Direkte nedlasting av pdf

marked, må anses A, ha en geografisk betinget monopolsituasjon
som muliggjør overveltning av høyere
kostnader på prisene.
Det antas imidlertid at etterspørsel etter arbeidskraft
i ikke-basisnæringer avhenger av følgende forhold
:
1. Etterspørsel etter arbeidskraft i forbindelse med
boligbygging avhenger av antall nye leiligheter
som skal bygges, som igjen avhenger av den offentlige
innsats på boligsektoren i perioden for.
2. Indirekte medfører boligbyggingen en etterspørsel
etter arbeidskraft i en rekke næringer, som produserer
for det lokale marked.
3. En gitt basisproduksjon medfører etterspørsel
etter lokalproduserte v-trer og tjenester som betinger
en viss etterspørsel etter arbeidskraft i de berørte
næringer.
I avsnitt 2 nedenfor presenteres modell 1 og i avsnitt
3 modell 2. De to modeller adskiller seg fra hverandre
kun ved at modell 1 forutsetter at etterspørsel etter
basisarbeidskraft er autonomt gitt, mens modell 2
forutsetter at denne etterspørselen avhenger av lønnsnivåutviklingen.
I begge modeller oppfattes de offentlige parametre
som inngår — slik modellene fremgår av avsnitt 2 og 3
— som konstanter. I avsnitt 4 oppfattes disse parametre
som offentlige handlingsvariable. I dette avsnittet
diskuteres videre styringsstrategier for bruk av
disse handlingsvariable. I avsnitt 5 oppsummeres endelig
noen av de potensielle muligheter det offentlige har
for å fore en «balansert vekstpolitikk».
2. Modell 1, med autonom etterspørsel
etter arbeidskraft.
Modellen inneholder følgende symboler:
Bt =_- totalbefolkning på tidspunkt t.
Yt yrkesaktiv befolkning i pressområdet på tidspunkt
t.
Mt «naturlig» befolkningstilvekst i perioden fra
t —1 til t.
Ftnettoinnflytting i perioden fra t — 1 til t.
Pt ----- nettoinn.pendlin.g på tidspunkt t.
Lt = antall disponible leiligheter på tidspunkt t.
Sttotal kommuneskatt på tidspunkt t.
ALt =-_ nettotilvekst i leilighete: fra t — 1 til t.
ot = offentlige (kommunale) utgifter for h produsere
nye leiligheter på t.
Tt =-- totalt tilbud av arbeidskraft på t.
-=- etterspørsel etter arbeidskraft i basisnæringene
på t.
= etterspørsel etter arbeidskraft til boligbygg
på t.
30
-
N'[ — etterspørsel etter arbeidskraft i lokale næringer
på t.
Nt total etterspørsel etter arbeidskraft på t.
Wtlønnsrate i pressområdet på t.
w* t = lønnsrate i det potensielle pendleromland på t.
a = «naturlig» vekstrate for befolkningen.
= totalbefolkningens yrkeshyppighet.
e- arbeidskraftforbruk pr. leilighet.
definerer pendletilbøyeligheten ved lønnsforskjeller
mellom pressområdet og pendleromland.
TI= befolkning pr. leilighet.
å = kommuneskatt pr. yrkesaktiv.
= andel av total kommuneskatt, som kommunen
anvender i forbindelse med boligproduksjon.
= definerer nettotilvekst i leiligheter tidspunkt t
pr. anvendt kommunale krone på tidspunkt
t —1 i forbindelse med boligproduksjon.
• = multiplikatoreffekt av basisproduksjon (sysselsettingsmultiplikator).
• = multiplikatoreffekt av boligproduksjon (sysselsettingsmultiplikator).
• = konstant som inngår i relasjonen som bestemmer
NH .
Modellen har følgende relasjoner:
Bt--I- Mt +
Mt =-
Yt =fiBt
Pt = (1(wt — w*t)
LtALt
Bf = nLt
st = å Yt
Gt = ySt
ALt = $Gt_i
TtYt + Pt
w *t aut.
NEt = aut.
NI/ = eZ1Lt
Nxs = 2.e1NEt x2NBt
NtNBt N.Ht
total etterspørsel etter arbeidskraft.
(16) Nt =T
etterspørsel = tilbud.
Relasjon (1) ovenfor sier at vekst i befolkning fra
en periode til en annen utgjøres av «naturlig» tilvekst
og nettoflytting.
I relasjon (2) framgår at «naturlig» tilvekst fra t —1
til t er proporsjonal med totalbefolkningen på t — 1.
En slik proporsjonalitet har begrenset gyldighet, hvis
ikke aldersstruktur og fruktbarhet er noenlunde konstant
over tid.
Relasjon (3) angir at yrkesbefolkningen i pressområdet
(det interne tilbud av arbeidskraft) er pro-
Sosialøkonomen nr. 3 1973.