelt: 

• Produksjon 2007: 888,2 GWh. 

• Antall nettkunder: 11 300 

• Omsetning 2007: 370 mill. kr 

• Årsresultat 2007: 122 mill. kr 

• Utbytte 2007: 30,6 mill. kr 

• Energi E2 er eid 100 prosent av danske Dong Energy.

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 7

8 

HelgelandsKraft AS 

hadde i 2007 sitt beste 

år noen sinne, med 

et resultat etter skatt 

på 171,9 millioner 

kroner. Eierne, fjorten 

nordlandskommuner, 

tok ut moderate 87 

millioner kroner på 

deling i utbytte. 

Selskapet er meget 

solid, egenkapitalen 

utgjør hele 

62,1 prosent av totalkapitalen. 


HelgelandsKraft AS er et relativt 

lite selskap, nøkternt drevet med 

god økonomi, og uten bindinger 

til store samarbeidspartnere. Sel - 

skapets bokførte forvaltningskapital, 

inklusive nett og kraftanlegg, 

utgjør bare 2,4 milliarder kroner. 

Statkraft og andre større aktører 

har tidligere meldt sin 

interesse for selskapet, men de 

mange små kommunene som 

eier selskapet har hittil ikke vært 

interessert i å gi fra seg styringen 

over den lokale energileverandøren. 

Selskapet har sannsynligvis 

en markedsverdi rundt 

seks milliarder kroner. 

Kraftoverskudd 

Selskapet eier flere mindre kraftanlegg 

i regionen, og egenpro- 


Helgelandskraft har 62,1 prosent i egenkapital: 

2007 ble selskapets 

beste år noen sinne 

duksjonen ble 1202 GWh i 2007, 

mot beregnet middelproduksjon 

for anleggene på 1007 GWh. Totalt 

formidlet HelgelandsKraft nesten 

2500 GWh i 2007, derav 934 GWh 

lokalt i regionen. Overskuddet i 

regionen burde være komfortabelt 

for HelgelandsKraft AS. 

Nettoinntektene av salg og 

formidling av energi ble 588 millioner 

kroner, mot 536 millioner 

kroner for r ige år. Dr ifts - 

kostnadene ble mer enn 90 millioner 

kroner lavere i 2007, hovedsakelig 

på grunn av lavere 

strømpriser på grossistmarkedet 

enn i 2006. 

Men etter første kvartal i 2008 

har selskapet kommet ned på jorda 

igjen. I mai kunne administrerende 

direktør Ove A. Brattbakk 

Kirkenes - et sted for utvikling 

Et samfunn 

i utvikling og vekst 

Spennende 

arbeidsmarked 

Omfattende bygge- 

og annleggsvirksomhet 

Arena for internasjonalt 

samarbeid. 

Unik infrastruktur 

og beliggenhet 

Grenser mot Finland 

og Russland 

Internasjonal 

flyplass 

Isfri dypvannshavn 

hele året. 

Konkurransedyktig 

næringsliv 

Utviklingsorienterte 

bedrifter 

Høyt servicenivå 

Variert 

fagkompetanse 

Grensesprengende! 

Sør-Varanger Kommune 

www.svk.no 

Gullklump: HelgelandsKraft AS hadde i 2007 sitt beste år noen sinne, 

med et resultat etter skatt på 171,9 millioner kroner. På bildet Ove A. 

Brattbakk, administrerende direktør. 

Foto: www.okto.no 

Fantastiske 

boforhold 

Både urbant og 

familievennlig 

Regionens 

kulturhovedstad 

Engasjert 

befolkning. 

melde at HelgelandsKraft lå 20 

millioner kroner etter 2007 i resultat, 

på grunn av høyere strømpriser 

og lavere egenproduksjon i 

forhold til første kvartal i 2007. 

Selger i Sverige 

HelgelandsKraft eier halvparten 

av aksjene i Storuman AB, og er 

via dette selskapet involvert i kraftomsetning 

i Sverige. I 2007 solgte 

Storuman 467 GWh til om lag 

50.000 kunder på andre siden av 

Kjølen. Dette selskapet hadde et 

resultat på 1,1 millioner svenske 

kroner etter skatt. 

Solid markedsandel 

HelgelandsKraft er leverandør av 

nesten 80 prosent av elektrisk kraft 

i regionen, og derav 90 prosent av 

energi til husholdningskunder. 

Salget på bedriftsmarkedet har gått 

litt ned. Andre leverandører leverte 

241 GWh i regionen. 

Mens selskapet i 2007 i 

gjennomsnitt betalte 22,4 øre per 

kw/h, mot 39,1 øre, mener styret 

ifølge årsberetningen at man uten 

store problemer kan tåle en innkjøpspris 

på 40 øre per kw/h. ■ 

Arne Eriksen 

Abonnér på 

NæringsRapport

TOVEIS KOMMUNIKASJON 

Innføring av automatisk fjernavlesning: 

Marked for sju 

milliarder kroner 

Norges Vassdrags og 

Energidirektorat (NVE) 

arbeider nå med en ny 

forskrift for innføring 

av automatisert fjernavlesning 

av alle 

strømmålere i Norge. 

Forskriften vil sette 

krav til at dette skal 

være innført i løpet av 

2013. 2,6 millioner 

strømmålere skal skiftes 

til en kostnad av 

mellom 5 og 7 milliarder 

kroner. 

Norge er imidlertid ingen pioner 

på området. Sverige startet innføring 

av fjernavleste målere for noen 

år siden og skal ha byttet ut hele 

sin målerpark innen 2009 og i Italia 

er 25 millioner fjernavleste målere 

allerede montert. Nå er heller ikke 

fjernavlesning av kWh målere noe 

nytt i Norge. Allerede fra begynnelsen 

av 1990-tallet fikk store 

næringskunder innført fjernavlesning 

og i dag er alt forbruk 

over 100 000 kWh fjernavlest. 

Det er imidlertid en stor forskjell 

mellom å fjernavlese dagens 85 

000 kunder og en total kundemasse 

på 2,6 millioner. 

Store forventninger 

Innføring av avanserte måle- og 

styringssystemer (AMS) i Norge 

er i stor grad et politisk ønske. Olje 

og Energidepartementet (OED) ga 

NVE pålegg om å utrede dette. 

OEDs begrunnelse var at ”strømkundene 

på kort sikt ikke responderte 

på endringer i pris og at dagens 

rutiner for strømmåling og 

avregning til en viss grad kunne 

være til hinder for respons på endringer 

i kraftbalansen”. Med andre 

or d håper OED på at folk 

skal bli flinkere til å spare strøm 

og skifte strømleverandør når de 

får vite sitt reelle strømforbruk 

til enhver tid istedenfor et prognoser 

t for br uk som de nå får. 

OED mente også at ”Nytteverdiene 

er fordelt på flere aktører: 

Strømkundene, nettselskapene og 

kraftleverandørene”. 

Flere utredninger NVE fikk utført 

i 2004 viste imidlertid at innføring 

av fjernavleste strømmålere 

ikke var bedriftsøkonomisk lønnsomt 

for nettselskapene og dermed 

antagelig heller ikke for nettkundene 

siden nettvirksomhet er en 

monopolaktivitet hvor investeringskostnader 

videreføres til nettkundene. 

NVE har selv beregnet 

at vanlige husholdningskunder 

kan få en årlig økning i netta- 

riffen på 40 til 50 kroner målt i 

dagens kroneverdi. En ny utredning 

i 2007, igjen utført etter ønske 

fra OED, kom til samme bedriftsøkonomiske 

konklusjon. 

Imidlertid ble det nå også dratt inn 

en del samfunnsøkonomiske kriterier 

i vurderingen som medførte 

følgende anbefaling til OED: 

”NVEs konklusjon er at det fra 

et samfunnsmessig synspunkt vil 

være riktig å sette i gang en fullskala 

utbygging av nytt og moderne 

måler- og kommunikasjonsutstyr”. 

Fordelene ved AMS 

NVE mener at ikke bare kraftleverandører 

og nettselskaper, men 

også husholdningene og mindre 

næringskunder vil ha glede av slike 

målerløsninger. Det muliggjør 

en effektiv informasjonsutveksling 

mellom kundene, nettselskapene 

og kraftleverandørene. 

For kundene vil det bli enklere 

å skifte kraftleverandør. De vil få 

bedre oversikt over energibruken 

sin og kan dermed lettere kontrollere 

effekten av energisparetiltak. 

Samtidig slipper de å lese av måleren 

og sende inn målerverdiene 

til nettselskapet hver andre eller 

tredje måned. Dersom det skulle 

bli langvarige strømbrudd, vil 

kundene lettere kunne kreve 

økonomisk kompensasjon fr a 

nettselskapet. 

Faktureringen baseres på sanntidsmåling 

og estimering er ikke 

nødvendig. Nettselskaper og kraftleverandører 

kan foreta direkte avlesninger 

som en del av sin kundeservice. 

Man har en hurtigere reaksjonstid 

ved unormale situasjoner 

og kan overvåke forbruket mer 

nøye. Det gjør også håndteringen 

av kundeklager lettere. 

Anbefaling til OED: ”NVEs konklusjon er at det fra et samfunnsmessig 

synspunkt vil være riktig å sette i gang en fullskala utbygging av nytt og 

moderne måler- og kommunikasjonsutstyr”. 

Avlesninger i for bindelse med 

fr aflytninger gjøres lettere og 

hurtigere og kan gjøres tilbakevirkende, 

om en kunde skulle ha 

glemt å melde flytting i tide. 

Nettselskapene vil kunne oppnå 

flere fordeler, blant annet effektiviseringsgevinster 

ved mer ra- 

sjonell innhenting og bearbeiding 

av målerdata. De får langt større 

sikkerhet for hjemhenting av data 

og unngår feilavlesninger og 

manglende innberetninger. Når 

data avleses automatisk, er sikker 

heten omkr ing dataflyten 

mellom systemet og diverse applikasjoner 

større. De vil også få 

bedre kunnskap om energi- og 

effektflyt i nettet og dermed kunne 

planlegge vedlikehold og investeringer 

bedre enn i dag. 

Et omfattende arbeide 

Innføring av avanserte måle- og 

styringssystemer kan inndeles i tre 

områder. Det er innkjøp og montering 

av timeregistrerende kWhmålere, 

utstyr for fjernoverføring 

av måleverdiene og datasystemer 

for behandling, videreforedling og 

presentasjon av disse verdiene. 

Forskrifter med funksjonskrav 

til målerne skal være klare til neste 

år. NVE har uttalt at de ikke vil 

komme med noen særnorske krav 

som vil gjøre målerne uforholdsmessige 

dyre i forhold til det internasjonale 

markedet. Tross alt så er 

hele Norges målerpark på 2,6 millioner 

målere ikke mer enn det et 

middelstort europeisk energiverk 

har. Deretter kommer planlegging 

og utbytting av målerparken. Det 

er de færreste norske nettselskaper 

som har tenkt å gjøre dette selv. 

Det betyr at det blir kamp om 

installatørresursene i Norge fra 

2010 og tre år fremover. Svenske 

utbyggere som da vil være ferdig 

med arbeidet i Sverige driver 

allerede nå å posisjonere seg 

for å komme inn på det norske 

markedet. 

Et særnorsk problem i forbindelse 

med bytte av målere er at vi 

har montert målerne i sikringsskapet 

inne i bygningene istedenfor 

i et eget skap lett tilgjengelig 

utenfor huset som er det vanlige i 

de fleste andre land. Dette medfører 

selvfølgelig store logistikkproblemer 

for oss. Spesielt for skifte 

Siv.ing. Roar 

Eriksen, 

Hålogaland 

Kraft AS. 

Prosjektleder 

for innføring av 

fjernmåling i 

Hålogaland 

Kraft. Leder for FSN og KS 

Bedrifts fellesutvalg for 

Bredbånd, AMS/TVK,har skrevet 

artikkelen om toveis kommunikasjon. 

av målere på hytter hvor folk må 

reise langt for å låse opp hytta for 

montørene. 

Fjernoverføring av måledataene 

kan også bli vanskelig og kostbart 

i et så vidt grisgrendt og langstrakt 

land som Norge. De vanligste 

overføringsmetodene som brukes 

er enten overføring via strømnettet, 

laveffekt radiooverføring, 

bredbåndstilkobling eller GPRS 

over mobiltelefonnettet. Bruk av 

strømnettet og radio krever et forholdsvis 

tett bebygget område. 

Bredbåndsoverføring er i de fleste 

tilfelle lite aktuelt. Det betyr at 

mobiltelefonnettet i mange tilfelle 

er eneste og dessverre også den 

dyreste muligheten. I Sverige har 

noen av de største nettselskapene 

tatt den holdningen at selve 

fjernoverføringen er utenfor deres 

kjerneområde slik at de har 

satt den oppgaven ut til utenforstående 

bedrifter. 

En annen utfordring er databehandling 

av måledataene. Vi skal 

gå over fra å behandle en måleverdi 

fra hver kunde pr. andre måned 

til en måleverdi pr. time. 

Datamengden øker med 144 

000% . Det er de færreste energiverk 

i Norge som kan takle dette 

uten en omfattende investering 

i nye datamaskiner og ny 

progr amvare. Det er faktisk 

mange som anser dette som et 

større problem en skifte av målere. 

Et anslag viser at 15% -20% 

av kostnadene med innføring av 

fjernavleste målere ligger på datasiden, 

noe som gjør dette til et 

av de stør ste IT satsingene i 

Norge på flere år. 

Erfaringer fra utlandet samt de 

nettselskapene i Norge som allerede 

har innført avanserte måle- og 

styringssystemer tilsier en investeringskost 

på ca. kr. 2000,- pr. måler. 

De årlige driftskostnadene ligger 

i området 350 – 380 kroner pr. 

år pr. måler. Så får vi se hva IT 

kostnadene blir. ■ 


9

10 

Johan Petter 

Barlindhaug har gitt 

stemme til en sikkert utbredt 

oppfatning i Nord- 

Norge om at diskusjonen 

om åpning av nye leteområder 

for olje og gass 

foregår for mye på premisser 

som legges av aktører 

i Sør-Norge. 

Tvil både om kystberedskapen mot 

oljesøl er god nok og om det gjøres 

nok for å sikre positive ringvirkninger 

av oljevirksomheten har ført 

til at også andre nordnorske aktører 

vil holde tilbake sin tilslutning til 

særlig åpning utenfor Lofoten og 

Vesterålen inntil de får bedre svar. 

”Vi har ikke makt til å si ja, men vi 

har makt til å si nei.” 

Når selv folk i nord som har 

en sterkt positiv grunnholdning 

til petroleum som et lovende næringsgrunnlag 

for Nord-Norge føler 

at deres eneste virkemiddel er 

å si nei, og at de kan komme til å 

måtte bruke det, har vi stelt oss 

for dumt. 

Sentraliserte og vridde 

beslutningsprosesser 

Vi kommer ikke unna at åpningsbeslutningene 

må tas av nasjonale 

myndigheter. Men det er likevel ikke 

nødvendig at disse beslutningene 

må forberedes så sentralisert som i 

forvaltningsplanen for Barentshavet 

og Lofoten/ Vester ålen og den tilsvarende 

kommende planen for 

Norskehavet. Disse prosessene kontrolleres 

fullstendig av etater under 

Miljøvern departe mentet som bare 

bruker andre som høringsinstanser. 

Fokus er, som Barlindhaug påpeker, 

sterkt vridd mot miljøvern og 

meget lite mot mennesker og lokalsamfunn. 

Også den bredere diskusjonen 

er preget av den nasjonale elitens 

problemstillinger. Alle snakker om 

fisk og nordnorske interesser, men 

i praksis løper både miljøvernere og 

oljeindustrien mest nordover for å 

skaffe seg allierte i et større, nasjonalt 

slag. For eksempel sa SVs 

fremste energi- og miljøtalsperson 

i Stor tinget, Inga Mar te 

Thorkildsen, til Dagsavisen 1. juni 

at hun ”reiser til Lofoten for å 

bygge allianser mot planene om 

oljeutvinning der” - ikke for å lytte 

til lokale meninger. Hun vil nok 

som alle andre protestere mot at hun 

ikke lytter, men noen ganger snakker 

man sannere når man ikke tenker 

seg om først. 

Ulike problemstillinger 

i nord og sør 

For den nasjonale eliten handler det 

på ”ja-siden” om makroøkonomisk 

verdiskapning, skatteinntekter, den 

store oljeklyngens fremtid, arbeidsplasser 

over hele landet, avansert 

teknologiutvikling, nasjonal su- 


verenitet i nordområdene osv. Alt 

dette er enormt viktig, men for lokalsamfunnene 

i nord oppleves 

det meste som temmelig fjernt. 

Der handler det ganske visst om 

skatteinntekter, næringsutvikling 

og arbeidsplasser, men på et langt 

mer beskjedent plan, som det likevel 

er stor usikkerhet omkring. 

På ”nei-siden” handler det nå 

mer og mer om miljøideologi knyttet 

til klimapolitikk, ved siden av et 

milelangt register av miljøverdier 

som ganske visst omfatter fisk, men 

som i langt større grad handler om 

allehånde organismer fra børsteorm 

og korallrev til måker, samt ”kulturverdier” 

som skipsvrak og rent 

estetiske forhold. Slikt finnes overalt 

og det er mulig å bruke hundre 

år på å utrede alle mulige mikroskopiske 

påvirkninger fra mulige 

mikroskopiske utslipp fra oljevirksomheten. 

I Nord-Norge handler 

det aller mest om fisk, og frykten 

for en svær svart bølge som slår 

ut yngel og skyller inn over land 

fordi vi ikke har god nok beskyttelse 

av kysten. 

På begge sider er temaene og 

dimensjonene altså helt annerledes. 

Men mens myndigheter og oljeselskaper 

bruker enorme ressurser på 

å tilfredsstille krav og bekymringer 

fra den nasjonale grønne eliten, 

er det ikke mye mer enn prat om hva 

som kan gjøres for å styrke lokale 

ringvirkninger, og kystberedskapen 

mot oljesøl lider under lav 

oppmerksomhet, små ressurser, 

gammel teknologi og ineffektiv 

organisasjon. 

Den store og 

den lille ligningen 

Vi søringer som sier ja kan så mye 

vi vil mene at den store nasjonale 

avveiningen er brennsikker: Selv et 

verst mulig utslipp på verst mulig 

tidspunkt, som er uhyre lite sannsynlig, 

vil ikke ødelegge verdier for 

mer enn en brøkdel av de verdier 

som kan skapes, og ingen skade vil 

være uopprettelig. Nærmest uansett 

GJESTESKRIBENTEN 

Større planmakt 

til Nord-Norge 

hva slags ”sosiale verdier” man måtte 

sette på børsteorm og måker og 

annet som ikke omsettes i markedet, 

vil det ikke endre regnestykket. 

Men det betyr ikke at ”den lille 

ligningen” går opp på samme 

måte. Det meste av pengene går til 

staten, og de fleste bedriftene som 

vil få oppdrag er i sør. Man hører 

om voksende teknologiske muligheter 

for fjernstyring. Skremme - 

bildet er rigger og skip i horisonten, 

rørledninger på havbunnen og usynlige 

elektroniske signaler i luften, 

mens fiskerne sitter i båtene sine og 

lurer på når ulykken skal inntreffe, 

og lokalbefolkningen høyden får levere 

fiskeboller og bryte stein. 

Selv meget lav risiko er fortsatt 

risiko, og risiko er aldri noe 

man tar hvis den ikke hører sammen 

med positive muligheter. Det 

vet selvsagt enhver forretningsmann. 

Lokale forhandlingsarenaer 

under forvaltningsplanene 

Barlindhaug foreslår at selve planleggingen 

under forvaltningsplanene 

bør desentraliseres slik at Nord- 

Norge får større makt. Det er et 

godt forslag som vil føre til at alle 

må bry seg langt mer om ”den lille 

ligningen”. Jeg er ikke tilhenger 

av at lokalsamfunn skal få alle 

slags maktmidler til disposisjon 

for detaljregulering, ilandføring 

osv., men absolutt av at første runde 

av beslutningsprosessen under 

for valtningsplanbehandlingen 

skjer på lokale og regionale nivåer 

med muligheter for direkte 

samtaler og forhandlinger mellom 

lokale interesser og industr ien. 

Samlede anbefalinger fr a slike 

prosesser vil det bli vrient for rikseliten 

å se bort fra. 

Gjør den lille ligningen 

representativ for den store 

Men jeg har et enda bedre forslag å 

legge til: La oss se om den lille ligningen 

kan tilpasses slik at den blir 

mer representativ også for den sto- 

re, dvs at regionale interesser, fordeler 

og ulemper kan oppfattes som 

mer representative også for nasjonale 

interesser. Det vil gjøre det 

mye lettere å desentralisere beslutningsprosessen 

og mye vanskeligere 

å se bor t fr a anbefalingene 

derfra. 

De delene av den store ligningen 

som handler om miljøet for fisken 

og kysten er allerede vel ivaretatt 

i den lille. For klimaet er vi alle 

like under atmosfæren, så det er 

også ivaretatt. 

Det er særlig tre biter som 

mangler eller er skjeve: Miljø verdier 

som ikke bestemmes av markedet, 

fordeling av inntekter og risiko, og 

industrielle ringvirkninger. 

Hva er prisen 

på børsteorm og måker? 

Det interessante er at den første delen 

egentlig mangler allerede i den 

store ligningen, eller rettere: 

Aktørene setter vanvittig ulike verdier. 

Egentlig er det dette som gjør 

saken til politikk. Noen mener at 

børsteorm og måker har uendelig 

verdi, andre blåser av dem. Ingen 

Større planmakt: Johan Petter Barlindhaug har gitt stemme til en sikkert utbredt oppfatning i Nord-Norge om at 

diskusjonen om åpning av nye leteområder for olje og gass foregår for mye på premisser som legges av aktører i 

Sør-Norge. 

vet hva verdien ”egentlig” er. Det 

er håpløst. ”Uendelige verdier” betyr 

at vi må krype tilbake til hulene, 

nullverdier at vi kan ture frem fullstendig 

tankeløst. Derfor har vi ikke 

annet å gjøre enn å krangle og stemme. 

Men det kan gjøres smartere. 

Å sette slike ”sosiale verdier” er 

et interessant teoretisk problem 

som har vært gjenstand for mye 

forskning. Prinsippet er at verdiene 

bør bestemmes av den befolkningen 

som bryr seg om dem 

- avhengig av i hvilken grad de 

virkelig gjør det. 

Myndighetene i Alaska møtte 

dette problemet da de skulle formulere 

sine erstatningskrav etter 

Exxon Valdez-ulykken. Problemet 

var at kommersielle verdier praktisk 

talt ikke var berørt. I den grad 

det var slike virkninger, var de positive, 

fordi folk kom strømmende 

Av Hans Henrik 

Ramm, petroleumsstrategisk 

rådgiver i Ramm 

kommunikasjon. 

FOTO: 

OLAV HEGGØ 

fra nær og fjern for å delta i opprydningen 

eller bare for å se på, så 

det var svært gode tider for hoteller, 

restauranter og bensinstasjoner. 

Men det var gått tapt mange måker 

og otere, noen havørner osv. 

Først prøvde de å sette verdier 

ved å bestemme hva det ville koste 

å anskaffe nye dyr og fugler 

gjennom oppdrett. Det ble flere tusen 

kroner pr. måke og flere hundre 

tusen kroner pr. oter eller ørn. Slikt 

møtte selvsagt bare latter, og myndighetene 

forsto at også dommerne 

bare ville ledd av dem. 

Isteden utviklet de en metode 

for å finne ut hva Alaskas borgere 

ville vært villige til å betale for å 

unngå en ny ulykke. Det ble utviklet 

avanserte metoder for å gjennomføre 

intervjuer på en måte som sikret 

at svarerne var godt informert og 

virkelig svarte som om de selv måtte 

betale - og de fikk ganske fornuftige 

svar. 

Slikt kunne vi også gjort, men 

det er kanskje vanskelig å få den 

norske eliten til å gi fra seg makt 

direkte til folket. Men vi kan komme 

mye nær mere svaret ved å 

bruke lokaldemokratiet i nordnorske 

samfunn. Her finner vi de 

menneskene som vir kelig lever 

tett sammen med havet og har 

tusenår ige tr adisjoner for det. 

De vet at både børsteorm og måker 

har verdi, men slett ikke uendelig. 

Jeg tror derfor de lokale avveiningene 

vil legge mye riktigere vekt 

på verdiene som ikke kan måles 

med markedsverdier enn noen sentrale 

aktører kan. De bør derfor godtas 

nokså direkte av sentrale myndigheter. 

Fordeling 

av skatteinntekter 

For inntektsfordelingen kan det hevdes 

at folk i Nord-Norge har samme 

nytte av statens oljeskatteinntekter 

som folk i alle andre deler av 

landet, men det hjelper lite siden det 

ikke er noen direkte sammenheng 

mellom ny aktivitet og lønn eller 

skatt for noen av oss, uansett hvor 

vi bor. I mange tiår vil det være 

handlingsregelen (eller andre lignende 

regler) som vil sette slike 

grenser, ikke om nye områder åpnes 

for oljevirksomhet. 

Den lange sikten er svært viktig 

for Finansdepartementet, 

Regjeringen og Stortinget, men 

kommunestyrer og fylkesting i 

Nord-Norge må tenke på kortere 

sikt. Skal vi ha noe lokalt og regionalt 

insentiv som tilsvarer de nasjonaløkonomiske 

interessene, må 

vi tilpasse det til sikten. Jeg tror vi 

uansett ikke kommer unna en 

ordning som gir en form for ekstrainntekter 

til Nord-Norge som 

er direkte knyttet til ny aktivitet. 

I USA er det innført ordninger 

som deler de føderale skatteinntekter 

fra virksomheten i Mexico-golfen 

med delstatene omkring, og det 

samme vil trolig komme for Alaska.

Men det kan være vanskelig å 

bruke samme metode i Norge, fordi 

alle fylkene langs kysten vil 

kunne kreve det samme, og selv 

innlandsfylkene kan påberope seg 

bidrag fra viktige industrier. 

Korrigere for skjev 

fordeling av risiko 

Men det gjelder å tenke kreativt. Det 

vi snakker om er egentlig at den nasjonale 

risikoen er ujevnt fordelt. 

Storsamfunnet får veldig godt betalt 

for å ta en risiko som ikke har 

det minste å gjøre med oss som bor 

i Oslo - eller i Hedmark. Selv om 

totalrisikoen er liten, vil størsteparten 

av den være knyttet til Nord- 

Norge, med synkende andeler nedover 

kysten. Regner vi risiko pr. 

person, er fordelingen enda skjevere. 

Det er denne skjevheten det 

er faglig riktig å korrigere. 

Da blir det ikke vanskelig å lage 

en fordelingsnøkkel. Den kan rett 

og slett bygge på produksjonsverdien 

fra fiske, fangst og havbruk 

hjemmehørende i ulike fylker og 

kommuner, veid mot forventet eller 

virkelig produksjonsverdi fra olje 

og gass i de tilhørende offshoreregionene. 

Samlet ”risikopremie” kan 

fastsettes mer skjønnsmessig. 

Dette er uansett et mye bedre 

pr insipp enn for eksempel å gi 

konsesjonskraft til vertskommuner 

for kraftverk, som ofte gir helt 

urimelige utslag - men det gjør vi 

altså. 

Man kan også se på dette som 

storsamfunnets betaling for å la oljeselskapene 

få adgang til områder 

som fiskerne har historisk hevd på. 

GJESTESKRIBENTEN 

Miljøvern og samfunnsutvikling: For eksempel sa SVs fremste energi- og 

miljøtalsperson i Stortinget, Inga Marte Thorkildsen, til Dagsavisen 1. juni 

at hun ”reiser til Lofoten for å bygge allianser mot planene om oljeutvinning 

der” - ikke for å lytte til lokale meninger. 

Parallellen er oljeselskapet som boret 

på jordet til en bonde i Texas. 

Bonden har eiendomsrett og kan 

forhandle om å få betalt. Fiskerne 

har ingen formell eiendomsrett, men 

en hevd og en moralsk rett som bør 

anerkjennes av staten som en slags 

”virtuell eiendomsrett”. 

Flytt makt 

nordover 

Det eneste som da gjenstår, er verdien 

av industrielle ringvirkninger. 

Ved å innføre lokale beslutningsarenaer 

som får stor tyngde for 

de nasjonale avgjørelsene, får lokale 

aktører en forhandlingsarena 

som også kan brukes i forhold 

til oljeselskaper og industri, som 

derved får et ekstra insentiv. 

Det er viktig at man gjør det på 

denne måten, og ikke ved at det 

kommer en strøm av krav om f. eks. 

ilandføring, baseanlegg eller kraftforsyning 

som blir sendt sørover for 

å stemmes over i politiske organer. 

Både Nord-Norge og petroleumsklyngen 

har store ressurser som 

kan gi betydelig synergi hvis partene 

blir bragt sammen på en arena 

som også har gjennomføringsmakt, 

og hvis industrien selv 

får finne frem til de beste mulighetene 

ut fra kommersielle vurderinger. 

Utvide klyngen 

Det bør handle om å utvide den norske 

petroleumsklyngen nordover 

slik at man får med seg de verdifulle 

kunnskapstunge oppstrømsdelene 

og ikke bare lavteknologiske 

muligheter som ofte dominerer 

for landanlegg. Det vil komme av 

seg selv ettersom aktiviteten vokser, 

men vi har et problem her med 

hesten og kjerra: Beslutningene må 

komme først. Da må vi også dra 

mange underbyggende strategier 

frem i tid. Det kan skje ved at de 

største aktørene er tidlig ute med å 

flytte opp visse ressurser, slik f. eks. 

StatoilHydro når gjør med sine innkjøpsprosesser, 

og slik Eni gjør i 

forbindelse med Goliat. Det kan 

også handle om å bygge langt kraftigere 

industrielle nettverk som også 

knyttes til sterke bedrifter i sør, f. 

eks. gjennom programmer for utveksling 

av personell, felles FoUaktiviteter 

etc. Slikt innebærer 

både kostnader og muligheter for 

bedriftene i sør, og en felles forhandlingsarena 

vil kunne bidra 

til at mulighetene oppfattes som 

større enn kostnadene. 

Kartlegge 

kompetanser 

En svært viktig forutsetning er at 

Nord-Norge selv kartlegger sine industrielle 

ressurser og kompetanser. 

Norge er generelt en sinke i å innføre 

systemer for å måle og presentere 

kunnskapskapital i bedriftene. 

Alle vil fortelle om hvor grønne 

de er, men få tenker på å fortelle 

om hvor smarte de er! Likevel 

gjøres det aktivt i mange andre land, 

og ofte oppmuntret av myndighetene. 

De nordnorske fylkene burde 

gå sammen om å utvikle et felles 

standardisert system som bedriftene 

kunne bruke uten egne 

utviklingsutgifter. Det er velkjent 

fr a innovasjonsfor skning at de 

største bidragene til innovasjon 

11 

kommer fra samarbeid mellom 

bedrifter, og at en av de største 

hindr ingene er mangel på bedriftenes 

kunnskap om hverandres 

kunnskap. 

Kystberedskap 

Kystberedskapen er et statlig ansvar, 

til forskjell fra feltberedskapen som 

er godt ivaretatt av oljeindustrien. 

Det gjøres utrolig lite for å styrke 

kystberedskapen både strukturelt og 

ressursmessig, og igjen kunne et 

langt tettere samarbeid mellom lokale 

myndigheter og industrien gi 

nye bidrag. Deres felles kompetanse 

kunne ført frem til vel underbyggende 

forslag om omfattende 

systemreform, der man også fikk 

overført langt mer operasjonelt ansvar 

til kommersiell sektor. Dette 

er noe det ikke nytter å drive med 

store innslag av amatørskap og 

frivillighet, det må forretningsmessig 

og teknologisk drive inn i 

bildet. 

Makt til å si hva 

Tilsammen vil dette kunne gi Nord- 

Norge ikke bare makt til å si ja eller 

nei, men også til å si hva som 

bør gjøres. Ikke endelig makt, men 

makt i betydningen innflytelse basert 

på den legitimitet man allerede 

har, pluss en plass i beslutningsprosessen 

man ikke har, og et partnerskap 

med industrien som idag er 

for dårlig. ■ 


12 

I snart sju år har senter og 

kontorsted for en av 

Norges viktigste organisasjoner 

innenfor distribusjon 

av elektrisk kraft 

hatt tilholdssted i 

Lødingen i Nordland. 

”Senteret” heter Eilif 

Amundsen og organisasjonen 

heter Forum for 

Strategisk Nettutvikling, 

FSN. 

Eilif Amundsen er fast tilknyttet 

Hålogaland Kraft AS i Harstad hvor 

han sitter i en stabsfunksjon. Men 

selskapet har fristilt ham til arbeidet 

som styreleder og daglig leder av 

FSN, som han helt siden etableringen 

har ledet fra sin bopel i Lødingen. 

Turene til Oslo for møter og forhandlinger 

har vært mange og døgnets 

sene timer er ofte utnyttet, men 

Eilif har holdt ut med en urokkelig 

tro på distriktsenergiverkenes betydning 

for Utkant-Norge. 

Hjørnesteiner 

– De mindre og mellomstore energiverkene 

i distriktene er viktige næringsutviklere 

med utgangspunkt i 

den kapitalen og den kompetansen 

de råder over. De er gjerne hjørnesteiner 

i små lokalsamfunn. En 

sikker og effektiv kraftdistribusjon 

sammen med en rimelig nettleie 

er også helt avgjørende for at 

det for tsatt skal satses på næ- 


KRAFTPOLITIKK OG DISTRIKTSUTBYGGING 

Eilif Amundsen etablerte Forum for Strategisk Nettutvikling: 

Kraftedderkoppen 

i Lødingen 

ringsutvikling i Distrikts-Norge, 

sier Eilif Amundsen. 

I dag organiserer FSN om lag 

65 av landets 150 nettselskaper. 

Medlemsverkene er mindre og 

mellomstore distriktsenergiverk, og 

de er spredt ut over hele landet. 

Men, opprøret som la grunnlaget for 

dannelsen av FSN startet i nord, og 

stiftelsen skjedde på Sandtorg - 

holmen Hotell ved Tjeldsundet den 

12. 12. 2001. 

Begrensning av sentralnettet 

Midt på 90-tallet oppsto en åpen 

konflikt om utstrekning og kostnadsfordeling 

i sentralnettet. 

– Flere tunge aktører i bransjen 

gikk inn for å innskrenke det felles 

”spleiselaget” som var etablert 

gjennom sentralnettsordningen, forteller 

Eilif Amundsen. – Forslaget 

gikk ut på å begrense sentralnettet 

til nett med spenninger over 

200 kV. Dette ville avskjære store 

deler av landet fra sentralnettstilknytning 

og videre omdefinere 

til regionalnett det nettet på 132 

kV-nivå som i sin tid var utbygd 

som en del av sentralnettet – et 

spenningsnivå passende til fremføring 

av strøm til de grisgrendte 

strøk av landet. 

Interessekonflikt 

Betydelige ressurser ble satt inn fra 

distriktene for å hindre at store deler 

av landet ble fratatt sentralnettstilknytningen. 

Etter en kraftig dragkamp 

besluttet daværende oljeog 

energiminister Marit Arnstad i 

1998 en omgjøring av vedtak fra 

Norges vassdrags- og energidirektorat 

om innskrenking av sentralnettet. 

Interesse konflikten om kostnadsfordelingen 

i sentralnettet fortsatte 

imidlertid gjennom vedvarende 

strid om valg av tariffmodell og tariffstruktur. 

En interessekonflikt som 

fortsatt pågår både i form av kamp 

om kostnadsfordeling mellom distrikter 

og sentrale strøk, og mellom 

produsenter og forbrukere. Statnetts 

rolle i disse interessekonfliktene 

har opp gjennom årene vært kontroversiell. 

Et distriktsopprør 

Under kampen om Sentralnettets utstrekning 

og kostnadsfordeling i 

sentralnettet, ble det klart at en uorganisert 

gruppe av nettselskap i 

Utkant-Norge ville ha små muligheter 

til å få gjennomslag for sine 

synspunkt og interesser hos myndighetene, 

sier Eilif Amundsen. 

– Konklusjonen ble derfor at 

man anså det nødvendig å samordne 

synspunkter og holdninger 

gjennom etablering av en ny organisasjon. 

Den 12. desember 2001 møtte 

23 nettselskap i hovedsak fra Nord- 

Norge og Møre, på Sandtorg holmen 

Hotell ved Tjeldsundet og stiftet 

Forum for Strategisk Nettutvikling, 

FSN. 

Gjennombruddet 

St.prp. nr. 1 om ”Statnetts oppgaver 

og organisering” som ble behandlet 

av Stortinget 19.februar 2002, ble et 

Initiativfyr: Eilif Amundsen har ledet den landsomfattende organisasjonen 

FSN fra sin bopel i Lødingen helt fra starten i 2001. FOTO: BJARNE 

LANGSETH 

grunnleggende gjennombrudd for 

FSN. 

Et enstemmig Storting tildelte 

FSN under denne behandlingen en 

rekke unike posisjoner: 

• FSN fikk fast plass i Statnetts 

Brukerråd, statnetttyrets rådgivende 

fagorgan. 

• FSN fikk forhandlings-/drøftingsrett 

med Statnett i alle spørsmål 

som berører medlemmene 

økonomisk. 

• Formalisert samarbeidsavtale 

med Statnett ble etablert. 

• FSN ble høringsinstans for relevante 

saker fra NVE med delta- 

Nytt knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet 

Akvaplan-niva har etablert datterselskap i Russland 

Akvaplan-niva har sine hovedkontorer og 

laboratorier i Polarmiljøsenteret i Tromsø. 

Selskapet har også kontorer i Oslo, Bergen 

og Reykjavik, samt representasjon i Spania, 

Frankrike og Russland. Etter 20-års fokus 

på Russland og Barentshavet, ble det i 

2006 opprettet et helheid datterselskap i 

Murmansk, Akvaplan-niva Barents. 

Etablert i 1984 

Akvaplan-niva AS ble etablert i 1984 for å 

drive forskning og utvikling innen akvakultur, 

marinbiologi og ferskvannbiologi. 

I 1991 ble Norsk Institutt for Vannforsking 

(NIVA) hovedeier (90%) og strategisk 

partner, mens øvrige aksjer eies av de ansatte. 

Selskapet representerer NIVA i de fleste 

prosjekt i Nord-Norge og i nordområdene, 

og er idag en av de største deltakere i 

Polarmiljøsenteret i Tromsø. 

Høyere utdanning 

De fleste av de 45 ansatte har høyere 

utdanning fra universitet innen marinbiologi, 

akvakultur, økologi, fysiologi, økotoksikologi, 

kjemi og økonomi. Omsetningen på ca 

kr 45 millioner kroner, skriver seg i hovedsak fra 

prosjektarbeid oppnådd på et kommersielt 

marked. Akvaplan-niva tilbyr forsknings og 

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301 

Web: www.akvaplan.niva.no • E-mail: info@akvaplan.niva.no 

rådgivningstjenester til oljeindustrien, 

myndigheter, forskningsråd og næringsaktører 

over hele verden. 

FAKTA 

Tjenester som tilbys er blant annet 

• Miljøovervåking 

• Konsekvensutredninger 

og risikoanalyser 

• Arktisk miljøforskning 

• Planlegging, design og tekniske 

inspeksjoner av oppdrettsanlegg 

• FoU marine akvakultur 

• Akkrediterte laboratorietjenester 

kelse i relevante prosesser. 

• FSN ble høringsinstans for relevante 

saker fra OED med deltakelse 

i relevante prosesser. 

• FSN ble også fast medlem i 

Kontaktutvalget for energisektoren 

(EU/EØS) i Olje- og energidepartementet 

Mye av ressursene i 2002 og 

2003 ble brukt til å befeste organisasjonen 

og etablere nødvendig nettverk. 

IDÉ-gruppen inn i FSN 

Mot slutten av 2002 ble det inngått 

samarbeidsavtale med Informa sjons - 

tjenesten for Distrikts energiverkene 

(IDÉ-gruppen), som organiserte 

rundt 25 mindre og mellomstore 

nettselskap, vesentlig lokalisert til 

Sør-Norge. IDÉ-gruppen ble stiftet 

i 1994 med bakgrunn i de samme endringsstrukturer 

som FSN reagerte 

mot. Det ble raskt etablert en felles 

plattform for de to organisasjonene, 

og våren 2003 ble det samling til én 

organisasjon ved at IDÉ-gruppen ble 

innfusjonert i FSN. 

Variert engasjement 

I dag har FSN et stort og variert 

engasjement. De viktigste er arbeidet 

med reguler ing av nettvirksomheten, 

nettariffer og sikkerhet/beredskap. 

Men i det siste 

har organisasjonen også engasjert 

seg mye i utbygging av bredbånd, 

toveiskommunikasjon og 

spesielle nor domr ådeproblemstillinger. 

Arbeidsområdene er blitt så omfattende 

at FSN fra høsten av får en 

egen fast ansatt daglig leder på heltid.Da 

overtar Knut Lockert fra 

Statnett. Eilif i Lødingen får en stor 

avlastning og et noe roligere liv, men 

fortsatt vil han nok holde et godt 

øye med sitt hjertebarn, som vokste 

ut fra Nordland og spredte seg over 

det ganske land – med hjertet i distriktene. 

■ 

Bjarne Langset


14 

Neste sommer vil et 

topp moderne standby 

beredskapsfartøy 

bli levert fra et russisk 

verft – til selskapet KS 

North Sea Safety; med 

kontoradresse 

Brønnøysund. Det 

innebærer at en ny æra 

innledes for særs tradisjonsrike 

Torghatten 

Trafikk selskap ASA – 

som nå også satser 

sterkt innen offshorevirksomhet. 


OFFSHORE 

Bygger to nye stand-by-fartøyer ved russisk verft: 

Torghatten TS 

satser offshore 

• Sterkt maritimt miljø 

• Store sjøarealer 

• God havne infrastruktur med dyp isfri havn 

• Åpen seilingsled 

• Ship to ship operasjoner 

• Kystnær arktisk 

oljevernberedskap 

• CRM, oljespillsimulator 

Nordkapp kommune 

FAGTRYKK IDÉ AS - ALTA 

Ny offshoresatsing: Anført av administrerende direktør Brynjar 

Forbergskog i Torghatten Trafikkselskap ASA satser nå det tradisjonsrike 

Brønnøysund selskapet også på offshorevirksomhet. Neste år leveres to 

nye moderne stand-by-fartøyer til Brønnøysund, og dersom markedet viser 

seg å være bra, så vil TTS, i samarbeid med Simon Møkster Shipping, få 

bygd flere båter. 

Torghatten Trafikkselskap ASA 

eier 50 prosent av aksjene i KS 

North Sea Safety, mens Simon 

Møkster Shipping AS i Stavanger 

eier de resterende 50 prosent. 

Brønnøysund-selskapet har også 

30 prosent av aksjene i selskapet 

Team Beredskap SPF; et selskap 

som driver tre supply-båter, og 

som er registrert på Færøyene. 

Simon Møkster Shipping har 50 

prosent av aksjene i dette selskapet. 

-Nordnorsk 

kompetanse 

-Vi har i de to siste årene innledet 

nært samarbeid med Simon 

Møkster Shipping AS – som har 

solid erfaring med bygging og drift 

av supplybåter og stand-by-fartøyer 

som har operert i Nordsjøen. 

Vi akter nå; som et selskap med 

lang er far ing innen shipping i 

nord – og med den spesielle kompetanse 

som det gir, å ta del i den 

utviklingen som skjer i nor domr 

ådene innen 

olje og gass, påpeker admini - 

strerende direktør Br ynjar 

For bergskog i Tor hatten 

Trafikk selskap ASA. 

Russisk verft 

Ved det russiske verftet 

Yaroslavsky Ship Building ved 

Volga, noen få mil fra Moskva, har 

KS North Sea Safety to beredskapsfartøyer 

av type IMT-955 

under bygging. Båtene har en 

lengde på 55,2 meter og en bredde 

på 12,7 meter. Den første båten 

leveres til Brønnøysund neste 

sommer, mens den andre leveres 

senere i 2009. 

- Høy kvalitet 

-Gjennomsnittsalderen på norske 

stand-by-fartøyer er i dag meget 

høy. Vi bygger topp moderne båter 

; både med hensyn til bekvemmelighet 

og alt av teknisk 

utstyr – båter som vi tror vil 

være attraktive for oljeselskapene. 

Vi har selvsagt vært i kontakt 

med selskapene, og fått posi- 

Torghatten TS AS 

Det er et særs tradisjonsrikt 

nordnorsk selskap som nå også 

satser innen offshore-virksomhet 

i nord. I 1878 ble 

”Dampskibet Torghatten 

Aktieselskab” stiftet. I 1917 ble 

hovedkontoret for selskapet 

flyttet – fra Kvaløen til 

Brønnøysund. I 1926 gikk man 

over fra damp til motor, og i 

1930 hadde selskapet de første 

bussene på veien. Første ferje 

drevet i regi av selskapet kom i 

1957. I dag driver selskapet sju 

hurtigbåtruter med 12 båter. 

Brønnøysund-selskapet er et av 

landets største buss-selskaper, 

med 100 prosents eierskap i 

Norgesbuss, Trønder Bilene og 

TTS ASA. Selskapet driver 16 

ferger, fordelt på 11 samband. 

Konsernet har også investeringer 

i reisebyråer, verksteder, 

eiendom, investeringsselskaper 

og vaktselskap. Omsetningen 

i konsernet har økt meget sterkt 

i løpet av de siste ti årene. Mens 

omsetningen i 1998 var på vel 

600 millioner kroner, så var omsetningen 

i fjor på vel 1,9 milliarder 

kroner. Drifts - 

overskuddet i fjor var på 123 

millioner kroner, mens egenkapitalen 

i konsernet var på 730 

millioner kroner. 

tive tilbakemeldinger. Vi akter ikke 

å påberope oss kontrakter fordi vi 

er et nordnorsk selskap. Men når 

vi leverer høy kvalitet på alle nivåer, 

så bør det jo ikke være noen 

ulempe at vi er nordnorske; ut 

fra de politiske signaler som er 

gitt – om at olje og gassaktivitet 

i nord også bør medføre positive 

ringvirkninger for lokalsamfunnene 

nor dpå, sier Br ynjar 

Forbergskog. 

Noen eksakt investeringssum 

for de nye farøyene vil han ikke ut 

med, men han sier at det er snakk 

om investeringer ”for flere hundre 

millioner kroner”. 

Fire nye fartøyer 

KS North Sea Safety har opsjon på 

bygging av ytterligere fire nye supplyskip 

ved det russiske verftet. - 

Eventuell bygging av disse avhenger 

selvsagt av den respons vi 

får i markedet, men jeg er ganske 

sikker på at økt offshore-aktivitet 

vil bli en realitet også for vårt selskap 

i tiden som kommer, sier 

Forbergskog. 

Tankskip 

De siste årene har Torghatten 

Trafikkselskap også engasjert seg 

i tankskipfrakt. Man eier 50 prosent 

av aksjene i et selskap som siden 

2004 har drevet en råoljetaker 

på 105, 4 dvt som går i oljefrakt i 

Japan. I fjor ble produkttankeren 

Torm Marina på 110 dvt levert fra 

verftet. I selskapet som driver denne 

båten eier Torghatten 

Trafikkselskap ASA 50 prosent av 

aksjene, mens det danske 

Dampskibselskapet Torm eier de 

resterende 50 prosent. ■ 

Geir Johansen

SMÅKRAFT 

Småkraft som svarteper 

Småkraftpotensialet i 

Nord-Norge er stort, og 

det er særlig Nordland 

som har store småkraftressurser. 

I følge Norges 

Vassdrags- og energidirektorat, 

NVE, er småkraftpotensialet 

i 

Nordland alene på hele 4 

TWh. Dermed er det kun 

Sogn og Fjordane som 

har et høyere potensial 

fylkesvis, med drøyt 5 

TWh. Også Troms har et 

betydelig småkraftpotensial 

med om lag 2 

TWh (potensialet er beregnet 

med maks 3 

kr/kWh investeringskostnad). 

Til sammenligning 

er hele den norske 

årsproduksjonen i et 

normalår på om lag 120 

TWh. 

Det er imidlertid flere barrierer 

som må overvinnes for å utløse 

dette potensialet. Og det er også et 

spørsmål om hvem som skal få lov 

til å bygge ut ressursene. 

Mangel på nett 

Mangel på nett eller nett der kapasiteten 

er sprengt er den største 

flaskehalsen for å utløse ny 

produksjon i dag. Årsakene er 

flere, men nettselskaper over 

hele landet ble nok tatt på senga 

av småkr aftboomen som kom 

for fullt i 2004, og som bare øker 

på fortsatt. Imidlertid har nettselskapene 

nå vært klar over situasjonen 

i noen år. Situasjonen er 

også ganske fastlåst noe som skyldes 

energilovens bestemmelser. 

Det er slik at alle har rett til å 

knytte seg opp på nettet dersom 

det er ledig kapasitet. Mange steder 

er det jo ikke det, og da må 

siste ankomne småkraftprodusent 

selv bygge ut ny kapasitet. 

Nettselskapene har ingen plikt 

til å bygge ut ny kapasitet. 

Småkraftforeninga 

Situasjonen er fastlåst, og det pågår 

mange steder i realiteten et 

svarteperspill, som ender med at 

alle sitter på gjerdet og venter 

på hverandre. 

Småkraftforeninga har utviklet 

en ny modell for fordeling av 

nettkostnadene, og som vil bli presentert 

Olje- og energiministeren 

med det første. Kort oppsummert 

går vår modell ut på å etablere 

en sentralnettsordning der hele 

landet er med på å ta kostnadene. 

I tillegg skal Energifondet 

(Enova) nyttes til å forskuttere 

småkr aftprodusentenes anleggsbidrag. 

NVEs konsesjonskø 

NVEs konsessjonskø skiller ikke 

mellom fylkene, og situasjonen er 

den samme for en søknad fra 

Vestlandet som fra Nord-Norge. 

Med over 400 søknader i kø, og en 

saksbehandlingskapasitet på om 

lag 70 saker i året (2007), sier det 

seg selv at det vil ta tid å få sin søknad 

behandlet. Avgått Olje- og 

Småkraftforeninga er Norges største interesseorganisasjon innen energibransjen 

med om lag 620 kraftverk/planlagte mikro-, mini- eller 

småkraftverk som medlemmer over hele landet. Småkraftforeninga 

arbeider for å ivareta småskala vannkraftprodusenters interesser ved 

å bedrive en aktiv næringspolitikk. 

I tillegg til å bedrive næringspolitikk tilbyr foreninga en rekke medlemsfordeler: 

• 10% rabatt på forsikring av kraftverk gjennom Gjensidige. 

• En av markedets beste kraftomsetningsavtale gjennom NEAS. 

• Omsetning av grønne verdier gjennom Greenstream Network. 

• Gratis/rabatterte juridiske tjenester. 

• Rabattert adgang til Norges største småkraftmesse/ seminar (18. og 

19. mars 2009, Ålesund) og kommende småkraftverksmesser. 

• Avtaleverk. 

• Kurs. 

• Småkraft-Nytt – Norges eneste rene bransjeblad for småkraftprodusenter. 

• Rådgivning/veiledning. 

Nordnorsk småkraftekspert: Øyvind Brattland leder Minikraft på 

Storforshei i Mo i Rana. Ideologien er at eiendomsrett og verdiskaping skal 

forbli på lokale hender. 

energiminister Åslaug Haga tok 

grep og hun varslet i Revidert nasjonalbudsjett 

at NVEs konsesjonsavdeling 

vil bli styrket med 

10 nye stillinger. Haga ville også 

bevilge ytterligere midler i neste 

års statsbudsjett. 

Mangel på støtteordninger 

Norge står, som et av ytterst få land 

i Europa, uten støtteordninger for 

ny fornybar kraftproduksjon. Dette 

til tross for at vi ble lovet en sertifikatordning 

allerede i 2003 av daværende 

Olje- og energiminister 

Einar Stensnes. Mangelen på støtteordninger 

i kombinasjon med 

lave kr aftpr iser de siste årene 

(hvis en ser bor t fr a vinteren 

2003 og 2006) og sterkt økte byggekostnader, 

gjør at mange småkraftprosjekter 

ikke blir realisert 

men ligger på vent. 

Småkraftforeninga mener at vi 

må få en norsk sertifikatordning 

gjeldende fra 01.01.2009 og at 

Hagas ønske om en felles sertifikatordning 

med Sverige dessverre 

er et tidsmessig blindspor. 

Svenskene avventer diskusjonen 

med Norge fordi de vil se hvordan 

implementeringen av EUs siste 

fornybart direktiv går. Trolig vil 

ikke dette direktivet bli implementer 

t før i 2012 og så lenge 

kan ikke småkraftnæringen vente 

på sertifikater som altså ble 

lovet så lenge siden som i 2003. 

Hvem bør bygge 

ut småkraften? 

Kampen om småkraftressursene 

hardner til. De store energikonsernene 

fikk et skudd for baugen i 

2001 da statsminister Jens 

Stoltenberg i sin nyttårstale satte 

en stopper for nye magasinprosjekter. 

Nå skal det sies at det uansett 

ikke var så mange store prosjekter 

igjen å bygge ut. De som 

er igjen er stort sett vernet (vi har 

vernet om lag 45 TWh). Dermed 

er den politisk aksepterte småkraften 

det eneste som kan bygges 

ut fremover, og det har gjort 

at de store energikonsernene 

prøver å tilegne seg småkraftfall 

på ulike måter. 

Vi fikk Hemnes-saken for noen 

år siden hvor Statkraft klarte å tilegne 

seg et fall hvor det fantes et 

grunneralternativ som var minst 

like bra som Statkraft sine planer. 

Den samme historien kan dessverre 

gjenta seg på Vestlandet hvor 

Lyse Energi (Rogaland) ønsker å 

utnytte et vassdrag som innebærer 

at grunneiernes egne planer ikke 

vil la seg gjennomføre. 

Når du som fallrettighetseier 

skal vurdere utbygging av et fall, 

kan du velge mellom å bygge det 

ut selv eller å leie ut fallet. Hva du 

velger avhenger av en rekke faktorer 

så som egen kompetanse og 

interesse. Utbyggingsselskapene 

kan være rene underbruk av store 

energikonsern, for eksempel 

Småkraft AS som eies av statkraftalliansen, 

eller en rekke private 

aktører som Fjellkraft AS og Norsk 

Grønnkraft AS for å nevne de to 

største. 

Utbyggingsselskapene tilbyr 

ulike løsninger for hvordan driftsselskapets 

eierstruktur kan se ut. 

Småkraft AS modellen er slik at 

de ønsker å eie kraftverket 100% 

og kun tilby fall-leie til grunneierne. 

Andre utbyggingsselskaper vil 

eie driftsselskapet sammen med 

grunneierne. Å inngå et partnerskap 

med et utbyggingsselskap 

kan som nevnt være fornuftig for 

Av Bjørn 

Lauritzen, 

daglig leder 

Småkraft - 

foreninga 

15 

dem som av en eller annen grunn 

ikke ønsker å bygge ut fallet selv. 

Alternativet til å leie ut fallet 

helt eller delvis, er å bygge det ut 

selv. Det vil alltid gi den største 

avkastningen. På Vestlandet finnes 

det etter hvert mange eksempler 

på kraftverk som er 100% eiet av 

grunneierne, gjerne naboer. I 

Nor d-Norge der imot er situasjonen 

en annen. Her er det relativt 

få som har bygget ut egne 

fall, og mange har leid ut fallet 

til et utbyggingsselskap. 

Så kan en spørre seg hvorfor 

det er så få fallrettighetseiere som 

har bygget egne småkraftverk i 

Nord-Norge. Trolig er hovedforklaringen 

mangel på kompetanse 

hos grunneierne. Småkraft - 

utbygging er teknisk avansert og 

komplisert, og mange fallrettighetseiere 

har jo naturlig nok ikke 

en slik elektroteknisk eller hydrologisk 

bakgrunn, i forhold til 

utbyggings selskapene som tilbyr 

en nøkkelferdig og risikofri løsning. 

Dette i kombinasjon med ”up 

front” betaling gjør at mange i 

Nord-Norge har valgt å leie bort 

fallet sitt, og som dermed går glipp 

av en stor del av verdiskapningen. 

Småkraftforeninga har tatt 

tak i problemet med en generell 

lav kompetanse blant fall - 

rettighetseierne og har utviklet 

kurset: ”Fra grunneier til e-verkssjef 

– lokal verdiskapning og 

ressurs utnyttelse”. Mer om informasjon 

om kurset finnes på 

Småkraft foreningas hjemmeside: 

www.småkraftforeninga.no. ■ 

Troms Offshore har gjennom mer enn 

25 år opparbeidet gode maritime 

tradisjoner og et godt renomè nasjonal 

og internasjonalt. Selskapet har sitt hovedkontor 

i Tromsø og er engasjert 

i offshorevirksomhet over hele verden. 

Hovedgrunnlaget for vår drift er basert 

på HMS og Kvalitetssikring og selskapet 

er sertifisert etter ISM koden, samt 

ISO 9001:2000. 

Inkludert våre tre nybygg er Troms 

Offshore ansvarlig for driften 

av 20 skip innen ankerhåndtering, 

plattform 

supply, spesialskip 

og forskning. 

Postboks 6155, 9291 Tromsø 

Telefon: (+47) 77 67 99 50, www.tromsoffshore.no 


16 

Dmytro Yakovenko ved Nordområdesenteret 

for næringslivet i Bodø: 

Dører er 

åpnet 

Dette sier Dmytro Yakovenko, som 

er ansatt som prosjektleder/rådgiver 

ved Nordområde-senteret for 

næringslivet ved Høgskolen i 

Bodø. Senteret ble formelt åpnet 

15. mars i fjor. Yakovenko, som er 

fra Ukraina, kom til Bodø for fem 

år siden. Han har Bachelor grad i 

internasjonalisering fra universitet 

i Kiev og Master i Bedrifts-økonomi 

fra Høgskolen i Bodø. 

Leverandørkonferanse 

29. april i år sto senteret som arrangør 

av en egen leverandørkonferanse, 

i nært samarbeid med 

Petro Arctic. Dmytro Yakovenko 

hadde koordineringsansvaret for 

konferansen. 

- Konfer ansen ble en stor 


suksess. Vi hadde over 60 bedrifter 

og institusjoner som deltakere, 

og til sammen deltok 

rundt 130 personer. Vi vil også 

arrangere leverandørkonferanse 

i 2009, og legger opp til at dette 

skal bli et årlig arrangement, 

sier Yakovenko. 

- Ikke bare et gassfelt 

Flere russiske bedriftsledere deltok 

på konferansen. – De fortalte 

om russiske forhold, og om hva 

som er viktig for å kunne bli leverandører 

til de store utbyggingene 

i Russland. Det er viktig å vite at 

utbyggingen av Shtokman ikke 

kun dreier seg om utbygging av 

selve gassfeltet. LNG-anlegget skal 

plasseres i et lite fiskevær som lig- 

SAMSPILL MED RUSSLAND 

- Det er av største viktighet at man nyttiggjør seg de erfaringer som norske bedrifter 

og institusjoner allerede har gjort, når det gjelder samarbeid med 

Russland. Svært mye positivt har nemlig skjedd de siste årene – og det åpner 

opp viktige dører for norske bedrifter som vil bli leverandører til russisk utbygging 

innen olje og gass. 

ger langt fra etablert infrastruktur. 

Det blir nødvendig å bygge veier, 

bruer, helt nye rørledninger 

og annet. Alt tyder på at russerne 

vil ha behov for vestlig kompetanse 

over et vidt spekter. Her 

kan også mange norske bedrifter 

komme inn, påpeker 

Yakovenko. 

- Mye er gjort 

Dmytro Yakovenko viser til at norske 

bedrifter som vil bli leverandører 

slett ikke stiller med blanke 

ark i dag. – De siste årene har det 

skjedd svært mye positivt med hensyn 

til næringssamarbeid mellom 

Norge og Russland. Mange norske 

bedrifter er allerede etablert i 

Murmansk. Man har en egen næ- 

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper 

Nettverk og nærhet i Nord-Norge 

FORHANDLERE: 

Tromsø: 

Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf. 77 67 99 44 

ToolsTromsø Industrivarer AS Tlf. 77 61 23 50 

Finnsnes: 

Helgesen Maskin A/S Tlf. 77 84 10 46 

Tools Hanssen Maskinforr. AS Tlf. 77 85 18 70 

Harstad: 

Industributikken AS Tlf. 77 00 20 70 

Svolvær: 

Axel Jacobsen Tlf. 76 06 68 00 

Bodø: 

Norvag A/S 

Tlf.75588100 

Mo i Rana: 

Norvag Mo A/S 

Tlf.75126600 

Atlas Copco Kompressorteknikk AS 

www.atlascopco.no 

SAMARBEIDSPARTNERE: 

Kirkenes: 

Tools Byens Byggsenter AS Tlf. 78 99 37 69 

Hammerfest: 

Sjøgren Industrisupply AS Tlf. 78 40 78 40 

SERVICETEKNIKERE: 

Tromsø: 

Vidar Jensen Mob: 90 13 77 58 

Narvik: 

Kjell Arne Berge Mob: 90 56 06 80 

Lars Erik Berge Mob: 97 57 97 37 

Mo i Rana: 

Kåre Rødfjell Mob: 99 54 43 60 

Dører er åpnet: Dmytro Yakovenko som er prosjektleder/rådgiver ved 

Nordområdesenteret for næringslivet i Bodø påpeker at mange viktige dører 

for økt næringssamarbeid mellom Norge og Russland er blitt åpnet de 

siste årene. Det gjør det enklere for andre norske bedrifter som vil inngå 

samarbeid med russerne. 

ringsforening der, Norwegian 

Business Association, som kan bistå 

nye bedrifter som vil inn i samarbeid 

med russerne. Gjennom 

selskapet Norum er det bygd opp 

betydelige egenkapitalfond i 

Russland. Høgskolen i Bodø har 

17 år s er far ing med utdanningssamar 

beid med r ussiske 

universiteter – og dette er erfaringer 

som også næringslivet kan 

nyttiggjøre seg, påpeker Dmytro 

Yakovenko. 

- Aktiv støttespiller 

- Alt dette viser at en del norske 

bedrifter allerede har tilegnet seg 

viktige kunnskaper om russiske 

forhold, og de har vist at det meget 

vel går an å samarbeide konstruktivt 

med russerne. Dette åpner 

dører for at også andre bedrifter 

fra hele landet skal kunne ta del 

i de store utbyggingene som vil 

komme i Russland. Vår siste leverandørkonferanse 

viste at interessen 

for å delta blant norske bedrifter 

er meget stor. Ved 

Nordområdesenteret for næringslivet 

vil vi fortsette arbeidet med å 

være en aktiv nasjonal støttespil- 

bjorn.storvik@storvik.com 

www.storvik.com 

ler for norsk næringsliv. Og vi oppfordrer 

folk innen næringslivet om 

å ta kontakt med oss – fordi vi har 

en god del å bidra med, sier 

Dmytro Yakovenko. ■ 

Kontakt info: 

Geir Johansen 

Kontaktinformasjon 

Nordområdesenteret for næringslivet 

– et nettverkssenter 

for næringsliv med fokus på 

Nord-områdene og Russland 

Web: 

www.hhb.no/nordomrade 

E-post: highnorth@hibo.no 

Tlf: 755 17 701 

Faks: 755 17 711 

Adresse: Nordområdesenteret 

for næringslivet, Handelshøgskolen 

i Bodø, 8049 Bodø

Etter at Narvik 

Sentralverksted AS kjøpte 

opp konkursboet, og 

startet opp på ny frisk 

med bedriften Natech 

NSV AS – så har utviklingen 

vært meget god. 

Leveranser til offshoreindustrien 

og til forsvarsindustrien 

har sørget 

for jevn omsetningsøkning. 

– Innen fem år 

har vi som mål å nå ei 

omsetning på 150 millioner 

kroner, sier Tone 

Lindberg; som siden i 

april i år har vært administrerende 

direktør for 

Narvik-bedriften. 

Tone Lindberg styrer en bedrift 

med særs sterke tradisjoner – og 

lang opparbeidet kompetanse 

innen maskinering og elektronikk; 

da bedriften har røtter tilbake til 

Kongsberg Våpenfabrikks etablering 

i Narvik i 1977. Tone 

Lindberg har selv ti års fartstid 

innen Natech. Før hun overtok 

som daglig leder var hun markedssjef 

for bedriften. 

Ny start 

Våren 2005 gikk daværende 

Natech; eid av Narvik Sparebank, 

Sparebanken Nord-Norge, OVDS 

og flere mindre lokale aksjonærer, 

konkurs. – Det positive var at bostyret 

tillot at produksjonen fikk 

fortsette i påvente av nytt eierskap. 

Det ble kun et opphold i 

tre uker om sommeren, tilsvarende 

en sommer fer ie. I juli 

overtok Narvik Sentralverksted 

AS konkursboet, og Natech NSV 

AS kunne legge et helt nytt løp. 

Det ble et helt annet driv innen 

bedriften da vi fikk eiere som var 

fast bestemt på å satse, påpeker 

Tone Lindberg. 

Ny satsing 

Den første tiden ble brukt til å foreta 

betydelige ny-investeringer. 30 

millioner ble brukt for å kjøpe og 

pusse opp SIVA-bygget, hvor man 

har produksjonslokaler. Det ble 

investert for rundt 45 millioner kro- 

ner i nye maskiner og øvrig produksjonsutstyr, 

og rundt tre millioner 

kroner ble brukt til kompetanseheving. 

Det ble overskudd 

på dr ift både i 2006 og 2007, 

og i år budsjetterer man med en 

omsetning på rundt 55 millioner 

kroner – ei økning på vel 15 

millioner kroner i for hold til 

fjoråret. 

Mer til offshore 

De siste årene har leveranse av maskinering 

og elektronikk til offshore-industrien 

blitt stadig viktigere, 

og i fjor utgjorde slike leveranser 

rundt 60 prosent av den 

samlede omsetningen. Samtidig 

har man oppnådd økte leveranser 

til forsvarsindustrien, og Tone 

Lindberg regner med at 2008 vil 

innebære omtrent lik andel av leveranser 

til forsvars- og til offshore-indsutrien. 

– Vi er opptatt av 

å ha en fin balanse mellom disse 

to store markedene, slik at vi 

legger opp til en 60/40 for delingsnøkkel 

mellom disse i tiden 

som kommer, sier Tone 

Lindberg. 

Når det gjelder offshore-industrien, 

så har Natech NSV 

MEKANISK INDUSTRI 

Natech NSV AS leverer stadig mer til offshore- og forsvarsindustrien: 

Tone leder 

offensiv satsing 

Ny direktør: Tone Lindberg har siden 1. april i år vært administrerende direktør for Narvik-bedriften Natech 

NSV AS, og hun har ambisjoner om sterk vekst i maskinerings- og teknologiselskapet i årene som kommer. Målet 

er ei omsetning på 150 millioner kroner innen fem år. 

kontrakter for levering av maskinerte 

deler og egenutviklede elektronikkløsninger 

til store leverandører 

av produksjonsutstyr til oljeindustrien, 

som FMC 

Kongsberg; tidligere Kongsberg 

Offshore AS, samt Bennex, med 

hovedkontor i Bergen, og andre. 

Man leverer også til Narvik-bedriften 

Extreme Invent, som har 

spesialisert seg på verktøy og testutstyr 

for oljebrønner. 

Kabler til Saab 

Saab-konsernet har den siste tiden 

engasjert seg i nordområdesatsingen, 

og inngått flere samarbeidsavtaler 

med nordnorske bedrifter. 

Natech er en av bedriftene 

som har lengst erfaring med samarbeid 

med storkonsernet, noe som 

blant annet har resultert i konkrete 

avtaler om levering av deler til 

jagerfly, samt samarbeid om mekanisk 

arbeid i Stockholm og 

Jönkøping. I samarbeid med Saab 

vil bedriften i løpet av dette året 

komme i gang med produksjon av 

spesialkabler til jagerfly i Narvik 

– en produksjon som Tone 

Lindberg regner med vil kunne 

sysselsette 25-30 personer. 

Læring med lønn 

Natech NSV har også innført et 

eget opplæringsprogram for maskinoperatører: 

Personer som tidligere 

har tatt grunnkurs i mekaniske 

fag og avsluttet skolen eller 

valgt andre fagretninger, får opplæring 

innen faget med lønn i regi 

av bedriften – samtidig som de følger 

undervisning på Natechs egen 

skole. Natech har ansatt to faglærere 

og en IKT lærer som er faglig 

ansvarlig for skoletilbudet. – 

En ordning som har vist seg meget 

positiv, og som også skal 

videreføres neste år, sier Tone 

Lindberg. 

Ambisjon 

Hun sier seg godt fornøyd med utviklingen 

innen bedriften siden ny 

oppstart i 2005. – Da hadde vi en 

ambisjon om å bli en av de ledende 

industribedriftene innen vårt område 

i Nord-Norge. Det så vi fort 

at vi var. Vår lange internasjonale 

erfaring med leveranser til forsvarsindustrien, 

samt vårt gode 

samarbeid med Saab, gjør at vi nå 

har som ambisjon å bli en av 

Nordens beste industribedrifter 

innen maskinering og elektronikk, 

Natech NSV AS 

I 1977 etablerte Kongsberg 

Våpenfabrikk avdeling i 

Narvik, og dette ble starten 

for utvikling av et maskinerings- 

og elektronikkmiljø 

rettet mot industrien. Fra 

1987 til 1995 overtok Norsk 

Forsvars-teknologi bedriften, 

og drev den som ei egen 

Narvik-avdeling. Dette opphørte, 

og fra 1995 til 1997 

ble bedriften som da het 

Narvik Technology drevet 

med Narvik kommune som 

eier. I perioden fra 1997 til 

1999 kom også Narvik 

Sparebank og Ankenes 

Sparebank, samt daværende 

SND inn på eiersiden. I 

1999 skiftet bedriften navn 

til Natech AS, og med de to 

sparebankene, kommunen, 

Innovasjon Norge og daværende 

OVDS som eiere ble 

bedriften drevet fram til konkurs 

våren 2005. Narvik 

Sentralverksted kjøpte opp 

samtlige aksjer i juli 2005, 

og startet opp Natech NSV 

AS. Dag Zachariassen og 

Trond Olsen har hver 50 prosent 

av aksjene i bilfirmaet 

Narvik Sentralverksted AS. 

Trond Olsen er også styreleder 

i Natech NSV AS. 

Nøkkeltall for 

Natech NSV AS 

Petroleumsindustrien 

vokser i nord 

Vår oppgave er å få 

næringslivet til å vokse med 

2007 2006 

Dr.innt.r: 39,6 31,5 

Dr.kostn. 35,8 29,4 

Driftsres. 3,77 2,09 

Årsres. 3,77 2,09 

Sum eiend. 10,7 8,3 

Sum EK 9,9 6,1 

Sum gjeld 36, 23,0 

Tall i millioner kr. 

17 

sier hun. 

På sikt er målet å nå en omsetning 

på 150 millioner kroner 

innen fem år. 

Nordområdesatsing 

Tone Lindberg mener at regjeringens 

erklærte nordområdesatsing 

har hatt stor positiv betydning 

for næringslivet i landsdelen: - Den 

har før t til at nær ingslivet i 

Nord-Norge er blitt langt mer 

synlig; vi har fått mulighet til å 

vise fram de mange kvaliteter vi 

har. Dette har resultert i endrede 

holdninger til næringslivet i 

landsdelen blant folk sørpå. Det 

er da også på høy tid at vi får 

mulighet til å vise hva vi egentlig 

kan her oppe! sier Tone 

Lindberg. ■ 

Geir Johansen 


18 


SAMSPILL FOR UTVIKLING 

For posisjonering mot olje og gass: 

Midt-Troms-bedrifter 

i kompaniskap 

Fire bedrifter fra Midt-Troms har valgt å inngå i et klyngesamarbeid – med henblikk på å oppnå framtidige 

kontrakter med arbeid for oljeog gassindustrien i nord. Bedriftene vil også inngå samarbeid med 

Vestlandsbedrifter med offshore-erfaring. – Samlet står vi langt sterkere, fastslår daglig leder for elektro-bedriften 

Kolbjørn Olsen AS på Bardufoss, Ingvard Brekke. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Samarbeid i Midt-Troms: Fire 

bedrifter i Midt-Troms har valgt å 

inngå samarbeid – for å stå bedre 

rustet for å ta oppdrag for oljeog 

gassindustrien i nord. – Gjennom 

samarbeid kan vi tilby mer helhetlige 

tekniske løsninger, sier daglig 

leder for Kolbjørn Olsen AS, 

Ingvart Brekke. 

Hans bedrift er en av fire bedrifter 

som har valgt å inngå i klyngesamarbeid. 

De øvrige bedriftene er 

Klimaservice AS i Bardu, Bardufoss 

Rør AS, samt Midt-Troms Kjøles - 

ervice AS på Finnsnes. De fire bedriftene 

deltar i det to-årige prosjektet 

”Strategisk nettverksprogram 

for leverandørindustrien i Nord- 

Norge og på Vestlandet” (Omtalt i 

egen artikkel i dette nummer av 

Næringsrapport, side 19). 

- Helhetlig løsning 

-Ingen av de fire bedriftene i Midt- 

Troms har tidligere hatt arbeidsoppdrag 

av større omfang mot olje 

og gass. Vi har derimot samarbeidet 

i andre industriprosjekter hvor 

vi har fått antatt anbud. Gjennom 

å inngå i klyngesamarbeid, så kan 

vi tilby en mer helhetlig løsning for 

tekniske tjenester; nemlig både 

innen elektro, innen rør, ventilasjon 

og innen kjøleanlegg, påpeker 

Ingvard Brekke. 

- Små bedrifter 

-Olje og gassindustrien framstår 

som stadig mer interessant også for 

oss; etter hvert som det ser ut til at 

det vil bli økende aktivitet innen segmentet 

i Nord-Norge. I landsdelen 

er det mange små bedrifter, 

som dekker hver sine fagfelt. Vi 

har tro på at nærmere samarbeid 

bedriftene imellom vil gjøre oss 

langt bedre rustet til framtidige 

oppdrag innen olje og gass, sier 

Brekke. 

Samarbeid med Vestlandet 

Brekke opplyser at man har hatt 

noen møter bedriftene imellom. – 

Vi kjenner jo godt til hverandre fra 

før. Nå ser vi fram til å delta i prosjektet 

– som forhåpentlig vil skaffe 

oss samarbeidspartnere fra 

Vestlandet med erfaring fra olje og 

gassindustrien. Dette er noe de fleste 

bedrifter i Nord-Norge mangler, 

og gjennom samarbeid med 

Vestlands-bedrifter kan vi få tilført 

verdifull kompetanse, sier han. 

Første fase 

Brekke understreker at man er inne 

i en aller første fase av en prosess, 

og at man ennå ikke har diskutert et 

eventuelt mer formalisert samarbeid 

de fire Midt-Troms-bedriftene imellom. 

– Dette kan bli en aktualitet 

på sikt, men i første omgang velger 

vi å inngå i klyngesamarbeid i forbindelse 

med det prosjektet vil nå 

skal delta i, sier han. ■ 

Geir Johansen

NETTVERK FOR PARTNERSKAP 

17 nordnorske bedrifter deltar i to-årig prosjekt: 

Samarbeid mellom 

nord og vest 

Statistikk viser at det i 

Rogaland fins rundt 700 

bedrifter som leverer varer 

og tjenester til oljeog 

gassindustrien. I 

Hordaland fins det rundt 

500 slike bedrifter. I hele 

Nord-Norge er det rundt 

80 bedrifter som står for 

slike leveranser. Nå skal 

et to-årig prosjekt for økt 

samarbeid mellom bedrifter 

fra Vestlandet og 

nordnorske bedrifter sørge 

for å styrke landsdelens 

leverandørindustri. 

Prosjektet, som kom i gang i februar, 

har tittelen ”Strategisk nettverksprogram 

for leverandørindustrien 

i Nord-Norge og på 

Vestlandet”. Prosjektet skal motivere 

til økt samarbeid mellom nord- 

norske bedrifter og bedrifter på 

Vestlandet. Kontaktforum for olje 

og gass, fylkeskommunene i 

Finnmark, Troms, Rogaland og 

Hordaland, samt Innovasjon Norge 

står bak prosjektet. Olga Goldfain 

i Bedriftskompetanse AS er prosjektleder. 

- Stor interesse 

Hun er meget fornøyd med 

responsen fra næringslivet. – Det 

har vær t stor interesse for å 

delta i prosjektet. 10 bedrifter 

fra Troms og sju fra Finnmark 

er med. I løpet av tidlig høst 

vil vi avklare hvilke bedr ifter 

fr a Vestlandet som skal med, 

og dette vil være klart i september 

/oktober. Spesielt gledelig 

er det at nor dnor ske bedr ifter 

har valgt å bli med i konstellasjoner 

eller ”klynger”. I Midt- 

Troms er det fem bedr ifter i 

en klynge, mens tre bedr ifter 

fra Furuflaten også har gått sam- 

men i en klynge, sier Olga 

Goldfain. 

Gjensidig nytte 

Hun viser til at det ligger i egeninteressen 

til bedrifter både 

fra Vestlandet og fra Nord-Norge å 

inngå samarbeid. – Bedrifter på 

Vestlandet mangler fotfeste i 

Nor d-Norge, og man mangler 

kompetanse på viktige områder, 

som arktisk klima. Nordnorske 

bedr ifter mangler kunnskaper 

om, og erfaring med, olje og gassindustrien. 

Samarbeid mellom 

bedr iftene kan være nøkkelen 

som gjør dem sterkere rustet til 

å bli leverandører for framtidige 

utbyggings prosjekter og driftsoppdrag 

for oljeog gassindustrien 

i nordområdene, påpeker 

Olga Goldfain. 

- Nye muligheter 

Programmet strekker seg over 

to år, med flere samlinger. 

Samarbeid mellom vest og nord: Olga Goldfain (bildet) leder, på vegne 

av Bedriftskompetanse AS, et prosjekt som skal styrke samarbeid mellom 

leverandørbedrifter i Nord-Norge og på Vestlandet. – Det har vært stor 

interesse blant bedrifter i Finnmark og Troms for å delta i prosjektet, fastslår 

hun. 

Bedriftene får rådgivning og oppfølging 

av regionale rådgivere innen 

hvert av fylkene som deltar i prosjektet. 

I prosjektbeskrivelsen vises 

det til at man anslår at 

rundt 25 prosent av verdens uoppdagede 

oljeog gassressurser 

befinner seg i Arktis/Barentshavet– 

og at dette åpner helt nye mulig - 

heter for leverandørindustren, og 

for de områdene hvor aktivi teten 

kommer i årene framover. 

19 

- Prosjektet vil bidra til å styrke bedrifter 

både i Nord-Norge og på 

Vestlandet, og det er selvsagt et mål 

å få langt flere nordnorske bedrifter 

til å bli leverandører – i området 

som de ligger nærmest opp til. 

Vi har altså kommet konstruktivt i 

gang, og jeg ser fram til å lede prosjektet 

videre framover, sier Olga 

Goldfain. ■ 

Geir Johansen 

Tenk deg en partner 

som tar personlig ansvar for 

pengene dine 

KrediNor er ingen fjern forbindelse du aldri hører fra. 

Vi tilstreber optimal løsningsgrad på inkassosakene 

dine og gir deg ON LINE innsyn i vår saksbehandling. 

Du får hele tiden oversikt over andel løste saker 

og hva dette betyr av penger på konto. 

KrediNor Oslo 

Postboks 782 Sentrum - 0106 Oslo 

Tlf.: 22 00 91 00 Fax: 22 42 23 71 

e-post: marked@kredinor.no 

KrediNor Tromsø 

Tlf: 77 66 11 22 

e-post: tromso@kredinor.no 

www.kredinor.no 

KrediNor Bodø 

Tlf: 75 54 99 88 

e-post: bodo@kredinor.no 


KrediNor Narvik 

Tlf: 76 92 22 80 

e-post: narvik@kredinor.no 


KrediNor Harstad 

Tlf: 77 00 22 90 

e-post: harstad@kredinor.no 


• INKASSO • FAKTURASERVICE • OVERVÅKING • ADVOKATBISTAND • KURS • NETTKONTOR 


20 

En unik flerfaglighet i nordnorsk 

sammenheng, 60 års 

bransjeerfaring, samt en 

entusiastisk og faglig dyktig 

arbeidsstokk. Dette er 

kvaliteter som skal sikre det 

nye selskapet Miras 

Vedlikehold og 

Modifikasjon AS mange nye 

arbeidsoppdrag – også for 

oljeog gassindustrien, mener 

adm.dir direktør Merete 

Karlsen. 

Det nye selskapet Miras Vedlikehold 

og Modifikasjon AS er et klart uttrykk 

for at Miras-konsernet nå også vil satse 

sterkt på å ta del innen det som skjer 

innen olje og gass i nord. Selskapene 

som ble slått sammen ved årsskiftet er 

Miras Elektro, Miras Industrirør, Miras 

Industriservice, samt vedlikeholdsavdelingen 

til Miras Multimaskin. 

- Flerfaglighet 

-Sammenslåingen fører til at vi får en 

bedrift med unik flerfaglighet i nordnorsk 

sammenheng. Dette medfører 

igjen at vi kan synliggjøre oss med atskillig 

større styrke overfor oljeselskaper 

og oljeindustri. Arbeid innen 

olje og gass er preget av en helt annen 


form for langsiktighet enn hva som er 

tilfelle innenfor våre tradisjonelle markeder, 

som har vært prosessindustri og 

kraftindustri, påpeker Merete Karlsen. 

Hun understreker at arbeid innen 

disse markedene vil fortsette som før; 

også i regi av det nye selskapet. 

Kvinnelig leder 

Merete Karlsen (38) skal som en av 

ytterst få kvinnelige industriledere i 

landsdelen lede det nye selskapet. – 

Ja, jeg stiller på møter hvor det omtrent 

bare er menn, og det synes jeg er 

litt trist. Jeg synes selv at det var på 

tide at det for før ste gang ble en 

kvinnelig administrerende direktør 

innen Mo Industr ipark. I det rekrutteringsarbeidet 

som vi nå skal 

i gang med vil jeg legge vekt på at 

bedriften skal framstå som like attraktiv 

for kvinner som for menn, 

sier Merete Karlsen. 

- Stor slagkraft 

Hun mener at selskapet har stor slagkraft 

for å kunne bli en viktig aktør på 

vedlikeholdssiden innen olje og gass i 

nord. – Vi har god og konstruktiv kontakt 

med oljeselskaper og oljeindustri. 

Både fra politisk hold og fra oljeselskapenes 

side er det blitt framholdt at 

aktivitet i nord også skal skape regionale 

ringvirkninger. Vi mener vi inne- 

MIRAS I MO 

Flere bedrifter slått sammen til Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS: 

Merete leder Miras oljesatsing 

har de kvaliteter som skal til for å ta 

på oss vedlikeholdsoppdrag over en 

bred skala, sier Merete Karlsen. 

”Artig på jobb” 

Hun sier at en viktig del av hennes lederfilosofi 

består i at folk rett og slett 

skal ”ha det artig på jobb”. Før hun 

overtok stillingen som administrerende 

direktør i Miras Vedlikehold og 

Modifikasjon var hun leder for Miras 

Elektro. – Jeg har vært leder siden 

1999, og jeg har sett hvor viktig det er 

at alle som arbeider hos oss føler at deres 

innsats blir sett og verdsatt; at vi er 

et samlet team, som i nært fellesskap 

står på med glød og entusiasme. Vi 

har en stabil og godt fornøyd arbeidsstokk, 

og dette utgjør etter mitt syn en 

styrke i seg selv, sier Merete Karlsen. 

Miras Vedlikehold og Modifi - 

kasjon sysselsetter rundt 100 personer. 

For 2008 budsjetterer man med ei omsetning 

på i underkant av 120 millioner 

kroner. Grupperingen rundt Geir 

Nordahl Pedersen, og Ability Holding, 

Fjell i Hordaland, eier ca 70% av Miras 

Invest som eier Miraskonsernet. ■ 

Geir Johansen 

• Lastebiltransport • Krantjenester 

• Hjullastertjenester - brøyting, lossing mm. 

• Industrirenovasjon/containerutleie - åpne og lukkede 

• Riggmontering - lossing av båt, transport og montering 

• Forhandler av Aga as - industri- og medisingasser 

• Utleie av lager - ute/inne - varmt/kaldt 

• Utleie av telehendlere, traktor med henger 

• Forhandler for Orica 

Vi har følgende utstyr: Mobilkraner: 30, 50, 60, 70 og 220 tonns kraner Lastebiler: kran -32/44 og 72 tm m/jibb • vekselplan (kroklift) 

- skap - full sideåpning, frys og lift • suge og blåseutstyr • utskyvbare plan - lengde & bredde Semitrailere: sidelaster opp til 40 fots konteinere 

lastebilkran • jumbotralle • frysesemi Hjullastere: Volvo 90E, 90E, 70D og Case 521D Traktorer: hengere opp til 7m lengde • gafler, 

med grus og snøskuff Telehendlerer/teleskoptrucker: 14,5 - 21 m • gafler • sandskuff, snøskuff • arbeidsplattform • kranarm og med vinsj 

Vår leverandør av mobilkraner: 

Vi er registrert som miljøfyrtårnbedrift Vi er registrert i Achilles database 

Vår leverandør av lastebiler: Nordvik Last og Buss A/S 

DET ER VI SOM KAN INDUSTRIRENOVASJON 

Vi disponerer ca. 170 containere i ulike dimensjoner og størrelser for 

utleieformål. Utleien kan være på dag-, måneds-, kvartals eller årsbasis. 

Vi har fokus på HMS-arbeid, både hos oss selv og våre samarbeidspartnere. 

Leder Miras oljesatsing: Merete Karlsen skal lede Miras-konsernets satsing på å få inngått vedlikeholdskontrakter 

for oljeog gassindustrien – gjennom det nye selskapet Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS. 

Besøksadresse: Brenneriv. 10 

Postadresse: Boks 1040, 9616 Hammerfest 

Telefon 78 42 20 20 • Telefaks 78 42 20 33 

nett: h-sjogren.no

ARNTS AGENDA 

OLJE, FISK OG FOLK 

Du har hørt det langs kysten i 

vår, det politiske bråket av lydsjokk 

i havet. Oljehaukene har 

gått på en uventa smell i opinionen 

med sin seismikkskyting. Og 

har fått høre det, fra storkjefta 

fiskere til langt inn i rettsapparatet. 

Det virker underlig, seismikk 

har da vært skutt her nord 

siden 80-tallet uten annen samfunnsstøy 

enn miljøbevegelsens. 

Nå har bevegelsen fått intens 

støtte fra fiskerne, med trussel 

om aksjoner og krav om ministres 

avgang. Så hva har plutselig 

skjedd, rett etter en periode 

der fiskarlagsformannen fikk 

kjeft for å ha bitt på OLF sin 

krok - Oljeindustriens Lands - 

forenings lobbykrok, med ord 

som agn, om dialog og sameksistens 

mellom olje og fisk. 

For det første: De aller første 

seismiske skudd her nord detonerte 

langt unna kysten, i en 

tid da kystflåten hadde en struktur 

med få fartøyer uti eggakanten, 

der seismikken fikk 

smelle i forholdsvis fred. Men nå 

er det nærkamp. Seismikk - 

slangene henslepes kystnært, 

langs omstridte områder rett ut 

for Lofot-veggen, Vesterålen og 

Troms med bankene innafor, der 

skreien er nærmest når den gyter 

seg på krok og garn. Men når 

seismikken drønner, flykter den 

sjokkert til det svarteste hav for 

en stadig mer havgående kystflåte, 

ifølge de stadig mer finansfikserte 

fiskebåtrederne. Å 

gjøre disse fødestuene for fisk til 

en oljeprovins, oppleves som en 

trussel mot folks fiskale liv langs 

lydbølgene. For det andre: 

Skuddene fra havet nå om dagen 

smeller samtidig som et intensivt 

sesongfiske etter blåkveite 

skulle gi liv på blåmyra. Det må 

nå utsettes, for seismikkens 

skyld, sier selveste fiskeriministeren. 

Følgen er at fiskerne føler 

seg like flatklemte som blåkveita 

ser ut. 

Paradoksene står i like 

tett kø som sismikkskrallene. 

Verdens nestenrikeste land i vestens 

oljerike, med en petroleumsdrevet 

sivilisasjon som truer 

klodens eksistens og har vekket 

oss til retorikk om fornybar, 

petroleumsfri energi, ter seg som 

en aggressiv petroholiker. Må ha 

det, bare må ha det! For det er 

ikke bare OLF som ter seg, men 

selveste det klodemyke, førsteelskende 

miljøgrønne rødskjær 

av et SV-SP-AP-kollegium som 

presser på, godt hjulpet av oljeindustriens 

hjelpeverk, Olje - 

direkto ratet og Statens 

Forurensningstilsyn. 

Ikke så rart, egentlig. For 

verdensøkonomien er så petroavhengig 

at selv ikke land med 

den største oljeforakt er uenig i 

følgende analyse: Ennå et tiår 

minst kan vi ikke unngå å gå på 

høygir med et oljeforbruk som 

bare langsomt kan erstattes av 

En sannferdig beretning om nåtid og framtid 

Når seismikkan drønner: 

Å gjøre disse fødestuene for fisk til en oljeprovins, 

oppleves som en trussel mot folks 

fiskale liv langs lydbølgene, skriver 

Arnt Ryvold om i sin artikkel. 

grønn energi. Samtidig øker 

frykten for at oljetoppen nærmer 

seg, og det vekker petroholisk 

abstinens. Må-ha-det-folk er 

et betalingsvillig folk som punger 

ut på tross av pengeproblemer, 

i dyp forakt og stikk i strid 

med egne demonstrasjoner mot 

oljepriskurver som tegner et alpeland 

av nye topper. Slik er olje 

blitt et folkedrevet politisk topptema 

med et smertefullt dilemma; 

vekstsmertene skal smøres 

med stadig mer selvforsynende 

olje. Plutselig er oljen tilført et 

nasjonalpolitisk drivstoff, der 

staten ønsker å være stor og dominerende 

aktør. I kostnadsdrivende 

oljemanko er nasjonaldominerte 

petroselskaper blitt ett 

av veivalgene. Gazproms blåhvite, 

postkommunistiske gassflamme 

er et neonlys for statlig 

eierskap. Da er det ikke tilfeldig 

at staten også her på berget kjøper 

seg opp i StatoilHydro hver 

gang aksjen faller tungt. Det er 

heller ikke tilfeldig at George W. 

Bush, med støtte av Mc Cain ønsker 

å gå offshore til de dypeste 

deler av amerikansk kontinentalsokkel 

for å skaffe selvprodusert 

olje. Og det er ikke tilfeldig 

at SPs-exoljeminister som er mot 

å åpne Lofoten og Vesterålen, 

motvillig, men medgjørlig, sto 

sammen med fiskernes minister 

Helga Pedersen i en femi seismikkduett 

for de to pikenes Jens, 

statsministeren som sterkere enn 

dem ser at statens interesser og 

inntekter er best tjent med instant 

seismikk. Da tåler man 

noen verbale ørefiker fra et kjeftstort 

fiskerskap, yrkesgruppen 

som ble symbol for det norske 

nei-folket i EU-saken og nå bruker 

samme kjeft i et opprørt oljeog 

fiskevann. 

Det miljø-utskjelte OLF, landets 

oljelobby-lederskap, nylig 

portrettert i urent trav med statlig 

embetsverk i Brennpunkt, 

kan bare lene seg tilbake og applaudere 

stille for de statsautoriserte 

forkjemperne for smellfeit 

seismikk. 

I dette perspektiv kommer 

Forvaltningsplanen for petroleumsvirksomhet, 

den miljøpolitiske 

forsiktighets-strategi for 

enhver regjering fram til 2010, i 

et nesten komisk lys. Hvem tror 

beslutninga i 2010 vil bli nei til 

oljeboring på Nordland seks og 

sju eller Troms 2? 

Nasjonens samlede økonomiske 

interesser, vil de si, tilsier 

et ja. Og enda mer; Nord-Norges 

rettmessige andel av oljeverdiskapinga 

– look to Snowywhite 

- må optimeres, vil de si, selv om 

noen fiskere, noe fisk og noen sjøfugl 

utsettes for noe risiko. Og 

skulle så galt skje, vil de si, – om 

et worst case scenario intreffer, 

med tap av en årgang yngel -, så 

har vi jo havbruksnæringen velsinget 

innaskjærs, hvor prognosene 

overstiger villfanget fisk om 

kort tid. Så kan vi leve på 

Omega-3 fra oppdrett og slipper 

å forurense kloden med en CO2spyende 

drage, den norsk fiskeflåte. 

Og la det være klart: det er 

ingen tvil makro-økonomisk. Det 

mest lønnsomme for landet vil 

være å flytte fiskerfolket til nærmeste 

by, til Oslo-området, eller 

best av alt: den miljømessig korteste 

vei – til kirkegården. Og så 

bore alt det seismikk og overdreven 

optimisme kan finansiere 

overalt. Fiskekvotene kan vi 

ultra-lønnsomt overlate til 10 

21 

store fabrikktrålere langt til havs 

og eid av Kjell Inge Røkke. Da 

slipper vi også sloget på nevvan 

i senterpartiets utkanter. Ferdig. 

Sant. 

Nei, så direkte og sannferdig 

vil de nok ikke si det, men 

heller la det skje litt etter litt. 

Strukturendring er tross alt en 

smertefull jobb på mellomlang 

og enda lengre sikt. Opinionsstøyen 

fra seismikkslangene denne 

våren tilsier også en finstemt 

retorikk, der skadevirkningene 

av de seismiske smell skal neddempes 

i henhold til nulltoleranseprinsippet. 

Sannheten har 

alltid vært retorikkens første offer, 

helt siden den første slangen 

lurte oss, i selveste paradis. Slik 

oljeselskapene sjarmerte nordnorske 

politikere på 80-tallet 

med løfte om store inntekter og 

rivende samfunnsutvikling. 

Hvorav 99 % gikk til distrikter 

sør for Nordland. Da oljeprisen 

falt og utgiftene steg sist på 80tallet, 

rømte selskapene nordnorsk 

sokkel og lot politikerne 

sitte igjen med bønnerop om 

kontinuitet. Omsider kom seismikkmakkerne 

smått tilbake etter 

årtusenskiftet og klondyrka 

Hammerfest opp til et Soria 

Moria for lys i husan, enda de 

visste at Snøhvit var en solosvane 

som ingen andre dammer 

noen gang annammer. Nå ligger 

den og dupper Melkøy-hvit, med 

skit på vingan. Og litt lenger vest 

skraper olje-Eni energisk med 

hælene for å slippe ilandføring 

for større samfunnsnytte. Når 

myndighetene får utreda hvor 

mye de selv vil tape på å påtvinge 

selskapet en ledning til lands, vil 

også Eni få oppleve frihetens 

sødme for det sorte gull under 

snøhvite vidder. Der nikkedyktige 

petropolitikere sitter igjen i 

kommunesenteret som oljenæringens 

nyttige idioter. Nok en 

gang. 

Og sånn går nu dagan. 

Mottak og kjøp av 

skrapjern og metall 

Vi kjøper skrapjern og metaller – aluminium, 

rustfritt, kobber, messing, kabel og ledninger. 

Vi ordner også med transport, leie av containere 

og mobilt produksjonsutstyr. 

www.hrsmetallco.no 

Arnt Ryvold 

Harstad tlf: 91 71 87 37 / 77 03 13 90 

Tromsø tlf: 97 04 72 40 / 77 03 13 90 

Hammerfest tlf: 99 49 56 44 / 77 03 13 90 • firmapost@hrsmetallco.no 

FOKUS PÅ METALL OG GJENVINNING 

Et selskap i HRS-gruppen 


22 

PÅ BESØK I ARKHANGELSK 

Kontrastenes by 

Storbyen ved Dvina med 

350.000 mennesker er i 

endring. Gamle trebygg 

forsvinner og forretningskvartal 

utvikles. 7. 

mai ble Medvedev president. 

Hva kan vi vente 

oss? På slutten av Boris 

Jeltsins styringstid var 

Russland en sjanglende 

mann på veg ned i en dyp 

grøft. Så tok Vladimir 

Putin over ved århundreskiftet, 

og landet minner 

om en kar som har reist 

seg på beina, pusset av 

seg støvet og tatt til å 

rydde rundt seg. 

På veg fra Talagi-flyplassen 40 

km. fra sentrum av Ivan den 

Grusommes by, stiftet 1584, legger 

en både merke til veldige cellulosefabrikker 

som spyr ut røyk 

og digre boligblokker som ikke ser 

ut til å ha blitt fullført. På det merkelige 

Business Centre Hotel sitter 

en utkastertype med bistert ansikt 

og vokter gjestene. Men en ung 

engelsktalende resepsjonist forfrisker 

inntrykket med et smil og 

nikk. 

Ved før ste besøk i byen i 

1993 var det blodig slåsskamp i 

resepsjonen på hotell Dvina. De 

fleste dørene til rommene bar 

preg av for søk på innbr udd. I 

dag er Dvina fiffet opp. 

Skriver om miljøet: Jelena 

Doilnitsina arbeider i en samfunnsanalytisk 

avis, Severnyi 

Komsomolets i Arkhangelsk. 

Arkhangelsk var Russlands 

første vindu mot Europa, senter for 

handel og sjøfart, kjent for språk 

og kultur. Den første av Russlands 

store vitenskapsmenn, Mikhail 

Lomonosov (1711-1765), kom fra 

Kholmogory-traktene der hans far 

var handelsmann. Den multibegavede 

Lomonosov var slåsshane 

av rang, og denne kombinasjonen 

førte til berømmelse. Dikteren 

Pusjkin kalte ham "Russlands første 

universitet". 

Historisk seilas 

En historisk seilas inntraff sommeren 

1986 da steinkjerjekta 

"Pauline" seilte inn Kvitsjøen med 

forskere og politikere ombord. 

Selveste Gorbatsjov skal ha klarert 

denne historiske seilas for nye for- 


Vestens inspirasjon: Reklamens makt i korte skjørt og djupe utringninger. Arkhangelsk kaster seg på moten. Foto: 

John Gustavsen 

bindelser mellom Norge og 

Sovjetunionen. Etter at supermakten 

brøt sammen, ble det med starten 

på barentsregionsamarbeidet i 

11/1-1993 tatt initiativ til styrkete 

forbindelser. Det statlige Pomor - 

universitetet ble opprettet i 

Arkhangelsk med norsk innflytelse 

i 1993, og har i dag 17.000 studenter 

i følge direktør Marina 

Kalinina. Over ett tusen studenter 

har lest norsk språk. Noen 

har studer t i Har stad. Det ar - 

beider langt flere russere i Norge 

enn motsatt. Er det norsk makelighet 

og velferd som gjør at 

en ikke reiser østerut for å lære 

det mektige landet å kjenne? 

Byen har også et teknisk universitet 

og et medisinsk universitet. 

Det første bidrar til utbygging av 

infrastruktur, logistikk og hightech. 

I byen Severodvinsk med 

200.000 innbyggere har en bygd 

noen av verdens mest avanserte 

ubåter, bl.a. kjempen Typhoon på 

170 meter, utstyrt med interkontinentale 

atomraketter. Anlegget skal 

nå være mer opptatt med sivile formål. 

Her bygges plattformelementer 

til oljeog gassvirksomheten 

i nord, bl.a. Sjtokman. Ved 

Sevmash-anlegget er Gazprom i 

gang med et flytende atomkraftverk, 

en 20.000 tonns lekter på 

140x30 meter som skal frakte to 

reaktorer på 77 MW. I en kommentar 

til dette sa forresten atomfysiker 

Nils Bøhmer i Bellona dette: 

- Det er et meget risikobefengt 

Pomorhistorie: Et besøk hos Boris 

Jegorov ved Litteraturmuseet i 

Arkhangelsk vil utdype dine kunnskaper 

om Nordvest-Russland. 

prosjekt som baserer seg på relativt 

uprøvd teknologi, spesielt 

med tanke på at vi her snakker 

om svær t vær har de for hold. 

(Teknisk Ukeblad 5/2008) 

Russerne vil ha store kraftbehov 

ved utviklingen av de store 

gassterminalene i nord. På Jamalhalvøya 

er det flere gigantfelt, 

f.eks. Bovanenkova som er ca. 40 

pst. større enn Sjtokman som igjen 

er 20 x Snøhvit. To nye atomlektere 

er planlagt. 

Vladimir Putin 

Vladimir Putin har hatt en enestående 

oppslutning som statsleder, 

70 pst. Da han overlot presidentstolen 

til Medvedev ("Bjørnen") 7. 

mai, tok han selv styring med regjeringen. 

Tidsskriftet MARG ga 

nylig ut et spesialnummer om vårt 

nære Russland. Av det vil det gå 

fram at innbyggerne ser på Putin 

som en stor redningsmann. De 

peker på at virkeligheten er konkret: 

søppel ryddes, forfalne hus 

viker for nye, gater repareres, 

folk får lønn og pensjon, det er 

varer i butikkene, du går trygt i 

gatene, og ansiktene lyser av 

selvbevissthet. Spesielt gjelder 

dette de unge som opptar parkene 

i storbyens sentrum. Men går du 

de mer forslummede strøkene, kan 

du møte mennesker med oppskårede 

fjes og eldre som ser ut til å 

ha nok med å komme seg over 

gata. Gamle og nye Arkhangelsk 

minner om Jeltsin og Putin, den 

ene nedkjørt og folkelig, den andre 

energisk og fjern i blikket. Da 

Jeltsin møtte Dronning Sonja i hvitt 

og statsminister Gro i rødt i Oslo, 

skrattet han og kalte dem "Jordbær 

med fløte på". Putins munn ville 

være stum som en strek. 

Våken presse 

Bak en fasade av framgang, ligger 

også store problem knyttet til ytringsfriheten. 

Da Anna Politkovs - 

kaja ble myrdet på Putins 55-årsdag 

7. oktober i fjor, viste det hvor 

farlig fremstående journalister kan 

leve. Men dette betyr slett ikke at 

russiske pressefolk er knuget av 

makthaverne. De tar opp sensitive 

spørsmål knyttet til sosiale forhold, 

helse, miljø og rettferdig fordeling 

av de store ressursene. Ved avisa 

Severnyi Komsomolets i 

Arkhangelsk redegjør f.eks. Jelena 

Doilnitsina for hvordan hun følger 

med i klimeutviklingen og foruresningsproblemene 

knyttet til 

storindustrien. Mens økte temperaturer 

kan bli til stor fordel for 

landbruket i regionen, truer utslipp 

fra bl.a. cellulosefabrikkene 

i Novodvinsk og andre byer, livet 

på Dvina. 

Forfatteren Valerij Tsjubar har 

også sitt eget program ukentlig på 

Radio Arkhangelsk. Han følger 

nøye med i det som skjer på kunstområdet, 

forteller om billedkunstnere 

som veksler mellom det tradisjonelle 

og det moderne og om 

forfattere som stiller seg kritisk til 

den nye tid, men må ty til symbolspråk 

for å få fram det vanskelige. 

I musikken fins mange unge 

som går nye veger. Det er en uro 

ved den nye tiden som kunstneren 

forsøker å ta pulsen på. 

Vil du forstå det nye Nordvest- 

Russland bør du besøke Boris 

Arkhangelsk 

Jegorov på Litteraturmuseet. Her 

får vi innblikk i fortiden, kontakt 

med samtiden og en kanskje tankevekkende 

samtale om hvordan 

den livlige museumsbestyreren ser 

på framtida. Den nasjonale dikter 

Aleksandr Pusjkin (1799-1837) har 

sin egen samling av oversttelser 

her. Museet er et nødvendig besøkssted 

for enhver som vil forstå 

pomorfolket, de som handlet 

på Nord-Norge og kan vende tilbake 

med sine varer. Hvis du leser 

tragedien om Boris Godunov 

av 1835, vil du forstå også dagens 

r usserne så mye bedre. 

Jegorovs budskap er enkelt, men 

tungt: 

- Skal vi for stå hver andre, 

må vi trekke inn i de mørke korridorer 

der livets hemmeligheter 

utfolder seg. Bare diktningen 

kan skildre slikt. 

Samtiden i fortiden 

I det store Arkhangelsk oblast (fylke), 

på størrelse med Frankrike og 

med 1,3 millioner mennesker, virker 

et besøk på landsbyga som en 

reise inn i fortida. Rett nok er boliger 

her også under renovering, 

men folk ser ut til å ha nok med å 

få endene til å møtes. Vegnettet er 

gjerne en indikator på endringer, 

og her ute er de beskjedne og 

humpede. Men bilparken er dominert 

av vestlige kjøretøy, og 

Lada er en sjelden farkost. 

Til tross for at Russland har 

hatt en økonomisk vekst på 7 pst. 

årlig etter at Putin fikk makta, viser 

økonomien urovekkende signal. 

Inflasjonen kan bli 15 pst. dette 

året. Matvareprisene har rammet 

de fattigste 30 millionene i landet 

hardt. Trøsten for mange er at 

en halvliters flaske vodka bare koster 

ca. 75 rubel, 15 kroner. 

Alkoholkonsumet har Putin ikke 

taklet, og tross demografiske advar 

sler for tsetter folketallet å 

synke dramatisk. På 15 år har 

russerne blitt 10 millioner færre, 

og teller nå 142 millioner 

mennesker. Hva kan så 

Medvedev utrette? ■ 

BYEN: 347.000 innbyggere (1/1-2007) 

Areal: 294,42 km2 

Beliggenhet: 64,32'0" N, 40,32'0" Ø 

Høyde o. havet 10 m. 

Klima: - 12,6 C i januar, + 15.6 i juli 

Gj. nedbør: 539 mm/år 

Ordfører: Sergei Moisejev 

John Gustavsen 

FYLKET: 

1,336 millioner innbyggere 

Areal: 587.400 km2 

Befolkningstetthet: 2,28/km2 

Guvernør: Ilja Mikhalchuk 

Næringer: 

Skogbruk, tømmer, papir, håndverk, militærindustri, landbruk, handel, 

bygg, media,industri, transport, fiske 

Postnummer: 163 000 - 163 059 

Retningsnummer: + 7 818 2 

Bilnummer 29 

(Kilder: http://www.dvinaland.ru, http://www.arhcity.ru/)

Nordnorsk Kraft 

Tlf. 78 46 06 00 

e-post: firmapost@lkal.no 

www.lkal.no 

Tlf.: 77 77 04 00 • Fax: 77 77 04 01 

www.ntkl.no 

Tlf. 78 47 68 00 

Fax 78 47 68 30 

www.rkal.no 

Alltid tilstede på 71° nord 

Tlf.: 76 11 80 00 

www.trollfjord.no 

Tlf: 78 49 97 00 

Fax: 78 49 97 03 

kundeservice@nordkyn-kraftlag.no 

www.nordkyn-kraftlag.no 

Tlf.: 75 72 01 70 - Fax: 75 72 01 71 

www.meløoyenergi.no 

Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10 

e-post:firmapost@altakraftlag.no • www. Altakraftlag.no 

Tlf.: 75 77 10 00 

Fax: 75 77 10 01 

www.nordsalten-kraft.no 

Tlf.: 75 03 19 00 

Fax: 75 03 19 10 

www.bindalkraftlag.no 

kolbjorn@bindalkraftlag.no 

Tlf. 76 06 76 06 - www.lofotkraft.no 

Lokale 

energiverk 

med lokal 

Tlf.: 76 92 60 00 • Fax: 76 92 60 26 

www.ballangen-energi.no 

verdiskaping, 

samt vannkraft, 

en miljøvennlig 

energikilde. 

Tlf. 75 68 19 50 • Fax 75 68 19 60 

e-post: firmapost@dragefossen.no 

www.dragefossen.no 

Tlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01 

e-post:firmapost@rlkraft.no • www.rlk.no 

Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61 

www.Sjofossen.no 

Din lokale kraftleverandør! 


24 

Strømnettet tillater ikke 

driftssikker import sørfra 

av den energien som oljefeltet 

Goliat vil trenge. 

Det er lite sannsynlig at 

eksisterende kraftkilder i 

Troms og Finnmark kan 

levere ytterligere 50 MW 

om vinteren, som Goliat 

har behov for. Den beste 

løsningen vil være å bygge 

et nytt kraftverk så 

nær Goliat som mulig, 

mener prosjektdirektør 

Bjørn Blix i Hammerfest 

Energi AS. 

Hvis kraftproduksjonen plasseres 

til Hammerfest, blir sikkerheten så 

god at installasjoner utenfor kysten 

ikke vil trenge reservekraftverk, 

som er sterkt forurensende, er konklusjonen 

i et notat som Blix har 

produsert. 

Flaskehalser 

Om sommeren brukes det lite kraft 

i Finnmark, og overskuddet sendes 

sørover via Kåfjord i Troms 

(Goulas). Overskuddet fra 

Finnmark er relativt begrenset, og 

i Kåfjord er det ikke så dårlig kapasitet 

at det oppstår problemer. 

Om vinteren er situasjonen en 

helt annen. Da er behovet i 


Finnmark stort, og produksjonen i 

fylket på lavmål. Statistikk fra 

Statnett viser da at knutepunktet 

i Ofoten i perioder om vinteren 

er belastet til det maksima- 


Goliat krever kraft 

produsert i Finnmark 

Problemstilling: Den største belastningen 

er over Ofoten-snittet, 

der kapasiteten på 400 MW utnyttes 

fullt ut (nordover) på kalde vinterdager. 

Ytterligere 50 MW 

(Goliats behov) kan teknisk sett 

passere, men da tåler nettet ingen 

feil. Dette blir ikke regnet for å 

være forsvarlig nettdrift innen 

kraftforsyningsbransjen. 

Faksimile: Hammerfest Energi 

le, det vil si transport av en effekt 

på 400 MW. Normalt skal 

nettet ha mulighet til én omkjør 

ing hvis en feil oppstår. Hvis 

dette alternativet brukes opp, må 

for br ukere kobles fr a hvis ytterligere 

feil oppstår. De første 

som kobles ut, vil være alminnelig 

for syning til husholdninger. 

Det er situasjonen i dag, 

før Goliat er kommet med sitt 

behov for ytterligere 50 MW. 

Strøm sørfra til Goliat? 

Hvis nettet en kald vinterdag går 

for fullt, med levering av 50 MW 

til Goliat, som er teknisk mulig, og 

det oppstår en feil, må ledelsen i 

Statnett velge om husholdninger 

eller industrielle forbrukere skal 

kobles ut. LNG-anlegget i 

Hammer fest, som br uker like 

mye energi som resten av byen, 

kan ikke legges ned på få timer 

uten at skade oppstår. Da 

gjenstår som eneste mulighet å 

koble ut husholdninger, som 

vil være lite ønskelig på den kaldeste 

vinteren. 

Utbyggingen av sentralnettet 

for mer enn 400 MW er lite aktuelt 

på mange år framover. Import 

sørfra vil dessuten innebære lange 

leveringsavstander, som skaper 

usikkerhet. En slik løsning vil utløse 

et krav om et lokalt lite reservekraftverk 

som sikring, som er 

den «skitneste» løsningen. Slike 

gasskraftverk uten CO2-rensing vil 

politisk bli stadig mer kontroversielt. 

Reservekraftverk har dessuten 

svært lav virkningsgrad, maksimalt 

30 prosent når de går på full 

last. 

Reint gasskraftverk 

ved Hammerfest 

Hammerfest Energi AS har allerede 

en søknad om konsesjon for et 

gasskraftverk med full CO2-rensing 

til behandling i Olje- og energidepartementet. 

Det forutsettes 

at dette kraftverket kan gå på gass 

som hentes direkte fra rørledningen 

fra Snøhvitfeltet, Dette vil være 

et billig råstoff, men foreløpig har 

Statoil lagt kjepper i hjulet for en 

slik løsning. Ifølge Bjørn Blix byr 

en leveranse fra Snøhvit ikke på 

tekniske problemer i det hele 

tatt, men Statoil forlanger en pris 

nær den selskapet får for ferdig 

nedkjølt LNG. Dette fordyrer levert 

energi betydelig, og gir problemer 

for finansier ing av anlegget. 

Med den vellykkede utprø- 

Rent gasskraftverk: Den beste løsningen vil være å bygge et nytt kraftverk 

så nær Goliat som mulig, mener prosjektdirektør Bjørn Blix i Hammerfest 

Energi AS. 

vingen av renseteknologi som 

Sargas har gjennomført på et kullkraftverk 

i Stockholm, vil et slikt 

gasskraftverk i Hammerfest ikke 

slippe ut CO2 i de hele tatt. Det 

kan bli et mønsteranlegg for nye 

gasskraft- og kullkraftverk over 

hele verden, i følge prosjektdirektør 

Bjørn Blix. Renseteknologien 

kan uten store problemer monteres 

på eksisterende kullkraftverk 

og de fleste kraftverk basert på naturgass. 

En annen stor fordel vil 

være at strømforsyningen for 

Finnmark vil være betydelig tryggere 

vinterstid med en produksjon 

av inntil 100 MW lokalt i 

Hammerfest. ■ 

Arne Eriksen

STAMNETTET 

Sentralnettet 

hemmer utvikling 

Artikkelforfatteren: Per Erik 

Ramstad er administrerende direktør 

i Alta Kraftlag og er leder av 

Nordområdeutvalget i Forum for 

Strategisk Nettutvikling (FSN). 

Bakgrunn 

”Å møte utfordringer og muligheter 

i nordområdene er Norges 

viktigste str ategiske satsing i 

årene som kommer”. 

Dette er innledningen på 

”Regjeringens helhetlige nordområdestrategi”. 

For å kunne møte disse utfordringene 

og mulighetene, må 

Regjeringen i betydelig større grad 

prioritere nettinfrastruktur og utbygging 

av ny fornybar og miljøvennlig 

kraftproduksjon i regionen. 

Troms og Finnmark trenger 

nettforsterkninger innen regionen, 

ny 420 kV linje: Balsfjord – 

Varangerbotn. Videre er det nødvendig 

med nettforsterkninger inn 

til regionen: fra Finland, 

Nordland/ Sverige og Russland. 

Forsyningssikkerhet 

og kvalitet 

Finnmark er på landstoppen i 

antall avbrudd i sentralnettet, og 

Øst-Finnmar k er på topp i 

Finnmark. Det er en økende tendens 

til utfall i sentralnettet. 

Sentralnettssituasjonen toppet 

seg under stormen Narve i januar 

2006, da var det over 60 utfall på 

420 kV linjene som forsyner 

Troms og Finnmark, og Statnett 

måtte koble ut de 3 største byene 

Tromsø, Alta og Kirkenes en kort 

periode for å hindre et fullstendig 

sammenbrudd i strømforsyningen 

i regionen. 

Når en leser avsnittet om infrastruktur 

i regjerningens ”nordområdemelding” 

gir det grunn til alvorlig 

bekymring. Her er tatt med 

alle former for infrastruktur fra veier 

og havner til kommunikasjonsnett. 

Problemstilling: Sentralnettets manglende kapasitet resulterer i dårlig forsyningssikkerhet, hemmer utvikling og skader miljøet 

Selve forutsetningen for vårt 

moderniserte samfunn, sentralnettet, 

er ikke nevnt. Det tyder på at 

problemene ikke er tilstrekkelig 

kjent. 

God infrastruktur er en forutsetning 

for utvikling av handel 

og økonomisk virksomhet. 

Det er Regjeringens strategi å 

videreutvikle infrastrukturen i 

nordområdene, spesielt for å legge 

til rette for næringsvirksomhet 

(klippet fra Regjeringens nordområdestrategi). 

Energiutvikling i regionen 

Finnmark og Troms har betydelige 

energiressurser, miljøvennlige energikilder 

(fornybar energi) som 

vannkraft, vindkraft og vannmøller 

(tidevannsstrømmer). I tillegg 

er det store ressurser i olje og gass 

på sokkelen. Ved siden av egne ressurser 

er det betydelige importmuligheter 

fra Russland. 

Dagens sentralnett har så liten 

kapasitet at det verken kan 

forsyne et ”tog II” på Snøhvit, eller 

annen petroindustri i 

Finnmark. Videre er manglene i 

nettet et effektivt hinder for utbygging 

av vindkraft i de best egnede 

områdene i landet, i Øst 

Finnmark. Det er mulig med 2 – 

3000 MW vindkraft, tilsvarene 4 

TWh (4.000 GWh) fornybar 

energi. Sentral nettet har kun kapasitet 

til 200 MW. 

Importmuligheter fra Russland, 

og transport sørover begrenses også 

kraftig av et sentralnett med for lav 

kapasitet. 

Situasjonen i vår desidert viktigste 

infrastruktur er et hinder for 

Regjeringens målsettinger. 

Regjeringen vil føre en offensiv 

og fremtidsrettet næ- 

ringspolitikk i nord. Regjeringen 

vil utnytte Nord-Norges komparative 

fortrinn og satse på næringer 

hvor regionen fremstår 

som særlig konkurransedyktig, 

slik som marin og maritim sektor, 

energi og reiseliv. (klippet fra 

Regjeringens nordområdestrategi). 

Miljø 

Vi ser i dag kortsiktige og svært 

miljøfiendtlige gasskraftløsninger 

på Tjeldbergodden og i Hammer - 

fest (Snøhvit). Begge steder er det 

etablert ”fullforurensende” gasskraftverk 

med svært lav utnyttelsesgrad 

(varmeenergien blir ikke 

tatt vare på). Begge steder er for 

dårlig sentralnett grunnen. På 

Snøhvit er gasskraftverket permanent. 

Dette skjer samtidig med at 

Regjeringen har kommet til enighet 

med opposisjonen om at landet 

skal være C02 -nøytralt innen 

2030 og at 2/3 av kuttene skal tas 

i Norge. 

I Hammerfest er gasskraftverket 

designet for å være i kontinuerlig 

og full drift for å forsyne 

LNG-prosessen med elektrisk 

kraft. Gasskraftverket er på 225 

MW og kan levere omkring 1,8 

TWh (1.800 GWh) elektrisk energi. 

Til sammenligning er Alta 

Kraftverk på 180 MW og kan levere 

omkring 0,65 TWh (650 

GWh). 

Et gasskraftverk produserer 

like mye varmeenergi som elektr 

isk energi, var meenergien 

tas vanligvis vare på gjennom 

fjernvar meanlegg tilknyttet 

kraftvekene. I Hammerfest finnes 

det ikke noen ”mottaker” for 

denne energien, det betyr at det 

går 1,8 TWh var meenergi fr a 

verkets kjølesystem rett i havet! 

I tillegg er det ingen C02 rensing 

i Hammer fest (eller på 

Tjeldbergodden). 

Dette er resultater av manglende 

sentralnettsutbygginger, vi 

har fått ”kriseløsninger” som forurenser 

miljøet og som forverrer 

Norges C02-regnskap, halvparten 

av gassens energiinnhold går rett i 

havet. 

På Snøhvit i Hammerfest brukes 

altså gass tilsvarende 3,6 TWh 

til å prosessere naturgass om til 

LNG, før den kan transporteres til 

kontinentet. Snøhvitgassens 3,6 

TWh kunne blitt omgjor t til 

elektr isitet og fjernvar me i 

Europa på en mye bedre måte, 

hvor var meenergien blir tatt 

vare på og den elektriske energien 

kunne fortrenge kullkraft 

som for urenser mer en ”ren 

gass”. 

Virkeligheten på dette området 

står i grell kontrast til 

25 

Regjeringens målsettinger i dens 

helhetlige nordområdestrategi, se 

under: 

Regjeringens mål er at Norge 

skal være den beste ressursforvalter 

i nord gjennom en oljeog 

gassvirksomhet som tilfredsstiller 

meget strenge miljøkrav, og 

gjennom kontinuer lig kunnskapsoppbygging, 

forskning og 

utvikling innen petroleumssektoren 

(klippet fra Regjeringens 

nordområdestrategi). 

Løsninger 

Politikerne må skjære i gjennom, 

Statnett må få rammebetingelser 

og politisk oppbacking og støtte til 

å bygge ut sentralnett både i nord 

Norge, nordvestlandet og på vestlandet. 

Vi kan ikke fortsette med 

kortsiktige, uøkonomiske og miljøfiendtlige 

kriseløsninger for hvert 

nytt større industriprosjekt som 

kommer opp. ■ 


26 

-I tiden som kommer vil 

sjøverts transport i nordområdene 

bli stadig mer 

omfattende. Det bør 

være en sterkt prioritert 

oppgave for norske myndigheter 

å få bygd ei stor 

containerhavn på aksen 

mellom Tromsø og 


Kirkenes. Dette sier 

lederen av Barents - 

sekretariatet i Kirkenes, 

Rune Rafaelsen. 

Barentssekretariatet i Kirkenes ble 

etablert i oktober 1993. Rune 

Rafaelsen har vært leder for sekretariatet 

siden 2005. – Det viktigste 

som har skjedd i den perioden jeg 

BARENTS SJØRUTE 

Lederen av Barentssekretariatet: 

-Behov for ny 

stor containerhavn 

7009_0 Inhouse NO 

Rolig, vi hjelper deg. 

har vært leder har vært at vi har fått 

til et systematisk og godt næringslivssamarbeid 

mellom Norge og 

Russland. I dag er det flere norske 

bedrifter som har etablert avdeling 

i Murmansk enn det er finske. 

For bare få år siden var finske 

bedrifter i klart flertall, påpeker 

Rafaelsen. 

Tom Sørli, risikospesialist 

www.if.no Tlf: 02400 

- I tet 

Han framholder at Norge ligger i tet 

– både når det gjelder offshore, og 

når det gjelder teknisk gjennomførbarhet 

for store industriprosjekter. 

– Dette er noe vi må markere 

sterkt internasjonalt. Det er av meget 

stor betydning at StatoilHydro 

fikk innpass i Shtokman-utbyggingen. 

Russland har behov for vår 

offshore-erfaring og vår teknologi 

Ny stor containerhavn: Lederen 

av Barentssekretariatet i Kirkenes, 

Rune Rafaelsen (bildet), mener at 

sentrale norske myndigheter snarest 

bør prioritere å få en ny, stor 

containerhavn i nord, på aksen 

mellom Tromsø og Kirkenes. 

– også til andre store utbygginger 

innen olje og gass som skal skje på 

russisk side, mener Rafaelsen. 

Containerhavn 

Ut fra dette mener han at regjeringens 

erklærte nordområdesatsing 

også må få et konkret innhold, i 

form av langt bedre infrastruktur på 

norsk side. – Havna i Murmansk, 

og området rundt havna, skal nå 

utbedres og utbygges for rundt 

100 milliarder kroner. Noe slikt 

må vi speile på norsk side. Jeg 

mener det bør være en sterkt prioritert 

oppgave å få bygd ei stor 

containerhavn i Nord-Norge – på 

aksen mellom Tromsø og 

Kirkenes. De nye containerskipene 

har en lengde på opp mot 350 meter, 

og de kan ta 6600 containere. 

Ingen nordnorske havner kan i dag 

ta inn slike skip. I årene som kommer 

vil transport sjøverts i nordomr 

ådene bli langt mer omfattende 

enn i dag. Denne utviklingen 

må vi være best mulig forberedt 

på, sier Rune Rafaelsen. 

- Mye positivt 

Han mener at mye positivt har 

skjedd den siste tiden. – Norske 

myndigheter har gått i bresjen for å 

få til enklere grensepassering. Det 

er skapt langt bedre vilkår for arbeidsutveksling 

og for næringslivssamarbeid 

for øvrig. Norge er 

også på offensiven for å få etablert 

Pomorsonen; som vil styrke samarbeidet 

ytterligere. Men – igjen, 

så må konkret arbeid iverksettes når 

det gjelder infrastruktur. Vei - 

strekningen fra Storskog til 

Kirkenes må snarest utbedres, fordi 

den ikke holder mål i forhold til 

tungtrafikk, påpeker Rafaelsen. 

Oppmerksomhet 

internasjonalt 

Barentssekretariatet har åtte fast ansatte 

i Kirkenes, tre prosjektansatte, 

og fem ansatte i Nord-Vest 

Russland. – Det nære samarbeidet 

vi har fått i stand over grensen i nord 

legges i aller høyeste grad merke til 

internasjonalt – noe som blant annet 

gjenspeiles i antall treff på vår 

internasjonale nettside, Barents - 

observer. Enkelte dager har denne 

siden opptil 60.000 besøk. Vi vil 

om kort tid ansatte en ny medarbeider 

som skal gjøre nettsiden vår 

enda bedre. Det gir Norge styrke; 

ikke minst overfor EU, at vi har nært 

og godt samarbeid med vår store 

nabo i øst, sier Rune Rafaelsen.■ 

Geir Johansen


Sortland-selskap eneste norske selskap med fraktrute: 

Økt frakt til 

Murmansk 

-I løpet av de siste årene 

har vi registrert en stabil 

jevn økning av godsmengde 

som vi frakter 

til og fra Murmansk. 

Sjøverts frakt mellom 

kontinentet og Nord- 

Vest Russland vil i tiden 

som kommer være et 

prioritert satsingsområde 

for oss. 

Dette sier administrerende direktør 

i Eimskip CTG på Sortland, 

Hans Martin Iversen. Hans selskap 

er foreløpig det eneste norske 

selskap som har fast godsruteanløp 

i Murmansk. Tre båter 

frakter alle typer gods, og 

går fram og tilbake mellom havnene 

i Velsen i Neder land, 

Grimsby i England, innom sørog 

nordnorske havner, samt til 

havna i Murmansk. 

Byråkrati 

-I begynnelsen hadde vi litt 

problemer med byråkrati når 

det gjaldt anløp i Murmansk, men 

dette har bedret seg vesentlig. 

Nå har vi ingen problemer i 

forbindelse med anløp i den 

russiske byen, sier Hans Martin 

Iversen. Selskapet han leder har 

vært aktiv deltaker i EU-prosjektet 

”Nor thern Mar itime 

Corridor”. 

Båtene 

Båtene til Eimskip CTG som går 

mellom kontinentet og Nord-Vest 

Russland er 80 meter lange, og 

de har en lastekapasitet på 2300 

tonn. – Båtene våre tilfredstiller 

fullt ut våre kunders behov. Vi 

frakter alt av varer, også frysevarer. 

Vi har også mulighet til å utvide 

transporten, dersom det blir 

behov for dette, sier Hans Martin 

Iversen. 

Økt godsmengde 

Han vil ikke ut med hvor stor økningen 

i godsmengde har vært, 

men karakteriserer økningen som 

”stabil jevn”. – Med nordområdesatsingen, 

og økt aktivitet 

innen omr ådet olje og gass i 

nord, er det grunn til å forvente 

økt godsmengde som skal fraktes 

både sørover og nordover i 

tiden som kommer. Vi har opparbeidet 

oss verdifull erfaring 

gjennom den frakt vi bedriver til 

Murmansk i dag, og frakt mellom 

Nord-Vest Russland og kontinentet 

vil være et prioritert satsingsområde 

for oss i årene framover, 

sier Hans Martin Iversen. ■ 

Geir Johansen 

Båtfrakt til Murmansk: Sortland-selskapet Eimskip CTG er det 

eneste norske selskapet som har fast båtrute som frakter gods 

mellom kontinentet og Murmansk. Administrerende direktør Hans 

Martin Iversen (bildet) i Eimskip CTG regner med økning av 

godsmengde til Nord-Vest Russland i tiden som kommer. 

27 


28 

Fredag 13. juni er havnefogden 

i Hammerfest, Roll 

Harto Stiansen, på vei til 

et møte i Aberdeen, 

Skottland. I ”Europas oljehovedstad” 

skal han markedsføre 

Hammerfest 

som attraktiv base- og 

servicehavn. I årene som 

kommer legges det nemlig 

opp til sterkt økende 

skipstrafikk fra kontinentet, 

langs norskekysten – 

og til havnene i Nord-Vest 

Russland. Det vil innebære 

en helt ny æra for flere 

nordnorske havner – og 

for næringsvirksomhet 

knyttet til disse havnene. 

Møtet i Aberdeen, Skottland, skjer 

i regi av det EU-.finansierte prosjektet 

”Northern Maritim 

Corridor”. Møtet finner sted i byen 

som betegnes som ”Europas oljehovedstad”: 

Aberdeen står helt sentralt 

innen oljevirksomheten på britisk 

sokkel. Oljeindustri er blitt til 



Hammerfest på offensiven: 

Porten til Barentshavet 

Porten til Barentshavet: Hammerfest havn; markedsført som ”Porten til Barentshavet”, har allerede høstet fruktene 

av oljeog gassaktivitet i nord; som den sentrale havna under Snøhvitutbyggingen. Havnefogd Roll Harto 

Stiansen (bildet) deltar aktivt i EU-prosjektet ”Northern Maritim Corridor”, som har som mål å få til sterkt økt 

skipstrafikk i nord. Han mener at Hammerfest havn i årene som kommer vil kunne bli ei sentral omlastningshavn 

for skipstransport nede fra kontinentet. 

byens viktigste næring, og i tillegg 

er havna i byen helt sentral for frakt 

av utstyr og varer til oljeindustrien 

rundt om i hele verden. 

Til Nord-Vest Russland 

Fra denne havna vil de ventelig også 

bli sendt industriprodukter som skal 

brukes til den storstilte utbyggingen 

av oljeog gass som vil komme 

i Nord-Vest Russland. Samt fra andre 

store havner på kontinentet, som 

for eksempel havna i Amsterdam, 

Nederland. Dersom mye av denne 

transporten kommer til å foregå 

sjøverts; og ikke langs vei, som 

tilfellet er nå – så vil dette kunne 

få meget stor betydning for flere 

nordnorske havner. 

Snøhvit-havna 

Havnefogden i Hammerfest har 

fulgt prosjekt ”Northern Maritim 

Corridor”, og deltatt på en rekke 

møter. Han leder ei havn som allerede 

har fått høste fruktene av oljeaktiviteten 

i nord – som den sentrale 

havna i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. 

Siden år 2000 er 

Hammerfest havn blitt kraftig utvidet. 

I samarbeid med Polarbase 

AS er det bygd opp baseaktivitet 

i Hammerfest og i Rypefjord, og 

både nasjonalt og internasjonalt 

markedsføres Hammerfest havn 

som ”Porten til Barentshavet”. 

Shtokman 

-Når den store Shtokman-utbyggingen 

kommer i gang vil det bli et 

stort behov for frakt av materialer 

og utstyr til prosjektet fra store havner 

på kontinentet og i Storbrittania. 

Hammerfest havn ligger strategisk 

godt til; for eksempel som omlastningshavn 

for transport som kommer 

fra Aberdeen. Jeg er ikke i tvil 

om at stadig mer av frakt til oljeindustrien 

i nord vil foregå sjøverts. 

Ut fra dette er vi opptatt av å markedsføre 

Hammerfest havn best 

mulig, også internasjonalt. Innen 

få år kan vi la havna inngå som 

viktig; ikke bare for det som foregår 

på norsk sokkel, men også for 

det som foregår på russisk sokkel 

i Barents havet, påpeker havnefogd 

Roll Harto Stiansen. 

Nordnorske havner 

Selv om mye ennå ikke er avklart 

når det gjelder Shtokman-utbyggingen, 

og andre store utbygginger 

innen olje og gass i Nord-Vest 

Russland – så er det all grunn til å 

forvente at de store utbyggingene 

vil få konsekvenser også for nordnorske 

havner. Transport vil foregå 

i et helt annet omfang enn nå – og 

det forventes at sjøtransport i nordområdene 

vil øke spesielt mye. 

Hvilke nordnorske havner som vil 

bli de mest sentrale i dette bildet 

gjenstår å se. Men ut fra EU-prosjektet 

”Nor thern Mar itime 

Cor r idor ”, så pekes havnene i 

Bodø, Tromsø, Hammer fest og 

Kirkenes ut som de viktigste av 

havnene i landsdelen. ■ 

Geir Johansen


Barentssekretariatet med egen prosjektleder: 

Transport fra vei til sjø 

-Prosjektet ”Northern 

Maritim Corridor” fungerer 

som en døråpner 

for økt sjøtransport i 

nordområdene, og jeg 

er ikke i tvil om at de 

kommende utbyggingene 

innen olje og gass 

i Nord-Vest Russland 

også vil få betydelig 

effekt for flere nordnorske 

havner. Dette 

sier administrerende 

direktør i Nor Lines AS, 

Toralf Ekrheim. 

I 2002 igangsatte EU prosjektet 

”Northern Maritime Corridor”; et 

prosjekt som skulle utrede muligheten 

for å få til sjøverts transport 

fra kontinentet og fra Storbritannia, 

oppover langs den norske kysten, 

til havnene i Murmansk og 

Arkangelsk i Nord-Vest Russland. 

I dag foregår nesten all frakt av 

varer til Nor d-Vest Russland 

med tr ailere sør fr a. Meste - 

parten av last som kommer med 

båt lastes på kai i St. Petersburg, 

og over på trailere som kjører 

varene nordover. 

Ny prosjektleder 

Prosjekt ”Northern Maritim 

Corridor” avsluttes i år, men arbeidet 

for å få til økt sjøtransport 

i nord videreføres. Barents - 

sekretariatet han nå ansatt en egen 

prosjektleder – Harald Sørensen, 

som skal videreføre arbeidet i regi 

av sekretariatet. – Å få til økt sjøverts 

transport i tiden som kommer 

er viktig ut fra flere årsaker: Det 

er ei erklært politisk målsetting; 

både innen EU og her i landet, at 

stadig mer av transport skal overføres 

fra vei til sjø – ikke minst ut 

fra miljømessige konsekvenser. 

Dessuten vil transport til Nord-Vest 

Russland øke sterkt, når de store 

utbyggingene innen olje og gass 

kommer i gang her, sier Harald 

Sørensen. 

- Haster med 

alternative løsninger 

Harald Sørensen er født og oppvokst 

i Sør-Varanger. Han har 

mellomfag i russisk fra Universi - 

tetet i Tromsø, og har de siste årene 

reist mye i Russland og skaffet seg 

kunnskap om folk og levevis der. 

– Allerede er det slik at det er 

stort press på veitransport opp 

mot Nord-Vest Russland. Ofte 

oppstår det kork, med ventetider 

i flere døgn for trailere som 

skal fr akte varer ut fr a St. 

Petersburg. Med henblikk på de 

store olje – og gassutvinningene 

i Nord-Vest Russland, så haster 

det med å finne fram til alternative 

transportløsninger, påpeker 

Harald Sørensen. 

”Testseiling” til høsten 

I tiden som kommer skal han arbeide 

for å få til økt samarbeid 

mellom norske og russiske næringsdrivende, 

samt myndighetene 

i de to landene. Målet er å motivere 

for økt sjøtransport langs 

nor skekysten, og til havnene i 

Murmansk, Arkangelsk, samt til 

Naryanmar; som ligger nord-øst 

for Arkangelsk. Sørensen opplyser 

at det til høsten skal 

gjennomføres en ”testseiling” fra 

havna i Amsterdam, fra Skott - 

land, og oppover langs norskekysten, 

til de russiske havnene. 

Nor Lines 

Nor Lines AS er en av de største 

operatørene av godstransport langs 

Europas nordligste kystlinjer, inkludert 

all godstransport for 

Hurtigruten. Selskapet har unik 

erfaring med transport i nordlige 

farvann, og har også ukentlig direkte 

linje for transport fra 

Nederland, nordover langs norskekysten, 

og til Murmansk. 

Selskapet har også transportlinjer 

til England og Skottland – som kan 

knyttes til frakt nordover. – Vi har 

deltatt i prosjekt ”Northern 

Maritim Corridor” siden starten av. 

Etterhvert som utbygging innen 

olje og gass øker i nord, vil selvsagt 

også transportbehovet bli langt 

større. Vi følger nøye med, da vi 

akter å være en viktig aktør også 

innen transportsegmentet som omfatter 

olje og gass, sier administrerende 

direktør Toralf Ekrheim i 

Nor-Lines AS. 

Transport fra vei til sjø: Harald Sørensen er nytilsatt prosjektleder ved Barentssekretariatet i Kirkenes. Han 

skal, på vegne av sekretariatet, videreføre arbeidet med å få transport i nordområdene over fra vei til sjø – et arbeid 

som har foregått gjennom EU-prosjektet ”Northern Maritim Corridor” siden 2002. 

- En døråpner 

Han mener at prosjektet ”Northern 

Maritim Corridor” fungerer som 

en døråpner for økt sjøverts transport 

i nordområdene. – Selv om 

lite foreløpig er avklart når det gjel- 

der transportløsninger for oljeog 

gassutvinningene i Nord-Vest 

Russland, så er jeg ikke i tvil om 

at disse utbyggingene også vil få 

betydelig effekt for flere nordnorske 

havner. Havna i Kirkenes er 

29 

nok den aller mest sentrale, men 

jeg tror at flere havner nordpå 

vil få økt trafikk som følge av de 

utbyggingene som vil komme, 

sier Toralf Ekrheim. ■ 


30 

I Bodø utreder man nå 

muligheten for å få etablert 

ei framtidig oljehavn 

på Lille Hjartøy. – 

Når oljeaktivitet kommer 

i gang utenfor 

Nordland, så vil Bodøs 

muligheter innen offshore 

bli vesentlig styrket. 

Vi vil være best mulig 

forberedt, sier havnedirektør 

Ingvar M. 

Mathisen i Bodø. 

Det vil nå iverksettes en revidering 

av kommunens oljeog gass- strategi, 

hvor arbeidet skjer i regi av 

Bodø kommune, Bodø havn KF og 

Team Bodø KF – som er kommunens 

næringsavdeling. Lille 

Hjartøy ligger like utenfor nåværende 

Bodø havn. – Havne ut - 

bygging her vil kunne kombineres 

med masseuttak, som gir god synergi 

med flere andre massekrevende 

prosjekter i kommunen, sier 

havnedirektøren. 

Forlengelse av jernbane 

-Bodø havn er landsdelens største 

containerhavn, og i Bodø forleng- 


es Nordlandsbanen sjøveien til nordre 

Nordland, Troms, Finnmark og 

Svalbard; blant annet i form av 

Tollpost Globes containerskip M/S 

”Tege”. Vi ligger strategisk meget 

godt plassert – også med henblikk 

på frakt av varer til oljeog 

gassindustrien i nord. Men 

for mer spesialiser te tjenester 

rettet mot oljeindustrien; for eksempel 

basedrift, så trengs det et 

helt nytt havneområde, og her 

fr amstår Lille Hjar tøy som et 

meget godt egnet område, sier 

Ingvar M. Mathisen. 

Samarbeid med 

næringslivet 

Han sier at kommunens strategiske 

planlegging skal skje i nært 

samarbeid med næringslivet i regionen. 

– Også for oljeselskapene 

er Bodø en interessant by. 

Oljeselskapet Conoco Phillips 

har sponset musikkfestuka i 

byen i seks år. Når det blir oljeaktivitet 

utenfor Nordland vet jo 

ingen i dag, men vi må foreta 

planlegging ut fra at aktivitet en 

dag vil bli en realitet, sier havnedirektøren. 

Miljøhavn 

Han viser til at Bodø havn er i en 


Forventer aktivitet utenfor Nordland: 

Bodø forbereder oljehavn 

Forbereder oljehavn: Havnedirektør Ingvar M. Mathisen (bildet) i Bodø 

styrer landsdelens største containerhavn. Nå iverksettes utredningsarbeid 

– for ei ny havn rettet mot oljeog gassindustrien på Lille Hjartøy; like 

utenfor nåværende Bodø havn. 

ganske så unik posisjon – ut fra et 

miljøaspekt: - Svær t få andre 

havner har en så stor andel av 

last som fraktes med jernbane 

og båt som det vi har. Det er et 

erklært politisk mål både her i 

landet og i EU at stadig mer av 

godsmengden skal over fra vei 

til jernbane og båt, og i tiden som 

kommer vil vi fr a Bodø havns 

side ar beide for å bli ei stadig 

bedre miljøhavn. Vi ar beider 

blant annet for å oppnå status 

som ”Miljøfyrtårn”, sier Ingvar 

M. Mathisen. 

Utvidelser 

Havnedirektøren sier at det foreligger 

planer om betydelige utbedringer 

og utvidelser av eksisterende 

havn i Bodø. Kystverket vil 

igangsette et stort prosjekt hvor 

innseilingen til Bodø skal utbedres 

ved at flere grunner fjernes og større 

dybder langs kai oppnås. 

Terminalkaia skal blant annet forlenges. 

– Utvikling av havn rettet 

mot petroleumsaktivitet på Lille 

Hjartøy vil kunne kombineres med 

masseuttak – som kan gi masse til 

bygging av en ny molo – sør for 

den havna har i dag, opplyser 

Ingvar M. Mathisen.■ 

Geir Johansen


”Mulighetsstudie” for Kirkenes havn foreligger: 

Enorme nye muligheter 

-De gigantiske utbyggingene 

innen olje og 

gass som vil komme på 

russisk side; og all frakt 

av gods som vil følge av 

disse, åpner opp helt 

nye muligheter både 

for Kirkenes havn og for 

andre nordnorske havner. 

Nå er det opp til 

politikerne å bestemme 

i hvilken grad man 

skal utnytte situasjonen 

på norsk side, sier havnesjef 

Oddgeir 

Danielsen i Kirkenes 

Havn. 

For kort tid siden fikk Sør- 

Varanger kommune, i samarbeid 

med Finnmark Fylkeskommune, 

utarbeidet en såkalt ”mulighetsstudie” 

for Kirkenes havn. Her beskriver 

man hvilken unik posisjon 

Kirkenes havn er i, ut fra den korte 

avstanden til Russland. Man 

viser til hvilke enorme utbygginger 

innen olje og gass som vil 

komme på russisk side – og man 

beskr iver hvor dan Kir kenes 

havn kan bli til en viktig brikke 

på norsk side i dette helhetsbildet. 

Enorme 

dimensjoner 

-Gjennom mulighetsstudien vil vi 

vise hvilket potensiale for utvikling 

som ligger her. Utbyggingene 

innen olje og gass som vil komme 

på russisk side er av så store 

dimensjoner at vi her i landet 

rett og slett har vanskelig for å 

fatte det. Shtokman er en mindre 

utbygging, sett ut fra russisk målestokk. 

Selvsagt vil frakt av varer 

og utstyr i forbindelse med disse 

utbyggingene øke sterkt i årene 

som kommer; ventelig også langs 

den nordnorske kysten, påpeker 

Oddgeir Danielsen. 

Næringsliv 

og infrastruktur 

Mulighetsstudien fokuserer imidlertid 

ikke bare på olje og gass. 

Også framtidige muligheter innen 

mineralutvinning, fiskeri og havbruk, 

samt turisme er med. Og 

framtidig havneutvikling knyttes 

i studien nøye opp mot øvrig infrastruktur, 

som veier, flyplasser og 

annet. – Også når det gjelder mineralutvinning 

som vil komme i 

Nord-Vest Russland er dimensjonene 

enorme, og også innen 

dette feltet vil behovet for økt 

transport i nord bli tydelig, sier 

Danielsen. 

Sentrale 

myndigheter 

Slik lyder en av konklusjonene i 

mulighetsstudien: ”Den nye industr 

ielle epoken i Nor d - 

områdene krever en utvikling i 

til dels avansert infrastruktur og 

logistikk som trolig mangler sidestykke 

i nordnorsk historie. 

Det er også viktig å understreke 

at utviklingen i Barentshavet 

som en kommende oljeog gassregion 

må ses i nasjonalt per - 

spektiv. Sentrale myndigheter 

må der for kunne forventes å 

være en betydelig medspiller i å 

legge forholdene til rette for en 

slik utvikling i Finnmar k og i 

nordområdene generelt”. 

- Opp til politikerne 

-Ja, dersom man vil utnytte de muligheter 

som åpner seg maksimalt, 

så må det helt klart komme en konkret 

satsing fra sentrale myndigheter. 

I det hele tatt, så står det nå 

opp til politikerne å bestemme i 

hvilken grad det skal satses. Vi har 

påpekt noen av muligheter som 

foreligger – og vi håper at mulighetsstudien 

kan være et godt arbeidsredskap 

for politikerne, sier 

Oddgeir Danielsen. 

Samarbeid 

Danielsen tror at samtlige nordnorske 

havner kan nyte godt avden 

økte aktiviteten i nord. – Her 

er det ikke snakk om konkurranse 

havnene imellom. Oppgavene i 

årene som kommer vil være så 

store at samtlige havner i nord; 

gjennom å utnytte sine spesielle 

fortrinn, vil kunne tjene på utviklingen. 

Jeg anser det som viktig 

at vi får til et best mulig samarbeid 

mellom de nordnorske havnene, 

sier Danielsen. 

Enorme muligheter: - Kommende utvinning av olje og gass, samt mineraler, på russisk side åpner opp enorme 

nye muligheter – også for nordnorske havner, påpeker havnesjef Oddgeir Danielsen (bildet) i Kirkenes Havn. 

Men dersom man skal kunne nyttiggjøre seg mulighetene, så må havnene rustes opp og utvides, og i hvilken grad 

det skal gjøres, må politikerne avgjøre. 

Containerhavner 

Han opplyser at han i juni var på 

et møte i Hamburg der representanter 

for store europeiske containerselskaper 

deltok. – På grunn av 

hemmende byråkrati i Russland, 

ligger Russlands største importhavner 

i dag i Finland. På møtet 

i Hamburg ble det klart uttrykt ønske 

om å kunne bruke nye containerhavner 

som ligger nær 

Russland. Det er ingen tvil om at 

Kirkenes havn ligger i en god strategisk 

posisjon ut fra en slik 

sammenheng, påpeker Oddgeir 

Danielsen.■ 

Geir Johansen 

VI UTFØRER ALT INNEN 

Suging/blåsing av masser og forurensede stoffer! 

Vi i Vacumkjempen Nord-Norge AS har spesialisert oss på vakuumsuging og blåsing/trykking 

(inntil 300 meter) av våte og tørre masser, med miljøvennlig utstyr. 

VÅRE ARBEIDSOPPGAVER KAN VÆRE: 

• Tømming av sandfang på ufremkommelige plasser. 

• Rensing av kommunaltekniske rør og pumpestasjoner. 

• Avdekking av rør og kabler. 

• Fjell- og stikkrennerensking. 

• Skifte drens rundt hus og tilbakefylling av pukk/Leca. 

• Uttak av kjeller og tilbakefylling av pukk. 

• Oljeopprensking 

Kun Fantasien Begrenser Bruken! 

Vi blåser i hva vi suger! 

Byens rimeligste hotellovernatting av god standard og 

hjemmekoselige omgivelser får du hos oss. 

Prøv oss, be om tilbud. 

Skytterveien 24, 9601 Hammerfest 

Tlf +47 78411511 • Fax +4778411213 • www.skytterhuset.no 

Vacumkjempen Nord-Norge AS stiller gjerne opp for 

befaring i Nordland, Troms og Finnmark, slik at vi i fellesskap 

med deg som kunde kan finne den riktige og mest 

økonomiske løsningen. Se også vår hjemmeside: 

www.vacumkjempen.no - e-post: post@vacumkjempen.no 

Nyhet: I løpet av juli 2008 vil vår nye «Høytipp» være i drift. Denne 

kan, i tilllegg til alt annet også tømme masse direkte i big-bags. 

Ringveien 71, 9018 Tromsø 

Tlf: 97 48 50 00 - Fax: 77 67 07 90 

Mob: 95 81 66 90 

31 


32 

Først i september vil ventelig 

forhandlingene om 

tomtepris for det norske 

byggeprosjektet Arctic 

Arena i Murmansk være 

sluttført. – Foreløpig har 

fylkesfagforeningen i 

Murmansk, som eier området, 

krevd en for høy 

tomtepris til at prosjektet 

vil kunne bli økonomisk 

lønnsomt for oss, sier dag- 


lig leder for Arctic Arena 

AS, Birger Johnsen. 

På hjemmesiden til det planlagte 

storstilte norske byggeprosjektet 

Arctic Arena i Murmansk står det at 

endelig avgjørelse - ultimate decicion” 

- om bygging vil bli foretatt i løpet 

av juni juli 2008. Etter planene 

skulle hele prosjektet være ferdigstilt 

i slutten av 2010. - På grunn av 

sommerferien vil nok ikke de forhandlinger 

vi skal inn i med fylkesfagforeningen 

i Murmansk ikke kun- 

NÆRINGSRAPPORT 

For høy tomtepris for utbyggerne: 

Usikkerhet om Arctic Arena 

Usikkert om Arctic Arena: I september vil det bli avgjort om det store norske 

byggeprosjektet Arctic Arena (bildet – illustrasjon fra prosjektets russiske 

hjemmeside) vil bli realisert. Foreløpig har fylkesfagforeningen i Murmansk, 

som eier tomta i Murmansk sentrum, forlangt en for høy tomtepris. Til høyre 

Birger Johnsen 

ne sluttføres før ut i september, sier 

Birger Johnsen. 

Det er snakk om ei tomt på 25 

mål, som Arctic Arena skal disponere. 

Nytt senter 

Det var forretningsmannen Stein 

Fiskebeck fra Kirkenes; som omkom 

i en snescooterulykke i Russland i 

2007, som tok initiativet til at det 

skulle bygges et nytt stort senter i 

Murmansk; bestående av et 29 etasjers 

hotell med 400 rom, et kjøpesenter 

med 35.000 kvadratmeter butikklokaler, 

samt en bygningsmasse 

på 40.000 kvadratmeter som skulle 

inneholde kontorer og leiligheter. 

Totalt er det snakk om planlagte 

investeringer på over tre milliarder 

norske kroner. 

Tunge investorer 

Fiskebeck fikk med seg seg flere 

større investorer, da planleggingen 

av prosjektet begynte i 2005. Største 

aksjonær i Arctic Arena er Olav 

Thon-selskapet Amfi Eiendom AS, 

og andre store selskaper som er inne 

som aksjonærer er Storebrand 

Eiendom AS og Coop Eiendom AS. 

Også Tromsø-selskapet Barlindhaug 

Eiendom AS er inne på eiersiden. 

Uenighet om pris 

-Vi er avhengige av å få avtale om 

en akseptabel tomtepris, dersom vil 

skal kunne få lønnsomhet i prosjektet. 

Til nå har den tomteprisen som 

fylkesfagforeningen i Mur mansk har 

forlangt vært for høy, så prisen må 

ned dersom prosjektet skal kunne la 

seg realisere, sier Birger Johnsen. 

-Er det dermed fare for at hele 

prosjektet vil måtte skrinlegges? 

-Det er det alltid fare for, når man 

arbeider i Russland. Dette er også 

noe vi har tatt høyde for fra planleggingen 

tok til. Vi har imidlertid 

fortsatt håp om at vi kommer fram 

til enighet om en akseptabel tomtepris, 

sier Birger Johnsen. 

- Avventende holdning 

Johnsen arbeider i Murmansk, og 

han har inntrykk av at det er en litt 

avventende holdning i den nordrussiske 

byen. – Det er politisk besluttet 

fra sentralt hold at havna 

skal bygges ut betydelig, og at byen 

skal styrkes når det gjelder generelle 

kommunikasjonsløsninger. 

Utover dette er det nå ikke så mye 

konkret som skjer. Man venter på 

at Shtokman-utbyggingen skal komme 

i gang; at dette med utbygging 

innen olje og gass i regionen vil skyte 

fart. Men fortsatt er det slik at områder 

som Murmansk og Arkangelsk 

er betydelig tilbakestående – i forhold 

til regioner lenger sør i 

Russland, sier Birger Johnsen. ■ 

Geir Johansen


34 

Finn kontorlokaler midt i 

byen. Bruk lokale underleverandører 

der det er 

mulig. Sett søkelys på 

olje og gass i 

Barentshavet. Dette er 

kortversjonen av instruksen 

som sjef Erik 

Haugane i Det norske ga 

sine elleve ansatte i 

Harstad før oppstart. Ti 

av dem er for øvrig hentet 

fra StatoilHydro i 

Medkila. 

Det norske har hovedbase i 

Trondheim og kontorer i Oslo, 

Stavanger og Harstad. Totalt har 

selskapet vel 120 ansatte. 

Etter fusjonen mellom 

Pertra, som Erik Haugane etablerte, 

og den norske virksomheten 

i DNO (Det norske oljeselskap) 

i 2007, er selskapet gått 

fra å være en mygg til å bli nest 

stør ste aktør på nor sk sokkel. 

Det norske er operatør på 23 lisenser, 

deltar totalt i 45 lisenser 

og skal etter planen bor fire 

brønner som operatør i 2008. 

25 ansatte om to år 

Kontoret i Harstad er lokalisert i 

Gjensidige-bygget, midt i hjertet 

av Harstad, og ledes av Stig 

Vassmyr. 

- Vårt ansvarsområde er 

Barentshavet, og kontoret har ansatt 

dyktige fagfolk med lang erfaring 

fra dette området. Det norske 

akter å søke operatørskap i 

Barentshavet, og vi forbereder oss 

derfor grundig til 20.lisensrunde. 

Tildelinger betyr nye arbeidsoppgaver 

og dermed behov for flere 

ansatte. Jeg regner med at vi i løpet 

av et par år vil telle 25 personer 

i Harstad, sier seniorgeologene 

Geir Elvebakk og Arild 


Ingebrigtsen, begge veteraner i byens 

oljemiljø. 

- Er nye ansettelser i nord en 

oppgave for hovedkontoret i Det 

norske? 

- Nei, i Harstad er det vi som 

ansetter. Her har Erik Haugane 

nærmest gitt oss blankofullmakt. 

Men han ga samtidig klar beskjed 

om at arbeidsmiljøet er ekstremt 

viktig å prioritere. I et lite miljø 

som vårt er det helt nødvendig 

at alle trekker i samme retning 

og trives sammen. I sommer har 

vi forresten engasjert tre geologistudenter 

fr a Univer sitetet i 

Tromsø, og jeg har inntrykk av 

at læringskurven er bratt! 

- StatoilHydro pensjonerer sine 

geologer når de runder 58 år. Det 

norske tar imot dem med åpne armer..? 

- Geologi er et typisk erfaringsfag. 

En god kombinasjon av 

solid fartstid og ungdommelig pågangsmot 

er etter vår mening viktig 

å satse på. Slike små fagmiljø 

som vårt byr på varierte og selvstendige 

arbeidsoppgaver. Det er 

utfordrende og interessant både for 

oss veteraner og nyansatte. 

Mangfold 

gir resultat 

Interessen for 20.lisensrunde er 

svært stor. Ifølge Olje- og energidepartementet 

har 46 selskaper 

sendt inn forslag om blokker som 

ønskes inkludert i denne runden. 

Utlysningen er ventet i løpet av 

sommeren. I forrige runde var det 

bare 19 selskaper som nominerte 

blokker. 

- Interessen for kommende lisensrunde 

viser at næringa er inne 

i en brytningstid. Store lokomotiver 

som StatiolHydro og mindre 

selskap som Det norske, Discover 

Petroleum i Tromsø og North 

Energy i Alta skaper synergi og 

mangfold på sokkelen. Det er helt 

nødvendig for å komme videre. 

AKTØRENE 

Det norske etablert i Harstad: 

Nest størst på norsk sokkel 

Det norske: Seniorgeologene Geir Elvebakk (t.v) og Arild Ingebrigtsen kommer begge fra StatoilHydro i Harstad. 

Avdelingen i Harstad ledes av Stig Vassmyr (som var på reise da intervjuet ble gjort). 

FOTO: GUNNAR LUND 

Ulike letemodeller, ulike prioriteringer 

og gradvis forståelse av 

det enorme datamaterialet som 

finnes fr a Barentshavet, øker 

sjansen for gjennombrudd. Det 

er Goliat-funnet et godt eksempel 

på. Her turte oljeselskapet 

Eni Norge å satse på strukturer 

som de fleste andre selskaper avviste. 

Geologer i alle selskap har 

kort og godt lært mye av Goliat, 

og flere letemodeller blir nå fulgt 

opp. 

Sparer Lofoten/Vesterålen 

- Hvor i Barentshavet tror dere mulighetene 

er størst til å finne petroleum? 

- Det norske anser området 

nord for Snøhvit i Hammerfest - 

bassenget som interessant. Så får 

vi se hva myndighetene lyser ut og 

deretter velge ut de blokkene vi har 

mest tro på. Myndighetene kjø- 

Selskapets formål er å bygge og drive 

lagerhaller for olje, med tilhørende omlastingshavn 

for tankskip. 

Sørøya oljeterminal har miljøet i fokus, 

og vil tilby mellomlagring og utskiping fra oljefeltene i Barentshavet og 

Russland. Terminalen vil ha eget fjellager for å kunne mellomlagre tungolje 

fra de russiske raffineriene. I tillegg kan terminalen ta i mot og behandle 

både ”rent” og ”skittent” ballastvann i egen miljøhall. Oljeholdig 

og annet miljøfiendtlig avfall vil også kunne behandles ved eget anlegg. 

Mobiltelefon: +47 90 76 40 68 

epost:postmaster@nordoil.no - www.nordoil.no 

Miljø: Kontoret til Det norske i Harstad teller elleve ansatte. Her noen av 

dem, pluss studenter fra Universitetet i Tromsø. Fra venstre: Iver Martens 

(student) Ingrid Mikkelsen Hokland, Geir Elvebakk, Ingeborg Verstad (student), 

Trond Zakariassen, Kjetil Arntzen, Arild Ingebrigtsen, Linn 

Kristensen (student). 

rer en forsiktig linje og vil trolig 

bare anbefale ca. 20 prosent av 

nominerte blokker. I Nordsjøen 

anbefales vanligvis 50 prosent, 

sier Elvebakk. 

- Ifølge Dagens Næringsliv vil 

administrerende direktør Erik 

Haugane spare sokkelen utenfor 

Lofoten og Vesterålen. Han sier 

blant annet at: ”Det er ekstremt 

mye oppmerksomhet rundt et relativt 

lite område som kanskje bare 

kan utnyttes av et par oljeselskaper”. 

Dette er uvante toner fra bransjen? 

- Det nor ske ønsker ikke å 

være pådriver i dette området, 

blant annet fordi vi prioriterer 

leting i Barentshavet. Vi har god 

tid til å vente, men dersom det 

blir utlysing en gang i framtida, 

kommer nok Det nor ske til å 

være med, sier Elvebakk. 

Kjøper lokalt 

Det norske bruker lokale leverandører 

der det er mulig. Fra levering 

av frukt og dopapir til løsning av 

kompliserte it-oppgaver. 

- Kompetansen finnes svært 

ofte lokalt, også i Harstad. Noen 

kroner ekstra i forhold til å søke 

land og strand etter billigste alternativ, 

betyr ingenting i forhold til 

de totale utgifter selskapet har på 

sokkelen. Det norske har blant annet 

en avtale med IT-Partner i 

Harstad som har tatt utfordringen 

med å utvikle den kompetanse vi 

etterspør. 

- Men Det norske tjener fortsatt 

ikke penger? 

- Selskapet får etter hvert en 

betydelig oljeproduksjon fra de felt 

vi i dag har og planlegger å bygge 

ut. Kontantstrømmen snur i 2011. 

Da skal vi tjene penger. I dag er vi 

rik på ideer, men ikke på kapital. 

Det legger ingen demper på utforskningstrangen. 

Vi kjører på for 

fullt! ■ 

Gunnar Lund

Foto: Gettyimages 


36 

AKTØRENE 

Total akter å bli i nord 

De nye kontorlokalene 

til oljeselskapet Total, 

midt i hjertet av 

Harstad, bærer bud om 

vekst i nord. Det er i alle 

fall særdeles god plass 

for bare to ansatte. 

Steinar Hansen, økonom og ekte 

harstadgutt, har vært det franske 

oljeselskapers forlengede arm i 

Nord-Norge siden 1982. Først Elf, 

deretter TotalFinaElf og nå Total 

E&P Norge AS. Endringene er en 

følge av fusjoner mellom selskapene. 

1.april i år fikk han selskap av 

Oddgeir Johansen, ingeniør og ekte 

harstadgutt. Han har vært ansatt 25 

år i selskapet og har lang fartstid 

fra oljeinstallasjoner i Nordsjøen, 

blant annet som feltsjef på Frigg. 

Fra april 2005 til april 2008 var han 

engasjert av Snøhvit drift som rådgiver 

og oppstartsleder. Fr a 

Har stad-kontoret jobber han 

nå med samfunnskontakt i nord, 

r ådgivning i Snøhvit-lisensen 


i nord: Steinar Hansen har vært det franske oljeselskapers forlengede arm i Nord-Norge siden 1982. 1. april fikk 

han selskap av Oddgeir Johansen fra Totals hovedkontor. Han har blant annet vært feltsjef på Frigg og rådgiver i 

Snøhvit-lisensen. FOTO: GUNNAR LUND 

og støttefunksjoner for Totals 

tekniske miljø i Stavanger. 

Tenk om StatoilHydro hadde 

utvidet staben med 100 prosent. 

Da hadde det blitt fart i oljemiljø- 

et, ler Steinar Hansen, og viser 

stolt fram kontorlokalene i femte 

etasje. Utsikten over deler av 

torget og havna er naturligvis Total. 

26 år i nord 

Men dette evige journalistmaset 

om vekst og flere ansatte avfeier 

Steinar Hansen ganske kontant. 

- Det er aktiviteten på nordnorsk 

sokkel som bestemmer antall 

ansatte. Total er det eneste 

utenlandske leteselskapet med 

kontor i Nor d-Norge. Vi har 

vært her i 26 år, har inngått en 

langsiktig kontoravtale og akter 

å bli her i mange år til. Lokalene 

huser to faste kontor og et gjestekontor. 

Her kan vi samarbeide med 

kolleger fra hovedkontoret i 

Stavanger og her kan vi invitere til 

møter. Oljemiljøet i Harstad er stort 

i nordnorsk sammenheng. Derfor 

er det en fordel for Total å være i 

denne byen, sier Steinar Hansen. 

Næringsrapport skrev på 

lederplass tidligere i år at Harstad 

som oljehovedstad i nord neppe 

er liv laga på lang sikt. Og at man 

i liten grad har greid å bygge ut 

selvstendige leverandørmiljø. 

Kommentar? 

Den lederen du nevner, med 

ensidig pessimisme om Harstad, 

overrasket meg. Jeg synes leverandørindustrien 

i Harstad gjør det 

bra, og bedre skal den bli. 

Gjennom Kunnskapsparken Nord 

er nemlig StatoilHydro, Total, 

Bergen Group og SIVA med på å 

videreutvikle en nordnorsk leverandørindustri 

til oljeog gassvirksomheten, 

ikke bare i Harstad, 

Total 

• Total har 13 opererte lisenser 

på norsk sokkel i 2008 

• Selskapet deltar med 18,4 % 

på Snøhvit 

• På Haltenbanken deltar Total 

i lisensene Alve (50 prosent), 

Victoria (40 prosent), 

Hans (40 prosent), PL 389 

(60 prosent), Tommeltott og 

(60 prosent). 

men i hele parkens virkeområde 

som er Nordland og Troms til og 

med Lyngen. 

Lofoten interessant 

Både Steinar Hansen og Oddgeir 

Johansen er helt klare på at områdene 

utenfor Lofoten, Vesterålen 

og Senja er interessante leteområder 

for Total. 

- Jeg har problemer med å gradere 

havområder i forhold til risiko 

ved leting og drift. Petroleums - 

virksomheten har så langt ikke 

skapt store ulemper i etablerte havområder, 

og jeg mener vi skal være 

i stand til å håndtere nye felt på en 

sikker måte, sier Oddgeir 

Johansen. 

Er det nødvendig med et kontor 

i Harstad med bare to ansatte 

for å ivareta Totals interesser i 

nord? 

Det er viktig å være tilstede, 

kjenne på stemninga i landsdelen 

og pleie kontakten med lokale politikere 

og næringsliv. Mange har 

nok begrenset kunnskap om Total. 

Vi ønsker å informere om virksomheten 

vår i nord og fortelle at 

Total har den samme rollen som 

Elf i sin tid hadde. 

- Hvor viktig er det for dere å 

posisjonere Total til nye oppdrag i 

nord? 

Oljevir ksomheten trekker 

nor dover og interessen for 

Barentshavet er økende, blant 

annet fordi verdens oljeproduksjon 

nå er lavere enn forbruket. 

Selskapene må posisjonere seg i 

forhold til de premissene myndighetene 

gir. I denne konkurr 

ansen vil Total være med og 

blant annet bruke den kompetanse 

og det nettverk som kontoret 

i Harstad har, sier Oddgeir 

Johansen. ■ 

Gunnar Lund

BASEETABLERING 

Ni Vestlands-firmaer aktuelle for etablering: 

Klarsignal for Kirkenes Base 

-Vår ambisjon er å bli 

en viktig base både for 

norsk og russisk oljeindustri, 

og vi regner med 

å kunne ta del i 

Shtokman-utbyggingen 

som igangsettes om 

få år. Dette sier Knut 

Andreas Berg, som er 

daglig leder for 

Kirkenes Base AS. 

Kommunen har nå gitt 

klarsignal for at selskapet 

kan benytte et areal 

på 40 dekar til baseutbygging. 

Det er området som kalles Prestøya 

industriområde som skal bli det 

framtidige oljebase-området i 

Kirkenes. Selv om mye ennå ikke 

er avklart når det gjelder utbyggingen 

av det store russiske gassfeltet, 

Shtokman, så regner man 

på norsk side med at Kirkenes vil 

framstå som et viktig logistikksenter 

i forbindelse med utbyggingen. 

Ifølge de russiske planene 

skal Shtokman-utbyggingen 

skje i årene 2012 til 2015. 

Kirkenes sentralt 

-Ja, alt tyder på at Kirkenes sin posisjon 

kommer til å bli viktig; både 

ut fra vår geografiske plassering, 

og ut fra det nære samarbeid vi 

gjennom en årrekke har hatt med 

russerne. Vestlige leverandører 

vil utvilsomt komme til å spille 

en viktig rolle i forbindelse med 

Shtokman, og her vil Kirkenes 

få en sentral plassering, som lagrings- 

og omlastningssted, sier 

Knut Berg. 

Ni selskaper fra Vestlandet 

De første planskissene for det nye 

baseområdet i Kirkenes er utarbeidet. 

I løpet av sommeren og 

høsten skal det avklares hvilke selskaper 

som skal inn på det nye baseområdet. 

– Til nå har vi ni selskaper; 

som i dag alle er etablert 

ved Coast Center Base utenfor 

Bergen, som har meldt sin interesse 

for også å etablere seg i 

Kirkenes. Men ingen avtaler er 

enda under tegnet, og planleggingen 

av basen vil skje ut fra 

hvilke behov for bygg og arealer 

de enkelte selskapene vil ha, sier 

Knut Berg. 

Strid 

I fjor oppsto det strid om base - 

etablering i Kirkenes. Tschudi 

Shipping Company mente at den 

festeavtalen som kommunen hadde 

inngått med Kirkenes Base var 

ulovlig, og truet med å legge saken 

inn for ESA. – Vi er svært glad 

for at vi nå har fått en formell avklaring 

fra kommunens side – slik 

at vi nå kan disponere området slik 

vi finner det hensiktsmessig, sier 

Knut Berg. 

Klarsignal: Daglig leder for Kirkenes Base AS, Knut Andreas Berg er 

glad for at man nå har fått endelig klarsignal for å kunne benytte et areal 

på 40 dekar til baseutbygging på Prestøya industriområde. I løpet av 

sommeren og høsten i år vil det bli avklart hvilke selskaper som skal ha tilhold 

på baseområdet.(Bildet til venstre) 

Eiere 

Vestlandsfir maet W. Gier tsen 

Services AS; som produserer 

wire, løfte- og fortøyningsutstyr, 

er til nå det eneste selskapet som 

har bestemt seg for å inngå som 

en del av Kir kenes Base AS. 

Coast Center Base med tilhold i 

Bergen – og som er sentral leve- 

37 

randør av basetjenester for flere 

felter i Nordsjøen – eier 51 prosent 

av aksjene i Kirkenes Base. De 

øvrige aksjene eies av Barlindhaug 

AS og Kimek AS, som hver har 

24,5 prosent av aksjene i Kirkenes 

Base AS. ■ 

Geir Johansen 


38 

Ednar Nordhaug har klokketro 

på at Ibestad i tiden 

som kommer skal kunne 

utvikles til et industrielt 

kraftsenter for oljeog 

gassindustrien i nord. 

Arbeidet med å gjøre tidligere 

Ibestad Mekaniske 

Verksted og området 

rundt til et moderne industriområde 

er kommet 

godt i gang, og i løpet av 

2010-2011 skal det første 

nordnorske offshoreverkstedet 

forhåpentlig 

være en realitet. 

Våren 2005 kjøpte Ednar 

Nordhaug; som selv er født og oppvokst 

på Andørja i Ibestad, det konkursrammede 

Ibestad Mekaniske 

Verksted fra Sparebanken Nord- 

Norge, avdeling Harstad. – Da hadde 

jeg allerede registrert at behovet 

for å få etablert et moderne offshore-verksted 

i landsdelen ville 

komme, i forbindelse med oljeaktivitetene 

i nordområdet. Det nærmeste 

offshoreverkstedet ligger 

i dag på Vestlandet, og det sier 

seg selv at det blir ufor holdsmessig 

dyrt å måtte dra så langt 

sørover for oljeog gassindustr 

ien som nå er under full utvikling 

her i landsdelen, sier 

Nordhaug. 

Nye selskaper 

Ved overtakelsen av verkstedet, 

ble det stiftet to nye selskaper – 

Ibestad Industrisenter AS, som 

eiendomsselskap, og Ibestad Bygg 

og Skipsservice AS, som driftsselskap. 

Eiendomsselskapet er 

heleid av E. Nordhaug Holding AS, 

hvor Ednar Nordhaug og hans 

kone, Lillian Nordhaug, hver 

har 50 prosent av aksjene. 


E. Nordhaug Holding AS eier også 

89 prosent av aksjene i driftsselskapet, 

mens Arne Ekman har de 

resterende 11 prosent. Arne 

Ekman har vært daglig leder for 

driftsselskapet, men fra 1. juni 

2008 overtok Ednar Nordhaug selv 

stillingen som daglig leder. 

Full produksjon 

Ibestad Industrisenter AS, sammen 

med Entreprenør Ednar Nordhaug 

AS, har til nå investert vel 12 millioner 

kroner i oppussing og renovering 

av verkstedet og slipper i 

tilknytning til dette. Her er det nå 

full produksjon , både på verksted 

og slipper, og 24 personer arbeider 

i dag ved bedriften. Eiendoms - 

selskapet har også oppnådd enerett 

til produksjon og salg av spesielle 

stålbygg som kan ”skred- 

INDUSTRIETABLERING 

Ednar Nordhaug fører an i storstilt verkstedsatsing: 

Offshore i Ibestad 

Nordnorsk offshoreverksted: Ednar Nordhaug (bildet) fører an i en storstilt ny-satsing i Ibestad. Målet er å få 

etablert landsdelens første offshoreverksted i Hamnvik. (FOTO: GEIR JOHANSEN). 

dersys” ut fra de enkelte kunders 

ønsker og behov. 

Ved bedriften produseres det 

også alle typer stålkonstruksjoner 

til bygg og anleggsektoren. 

Nytt industriområde 

I fjor kjøpte Ednar Nordhaug også 

opp naboeiendommen, som var eid 

av selskapet Havservice AS. Her 

vil man nå utvide og opparbeide 

et nytt industriområde – slik 

at man innen 2010-2011 totalt vil 

ha et industr iareal på r undt 

45.000 kvadratmeter. Det er her 

snakk om investeringer for rundt 

37 millioner kroner, og prosjektet 

er fullfinansiert. 

Samarbeid med 

Grenland Group AS 

Ibestad Industrisenter AS har inn- 

gått intensjonsavtale med Grenland 

Group AS – i forbindelse med det 

å få utviklet et moderne offshoreverksted. 

– Jeg er svært glad for 

at vi har fått i stand denne avtalen. 

Nå har vi en sterk internasjonal 

aktør med oss, som er en 

av de større innen verksteds - og 

offshore- industrien, samt en betydelig 

aktør på det internasjonale 

markedet innen blant annet 

engineer ing. Jeg har selvsagt 

også vært i kontakt med oljeselskaper 

som opererer i nord – og 

fått svært så positiv respons på 

mine planer, sier Ednar Nordhaug. 

Reparasjon av borerigger 

På midten av 1980-tallet var to oljerigger 

inne til reparasjon – nettopp 

ved daværende Ibestad 

Mekaniske Verksted. – Innen 

2010-2011 satser vi på å kunne ta 

oljerigger inn her på ny. 

Før vi kan ta i mot rigger, vil 

det være nødvendig med en mindre 

utvidelse av eksisterende dypvannskai, 

for å gi et dypgående på 

minimum 20 meter – noe som er 

dagens krav. 

Det blir også nødvendig å 

utvide kaikapasiteten, samt å 

etablere en ny tørrdokk, eventuelt 

en flytedokk, men alt ligger 

til rette for at vi skal kunne 

utvikle omr ådet også til dette 

formålet. 

Vi vil da også være godt rustet 

til å ta imot supply-båter og andre 

større fartøyer til reparasjoner, sier 

Nordhaug. 

Ver kstedet kan også i dag, 

som det eneste i Nor d-norge – 

med sine to ”D.N.V Classified” 

puller ter på 250 tonn, tilby 

trekk-kraft-tester for bl.a. supply-båter. 

Det legges også opp til produksjon 

av stålkonstruksjoner til 

oljeog gassindustrien ved ny-anlegget 

i Hamnvik i Ibestad. 

Arbeidskraft 

- Vår satsing i Hamnvik vil selvfølgelig 

medføre at vi vil måtte beregne 

å ”importere” en betydelig 

mengde arbeidskraft. Vi vil i nærmeste 

framtid ha behov for arbeidskraft 

innen de fleste fagområder 

som gjelder verksteddrift, og 

da spesielt arbeidere med erfaring 

innen offshore-relaterte oppdrag. 

Her ser vi for oss at blant annet 

flere ”utflytta Ibestadværinger” 

med den riktige kompetansen, 

finner veien tilbake til kommunen, 

sier en svært så entusiastisk Ednar 

Nordhaug.■ 

Geir Johansen


40 

Sandnessjøenbedriften 

SveTek AS har gjennom 

de siste 15 år opparbeidet 

seg solid kompetanse 

innen offshorearbeid 

– over alle deler av norsk 

sokkel. Det gir bedriften 

et desidert fortrinn – 

med hensyn til å kunne 

ta del i offshorearbeid i 

nordområdene. – Alt ligger 

til rette for fin vekst i 

årene som kommer, konstaterer 


SveTek AS, Stig Helge 

Lilleholt. 

Ut fra SIVA-anlegget i Sandnes - 

sjøen, og all aktivitet som skjedde 

rundt dette anlegget, så ble det utviklet 

et godt faglig miljø for utvikling 

av mekaniske bedrifter på 

1970 og 1980-tallet. Stig Helge 

Lilleholts far, Helge Jørgen 

Lilleholt, var en del av dette miljøet. 

Han hadde i flere år arbeidet 

som sveiseingeniør – da han i 1988 

valgte å starte opp sin egen bedrift; 

SveTek AS. 

Opplæring 

De første årene ble bedriften drevet 

som mekaniske bedrifter flest 

i Nord-Norge – med forskjellige 

typer sveiseoppdrag, platearbeid, 

arbeid med stålkonstruksjoner og 

liknende. Etter ei tid etablerte bedriften 

egne produksjonslokaler, 

og ved siden av mekanisk arbeid 

kom man tidlig i gang med opplæring 

av fagfolk. Det ble blant annet 

arrangert sveisekurs over hele 

landet. 

Friggfeltet 

Helge Lilleholt, og hans medarbeidere, 

så at oljeaktiviteten kom 

til å flyttes lenger nordover. – Det 


ble besluttet å satse mot offshorearbeid, 

og vår første mann 

ble sendt for å arbeide offshore 

ved Friggfeltet i 1993. Litt artig 

er det at vi nå også har folk nettopp 

på Fr iggfeltet, for å demontere 

installasjoner der. Det 

innebærer imidler tid ikke at 

”ringen er sluttet” – for det er jo 

nå at oljeindustr ien for alvor 

kommer i gang i nord, påpeker 

Stig Helge Lilleholt. 

Mer offshore 

Den lille Sandnessjøen-bedriften 

valgte etter hvert å spesialisere seg 

på offshorearbeid, og man oppnådde 

kontrakter for arbeid over 

alle deler av norsk sokkel. Man 

var med helt fra begynnelsen av 

på Nornefeltet, og man lyktes i å 

få ar beidsoppdr ag i beinhar d 

konkur ranse med langt stør re 

Vestlands-bedrifter. 

Unifab 

Et viktig steg på veien var samar- 

OFFSHORE MEKANISK 

SveTek AS i Sandnessjøen: 

Offshorespiss i nord 

God kompetanse: Vi ser Stig Helge Lilleholt i Svetak til høyre sammen med BPs kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså. 

beidet med Unifab, hvor SveTek 

kjøpte seg inn med en mindre eierandel. 

– Unifab sto for en svært 

god og offensiv offshoresatsing, 

og vi fikk en hel del offshoreoppdrag 

gjennom Unifab. Det 

ga oss bred erfaring og gode kontakter 

i markedet. Dette la igjen 

basis for at vi nå stort sette kun 

arbeider på kontrakter som vi 

selv har inngått, sier Stig Helge 

Lilleholt. 

Mer arbeid i nord 

SveTek har også deltatt i offshorearbeid 

i Barentshavet – og 

blant annet hatt folk på samtlige 

rigger som fins i dette området. 

I fjor oppnådde man i tillegg sin 

første utenlandske kontrakt – på 

britisk sektor i Nordsjøen. – Vi 

akter å bli en viktig aktør innen 

oljeaktiviteten i nord på den mekaniske 

siden. Vi har sett hvilken 

utvikling som ville komme, og vi 

har på en nøktern måte bygd stein 

på stein for å kunne stå best mulig 

rustet til å møte denne utviklingen. 

Vi har opparbeidet oss høy 

kompetanse, vi har en stab av meget 

dyktige fagfolk, og vi har lang 

offshore-erfaring. I tillegg ligger 

vi geografisk særs godt plassert i 

forhold til den økte aktivitet som 

vil komme utenfor kysten her, påpeker 

Lilleholt. 

Riggerutdanning 

For SveTek har rekruttering til mekanikeryrket 

vært viktig fra starten 

av, og det gjelder i minst like 

stor grad nå som man spesialiserer 

seg på offshorearbeid. Derfor 

gjennomfører bedriften egen riggutdanning. 

– Vi anser det for å 

være viktig at vi får utdannet fagfolk 

innen dette området også her 

i landsdelen. Vi har fått svært god 

respons blant ungdom på de kurs 

vi har gjennomført, og vi legger 

opp til å utvide denne formen for 

opplæring, sier Stig Helge 

Lilleholt. 

Vekst 

Omsetningen i SveTek AS økte 

fra 10,8 millioner kroner i 2006 

til vel 14 millioner kroner i fjor. 

I fjor kom man ut med et overskudd 

på dr ift på vel 800.000 

kroner. I år budsjetterer man 

med ei omsetning på r undt 16 

millioner. I dag arbeider det rundt 

25 personer i selskapet. – Vi står 

på alle måter godt rustet til å ta oppdrag 

innen den offshore-aktiviteten 

som kommer i nord, og vi anser 

det slett ikke som urealistisk at 

vi fordobler antall ansatte i løpet 

av kommende femårsperiode, sier 

Stig Helge Lilleholt. 

Han sier at mellom 80 og 90 

prosent av bedriftens samlede 

virksomhet nå består av offshorearbeid. 

■ 

Geir Johansen

Foto: Harald Harnang - FREMOVER 

I vannet som renner og vinden som blåser, 

finner vi også kilden til ren, fornybar, 

ressursvennlig og sikker elektrisk energi. 

Både liten og stor har økende behov 

for energi. 

Hvis vi fortsatt ønsker å varme opp 

hjemmene våre, koke mat, tenne lys – 

så vil det å ta vare på energien fra mindre 

vassdrag og fra vinden, være et viktig 

supplement til tradisjonell norsk vannkraft. 

Vindkraft og småskala vannkraft vil kunne 

dekke betydelige deler av fremtidens 

behov for el-kraft. 

Vi tar utfordringen… 

GRØNN 

KRAFT 

gir liten forurensning 

og tar vare på naturen 

Vi investerer for fremtiden - 

en fremtidsrettet 

kraftleverandør 

Telefon 76 96 10 00 

Teknologiveien 2 - 8517 Narvik 

www.narvik-energi.no 


42 

Det er avklart at det nye 

Harstad-selskapet 

Advantex skal stå for fabrikasjon 

og sammenstilling 

av prototypen til 

det storstilte tidevannsprosjektet 

i Harstad som 

selskapet Hydra Tidal 

Energy Technology står 

bak. Nykommeren innen 

Noweco-gruppen har 

fått en meget god start. 

Advantex AS er et nyetablert selskap 

i Noweco-gruppen. Noweco 

består av Norwegian Welding 

Company, som er morselskapet til 


Adantex, samt av Norwegian 

Welding Control, som er Advantex 

sitt søsterselskap. Gruppen har i 

flere år levert tjenester til oljeog 

gassnæringen, samt til landbasert 

industri. 

Advantex AS ble etablert i juli 

2007 – etter flere år i støpeskjeen. 

I desember 2007 overtok Trygve 

Olsen som daglig leder for selskapet; 

som allerede har fått en betydelig 

ordreportefølje. 

Rørspesialister 

Advantex AS skal spesialisere seg 

på lever anser av r ør /r ør kon - 

str uk sjoner, over flatebehandling, 

samt leveranse av pro sjek - 

t ledelse/ nøkkelpersonell i multidisipline 

prosjekter til oljeog 

NYSKAPING 

Advantex AS er nytt selskap i Noweco-gruppen: 

Nykommer med pangstart 

Kirkenes kompetansesenter 

- din kompetansepartner i øst 

- Kurs og høyere utdanning etter behov. 

- Vi tilbyr, skreddersyr og formidler. 

- Utleie av videokonferanse, datarom og lokaler. 

- Språktjenester: kurs, tolking, oversettelser. 

(Russisk, norsk, engelsk) 

Bår 

d L øken 

Kontakt oss på telefon 78 99 38 40 

www.kirkeneskompetansesenter.no 

Energibærere: - Produksjon- og transport av energibærere vil være den viktigste og største industrien i nordområdene 

i uoverskuelig fremtid, mener Noweco-leder Hans Peder Olsen (til høyre). Her står han sammen med 

Trygve Olsen – som er daglig leder for det nye selskapet Advantex AS. 

gassnæringen, fornybar energi 

samt landbasert industri. - Med 

økt oljeog gassvirksomhet i nord, 

så anser vi det som viktig å bygge 

opp kompetanse på fabrikasjon og 

prefabrikasjon av rør og rørsystemer 

her i landsdelen, sier daglig 

leder for Advantex AS, Trygve 

Olsen. 

På Svalbard 

Han sier at utviklingen har vært 

svært positiv etter etableringen. – 

Vi har allerede fått flere oppdrag. 

Vi har blant annet oppnådd 

kontrakt på flytting og ombygging 

av et siloanlegg for Store Norske 

Spitsbergen Grubekompani i 

Longyearbyen, og dette arbeidet 

varer fram til høsten, opplyser 

Olsen. 

Tidevannskraftverk 

Men et enda større prosjekt vil påbegynnes 

i løpet av sommeren. 

Advantex har levert konsulenttjenester 

til det storstilte tidevannsprosjektet 

i Harstad som selskapet 

Hydra Tidal Energy Technology 

står bak. Nå er det avklart at nettopp 

det nye Harstad-selskapet 

Advantex også skal stå for fabrikasjon 

og sammenstilling av 

prototypen. – Et meget viktig 

RICA HOTEL ALTA 

Norges mest spennende møtested! 

78 48 27 20 

Trym 

I var 

Ber 

gsmo/ 

Finnma 

rk 

R eiseliv 

R ica 

Hotel 

s Finnma 

rk 

Vi har utvidet hotellet med totalt: 

• 86 nye rom, hvorav 2 suiter og 14 juniorsuiter 

• Totalkapasitet 241 rom 

• Konferansesal for 650 gjester 

Nordlysbyen Alta kan tilby uforglemmelige 

opplevelser hele året 

For bestilling kontakt: 

ingrid.jansen@rica.no 

Tlf. +47 78 48 27 53 • Mob. +47 98 68 79 33 

www.rica.hotel.no 

J ørn 

Tomter 

R ica 

Hotel 

s Finnma 

rk 

oppdrag for oss som gir oss ny 

kompetanse innenfor noe som 

kan bli en ny industri for landsdelen 

sier Trygve Olsen. 

Olje og gass 

På sikt satser Harstad-selskapet på 

å bli en viktig nordnorsk aktør 

innen oljeog gass i nordområdene. 

– Vi har inngått konstr 

uktivt samar beid med 

Grenland Group, som er etablert 

i Harstad som Grenland Arctic. 

Vi sørger nå for å bygge opp 

kompetanse og for å få de nødvendige 

kvalifiseringer for oppdrag 

for oljeog gassindustrien. 

Konkret satser vi blant annet på 

å kunne delta i arbeidet som skal 

utføres for tog 2 på Melkøya, sier 

Trygve Olsen. 

Nye fagfolk 

-I løpet av sommeren vil vi ha 25 

fagfolk som jobber i prosjekter for 

Advantex AS. 

Vi, som andre, har utfordringer 

med å skaffe nødvendige fagfolk. 

Vi har blant annet behov for 

industrirørleggere, som er mangelvare 

her i landet. Til nå har vi 

rekruttert arbeidskraft lokalt, samt 

fra Sverige. Men når vi begynner 

med tidevannsprosjektet vil vi også 

importere arbeidere fra blant annet 

Romania og Russland, sier 

Trygve Olsen. 

Godt mottatt 

- Jeg ser på det som ei stor utfordring 

å kunne være med på å utvikle 

en helt ny, moderne industribedrift 

– i en nordnorsk by med 

sterke industritradisjoner. Vi er 

blitt godt mottatt i markedet, og jeg 

har god tro på at Advantex skal 

kunne opparbeides til en solid industribedrift 

spesielt med henblikk 

på stor aktivitet innen olje og gass 

i nordområdene i årene som kommer, 

sier Trygve Olsen. ■ 

Geir Johansen

Lofastforbindelsen gir nye muligheter mot 

kommunikasjon til Lofoten. 

Kunnskapsparken Nord er sekretariat for 

Sør-Troms regionråd. For kontaktinformasjon gå til: 

www.kph.no 

43 


44 

Det bygges ikke mange slike 

bygg på landsbasis, og det har 

aldri skjedd i Finnmark. Det blir 

prestisje og oppmerksomhet når 

man slår på stortromma og bygger 

et landemerke som dette. 

Vi møter virksomhetsleder Tom Wulff og 

betrakter byggverket og innhold i en hektisk 

sluttfase. 

Det begynte som en drøm. Men å prissette 

drømmen var ikke lett; noen turte å 

foreslå 50 millioner. Så ble det gjort et regnestykke 

og tallet 91 millioner dukket opp. 

Nå er vi over en kvart milliard. Prisen vil 

alltid være tung og svelge, men i følge en 

entusiastisk virksomhetsleder Tom Wulff, 

kommer dette til å være en god investering 

for framtida. For å bygge monumenter som 

dette kreves penger, men først og fremst mot. 

Og akkurat nå, i dette tidsvinduet i historien 

har Hammerfest begge deler. 

Et hus for alle 

Den 4. oktober skal dørene åpnes. Av kulturminister 

Trond Giske, og med størrelser 

som bl.a. Arve Tellefsen på programmet. Det 

skrives historie. Det er stort. 

Men nå er det hektisk. Virksomhetsleder 

Tom Wulff er engasjert, smilende og rolig, 

som alltid. Kanskje det er en av grunnene til 

at prosjektet har gått på skinner. Iallefall tilsynelatende. 

- Arktisk kultursenter skal være et hus 

for alle!, sier Tom. Vi mener det er særdeles 

viktig, så tidlig som mulig, å avlive myten 

om at dette er et hus for den såkalte ”finkulturen”. 

Husets 4 scener: storsal, lillesal/kino, 

foajè og utescene gir et vell av muligheter 

både for utfoldelse og opplevelse. 

Hammerfest 

på turnékartet igjen 

Hammerfest er i dag ikke på turneruta til 

band, artister og shows. Riksteateret forsvant 

også fra Hammerfest for noen år siden. Dette 


ARKTISK KULTURSENTER 

Kulturhus gir muligheter: 

Hammerfest på turnéruta! 

blir det en radikal endring på fra oktober 

2008. Tom ønsker seg nasjonale artister 

innenfor rock/pop, shows, kabaret, revy men 

også innen de mer smale genrene som klassisk 

musikk og opera. Institusjoner som 

Hålogaland Teater, Riksteateret og Riks - 

konsertene vil igjen turnere Hammerfest med 

flere produksjoner hvert år, med flere premierer 

hvert år 

Tilrettelagt for bruk 

- Vi har som mål å lage egne produksjoner 

hvor vi for eksempel mikser profesjonelle 

artister med lokale aktører. For eksempel 

innen musikkproduksjon. Allerede i åpningsforestillingen 

vil hovedaktørene være 

lokale lag og foreninger. Som en del av åpningsperioden 

settes også opp syngespillet 

”Lys i stolpan” skrevet av Tore Hansen. Dette 

er et samarbeidsprosjekt hvor både Statoil 

og Hammerfest Energi er med i finansieringen. 

Både manus og musikk er nyskrevet 

og aktørene vil både være lokale og profesjonelle 

skuespillere og musikere. 

- Vi vil tilrettelegge for at lokale musikere, 

artister og skuespillere kan bruke huset 

med de store tekniske mulighetene som 

ligger klare. Det er vedtatt lavere leiesatser 

for lokale aktører. Generelt vil våre utleiesatser 

ligge under de fleste kulturhus. 

- Dette er en klar politikk for å sikre at 

Arktisk Kultursenter blir en arena som blir 

brukt av alle som ønsker det, understreker 

Tom. 

Nyskapende og pulserende 

- Barn og ungdom er fremtidens publikum 

og derfor vil vi ha mange tilbud til denne 

gruppen, sier Tom. Arktisk kultursenter skal 

bestå i minst 100 år fremover og 

barn/ungdom er de viktigste til å være med 

på å opprettholde huset som moderne, teknologisk 

og nyskapende. 

- Arktisk kultursenter skal også være et 

”multimediahus” som bla skal gi oss lyd- og 

billedopplevelser, overføringer av f.eks. fotballkamper, 

konserter fra de store internasjonale 

scener osv. 

Vi har levert Luftbehandlingsanlegget til 

ARKTISK KULTURSENTER. 

Prosjektering er utført i samarbeid 

med siv. ing. Øystein Gjerdrum, Tromsø 

Vi takker for oppdraget, og gratulerer med nybygget. 

AS Nord- Klima, P.b. 5305, 9286 Tromsø, Tlf.: 77 75 73 05, Mobil : 99 55 43 11, Fax: 777 57301 

Brikkene på plass: Tom Wulff, virksomhetsleder i Arktisk Kultursenter har kontroll. FOTO: 

ØYSTEIN K SÆTERENG, SPOR DESIGN 

Tilbudet blir bredt og spennende med alt 

fra jazzkonserter og små kabareer i foajéen, 

til ” matinéer på lørdag ettermiddag (med 

mulighet for ”barneparkering”). 

Pris til A-lab 

Arkitektene som står bak, arkitektkontoret 

A-lab i Oslo, har nylig blitt hedret med international 

pris “Europe 40 over 40” for blant 

annet Arktisk Kultursenter. Så dette blir lagt 

merke til langt utover de nasjonale grenser. 

Honør til Bjørn Bygg 

Prosessen har vært åpen og spennende, og 

har blitt nøye fulgt av Hammerfests befolkning. 

For bygget har virkelig reist seg i stillhet. 

Det er et stort bygg med en liten byg- 

geplass, preget av ro, orden og profesjonalitet. 

Lys framtid 

Virksomhetsleder Tom Wulff legger ikke 

skjul på at han gleder seg til driftsfasen er i 

gang og han kan bruke sin kompetanse. 

Han tror at Arktisk Kultur senter vil bidra 

til at kulturlivet vil spire og gro, og at 

mange blomster vil springe ut herfra i tiden 

framover. 

- Folk vil se at vi kan annet en å klage, 

men at vi faktisk får ting til, smiler en entusiastisk 

Tom Wulff, som ser seg selv ved roret 

i lang tid framover. ■ 

Vi har levert betongelementer 

til Arktisk kultursenter. 

Øystein K. Sætereng 

Tlf: 78 44 92 00, Fax: 78 44 91 80, E-mail: post@jaro.no

Bygget tar form: Nedtellingen har begynt. Der er kun dager igjen til åpningen av 

Arktisk Kultursenter, og det begynner å syns på bygget. 

FOTO: ØYSTEIN K SÆTERENG, SPOR DESIGN 

Arktisk Kulturseter, en juvel kledd i slør 

inspirert av naturen. 

FOTO: A-LAB 

FUNKSJONER/BRUKERE/LEIETAKERE 

Kulturskolen med: 

musikk, dans, visuelle kunstfag og drama 

Utstillingslokale/galleri 

Kafé/kiosk i foajet, ca 50 sitteplasser 

Utescene under tak 

Utekafé 

Stellaris DansTeater 

Nordnorsk Landsdelsscene for Dans 

Landsdelsmusikergruppa LINK 

Adm. for Arktisk Kultursenter 

Kulturadministrasjon 

STORSALEN: 

350 seter + 60 løse stoler og plass til 

90 stående på enkelte arrangement 

Dette utgjør en av Nord-Norges største scener 

Topp sceneteknikk 

Mulighet for kinovisning 

Tilrettelagt for konferanser 

ARKTISK KULTURSENTER: 

- et kulturelt og teknologisk kraftsenter i 

Barentsregionen 

- et sted som skal boble av liv og kreativitet 

gjennom ukas syv dager og kvelder 

- en arena for kulturelt samarbeid på nordkalotten 

LILLESALEN: 

146 seter 

Primært kinosal (THX standard) 

Black Box 

God sceneteknikk 

Stor fleksibilitet 

Tilrettelagt for konferanser 


Vi er utførende rørentreprenør 

på Arktisk kultursenter. 

Telefon 77 75 98 00 

Telefax. 77 75 98 01 

www.agenilsen.no 

Vi har utført isolering og taktekking 

på Arktisk kultursenter, Hammerfest. 

Vi takker for oppdraget. 

ALTA TROMSØ KIRKENES 

TLF: 78 44 40 70 TLF: 77 67 55 25 TLF: 78 99 26 71 

www.takservice.as 

Vi har vært hovedleverandør av 

transport- og krantjenester til Bjørn Bygg. 

Vi gratulerer med nybygget, 

og ønsker byggherren lykke til. 

H. Sjøgren & Sønner as 

Postboks 1040 

9616 Hammerfest 

Tlf: 78 42 20 20 

Faks: 78 42 20 25 

45 


46 

.no 

Drammensveien 130, 0277 Oslo, tel: 22 12 22 63 web: www.a-lab.no 

Vi har gjort grunnarbeidene til 

Arktisk Kultursenter, og vil i den forbindelse 

takke for oppdraget, og ønske lykke til! 

Postboks 19, 9610 Rypefjord 



Tlf: 78 41 30 40 Fax: 78 41 30 41 

Mob: 951 22 100/951 22 110 

Samarbeid mellom Viggo Eriksen AS og Kvalsund Maskin & Transport AS 

Vi har prosjektert utomhus - og håper 

dere vil ta arealene i bruk med glede 

mona kramer wendelborg 

mob: 92 05 72 00 - remark@online.no 

www.remark-landskap.no 

D r a m m e n s v e i e n 1 2 6 A , 0 2 7 7 O s l o 

Hammerfest kommmune, som byggherre, 

takker a-lab med prosjekterende konsulenter, 

totalentreprenør Bjørn Bygg AS og alle 

underentreprenører for et fantastisk flott bygg! 

Postboks 1224, 9616 HAMMERFEST, Tlf: 784 02000 

postmottak@hammerfest.kommune.no, 

www.hammerfest.kommune.no 

Bjørn Bygg AS oppfører for Hammerfest Kommune, Arktisk Kultursenter 

Arbeidene utføres som en totalentreprise. 

BJØRN BYGG AS 

Postboks 6342 - 9293 Tromsø - Besøksadresse: Stakkevollvn. 51 

Telefon 77 66 10 30 - Telefaks 77 66 10 60 

E-post: firmapost@bjorn.no - www.bjorn.no

INDUSTRIRUGEKASSER 

Kunnskapsparken Nord AS i Harstad: 

Vil ha nordnorske «fyrtårn» 

-Det er et mål for oss å bidra 

til at vi får istand 

noen nordnorske ”fyrtårn-prosjekter” 

som i 

løpet av få år oppnår 

tyngre og mer langsiktige 

leverandørkontrakter 

med oljeog gassindustrien. 

For å få til noe slikt 

er samarbeid mellom 

flere mindre nordnorske 

bedrifter en forutsetning, 

sier daglig leder for 

Kunnskaps parken Nord 

AS i Harstad, Trond 

Slettbakk. 

Trond Slettbakk skal i tiden som 

kommer lede arbeidet i industriinkubatoren 

– som skal bidra til at bedrifter 

i Nordland og Troms skal 

kunne bli leverandører til oljeindustrien. 

I april ble Kunnskaps - 

parken Harstad til Kunnskaps - 

parken Nord AS. I tillegg til de 

tidligere aksjonærene, Statoil - 

Hydro, Hålogaland Kraft og 

Harstad Sparebank, kom oljeselskapet 

Total, Bergen Group og 

SIVA inn som nye aksjonærer. 

Ny kapital ble tilført, og 

Kunnskapsparken Nord har nå 

rundt 50 millioner kroner i arbeidskapital. 

- Konkrete prosjekter 

Mandag 9. juni var representanter 

for Aker Reinertsen til stede i 

Harstad – for å møte nordnorske 

bedriftsledere som ønsker å gi sine 

bidrag som leverandører til oljeindustrien. 

Møtet ble avviklet i regi 

av Kunnskapsparken Nord AS. – 

Ett av flere eksempler på at vi går 

helt konkret til verks. Vi vil i stor 

grad arbeide for å få i stand konkrete 

prosjekter rundt om i bedriftene 

i Nordland og Troms, sier 

Trond Slettbakk. 

To forutsetninger 

Han sier at det er to forutsetninger 

som må oppfylles for at inkubatoren 

i Harstad skal fungere best mulig: 

- For det første må det være idèer 

om, og vilje til, å utvikle produkter 

rundt om i de nordnorske 

bedriftene; produkter som vil framstå 

som attraktive for oljeog gassindustrien 

og for operatørene. For 

det andre må vi i vårt eget selskap 

ha eiere som har høy kompetanse 

å tilføre – og som har sterk interesse 

av å få utviklet en best mulig 

leverandørindustri i nord. Vi mener 

at vi har oppfylt begge disse 

forutsetningene, og at vi dermed 

har et godt grunnlag for å bidra til 

en styrket leverandørindustri i nord, 

sier Trond Slettbakk. 

-Samarbeid 

Slettbakk mener det er viktig at 

man forlater den til nå så typiske 

nordnorske lokaliseringsstriden: - 

Jeg vektlegger sterkt at vi skal være 

et regionalt selskap – som skal bidra 

til at bedrifter skal samarbeide 

også på tvers av fylkesgrensene. 

Som selskap inngår vi også i nært 

”Fyrtårn”: Om få år vil noen nordnorske ”fyrtårn”-prosjekter; hvor flere 

mindre nordnorske bedrifter samarbeider om å bli tyngre, mer langsiktige 

leverandører til oljeindustrien, vise vei for andre i landsdelen. Dette vil 

daglig leder for Kunnskapsparken Nord AS i Harstad, Trond Slettbakk (bildet), 

blant annet arbeide for å få til i tiden som kommer. 

samarbeid med andre viktige strategiske 

aktører, som Petro Arctic , 

industriinkubatoren i Mo og 

Forskningsparken i Narvik. Å få 

til økt samarbeid nordnorske bedrifter 

imellom er en forutsetning 

for å kunne lykkes – i konkurranse 

med store industribedrifter sørfra 

og fra utlandet, påpeker 

Slettbakk. 

”Fyrtårn” 

Ut fra dette lanserer han følgende 

ønskemål for inkubatoren i Harstad: 

- Å få til noen nordnorske ”fyrtårn-prosjekter” 

innen få år – 

hvor nordnorske bedrifter inngår 

samarbeid, og oppnår langt 

tyngre og mer langsiktige 

kontrakter som leverandører enn 

hva noen nordnorske bedrifter 

har oppnådd til nå. Dette vil kunne 

vise vei – også for de mange 

andre som har potensiale til å bli 

betydelige leverandører til oljeindustrien, 

mener Trond 

Slettbakk. 

- Stor etterspørsel 

Slettbakk sier at han erfarer at det 

er stor interesse innen større sørnorske 

selskaper – for å få etablert 

en sterkest mulig leverandørindustri 

i nord. – Det er allerede stor 

etterspørsel etter varer og tjenester 

innen petroleumssektoren, og presset 

vil selvsagt øke ettersom aktiviteten 

i nord tiltar. Derfor gjelder 

det ”å være på hugget” for nordnorske 

bedriftsledere. Som inkubator 

vil vi kunne bidra med utvikling 

som man ellers ikke finner 

tid til i en travel bedriftshverdag, 

sier Trond Slettbakk. 

Ved siden av utvikling av 

produkter og bedrifter rettet mot 

petroleumssektoren, så støtter 

Kunnskapsparken Nord også 

opp om produkter og bedrifter som 

retter seg inn mot feltet fornybar 

energi. ■ 

Geir Johansen 

NORNE 

Nye muligheter for nordnorsk næringsliv på Nordlandssokkelen. 

StatoilHydro har valgt Petro Arctic som leverandørnettverk til Norne 

drift. Ønsker din bedrift å utnytte muligheten for leveranser 

til Norne eller andre petroleumsprosjekt i nord. Ta kontakt med 

Petro Arctic for medlemskap i nettverket. 

www.petroarctic.no 

47 


48 

-Vi har hatt en visjon 

om å gjøre de nye boligene 

i prosjekt Karl 

Johan i Tromsø sentrum 

til et tilbud til 

folk som vil leve tett 

inn på både inneliv, 

uteliv og byliv. Det er 

et tilbud for folk som 

liker det urbane, sier 


Realinvest Tromsø AS, 

og prosjektleder for 

det nye byggeprosjektet, 

Yngve B. Lyngh. 

Prosjekt Karl Johan i Grønnegata 

i Tromsø består av 32 leiligheter, 

samt et næringsareal på 1250 kvadratmeter. 

1. juli var leilighetsdelen 

ferdig, mens avdelingen for 

næring skal stå ferdig 1. oktober. 

Samtlige leiligheter er solgt. Den 

største toppleiligheten, på rundt 90 

kvadratmeter, er solgt for 4,99 millioner 

kroner. 

- Urbant 

-Folk i alle aldre; fra 25 til 70 år, 

har kjøpt leilighetene. Vi har lansert 

dette som et tilbud for de som 

liker det urbane, og vi er godt fornøyd 

med den store aldersspredningen. 

Det er svært gode solfor- 


hold i forhold til bygningen, og 

samtlige av leilighetene har balkong, 

med rik tilgang på sol, sier 

Yngve B Lyngh. 

Utforming 

Han medgir at han har fått enkelte 

negative reaksjoner på nybyggets 

utforming. – Noen har ment 

at det har blitt for høyt og domi- 

KARL JOHAN I TROMSØ 

Karl Johan i Tromsø: 

Tett på inneliv, uteliv 

og byliv 

Stolte aktører har ferdigstilt Karl Johan i Tromsøs Grønnegate: Fra venstre anleggsleder Sigmunn Sørensen i 

Entreprenørkompaniet AS, som har hatt totalentreprisen for Karl Johan. I midten arkitekt Joar Lillerust i 70 grader 

N arkitektur AS, som har tegnet bygget, og til høyre Yngve B. Lyngh på vegne av byggherren, Realinvest 

Tromsø AS. 

Vi har levert betongelementer og 

ferdigbetong til Karl Johan, Tromsø. 

Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no 

nerende. Det gledelige er at flere 

har endret oppfatning, etter hvert 

som bygget har blitt mer ferdig. Vi 

har lagt stor vekt på å gjøre fasadene 

tiltrekkende; og spesielt mye 

arbeid er lagt i den fasaden som 

vender mot Grønnegata. Når bygget 

står helt ferdig, så vil det passe 

utmerket inn i det øvrige miljøet, 

mener Lyngh. 

Totalentreprenør 

på Karl Johan 

Vi takker for oppdraget og gratulerer byggherren med prosjektet. 

Samtidig takker vi alle som har bidratt til prosjektet for godt samarbeid. 

Entreprenørcompaniet Nord AS 


Tlf. 77 66 65 55, Fax. 77 61 85 65, www.econoras.no 

Motebutikker 

Når det gjelder næringsdelen, så 

opplyser Hansen at man er i forhandlinger 

med flere motebutikker 

for klær og sko som i dag ikke 

er til stede i Tromsø. – Dette er et 

butikksegment som bare øker, og 

Tromsø er en by hvor mote spiller 

en betydelig rolle. Da det fortsatt 

er slik at kvinner er i markert flertall, 

når det gjelder å handle moteklær 

og –sko, så kaller vi næringsavdelingen 

for ”Damenes 

Karl Johan”, sier Yngve B. Lyngh. 

- Ny vitalitet 

Det var for to år siden at selskapet 

Realinvest Tromsø AS kjøpte tomta 

i Grønnegata, som da var regulert 

til parkering, bolig- og næringsformål. 

– Vi så fort verdien 

som tomta hadde. Vi eier flere andre 

bygg i området, og 

Meierikvartalet skal gjøres om til 

nytt kjøpesenter. City Living 

Hotell ligger like i nærheten. Med 

Karl Johan har vi etter vårt syn 

skapt ny vitalitet og kraft i en del 

av Tromsø sentrum som til nå har 

ligget litt ”i bakevja”, sier Yngve 

B Lyngh. 

Eiere 

Selskapet Realinvest AS; som eies 

av Hoff-familien i Trondheim, og 

som er stor på eiendom i den byen, 

eier 75 prosent av aksjene i 

Realinvest Tromsø AS. Selskapet 

Team 2, som Yngve B. Lyngh og 

hans kone Monica J. Lyngh står 

bak, eier de øvrige 25 prosent av 

aksjene i Realinvest Tromsø AS – 

selskapet som har stått for oppføringen 

av Karl Johan. ■ 

Vi har utført taktekking på Karl Johan 

og takker for oppdraget. 

ALTA TROMSØ KIRKENES 

TLF: 78 44 40 70 TLF: 77 67 55 25 TLF: 78 99 26 71 

www.takservice.as

Karl Johan ligger sentralt i Tromsø sentrum og prosjektet har fått sitt 

navn etter veita som skjærer seg gjennom kvartalet på byggets vestside. 

Bygget er på det høyeste 7 etasjer men sett i forhold til øvrig bebyggelse 

i området er dette normal byggehøyde. I første og andre etasje 

er det næringslokaler, resten av bygget består av 32 leiligheter samt 

parkeringsanlegg i kjelleretasjen. Fra boligene i øverste etasje har man 

flott utsikt til Strandtorget to kvartal nedenfor samtidig som leilighetene 

ligger høyt nok til å kunne få kveldssol inn fra vest. 

På taket av fjerde etasje er det anlagt en felles terrasse på over 

300m2 med benker, lekeapparater og beplanting. Ettersom bygget ligger 

i en tett bysituasjon var dette et krav fra kommunen i reguleringsplanen 

men terrassen, eller himmelhagen som den kalles, er selvsagt 

også en viktig kvalitet for beboerne og et godt salgsargument for utbygger. 

Fasaden mot Grønnegata er kledd med blanke aluminiumsplater 

med preget mønster, tanken med blanke fasadeplater er at fasaden vil 

reflektere litt av himmellyset og fargene i omgivelsene og slik skape 

naturlig variasjon i fasaden. Mot Strandskillet er fasaden av betongelement 

og øvrige fasaderer kledd med mørke grå sementbaserte fasadeplater, 

for å få et enhetlig uttrykk vil også betongelementene etter 

hvert bli malt i mørk grå farge. 

Alt av balkongrekkverk er av aluminiumprofiler med glass. Det er 

lagt vekt på at materialene skal være vedlikeholdsfrie og samtidig gi 

bygget et stilrent og moderne uttrykk. 

Vi gratulerer med nytt bygg 

og rør installasjonene er 

levert av YIT 


Leddheisporter - Foldeporter - Skyveporter - Rulleporter 

Vippeporter og ander spesialporter- Portmaskiner - Rullegitter 

Brannporter og dører - Montasje og service 

Solstrandvn. 51 • Boks 5158 • 9284 Tromsø 

Tlf. 77 67 99 30 • Fax 77 67 99 31 

E-mail: firmapost@hnn.no 

50 % HURTIGERE PORTÅPNER! 

-Takk for alle oppdrag, 

vi er klar for nye høyder! 

49 


50 

-Byggingen av Karl Johan 

har gått helt etter planene; 

til tross for at vi har 

oppført et bygg på ei 

trang tomt, tett opp mot 

et av Tromsøs mest trafikkerte 

veikryss, opplyser 

Steward William Berg i 

Econor AS, som har hatt 

totalentreprisen for Karl 

Johan-prosjektet. 

Karl Johan er et av de største byggeprosjektene 

som Entreprenør - 

companiet Nord AS, eller Econor 

AS, har hatt så langt. Steward 

William Berg og John Oskar 

Nyvoll forlot i 2005 trygge stillinger 

i Skanska – og startet opp 

sitt eget nordnorske entreprenørselskap. 

Økning 

De har slått godt an i byggemarkedet. 

Omsetningen i fjor ble 

på vel 130 millioner kroner, med 

et driftsoverskudd på 9,2 millioner. 

Omsetningen i 2006 var 


på 83,6 millioner kroner, med 

et driftsresultat på 7,5 millioner. – 

Jo da, vi har fått det bra til. 

Vi regner med ei omsetning på 

nivå med fjoråret i år også, sier 

Steward William Berg. Econor AS 

har nå 59 ansatte. 

- Utfordring 

Han sier at det har ligget ei utfordring 

i å bygge Karl Johan, så tett 

opp mot et av Tromsøs mest trafikkerte 

veikryss. – I tillegg er tomta 

hvor byggearbeidet har pågått 

trang. Alt dette har krevd god og 

langsiktig planlegging. Kun det vi 

har skullet bruke der og da har vært 

tatt med til byggeplassen. Våre 

meget dyktige fagarbeidere, og alle 

våre flinke underleverandører, har 

taklet utfordringen på en ypperlig 

måte, sier Berg. 

Av andre større prosjekter, så 

er Econor nå i gang med å ferdigstille 

Brinken Terasse blokk B; et 

leilighetsbygg på 3500 kvadratmeter. 

Man oppfører også Havtun 

omsorgsboliger på Brensholmen, 

samt nye Blåmann kjøpesenter på 

Kvaløya. ■ 


Econor AS hadde totalentreprisen: 

Arbeid helt etter planene 

Vi takker for oppdraget som 

byggherreombud, og ønsker lykke til 

med bygget. 

Asplan Viak Tromsø 

Grønnegata 32, 9008 Tromsø, Tlf: 77 75 88 80 - Faks: 77 75 88 81 

e-post: tromso@asplanviak.no - www.asplanviak.no 

Vi har levert armeringsstål 

og byggevarer til Karl Johan. 

Terminalgt. 29, 9293 Tromsø, Telefon 776 08 000,Fax: 776 08030 www.smith.no 

Grunnarbeidene på 

Karl Johan er utført av oss 


Tlf: 77690770 • Fax: 776 90780 

www.kaare-isaksen.no 

Totalentreprenør: Econor AS; ledet av Steward William Berg og John Oskar Nyvoll (bildet) har vært totalentreprenør 

for Karl-Johan-prosjektet. 

Vinduene er levert av: 

Tlf 77 60 88 00 - firmapost@tr-elektro.no


Nytt industrikaiområde innen 2012: 

Tønsnes blir 

Tromsøs oljehavn Ny 

Innen 2012 skal det etter 

foreliggende planer investeres 

for rundt 150 

millioner kroner – i 

Tromsø Havn KF sitt område 

på Tønsnes. – Dette 

skal bli den delen av havna 

som i hovedsak skal 

betjene nordområdesatsingen; 

innbefattet olje 

og gass, sier havnedirektør 

Hallvard Pettersen i 

Tromsø Havn KF. 

Tromsø Havn kjøpte i 2006 opp 

Grøtsund Fort fra staten ved 

Forsvarsbygg Skifte Eiendom. I 

Tønsnes-området har man dermed 

470 mål som kan nyttes til havneutbygging, 

med ytterligere mulighet 

for å utvide med 350 mål. – 

Området er regulert, og i et par år 

framover skal det foretas arkeologiske 

utgravninger. Etter de foreliggende 

planene skal første byggetrinn 

være ferdig innen 2012. 

Da vil vi ha bygget rundt 200 meter 

med ny kai her, samt ha opparbeidet 

et område på rundt 150 

mål, sier havnedirektør Pettersen. 

Tre-deling 

Havnedirektøren sier at videre utvikling 

av Tromsø havn er tre-delt: 

I sentrum skal det spesielt satses 

på cruiseskip og annen reiselivsvirksomhet; 

i tillegg til øvrig tradisjonell 

”mykere” havnedrift. I 

Breivika skal logistikksenteret for 

Tromsø Havn ligge – mens industrihavn 

skal utvikles på Tønsnes. 

Samarbeid 

med næringslivet 

-I forbindelse med økt utvinning av 

olje og gass i nord, så legger vi opp 

til at Tromsø skal framstå som ei 

sentral havn i landsdelen; også for 

olje og gassindustrien. Utvikling 

av havna skjer i nært samarbeid med 

regionens næringsliv, og vi har 

allerede iverksatt flere tiltak for å 

markedsføre havna på en god måte 

– også overfor oljeindustrien. Det 

har gitt effekt: Antall seismikkfartøyer 

som kommer til Tromsø 

for å få service har for eksempel 

økt jevnt de siste årene, påpeker 

havnedirektøren. 

Stadig flere anløp 

Hallvard Pettersen sier seg meget 

godt fornøyd med trafikkutviklingen 

ved Tromsø Havn de siste årene. 

– Fra 2006 og fram til nå har vi hatt 

økning både innen antall godsbåter, 

antall offshorefartøyer – og antall 

fiskebåter som har anløpt havna. 

Det er også gledelig at antall russiske 

fartøyer som har anløpt 

Tromsø havn har økt de siste par 

årene, sier Pettersen. 

Også reiseliv og fiskeri 

Han mener at økningen har flere årsaker. 

– Tromsø framstår som et 

godt logistikksenter, og i tillegg har 

byen et godt servicetilbud som 

gjennom mange år er utviklet innen 

næringslivet. For oss er det viktig 

at den erklærte nordområdesatsinga 

omfatter både olje og gass, reiseliv 

– og fiskeri. Alle disse segmentene 

er svært viktige, for den videre utvikling 

av Tromsø Havn. Med de 

planene vi har for Tønsnes, så skal 

vi også bygge opp ei god industrihavn 

som på en hensiktsmessig 

måte kan betjene olje og gassindustrien 

i årene som kommer, sier 

havnedirektør Hallvard Pettersen.■ 

Geir Johansen 

51 

oljehavn på Tønsnes: Innen 

2012 skal første byggetrinn av det 

nye industrihavnprosjektet til 

Tromsø Havn på Tønsnes være 

ferdig. – Tromsø skal framstå som 

ei sentral og attraktiv havn – også 

for oljeog gassindustrien i årene 

som kommer, sier havnedirektør 

Hallvard Pettersen (bildet) ved 

Tromsø Havn KF. 


52 

-Vi har lagt opp til mulighet 

for stor fleksibilitet 

innen vår produksjon, 

og vi står godt 

rustet til å levere betongelementer 

over et 

veldig vidt spekter – 

også til oljeog gassindustrien 

i nord, sier 

daglig leder Arne 

Bjerke ved den nye betongelementfabrikken 

i Balsfjord, Elementnor 

AS. 

I løpet av august regner han med 

at man vil komme i gang med ordinær 

produksjon i den nye fabrikken. 

Det foretas i disse dager 

testproduksjon av betongelementer, 

blant annet av 22 meter lange 

og 19,2 tonn tunge betongbjelker 

til Bjørn Bygg AS i forbindelse 

med bygging av flerbrukshaller på 

Setermoen. – Vi har ansatt meget 

dyktige fagarbeidere fra lokalsamfunnet., 

sier han. 

-Positivt fra kommunen 

-Vi ønsker at de fleste ansatte skal 

komme fra Balsfjord eller kommunene 

rundt, fordi det vil sikre 

stabil arbeidskraft – samtidig som 


kommunen høster goder av den 

nye fabrikken, i form av arbeidsplasser 

og skatteinntekter. Vi har 

blitt møtt med en svært positiv 

holdning fra ledelsen i Balsfjord 

kommune – helt fra planleggingen 

av den nye bedriften kom i gang, 

og til ferdigstillelsen, sier Arne 

Bjerke. For oss er det viktig at bedriften 

utvikles med solid lokal forankring. 

Eiere 

Fram til nå har Troms vært det 

eneste fylket i landet uten egen betongelementfabrikk. 

Nordland 

Betongelement AS i Kjøpsvik og 

Nordland Betongindustri AS i 

Bodø eier hver 25 prosent av aksjene 

i den nye fabrikken, mens 

Overhalla Cementvare AS eier 50 

DISTRIKTSUTBYGGING 

Ny betongelementfabrikk i Balsfjord: 

Endelig produksjon av 

betongelementer i Troms 

Ringmur 

Ny fabrikk: I løpet av august kommer produksjon for fullt i gang ved den 

nye fabrikken (bildet). Det er lagt vekt på flkesible produksjonsløsninger – 

med mulighet for utvidelse av produksjonen på sikt. 

prosent av aksjene. Fabrikken har 

ei tomt på 50 mål på Stormoen ved 

Storsteinnes i Balsfjord, og den nye 

fabrikkbygningen er på 6200 kvadratmeter. 

- Betong mer brukt 

Våre hovedprodukter er hulldekker 

, vegger av alle slag, søyler og 

bjelker. Det er bare fantasien som 

begrenser vårt produktspekter. 

Vi har en produksjonslinje for 

såkalte ”slakkarmerte” produkter, 

her benyttes det vanlig armeringsjern, 

samt en linje for forspente elementer 

der armeringen er wire. – 

Vi registrerer stor etterspørsel etter 

de varene vi kan levere; både 

fra privatmarkedet, næringslivet og 

de profesjonelle entreprenørene. 

De skjerpede byggeforskrifter og 

Gode markedsutsikter: Daglig leder Arne Bjerke (bildet) ved Elementnor 

i Balsfjord mener markedsutsiktene for den nye betongelmentfabrikken i 

Troms er gode. Han ser også for seg leveranser til oljeog gassindustrien. 

klimaendringer gjør betong som et 

stadig mer aktuell som byggemateriale, 

og gjennom å benytte betong, 

så reduseres også vedlikeholdskostnader, 

påpeker Arne 

Bjerke. Nærhet til markedet vil 

også gi en miljøgevinst i form av 

redusert transport og derved lavere 

CO2 utslipp. 

Vi vil også produsere betongelementer 

til veiformål og evt. 

kaianlegg. 

- Kan utvide 

Han viser til at det er lagt opp til 

stor fleksibilitet innen produksjonen 

– og at man også har mulighet 

til å utvide produksjonskapasiteten, 

dersom etterspørselen skulle 

kreve det. – Vårt hovedmarked blir 

Troms fylke og nordre del av 

Nordland. Vi vil også kunne levere 

til Finnmark og eksportere elementer, 

dersom det er behov for 

det. Med økt aktivitet i nordområdene, 

også innen olje og gass – 

så regner vi med gode markedsutsikter 

framover. Allerede i 2009 

budsjetterer vi med en egenproduksjon 

for rundt 70 millioner kroner. 

I tillegg kommer transport, 

montasje og konsulenttjenester 

som vi kan utføre. Innen et års tid 

regner vi med at dagens 21 ansatte 

vil øketil 30-32 personer her ved 

Elementnor, sier Arne Bjerke. ■

Fakta 

Eiere av Element Nor AS: 

Overhalla Cementvare AS 50 % 

Nordland Betongindustri AS 25 % 

Nordland Betongelement AS 25 % 

Lokalisering: 

Balsfjord kommune i Troms. 40 mål på 

Stormoen Øst, et par km utenfor kommunesenteret 

Storsteinnes. 

Størrelse: 

5 000 m2 

Kostnader ca 60 millioner kroner 

Produksjon: 

Forspente og slakkarmerte produkter bl.a. 

hulldekkere, isolerte og uisolerte vegger, 

søyler og bjelker, balkonger, trapper og gjødselkummer. 

Vi har vært totalentreprenør for 

prosjektet og takker for tilliten! 

Huurre Norway AS - www.huurre.no 

Oslo 66 77 50 00 - Bergen 55 59 94 90 - Trondheim 73 52 30 61 - Tromsø 77 66 69 60 

Isolering og taktekking 

er utført av oss! 

Trollvikveien 1 • 9300 Finnsnes • Tlf.: 77 84 04 20 • www.tromstak.no 

Vi har tømreroppdrag og levering 

av byggevarer på prosjektet 

Nysted AS 

9050 Storsteinnes • Telefon: 77 72 85 00 

Vi har levert 3 stk. 15 tonns traverskraner, 

samt strømtilførsel. 

Vi gratulerer med ferdigstillelsen 

og takker for oppdraget! 

5000 Bergen • Telefon: 55 59 80 00 

www.munck-cranes.no 


Hjørnesteinsbedrift i Balsfjord: I oktober 2007 startet byggingen av Element NOR, som nå huser Troms fylkes første og eneste betongelementfabrikk. Den er lokalisert på Stormoen i Balsfjord. 

Bygget er 200 meter langt og 24 meter bredt. Bak etableringen står Nordland Betongelement AS, Nordland Betongindustri As og Overhalla Cementvare AS som tilsammen har mer enn 130 ansatte 

og omsetter årlig for rundt 250 millioner kroner. 

Første element: Dette er det første elementet som ble produsert hos Elementnor i 

Balsfjord 

Ett av de første produktene fra Element Nor: På bildet ser vi støpeformen for takbjelkeproduksjon. 

Her produserer man en 22 meter lang bjelke som veien 20 tonn. Den leveres 

Bjørn Bygg AS i forbindelse med bygging av flerbrukshaller til Forsvaret på Setermoen. 

53 


Vi har utført grunnarbeidene 

for ElementNor 

Balsfjord maskin & servicetjeneste AS tilbyr maskinentreprenør 

- og servicetjenester til bedrifter i Troms og omegn. 

BMS har bare nytt moderne utstyr som ikke svikter når det er på 

det travleste! Vi setter kunden i fokus og gjør alt som står i vår makt 

for at kundene skal være fornøyd med det arbeidet vi utfører. 

9050 Storsteinnes • Telefon: 77 72 11 90 • Mobil: 95 40 81 90 

E-post: royr@bms-as.com • www.bms-as.com 


Vårt slagord er VI STREKKER OSS LANGT!! 

Ta kontakt i dag for ytterligere informasjon 

vedrørende priser og tjenester! 

Vi prosjekterer og utfører 

de elektriske installsjoner ved anlegget. 

Vi gratulerer Balsfjord med mange 

nye arbeidsplasser! 

www.jmhansen.no 

Fremtidens byggeplass 

Komplett leverandør av råbygg og elementer i betong 

• Konkurransedyktige priser • Energiøkonomisk 

• Rimelig vedlikehold • Høy brannsikkerhet 

• Kort byggetid • Ingen avfallshåndtering på byggeplass 

7863 Overhalla 

Tlf. 74 28 06 00 

Fax 74 28 06 01 

E-post: ocem@ocem.no 

www.ocem.no 

Takk - Berre BRA as. Foto: Stian L. Solum.

Prøv ett 

abonnement 

på 



Mht transportkapasitet – bestill i god tid. 

www.elematic.com 

The one-stop-supplier for precasters worldwide 

Elematic makes your dream concrete 

www.precastfountain.com 

Det lønner seg! 

Vi har levert og montert fasader 

i glass og aluminium. Vi ønsker ElementNOR AS 

lykke til med nyetableringen! 

9062 FURUFLATEN 

www.aluplast.no 

Bestilling betong: 

Bodø – telf: 75 50 04 04 

Fauske – telf: 75 64 84 09 

Meløy – telf: 75 75 18 73 

Vi formidler transport 

av betong og betongpumping. 

Vi har levert 

prefabrikerte betongelementer 

til nyfabrikken! 

8590 Kåpsvik • Telefon: 757 75 300 • Telefaks: 75 77 53 10 

www.nordland-betongelement.no 

55 


56 

Etter to branner har 

Hamn i Senja enda en 

gang maktet å reise 

seg. Væreier Ivar 

Fredriksen har sammen 

med sin familie 

og medarbeidere stått 

på med en imponerende 

entusiasme og 

pågangsmot. 

Den offisielle åpningen skjedde 13. 

juni. Til nå er det investert rundt 

50 millioner i det nye anlegget. 

Planer om videre utbygging av turiststedet 

foreligger. Om disse blir 

iverksatt avgjøres av leilighetssalget. 

Til slutt vil reiselivsanlegget 

Hamn i Senja ha 170 leiligheter 

med til sammen 346 dobbeltrom. 

– Nå er vi i gang med å forberede 

to av de neste byggetrinnene 

ved et idyllisk sund i nærheten av 

fellesanlegget. Grunnarbeidet og 

fundamenteringen som er i gang 

vil gi plass for 56 leiligheter. Hvor 

stort dette blir, kommer selvsagt 

an på hvordan markedet utvikler 

seg, sier kommunikasjonsansvarlig 

Ronny Trælvik i Hamn i Senja. 

Historiske Hamn 

“Hamn i Senja” har hatt navnet 

“Havn” eller “Hamn” helt siden begynnelsen 

av 1600-tallet. Fra gammelt 

av har folket i Hamn levd av 

havet, og i 1881 ble Hamn handelssted 

og fiskevær. Da fikk handelsmann 

Adolf Lund ført opp 


husene man mente hørte med til 

et ansett, nordnorsk handelssted; 

fiskebrygge med dampskipskai, 

butikk med pakkhus, bakeri, 

trankokeri, ishus, rorbuer, fjøs 

og et tinghus med gjesterom. 

Hamn fikk poståpneri i 1874, 

og i 1886 kom rikstelefonen. 

Virksomheten i Hamn var ikke bare 

knyttet til fiskeriene. Sommeren 

1869 fant Eilert Brox nikkelmalm 

på gården sin og Senja fikk nikkelverk. 

Driften ved verket ble holdt i 

gang til 1886. I den perioden bodde 

det ca 650 mennesker i Hamn, 

i dag bor det rundt regnet 10 personer 

fast på stedet. I perioden 

1925-1935 var Hamn et av de 

største fiskemottakene i Nord- 

Norge. 

Tidlig på 90- tallet kjøpte Ivar 

Fredriksen og hans sønner det tradisjonsrike 

handelsstedet og utviklet 

det for turisme. Hamn i Senja 

begynte sin reiselivshistorie i 1994 

med offisiell åpning av anlegget. 

Anlegget fikk en pangstart og året 

etter ble det tildelt Nortras (Nå 

Innovasjon Norge) reiselivspris. 

Brann i Hamn 

Anlegget ble rammet av brann 

både høsten 2005 og vinteren 

2007. Siden har Hamn i Senja vært 

preget av gjenoppbygging. Både 

Storbrygga, Væreiergården og 

Lutnesbuene gjenoppbygges og 

ferdigstilles våren 2008. 

Dette betyr ny restaurant med 

nye kurs- og konferansesaler og 

aktivitetsbygg med badstuekammer. 

Væreiergården settes i stand 

med store leiligheter. I tillegg byg- 

REISELIV OG TURISME 

Væreier “Fredriksens fabrikk” brakt i havn: 

Gled deg til Hamn i Senja 

Aktivitetsleder: Bård Lysberg er klar til å ta gjester i Hamn i Senja ut på 

båttur og andre aktiviteter. 

ges det sjøhus og leilighetsbygg på 

kaia. Væreieren satser på lokal 

arbeidskraft og over 97 prosent 

av varer og tjenester i forbindelse 

med oppbyggingen er levert fra 

lokalt og regionalt hold. 

Det planlegges spa- og velværesenter, 

kulturlab, sjøleirskole for 

barn og unge, samtidig utvides aktivitetsprogrammet 

både til havs 

og til lands. 

Fra før har stedet ”Bade - 

sjarken” - verdens første og eneste 

fiskebåt som i 1999 ble satt på 

land og bygget om til ”badestamp” 

for 16 personer. 

Salg av leiligheter 

– Interessen for fritidseiendom er 

økende og folk har sett at de kan 

kombinere kjøp og egenbruk, og 

samtidig tjene penger på fritidseiendommen 

sin, sier Ivar 

Fredriksen. 

De som kjøper seg inn på 

Hamn i Senja får 8 uker eksklusiv 

bruksrett, resten av tiden 

kan leiligheten leies ut. 

Overskuddet av dette blir delt 

50/50 mellom eieren og eiendomsselskapet. 

I de tre før ste 

årene får kjøperen tilbakeleiegaranti 

på en fast sum. 

Hamn Eiendom AS er eiendomsselskap 

og utbygger. Sel - 

skapet driver salg og tilbakeleie av 

boenheter og utleie av bygningsmasse. 

Dette selskapet driver også 

investorservice til kjøpere av boenheter. 

Selskapet Senja Reiseliv AS 

markedsfører og booker Hamn i 

Senja. Disse leier bygningsmasse 

og driver hotell, spa og aktivitetsog 

opplevelsesprodukter. Etter planen 

skal hver ferieleilighet leveres 

“klar til bruk” denne våren. Det betyr 

full utrustning med inventar, 

hvitevarer, kokeutstyr, gardiner og 

brygge med båt og båtplass om 

kjøperne vil. Det opprettes sameie 

og Væreiere organiseres i 

“Væreierforeningen”. 

Storbrygga 

Storbrygga fremstår i ny drakt, og 

er i stor grad holdt i samme stil som 

gamle Storbrygga. Inne i bygningen 

blir det imidlertid store forandringer 

med ”Spiseriet” for ca. 

100 personer samt 5 nye møterom, 

for inntil 200 personer, cognacsalong, 

kiosk og resepsjon for anlegget. 

Her kan det kjøpes fiskeog 

jaktkort, det blir utleie av båt, 

fiskeutstyr, redningsvester og lignende. 

I restauranten Spiseriet er filosofien 

å tilby arktisk mat og så 

langt det lar seg gjøre bruke regionalt 

råstoff, samt økologiske og 

sporbare matprodukter. 

Det er bevisst jobbet for at de 

gamle tømmer bygningene fr a 

1800-tallet holdes i samme stil 

eksteriørmessig. 

Sikkerhet 

Brannsikkerhet spiller naturlig nok 

en sentral rolle i Hamn. 

– Av skade blir man klok, sier 

en ettertenksom væreier. Hele anlegget 

er både i materialvalg og 

konstruksjon bygget opp etter 

strenge krav til brannsikkerhet, i 

tillegg til at det er installert mo- 

derne sprinklersystem, samt at hele 

anlegget er utstyrt med det nyeste 

av brannvarslingsanlegg - som i tillegg 

til intern varslig, også blir koplet 

opp mot yrkesbrannvesenet. 

Dr iftsorganisasjonen får egen 

brannvernleder, samt en person 

som har ansvaret for br annforebyggende 

ar beid. I tillegg 

blir det etablert et lite lokalt innsatslag 

som skal kur ses og ha 

øvelser med de kommunale 

brannvernavdelingene. 

På bakgrunn av det som er 

gjort, og ut fra planene for videre 

brannverntiltak, har det fra sakkyndig 

hold blitt sagt at Hamn i 

Senja vil bli et av de beste reiselivsanleggene 

i Norge når det gjelder 

brannforebyggende arbeid og 

beredskapsopplegg - og ikke minst 

sikkerhet for personalet. – Dette er 

vi svært glade for, sier Ivar 

Fredriksen. 

Miljø 

– Det snakkes og skrives mye om 

”Grønn hverdag”, noe vi i Hamn i 

Senja prøver å realisere i praksis, 

sier Fredriksen. 

Satsinga på energiøkonomisering 

i Hamn i Senja gir store utslag. 

På anlegget er det montert varmepumpe 

som tar varmen ut av lufta 

og omsetter den til oppvarming av 

vann via et varmevekslersystem. 

Pumpa skal levere varmtvann til fellesanleggets 

dusjer i aktivitetsbygget. 

Den sørger også for oppvarming 

av Bade sjarken, hvor varmeveksleren 

alene utvikler 35 

kilowatt som gir vannet i Bade - 

sjarken en temperatur på cirka 

Full rulle: Væreier og grunder Ivar Fredriksen har vært og er en ildsjel i gjenoppbygginga av Hamn i Senja.

38 grader. Videre skal hele 

Storbrygga med storkjøkkenseksjonen, 

samt lufta i hele ventilasjonsanlegget, 

oppvarmes fra varmepumpa. 

Det er også investert i et avansert 

ventilasjonsanlegg, med blant 

annet oksygenfølere i møterommene 

som automatisk regulerer spjeldene 

for at luften i rommene skal ha den 

riktige oksygenmengden til enhver 

tid. 

På baksida av Storbrygga er det 

et eget kjølerom i fjellet for plassering 

av søppelet fra storkjøkkenet. 

Daglig vil søppelet bli fraktet herfra 

og over til hovedcontainere som 

ligger mer avsides fra fellesanlegget. 

– Kanskje en liten detalj, men 

likevel meget viktig i en total, miljømessig 

sammenheng, mener 

Fredriksen. 

Nytt verskap 

Roger Gjendahl er ansatt som daglig 

leder i Senja Reiseliv AS i 

Hamn i Senja. Han kommer fra 

jobben som direktør ved Finnsnes 

hotell. Den har han hatt de siste 

fire årene. 

– Rollen min blir å være vertskap 

i Hamn, samt å styre den daglige 

driften. Jeg er virkelig imponert 

over det man får til her, og jeg 

har veldig god tro på et slikt reiselivsanlegg 

- det trengs på Senja, 

sier Gjendahl. 


Driften vil ha et personalbehov 

på 16 - 20 årsverk, og i høysesonger 

vil personalbehovet være i 

overkant av 30 personer, så det søkes 

etter kokker, servitører, barkeepere, 

resepsjonister, selgere og 

stuepiker. Kultur- og friluftsbiten 

er derimot på stell. 

Tore Skoglund er engasjert 

som kultur ter apeut i Hamn i 

Senja. I den jobben får han ansvaret 

med å sy sammen faste 

kultur ar r angement gjennom 

hele året. 

– Det kommer til å bli en fin 

blanding av profesjonelle og 

amatører, lover en entusiastisk 

Skoglund. 

- Dette er drømmejobben for 

Bygges opp: Til høyre på bildet bygges de nye sjøhusene opp. Hver bygning inneholder to leiligheter. 

meg, siden jeg elsker friluftsliv og 

jakt og fiske. Å få være med på å 

bygge opp noe helt nytt i Hamn i 

Senja, er en stor utfordring, sier 

Bård Lysberg, nytilsatt aktivitetsleder. 

De som besøker Hamn i Senja 

vil nemlig få tilbud om å være med 

på en rekke forskjellige aktiviteter. 

Her blir det spennende ting å 

delta i, både til lands og til vanns. 

– Det skal være kvalitet i det 

vi tilbyr, slår aktivitetslederen fast. 

Han mener potensialet er stort. 

– Jeg tror at reiselivsanlegget 

i Hamn i Senja vil bli et flaggskip 

for Midt Troms i tida som kommer, 

sier Lysberg, som gleder seg 

til å ta fatt på jobben. 

Nostalgi 

I brannen gikk det meste tapt. Både 

gamle fotografier og pynt og innredning 

i de maritime omgivelsene 

ble flammenes rov. Av den grunn 

kommer et aldri så lite frieri til folk 

Hamn i Senja: Storbrygga (t.v.) og Væreeiergården er bygd opp med samme fasade som de opprinnelige bygningene, slik de stod for over hundre år siden. 

57 

på Senja – eller andre som kan og 

vil bidra for den saks skyld. 

– Har du gamle ting liggende? 

Et eller annet fra et typisk 

kystmiljø? Når vi åpner 

dr ifta til våren, skal mar itime 

gjenstander være med på å utsmykke 

anlegget. Vi snakker om 

gamle fiskeredskaper og andre 

ting som kan knyttes til det typiske 

miljøet i et fiskevær. 

Kanskje ligger det noe i naust og 

garasjer rundt omkring? Hvis du 

vil at disse tingene skal komme til 

heder og verdighet igjen, kan du 

ta kontakt med oss her i Hamn i 

Senja, ivrer Ronny Trælvik. 

Alle tingene som stilles ut vil 

bli ledsaget av opplysninger om 

hvem disse har tilhørt og hvilke 

bruksområder de har hatt. ■ 

Ronny Trælvik 

(tekst og foto) 


58 

Panorama: Fyrløkta i Hamn, og de 

nesten hundre Bergsøyene like utenfor. 



Hamn i Senja 

- en nytelse for sansene 

Bo på Hamn i Senja, 

og du vil savne og lengte tilbake dit 

- igjen og igjen. Du kan leie rom 

eller leilighet som passer for akkurat deg, 

det er ditt valg. Væreiergården, 

lutnesbuene, telegrafen eller sjøhusene. 

Sommer i Hamn 

Med utgangspunkt fra feriestedet Hamn i Senja, 

er det nesten bare fantasien som setter begrensninger. 

Det fleste er med bakgrunn i naturgitte forutsetninger 

og spenner over alle årstider. 

Vertskap og mat. 

Vi står til din tjeneste, og gjør alt for at ditt 

opphold blir uforglemmelig. Vår meny vilha et 

maritimt preg, med bla fiskesuppe, boknafisk 

og hvalbiff. Men det stopper ikke der, våre 

eminente kokker sørger for at du kan nyte en 

god middag i maritime omgivelser. 

Aktiviteter 

Fisketur til havs • fotosafari • turløyper • fiske i fjellvann og elver • småviltjakt • badebrygge med 

sauna • badesjarken • atlanterhavsbading • dykking • fjellklatring • grilling i midnattsol 

www.hamnisenja.no 

Senja Reiseliv AS 

Postboks 186, 9305 Finnsnes 

Tlf. 77 85 98 80/ 415 88 250 

Vi har utført byggeteknisk 

rådgivning og prosjektledelse. 

Strandveien 35, Pb. 257, 9300 Finnsnes 

Telefon 778 70 750 E-post: post@leiknes.as

OLJEVERN 

Vacumkjempen Nord-Norge med avtale med Eni: 

Kraftsuuger oljesøl 

-Avtalen vi har fått med 

Eni Norge AS gir oss mulighet 

til å videreutvikle 

vår spesielle teknologi 

slik at vi kan være en viktig 

aktør innenfor oljevernberedskapen 

i Nord- 

Norge. Dessuten har vi 

lært hvor viktig det er at 

vi, som nordnorske småbedrifter, 

samarbeider – 

for at vi skal kunne bli 

deltakere innen oljeaktiviteten 

i nord. 

Dette sier daglig leder for Tromsøfirmaet 

Vacumkjempen Nord- 

Norge AS, Stig Kristiansen. Som 

en av fem nordnorske bedrifter har 

hans bedrift inngått kontrakt med 

oljeselskapet Eni – om å være aktører 

innen oljevernberedskap. En 

beredskap som blir stadig viktigere 

i takt med den økende oljeaktiviteten 

i nord-områdene. De 

øvr ige bedr iftene er NOFI, 

Kongsberg Spacetec, Arcos og 

Mercur Maritime. 

John R 

I desember 2000 grunnstøtte det 

kypriotiske lasteskipet ”John R” 

ved Grøtøya i Karlsøy kommune. 

Etter hvert brakk skipet i to, og en 

del bunkersolje ble sluppet ut og 

drev i land. Våren og sommeren 

2001 pågikk rensing av strandområdene, 

og Tromsø-firmaet 

Vacumkjempen Nord-Norge AS 

hadde da en ”supersuger” med i 

rensearbeidet. – Å bruke vakuumsuger 

for å rense strandsonen 

viste seg å være svært effektivt. 

I ettertid viste det seg at dette 

området var blitt renere enn 

der man kun hadde brukt konvensjonelle 

rensemetoder, påpeker 

Stig Kristiansen. 

Eni-kontrakt 

I forbindelse med utarbeidelse av 

plan for utbygging og drift (PUD) 

av Goliat ble Vacumkjempen 

Nord-Norge AS kontaktet med 

forespørsel om de kunne bidra med 

sine ressurser innenfor oljevern og 

da med spesielt fokus på strandsanering. 

Et positivt svar gjorde at 

Stig Kristiansen i mars 2007 deltok 

på et seminar (LUP) om oljevern 

i Alta, hvor han informerte 

om mulighetene ved den spesielle 

teknologien som hans bedrift innehar. 

– Jeg ble senere invitert til et 

møte på Forus i Stavanger. Her ble 

mulighetene og ideene vurdert og 

diskutert med både Statoil og Eni. 

Dette var foranledningen til at vi 

nå har fått i stand en avtale om 

videreutvikling av våre metoder 

for strandsanering, sier 

Kristiansen. 

- Utvikling 

-I løpet av den siste tiden har vi 

innen vår bedrift brukt betydelig 

med både tid og penger på å 

videreutvikle vårt materiell slik at 

Suger opp oljesøl: Tromsø-firmaet 

Vacumkjempen Nord-Norge AS, ledet 

av Stig Kristiansen (bildet), 

har oppnådd kontrakt med Eni om 

å delta i oljevernberedskap i forbindelse 

med utvinning av olje fra 

Goliatfeltet. 

det skal kunne fungere enda bedre 

innenfor strandsanering og oljevern. 

Etter vår mening handler 

oljevernberedskap i stor grad om 

å sørge for å ha en reell beredskap, 

rutiner, personell og utstyr som er 

best mulig trent på plass – før uhellet 

eventuelt inntreffer. Dette kan 

sammenliknes med at vi alle i det 

daglige må akseptere å betale 

forsikringspremien før det brenner, 

og ikke etter at det faktisk 

har brent, påpeker Stig 

Kristiansen. - Utfordringen vil 

da naturlig nok ligge hos staten, 

og hos de som ønsker å ta opp og 

Veggfjorden: Bildet viser oppsamling av olje i Veggefjorden 

sommeren 2001, etter at lasteskipet ”John R” grunnstøtte, brakk i to, og 

slapp ut bunkersolje. 

frakte olje langs vår kyst. Er de 

villig til å betale for en helårig 

beredskap hvor også private bedrifter 

deltar? spør Kristiansen. 

Kjerneområde 

Bedriften han leder driver med suging 

og blåsing av masse og væsker 

rundt om i hele Nord-Norge. 

Oppdragsgivere er både offentlig 

sektor, private bedrifter og privatmarkedet. 

Man driver med tømming 

av sluker og kummer, tømming 

av båter, industrirengjøring, 

skadesanering, med avdekking av 

kabler og rørledninger gjennom å 

suge masser, samt med blåsing av 

løs Leca og pukk. – I overskuelig 

framtid vil dette også være vårt 

viktigste virkeområde. Vår deltakelse 

innen olje og gass vil være 

et supplement til dette, men med 

økt oljeutvinning – og oljefrakt – 

i nord, så ligger selvsagt muligheten 

for at dette vil bli et stadig viktigere 

virkeområde også for oss i 

årene som kommer, sier Stig 

Kristiansen. 

Selskapet hans deltok i flere år 

i arbeidet på Melkøya – og den siste 

tiden har man vært i sving med 

tung industrirengjøring for å forberede 

ny gruvedrift ved anlegget 

til AS Sydvaranger i Kirkenes. 

- Samarbeid 

-I løpet av den tiden jeg har vært 

engasjert i arbeid opp mot miljøene 

innenfor oljeog gass, så har 

jeg i stadig større grad innsett viktigheten 

av at vi som mindre nordnorske 

bedrifter, samarbeider. Jeg 

har en jevnlig og konstruktiv kontakt 

med flere mindre bedrifter i 

landsdelen; deriblant noen av de 

fire andre som har oppnådd 

Vacumkjempen 

Nord-Norge AS 

59 

Selskapet ble etablert i 1998. 

Våren 2004 fikk selskapet felles 

kontorlokaler med entreprenørselskapet 

Stig Kristiansen AS i 

Tromsø, og i desember 2005 overtok 

Stig Kristiansen; gjennom sitt 

selskap Stile Eiendom AS, samtlige 

aksjer i selskapet. I 2004 fikk 

selskapet sine første oppdrag på 

Melkøya. Mens man i 2004 hadde 

en ”supersuger”, så har man de 

siste årene investert for åtte-ti millioner 

kroner, slik at man nå har 

tre enheter. Omsetningen i 2006 

var på 10,6 millioner kroner, med 

et driftsoverskudd på 1,98 millioner. 

Regnskapstall for fjoråret 

foreligger ikke, men Stig 

Kristiansen opplyser at man da 

kom ut med et mindre driftsunderskudd, 

på grunn av kostnader 

til utviklingsarbeid. Trond 

Jarle Kristiansen er styreleder for 

Vacumkjempen Nord-Norge AS. 

kontrakt med Eni. Kun gjennom 

økt kunnskap, strategisk og langsiktig 

tenkning og samarbeid kan 

vi bli større aktører innenfor olje 

og gassaktiviteten i nord. Det har 

nærmest vært en dogme at nordnorske 

bedrifter kun kan være 

underleverandører, men faktum 

er jo at vi også kan inneha kompetanse 

som gjør oss ledende 

innen spesielle nisjer innen oljebransjen. 

Dette må vi her nordpå 

i atskillig større grad vite å 

utnytte, mener Stig Kristiansen. 

Kristiansen er svært takknemlig 

for den avtalen man har fått med 

Eni – og han ser på det som en stor 

utfordring å kunne bidra til å bedre 

oljevernberedskapen i nord. ■ 

Geir Johansen 


60 

RDA I TROMSØ OG BODØ 

152 millioner fordelt i Troms 

Drøye 32 nye millioner ble fordelt av 

RDA II-styret for næringsrettede tiltak 

i Tromsø i løpet av mai og juni i 

år. I tillegg kommer 120 millioner kroner 

til ny terminal på Tromsø Havn 

som skal fordeles over fire år. 

Midlene er som kjent kompensasjon 

for differensiert arbeidsgiverav- 


gift i Tromsø og tildeles prosjekter som 

både er aktive og ekstraordinære for 

Tromsø-regionen. 

Det mest spektakulære av alle bevilgninger 

er flyruten mellom Tromsø 

og Luleå. Ruten har i en årrekke vært 

støttet av regionale myndigheter både 

på norsk og svensk side. Ruten har vist 

seg å ikke ha livets rett i kommersiell 

forstand, men opprettholdes av planøkonomiske 

grep i de to landene. 

Det hele er så påfallende at en kan 

fristes til å tro at den opprettholdes for 

å gi politikere og byråkrater i de to landene 

kortere vei for å møtes, enten det 

skjer i Nord-Norge eller Nord-Sverige. 

Troms Reiseliv fikk imidlertid avslag 

på dekning av feiringen av den 

nye sommerruten mellom Tromsø og 

Stockholm. Derimot fikk de delvis 

dekning for salgsutløsende reklame 

for Troms i England. Det skal bl.a. lages 

to filmer, en om vinter-Troms kalt 

”White Spring” og en sommer-Troms 

kalt ”High Summer”. 

Det kuriøse med dette prosjektet 

er at det gjennomføres for å øke antall 

avganger med Norwegian, mens filmene 

i kortversjon skal vises på alle 

SAS interkontinentale flyvninger. 

For øvrig er tildelingene som følger: 

Bevilgninger i RDA II 9. mai 2008 

Internasjonal pianokonkurranse, Nordlysfestivalen, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 850 000 

Videreføring av prosjektet Nordområdemuseet, Tromsø kommune, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 000 

Norfishing 2008 profil og profilering av Tromsøregionen, 

Næringsforeningen i Tromsøregionen, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 255 

Tromsø Living, Norinnova AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 412 636 

Halti nasjonalparksenter og kvenkultursenter, ny søknad,Nordreisa kommune, . . . . . . . . . . .. 2 000 000 

Nordområdekunnskap- tverrfaglig undervisningsopplegg, Tromsø kommune, . . . . . . . . . . . . . 7 000 000 

Bevilgninger i RDA II 6.juni 2008 

Tromsø Living - for en mer attraktiv Tromsø region 

(Erstatter tidligere innvilget beløp), Norinnova AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .499 637 

Tromsøregionen på ONS 2008, Næringsforeningen i Tromsøregionen, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 850 000 

Marknadsutvecling av flyglinjen Luleå-Kiruna-Tromsø,Troms fylkeskommune, . . . . . . . . . . .1 453 680 

Tromsø 2018 - Delprosjekt 1. Prosjektadm, organisasjon 

og kompetanseutvikling, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 115 793 

Tromsø 2018 - Delprosjekt 3. Informasjon, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 454 697 

Tromsø 2018 - Delprosjekt 4. Kvalitetssikring, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 996 619 

Tromsø 2018 - Delprosjekt 5. Internasjonalt arbeid/IOC, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . 2 420 464 

Tromsø 2018 - Delprosjekt 8 Miljø, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 919 805 

Tromsø 2018 - Delprosjekt 9 Urfolk og kultur, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 362 

Tromsø 2018 - Delprosjekt 10. Idrett og folkehelse, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . .. 324 573 

Nordic Business Link, VINN, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528 200 

Bevilgninger i RDA II 27. Juni 2008, 

Nordnorsk Mandela konsert, Tromsø Symfoniorkester, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100.000 

Salgsutløsende reiselivsprosjekt i det engelske markedet, Troms Reiseliv as, . . . . . . . . . . . . . . 1 022 670 

Forprosjekt Tromsø kulturnæringsfond, Tromsø kommune, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 998 000 

Adventure travel world summit (ATWS), VISIT Tromsø AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 037 290 

Tromsø 2018 - Delprosjekt 6: Kommunedelplaner OL, Tromsø kommune, . . . . . . . . . . . . . . .2 000 000 

«Money talks» for 

Universitet i Bodø 

Pengene strømmer inn til Universitetsprosjektet til Høyskolen i Bodø. ”DA Bodø” som forvalter kompensasjonen 

for høyere arbeidsgiveravgift har vedtatt å gi 50 millioner kroner fram til målet er nådd i 2013. 

Inneværende år er bevilgningen 14,4 millioner kroner. 

Med en pengebinge som ”DA Bodø” i ryggen er nok opprettelsen av universitet i Bodø uunngåelig. Ledelsen 

ved Høyskolen som driver prosjektet vil ha midler nok til kjøre kampanjer for å ”parkere” en framtidig regjering 

som skal ta stilling til planene, og godkjenne etableringen. 

I tillegg er det fra Bodø kommune og en rekke bedrifter og næringslivsinstanser bevilget over 40 millioner 

kroner til prosjektet. 

Til sammenligning har de som kjemper for Universitetet i Telemark et titalls millioner kroner å rutte med, 

men der har de satt i gang kronerulling. 

Professor Steinar Stjernø som leder et regjeringsoppnevnt utvalg som planlegger fremtida for norske utdanningsinstitusjoner 

sier til NRK-Nordland at universitetsbegrepet begynner å bli veldig utvannet. 

– Når Bodø blir universitet vil vi få en situasjon hvor det blir veldig stor forskjell mellom universitetene. Da 

er det ikke lenger noen prinsipiell forskjell mellom universitet og høgskoler og den utviklingen er bekymringsfull, 

sier Stjernø. 

Stjernø-utvalget skal legge fram sin plan for regjeringen neste år. De vurderer to helt motsatte taktikker for 

forvaltningen av universitetsstempelet i fremtiden.- Vi vurderer både å gjøre det vanskelig å bli universitet og 

slippe tittelen mer fri for at man ikke lenger skal ha denne stimulansen for å bli universitet, sier professor Steinar 

Stjernø. 

De siste bevilningene fra DA Bodø er som følger: 

Tilsagn gitt fra DA Bodø 21. mai og 20. juni 2008: 

Høgskolen i Bodø Universitetsprosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14,400,000 

Internasjonalt senter Fair Trade-utsalg i Bodø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .550,000 

Høgskolen i Bodø Nordområdesenteret for næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1,500,000 

Bodø orkesterforening, Bodø damekor, Eke Production 

Prosjetet TRE for utvikling av unge talenter til orkester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .390,000 

Bodø kirkelige fellesrådNytt orgel til Bodø Domkirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1,500,000 

Team Bodø Startstipend for gründere i tidlig fase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1,000,000 

Bodø Håndballklubb BHK-akademiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .500,000 

Destinasjon Saltstraumen Reisemålsutvikling Saltstraumen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50,000 

B&OI Orientering Midnattsolgalloppen 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100,000 

Parkenfestivalen Garanti Parken 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .300,000 

Moving Art Dansekompani . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .450,000 

Bodø Flerfaglige Opplæringskontor Velg yrkesfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2,500,000 

Bodø/Glimt Utredning Nye Aspmyra Stadion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2,000,000


62 

Torsken 

kommer nå 

Pengene har rent ut i 

strie strømmer for det 

børsnoterte selskapet 

Codfarmers ASA. I april 

vedtok imidlertid 

Innovasjon Norge å komme 

selskapet og aksjonærene 

til unnsetning. 

Da fikk selskapet 12,6 

millioner kroner i tilskudd 

og 20 millioner 

kroner i lavrisikolån. 

Lån og tilskudd ble gitt 

til Cod Juveniles AS i 

Bodø og Cod Prosessing 

AS i Meløy. 

De øvrige bevilgningene 

er som følger: 

Positive vedtak 

Nordland april 2008 

JAN ARILD PETTERSEN, STEI- 

GEN, 132 870, Fylkesvise BU-midler, 

TRANSPARIO AS, BRØNNØY, 

200 000, Etablererstipend, THERE- 

SE AMALIE NILSEN, FLAK- 

STAD, 240 000, Etablererstipend, 

WEEE INTERNATIONAL AS, 

BODØ, 250 000, Bedriftsutviklings - 

tilskudd, BEDRIFTSKOMPETAN- 

SE AS, BODØ, 100 000, Nasjonale 

tiltak for regional utvikling, JAN 

ODDVAR NIELSEN, BRØNNØY 

112 000, Etablererstipend, KAP- 

NORD FOND AS, BODØ, 900 000, 

Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond, 

SNARKJØP, Harald Bolsøy, 

HAMARØY, 74 500, Bedrifts - 

utviklings tilskudd, ARKTISK OL- 

JEVERNSENTER AS, HADSEL, 5 

000 000, Investerings tilskudd, HANS 

MAGNE PEDERSEN, ØKSNES, 50 

000, Etablererstipend, PAPIRDE- 

SIGN DA, BODØ, 275 000, 

Kompensa sjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, BENT ARVE JO- 

HANSEN, FLAKSTAD, 138 000, 

Inve sterings tilskudd, DIPS ASA, 

BODØ, 210 000, Kompensasjon for 

økt arbeidsgiveravgift - RDA, 

NORDMILJØ AS, RANA, 60 000, 

Bedriftsutviklingstilskudd, SEA DE- 

VELOPEMENT AS, ALSTAHAUG, 


360 000, Bedrifts utviklings tilskudd, 

SVOLVÆR HOTELL LOFOTEN 

NYE AS, VÅGAN, 215 000, 

Bedrifts utviklingstilskudd, ALF JO- 

HAN MARTINSEN, VEVELSTAD, 

159 600, Fylkesvise BU-midler, AR- 

VID EINAR GISKE, VEST - 

VÅGØY, 400 000, GFL-flåte, EDEL 

JOHANNE ÅSJORD, VÅGAN, 65 

000, Etablerer stipend, HØGSKO- 

LEN I BODØ, NORDLAND, 230 

000, Bedrifts utviklingstilskudd, JAN 

KOLSVIK, SØMNA, 1 040 000, 

Fylkes vise BU-midler, JAN KOLS- 

VIK, SØMNA, 3 240 000, Fylkesvise 

BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, 

LENNART PEDERSEN, NES- 

NA, 3 924 000, Fylkesvise BU-midler 

- Lånebeløp for rentestøtte, 

LENNART PEDERSEN, NESNA, 

1 154 000, Fylkesvise BU-midler, 

MIRAS MULTIMASKIN AS, 

RANA, 2 000 000, Investerings - 

tilskudd, SOLBJØRG BAKKEN, 

STEIGEN, 1 012 500, Fylkesvise 

BU-midler, SOLBJØRG BAKKEN, 

STEIGEN, 3 075 000, Fylkesvise 


VISTNES KORSVIK SAM- 

DRIFT ANS, VEVELSTAD, 998 

000, Fylkesvise BU-midler, VIST- 

NES KORSVIK SAMDRIFT ANS, 

VEVELSTAD, 2 994 000, Fylkes - 

vise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, 

BIPRO-LOFOTEN AS, 

VESTVÅGØY, 400 000, Etab - 

lererstipend, ITET AS, BODØ, 360 

000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, KJETIL AN- 

DREAS TELNES, RØDØY, 100 

000, Etablerer stipend, LOFOTEN 

STOCKFISH COMPANY AS, 

BODØ, 300 000, Tilskudd til marint 

innovasjonsprogram, TORUN TIND- 

VIK, MELØY, 32 039, Etablerer - 

stipend, ANITA HEIDI NILSEN 

GROTNES, RANA, 50 000, 

Fylkesvise BU-midler, LILLE 

MÅLVATN FJELLGÅRD ANS, 

HEMNES, 40 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, LILLE 

MÅLVATN FJELLGÅRD ANS, 

HEMNES, 140 000, Investering - 

stilskudd, SIGNE MARSDAL 

WULFF, BRØNNØ, 80 000, 

Etablererstipend, BEIARGROTTER 

Gry Østvik, BEIARN, 40 000, 

Bedrifts utviklingstilskudd, PR 

NORDBRIS DA, FLAKSTAD, 1 

031 250, GFL-flåte, ITET AS, 

BODØ, 1 400 000, Kompensasjon 

for økt arbeidsgiveravgift - RDA, MI- 

LEPERLEN Yvonne Rosten, HEM- 

INVANOR 

Nord-Norges største elektromekaniske virksomhet 

Alt innen elektriske maskiner 

Revisjon - vikling - ingeniørservice - automasjon - komponenter 

Kilbotn, 9415 Harstad - tlf. 77 04 17 00 - post@teknor.as - www.teknor.as 

NES, 145 000, Etablererstipend, 

BODØ SIGHTSEEING AS, BODØ, 

200 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, BODØ 

SIGHTSEEING AS, BODØ, 200 00, 

Bedrifts utviklingstilskudd, COD JU- 

VENILES AS, BODØ, 4 300 000, 

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, COD JUVENILES A, 

BODØ, 13 000 000, Lavrisikolån, 

COD JUVENILES AS, BODØ, 4 

300 000, Investeringstilskudd, COD 

PROCESSING AS, MELØY, 4 000 

000, Investeringstilskudd, COD 

PROCESSING AS, MELØY, 7 000 

000, Lavrisikolån, C-PRO SAFETY 

AS ,ØKSNES, 122 400, 

Bedriftsutviklingstilskudd, HELGE- 

LAND HYDRAULIKK AS, AL- 

STAHAUG, 140 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, MO MEKANIS- 

KE AS, RANA, 25 000, Sam - 

arbeidsprogram med Romania. 

Sum: 66 015 159. 


Nordland mai 2008 

ERLEND BYE DØNNA, 159 

000, Fylkesvise BU-midler, NEW 

GLOW DA, DØNNA, 106 000, 

Etablererstipend, SJØMAT, Anita 

Gylseth, MOSKENES, 145 000, 

Investeringstilskudd, LØVOLD 

BODØ AS, BODØ, 36 000, 


- RDA, LØVOLD BODØ AS, 

BODØ, 500 000, Kompensasjon for 

økt arbeidsgiveravgift - RDA, HANS 

MARTIN MØRSTAD, LØDING- 

EN, 1 300 000, Fylkesvise BU-midler 

- Lånebeløp for rentestøtte, HANS 

MARTIN MØRSTAD, LØDING- 

EN, 495 000, Fylkesvise BU-midler, 

KURT MAGNE EDIASSEN, HA- 

MARØY, 570 800, Fylkesvise BUmidler, 

KURT MAGNE EDIAS- 

SEN, HAMARØY, 1 712 400, 

Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp 

for rentestøtte, NORDLAND REI- 

SELIV AS, BODØ, 994 000, 

Bedriftsutviklingstilskudd, SALT- 

DAL KOMMUNE, SALTDAL, 200 


- RDA, TEAM BODØ 

KF, BODØ, 100 000, Kompensasjon 

for økt arbeidsgiveravgift - RDA, 

LARSEN BRITA R S SPARROK, 

HATTFJELLDAL, 194 000, 

Landbrukslån, TERJE DALENG, 

HATTFJELLDAL, 1 324 000, 

Landbrukslån, TERJE DALENG, 

HATTFJELLDAL, 1 298 000, 


for rentestøtte, TERJE DALENG, 

HATTFJELLDAL, 432 000, 

Fylkesvise BU-midler, DIALOG 

EXE AS, BODØ, 750 000, 


- RDA, SISSEL MERETE 

STRØM, VEFSN, 500 000, 

Fylkesvise BU-midler, SISSEL ME- 

RETE STRØM, VEFSN, 1 500 000, 


for rentestøtte, SÅBI AS, NARVIK, 

350 000, Bedriftsutviklingstilskudd, 

ODD NICOLAYSEN, VEST - 

VÅGØY, 30 000, Fylkesvise BUmidler, 

SVERRE NILSEN, VEGA, 

120 000, Investeringstilskudd, 

SVERRE NILSEN, VEGA, 50 000, 

Bedriftsutviklingstilskudd, ALF 

BAKKLAND, TJELDSUND, 35 

258, Fylkesvise BU-midler, BJØRN 

, BORDEVIK RANDULF , 

VÆRØY, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak 

i fiskeflåten, HANS LEON 

VANGSVIK, ANDØY, 640 000, 

Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, 

HELGE MARTIN VATNE, 

MELØY, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak 

i fiskeflåten, JARLE JEN- 

SEN, VÅGAN, 640 000, Tilskudd til 

strukturtiltak i fiskeflåten, JOHNNY 

REMME, BØ, 486 000, Tilskudd til 

strukturtiltak i fiskeflåten, KRIS- 

TIAN PANTALEON BENONISEN, 

MOSKENES, 640 000, Tilskudd til 

strukturtiltak i fiskeflåten, NORD- 

TIND DA, VÆRØY, 486 000, 


ODD-TERJE DYBOS, 

BRØNNØY, 640 000, Tilskudd til 

strukturtiltak i fiskeflåten, ODDVAR 

OLSEN , VÅGAN, 640 000, 


PEDERSEN OLAV I S, BODØ, 

640 000, Tilskudd til strukturtiltak i 

fiskeflåten, PRYTZ SVEIN-OLAV, 

LØDINGEN, 352 000, Tilskudd til 

strukturtiltak i fiskeflåten, RØSTAD 

OG SØNN ANS, ØKSNES, 352 000, 


TORFINN KRISTIANSEN, 

BODØ, 1000 000, GFL-flåte, 

ØDEGÅRD/STAURBAKK ANS, 

STEIGEN, 107 100, Fylkesvise BUmidler, 

TORE MIKKELJORD, 

HATTFJELLDAL, 24 000, Verdi - 

skapings program mat, ARCTIC INN 

AS, RØDØY, 420 000, Inve - 

steringstilskudd, ARCTIC INN AS, 

RØDØY, 100 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, HELGELAND 

KULTURINKUBATOR AS, 

VEFSN, 650 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, HVALSAFARI 

AS, ANDØY, 800 000, Investerings - 

tilskudd, LOFOTEN GOLFDRIFT 

AS, VÅGAN, 500 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, LYSSYSTEMER 

UTLEIE AS, BODØ, 600 000, Kom - 

pensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, VISIT BODØ, BODØ, 1 050 


- RDA.Sum: 24 726 558 

Fikk 

7 mill. kr, 

reiser på 

chartertur 

I april fikk Nordnorske 

Entreprenørers Serviceorganisasjon 

(NESO) 7 

millioner kroner fra 

Innovasjon Norge. I oktober 

setter de seg på et 

chartret fly fra Tromsø 

og reiser til St. 

Petersburg på høstmøte. 

Nå forsøker ikke vi å insinuere 

sløsing med offentlige 

midler i NESO. Vi 

kunne bare ikke dy oss 

med å boble de to nyhetene. 

For en organisasjon 

som gjør en kjempejobb 

med rekruttering, 

kompetanseheving 

og generell bedriftsstimulans 

til de nordnorske 

entreprenørene. 

For øvrig ser tildelingen 

fra Innovasjon Norge for 

april slik ut i Troms:


Troms april 2008 

IN Troms, TROMSØ, 750 000, 

Bedriftsutviklingstilskudd, IN Trom, 

TROMSØ, 550 000, Utviklings - 

tilskudd, NORDNORSKE ENTRE- 

PRENØRERS SERVICEORGANI- 

SASJON BA, TROMS, 6 950 000, 


- RDA, EGGEN DATA Olav 

Eggen, BARDU, 2 096 000, Fylkes - 

vise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, 

EGGEN DATA Olav Eggen, 

BARDU, 2 096 000, Landbrukslån, 

FISKNETT AS, TROMSØ, 1 228 

000, Bedriftsutviklingstilskudd, 

FRED HUGO AS HARSTAD, 6 

000 000, GFL-flåte, JUDA BEN 

HUR AS, BERG, 500 000, GFL-flåte, 

PER RUNE JOHANSEN, LEN- 

VIK, 1 000 000, Landbrukslån, HEI- 

DI LINDGÅRD, LENVIK, 550 000, 


for rentestøtte, DISCOVER PE- 

TROLEUM AS, TROMSØ, 4 125 


- RDA, INGEBRIGT- 

SEN ANNE MARI, HARSTAD, 18 

000, Fylkesvise BU-midler, RUNO 

BERGLUND, LYNGEN, 15 837, 

Fylkesvise BU-midler, ØYSTEIN 

FOSSMO, LYNGEN, 9 252, 

Fylkesvise BU-midler, SKÅNLAND 

ARBEIDSSAMVIRKE AS, 

SKÅNLAND, 30 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, AKVA REN AS, 

LYNGEN, 75 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, DREYER KOM- 

PETANSE AS, STORFJORD, 475 

000, Bedrifts utviklingstilskudd, IN 

STYREKANDIDAT, TROMS, 

TROMS, 142 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, UMOE IKT AS, 

TROMSØ, 167 000, Kompensasjon 


UMOE IKT AS, TROMSØ, 608 000, 


- RDA, ØYVIND BERG, 

MÅLSELV, 2 000 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, ESPEN WIG- 

DAHL KASPERSEN, TROMSØ, 1 

600 000, GFL-flåte, FRANK KLAU- 

DIUSSEN, TROMSØ, 600 000, 

GFL-flåte, KJELL JOHANNES 

LINDBERG, TRANØY, 190 000, 

Bedriftsutviklingstilskudd, ME- 

RETHE AASEN, BALSFJORD, 300 

000, Fylkesvise BU-midler, ME- 

RETHE AASEN, BALSFJORD, 200 

00, Landbrukslån, OMNIQE AS, 

TROMSØ, 552 000, Kompensasjon 


YNGVE SLETTEN, MÅLSELV, 

340 000, Landbrukslån, HUGO 

MORTEN ROTLI, MÅLSELV, 30 

000, Bioenergiprogrammet, MILJØ 

UTVIKLING UNGDOMSBE- 

DRIFT, TROMSØ, 5 000, 

Etablererstipend, BODIL LISBETH 

JOHNSEN , MÅLSELV, 1 

380 000, Landbrukslån, BODIL LIS- 

BETH JOHNSEN, MÅLSELV, 835 

000, Fylkesvise BU-midler - 

Lånebeløp for rentestøtte, HARRY 

KRONSTAD, TROMSØ, 1 300 000, 

GFL-flåte, KILLENGREEN PER 

KRISTIAN, HARSTAD, 211 500, 


for rentestøtte, KILLENGREEN 

PER KRISTIAN, HARSTAD, 235 

000, Landbrukslån, NORGES 

RÅFISKLAG, TROMSØ, 3 500 000, 

Garantier, landsdekkende, REISA- 

FISK AS, SKJERVØY, 7 000 000, 

GFL-flåte, SVERRE HÅGBO, 

MÅLSELV, 11 700, Fylkesvise BUmidler, 

INVENIA ILAB AS, TROM- 

SØ, 400 000, Inkubatoretablering, 

INVANOR 

SKULGAM GARTNERI Tor H 

Skulgam, TROMSØ, 143 000, 

Fylkesvise BU-midler, OSKAL SI- 

IDA AS, MÅLSELV, 400 000, 

Bedriftsutviklingstilskudd, BARDU 

KOMMUNE, BARDU, 180 000, 

Bedriftsutviklingstilskudd, CON 

TRA AS, BERG, 1 000 000, 

Investeringstilskudd, JAKOB JO- 

HAN HILLESTAD, MÅLSELV, 3 

200 000 Landbrukslån, JAKOB 

JOHAN HILLESTAD, MÅLSELV, 

1 267 000, Fylkesvise BU-midler, 

JAKOB JOHAN HILLESTAD, 

MÅLSELV, 3 200 000, Fylkesvise 


NORINNOVA AS, TROMSØ, 

305 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 

- RDA, NÆ- 

RINGSLIVETS HOVEDORGANI- 

SASJON, TROMSØ, 210 000, 


- RDA, SOLLIA SAMDRIFT 

DA, KARLSØY, 4 000 000, 

Landbrukslån, SOLLIA SAMDRIFT 

DA, KARLSØY, 1 505 000, 

Fylkesvise BU-midler. Sum: 63 485 

289 

Millioner til 

vintersport 

i Finnmark 

Selskapet Sarves AS i 

Alta har fått til sammen 

13,3 millioner kroner i 

lån fra Innovasjon Norge 

i Finnmark. Sarves har et 

alpinanlegg og har satt i 

gang bygging av hytter i 

Rafsbotn, om lag 20 minutters 

kjøring fra Alta 

sentrum. Trioen bak 

Sarves AS plages ikke 

med små ambisjoner for 

skieldoradoet i 

Nordlysbyen. Realiseres 

alt blir det sannsynligvis 

den største alpinlandsbyen 

i Nord. Alta er en by 

der de fleste må ha hytte, 

men lokalmarkedet er 

likevel for lite for de store 

ambisjonene til prosjektet. 

De satser på å 

trekke folk sørfra til Alta. 

Til det frister de ikke 

bare med alpint, men 

også scooterkjøring og 

laksefiske. 

De øvrige tildelingene 

fra Innovasjon Norge i 

Finnmark for april ser 

slik ut: 


Finnmark april 2008 

LINE KRISTOFFERSEN, POR- 

SANGER, 1 130 000, Landbruks - 

lån, PETTERSEN FISK AS, LE- 

BESBY 3 000 000, GFL-flåte, 

LINE KRISTOFFERSEN, POR- 

SANGER, 870 000, Landbrukslån, 

ARVE ANGELL STØLANN, 

SØR-VARANGER, 150 000, 

Bedriftsutviklings tilskudd, SAR- 

63 

VES AS, ALTA, 6 000 000, 

Distriktsrettede risikolån, SAR- 

VES AS, ALTA, 7 360 000, Lavr - 

isiko lån, HASVIK KOMMUNE, 

HASVIK, 140 000, Omstilling og 

nyskaping, KONSULENTSEL- 

SKAPET NOODT & REIDING 

AS, ALTA, 175 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, MOT 

BERLEVÅG AS, BERLEVÅG, 4 

000 000, GFL-flåte, ANNIKEN 

JAKOLA MIKALSEN, GAM- 

VIK, 200 000, GFL-flåte, DES- 

TINASJON KAUTOKEINO, 

GUOVDAGEAINNU-KAUTO- 

KEINO, 600 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, VIDJENES 

AS, BÅTSFJORD, 13 000 000, 

GFL-flåte, ARCTIC BIO AS, 

ALTA, 1 462 500, Bioenergi - 

programmet, ARCTIC BIO AS, 

ALTA, 1 812 500, Landbrukslån, 

JARL PEDERSEN, SØR-VA- 

RANGER, 86 180, Konflikt - 

forebyggende tiltak reindrift - 

/jordbruk, JARL PEDERSEN, 


Sentrale BU-midler, JØRUND 

HALDOR GREIBROKK, ALTA, 

400 000, Etablererstipend, KIR- 

KENES NÆRINGSHAGE AS, 


Bedriftsutviklingstilskudd, KJE- 

TIL LANGSETH BEDRIFTS - 

RÅDGIVNING, SØR-VARANG- 

ER, 882 000, Bedrifts - 

utviklingstilskudd, TROLL FISH 

AS, LEBESBY, 3 000 000, 

Lavrisikolån, TROLL FISH AS, 

LEBESBY,,2 000 000, Distrikts - 

rettede risikolån. Sum: 46 554 360 


64 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Nr. 3 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?