Direkte nedlasting av pdf

More documents

Recommendations

Info

Bokanmeldelse AV CAND. OECON. PER HALVOR VALE «Fremtiden i våre hender», av Erik Dammann, nylig utgitt Gyldendal, er en bok som fortjener å bli lest av mange. Temaet som tas opp er vår verden slik forfatteren ser den etter atskillige utenlandsreiser og utenlandsopphold: (1) Mennesker i den største overflod, på samme tid mennesker i den verste fattigdom. (2) Menneskenes rovdrift på naturen, som kan komme til å true vår egen og våre barns fremtid. Men som tittelen antyder har boken en optimistisk grunntone. Etter forfatterens mening kan menneskene lose verdens problemer bare de tar seg sammen. Hans utfordring til det enkelte menneske i vår del av verden blir at han eller hun må være villig til å skjære ned sitt materielle forbruk. Det er flere grunner til at Dammann mener at dette er nødvendig i dagens situasjon,. Blant annet betyr verdens begrensede ressurser at det ikke finnes noen annen måte å løse verdens fattigdom på. Dessuten er vår velstand bygd på en utnyttelse av ressursene i den fattige del av verden. Selv om det bare skulle være disse to argumenter for redusert forbruk i vår del av verden, forstår jeg Dammann slik at han mener at dette ville vært en god nok begrunnelse. I tillegg mener han imidlertid at dette også er en forutsetning for å lose industristatenes egne problemer, både når det gjelder ødeleggelsene av det ytre miljø og forstyrrelsene av menneskenes indre harmoni. Enkelte kritikere av boken har hevdet at den inneholder for lite politikk og for mye moralisering og informasjon. Det hevdes at det kolonialiserte mennesket på sine premisser ofte er en stor moralist, og at han er så kunnskapsrik at det også har liten verdi å peke på statistikk og opplysninger ellers. Disse kritikere kan ikke were med på at «skurken» er det upersonlige folket i de rike land med høy materiell levestandard og liten forståelse for sammenhengen mellom sin rikdom og andres fattigdom. Syndebukkene er de kapitalistiske interesser i den rike verden som, tjener på sosialt unyttig produksjon, men som er skadelig og uproduktiv for samfunnets virkelige interesser. Jeg synes Dammann's påpeking av enkeltmenneskets ansvar er meget betimelig. Med vår nokså frie økonomi, hvor det først og fremst er markedskreftene som styrer utviklingen, er det et faktum at forbrukerne og deres etterspørsel spiller en viktig rolle. Det er hva som forbrukerne ønsker å etterspørre som det nemlig blir lønnsomt for næringslivet å produsere, i dag, med adskillig reklame for luksus, kjøper vi med stor lyst de såkalte sosialt unyttige varer. Dette vil fortsette så lenge ikke vi frigjør oss fra tradisjonell oppfatning og påvirkning. I denne sammenheng tror jeg at moralisering og påpeking av økonomiske og sosiale sammenhenger, slik at folk kan forstå konsekvensene av sine valg, er viktig. Pedagogisk sett er «Fremtiden i våre hender» en god bok. Forfatteren gir en rekke eksempler på Europas koloniutbytting ned gjennom tidene. Han klarer ERIK DAMMANN: FREMTIDEN I VÅRE HENDER GYLDENDAL, 1972 et stykke på veg å få leserne til å forstå at vår form for verdenshandel og fordeling av verdens goder er like umenneskelig. Han nytter ikke et revolusjonært språk, men forteller pd en enkel og ekte måte. Leseren får tillit til forfatteren og forstår at han har sett verden på nært hold. Jeg tror derfor at boken også kan nå frem til det store alminnelige publikum som den henvender seg til. Han er krass mot tradisjonelle oppfatninger og holdninger. Det ligger en fare ved det ved at leseren vil moblisere mye forsvarsvilje for sitt syn. Dammann's stil og form virker imidlertid fremfor alt til å gi inntrykk av at han er engasjert, og hans iver og meget gode vilje kommer til uttrykk i hver eneste setning i boken. Derfor kan Dammann, uten å skyve leseren fra seg, tillate seg kategorisk og bestemt å avvise den populære oppfatning at u-landenes fattigdom skyldes dem selv, deres manglende arbeidsinnsats, religiose og andre fordommer, en primitiv produksjonsteknikk, stor befolkningstetthet o s v. Hvis det er mindre arbeidsytelse pr. hode i denne delen av verden, skyldes det mangel på mat og ernæring, noe som nok er sannsynlig. Sult skaper apati, depresjon og den ytterste form for tretthet, en likegyldighet som hindrer kontinuerlig, hardt arbeid. Det hevdes i boken at teknisk forbedringer på produksjonssiden både kan tenkes og bør gjennomføres. Men noen generell løsning av u-landenes problemer kan disse ikke forventes å gi. Som eksempel tar Dammann for seg den tekniske Sosialøkonomen nr. 3 1973. 39
eform som Want u-lands eksperter har skapt størst optimisme de siste 20 år: Den grønne revolusjon, d v s den nye kornsorten til fredsprisvinneren Borlaug. Dammann mener at denne kornsorten har vært til ingen nytte for den enkelte småbruker og hans familie i den fattige del av verden. Disse kornsorter krever økt forbruk av kunstgjødsel og vann, og fordi de er mer utsatt for ugress og innsekter, met man tilsette midler som reduserer faren for slike angrep. Da det nye såkornet også er dyrere enn de vanlige sorter, har den fattige bondefamileien ikke råd til ci bruke disse i sitt jordbruk. For landarbeiderne — den andre store befolkningsgruppe i u-landene — kan virkningen av den nye kornsorten enda til være negativ. Landarbeideren får ofte sin betaling i naturalia som en andel av samlet produksjon på gården hvor han arbeider. De økte avlinger som bruken av Borlaugs kornsorter gir, fører derfor til at landarbeideren for arbeidsgiveren blir dyrere og at det blir lønnsomt et mekanisere driften og si opp landarbeidere. Disse blir så tvunget til byene hvor de tror at det er bedre, men i praksis blir de gående arbeidsløse og må bo i slumstrøkene. Forfatteren kan heller ikke se at det kan were et argument mot u-hjelp at «u-landene er for overbefolket til at de kan ernære seg selv». Det viser seg nemlig, i følge Dammann's beregninger, at de land som har den største befolkning pr. km2 er de fremstående industriland: Nederland (384), Belgia (318), Japan (282), Vest-Tyskland (237), Storbritannia (231) og Italia (180). Av de store fattige land er det bare India (170) ogPakistan (123) som har en befolkningstetthet som minner om forholdene i de rike land ovenfor. 40 Naturligvis må en også se på et lands muligheter for å brødfø seg når man snakker om overbefolkning. Men også om vi tar hensyn til dette momentet vil en rekke rike land være mer overbefolket enn de fattige. Hvordan kan de rike land were så rike. Jo, fordi de i dag tærer naturgrunnlaget hos de fattige, og bruker deres jord og deres fiskevann til å høste kaffe, kakao, te, kapra, bananer, fiskemel og mye annet. Borgstrøm har regnet ut at bare Nordens innbyggere, for å kunne leve slik de gjør i dag, er avhengig av å utnytte nærmere 50 millioner mål jord i andre verdensdeler. Hvordan kan så denne utbyttingen foregå? Jo ved internasjonal handelspolitikk, og på grunn av udemokratiske regimer i u-landene. De faktiske resultater av utbyttingen er udiskutabele: et lite mindretall i verden disponerer mesteparten av de totale ressursene i verden. Dette betyr to ting mener Dammann: Vi har et ansvar for den skjeve fordeling av verdens goder. Utjevning kan bare bli mulig hvis vi sier nei til økt materielt forbruk. Tidligere har en trodd på utjevning ved at u-landene nærmer seg oss ved at de får større vekst enn oss, men vi kan også fortsette med vår vekstpolitikk. Dammann mener at den økte erkjennelse om verdens knappe resurser, bør få oss til å forstå at nøkkelen til løsningen av problemet ligger i at vi oppgir målet om økt forbruk og vekst. Dette er den viktigste hovedlesen i boken: Fremtiden i våre hender. Det vil fremdeles ta en tid før dette blir en alminnelig mening i Norge, men «Fremtiden våre hender» vil ventelig fremskynde dette tidspunktet. Det den skeptiske leser først og fremst fortsatt vil sette spørsmålstegn ved, er antagelig forutsetningene om at verdens ressurser er så knappe som Dammann går utfra. Det hadde derfor kanskje vært ønskelig med noe mer dokumentasjon av dette nokså sentrale punkt. Noen vil kanskje også ikke føle seg helt overbevist om at de rike land tærer på u-landene. Av den grunn hadde det kanskje også vært ønskelig med en mer inngående analyse av hva interasjonal arbeidsdeling og moderne handelspolitikk egentlig er, ikke minst vil dette for økonomene være en interessant og delvis ny problemstilling. Noe av det positive ved Dammanns bok er at han setter verdens fattigdom i forhold til vårt eget gigantiske forbruk. Han nøyer seg ikke med å fastslå denne sammenheng, men antyder hvilke konsekvenser dette bør få, vi må forbruke mindre av det luksusforbruk vi har i dag. For noen vil dette kanskje fortone seg en levestandardsreduksjon. Dammann påpeker, og her tror jeg også han har helt rett, at vi antagelig har overdrevne forestillinger om hvor ille det vil bli. En utvikling i retning av mindre interesse for vårt forbruk vil også utvikle oss selv: Vi vil, antyder Dammann, bli mennesker igjen istedenfor forbrukere. «Kanskje vil vi merke at bilen fratar oss opplevelse ved å gå ute og kjenne regnet.» «At det er bedre å sitte sulten ved et bd/ på en holme du har rodd til og glede deg til fisken du fanget, enn å sitte mett av innkjøpt mat i en passbåt som brølte deg dit du skulle» «At trettheten ved en fottur er en del av gleden ved å sitte ned å hvile, at anstrengelsen på vegen er det som gjor det godt å komme frem». Sosialøkonomen nr. 3 1973.
Page 2 and 3: 3 73 SOSIALØKONOMEN MARS Redaksjon
Page 4 and 5: Siden amerikanerne i juni 1971 gav
Page 6 and 7: Om utredningsutvalg og konflikter A
Page 8 and 9: der slår konfliktene sterkt ut i o
Page 10 and 11: derfor ikke så lett kommer til syn
Page 12 and 13: Dødeligheten has gifte og ugifte N
Page 14 and 15: Innhentet ved Folketellingen 1960:
Page 16 and 17: gaven vi har satt oss som mål, nem
Page 18 and 19: forhold Diagram 2. Kvinner og menn.
Page 20 and 21: forhold 2,5 • .2,0 1,0 30-34 40-4
Page 22 and 23: Systemering — analyse og utformin
Page 24 and 25: eringsprosjekter er eksistensen av
Page 26 and 27: lA Informasjon om momsp ros en t 2A
Page 28 and 29: henger sammen eller sagt på en ann
Page 30 and 31: Modeller til analyse av lokale infl
Page 32 and 33: porsjonal med totalbefolkningen. Ve
Page 34 and 35: 1 -I- xi (7 ) Wt W* t — N'Y o. ke
Page 36 and 37: En kan vanskelig tenke seg tilfelle
Page 38 and 39: eller mindre effektivt. Endelig kan
Page 42 and 43: Hos oss får De line penger allered

Direkte nedlasting av pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?