Direkte nedlasting av pdf
Direkte nedlasting av pdf
Direkte nedlasting av pdf
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
der slår konfliktene sterkt ut i omfang (antall individuelle<br />
dissenser). Må man først gå til <strong>av</strong>stemning<br />
(deling i flertall — mindretall) er det relativt<br />
mange som bryter ut.<br />
Hvem <strong>av</strong>gir dissens?<br />
Beskrivelsen <strong>av</strong> hvem som <strong>av</strong>gir dissens blir<br />
foretatt utfra deltakernes institusjonelle og geografiske<br />
bakgrunn, samt posisjon i utvalgene. Det<br />
er disse tre variabelgruppene som synes å være <strong>av</strong><br />
særlig interesse i denne sammenheng.<br />
Forskjeller i deltakernes institusjonelle tilknytning<br />
vil i de fleste tilfelle bety forskjeller i interesser.<br />
Institusjonell tilknytning kan således være en<br />
viktig konfliktfremmende faktor. Det kan være<br />
mange konfliktdimensjoner i tilknytning til forskjeller<br />
i institusjonell bakgrunn: Leks forskjeller<br />
i problemoppfatning mellom sentrale og lokale<br />
myndigheter, interesseorganisasjones forskjellige<br />
og ofte motstridende særkr<strong>av</strong> o.s.v<br />
Forskjeller i geografisk erfaringsbakgrunn kan<br />
også være konfliktfremmende. I et geografisk variert<br />
land som Norge vil lsamferdselsproblemene<br />
nok fortone seg ganske forskjellig fra distrikt til<br />
distrikt og mellom by og land.<br />
I det enkelte utvalg kan man skille mellom 3<br />
ulike posisjoner : formannmedlem — sekretær,<br />
som det knytter seg ulike forventninger til. Problemstillingen<br />
er hvorvidt det er noen sammenheng<br />
mellom forekomsten <strong>av</strong> dissenser og de ulike roller<br />
utvalgsdeltakerne har.<br />
Tabell 1 viser fordelingen <strong>av</strong> «dissentere» på<br />
ulike institusjoner<br />
Et meget klart ytterpunkt utgjør interesserepresentatene.<br />
31% <strong>av</strong> disse deltakerne <strong>av</strong>gir<br />
dissens. Dette har nok sammenheng med ivaretakelsen<br />
<strong>av</strong> ulike særinteresser.<br />
Dette illustreres ytterligere når en ser den,<br />
«indre spredning» <strong>av</strong> dissensene fra interesseorganisasjonene<br />
i tabell 2.<br />
På det motsatte ytterpunkt finner vi deltakerne<br />
fra forskningsinstitusjoner. De <strong>av</strong>gir aldri noen<br />
dissens. Dette kan skyldes at forskningens. perspektiv<br />
og synspunkter får gjennomslagskraft ved de<br />
normer og forventninger som ofte knyttes til<br />
forskerrollen, at de representerer «objektive» og<br />
«nøytrale» synspunkter — det «felles beste».<br />
Deres virksomhet er ikke knyttet til bestemte<br />
særinteresser. Deres løsninger bygger på analytiske<br />
beslutningsteknikker. Gjennom en slik ideologi kan<br />
de således fylle en «meglerrolle i utvalgene — og<br />
denne funksjonen kan være bakgrunnen for at<br />
det ikke forekommer dissenser.<br />
Noe <strong>av</strong> det samme kan være tilfelle for den<br />
sentrale samferdselsadministrasjons vedkommende.<br />
Den sentrale samferdselsadministrasjon har lang.<br />
de fleste deltakere og samtidig relativt de færreste<br />
dissenser. Dette kan for det første være en indikasjon<br />
på forvaltningens ofte påståtte «meglerrolle»<br />
mellom motstridende interesser, (den øvrigel<br />
sentraladministrasjon ligger også relativt l<strong>av</strong>t<br />
m.h.t. dissenser), men det kan også være en indi-<br />
Sosialøkonomen nr. 3 197 3.<br />
Tabell 1. Dissenser etter deltakernes 'institusjonelle tilknytning.<br />
Interesseorganisasjon<br />
Politikk<br />
Lokaladministrasjon<br />
Sentraladministrasjon<br />
utenfor samferdselen<br />
Samferdselsadm. sentralt<br />
Forskning<br />
Annen<br />
Totalt<br />
Deltakere<br />
Antall Prosent<br />
Individuelle<br />
dissenser<br />
Antall<br />
317 100 42<br />
Prosent i<br />
gruppen<br />
65 20 20 31<br />
12 4 3 25<br />
43 14 6 14<br />
64 20 6 9<br />
107 34 7 6<br />
14 4<br />
12 4<br />
kasjon på at det er samferdselsadministrasjonens<br />
synspunkter som har størst gjennomslagskraft.<br />
I motsetning til sentraladministrasjonens deltakelse<br />
og «dissensfrekvens» står lokaladministrasjonen.<br />
Den lokale forvaltning har en langt mindre<br />
andel <strong>av</strong> deltakerne enn sentraladministrasjonen,<br />
men blant lokaladministrasjonens deltakere er det<br />
i relative tall nesten dobbelt så mange som <strong>av</strong>gir<br />
dissens som blant sentraladministrasjonens deltakere.<br />
Dette kan bety at samferdselsproblemene sett<br />
fra lokalforvaltningens synsvinkel i en rekke tilfelle<br />
har vanskelig for å vinne «gehør», og at det<br />
således er en konfliktdimensjon mellom lokalforvaltning<br />
og sentraladministrasjon.<br />
Eventuelle konflikter mellom lokal- og sentralforvaltningen<br />
kan også sees på som en geografisk<br />
sentrum — periferi konflikt.<br />
Samvariasjonen mellom dissenser og deltakernes<br />
bosted antydet en utbredt geografisk konfliktdimensjon.<br />
80% <strong>av</strong> deltakerne hadde sitt bosted<br />
Oslo— kun 10% <strong>av</strong> disse <strong>av</strong>g<strong>av</strong> dissens. Mens<br />
over 25% <strong>av</strong> deltakerne med bosted utenfor Oslo,<br />
<strong>av</strong>g<strong>av</strong> dissens.<br />
Et mere utførlig bilde <strong>av</strong> hva deltakernes bested<br />
betyr for spørsmålet om dissenser får vi ved å se<br />
nærmere ph hvordan disse fordeler seg i utvalg der<br />
bade hovedstaden og andre landsdeler er representert.<br />
Det gjelder 10 <strong>av</strong> de 14 ikke-ensstemmige<br />
utvalg. Her viser det seg at over halvparten <strong>av</strong><br />
medlemmene fra landet utenom Oslo (15 <strong>av</strong> 27)<br />
har dissentert, mens bare vel 1/4-part (19 <strong>av</strong> 67)<br />
<strong>av</strong> medlemmene fra hovedstaden er å finne blant<br />
dissenterne.<br />
De relativt hyppige dissenser fra politikere<br />
(stortingsmenn) slik tabell 1 viser, kan også sees<br />
i et geografisk konflikt-perspektiv. Analysen <strong>av</strong><br />
hvilke trekk ved politikerrollen som dannet grunnlag<br />
for deltakelse i utvalgene antydet at rollen som<br />
distriktsrepresentant <strong>av</strong> <strong>av</strong>gjørende. Politikernes<br />
relativt høye andel dissenser kan derfor skyldes<br />
vanskeligheter med å få gjennomslagskraft i utredningsarbeidet<br />
basert på distriktenes. synspunkter<br />
7