Takk for maten Ingrid! - Seniorsaken

Senior 

Årets hederssenior Ingrid Espelid Hovig: 

Takk for maten Ingrid! 

Seniorene kan og vil! 

Barske jenter på tur i Sør-Amerika 

50+ 

Enqueten: 

Landets ordførere svarer Seniorsaken 

SOS-telefonen 22 36 43 00 

et magaSin for SeniorSaken nr. 5, okt. 10 

pensjonsøkonomien Side 1

Side 2 LeDeR 

Uakseptable forskjeller 

Provosert av mange politikeres lettvinte 

omgang med tall for omsorgs- og sykehjemsplasser, 

har Seniorsaken skrevet 

brev til alle landets ordførere og bedt 

dem oppgi korrekte tall for hvor mange 

sykehjemsplasser de har bygget siden 

2005 og hvor mange de kan garantere 

ferdigstilt innen 2015. Ordførerne har 

respondert positivt. I dette nummer av 

Senior offentliggjør vi de første svarene, 

flere kommer i neste nummer. Spesielt 

hyggelig er det at en del ordførere takker 

Seniorsaken for initiativet. De mener 

det er viktig med et fokus på eldreomsorg 

og kommunepolitikernes posisjon, 

klemt som de er mellom rikspolitikernes 

løfter og den økonomiske realitet i den 

enkelte kommune. Her påpeker de en 

motsetning det er verd å merke seg. 

Rikspolitikerne gir løftene, mens det er 

kommunene som skal levere. Alle kan 

ikke det. 

Fra de svarene Seniorsaken har mottatt 

fra kommunene mener vi å kunne 

trekke følgende konklusjoner: Mye i 

norsk eldreomsorg er bra. Mange kommuner 

synes å ha en god eldreomsorg. 

Dessverre er det også flere som sliter. 

Dette kan ha sammenheng med lokal 

demografi, aldersfordeling, fraflytting 

eller innflytting. Særlige investeringsbehov 

innenfor skole og omsorg kan ha 

påvirket disponeringen av midler, men 

også dårlig planlegging og feilaktige 

“ Liksom alle nordmenn skal være sikret 

behandling på sykehus når de trenger 

det, bør også alle nordmenn være sikret 

en sykehjemsplass når det er medisinske 

indikasjoner på at dette er det riktige tilbudet. 

økonomiske disposisjoner kan ha hatt 

betydning. Resultatet i disse kommuner 

er uansett dårlig eldreomsorg og 

uverdige tilstander for alt for mange, 

noe vi daglig blir vitner til gjennom vår 

SOS-telefon. 

Norsk eldreomsorg preges i dag av 

store forskjeller mellom de beste og 

de dårligste kommunene. Etter Seniorsakens 

mening er dette uakseptabelt. 

Prinsippet må være basert på likhet og 

rettferdighet. Liksom alle nordmenn 

skal være sikret behandling på sykehus 

når de trenger det, bør også alle nordmenn 

være sikret en sykehjemsplass 

når det er medisinske indikasjoner på 

at dette er det riktige tilbudet. Dette må 

gjelde uansett hvor de bor i landet og 

hvilken kommune de tilhører. Kommuneøkonomien 

kan ikke være utslagsgivende. 

Staten må på en eller annen 

måte sørge for at kommunene settes i 

stand til å innfri løftene, eller finne frem 

til andre løsninger. Seniorsaken mener 

at den nasjonale dugnaden som førte 

frem til god barnehagedekning, kan 

kopieres i eldreomsorgen. Her åpnet 

man for et offentlig-privat samarbeid og 

sikret de tilskuddene som måtte til. 

Vi vil advare mot forsøkene på å vanne 

ut løftene om sykehjemsdekning ved å 

si sykehjem når man mener omsorgsboliger, 

bofellesskap eller kommunale 

leiligheter. Det er heller ikke god politikk 

“ 

Dette må gjelde uansett hvor de bor i landet og 

hvilken kommune de tilhører. 

å blande sammen tall for alle omsorgsoppgaver 

og kalle det eldreomsorg. 

Som folk og velgere har vi større 

respekt for politikere som sier tingene 

som det er. De løftene som gis må 

være realistiske. Folk må kunne innrette 

seg etter dem. Hvis du blir fortalt at 

”alle som trenger det skal få en sykehjemsplass” 

av landets statsminister, 

må det stå til troende. Når en desperat 

trenger en sykehjemsplass og det ikke 

finnes noen, er det for sent for de fleste 

å treffe andre disposisjoner. Allerede i 

dag kommer dessverre for mange av 

våre medmennesker i den situasjon. 

Svaret fra landets Ordførere tyder ikke 

på snarlig bedring. Løftet om 12 000 

nye sykehjemsplasser uten tallmagi 

kan ikke oppfylles innen 2015, hvis ikke 

politikken endres. 

Harry Martin Svabø, 

Styreleder

Den store kommuneundersøkelsen 

side 10 Start treningen nå! side 12 

Sør-Amerika, 

en opplevelse side 47 

Senior magasinet for Seniorsaken 

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning 

Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen, 

Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 

• Magasin ansvarlig: Lokomotiv Media AS 

• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00, 

kari@lokomotiv.no og Hanne Lovise Leknes, 98 09 79 65, hanne@lokomotiv.no 

• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS 

• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00 

• E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no 

• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook 

• Forsidefoto: Tore Henning Larsen. 

Innhold 

2 Leder 

4 Seniorsakens SoS-telefon 

hjelper deg og dine 

7 Store forskjeller 

i sykehjemsdekning 

10 Den store kommuneundersøkelsen! 

12 Start treningen nå! 

26 – mange ville nok 

gjerne vært i mine sko… 

30 Seniorer, vi kan! 

36 familien i endring 

40 Psykisk helse hos eldre: 

42 nordea 

– uetisk eller inkompetent ii? 

46 Sør-amerika er også for 

seniorer: – reis og nyt turen! 

Faste spalter 

7 nytt fra Seniorsaken 

16 Lokallag 

22 Leserbrev 

49 gjennom en oldefars briller 

50 ordleken 

51 medlemssider

SiDe 4 SoS-TElEFoNEN Eldreopprør 

SOS-telefonen 

Lydhør og engasjert forsamling i Kongsvinger. 

på Kongsvinger 

Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen 

Eldre på Kongsvinger er bekymret over 

utviklingen i helse- og omsorgssituasjonen 

i kommunen. Nylig måtte niese og 

barnebarn slåss for at en dame på 93 år 

skulle få sykehjemsplass. Damen veier 

34 kg med klær og sko, har henholdsvis 

5% og 10% syn, hører dårlig og har vært 

innlagt på sykehus tre ganger siste halve 

året på grunn av fall, ryggbrudd, 

lungebetennelser/bronkitt. Kommunen 

plasserte damen i en omsorgsbolig, til 

tross for at hun er 100% hjelpetrengende. 

Hun kan ikke bruke det nye 

kjøkkenet, er ikke i stand til å tilkalle hjelp 

selv, greier ikke å bruke telefonen. Siden 

hun er plassert i andre etasje i omsorgsboligen, 

kan hun ikke ved egen hjelp ta 

seg ned i første etasje, fordi hun ikke 

klarer å komme seg inn i heisen. 

Konklusjonen: Omsorgsboliger erstatter 

ikke sykehjem. 

– Utviklingen er skremmende, sier Randi 

Østbøll Pedersen, som har engasjert 

seg i kampen for de eldres rettigheter. 

– De pårørende er færre enn før, og bor 

oftere andre steder i landet. De er i mye 

større grad enn før i full jobb, og det 

forventes i fremtiden at de skal stå mye 

Lokallag på Kongsvinger 

Seniorsaken etablerer seg på Kongsvinger! Kommunen vil ifølge 

den kommunale omsorgsplanen satse på korttidsplasser i 

sykehjem og ellers søke å gi tilbud lavest mulig nede på omsorgsstigen, 

det såkalte LEON-prinsippet. Antall sykehjemsplasser skal 

reduseres fra dagens ca 150 plasser til 100-110! I programmet 

heter det: «Det er av overordnet viktighet at brukerne gis tilbud så 

langt ned i helsetrappa som mulig og riktig i forhold til behov». 

Kongsvingers "Oppvekst- og Helseplan" 2020 ligger ute på www. 

kongsvinger.kommune.no. 

Mange av innbyggerne mener omsorgssituasjonen på Kongsvinger 

går fra dårlig til verre. Det har vært en storm av bekymrede 

innlegg i lokalavisen Glåmdalen. En gruppe aktivister har tatt 

initiativ til å etablere et lokallag av Seniorsaken under ledelse av 

Randi Østbøll Pedersen, tlf 938 21 080, e-post RPE@SSB.no. 

Seniorsaken sentralt støtter opp og ønsker lykke til. 

lenger i jobb. Kongsvinger bygger ned 

antallet sykehjemsplasser og er i full 

gang med å gjøre om Roverudhjemmet 

til korttidsplasser. Og i tillegg sies det at 

skal det skinne av eldreomsorgen. 

Flere pårørende Seniorsaken har vært i 

kontakt med advarer mot målsetningene 

i kommunens helseplan 2020. De frykter 

at fremtiden blir utslitte pårørende. 

Mange mener at kommunen heller ikke 

informerer tilstrekkelig om de tilbudene 

som faktisk fins, man må finne ut av det 

meste selv. 

Seniorsaken møtte engasjerte folk i Kongsvinger. Randi 

Østbøll Pedersen på talerstolen.

Nytt senioropprør? 

Statsbudsjettet 2011 bekrefter at regjeringen systematisk 

ønsker å redusere pensjonistenes inntekter. Blir det et nytt 

senioropprør? 

Forslaget om økt skatt for en av tre 

norske pensjonister kommer på toppen 

av pensjonsforliket som innebærer at 

pensjonene fra neste år ikke lenger skal 

reguleres på linje med lønnsutviklingen, 

men reduseres med 0,75 % i forhold til 

lønnsveksten i samfunnet. Dette 

innebærer at de fleste norske 

pensjonister i løpet av en 20-års 

periode blir minstepensjonister. I 

statsbudsjettet for 2011 foreslår 

finansminister Sigbjørn Johnsen blant 

annet at trygdeavgiften for 

pensjonsinntekter økes fra 3 til 4.7 %. 

Forslaget innebærer for eksempel at 

over halvparten av de statsansatte vil få 

skatteøkning, mange til dels betydelig. 

Videre stiller vi oss skeptiske til at det 

lar seg gjøre å gjennomføre reformen 

på en forsvarlig måte med virkning fra 

1. januar 2011. 

Seniorsaken og våre 

samarbeidspartnere i Seniorenes 

Fellesorganisasjon, Forsvarets 

Pensjonistforbund og Landslaget for 

offentlige pensjonister, kan ikke 

akseptere finansminsterens forslag. Vi 

støtter en økning i de laveste 

pensjonene, men mener finansieringen 

må bæres av alle skatteytere – ikke 

bare pensjonistene. 

Rolf endelig g jenforent med sin Elna! 

Mandag 6. september 2010 kl 12.00 ble en lykkelig dag for Rolf 

Brandt (93). Endelig kunna han flytte inn på sykehjemmet sammen 

med sin kone Elna (92). 

Rolf og Erna har hatt et godt liv 

sammen i 70 år. Derfor er det ikke rart 

at begge var fortvilet da Erna fikk 

sykehjemsplass på Fjell Bo- og 

servicesenter i Drammen, mens 

kommunen anså Rolf som frisk nok til 

at han kunne nøye seg med 

hjemmetjenester. Rolf er imidlertid 

praktisk sett blind, hører dårlig, er 

ganske dårlig til bens, har Angina og 

kan ikke ivareta personlig hygiene 

100%. Etter at Seniorsaken engasjerte 

seg i saken og mediepresset ble 

betydelig, har imidlertid Drammen 

kommune latt seg bevege av det 

menneskelige aspektet og til slutt 

funnet en løsning. Seniorsaken, Rolf og 

Elna har vunnet en stor seier. 

Ingen mangel 

på SOS-saker 

SOS-telefonen ringer hver dag. Flere 

av sakene er alvorlige. Noen kan 

løses gjennom veiledning og megling. 

Ofte kan en telefon fra Seniorsaken 

være nok til å løse floken. Her er noen 

eksempler: 

Else (76) har hjerneblødning, bor på 

dobbeltrom på sykehjem og mistrives. 

Hun er overført fra et annet hjem, der 

hun likte seg godt. Tilsynslegen ved 

det nye hjemmet sa nylig opp sin stilling 

i protest mot forholdene. Seniorsaken 

engasjerer seg og kommunen 

lover å rydde opp. 

En pårørende skriver til oss: ”Min 

mor bor på et bo og servicesenter i 

Tønsberg. (…) Hun er oppegående og 

klarer seg selv. (…) Stedet har mange 

syke og det ligner vel mer og mer et 

sykehjem. Flertallet er rullestolbrukere, 

og helt avhengig av hjelp. Tidligere ble 

de trillet ut på pene dager. Nå er denne 

hjelpen kuttet ut og de sitter i sine leiligheter 

hele dagen, inntil de blir hentet 

til frokost og middag. Deretter trilles de 

tilbake til leilighetene der de sitter alene 

dag etter dag og kveld etter kveld.” 

Lotte (84) slagrammet, bor på sykehjem 

hjem i Harstad, tvangsmedisineres, 

har stadige kramper. Hun får ingen 

tannbehandling. Døtrene er utslitte og 

ber om Seniorsakens hjelp. Seniorsakens 

lokallag kommer på befaring. 

En eldre pasient ble sendt hjem fra 

Ringerike sykehus etter behandling for 

lårhalsbrudd - uten at sykehuset og 

kommunen tilsynelatende forsikret seg 

om at vedkommende var i stand til å ta 

vare på seg selv. 

Er eldre pleietrengende mennesker i et 

av verdens rikeste land blitt redusert 

til økonomiske utgiftsobjekter som 

i alt for mange tilfeller faller utenfor 

områder som omfatter verdighet og 

medmenneskelighet?” Spør Alf Gunnar 

Gulbrandsen. Han oppfordrer alle 

pasienter og pårørende som kommer i 

samme eller lignende situasjoner om å 

si i fra, slik at vi kan få satt søkelyset på 

alle tilfeller av mangler i eldreomsorgen. 

Seniorsaken kunne ikke vært mer enig! 

”Er eldre pleietrengende 

mennesker i et av verdens 

rikeste land….” 

SoS-TElEFoNEN Side 5

OSLO - KØBENHAVN 

JUL I TIVOLI - CRUISE 

MED KØBENHAVNBÅTEN 

Dra på stemningsfull førjulstur ombord på Københavnbåten. 

Tilbring tid sammen på et julepyntet skip, nyt deilig 

julemat og se frem til hele 7 timer i København. 

I Dronningens by kan dere oppleve julemarkeder, 

julepyntede gater og magisk jul i Tivoli. Så hvorfor ikke ta 

med barnebarna og gi dem et uforglemmelig førjulsminne? 

JUL I TIVOLI FR 

JU 

FRA RA 

4 498 * 

PR. 

P 

,- , - 

PR.PERS ERSS 

INKLUDERT INNGANG TIL TIVOLI 

*) Tilbudet gjelder båtreisen t/r i rimeligste Seaways Class lugar når to reiser 

sammen, inkl. inngangsbillett til Tivoli m/gløgg og danskenes deilige 

æbleskiver. Reiseperiode 11.11 - 29.12.2010. Adm. tillegg kr 125,- pr. 

bestilling over telefon, kr 25 pr. bestilling online. 

IIN 

NK 

KKL L 

WWW.DFDS.NO 

UD 

U 

DE 

EER R 

T 

I 

N 

N 

G 

A 

N 

G 

TTI 

ILL 

T 

IIV 

LLI I 

OOL 

VO

Tekst: Dag Bredal 

Kvalitetsforskjellene i norsk eldreomsorg 

er store. Noen kommuner har et 

førsteklasses tilbud, andre har et dårlig 

og utilstrekkelig tilbud. Seniorsaken 

mener at god eldreomsorg ikke kan 

være avhengig av variabler som en 

kommunes gode eller dårlige økonomi, 

lokalpolitikernes evne til planlegging og 

skjevheter i demografi. Når syke, eldre 

mennesker trenger en sykehjemsplass 

skal de få det, uansett hvor de bor i 

landet. 

Statsminister Jens Stoltenberg lovte 15. 

august 2007 sykehjemsplass til alle som 

trenger det. Konkret var løftet 12 000 

nye sykehjemsplasser innen 2015. Nylig 

har Statistisk Sentralbyrå konstatert at 

resultatet så langt er 25 nye plasser. 

Regjeringen opplyser at det så langt 

er bevilget penger til 3 200 nye institusjonsplasser, 

fordelt på sykehjem og 

omsorgsboliger. Tallene viser imidlertid 

til omsorgssektoren som helhet, det 

vil si alle brukere med omsorgsbehov 

uansett alder. Det offisielle normtallet 

Store forskjeller 

i sykehjemsdekning 

Etter Seniorsakens mening er dette et moralsk spørsmål: Lover man 

sykehjemsplasser, har folk grunn til å tro at det er sykehjemsplasser man 

mener. For å kunne danne seg et bilde av den reelle situasjonen har 

Seniorsakens stilt landets ordførere følgende spørsmål: 

1. Er det bygget nye rene sykehjemsplasser i din kommune siden 2005? 

2. Hvor mange nye kan ordføreren garantere ferdigstilt innen 2015? 

3. Hva vil dekningsgraden i forhold til innbyggere over 80 år være i 2015? 

for institusjonsplasser for befolkningen 

over 80 år er 25%. ”Kostratallene” fra 

Kommunenes Sentralforbund viser at 

gjennomsnittet for alle fylker i Norge var 

14,6% i 2009. Oslo ligger høyest med 

17,8%. 

“ 

Ønsker du god omsorg 

som gammel, må du 

kommune!“ 

velge riktig 

Seniorsaken er kjent med at flertallet av 

norske kommuner har valgt å bygge ned 

sykehjemskapasiteten for syke, eldre 

over 80 år. Offisiell politikk er å bruke 

eksisterende sykehjem til korttidsplasser 

og rehabiliteringsplasser og satse på 

hjemmesykepleie og omsorgsboliger. 

Sykehjemsplasser og omsorgsboliger 

er imidlertid to ulike tilbud som dekker 

forskjellige behov, der det ene ikke kan 

erstatte det andre. 

Et stort antall kommuner har svart på 

enqueten. Vi har ikke fått med alle i 

denne oppstillingen, ettersom flere er 

kommet inn etter deadline for Senior 5. 

De resterende kommer i Senior 6. Konklusjonen 

så langt er at mange kommuner 

synes å ha en god eldreomsorg, 

men at forskjellene er store. 

Etter Seniorsakens mening kan Norge 

kun sikre full sykehjemsdekning ved å 

lovfeste rett til sykehjemsplass når man 

trenger det og gjøre finansieringen til et 

statlig ansvar. 

kommuneenqueten Side 7

Side 8 kommuneenqueten 

KOMMUNE NYE PLASSER SIDEN 2005 NYE PLASSER INNEN 2015 DEKNINGSGRAD 2015 

AFjoRD Ingen (åpnet 41 plasser i 2004) Ingen 20% 

AlTA Ingen Ingen 25% 

ANDEbu Ingen 12 15% (mot 12% i dag) 

AREMARk Ingen 6 31% 

AuRE 2 Ingen 20% (inkl. sykehjem og 

omsorgsplasser med heldøgns 

bemanning) 

AuRlAND Ingen (nytt sykehjem i 2003) Ingen 25% 

AuRSkog- 

HølAND 

25 Ingen 22% 

bAlESTRAND Ingen Ingen 42% 

bERlEvåg Ingen Ingen Vanskelig å si pga folketallsnedgang 

biNDAl Ingen Ingen 32% 

bø Ingen (58 nye plasser i 2004) Ingen 22,4% 

bøMlo 16 nye plasser i 2006 30 prosjektert, men avhengig av I dag 19-20%, lykkes utbyggingen, 

økonomi 

25% 

FET Ingen Bør har 65 plasser, har 50. 

Avhengig av finansiering. 

Hvis plassene bygges vil man ha 17,7% 

FolDAl Ingen 8 26,2% 

FiTjAR 10 nye plasser Håper på 3 nye plasser, men 

ingen garanti. 

Håper på 20%. 

gAMvik Ingen Ingen 56% 

gAulDAl Ingen (30 nye ferdigstilt i 2004) Under vurdering 25% 

gAuSDAl Ingen Ingen (vil satse på omsorgsboliger 

med heldøgns tilsyn) 

20,5% + 16% i omsorgsboliger 

gjERDRuM Ingen Under utredning Vet ikke 

gjøvik Ingen (men 24 plasser i bokollektiv for Ingen (satser på hjemmesykepleie 12,3% 

aldersdemente) 

og omsorgsboliger i bokollektiv) 

HAREiD Ingen (Men 46 plasser i 2004) Håper på 6 plasser Hvis utbygging 22,6%. 

HiTRA Ingen (Men 54 plasser i 2004) Ingen 24% (+omsorgsboliger 39%) 

HjARTDAl Ingen Ingen planer (har 25 plasser i en 

kommune med 1600 innbyggere) 

Mener å ha full dekning. 

Hobøl Ingen Ingen (har stengt 8 plasser pga 

dårlig økonomi) 

14% (åpnes de 8 plassene blir det 

19,6%) 

HoRTEN Ingen Ingen garanti Regner å ha full dekning i dag, 

regner med å klare det også i 

fremtiden. 

HolE Ingen (men 24 plasser i 2003 + 30 

omsorgsplasser) 

8 plasser i 2011 Regner med tilfredsstillende dekning 

alle tilbud sett under ett. 

HolMESTRAND Ingen Ingen 20,65% 

HuRDAl Ingen Ingen Spørsmålet er i fokus men er 

avhengig av samarbeid med andre 

kommuner og offentlig finansiering. 

ibESTAD Ingen Ingen 24,4% 

kARlSøy Ingen 12 Har i dag 22,2%, reduseres til 20,1%. 

kRAgERø Ingen (satser på omsorgsplasser med 

heldøgns bemanning. Dekningsgrad 

33%. 

læRDAl Ingen (men sykehjemmet var renovert i 

2004-2006) 

Ingen 8,3% 

Ingen (men planlegger ombygging 

av aldershjem til omsorgsboliger 

med høyere kvalitet) 

30,7%. 

klEpp Ingen 48 plasser 25% 

kRøDSHERAD Ingen Ingen 38,4% 

kviNNHERAD Ingen (men åpner to omsorgssentre før Trolig 32 nye plasser i 

Ingen sykehjemsplasser, men over 

2005) Politikken er at ingen skal bo i 

sykehjem, kun omsorgssentre.) 

omsorgsboliger. 

landsgjennomsnitt i omsorg.


lAvANgEN Ingen Ingen 22%. 

lENvik Ingen 90 Regner med full dekning. 

lillEHAMMER 16 plasser for demente + 12 plasser 

heldøgns omsorg. 

24 plasser 18% 

løRENSkog 16 plasser i 2007 (+ 62 plasser i 2004) 12 i 2011 (+ planlagt 20 nye plasser 

som ikke hjemles som sykehjem). 

22% 

luND Ingen 8 Regner med full dekning. 

løDiNgEN Ingen (har omgjort tidligere sykehjems- Kommunen har dårlig økonomi Vet ikke 

plasser til omsorgsboliger – planlegger å og må prioritere boliger til psykisk 

tilbakeføre dem som sykehjemsplasser). utviklingshemmede. 

MElDAl 5 nye plasser for demente (Har 

omdannet 12 sykehjemsplasser til 

bofellesskap.) 

3 nye plasser i 2011 19,7%. 

MElHuS Ingen 15 18% 

MEløy Ingen Planlegger 56 plasser og 44 plasser 21% i sykehjem (medregnet 

i omsorgsboliger. 

omsorgsboliger 32%) 

MERåkER 8 Ingen 29,7% 

NAMSoS Ingen Ingen Alle omsorgstilbud inkludert gir 

37% 

NESoDDEN 32 plasser under bygging (40 plasser 32 18% (satser på omsorgsboliger i 

ferdige i 2004) 

fremtiden) 

NoRD- Ingen (bygd 57 omsorgsleiligheter i Ingen I dag 17%. Ønsker i fremtiden å 

AuRDAl 

NoRE og uvDAl 

perioden 1998-2004) 

satse på hjemmebaserte tjenester. 

oppEgåRD Ingen (64 plasser i 2004) (Har overskudd på plasser som etter 

hvert blir tatt i bruk). Planlegger nytt 

sykehjem. 

25% 

oRkDAl Ingen (dekningsgrad 22,3%) Ingen (vedtatt å bygge 25 boenheter 

omsorgsbolig) 

21,2% 

oSlo 779 plasser fordelt på 9 sykehjem 640 plasser i 4 sykehjem. 25% (inkluderer omsorg+) 

RADøy 17 plasser Ingen (men utreder mulighetene) 14% 

RANDAbERg Ingen (men det er bygget 21 

4 plasser. 10% (hjemmesykepleien er godt 

omsorgsboliger med heldøgns pleie). 

Det er ingen ventelister på sykehjemmet. 

utbygd) 

RAuMA Ingen Ingen (mangler ressurser) 18,8%. (Med andre 

institusjonsplasser er tallet 27%.) 

RiNgERikE 20 plasser (men flere omsorgsboliger Ingen sykehjemsplasser. (men 24% 

med fast bemanning.) 

36 boenheter for demente og 

pleietrengende). 

SANDE 8 plasser for demente. (Samt 54 plasser Ingen. 15%. (Satser på hjemmebaserte 

i 2004) 

tjenester). 

SANDEFjoRD 18 plasser 64 plasser (men da legges de 18 18% (som inkluderer ulike 

ned). 

heldøgns institusjonsplasser). 

SARpSboRg Kommunen sidestiller sykehjem og 96 sykehjemsplasser og 48 27-29%. 

omsorgsboliger. 

omsorgsboliger. (samt ytterligere 32 

plasser innen 2016). 

SElbu 3 (samt betydelige ombygninger og Under planlegging. 25,7% (antallet eldre over 80 år vil 

forbedringer ved sykehjemmet). 

gå sterkt ned i perioden.) 

SkiEN Nytt sykehjem i 2007 til 200 millioner 

kroner. 

Ingen 18% i institusjon. 

SkoDjE Ingen (bygde nytt sykehjem i 2003) Ingen (kommunen har overskudd av 

sykehjemsplasser). 

11%. 

SolA 25 plasser. 21 nye plasser. 24,6% 

SToRD 32 nye plasser. 16 nye plasser. 20%. 

SToRFjoRD Ingen Ingen 40% (kommunen har overskudd av 

plasser og tilbyr nabokommunene 

å kjøpe plasser.) 

SulDAl Ingen Ingen 15% i sykehjem og 20% på bo- og 

omsorgssenter. 

SulA Ingen Ingen (mangler økonomi). Vet ikke. 

kommuneenqueten Side 9

Side 10 kommuneenqueten 


SuNNDAl 12 plasser for demens 12-16 nye plasser for demens Dekningsgrad for sykehjem + 

aldershjem 25-28% 

SvElvik Ingen Ingen 20% 

TokkE 7 plasser for demente. Ingen Vet ikke 

ToRSkEN Ingen (utvidelse på slutten av 1990-tallet) Ingen Regner med full dekning. 

TyDAl Ingen Ingen 33%. 

vANg Ingen (bygd ut tidligere) Ingen 32% 

vEgåRSHEi Ingen Ingen garanti. Mener å ha et bra tilbud 

av sykehjemsplasser og 

hjemmetjenester. 

vERDAl Ingen (dekningsgrad fordelt på sykehjem Usikkert Usikkert (avhengig av resultat 

og omsorgsboliger 23%) 

av samhandlingsreform og 

oppgavefordeling stat/kommune.) 

viNjE Ingen Ingen 23,1%. (medregnet alle pleie- og 

omsorgstilbud er tallet 46%.) 

vågå 8 (samt renovert flere andre.) 5-6 nye plasser. 28% 

ål Ingen 15 omsorgsboliger planlagt. Vet ikke 

åS 86 plasser i nytt sykehjem i 2008. Ingen. 21,4% 

ålESuND Netto 3 nye plasser. (bygde nytt 

29 (planlegger 60 nye plasser 19,2% (hvis omsorgsboliger tas 

sykehjem med 40 nye plasser + 4 i men vil legge ned utilfredsstillende med er det 32%) 

etterbehandlingsavdeling, men nedla 

plasser ved andre sykehjem.) 

plasser ved andre sykehjem.) 

Kommentarer fra ordførerne 

Ordfører Sture pedersen, Bø kommune, 

skriver at det etter hans mening 

er misvisende å bare registrere rene 

sykehjemsplasser, uten å ta hensyn til 

antall omsorgsboliger med heldøgns 

tilsyn. 

Bø har 34 slike plasser. Blir disse tatt 

med, vil dekningsgraden i Bø bli 39,9%, 

langt over landsnormen. Dette har sammenheng 

med at Bø er en grisgrendt 

kommune med stor fraflytting, hvilket 

innebærer at det sosiale nettverket for 

mange gamle har flyttet. 

Ordfører åge Tovan, Lørenskog kommune, 

roser Seniorsaken for arbeidet 

med å sette fokus på eldres situasjon, 

særlig de eldre som trenger omfattende 

pleie og omsorg. Kommunen legger stor 

vekt på et godt tilbud med høy livskvalitet. 

Særlig er man opptatt av god 

overgang mellom sykehus, eget hjem, 

korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og 

sykehjem. 

Ordfører jon Askeland, Radøy kommune, 

presiserer at både ansatte og 

politikere i kommune ønsker å tilby 

innbyggerne det beste. Det er tungt å 

være lokalpolitiker og stadig være utsatt 

for klaging på mangler i kommunene. 

Stortinget oppfører seg etter ordførerens 

mening som et kommunestyre som vet 

best. Når skal noen stå opp og kreve 

at kommunene blir i stand til å levere 

som forventet? Og med en omskrivning 

av Jeppes berømte utsagn: ”Alle vet at 

norske kommuner ikke leverer som forventet, 

men ingen spør hvorfor norske 

kommuner ikke leverer som forventet.” 

Ordfører inga balstad, Selbu kommune, 

skriver at det er feil å tro at 

overgangen til omsorgsboliger kun er 

gjort for å spare penger. En viktigere 

grunn er å svare på de krav og forventninger 

brukerne og pårørende har til en 

omsorgstjeneste som tar den enkelte 

bruker og deres pårørende på alvor. 

Hun legger vekt på fleksibilitet og å 

unngå for store grupper av beboere i 

institusjoner. 

Ordfører bjørn iddberg, Gjøvik kommune, 

presiserer at kommunale helse- 

og omsorgstjenester er mye mer enn 

eldreomsorg. Han reagerer på at (riks) 

politikerne ofte bruker begrepet ”eldreomsorg” 

når det dreier seg om kommunale 

helse- og omsorgstjenester for alle 

som har behov for det, uansett alder. 

De sier også ”sykehjemsplasser” når 

de mener sykehjem og omsorgsboliger. 

Etter ordførerens mening hadde det 

vært en fordel med mindre villedende 

begrepsbruk, han legger til at det avgjørende 

element for kvaliteten i tilbudet er 

tilgangen på nok og tilstrekkelig kvalifisert 

bemanning. 

Ordfører Bjørn Iddberg på Gjøvik mener 

kommunepolitikerne gjør så godt de kan 

med de midler som står til rådighet.

8 av 10 føler seg 

bedre med Medox1 

Medox inneholder bærenes egne antidoksianter, 

virkestoffene antocyaner. Dette er bærenes fargestoff 

og del av plantenes eget immunforsvar. Medox er et 

norsk naturprodukt. I 20 år har vi samarbeidet med 

universitetssykehus2 over hele verden og forsket på to av 

de mest lovende antocyanene naturen gir oss fra blåbær 

og solbær. Resultatene har vært publisert i flere av 

verdens mest anerkjente publikasjoner. 

Få hjelp av naturen, plukk riktig! 

1 Langtidsoppfølging av 1500 brukere 

2 I motsetning til kosttilskudd har Medox vært underlagt kliniske studier ved universiteter og 

universitetssykehus i Norge, EU, Kina og USA siden 2000. 

For å bestille kan du gå inn vår nettbutikk på www.medox.no eller sende inn denne kupongen: 

Ja, jeg vil ha mer overskudd og bestiller 

MEDOX ® -abonnement til redusert pris! 

1 eske pr mnd à kr 237 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske 

(Du mottar 3 esker hver tredje måned) 

2 esker pr mnd à kr 207 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske 

(Du mottar 6 esker hver tredje måned) 

Veil. pris apotek kr 300 pr eske/30 kapsler. 

Du kan når som helst avbestille eller endre ditt abonnement. 

NaVN ................................................................................... 

POSTaDRESSE ........................................................................... 

POSTNUMMER og -STED ................................................................... 

MObIlTElEfON .......................................................................... 

E-POST ................................................................................. 

11061 

Friskere, lengre! 

MEDPALETT AS 

MEDPALETT MEDPALETT AS AS 

Svarsending 7454 

Svarsending MEDPALETT Svarsending 7454 AS7454 

0096 Oslo 

MEDPALETT 

0096 Svarsending Oslo 0096 Oslo AS 7454 

Svarsending 0096 Oslo 7454 

0096 Oslo 

www.consilio.no 

nytt fRa senioRsaken Side 11

Side 12 nytt fRa senioRsaken 

Start treningen nå: 

Lev bedre og lenger! 

Tredve minutters trening 2-3 

ganger i uken på et treningssenter, 

er alt du behøver. 

Det er like viktig å ta vare på kroppen 

som senior, som da du var yngre. 

Systematisk trening er nødvendig for 

å opprettholde en form som gjør det 

lettere å fungere i hverdagen og gjøre 

alle de tingene du har lyst til. Trener du 

regelmessig, vil du snart se at du klarer 

de fleste av dagliglivets utfordringer. 

Forutsetningen er at du trener de muskelgruppene 

du vil ha størst nytte av, 

enten du er hjemme, på jobben eller i 

forhold til fritidssyslene du måtte ønske 

å delta i. 

Da må man trene de musklene som 

gjør at vi kan løfte noe opp fra bakken, 

strekke oss etter gjenstander, eller noe 

så dagligdags som å gå i trapper. Med 

tilrettelagt trening kommer resultatene 

raskere enn du tror. Det er heller ikke 

så hardt å trene tre ganger i uken som 

mange vil ha oss til å tro. Du vil like det. 

Til slutt kan du ikke la være. 

Tredve minutters trening 2-3 ganger 

i uken på et treningssenter, er alt du 

behøver. De fleste treningssentre i 

Norge tilbyr gratis veiledning, det vil si 

at du får en trener som legger opp et 

program nettopp for deg. Hos oss på 

SATS har vi også egne timer spesielt 

for seniorer. 

Seniortime på SATS Solli : 

Hver tirsdag kl 1100 

Aina Brynildsen, SATS, Dag Bredal, 

Seniorsaken og Peter Cerderholm, 

SATS Solli ønsker deg velkommen til å 

trene på SATS. 

SATS inviterer deg med på trening. Her representert ved SATS Solli i Oslo: – Skal 

man få til noe nytt, må man gjøre noe nytt! 

SATS Solli inviterer til ”Seniortime” hver 

tirsdag kl 1100. Ring Peter på forhånd 

og gjør en avtale. Bli med på fantastisk 

trening for seniorer. Er du i Oslo, ring 

Peter Cederholm på telefon 81 51 10 30 

og meld deg på. Ta med deg treningstøy, 

hengelås (til skapet) og håndkle (til 

dusjen). 

Få gratis ukeskort. Du kan få én ukes 

gratis prøvetrening hvis du kontakter 

bedrift@sats.no. Du kan også ringe telefon 

23 30 70 63. Dette tilbudet gjelder 

alle SATS-sentrene i hele landet. 

Så kom og prøv en time sammen med 

oss. Det er morsomt, og du vil like det! 

Skal man få til noe nytt, må man gjøre 

noe nytt! 

Peter Cederholm, SATS Solli 

prisøkning 1. november: 

Ny avtale mellom 

Seniorsaken og 

SATS 

Prisøkningen gjelder bare de som tegner 

seg som medlem etter 1. november. 

Alle som har tegnet medlemskap 

før denne datoen får gammel pris. 

Prisen for nye medlemskap etter 1. 

november er kr 368,50.

Arbeiderpartiet lover 

offensiv eldrepolitikk 

Arbeiderpartiet vil sikre sykehjemsplass eller 

omsorgsbolig til alle som trenger det innen 2015. 

– Men vi må bli bedre til å verdsette den ressursen 

eldre er og ikke bare fokusere på utfordringene 

knyttet til økt levealder, sier Arbeiderpartiets 

partisekretær Raymond Johansen. 

Tekst og foto: Dag Bredal 

Seniorsaken gjennomfører en presentasjonsrunde 

overfor de politiske partiene 

der vi legger frem vårt forslag til en ny 

og bedre seniorpolitikk – kalt ”Hvitboken”. 

I Arbeiderpartiet ble vi mottatt av 

Raymond Johansen, Arbeiderpartiets 

partisekretær og Kristine Kallset, leder 

av politisk avdeling. 

– Eldre og helse blir de to viktigste 

sakene i den politiske debatten frem 

mot Stortingsvalget i 2013, mente Raymond 

Johansen. Han lovte at Arbeiderpartiet 

i god tid før valget ville presentere 

et nytt eldrepolitisk initiativ. 

Raymond Johansen sa seg lei av retorikken 

som stempler økningen i levealder 

som et problem. 

– At folk blir eldre og holder seg friskere, 

er snarere et tegn på vårt samfunns 

suksess. Eldre blir en større og større 

ressurs for samfunnet. Mange gjør 

allerede en betydelig innsats for andre 

gjennom ulike typer frivillig arbeid. Når 

folk lever lenger, bør de også kunne stå 

lenger i arbeid - så sant de ønsker det 

og er skikket. ”Klientifisering” av mennesker 

fordi de når en bestemt alder, er 

Bli med i ”Seniorer i Bevegelse” 

Bor du i Sandnes, Vestre Aker eller 

Skedsmo, kan du bli med på Seniorsakens 

nye satsning ”Seniorer i bevegelse”. 

Vi inviterer seniorer i alderen 

65+ til å delta i et nasjonalt pilotprosjekt 

for fysisk trening. Betingelsen er 

at du i dag ikke driver fysisk trening, 

men vil ha helsemessig gevinst ved å 

starte slik trening. Treningstilbudet vil 

være to ganger pr uke i tre måneder, 

fra medio oktober 2010 og omfatte 

både styrketrening, bevegelsestrening 

og utholdenhetstrening, ledet av 

meningsløst, sa Raymond Johansen. 

Flere aktive seniorer vil være en stor 

samfunnsøkonomisk fordel. Samfunnet 

trenger seniorenes erfaring og kunnskap, 

ikke minst innenfor omsorgsyrkene. 

Han forsvarte ”samhandlingsreformen” 

innenfor helse- og omsorgssektoren. 

Han beskrev regjeringens anstrengelser 

på dette området som et ønske om å 

bedre kvaliteten ved å forebygge og 

fange opp problemene tidligere, for 

dermed å kunne spare ressurser på sikt. 

Seniorsakens innvending om at dette 

arbeidet vil være vanskelig å gjennomføre 

med dagens kommunestruktur, 

besvarte han med at hvis kommunestrukturen 

er en hindring for bedre helse 

i befolkningen, vil vi også måtte finne 

nye løsninger på det administrative 

området. 

Raymond Johansen beklaget at mange 

kommuner mangler sykehjemsplasser 

og fastslo at det er Arbeiderpartiets 

politikk at alle som trenger en sykehjemsplass 

eller omsorgsbolig, skal få 

det. Ved ”Kommuneopprøret” i 2005 

dyktige instruktører. Hvis prosjektet er 

vellykket, er det meningen at Seniorsaken 

sammen med våre samarbeidspartnere, 

etter hvert vil forsøke 

å tilby denne typen trening over hele 

landet. 

Søknad sendes til Seniorsaken ved 

Anna Svabø: Seniorsaken, Bygdøy 

allé 5, 0257 Oslo med opplysninger 

om alder, adresse og kontaktinformasjon. 

Du kan også sende en e-post til 

seniorsaken@seniorsaken.no merket 

”Bevegelse”. 

Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø i møte med 

Raymond Johansen, Arbeiderpartiets partisekretær og 

Kristine Kallset, leder av politisk avdeling. 

krevde kommunene å få overført friske 

10 milliarder kroner. Per 2010 har de fått 

35 milliarder kroner, men problemene er 

ikke løst. Johansen understreker imidlertid 

at pengene likevel har gitt synlige 

resultater i bedre pleie- og omsorgstjenester 

i kommunene og at alt tyder på 

at Arbeiderpartiets mål om å sikre plass 

til alle som trenger det innen 2015, vil 

kunne nås. 

Arbeiderpartiets partisekretær støtter 

ikke forslaget om å la staten overta 

ansvaret for finansiering og drift av 

sykehjemsplassene. Han mener man 

lurer seg selv om man tror det finnes 

enkle grep som løser alle problemer i 

eldreomsorgen og understreker at det 

viktigste til syvende og sist er at politikerne 

prioriterer riktig i bruken av de 

store pengene. Han svarte ikke direkte 

på Seniorsakens krav om at seniorenes 

økonomi ikke måtte undergraves gjennom 

pensjons- og skattepolitikken. Han 

inviterte imidlertid Seniorsaken og andre 

frivillige organisasjoner til en fremtidsdugnad 

og ba om konkrete innspill. 

Sentralstyremedlem i Seniorsaken, 

Jan E. Jensen, har vært den drivende 

kraften bak ”Seniorer i bevegelse – 

den nye folkemedisinen”. 


Side 14 nytt fRa senioRsaken 

Seniorsakens 

”Julecruise” til København 

Fru Flettfrid Andresen fra Øvre Singsaker 

har bestilt kahytt, har du? Fruen har 

aldri vært i København før, og gleder 

seg enormt. Her forleden var hun innom 

sekretariatet i Bygdø allé, og kunne 

fortelle at hun har tilskrevet Hennes 

Majestet Dronningen av Danmark, og 

meldt sin ankomst. Det samme har hun 

gjort til Julemarkedet i Tivoli, hvor hun vil 

innta sin “frokost” i Grøften. Gudvårherrebevares, 

hvor deijlig det skal bli, sier 

fruen. Avgang med DFDS fra Oslo den 

5. desember kl 1700. Ring rederiet på 

telefon 21 62 10 00 og bestill kahytt i 

dag! 

Rolv Wesenlund har invitert sin venninne Flettfrid Andresen med på turen til København. 

Ta influensavaksinen, 

støtt Seniorsaken 

500.000 nordmenn blir hvert år vaksinert 

mot influensa. I år kan du hjelpe 

både UNICEF og Seniorsaken når du 

blir vaksinert. Blir man vaksinert hos 

Norske Legers Vaksinasjon Service, 

mottar UNICEF og Seniorsaken og 

økonomisk støtte. Prisen er kr 185.- 

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle 

personer over 65 år, personer som 

har alvorlig luftveissykdom eller hjertekarsykdom, 

personer som har diabetes 

type 1 eller 2 eller personer som har 

sykdommer som reduserer motstand 

mot infeksjoner blir vaksinert mot influensa 

hvert år. Det er viktig å understreke 

at vaksinen beskytter alle som ønsker å 

forebygge influensa. 

Seniorsaken og Norske Legers Vaksinasjons 

Service (NLVS). LVS er blitt enige 

om et samarbeid for å bidra til å øke 

vaksinasjonsgraden mot den alminnelige 

sesonginfluensa blant den norske 

befolkningen. I løpet av oktober/november 

vil NLVS gjennomføre åpne vaksinasjonsarrangementer 

i 156 kommuner. 

Portrett, en gave 

for evigheten 

Seniormedlem Randi Smedsgaard 

maler deg, dine barn eller barnebarn. 

Flere av våre medlemmer har 

allerede et Smedsgaard-bilde på 

veggen. Ta kontakt på 93 26 28 72, 

eller ra-smeds@online.no. Se også 

www.smedsgaard.net. 

Rett til innsyn i 

pasient journaler 

Er tiden kommet for å gi pasienter 

tilgang til egen journal på nettet? 

Helsevesenet står foran en kraftig 

behovsvekst i årene som kommer. 

Antall kroniske pasienter øker, og 

mange vil ha behov for å følge med 

på og bidra i utviklingen av sin egen 

helse. I ”Samhandlingsreformen” 

har regjeringen varslet at pasienter 

skal få elektronisk tilgang til egen 

journal. Hvem vil ha mest nytte av et 

slikt tilbud? Kan tilgang til nettjournalen 

styrke pasientene gjennom et 

langvarig sykdomsforløp? Og vil det 

redusere behovet for hyppig kontakt 

med helsevesenet? 

Flere land gir sine innbyggere 

internettilgang til hele eller deler av 

pasientjournalen, f.eks. prøvesvar, 

notater fra sist legebesøk, medisinoversikt 

eller oppsummering fra sykehusopphold 

(epikrise). Mange gir 

også pasientene mulighet til å bidra 

med egne opplysninger og kontrollere 

loggen. Bør Norge følge etter? 

Folkemøte om syn 

Haugesund 2. november 

Seniorsaken inviterer til folkemøte i 

Haugesund tirsdag 2. november kl 

1800 i Rica Maritim Hotel (Maritim 

Hall). Møteledere er Anna og Harry 

Martin Svabø. Tema er: ”Hva skjer 

med synet vårt?” Foredrag av dr. 

Mariann Bauge ved øyeavdelingen 

i Haugesund. Flettfrid Andresen har 

tilsagt sitt nærvær. Gratis adgang 

inkluderer kaffe/te og wienerbrød. Ta 

med venner og kjente. Seniorsaken 

trenger flere medlemmer.

Ny, flott Seniorkalender 2011 

Takk til alle som kjøpte Seniorkalenderen 

2010 og for at dere tok vennlig imot 

telefonselgerne. Salget ga Seniorsaken 

et kjærkomment overskudd. Prosjektet 

lærte oss også en del om hvordan vi ikke 

skal lage Seniorkalenderen. Derfor presenterer 

vi for 2011 en helt ny kalender. 

Denne gang med festlige tegninger laget 

spesielt for Seniorsaken, med tydelig 

tekst, kontraster i fargebruken, store tall 

- og uten trykkfeil! Derfor, ta vennlig imot 

våre telefonselgere også denne gangen. 

De har et mye bedre produkt - og Seniorsaken 

trenger økte inntekter for å kunne 

gjøre jobben vår skikkelig. 

Denne gang satser vi på flotte tegninger. 

Utvidet samarbeid med BN Bank 

Seniorsaken og BN Bank utvider samarbeidet. 

Det utmerkede samarbeidet 

mellom Seniorsaken og BN Bank får 

en ny dimensjon. Fra før av holder BN 

Banks representant for SeniorLån hus 

i Seniorsakens sekretariat i Bygdøy allé 

5, og deltar med råd og dåd. Under 

folkemøtet i Trondheim tidligere i år, var 

BN Bank en del av vertskapet. Vi har 

også hatt gleden av å ha med BN Bank 

på cruise. Nå skal samarbeidet bli enda 

tettere. 

Seniorlån uten gebyr. Det betyr i 

første omgang at medlemmer av Seniorsaken 

som tar SeniorLån gjennom BN 

Bank får gratis etableringsgebyr. Dette 

betyr at du som medlem i Seniorsa- 

ken vil spare kr 1000,- ved etablering 

av SeniorLån i BN Bank. En betydelig 

medlemsfordel! 

julegave til lånekundene. BNBank vil 

gi alle sine SeniorLån-kunder halv pris 

på medlemskap i Seniorsaken første 

medlemsåret. 

”banksjefen” blir med til Skeikampen. 

Vår kjære ”banksjef”, Judith- 

Karin, blir med på turen til Skeikampen 

der hun vil orientere om SeniorLån og 

dets muligheter til økonomisk frihet for 

låntakerne. Til daglig har hun kontor i 

Seniorsakens sekretariat i Bygdøy allé 5, 

og kan treffes på tlf. 95 00 57 94. 

”Banksjef” Judith-Karin er en av gjengen i Seniorsakens sekretariat. 

Hva er SeniorLån? 

• Du får et lån med pant i boligen. 

• Du kan få lånet utbetalt som 

et engangsbeløp eller som 

månedlige utbetalinger. 

Alternativt som en kombinasjon. 

• Du betaler ikke renter eller 

avdrag så lenge du bor i 

boligen. 

• Rentene legges til lånet 

månedlig. Lånet tilbakebetales 

ved flytting eller død. 

• Du beholder eierskapet til 

boligen. 

• Hvis boligens verdi er lavere 

enn lånet ved forfall, er det BN 

bank som dekker tapet. 

• Du kan når som helst avslutte 

låneforholdet. 

• Arvingene kan overta boligen 

ved forfall. 

• Du kan hvert år trekke 

fra påløpte renteutgifter i 

selvangivelsen og få en ekstra 

skattefordel. 

• SeniorLån kan ikke kombineres 

med annen gjeld som hefter i 

boligen. 

Hvor mye du kan låne med 

SeniorLån avhenger av 

boligeiernes alder, samt boligens 

verdi og beliggenhet. Prøv vår 

SeniorLån-kalkulator for å se 

hvilke muligheter du har. 


Side 16 nytt fRa LokaLLagene 

Gjøvik mobiliserer! 

Nærmere 400 mennesker hadde funnet veien til Gjøvik Gård 15. september 

i et av de beste folkemøtene i Seniorsakens historie. Styret i Seniorsaken 

Gjøvik hadde gjort en fantastisk jobb med forberedelser og lokal mobilisering. 

Det hersker stor usikkerhet om fremtidens 

eldreomsorg i Gjøvik kommune, 

som i mange andre norske kommuner. 

Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten 

gikk derfor sammen med den politiske 

ledelsen i Gjøvik kommune, med ordfører 

Bjørn Iddberg i spissen, og inviterte 

til et folkemøte i Gjøviks praktfulle storstue, 

Gjøvikhallen (Gjøvik gård) den 15. 

september. Møtet ble en spennende 

forestilling som holdt forsamlingen i 

ånde i hele tre timer. Fra Seniorsaken 

sentralt stilte daglig leder Tore Henning 

Larsen og informasjonssjef Dag Bredal, 

som også fungerte som møteleder. 

Omsorgsplanen 2025 

Bakgrunnen for møtet var Gjøvik 

kommunes ”Omsorgsplan 2025” der 

antall sykehjemsplasser er foreslått 

redusert fra dagens 191 til 112. Dette vil 

innebære en dekningsgrad på 12,3%. 

Landsgjennomsnittet i dag er 18,5%. 

Målet nasjonalt er 25%. Ordfører Bjørn 

Iddberg vil i stedet for sykehjemsplasser 

satse på omsorgsboliger, som er 

rimeligere. I mellomtiden brer usikkerheten 

seg i kommunen. Det har 

vært bred debatt og mange innlegg i 

lokalavisen. 

Ordfører Bjørn Iddberg hilste forsamlingen 

velkommen i Gjøviks storstue. 

Ingvar Berge fra Seniorsaken Gjøvik, 

Land og Toten, trakk opp problemstillingen. 

Ordfører Bjørn Iddberg ga 

deretter en orientering om omsorg i 

nasjonalt perspektiv. Andelen institusjonsplasser 

synker, mens innsatsen i 

hjemmetjenestene øker. Utfordringene 

er blant andre den store økningen i 

omsorgsbehovet for grupper under 

67 år og mangelen på kvalifiserte 

omsorgsytere. 

Politikernes kommentarer 

Arbeiderpartiets Bjug Ringstad og 

Høyres Anne Bjertnes gjorde rede for 

den aktuelle omsorgssituasjonen for 

eldre omsorgstrengende i Gjøvik kom- 

Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen 

Politikerne gjør et viktig men til tider utakknemmelig jobb for sine velgere, ikke 

minst når kommuneøkonomien tvinger dem til å redusere innarbeide goder. Fra 

venstre Ordfører Bjørn Iddberg (A), Kjenset (V) og Grindal (Pensjonistpartiet), 

Anne Bjertnes (H), Bjug Ringstad (A) og Anne Lise Fredlund (Sv). 

mune. Bjug Ringstad argumenterte 

for fordelene ved større satsning på 

hjemmetjenestene i kombinasjon med 

den enkeltes ansvar for å planlegge sin 

egen alderdom. Anne Bjernes la vekt 

på ønsket om økt valgfrihet, noe hun 

mente at kommunens omsorgsplan 

åpnet for. Deretter ga samtlige politikere 

sine kommentarer. 

Venstres og Pensjonistpartiets representanter 

var mest kritiske til kommunens 

planer. Seniorsakens posisjon 

kom også tydelig frem i innlegg av 

Tore Henning Larsen og Dag Bredal. 

Begge understreket at ensidig satsing 

på hjemmetjenester til fortrengsel for 

sykehjemsplasser, vil få svært negative 

konsekvenser. 

Ordfører i duett 

Selv om temaet er alvorlig og av stor 

betydning for folks liv, sto latteren 

og jubelen i taket da ordfører Bjørn 

Iddberg og Seniorsakens Ingmar Berge 

og Tore Henning Larsen sang Rolv 

Wesenlunds sang fra musikalen Bør 

Børson: ”Et lite wienerbrød…”, for deretter 

å komme rundt med store brett 

overfylt med de herligste bakerverk fra 

det lokale Kjelstads Bakeri. 

Møtet var en dialog mellom politikerne 

og deres velgere. Innleggene fra salen 

var mange og engasjerte. Sigrun Blekestad 

Ellingsen, Jette Struck, syke- 

Et seniorlag vi er stolte av: Styret i 

Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten 

forsterket med engasjerte medlemmer 

samlet etter et vellykket møte rundt en 

av dåpskjolene Nanna Caspersen har 

brodert. Dåpskjolen vil snart bli loddet 

ut på at av foreningens medlemsmøter.

Seniorsakens Ingvar Berge har besøkt og vurdert alle 

sykehjemmene i Gjøvik kommune. Skulle han velge 

sykehjem for seg og sine ville han satset på sykehjemmet 

i Snertingdal. 

hjemslegen Dag Lunder og Kari Begum fra Eldrerådet i 

Gjøvik, fremhevet seg i debatten. Ordfører Bjørn Iddberg 

avsluttet møtet med å si at han var kommet mer for å 

lytte enn for å forkynne og takket for et godt møte. 

660 medlemmer 

Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten har hatt en fin utvikling. 

På få år har laget fått 660 medlemmer, og enda 

flere blir det nok etter folkemøtet den 15. september. 

Laget er en seriøs partner for kommunene i sitt område 

og opprettholder en kritisk, men konstruktiv dialog. At 

kommunens folk ser seg tjent med å arrangere fellesmøter 

med Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten, er en 

bekreftelse på at det gjøres dugelig arbeid. 

Mange nye medlemmer 

fra Gjøvik 

Folkemøtet på Gjøvik resulterte i mange nye medlemmer 

i Seniorsaken. Blant de som meldte seg inn i 

foreningen, ble det trukket ut et gavekort for trening 

på SPENST på Gjøvik. Den glade vinner ble Svanhild 

Simenstad, som ble veldig glad for at få en dytt til å 

begynne å trimme. 

Trygge tekstiler 

Postboks 333 - 7301 ORKANGER 

Organisasjonsnr. 878684702 

Bestill gjerne på nett: 

www.ametrine.no 

Kløfri merinoull - svært slitesterk 

60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra ® 

Kløfri merinoull 

80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra ® 

• toppkvalitet til lavpris 

• svært slitesterk 

• kan vaskes på 60°C 

– også ullsokkene! 

Ordretelefon 72 48 16 67 – Ordrefax 72 48 19 45 

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. 

> VARENE SKAL SENDES TIL: 

SOKKER 

som IKKE 

strammer 

Du mottar sokkene innen 3-4 dager 

Ikke oppkrav, regning ligger i pakken 

Farge 

Størrelse 

Hvit Natur Blå Grå Sort 

33-35 ................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk 

36-39 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 

40-44 ................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk 

45-48 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 

Ypperlig også 

for personer med 

diabetes 

Størrelse 

33-35 ................2-pk 

• flat over tærne, ingen søm 36-39 ................2-pk 

• tynn og svært elastisk 40-44 ................2-pk 

• hele 80% merinoull 45-48 ................2-pk 

Sort 

• flat over tærne, ingen søm 

GRATIS FRAKT? 

Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker 

eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk. 

20 dagers full returrett. 

merket ligger i orginal størrel 

Seniormagasinet okt 10

• SANDVIKA • RØA • ALNABRU • SLEPENDEN • METRO • 

STORO • FLEKKEN • ST.HANSHAUGEN • HOLMEN • VINDEREN • ØSTERÅS 

Nytt vikingtokt i april 2011 

Denne gangen inviterer Seniorsaken til Hote l Evren Beach Resort, 

på Den Tyrkiske Rivier a, et nytt 5-stjerne s hotell vakkert beliggende 

mot Middel havet. Hyggelig nærområde med shoppingmuligheter. 

Flott strand promenade helt inn til Side. Vi tilbyr utfl ukter, 

variert underholdning, spa og helsetjenester, og har som vanlig 

med oss representanter både fra Seniorsaken og Scandinavian 

Health Programs. 

PÅ VÅRENS VIKINGTOKT TILBYR VI TO REISEALTERNATIVER: 

10 dager (9 netter) eller 15 dager (14 netter). Avreise fra Oslo 

Gardermoen, men med gunstig tilslutning med fl y fra andre deler 

av landet. Kontakt vår turoperatør Temareiser Fredrikstad for tilbud 

om dette. 

Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21. 

Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: info@temareiserfredrikstad.no. 

Til våre renserier i Oslo 

og Akershus søker vi 

Medarbeidere 

Du trenger ingen erfaring. 

Enkelt arbeid. 

Skriftlig søknad sendes til: 

shp 

Scandinavian Health Programs AS 

VINDEREN 

RENS & SKJORTESERVICE AS 

Postboks 175 Vinderen, 0319 Oslo 

post@vinderenrens.no 

www.renseri.no 

• PASSASJEN • STRØMMEN • SJØLYST • RYKKIN • 

BEKKESTUA • STABEKK • ASKER • HAMAR • FROGNER • KVIKK • CC VEST 

10 DAGER: Avreise med Norwegians direkte fl yvning torsdag 

31.03.11 til Antalya. Retur lørdag 09.04.11. 

15 DAGER: Avreise med Norwegians direkte fl yvning til Antalya 

lørdag 02.04.11. Retur lørdag 16.04.11. 

PRISER: 

10 dager pr. person i dobbeltrom: kr. 11.750,- 

15 dager pr. person i dobbeltrom: kr. 14.990,- 

• Enkeltromstillegg kr. 200,- pr. person pr. døgn 

• For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgende tillegg: 

kr. 600,- for 10 dager og kr 1.000,- for 15 dager. 

Nye regler for førerkort for seniorer 

EU vil heve den alminnelige aldersgrense for legeundersøkelse 

av bilister fra 70 til 75 år for personbil, motorsykkel, 

traktor og snescooter. Separat legeattest for personer over 

75 vil ikke lenger være tilstrekkelig, også selve førerkortet 

må i fremtiden fornyes. 

EU har kommet med nye direktiver for førerkort, og Norge 

må følge opp innen 19. januar 2013. Direktivets formål er å 

bedre trafikksikkerheten, fremme fri bevegelse for EU-borgerne 

og redusere muligheten for forfalskning av førerkort. 

Når fornyelse av førerkortet blir påbudt for alle over 75 år, 

betyr det i praksis at vilkårene legen tidligere har skrevet i 

legeattesten, skal fremkomme i selve førerkortet. Som enn 

konsekvens av dette, må førerkortet fornyes ut fra den varigheten 

legen setter på helseattesten. 

Nytt medlem av redaksjonsrådet: 

Tore Lindholt 

Tore Lindholt blir med i Seniors redaksjonsråd. Han vil 

være kjent som direktør for Folketrygdfondet. Tore er 

dessuten en skarp og engasjert samfunnsdebattant og 

leder av Statsøkonomisk forening. 

Seniorsaken er glad for å 

ha fått Tore Lindholt med 

på laget.

Deilig å være senior i Stavanger 


Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør i samarbeid med Stavanger kommune 

en kjempejobb for byens seniorer. Tilbudene i foreningens fire sentre dekker 

de fleste behov og interesser. Det må være deilig å være senior i Stavanger. 

For alle beundrere av Alexander Kielland 

har navnet ”Skipper Worse” en 

særlig god klang. Slik må det også 

oppleves for brukerne av aktivitetshuset 

”Skipper Worse”, under kyndig 

kommando av daglig leder Lisbeth 

Vikse. Nasjonalforeningen har fire 

sentre i Stavanger og 105 000 brukere 

i 2009. 1000 personer kommer 

på fysisk trening hver uke i velutstyrte 

treningssaler. Treningen er gratis, subsidiert 

av kommune og stat. 

Aktiviteter for ethvert behov og 

interesse. ”Skipper Worse” syder av 

aktivitet. En stor gruppe trener i sal 

mens minst hundre mennesker synger 

gamle og kjente sanger i kafeteriaen. 

Andre er opptatt i hobbyrommene 

med husflid, i språklaboratoriet eller 

dataavdelingen. Senere på dagen 

kommer tidligere olje- og energiminister 

Gunnar Berge for å holde foredrag 

om det norske oljeeventyret. 

Eldreuniversitet og bibliotek 

”Skipper Worse” har dessuten eget 

”eldreuniversitet”, der foredragsholderne 

alltid holder høy kvalitet. Og 

som om ikke dette skulle være nok: 

Trening er godt 

Tviler du på at mosjon gir bedre 

helse? Møt fantastiske Lauritz 

Wannvik (91), Arena treningssenters 

eldste medlem. 

Han begynte å trene da han fylte 80 år, 

siden forsømmer han ikke en treningsøkt. 

90-årsdagen feiret han på Arena 

Treningssenter i Stavanger, som gratulerte 

med dagen gjennom en annonse i 

lokalavisen der Arena inviterte alle sine 

medlemmer til kaffe og kake under 

slagordet: ”Ønsker du å være sprek og 

ha god helse som 90-åring?” 

– Dårlig helse hos eldre kan ofte være 

deres egen skyld, mener Lauritz 

Sentrert huser en underavdeling av 

Stavanger Bibliotek, det arrangeres 

ukentlige klassiske konserter, samt 

andakt og Bibelstudier på søndager. 

Målet er å skape en bedre hverdag 

for alle over 60 år. Det ser ut til å være 

nådd med god margin. 

organisert som aksjeselskap 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er 

en gammel organisasjon med røtter 

tilbake til tuberkuloseomsorgen. 

Foreningen driver i dag helselag i 

et overveldende antall norske kommuner. 

I Stavanger er virksomheten 

organisert som et eget aksjeselskap 

med et budsjett på 14 millioner kroner. 

Stavanger kommune gir 3,2 millioner 

kroner i tillegg til stykkprisfinansiering 

av prosjekter. Nasjonalforeningen sentralt 

eier bygningsmassen og de lokale 

enhetene betaler husleie. 

500 middager og eget 

reisebyrå 

Nasjonalforeningen organiserer kommunens 

distribusjon av middagsmåltider 

til seniorer. Det dreier seg om 500 

middager i uken av høy kvalitet. Alle 

Wannvik. Fysisk trening er viktig hvis 

du skal holde deg frisk. Selv trener 

han tre ganger i uken med vektløfting, 

roing og spinning på ergometersykkel. 

Den spreke mannen har tidligere vært 

næringsdrivende og spansk konsul 

i Stavanger. Han er særdeles språkmektig 

og taler spansk, fransk og tysk. 

Dessuten er han en ivrig slektsforsker. 

I tillegg til fysisk mosjon finner han det 

svært naturlig å trimme hjernen. Det 

er en ualminnelig kunnskapsrik og slagferdig 

mann vi traff på Arena Treningssenter. 

Replikkene kom fort og de satt 

der de skulle. 

– Lauritz er et forbilde for alle her, fastslår 

bestyreren av Arena, Tone Eide. Vi 

har ikke noe problem med å tro henne. 

Elsa Kristensen (t.v.), leder av Seniorsaken 

Rogaland, Lisbeth Vikse, leder 

av Nasjonalforeningen for folkehelsens 

avdeling i Stavanger og Aasta Barkved 

Støylen (t.h.), sentralstyremedlem i 

Seniorsaken 

som kommer til sentrene kan også få 

kjøpt næringsrik mat til gunstige priser. 

Nasjonalforeningen i Stavanger driver i 

tillegg sitt eget ”reisebyrå”. Turene går 

både til utlandet og til steder i Norge. 

De fleste norske turene er dagsutflukter. 

Denne virksomheten er meget 

populær og deltagerantallet er stort. 

Lauritz Wannvik har oppskriften på det 

gode liv: Det er livet som teller, ikke 

alderen. 

nytt fRa LokaLLagene Side 19

Side 20 nytt fRa LokaLLagene 

Johannes evangelium 


Johannes Bergsåker-Aspøy er overlege ved Dalane distriktsmedisinske 

Senter, DDMS. Han har et budskap til helse-Norge: Små lokalsykehus kan 

utvikles til distriktsmedisinske sentra med vekt på spesialisthelsetjenester og 

oppfølgning av kronikere. Sentrene kan sikre en sømløs overgang mellom 

sykehus og kommunehelsetjenesten. Kombinert med ny teknologi, kan dette 

bety bedre pasientkvalitet, men også økonomisk innsparing. 

For helseminister Anne-Grethe Strøm- 

Erichsen, med ansvar for gjennomføringen 

av Stortingsmelding 47 om 

”samhandlingsreformen”, var dette et 

åte hun ikke kunne la være å bite på. 

Hun dukket opp i Egersund samme 

dag som Seniorsaken: ”Dette er et 

nasjonalt senter som er kommet for å 

bli,” sa Anne-Grethe Strøm-Erichsen. 

”Dette er Rett vei å gå!” 

Truet av nedleggelse 

Egersund Sykehus ble opprettet i 1974 

som et samarbeidsprosjekt mellom 

Rogaland fylkeskommune og Egersund 

kommune som et lokalsykehus 

for Egersund. Bygningene er flotte, 

parken rundt praktfull og omgivelsene 

så vakre at en østlending blir misunnelig. 

Sykehuset tjente sin funksjon 

i mange år inntil økonomien i helsesektoren 

begynte å bli presset og 

debatten om lokalsykehusenes fremtid 

startet for alvor. I 1987 ønsket fylkeskommunen 

å legge det ned, men 

ombestemte seg etter sterke folkelige 

protester med demonstrasjoner og 

vardebrenning. 

Rungende ja 

Noen år fungerte sykehuset som en 

slags indremedisinsk avdeling på 

grensen til sykehjem. Folk i Egersund 

og Dalane-regionen ble ferdigbehandlet 

i Stavanger. Ettersom denne situasjonen 

ikke var tilfredsstillende, var 

nedleggelsesspøkelset en flittig gjest 

ved sykehuset. For å få en konklusjon, 

ble det i 2001 nedsatt en prosjektgruppe 

under ledelse av Johannes 

Bergsåker Aspøy som fikk i oppdrag å 

undersøke om Egersund sykehus var 

”liv laga”. Svaret kom i juni 2003 og 

det var et rungende ja! 

Årene gikk og det ble jobbet med å 

Overlege og prosjektleder Johannes 

Bergsåker-Aspøy og avdelingssjef 

Mariann Svanes kalles lokalt for ”radarparet”. 

Sammen har de æren for at 

Dalane Distriktsmedisinske Senter tegner 

til å bli en dundrende suksess. Her 

sammen med Seniorsaken Rogalands 

leder Aasta Barkved Støylen (t.v.). 

bygge inn spesialisthelsetjeneste poliklinikker 

ved sykehuset. I august 2007 

fikk Bergsåker-Aspøy på nytt forespørsel 

om å lede nok et prosjekt. Denne 

gangen for å se på muligheten for å 

etablere et Distriktsmedisinsk senter. 

Nok en gang ble konklusjonen ja, og 

den 8. september 2008 ble Dalane 

Distriktsmedisinske Senter, DDMS, 

født. 

Et poliklinisk senter 

Ideen var å etablere et poliklinisk 

senter for indremedisin og dagkirurgi 

som skal betjene Dalane-regionens 

ca 23 000 innbyggere. Sentret fjerner 

behovet for å måtte reise til Stavanger 

for å få utført en lang rekke prøver og 

undersøkelser. Det er avdelinger for 

mage/tarm, KOLS-behandling, blod- 

og kreftsykdommer, hudsykdommer 

med lysbehandling, samt hjertesykdommer. 

Dialyse skal muligens kunne 

utføres i Egersund på sikt, men da ved 

hjelp av telemedisin som hjemmedialyse. 

Et eget pilotprosjekt for telemedisin er 

opprettet, basert på helt nye løsninger 

både nasjonalt og internasjonalt. 

Samtidig har sentret en avdeling for 

spesialisthelsetjenesterehabilitering og 

en interkommunal legevakttjeneste. 

Ved senteret finner en også kommunale 

sykehjemsavdelinger, fastleger, 

spesialister med avtalehjemler, røntgen, 

laboratorium, ambulansesentral 

og landingsplass for helikopter. 

– Samarbeidet mellom spesialhelsetjenesten 

i forhold til pasienter med 

kroniske sykdommer og kommunehelsetjenesten 

med tilgang på korttidsplasser 

og sykehjemsplasser, betyr 

at vi kan tilby en sammenhengende 

behandlingskjede, forteller dr. Johannes 

Bergsåker Aspøy. 

– Ved bruk av avansert teknologi kan 

vi gi økt trygghet for pasientene og 

mindre arbeidspress for våre ansatte. 

All behandling hos oss er basert på 

kvalitet. Vi behandler kronikere. Er 

vi i tvil, sender vi pasientene videre 

til det nivået som er riktig. I Dalane 

Distriktsmedisinske Senter arbeider vi 

ikke etter LEON-prinsippet, som betyr 

lavest mulige behandlingsnivå, men 

etter BEON. Det står for best mulige 

behandlingsnivå. 

Seniorsaken Rogalands engasjerte 

leder Aasta Barkved Støylen har 

sammen med sitt styre argumentert 

kraftig for intelligent bruk av de små 

lokalsykehusene. 

– Johannes og Mariann har lagt et 

gullegg og de er entusiaster, fastslår 

Aasta Barkved Støylen. – Helse-Norge 

trenger flere av samme sorten.

Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum: 

Starter PC-kurs 

Ukjent med bruk av PC? Seniorsaken 

Ullensaker Nannestad og Gjerdrum, i 

samarbeid med Jessheim videregående 

skole, vil, under forutsetning av tilstrek- 

kelig antall påmeldte, arrangerer kurs for 

deg som ikke er PC bruker, men som 

ønsker å lære. Kurset har en varighet på 

10 timer, og vil bli avholdt på skolen hver 

torsdag med to timer hver gang, første 

gang torsdag 14. oktober kl 18.00. 

Kurset ledes av faglærer May Britt Øvre. 

Kursavgift utgjør kr 700 samt lærebok kr 

230. Bindende påmelding til Seniorsaken 

i tlf 63980817/90787420. 

I samarbeid med Jessheim videregående 

skole arrangeres kurset 14. oktober. Meld 

deg på. 

Svartepers spill 

for åpen scene 

Staten skylder på kommunene og kommunene skylder på 

Staten. Ansvarsforholdene blir på denne måten pulverisert, 

både riks- og lokalpolitikerne slipper derved å stå til ansvar 

for sine unnlatelsessynder i eldreomsorgen. 

TV-debatten om eldreomsorgen i Norge 

fra Litteraturhuset i Oslo den 26. August 

i år avkledde en tafatt og lite handlekraftig 

statsminister. Jens Stoltenbergs 

monomane og stadig gjentakelse av det 

som etter hvert bærer preg av usannheter 

og juks ble klart avdekket i denne 

debatten. Hans forsøk på ”tallmagi” i 

programmet gjør at man kan mistenke 

han for å ikke ha den helt store tall og 

totalforståelse av utfordringene i dagens 

eldreomsorg. 

I 2009 offentliggjorde Riksrevisjonen 

resultatene av sin undersøkelse av kvalitet 

og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene 

til eldre. Rapporten er ifølge 

Aftenposten til dels dyster lesning. 

Riksrevisjonens rapport avdekker også 

at dekningsgraden på sykehjemsplasser 

for eldre over 80 år er gått ned med 

hele syv prosent i denne regjeringens 

virkeperiode. 

Realitetene er at man i dag mangler 

hele 14.000 sykehjemsplasser i Norge. 

Dette resulterer blant annet i at 93-årige 

Rolf Brandt, fra Drammen, blir nektet 

og avskåret fra samvær med sin kone 

gjennom 75 år i sine siste leveår. Dette 

er både skammelig og uverdig og er en 

konsekvens av både manglende innsikt 

og totalforståelse i de politiske miljøene. 

Det er behov for systemendringer i 

eldreomsorgen. Funksjonsnivået er dag 

på grensen til systemsvikt. Det synes 

som om FrP har et poeng når de påpeker 

at pengene må følge den pleietrengende. 

Den moderne og velfungerende 

eldreomsorgen må bli behovsstyrt og 

ikke budsjettstyrt. Pilotprosjektet på 

Fagerborghjemmet i Oslo som drives 

etter den Danske Lottemodellen, 

dokumenterer at man kan utvikle en 

eldreomsorg som både er human og 

nasjonaløkonomisk forsvarlig. Fokuset 

må flyttes fra de ansattes behov til de 

pleietrengende. 

Per W Jensen, 

Seniorsaken Vestre Aker 

2000 

underskrifter i 

Kongsvinger 

Seniorsakens aksjon mot nedleggelse 

av sykehjemsplasser i Kongsvinger, 

har resultert i over 2000 

underskrifter i løpet av september. 

Aksjonen fortsetter ut oktober. Lister 

er lagt ut på flere steder i byen. 

Målet er 4-5000 underskrifter som 

skal overleveres ordføreren. 

Eidsvoll og Hurdal 

Medlemsmøte 

20. oktober 

Avholdes på Glabakk aktivitetssenter 

på Råholt, onsdag, den 20. oktober 

kl 1900. Åpent møte for medlemmer 

og andre interesserte. Status 

ny omsorgsplan i Eidsvoll v/Bjørg 

Brattvold. Aldersrelaterte sykdommer 

v/Anne Grethe Sveen. Nytt fra 

Seniorsaken sentralt v/Jan Egner 

Jensen. Enkel servering betales av 

hver enkelt med kr 30,- 

Ullern 

Godt program 

for høsten 

Tirsdag 9. november kl 1800: 

”Demens i Ullern bydel?” Tilbud og 

etterspørsel: Skjermede plasser. 

Demensteam. Dagsenter. Paneldebatt 

med representanter fra fagekspertise, 

bydel pårørende. Møtested: 

Ullern Seniorsenter, Ullernschausséen 

111 D. 

Torsdag 18. november kl 1300: 

SATS – Seniortrim. Kom i form og 

hold deg frisk. Seniorsaken i Ullern 

og Vestre Aker i samarbeid med 

SATS. Omvisning i lokalene med 

informasjon om tilbud til seniorer. 

Møtested: Lokalene til SATS, Njårdhallen. 

Henvendelse i resepsjonen, 

en trapp ned. Gratis parkering på 

nedsiden av Njårdhallen. 

Alle våre møter er åpne. Vi håper at 

mange finner veien. Ta gjerne med 

kjente. 

nytt fRa LokaLLagene Side 21

Side 22 LeseRinnLegg 

Leserinnlegg Redaksjonen forbeholder seg retten til å 

redigere og forkorte alle innlegg. 

Ernæringssitasjonen på sykehjem 

Jeg reagerer på redaksjonens lettvinte 

svar på Margartet Melhus’ bekymring 

for ernæringssituasjonen på et 

sykehjem hun kjenner (3/10). Det er 

dessverre en kjensgjerning at mange 

klienter på sykehjem lider av undernæring. 

Det samme gjelder ofte hjemmeboende 

eldre som er avhengig av 

hjemmesykepleie. Disse opplysningene 

har jeg fra Ernæringsrapport 2007 fra 

Drammen kommune. Den viser at mer 

enn 50% av klientene over 67 år lider 

av underernæring. Og det er vel neppe 

grunn til å tro at Drammens eldrebefolkning 

er i en særstilling? Det er svært 

uheldig å blande sammen klienter som 

ennå er i stand til å ta til seg mat – bare 

forholdene legges til rette for det – og 

pasienter som er i en dødsprosess. Jeg 

skulle ønske Seniorsaken ville bruke 

mer spalteplass på denne problemstillingen. 

Det burde ikke være vanskelig å 

få fagpersoner til å uttale seg om et så 

viktig tema. 

Sidsel Christensen 

SvAR: Margaret Melhus ga i Senior 3 

/10 flere eksempler på dårlig ernæring 

hos sin mor og andre eldre. Det ble 

besvart av redaksjonen med at ”nedsatt 

matinntak er en del av en normal 

dødsprosess”. Etter å ha arbeidet med 

eldres ernæring i mere enn 20 år tror 

jeg at nedsatt matinntak skal forklares 

på enn andre måter. Svært mange 

eldre får nedsatt matlyst og matinntak 

på grunn av ensomhet, isolasjon, 

ANNoNSEToRg 

Muskler og Ledd 

(M&L) gel 

M&L øker blodsirkulasjonen, varmer 

og renser. M&L gel gir en behagelig 

følelse der man har vondt. 

Daniel Eini, 

fra Israel 

produktutvikler og 

helsekostrådgiver 

GARANTERT 

VIRKNING 

ELLER 

PENGENE 

TILBAKE! 

For mer info 

og bestilling: 

22 69 24 12 

depresjon, understimulering og inaktivitet. 

Er den eldre bosatt på sykehjem, 

vil man ofte oppleve at personalet har 

for liten tid til å mate de beboere som 

selv ikke greier å spise. Eldre som bor 

alene vil ofte ikke lage mat til seg selv, 

selv om maten står i kjøleskapet. Kommer 

de på besøk til barn/barnebarn 

spiser de godt som uttrykk for hva den 

sosiale situasjon betyr. 

Det ble bemerket at på en senilavdeling 

var det påfallende mange tynne. 

Pasienter med Alzheimer demens og 

andre demensformer vil ofte glemme 

å spise, og være uinteressert i mat. 

Man kan tilby dem mat, men kan ikke 

tvangsfore dem. Det har heller ikke latt 

seg dokumentere at ekstra mat eller 

kosttilskudd til disse pasienter bedrer 

deres utsikter eller reverserer sykdommen. 

Det er mulig at skal kosttilskudd, 

eller ekstra ernæring ha betydning, må 

det gis langt tidligere før symptomene 

har blitt tydelig. Vi arbeider nå med en 

slik studie. 

Det angis at eldre spiser lite for å dø. 

Det kan nok være riktig at de ønsker 

å dø fordi de føler at livet er lite verdt 

og derfor bruker redusert matinntak 

bevisst som en måte de kan avslutte 

livet. Men dette er et rop om hjelp og 

et uttrykk for sviktende omsorg som 

burde forbedres. 

Seniorsaken har betydelig oppmerksomhet 

på eldres ernæringssituasjon. Jeg 

har arbeidet med dette både praktisk 

medisinsk og politisk siden 1983. 

Mild M&L Varmende M&L 

250 ml kr. 248 250 ml kr. 248 

Vanskeligheten med å oppnå fremgang 

er at ernæringssituasjonene er vevd 

inn i den totale sosiale situasjon for den 

gamle, det er mye mer enn bare kost, og 

vanskeligere å gjøre noe med. Thomas 

Bøhmer, prof. emeritus, Seksjon Eldre- 

Ernæring, Avd Geriatri, Oslo Universitetssykehus, 

Aker og leder av Seniorsakens 

ressursgruppe for helse og omsorg. 

Erling Servan, Asker 

Ullprodukter som varmer! 

Kanskje kalde føtter? Ull er best uansett! 

Vi selger bl.a deilig ullsengesett , laken, dyne, putetrekk, 

pledd etc. - alt i 100% ”merinoull, og til markedets beste 

priser! Deilige ulltøfl er, vester, jakker, sitteunderlag, 

skinnfeller, babyskinnposer, m.m. Rehabiliteringsprodukter. 

”Høy kvalitet kun fra seriøse produsenter”. 

Ull varmer-puster ut og er fuktighetsavledende. 

Alle våre produkter kan bestilles: 

www.bartek.no, Bartek Ans 

Tlf./fax 35 98 37 46 – 93 06 52 68 

Seniorsaken i 

nyhetene 

Seniorsaken kommenterte i sommer 

avviksrapportene om brudd på pasientrettigheter 

ved sykehjemmene. Jeg har 

utarbeidet mange av disse rapportene. 

Jeg er seniorrådgiver i Helsetilsynet i 

Oslo og Akershus. Vi som gjennomfører 

tilsynene har en sterk oppfatning av at 

de som jobber på grasrota ”gjør så godt 

de kan”, men det mangler fagkompetanse 

og lederkompetanse. Det er uten 

tvil de viktigste årsakene til at regelverket 

ikke blir fulgt. Kommunene må snart 

ta innover seg at det må et skikkelig løft 

til for å sikre trygge helsetjenester til alle, 

men jeg tenker spesielt på de eldre. 

Gudny Fløttum 

Populære “Huskyluer” 

i kalveskinn

1 

Kåret til Norges beste 

charteroperatør! 

Apollos opplevelsesrike rundreiser 

Å lære et nytt land og en ny kultur å kjenne er noe som virkelig beriker livet. Bli med på en uforglemmelig 

rundreise og opplev noen av verdens fremste severdigheter, enestående natur og eksotiske kulturer. Mange av 

våre rundreiser kan kombineres med en deilig sol- og badeferie fra Apollos øvrige program. 

Nyhet! Egypts storhetstid 

Kontrastenes Cuba 

Bli med på en opplevelsesrik og spennende rundreise Krydderduft fra tobakkplantene blandes med 

i det antikke Egypt, hvor vi besøker noen av verdens den varme havbrisen. Lukk øynene og nyt! Du er 

fremste historiske severdigheter i blant annet Kairo på Cuba, livsgledens og salsaens forjettede 

og Alexandria. Mot slutten av rundreisen får du hjemland. Her venter storslått natur, spennende 

oppleve den fantastiske soloppgangen fra toppen historie og et nært møte med en befolkning 

av Sinaifjellet. En rundreise du sent vil glemme! som alltid har en god latter på lur. 

Avr. 15/1, 12/2 & 12/3 

Avr. 8+15/12, 5+12+26/1, 2+9+23/2 & 2+9+16/3 

1 uke fra 9.698 

2 uker fra 16.798 

Det magiske Jordan 

Kongedømmet Jordan, med sine fascinerende 

ørkenlandskap, gullskimrende fjellkjeder og 

gjestfrie befolkning er en opplevelse for alle 

sanser. Her skjuler det seg skatter fra århundrer 

tilbake og historien er overveldende. 

Avr. hver uke fra 6/11-16/4 

1 uke fra 9.698 

Det klassiske Thailand 

Et fantastisk eventyr som tar deg gjennom den 

thailandske historien. Store severdigheter, 

historiske hendelser og det hverdagslige kulturlivet 

står på programmet. Dette er en unik 

mulighet til å oppleve det virkelige Thailand. 

Avr. 13+27/1, 17/2 & 24/3 

12 dager fra 16.748 

Bestill rundreisekatalogen! 

apollo.no 

✆810 20 000 

Nyhet! Sør-Afrikas rikdommer 

Sør-Afrika blender sine besøkende med en enestående 

natur, et rikt dyreliv og unike kulturopplevelser. 

Panoramaruten, Krugerparken og Cape Town er 

bare noen av rundreisens høydepunkter. Du får også 

en unik mulighet til å bli kjent med de spennende 

nabolandene Swaziland og Mosambique. 

Avr. 16/1, 13/2, 6/3 & 27/3 

2 uker fra 24.498 

Fra Jerusalem til Petras klipper 

En rundreise som starter i det hellige land, 

Israel, og som fortsetter til Jordans historiske 

og kulturelle skatter. Vi reiser gjennom de to 

landenes vakre landskap og lar oss fascinere av 

severdigheter med mange tusen års historie. 

Avr. 20/11, 5+19+26/2, 5+19/3 & 2/4 

1 uke fra 13.398 

Fraprisen gjelder pr. person ved min. 2 reisende på billigste avreisedato fra Gardermoen. Forbehold om trykkfeil og programendringer.

DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund 

Cruise opp hverdagen! 

Ta med gode venner på et All Inclusive MiniCruise t/r Oslo – Frederikshavn! Om bord kan du besøke vårt Velværesenter, 

hygge deg i våre restauranter og barer, handle i våre taxfree-butikker, nyte god underholdning, danse og mye mer. 

Tilbudet gjelder ved bestilling på nett når 2 personer reiser sammen, og inkluderer en romslig Comfort-lugar med 

vindu og sittegruppe, middagsbuffé inkl. drikke på utreisen, frokost neste morgen og lunsjbuffé på returen til Oslo. 

For mer informasjon og bestilling, se www.stenaline.no eller ring 02010. 

t/r Oslo – 

Frederikshavn 

fra845,- 

ALL INCLUSIVE CRUISE 

pr. person

Memento Mori 

Vil vi så gjerne ha flere sykehjem og mer medisin? Hvor mange av oss vil heller 

prioritere retten til å dø mens livet fremdeles har verdighet? Ville de siste 

årene være tryggere og bedre om vi visste at vi kunne velge døden når ”nok 

var nok”? Jeg tror at mange av oss tenker på døden som en gave. Livet har 

hatt sine gleder og sorger, sine seiere og nederlag. Nå er så mange nære og 

kjære gått bort. Vi kan sitte der takknemlige for det som har vært. Vi har ikke 

lenger krefter til nye engasjement. Vi er ”mette av dage”. Det er ikke synd på 

oss. Ikke mas med å underholde oss. Ikke mas med å holde oss i gang enda 

litt – enda litt. Og forlang slett ikke av oss at vi skal holde ut år i pleietrengende 

hjelpeløshet. Døm oss ikke til endeløse dager i smerte. Jeg drømmer 

om at vi, fri og fornøyd, etter eget valg, kunne si takk for oss. Her kan lages 

slike utmerkede dødspiller. Vi får innvilget en slik pille og kan smale våre venner. 

De er hos oss når vi dør. Et liv er lykkelig avsluttet. 

Men vårt samfunn unner oss ikke en slik død. Det blir sett på som forbrytersk 

å ville sin egen død. Fordømmelsen er hard. Å gi livet fra seg kalles mord. 

Ingen må hjelpe oss til en slik lykkelig livsavslutning. De blir mordere. Vi må 

eventuelt gjemme oss bort og dø alene – avslutte livet på skammelig vis – 

bruke gamle henrettelsesmetoder. Hvorfor er det slik? Sitter Kirkens helvetestrusler 

innerst i folkesjelen? 

Moderne medisin kan gi økt livskvalitet. Men om den blir brukt til å øke livslengden, 

kan den ikke da være en forbannelse? De mange spørsmål omkring 

en samfunnsborgers ”rett til å velge døden” diskuteres nå over hele verden. 

Internett er innfallsporten til denne diskusjonen. Mange av dagens 80-åringer 

har problemer med å nytte de moderne media.(…) På internett finner vi f. eks. 

opplysninger om boka ”Euthanasia and law in Europe”, en grundig oversikt 

over hvordan de europeiske landene stiller seg. En kan enda til bestille den 

amerikanske bestselgeren ”Final Exit”, av Derek Humphry, med råd til den 

som velger døden. Om det blir aktuelt å velge døden, hadde det vært så 

godt å få dø som lovlydig samfunnsborger. Kan ikke samfunnet ta et slikt 

ønske på alvor? For oss 80-åringer haster det. 

Asbjørg Valhaug 

Fritt sykehjemsvalg 

Jeg lurer på om dere har skrevet noe om problemene med å flytte noe nærmere 

sine pårørende når sykehjem er blitt den nye adressen? Hvis ikke så 

ønsker jeg at dere kan skrive om dette. Min mormor og jeg har forsøkt å 

komme nærmere hverandre, men det har ikke lyktes, og jeg ønsker å vite mer 

om hvorfor dette skal være så byråkratisk og vanskelig. 

Tone Hope Andreassen, Storsteinnes 

SvAR: I følge lovverket er det fritt for innbyggerne i Norge å oppholde seg i 

den kommune vedkommende ønsker å oppholde seg i. Alle kommuner plikter 

å gi helsetjenester til de som oppholder seg i kommunen, uansett om det bare 

er for et gitt tidsrom. I dette tilfellet er det snakk om en varig sykehjemsplass, 

så vidt jeg forstår. Da må barnebarnet be mormor om å flytte til vedkommendes 

hjemkommune, men om denne oppfyller kommunehelsetjenestelovens 

intensjoner, gjenstår å se. Vedkommende må kontakte sin kommune og legge 

frem saken i tråd med Kvalitetsforskriften, på vegne av mormor, eller sammen 

med henne. 

Aage Thor Hestnes 

Mislykket 

tur i 

Telemark 

Vi skulle på tur på Telemarkskanalen 

og var på nettet og sjekket overnattingsmuligheter. 

Valget falt på Lille 

Ulefoss og vi ringte og sjekket priser, 

det første tilbudet vi fikk var på 700 

per pers. Vi takket nei, og eieren ga et 

nytt tilbud på kr. 350 pr. pers. (…) Da 

dagen kom og vi ankom Lille Ulefoss, 

betalte vi kontant og forskuddsvis for 

oppholdet. Imidlertid viste det seg 

at det ikke var kjørevei helt frem, og 

vi måtte gå over en smal sluseport. 

Huset var dessuten uten dusj og 

toalett. Reisefølget vårt bestod blant 

annet av to personer på 80 år, og for 

disse ble veien til huset samt utedoen 

for krevende. (…) Konklusjon: 

Vi betalte 2550 for overnatting og fikk 

ingenting igjen. 

Eva med følge 

Uheldig Telemarkstur for Eva og 

hennes foreldre. 

Redaksjonen 

forbeholder seg retten 

til å redigere og forkorte 

alle innlegg 

pensjonsøkonomien LeseRinnLegg Side 25

Side 26 heDeRssenioR 2010 

Tekst: Merethe Kvikne 

Foto: Tore Henning Larsen 

Seniorsakens hederssenior 2010: 

– Mange ville nok 

g jerne vært i mine sko… 

– Jeg har liksom aldri hatt tid til eller 

behov for å kjenne etter hvordan seniortilværelsen 

egentlig er. Og så har jeg 

heldigvis god helse, og jeg har veldig 

mange virkelig gode venner. Det er 

viktig! 

Damen har måttet bytte hofter, men 

hun syntes det gikk smertefritt og 

greit. Hun ble helt frisk og fin og kunne 

begynne å jobbe igjen ganske fort. 

Det kommer forespørsler om konsultasjonsoppdrag 

til henne i ett sett, og hun 

har alltid bokprosjekter i gang. Når det 

skjer noe på matfronten i dette landet, 

tilkalles Ingrid Espelid Hovig. Sist vi så 

henne i fjernsynsruten var hun sammen 

– Jeg er jo så privilegert. Føler hele tiden at noen har bruk 

for meg. Jeg vet nesten ikke hva det vil si å være pensjonist. 

Ingrid Espelid Hovigs gode ansikt revner i et strålende smil. 

med den profilerte, britiske stjernekokken 

Gordon Ramsey under Gladmatfestivalen 

i Stavanger. Han bukket dypt 

for norsk matlagings Grand Old Lady. 

Hvem av oss kjøkkenskrivere har ikke 

reddet våre kokkeambisjoner takket 

være Ingrids røde og blårutete kokebøker 

– eller ”Ingrid ber til julefest”, ”Helt 

enkelt” og ”Helt enkel baking”. Har vi 

ikke kost oss med hennes ”Matminner” 

også? Nylig ga hun ut ”Livretter” 

sammen med Eyvind Hellstrøm, 

mannen som gis mye av æren for at 

norske kokker har vunnet edle medaljer 

internasjonalt, som for eksempel i det 

uoffisielle verdensmesterskapet i kokkekunst 

i Lyon, Bocuse d’Or. Nå herjer 

han i restaurantkjøkkener som trenger 

fornyelse og hjelp på TV3. 

Det var på Kleppestø på Askøy Ingrid 

Espelid Hovig så dagens lys i 1924. I 

1950 ble hun uteksaminert ved Statens 

lærerinneskole i husstell på Stabekk 

utenfor Oslo, og hun begynte å arbeide 

for Opplysningsutvalget for fisk. 

– Fisk og sjømat er og blir min favorittspise, 

jeg er jo vestlending… Igjen 

stråler det av henne. 

Allerede i 1956 var hun med på prøvesending 

i NRK Fjernsynet, fra 1964 ble 

hun fast ansatt. Mellom 1970 og 1996

var hun hele Norges matmor i ”Fjernsynskjøkkenet”. 

Hun ble viden kjent for 

å ”jukse litt” ved å hente frem noe hun 

hadde forberedt i god tid før opptak, og 

for stadig å garnere rettene sine med 

”ein liten persillekvast”. 

Men innen alt dette fikk hun permisjon 

fra NRK og tilbrakt to år i Uganda som 

deltaker i president John F. Kennedys 

Fredskorps. Der jobbet hun i en 

riksdekkende, ugandisk fjernsynskanal 

med 50 ansatte. Ingrid var ansvarlig 

for et kvinneprogram der det ble 

lagd lokal mat. Det som ellers ble vist 

folk i Uganda, var B-filmer fra USA og 

Frankrike. 

– Jeg glemmer aldri den tiden, særlig 

afrikanernes varme og livsglede bor 

fortsatt i meg. Det å reise er både fenomenalt 

morsomt og veldig lærerikt! Det 

skulle alle gjøre mest mulig av – også vi 

som er kommet opp i årene. Så lenge 

man har lyst til å foreta seg noe, så ser 

man lyst på livet. Å sette seg ned og 

tenke at livet henger i en tynn tråd, nå 

er det snart slutt… Hun rister på hodet. 

– Glem det! 

Selv reiser Ingrid Espelid Hovig hvert 

år til USA og til en lutefiskmiddag som 

serveres i Singapore. For ikke lenge 

siden fikk hun en av sine store drømmer 

oppfylt: Å besøke operahuset i 

Sydney i Australia. 

– Nå drømmer jeg om å reise tilbake til 

Japan og å besøke Sør-Afrika. I Japan 

er jo maten så fabelaktig god, og jeg 

har sett på bilder og hørt at plantelivet 

i Sør-Afrika er noe helt enestående. Vil 

veldig gjerne oppleve begge deler. 

I skrivende stund går hennes neste tur 

til Vestlandet, til kjære Askøy der hun 

skal åpne en saue- og geiteutstilling. 

Dessuten skal hun inn til Bergen og 

signere sin nyeste bok, ”Livretter”. 

– Hvordan er en helt vanlig dag i ditt liv? 

– Jeg står alltid opp tidlig, jeg synes 

”morgenstund har gull i munn”, dusjer, 

spiser frokost, hører radio og leser 

avisen. Så går jeg til min gode venn og 

medhjelper, PCen, og arbeider. Etterpå 

blir det gjerne en liten handletur. 

Hvordan et matmenneske som Ingrid 

Espelid Hovig greier å holde seg vital, 

slank og rørig i sitt 87. år, er hun selvsagt 

meget bevisst på. Hun har mange 

besøk på seniorsentre bak seg, der 

hun har snakket om kosthold for eldre. 

Hun, som selv vokste opp på fisk, grovt 

brød og grøt – kjøtt var kun søndagsmat 

i barndomshjemmet – er ikke i tvil 

om at slik mat er det beste man kan 

innta gjennom hele livet. 

– I det daglige går det i fisk hos meg, 

jeg elsker for eksempel spekesild som 

jeg er vant med fra barnsben av. Kan 

du tenke deg noe herligere enn det – 

med nykål, rødbete, rømme og potet 

til? Uuummm... 

Et tips til de av oss som ikke tar oss tid 

til å koke poteter – det gjør Ingrid hver 

dag – anbefaler hun oss å legge en 

godt vasket potet med skall i en bolle, 

ha over en spiseskje vann og sette den 

i mikrobølgeovnen. Etter fire-fem minutter 

er poteten god å spise. 

– Jeg kan ikke unnvære potet og 

grønnsaker, det hører med til laks, torsk 

og sei, som jeg spiser mest av. Potet er 

både sunt og veldig godt. Og for eldre 

Verdt å vite: 

• Ingrid Espelid Hovig har utgitt 

og bidratt i minst 50 kokebøker. 

• Da hun fylte 70 år (3. juni) i 

1994, besluttet Faglig Matråd 

at det fra da av skulle deles 

ut en Ingrid Espelid Hovigs 

Matkulturpris årlig. 

• I 1983 mottok hun Karl Evangs 

pris (tidligere helsedirektør). 

• I 1986 fikk hun 

Kringkastingsprisen. 

• I 1994 ble hun Ridder av 1. 

Klasse av St. Olavs Orden. 

• I 1999 ble hun tildelt Gullrutens 

hederspris under Gullruten. 

Tidligere vinnere av Hedersseniorprisen 

er: 

• Rolv Wesenlund i 2004 

• John Alvheim i 2005 

• Nanna Caspersen i 2006 

• Astrid Nøkleby Heiberg i 2007 

• Jakob S. Skarstein i 2008 

• Peter F. Hjort i 2009. 

er fisk det beste de kan spise for å 

holde seg friske og sunne lengst mulig. 

Sjelen skal også ha næring – Ingrid 

Espelid Hovigs store glede er å lese. 

Nå om dagen er det Karl Ove Knausgård 

og Herbjørg Wassmo som ligger 

ved leselampen hennes. Hun sier hun 

sjelden inviterer gjester hjem til seg 

lenger, men hun tar gjerne med gode 

venner ut for å spise. 

– Det krever mye arbeid å invitere folk 

hjem. Eldre som velger å gjøre det, må 

være godt forberedt og ha mest mulig 

klart på forhånd – sørge for at det ikke 

blir stress. For stress ødelegger hyggen. 

Noe som gleder årets Hederssenior, 

er at Norge er blitt litt av et matland. 

Stadig inviteres hun til å prøvesmake 

nye produkter – noe av det siste var en 

praktfull nøkkelost, et pålegg hun har 

elsket siden hun var lita jente på Askøy. 

– Den smakte bare vidunderlig, kommer 

det ettertrykkelig. – Norske kokker 

og matprodusenter er blitt fenomenalt 

dyktige. 

Ingrid Espelid Hovig later ikke til å ense 

at hun har en stor del av æren for at vi 

nordmenn er blitt så interessert i mat 

og i hva vi stapper i oss. Det har hun 

fått til gjennom sin solide fagkunnskap, 

store sjarm, fantastiske utstrålig og 

fabelaktige humør. Derfor har Seniorsakens 

styre besluttet å utpeke henne 

til Hederssenior 2010. Det fremheves 

også i begrunnelsen at hun er en 

meget populær og svært aktiv pensjonist. 

– Mosjon og bevegelse er også avgjørende 

for trivselen, legger hun til, det 

gjelder folk i alle aldre. Ingen av oss 

ønsker vel å komme i den situasjonen 

at vi ligger de rundt oss til byrde? 

Ingen bør sette seg ned og lengte 

etter å komme på aldershjem. Hun blir 

tankefull. 

– Kan du tenke deg noe mer bortkastet 

enn å kjøre bil til jobben? Og så bruke 

tid og penger på å trene i et helsestudio 

etterpå? Jeg får mye gratis bare 

ved å bo i fjerde etasje uten heis. 

heDeRssenioR 2010 Side 27

Lokkåpner som åpner alle 

syltetøyglass. 

50,- Art. nr: S21-021 

Unngå å dele solseng med 

andre med dette trekket. 

149,- Art. nr: S30-030 

Ringboksåpner som åpner 

bokser med ring. 

50,- Art. nr: S21-025 

Løkkutter som gjør det 

enkelt å kutte løk. 

249,- Art. nr: S21-041 

Ting du ikke visste fantes, 

til utfordringer du vet du har. 

Unngå overvekt når du er 

ute og reiser med denne 

bagasjevekten. 

199,- Art. nr: S30-091 

Ryggvasker som vasker 

deg selv på ryggen. 

189,- Art. nr: S20-089 

Kremsmører som gjør at du 

kan smøre deg på ryggen. 

149,- Art. nr: S10-051 

Nå har verdens største støvsugeprodusent Samsung introdusert 

sin første robotstøvsuger og result-atet er svært bra. 

Til forskjell fra tidligere modeller kartlegger denne støvsugeren 

rommet gjennom en innovativ ny teknologi hvor taket 

og dermed gulvet måles. Den legger så opp en systematisk 

rute gjennom rommet og er dermed mer effektiv enn tidligere 

roboter. I tillegg har den sensorer som gjør at den ikke faller 

ned trapper. Støvsugeren har triple børster under og to kantbørster 

slik at den koster ut støvet fra kanter og kroker. Den 

er effektiv på alle underlag, tepper, fliser og tregulv. 

Kr 4995,- Art. nr: S23-075 

Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’ 

og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC. 

849,- Art. nr: S23-020 

Unngå at telys velter 

og slukker. 

Kr 99,- Art. nr: S19-041 

Tåtrener som gjør godt for 

slitne føtter og tær. 

249,- Art. nr: S20-081

Automatisk visp som rører i 

kjelen mens du jobber med 

andre ting på kjøkkenet. 

298,- Art. nr: S26-040 

Fløte- og juiceåpner som 

enkelt får opp alle korker. 

50,- Art. nr: S21-020 

Automatisk kortstokker 

som stokker effektivt. 

230,- Art. nr: S31-030 

Smykkerenser som effektivt 

renser dine smykker. 

579,- Art. nr: S19-002 

Sofabrett som gjør at du har 

alt du trenger for hånden. 

249,- Art. nr: S23-069 

Etter og ha testet mer enn 15 ryggkløere kom vi fram til at 

denne var den beste. 

119,- Art. nr: S10-022 

Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstreneren 

som setter fart på blodomløpet i bena. 

Kr 1995,- Art. nr: S18-057 

Dusjsandal som vasker 

deg på føttene. 

298,- Art. nr: S20-050 

Penn som gjør det enkelt og 

behagelig å skrive. 

49,- Art. nr: S10-019 

Veskeorganiserer holder 

orden i vesken. 

149,- Art. nr: S31-059 

Enkel strømbryter som 

kobler ut etter 30 min. 

199,- Art. nr: S24-020 

Bestill på telefon 23 05 14 40

Side 30 senioReR, vi kan! 

Seniorer, vi kan! 

Vet du hvorfor mange eldre blir trege og sløve? De slutter å drive med det de er glad 

i. Mange tror det er best å slappe av når man har kommet til sjels år og alder. Dem 

om det! Vi andre har faktisk muligheten til å leve et spennende liv – så lenge vi lever. 

Tekst: Leif Strøm. Foto: Rannveig de Bruin og Leif Strøm 

Det er aldri for sent å begynne med 

noe nytt! Personlig begynte jeg å 

spille gitar i en alder av 69, og nå 

opptrer jeg på samlinger og leder 

allsang på blant annet seniortreff. 

Noen sier jeg begynte å spille for å 

”trekke damer”… ja, mon det, det er 

O-hoi hvor det går! ropte Odd Kogstad, 

og kastet seg ut i utforløypa på Kvitfjell. 

Hvor mange 82-åringer gjør det etter 

han? Odd langer også ut i skøytestil 

når han går langrenn. Den skal være 

i god form som henger med. Hver 

morgen trener han ved sjøen i Søgne – 

styrke og kondisjon. Med sin legebakgrunn 

med spesialfeltet reumatologi, 

fysikalsk medisin og rehabilitering, vet 

han hva som er nødvendig for å bygge 

opp og vedlikeholde en kropp. 

Full fart på gården. Hvert år inviterer 

han og kona, Ingrid, alle barnebarna til 

én uke uten foreldre hjem til gården. 

Odd Kogstad (82) demonstrerer her 

hvordan han gjorde da han kastet seg 

utfor utforløypa i Kvitfjell. 

Lege uten grenser 

i heller ikke for sent. Romantikken 

blomstrer uansett alder. Her har vi 

tatt frem noen mennesker som har 

funnet at livet er vel så verdifullt i 

moden alder. Les og bli inspirert, og 

tenk så på hva du kan gjøre for deg 

selv og andre. 

– Da skal jeg love det er liv her, sier han 

med et smil. Det blir jo litt jobb, men 

mest glede. Ingrid holder kustus på 

dem, og har ansvaret for kjøkkenet. Jeg 

er aktivitetsleder. 

En banebryter. Odd Kogstad forsket 

mye og mottok gullmedalje i Barcelona 

for sin forsking innenfor artoskopi - 

som var forløperen til dagens moderne 

kikkehullskirurgi i ledd. Han er også kalt 

Smerteskolens norske far – idet han 

har startet opp egen mestringsskole i 

1992. Den gikk ut på å leve bedre med 

smerter og andre plagsomme tilstander. 

Foreldede aldersgrenser. Odd Kogstad 

ble pensjonert som 70-åring mot 

sin vilje ved Arendal Sykehus, og det 

har vist seg i ettertid at 70-årsregelen i 

helsevesenet er ganske avleggs. Odd 

kunne velge og vrake i tilbud, og slo 

til på Beitostølen hvor familien trivdes 

godt. 

– Da jeg var 75 prøvde de å ta fra meg 

legelisensen – så hvert år etterpå har 

jeg søkt om forlengelse. Da jeg var 80 

ville de ikke forlenge mer. Så når er 

jeg freelance og kun for familien. Ellers 

lever jeg for Seniorsaken, og er et ivrig 

medlem av styret i Kristiansand. Her 

jobber vi blant annet for å oppheve 

alt som heter aldersgrenser. Har man 

evner, fysisk og psykisk form burde 

man kunne jobbe så lenge man har 

lyst. 

En dame å miste 

pusten av 

Randi Hovik Stene elsker å danse, hun 

prioriterer familie, helse, musikk, kunst 

og hester. Hun var initiativtager til oppbygging 

av Søgne Gamle Prestegård 

som et kultursenter, hun startet Åros 

Ridesenter med én hest, nå er senteret 

en millionbedrift med over 20 hester. 

Hun har skrevet i lokalavisa ”Fritidsnytt” 

i mange år, fikk gjennomslag for 

musikkbarnehage, tok initiativ til og var 

leder av Søgne kunstlag i 10 år. I 2008 

mottok hun Kongens fortjenestemedalje 

for sin innsats. 

En virkelig kunstner. Randi har selv 

vært utøvende kunstner. I tillegg har 

hun vært medlem av minst 13 forskjellige 

komiteer og klubber, hun har 

ledet tre av dem. Fortsatt driver hun 

med applikasjoner og batikk. Hun 

har i årevis deltatt med egne tekstiler 

på salgsutstillinger på prestegården. 

Randis skulptur av Moder Theresa ble 

innkjøpt av Søgne kommune i 1980 

etter publikumsavstemning. Den står 

fremdeles i biblioteket i Søgne. 

Aktiv i styre og stell. – Jeg æresmedlem 

i Kunstforeningen i Søgne og medlem 

i Skulpturklubben, jeg ble valgt inn 

i styret der. Har dere ikke noen yngre 

enn meg da? spurte jeg. Men de sa de 

ville ha meg med, så da så. Hennes 

utrolige engasjement og stå-på-vilje har 

vært en velsignelse for Søgnes kulturliv. 

Hun har holdt bygda i ånde i over 40 

år og har fremdeles mer å gi! I dag er 

Randi også styremedlem i Seniorsaken 

Kristiansand! 

Randi Hovik Stene, gründer og kunstner 

og aktiv bidragsyter i styre og stell.

– Jeg er annengenerasjons 

innvandrer, sier Nina smilende. 

Mine besteforeldre 

flyktet fra den russiske revolusjonen 

i 1917. De måtte forlate 

Arkhangelsk da ”de røde” 

nærmet seg. Etter mye om 

og men fikk de slått seg ned i 

Sandvika. 

Et skoleeksempel. – Mor og 

far traff hverandre på 30-tallet 

i miljøet rundt den russisk 

ortodokse kirken. Jeg hadde 

en grei oppvekst og kom inn i 

skoleverket tidlig. 42 år skulle 

det bli i skolen før jeg gikk av. 

I mellomtiden hadde jeg hatt 

mine ”sidesprang”, til universitetet i St. 

Petersburg og Svalbard hvor jeg jobbet 

som lærer. Da jeg ble enke i 1987, gikk 

jeg i gang med å lære russisk. Jeg var 

femti, de fleste av de andre elevene var 

rundt tjue år, men to var faktisk sytti år. 

Det gjelder å handle. – Jeg elsker 

Harriet Hammersmark er over 80 år 

ung og har en personlighet det lyser 

livslyst av. Hun har en fysikk som langt 

yngre personer kan misunne henne. 

Det kan hun takke jevnlig trening 

gjennom mange år for. Hun går fast 

4 dager i uken og trener aerobic med 

styrke. Hun er også jevnlig med på 

oppvisninger med veteranturnerne i 

Kristiansand turnforening. 

En pioner. Harriet var en pioner innen 

akupunktur, og en av de første som 

tok dette i bruk, allerede i 1960. Da 

var skepsisen stor. Mange trodde 

akupunktur var en form for heksekunst. 

Harriet visste bedre, og har i 

femti år gitt pasienter lindring og helbredelse 

ved hjelp av nåler plassert 

på riktig sted. 

– Jeg kan ikke slutte om jeg så ville, 

sier hun. Jeg har noen pasienter som 

sliter med en øyensykdom som gradvis 

tar synet, og de er helt avhengige av 

From Russia with love 

Driftig dame som opplever 

pensjonist tilværelsen vel så 

engasjerende som 42 år i 

skoleverket. 

å være på farten og reiser så mye 

jeg kan. Har vært både i Moskva 

og Arkhangelsk for å praktisere 

Evighetsmaskinen 

at jeg utfører hodeakupunktur på dem. 

Jeg lærte meg Tube Wuhan-teknikken i 

Kina, en form for laserakupunktur som 

også anvendes for å hjelpe slagpasienter 

på bena igjen. 

”russisk´en”. Jeg har også hele 

tiden vært aktiv. Jeg er medlem 

i Historielaget i Høvåg samt 

Sørlandets og Telemarks Botaniske 

foreninger, Bygdelaget 

og Hagelaget. Dessuten er jeg 

i styret i Vest-Agder soppforening. 

Jeg administrerer soppturer 

og kontrollerer sopp. Jeg 

er hofteoperert, og har litt vanskelig 

for å gå akkurat nå, men 

det stopper meg ikke fra å gå 

turer. Nylig var jeg på Sicilia 

og hadde lange fine turer med 

gode opplevelser og lokal mat 

rundt bålet. 

Nina syns ikke alderen tynger spesielt. 

Hennes smittende engasjement er til 

inspirasjon for mange, enten hun holder 

foredrag om bolsjevikene eller kantareller. 

Faktum er at pensjonisttilværelsen 

er vel så engasjerende som mine 42 år 

i skoleverket! 

Still going strong. Harriet har vært i 

Spania hvor hun blant annet har jobbet 

som massør for norske pasienter. Noen 

slutt på karrieren ser hun ikke. Så lenge 

jeg har pasienter og god helse vil jeg 

fortsette. 80 år er jo ingen alder. 

Harriet (80) trener fire ganger i uken og jobber fortsatt som akupunktør. 

senioReR, vi kan! Side 31

Side 32 senioReR, vi kan! 

Senior med fart i! 

Jeg startet etter 50, det er aldri for sent, 

sier en smilende Alf Gumpen. 

Som 17-åring i 1955 tok han annen plass i speedway- 

NM i Stavanger. Det ble ikke noe mer speedway etter 

det. Alf Gumpen dro til sjøs. Etter nesten femti år fant 

han frem sykkelen igjen, og ble norgesmester for veteraner 

som syttiåring! 

– Da de bygget en liten bane i Sørlandsparken utenfor 

Kristiansand, ble jeg ble bedt ut for å se på. Så maste 

de om at jeg måtte prøve å kjøre, og dermed var det 

gjort. I det øyeblikket jeg var på sykkelen var det som 

om 50 år bare forsvant. Fantastisk følelse. Det er skikkelig 

gøy, og jeg kan nå skryte av at jeg er den eldste 

speedwaykjøreren i landet, 74 år! 

Fra kjølemaskinist til sjåfør. Han dro til sjøs som 

15-åring. I 12 år seilte han verden rundt som kjølemaskinist 

med ansvar for frukt, grønnsaker, kjøtt og andre 

kjølevarer. Han giftet seg og seilte litt til. Var hjemom 

og ”lagde barn”. Han gikk i land i 1964 og begynte som 

sjåfør på store biler; busser og trailere. Han trivdes 

spesielt godt som bussjåfør med godt humør. 

”Ekstremsport. – Du må gjøre alt riktig hele tiden i 

speedway, være topp konsentrert. Det skal ikke mer 

enn et sekunds uoppmerksomhet så havner du i gjerdet. 

Jeg gjorde det for to år siden, kjørte inn i svingen 

for full musikk og greide ikke å mestre utgangen. Resultatet 

ble beinbrudd på flere steder. Men det stoppet 

meg ikke. Jeg kjørte igjen nesten umiddelbart. 

En positiv livsstil. – Mange spør meg, hvorfor? For 

meg er det en måte å leve ut livet på. Livet får mening. 

Jeg mener det er viktig for alle. Gjør hva du vil bare det 

er lystbetont! Jeg liker å gjøre noe for andre også. Jeg 

bidrar blant annet på Krossen skole, en spesialskole for 

elever som ikke finner seg til rette i den vanlige skolen. 

Her tar jeg mot individet. Det gleder meg enormt å få 

lov til å være med å hjelpe disse menneskene. 

Mer aktiv etter 50. – Jeg har syklet Trondheim – Oslo 

syv ganger. Alle etter at jeg fylte femti år. ”Persen” er 

26 timer. Det er litt galskap, litt selvpining og en masse 

stolthet etterpå. Yess! Jeg greide det! Ja, jeg er stolt av 

det jeg har oppnådd, spesielt i godt voksen alder. Jeg 

har levd et hardt liv, det kan kona Bonnie bekrefte. Men 

her sitter jeg og har en god følelse. 74 år og ser fremtiden 

lyst i møte. Jeg skal forresten delta i et speedwaystevne 

i Danmark neste uke! 

Er det på tide at 

boligen din selv 

betaler for 

vedlikeholdet? 

SeniorLån gir muligheter! 

Er du over år og har helt eller nesten 

gjeldfri bolig? Med SeniorLån i BN Bank 

kan du frigjøre deler av sparepengene dine 

som er bundet opp i boligen, uten å betale 

verken renter eller avdrag så lenge du bor der. 

Ring eller se www.bnbank.no 

Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i 

Bygdøy allé i Oslo.

Temareiser med: 

- innholdsrike program 

- norsk reiserepresentant 

Spennende temareiser fra VIA Tours 

La deg friste av våre mangfoldige temareiser! Vi fl yr med velkjente fl yselskaper, bor på gode hoteller og 

benytter kunnskapsrike guider. Norsk reiserepresentant fra VIA Tours vil også være med på hele reisen. 

Inkludert i pakkene er innholdsrike program og de fl este måltider. 

Opplev eksotiske Cuba 

Vi skal bl.a utforske nye og gamle bydeler i spennende Havana, en 

by som syder av liv fra morgen til kveld, oppleve Trinidad som står 

på UNESCOs verdensarvliste, lære å danse salsa, samt nyte late og 

deilige dager med strandliv i Varadero. 

11. - 23. feb 2011 kr 19.850,- 

Cruise fra Shanghai til Japan og Sør Korea 

En fantastisk reise til Østen som kombinerer storby og cruise i en herlig 

kombinasjon. Vi får god tid i Shanghai til å utforske den orientalske 

storbyen før vi nyter 7 netter ombord på RCCL’s cruiseskip Legend of 

the Seas som tar oss med til spennende havner i Japan og Sør Korea. 

29. mar - 09. apr 2011 kr 18.695,- 

For mer informasjon og detaljerte programmer ring VIA Tours, 

Tlf: 815 33 743 eller se www.viatours.no 

Rundreise i fargerike India 

India byr på spennende historie, fl ott arkitektur, kultur og vakre naturopplevelser. 

Vi vil bl.a få oppleve Delhi og Jaipur, se storslåtte Taj 

Mahal, Varanasi og hellige Ganges, samt være med på fantastisk 

tigersafari og Holi-festival! 

13. - 26. mar 2011 kr 23.890,- 

Nyt mat og vin i vakre Toscana 

Toscanas vakre landskap er omkranset av sypresskledde koller, oliventrær, 

renessanseslott og vinranker. På reisen kombinerer vi det 

aller beste av Toscana; vin, mat, olivenolje og sjarmerende småbyer. 

10. - 16. mai 2011 kr 15.885,- 

VIA Tours er Norges største reisebyråkjede på ferie- og fritidsreiser, og har 46 byråer i hele Norge som hjelper deg å sette sammen din reise. 

Eksotiske reiser, opplevelser, storby, sol & bad, cruise, fotball, golf, safari eller skreddersydde reiser for deg og dine - ta kontakt med VIA Tours 

for inspirasjon, informasjon og bestilling! 

- der feriedrømmer blir virkelighet... 

Forbehold om ledig kapasitet, valuta endringer og trykkfeil.

A. FRA 

198,- 

B. FRA 

249,- 

A. Jeansinspirerte leggings. Strikkmidje. 

Bærestykke bak. 73% viskose, 20% polyester 

7% elastan. Finvask 30º. 

Art 24-0705 blå 

Str 38/40, 42/44 Pris 198,- 

Str 46/48, 50/52 Pris 218,- 

B. Storskjorte i flanell. Helkneppet foran. 

Folder mot bærestykke foran og bak. Bystefold. 

Splitt i siden. Mansjettermer. 100% myk bomull. 

Finvask 40º. Lengde i str 38 ca 80 cm. 

Art 21-2944 rødblå 

Str 38, 40, 42, 44 Pris 249,- 

Str 46, 48, 50, 52, 54 Pris 269,- 

C. FRA 

298,- 

D. FRA 

349,- 

C. Stretchjeans med strikk i linning. Knapp og glidelås. 

Jeanslommer foran og bak. Dekorativ strass på 

for- og baklommer. 80% bomull, 18% polyester og 


Art 24-0697 marin 

Str 38, 40, 42, 44 Pris 298.- 

Str 46, 48, 50, 52, 54 Pris 318,- 

D. Vest med ermer. Lukkes med en knapp. Splitter 

i siden. Lenger modell. 100% akryl. Finvask 40º. 

Lengde i str 38/40 ca 68 cm. 

Art 21-2845 lilla 

Str 38/40, 42/44 Pris 349,- 

Str 46/48, 50/52 Pris 369,- 

Våre bestsel 

E. FRA 

349,- 

F. FRA 

349,- 

E. Åshilds populære bukse med strikkmidje og 

lommer foran. Deilig tweedmateriale. 100% polyester. 

Finvask 40º. 

Art 24-0366 grå 

Str 38-46, 20-22 Pris 349,- 

Str 23-27 Pris 369,- 

F. Strikket jumper med krage. Lukkes med 3 knapper. 

Mønsterstrikket foran. 100% akryl. Finvask 40º. 

Art 21-2613 cerise 

Str 38/40, 42/44 Pris 349,- 

Str 46/48, 50/52 Pris 369,- 

FRA 

149,- 

BH-topp. Skål som en lettere BH. 

Myk microfiber uten sømmer gir 

utmerket passform. Meget behagelig. 

Tørker raskt. 92% Polyamid 


Art 26-0695 hvit 

Str 38/40, 42/44 Pris 149,- 

Str 46/48, 50/52 Pris 159,- 

Bestill på www.ashild.no eller ring 

FRA 

3-PK 

169,- 

Stretchtruse St 

i 3-pk med med bred 

blondekant. b 

Bra passform. Gir også 

litt lit støtte for magen. 95% bomull 

5% elastan. Vask 60º. 

Art A 26-1933 hvit 

Str St 38/40, 42/44 Pris 169,- 

Str St 46/48, 50/52, 54/56 Pris 179,- 

Ribbestrikket 

R 

strømpebukse 

s 

i en deilig 

kvalitet! k 

2-PK 

FRA 

179,- 

Midjestrikk og kile. kile Forsterket tå. tå 

60% viskose 36% polyester 


Selges i 2-pk. 

Art 26-1958 antrasittgrå 

Art 26-1941 beige 

Str. M(36-44) Pris 179,-/2-pk 

Str. L (46-52) Pris 189,-/2-pk

gere g til vinteren! 

Markedets 

M 

beste 

sklisikring! 

s 

SKLISIKRING 

SANDY 

129,- 

SKLISIKRING 

159,- 

SANDPAPIREFFEKT 

BRODDER 

SKLISIKRING SK som er lett å ta av og på 

og oghar 

7 brodder. 

Art. A 26-0125 Pris 159,-/par 

SANDY SA SKLISIKRING er lett å ta av og 

på. påKeramisk 

såle med sandpapireff 

effekt 

som innebærer godt grep og at 

du duikke 

behøver å ta dem av når du 

f.eks. f.e går inn i butikker. 

Art. A 26-0117 Pris 129,-/par 

PRODUSERT PR 

I SVERIGE OG 

TYPEGODKJENTE 

TY 

str. st M (skostr. 37-41) 

str. st L (skostr. 41-45) 

" 

G. Deilig mykt skjerf 

i 100% børstet akryl. 

Størrelse: 30X164 cm. 

9 cm frynser. Finvask 40º. 

Art 20-3992 lillarutete 

Pris 79,- 

H. Elegant hatt med 

pelskant. Fôret. Myk og 

deilig fleece. God passform. 

En størrelse. 

Art 20-1152 svart 

Pris 89,- 

Ekstratilbud! 

Romslig 

skulderveske 

Lukkes med glidelås. 

Innerlomme med glidelås. 

Størrelse høyde 29 cm, 

bunn 9 x 33 cm. 

Skulderreim 68 cm. 

Art 20-4966 grå 

0,- Verdi 298,- 

BESTILL på www.ashild.no eller ring bestillingstelefonen 69 21 10 90 

ART. NR STR. ANTALL VARESLAG SIDE FARGE PRIS Navn: 

Jeg handler for 300,- og vil gjerne få vesken 20-4966 for 0,- Adresse: 

G. 

79,- 

Postnr/Sted: 

Telefon nr: 

E-post* : 

Person nr: 

Bestill i dag! g! ! 

69 21 10 90 

www.ashild.no d.no 

* For deg som handler varer fra katalogen for minst 300,-. Maks 1/kunde. Gjelder så langt lageret rekker. ker er er. 

Opplysningene vil bli registrert i tråd med personvernloven. Du vil 

motta informasjon og fordelaktige tilbud fra Åshild og samarbeidspartnere. 

Dersom du ikke ønsker tilbud fra våre samarbeidspartnere, 

ta kontakt med kundetjenesten vår. 

MINSTE BESTILLINGSSUM 200,-. Faktura med innbetalingskort 

ligger i pakken. Ekspedisjonsavgift kr 50,- samt 

fakturagebyr kr. 20,- kommer i tillegg. Moms er inkludert i 

prisene. 14 dagers full returrett. * Fyll ut e-postadressen din 

for å motta nyhetsbrev og tilbud via e-post. 

bestillingstelefonen b 

69 21 10 90 

* 

449,- 

H. HH. 

89,- 

Ekte skinnstøvletter. Varmfôrede behagelige støvletter i en lett modell. Enkle 

å ta på. Lukkes med borrelås. Overdel i mykt ekte skinn med pelsfôr. Kan brettes 

opp. Forøvrig robust allværsmateriale. Såle med solid mønster. 

Art 28-0602 svart Art 28-0289 brun Pris 449,- 

Jakke J kk i myk microfl eece med mokkapreg. Avtagbar hette. Microfl eece på innsiden 

av krage. Lang skjult glidelås som går opp i krage. To innfelte dobbeltlommer 

på fremsiden, en åpen lomme til å varme hendene i samt en lomme 

med glidelås. Tre innerlommer hvorav en til mobilen. Ytterstoff 85% polyester 

15% nylon. Helfôret i 100% polyester. Finvask 40º. Lengde i str 38 ca 83 cm. 

Art 25-0712 grønn Str 38, 40, 42, 44 Pris 649,- Str 46, 48, 50, 52 Pris 679,- 

10B136A 

FRA 

649,- 

PORTOFRITT 

DU BETALER 

PORTOEN VED 

LEVERING 

Åshild Manufaktur A/S 

SVARSENDING 4637 

0093 OSLO

Side 36 famiLien i enDRing 

Familien i endring 


Foto: Tore Henning Larsen 

Seniorsakens advokat, Audhild Freberg 

Iversen, har hatt arverett som en av 

sine spesialiteter i over 30 år. 

Den norske familien er i endring. Drømmen 

om den livslange kjærligheten 

har hatt begrenset gyldighet de siste 

50 årene. Vi har fått nye familieformer 

knyttet til hyppigheten av flere ekteskap, 

samboerforhold og partnerskap. 

Frukten av forholdene er fellesbarn 

og særkullsbarn, samt til dels meget 

kompliserte økonomiske, sosiale og 

juridiske forhold. 

– Alle samboere bør ha en samboerkontrakt/samlivsavtale 

samt skrive 

testament, hevder Seniorsakens 

advokat Audhild Freberg Iversen. Når 

det gjelder den gifte A4-familien med 

far, mor og barn, er dette regulert i 

lovs form og derfor mindre nødvendig, 

annet enn når det foreligger spesielle 

behov. 

Lovgiver har tatt konsekvensen av at 

færre inngår formelt ekteskap og gradvis 

gitt samboere en rettsstilling som på 

enkelte områder kan minne om ekteskap. 

Juridisk og filosofisk kan denne 

Økonomiske, sosiale og juridiske 

utfordringer ved nye samlivsformer. 

praksisen oppfattes som kontroversiell. 

I utgangspunktet må man anta at mye 

av poenget med papirløse forhold, er at 

partene ønsker å ha frihet fra de lovene 

som regulerer ekteskapet. Lovgiver har 

imidlertid antatt at folk i alminnelighet 

ikke har forstått hva de har gitt seg ut 

på og heller ikke vet sitt eget beste, 

en oppfatning som i en del tilfelle nok 

kan være korrekt. Følgelig lever mange 

samboere farlig, sett fra en økonomisk 

og juridisk synsvinkel. 

Må ha: Samboerkontrakt 

Alt for mange samboere lever uten 

kontrakt. Derfor kommer mange 

samboere dårlig ut av det økonomiske 

fellesskapet ved samlivsbrudd. Ofte går 

det verst ut over kvinnen i forholdet. 

Hun kjøper mat og klær. Han betaler 

huslån og billån. Ved samlivsbrudd kan 

han vise til hva han har betalt, mens det 

hun har betalt, er spist opp. Slik er det 

ikke i når man bryter opp formuesforholdet 

i et ekteskap, der deler partene 

i prinsippet likt det som er anskaffet 

under samlivet. For samboere er det 

viktig å lage en kontrakt som regulerer 

oppløsning av formuesforholdet ved 

samlivsbrudd på en rettferdig måte. 

Må ha: Testament 

Arv reiser en rekke kompliserte spørsmål 

i forbindelse med nye familieformer, 

særlig når det gjelder gjenlevendes rettigheter. 

Når det er felles barn i samboerforholdet 

har loven åpnet for at gjenlevende 

kan sitte i delvis uskifte (Lov 

av 1.juli 2009.) Samboere med felles 

barn, har dessuten automatisk krav på 

pliktdelsarv etter hverandre tilsvarende 

4G. Samboere som har bodd sammen 

i minst fem år, kan få pliktdel på 4G når 

det er bestemt i testament. 

Problemene oppstår i forhold til 

avdødes særkullsbarn. De kan, om 

de ønsker det, kreve sin del av arven 

straks. Er det avdøde som eide felles 

bolig, kan gjenlevende måtte fraflytte 

boligen. Seniorer 50 + som inngår 

nytt ekteskap eller samboerforhold, 

har sjelden felles barn. Mange har 

særkullsbarn. Hvis det er ønskelig at 

lengstlevende skal beholde felles bolig 

i sin levetid (en bolig hun eller han ikke 

eier), vil det være aktuelt å forsøke å 

opprette en avtale med arvingene der 

man blir enige om at lengstlevende får 

disponere boligen. 

I slike avtaler er det vanlig å legge inn 

ulike begrensninger som bruksrett i 

egen levetid, eller til vedkommende får 

varig opphold på sykehjem eller institusjon, 

eller etablerer nytt samliv. Det bør 

være forbud mot salg og pantsettelse, 

samt fremleie. Vedkommende må ikke 

kunne ta opp andre personer i sin husstand, 

husstandsfellesskap innebærer 

nemlig rett til fortsatt leiekontrakt hvis 

hovedpersonene dør. 

Denne typen kontrakter må skreddersys. 

De skal ikke tinglyses. En underskrevet 

avtale er imidlertid bindende for 

partene. Hvorvidt barna aksepterer å 

utsette arven, er avhengig av hvor godt 

forholdet er familien. Hvis barna ikke 

aksepterer, kan man ty til testament. En 

tredjedel av arven kan fritt testamenteres 

til partneren, liksom alt over en 

million kroner. 

Advokat Audhild Freberg Iversen, 

poengterer at hun ikke vil foreslå denne 

typen kontrakter/testament der det er 

stor aldersforskjell mellom samboerne/ 

ektefellene. Tilfellet der en der en mann

på 70 skaffer seg en ung kone/samboer 

på 30 sikrer ikke arvingenes rett til 

arv, slik dagens lovgivning forutsetter. 

Forvaltning av arv 

Et ytterligere problem som dessverre 

ofte dukker opp i dagens samfunn 

er rusproblemer hos arvingene. Hele 

arven kan dermed havne hos kriminelle. 

Er arvingen over 18 år kan 

vedkommende kreve å få hele arven 

utbetalt. For arvelater, er dette triste 

utsikter. Heldigvis er det mulig å treffe 

mottiltak. Foreldre har i utgangspunkt 

ikke anledning til å disponere over pliktdelsarven 

opp til kr. 1.0 million til sine 

barn. Har en sønn eller datter store rusproblemer 

eller andre problemer som 

tilsier at arven kommer til å bli ”skuslet 

bort” kan foreldre imidlertid bestemme 

i testamentsform at arven skal forvaltes 

som for umyndiges midler. Det vil si at 

den utbetales i porsjoner og bestyres 

av overformynderiet. 

Beslagsforbud 

Tilsvarende kan man etablere et 

beslagsforbud der hvor arvingen har 

mye gjeld eller oppfører seg som et 

”ødeland”. Beslagsforbudet krever også 

her testaments form. Dekningsloven 

åpner for slike private beslagsforbud 

i forhold til arvinger. Beslagsforbudet 

kan omfatte både eksisterende gjeld og 

gjeld som man pådrar seg etter at arv 

er falt. Dekning kan ikke tas i kontanter 

og banktilskudd som er nødvendig til 

underhold av skyldneren eller hans 

husstand, men er særlig aktuelt om 

man arver et hus eller landsted. Private 

beslagsforbud er ikke vanlige, ettersom 

det er få som er klar over muligheten. 

De bør benyttes oftere. 

AVTALE OM BRUKSRETT 

Mellom ektefellene Kari Nordmann, pnr….. 

og Ola Nordmann, pnr….. på den ene side og deres respektive 

særkullsbarn er det i dag inngått følgende 

Avtale: 

Det er enighet om at lengstlevende skal ha bruksrett til vår siste 

felles bolig så lenge vedkommende lever og for øvrig er i stand til å 

bo hjemme. 

Bruksretten opphører dersom lengstlevende får varig opphold på 

sykehjem eller annen institusjon. 

Lengstlevende har ikke anledning til å selge boligen, ta opp lån 

med pant i boligen, fremleie den eller ta opp andre personer i sin 

husstand uten samtykke fra førstavdødes særkullsbarn. 

Bruksretten bortfaller dersom lengstlevende inngår ekteskap eller 

etablerer nytt varig samboerskap. 

Oslo, …………...…….....…… 

Kari Nordmann Ola Nordmann 

Karis barn Olas barn 

famiLien i enDRing Side 37

Side 38 famiLien i enDRing 

Pliktdelsarven 

moden for revisjon 

Pliktdelsarven er moden for revisjon. 

Arvelater må selv få bestemme hvem som skal 

nye godt av arven, hevder Seniorsakens advokat 

Audhild Freberg Iversen. 

Skal vi opprettholde pliktdelsarven som gir livsarvinger rett 

til 2/3 av arven etter foreldrene? Nei mener, advokat Audhild 

Freberg Iversen. Hun hevder at vi selv i større grad må kunne 

bestemme hvem som skal nyte godt av våre oppsparte midler, 

når vi forlater denne verden. 

Pliktdelsarven er en etterlevning av tidligere samfunnsforhold 

der foreldre hadde oppfostringsplikt og barna en tilsvarende 

plikt til å ta seg av sine foreldre i alderdommen. Foreldre har 

fortsatt oppfostringsplikt, men barn har ikke lenger noen tilsvarende 

plikt til å forsørge sine foreldre. Nå har det offentlige 

overtatt mye av omsorgsforpliktelsene for de eldre. Hvorfor 

skal da barn ha krav på arv? 

– Om du er 20, 50 eller 90 år vil du da ikke la andre 

bestemme hva du skal bruke pengene dine til? spør advokaten 

inkvisitorisk. Hun mener dessuten at dagens arvelov er 

sosialt urettferdig. De rikeste rammes ikke av pliktdelsarven. 

Den betyr lite, fordi den er begrenset til oppad til en million 

kroner fra hver forelder. 

En ytterligere grunn til at Freberg Iversen vil begrense eller 

fjerne pliktdelsarven og endre arveloven, er at stadig flere 

skifter partnere gjennom livet. Det er ikke uvanlig at mennesker 

over 60 år skaffer seg ny samboer. Når den ene dør, 

kommer arvingene og forlanger sin rett. Hun mener at man i 

det minste må ha rett til å testamentere bruksretten til boligen, 

slik at den andre parten ikke blir kastet ut. En bruksrett fratar 

ikke barna arven, den utsetter den. 

De fleste vil sine barn og barnebarn det aller beste. I de familier 

der alt er fryd og gammen, har pliktdelen ingen betydning. 

Men hvis bestemor eller bestefar ønsker å hoppe over ett 

ledd, og i stedet hjelpe et barnebarn med startkapital i livet, er 

ikke det mulig med dagens arvelover. Audhild Freberg Iversen 

mener det grenser til overformynderi at man ikke selv kan få 

bestemme over hva man etterlater seg. 

– Mange av dagens familiekrangler starter med at noen føler 

at en annen har fått mer i arv, sier Audhild Freberg Iversen. 

Holdningene bør endres. Arvingene burde ikke føle at de har 

krav på arv. 

FAKTA om arv 

Livsarvinger har krav på 2/3 av arven etter sine foreldre. 

Kun 1/3 er fri testamentsarv. 

Pliktdelsarven er begrenset til en million kroner fra hver av 

foreldrene. 

Norges pliktdelsarv på 2/3 er høyt, internasjonalt. I 

Danmark er satsen 25%, i Sverige 50%. 

TINNITUS 

“Et høreapparat med 

lydgenerator kan bidra til å 

redusere tinnitusplager” 

ReSound har noen av de mest avanserte høreapparatene 

på markedet, og flere modeller har 

lydgenerator. Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for 

nærmere info om hvilket høreapparat som passer ditt 

hørselstap/tinnitus-plage. 

GN ReSound AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo 

Tlf: 22 47 75 30 - info@gnresound.no 

www.resound.no 

ReSound høreapparater 

kommer med batterilader 

inkludert 

ALT AV TILBEHØR TIL 

HØREAPPARATET 

FINNER DU PÅ 

www.resound-nettbutikk.no

– fellesreiser for erfarne livsnytere 

premiumreiser 

ser 

ser 

fellesreiser for erfarne livsnytere 

– gruppereiser fellesreiser for erfarne livsnytere 

Solia Premium er skreddersydd for 

deg som ønsker å reise sammen med 

likesinnede på din egen alder – enten 

premiumreiser 

du reiser på egen hånd eller sammen 

med noen kjente. I vinter tilbyr vi 

Madeira, Gran Canaria og Egypt. 

Følgende inngår i SoliaPremium - 1 uke 

• Direktefl y t/r • Overnatting på 4-5 stjerners hotell 

• Frokost og middag • Utvalgte utfl ukter • Premium 

– reiseleder. gruppereiser for erfarne livsnytere 

PREMIUMREISER I DESEMBER OG JANUAR 

3/12 Hurghada 6995,- 

4/12 Gran Canaria 7295,- 

6/12 

10/12 

Madeira 

Hurghada 

6995,- 

5995,- 


13/12 Madeira 6495,- 

3/1 Madeira 6495,- 

7/1 Hurghada 6495,- 


10/1 

15/1 

Madeira 

Gran Canaria 

6695,- 

7395,- 

17/1 Madeira 6995,- 

21/1 Hurghada 6995,- 


24/1 Madeira 7495,- 


31/1 Madeira 7995,- 

(Prisene er frapriser) 

Sommerens Premiumreiser er nå lagt ut for salg! 

Azorene, Madeira, Kreta og nyhetene Rhodos og Tyrkia. 

Bestill i dag! 810 67 700 

eller www.solia.no 

Sommerens 

Premiumreiser 

er nå lagt ut 

for salg! 

Azorene, Madeira, 

Kreta og nyhetene 

Rhodos og Tyrkia. 

.no

Side 40 psykisk heLse 


Psykisk helse hos eldre: 

Ikke mer sykdomsutsatte 

enn yngre 

Seniorer har ikke dårligere psykisk helse 

enn yngre. Mangel på erfaringsutveksling 

mellom generasjonene resulterer 

i dårlig mestring av vanlige livsproblemer 

i alle aldersgrupper. Eldre rammes 

imidlertid av demens, en sykdom som 

samfunnet ennå ikke tar på fullt alvor, 

hevder professor dr. Med. Knut Engedal 

ved Klinikk for Geriatri og Rehabilitering 

ved Ullevål Universitetssykehus. 

Er eldre mer utsatt for psykiske lidelser 

enn yngre? 

Nei, forskjellen mellom aldergruppene 

er liten. Det er ingen nødvendig 

sammenheng mellom dårlig psykisk 

helse og høy alder. Depresjon og angst 

forekommer hyppig også hos yngre 

aldersgrupper. 

Det hevdes likevel at eldre er mer deprimerte? 

Depresjonssykdom er ikke en 

uunngåelig følge av aldringsprosessen. 

Vi må skjelne mellom sykelig depresjon 

og depresjon som har naturlige årsaker 

knyttet til hendelser i livet. Etter hvert 

som man eldes står man overfor en 

lang rekke tap. Tap av relasjoner, tap av 

helse og tap av autonomi på grunn av 

dårlig helse. Når du blir alvorlig syk blir 

du avhengig av å motta hjelp. Det er 

vanskelig å bli avhengig av andre. Da er 

det lett å miste selvfølelsen. Angst for 

truende helsetap er en hyppig årsak til 

depresjoner hos eldre i tillegg til opplevd 

tap av helse. Tap av ektefelle er 

en belastning, men som regel forbigående. 

Årsaken er at de fleste er mentalt 

forberedt på at dette kan skje. 

Er kvinner mer utsatt enn menn? Kvinner 

reagerer annerledes enn menn. 

Har de et problem, gjør de noe med 

det og oppsøker oftere lege eller 

psykolog. Menn blir også deprimerte, 

men forsøker å skjule det. Når kvinner 

har et overforbruk av sovetabletter og 

antidepresiva, er det legenes skyld. Det 

forventes av dem at de har en løsning, 

og tabletter er det enkleste. 

Hvilke andre løsninger finnes? Psykoterapi 

kan gi like god effekt. Få eldre får 

imidlertid muligheten til denne typen 

behandling. Etter min mening er det 

uttrykk for diskriminering. 

Bør det ikke være ens eget ansvar å 

takle livsproblemer? Enig i det. Vi skal 

vokte oss for å profesjonalisere livet. 

Folk bør bestrebe seg på å takle livet 

og ikke gjøre enhver motgang til et 

terapeutisk problem. Samtidig kan vi 

ikke lukke øynene for at folks psykologiske 

vanskeligheter henger sammen 

med samfunnsutviklingen. For 50 år 

siden tok vi mer vare på hverandre. 

Folk lærte av tidligere generasjoners 

erfaringer. I dag lever generasjonene 

hver for seg. Erfaringsutvekslingen 

mellom generasjonene har på et vis 

opphørt. For å lære om livet må vi på 

kurs, eller gå til terapeut. Tidligere gikk 

man ikke til doktoren annet enn når 

det var alvor. Nå går folk til legen for 

bagateller, ubehag som er en del av 

det å være menneske. Da forstår vi at 

det er lettere å skrive ut tabletter enn å 

lære folk å leve. 

Et annet trekk ved samfunnsutviklingen 

er økt isolasjon? 

Ja, og isolasjon og depresjon henger 

sammen. Undersøkelser viser at dårlig 

fysisk helse ofte fører til isolasjon som 

igjen fører til depresjon. Mennesker er 

sosiale vesener. 

Hvordan kan man forhindre isolasjon? 

I første rekke er det den enkeltes valg å 

skaffe seg et kontaktnett i tide, du bør 

ha venner, slektninger eller naboer som 

bryr seg om deg. Den slags relasjoner 

krever innsats for å bygge opp, fordi 

det dreier seg om solidaritet mellom 

mennesker. Jeg gjør deg en tjeneste 

i dag med den forventning at du gjør 

meg en tjeneste når jeg trenger det. 

Fra samfunnets side består løsningen i 

å etablere samlingssteder der folk kan 

møtes, som eldresentra. Dette er et 

samfunnsansvar som bør kunne suppleres 

med innsats fra frivillige organisasjoner. 

Frivillige besøksordninger er også 

avhengig av at begge parter gir noe 

tilbake? 

Naturligvis. Folk som bare klager vil 

snart oppleve at den frivillige besøkeren 

uteblir. Negativitet kan bli en for stor 

belastning. Det er bare å innse at vi 

ikke kan hjelpe alle, det gjelder innenfor 

alle generasjoner og er ikke noe 

spesielt for eldre. Folk som hele livet 

har hatt problemer, tar dem med seg i 

bagasjen. Du endrer ikke fundamentalt 

en personlighet etter at du har fylt 15 

år. Alderen kan riktignok føre til at vi 

får mer empati og toleranse. Andre blir 

mer rigide, det er likevel de færreste. 

Det er store forskjeller i fysisk og 

psykisk helse mellom øst og vest i 

oslo? 

Problemet er selvsagt ikke det at folk 

på vestkanten lever lengre med bedre 

fysisk og psykisk helse. Ofte er dette 

mennesker som hele livet har vist disiplin, 

tatt ansvar og planlagt med sikte 

på et godt liv, der helse, mosjon, ernæring 

og stimulans er nøkkelord. Kort 

sagt, de har vist at de mestrer livet. 

Hvordan kan vi dra nytte av denne 

erkjennelsen? 

Gjennom å satse på utdannelse og 

lære folk å motta og nyttiggjøre seg 

informasjon. Dessverre er det vanskeligere 

å få folk til å endre atferd med 

alderen, derfor skal vi ikke ha for store 

forhåpninger til resultater på kort sikt. 

Det alvorligste psykiske helseproblemet 

er demens? 

Med en aldrende befolkning vil demens 

bli et kolossalt omsorgsproblem.

Det er feil å bygge ned sykehjemssektoren. 

Å presse demente til å akseptere 

omsorgsboliger og skrive leiekontrakt 

med kommunen er både latterlig og 

uetisk. De er ikke kompetente til det, 

sier professor Knut Engedal. 

Hvis vi ikke får gjort noe med det, vil 

antallet demente doble seg i løpet av 

noen år. Demens rammer blindt, selv 

om den nok rammer de med dårlig 

livsstil tidligere i livet. Jeg vil imidlertid 

understreke at vi ikke alle ender som 

demente, men det blir en høyere andel 

jo lenger vi lever. 

Hva er demens? 

Demens har flere former. En årsak til 

demens er reduksjon av surstofftilførselen 

til hjernen. Ved denne demensformen 

kan man utsette forverring av 

sykdommen gjennom fysisk aktivitet. 

Ved Alzheimers syndrom dreier det seg 

om forandringer i hjernen som skyldes 

plakk, eller avleiringer i hjernen. Vi vet 

ikke nok om bakgrunnen for dette til 

å vite om man kan beskytte seg. Det 

er heller ikke dokumentert effekter av 

noe middel unntatt enkelte legemidler, 

som har en viss effekt i det å bremse 

utviklingen. 

Mange er skeptiske til bruken av 

psykofarmika på demente pasienter? 

Grunnen til at man tar i bruk psykofarmika 

er at demensproblemet ofte 

forsterkes av psykiatriske symptomer. 

Problemene kan være kroniske, som 

etter hjerneslag, eller ha en psykologisk 

forklaring. I det første tilfellet står man 

uten behandlingsmuligheter, mens 

problemene i det andre tilfellet kan gå 

over. I og for seg er det ikke noe i veien 

for å bruke psykofarmika, når sykdommen 

tilsier det. Man bør imidlertid 

forsøke å unngå å bruke det hele tiden, 

ikke minst på grunn av bivirkningene. 

Behandlende lege bør alltid etter noen 

måneder forsøke seg frem med prøveseponering 

av så vel antidepressiver 

som psykofarmika. Først da vet man 

om behovet er konstant. 

Hvordan bedømmer du dagens 

politikk med å fjerne langtidsplasser 

i sykehjem? 

I forhold til behovet i demensomsorgen 

er det uetisk og galt. Det er 

høyst begrenset hva man kan tilby 

av omsorg i en omsorgsbolig. Derfor 

er feil å bygge ned sykehjemssektoren. 

Å presse demente til å akseptere 

omsorgsboliger og skrive leiekontrakt 

med kommunen er både latterlig og 

uetisk. De er ikke kompetente til det. 

Har du råd til dem som vil holde seg 

friske lengst mulig? 

Være åpen, fleksibel, mentalt og fysisk 

aktiv. Prøve å se lyst på tilværelsen. 

Som alltid er det hvordan man tar 

det, og ikke hvordan man har det, 

som gjelder. Husk at hele livet er en 

forberedelse til alderdommen. Den 

som har lært seg å være fleksibel og 

se muligheter, har alle fordelene. Tenk 

positivt. Jeg innser at disse rådene ikke 

er lette å forholde seg til, ikke minst 

for folk som tidligere har hatt posisjon, 

prestisje og makt. Har jobben vært din 

eneste interesse i livet, kan omstillingen 

bli vanskelig. Derfor gjelder det tidlig 

å skaffe seg flere interesser. Et godt 

råd er gradvis å flytte grensen for egne 

ambisjoner. 

Hva er du fornøyd med? 

Hvis du tidligere gikk på ski til Kikut 

hver søndag, kan det hende Ullevålseter 

holder, eller kanskje en tur rundt 

Sognsvann? Lær deg til å være fornøyd 

med det du kan strekke deg etter. 

Tilpasninger krever mye intellektuelt 

arbeid. Men det er bryet verd, for vi vet 

alle hva som kommer. En dag er det 

slutt. Det gjelder å forsone seg med 

det. 

Finnes det en skjult forakt for eldre? 

Ja, vår del av verden er preget av 

ungdomskultur. Nå skal vi ikke romantisere 

fortiden. Sannsynligvis har eldre 

alltid vært ansett som en plage eller et 

nødvendig onde. Noen kulturer i den 

tredje verden ser riktignok fortsatt på 

eldre med respekt. Antagelig henger 

det sammen med at det i disse landene 

kun er representanter for overklassen 

som opplever høy alder. Som ledere for 

sine respektive klaner er deres posisjon 

knyttet til rikdom og makt. Vårt 

samfunn bygger på likestilling mellom 

grupper. Da er det interessant at den 

eneste gruppen som ikke har oppnådd 

likestilling, er de eldre. De eldre i Norge 

har kanskje pengene, men de har ikke 

makten. I Tyskland har pensjonistene 

stemt seg til makt. Det kan de norske 

også gjøre, men da må de slutte 

å stemme på det partiet de alltid har 

stemt på. Når lojaliteten tas for gitt, har 

man ingen makt. 

psykisk heLse Side 41

Side 42 uetisk eLLeR inkompetent? 

Nordea 

– uetisk eller inkompetent II? 

”Anne” (75) er medlem av Seniorsaken 

og har bedt Seniorsaken 

om hjelp. Hun er enslig og uten 

livsarvinger. Høsten 2007 henvendte 

hun seg til Nordea for 

å opprette en brukskonto. Hun 

trengte en bank i nærmiljøet. 

Planen var å bruke sparepengene 

innen ett år for å kjøpe en seniorleilighet. 

”Anne” har aldri eide 

en aksje i sitt liv og hadde ingen 

ønsker om å bli ”investor”. Alt hun 

ønsket var en trygg alderdom. 

For Nordea ble imidlertid 

”Annes” sparekapital for fristende. 

Nordeas filialsjef introduserte 

henne for Jan Kokkim, en 

sjarmerende mann med gode 

overtalelsesevner. Han plasserte 

”Annes” sparepenger i to produkter 

som ga Nordea god fortjeneste, 

Unit Link og Bastuban 1 

AB. Jan Kokkim forsikret henne 

om at han kjente produktene han 

solgte henne meget godt, og sa 

hun var heldig som fikk mulighet 

til å delta. Da ”Anne” fortsatt ikke 

var overbevist, stilte Jan Kokkim 

spørsmålet: ”Tror du virkelig jeg ville 

sette ikke bare mitt, men også bankens 

gode navn og rykte på spill ved å gi 

deg et dårlig produkt?” 

– Jeg har ingen oppfatning av om 

Kokkim hadde et godt navn og rykte å 

leve opp til, men i ettertid konstaterer 

jeg at dersom det var tilfelle, var svaret 

på spørsmålet et entydig ”ja” til begge 

deler, sier ”Anne”. 

Mange småsparere føler seg lurt av Nordea. 

Flesteparten seniorer, deriblant mange medlemmer 

av Seniorsaken. Her er ”Annes” historie. 

”Finansrådgiverne”, maleri av Randi Smedsgaard. 

Finansrådgiverne i grønt med lange ører. Kunden 

uten skjorte. 

Da katastrofen var et faktum, klaget 

”Anne” til Nordea og senere til Bankklagenemnda. 

Hun fikk ikke medhold, 

men Bankklagenemndas avgjørelse 

er så mangelfull at den fortjener 

oppmerksomhet. Bankklagenemnda 

valgte å holde seg ensidig til Nordeas 

fremstilling basert på udokumenterte 

påstander og så bort fra etterprøvbar 

dokumentasjon fra ”Anne”. Uttalelsen 

fra Bankklagenemnda er følgelig basert 

på feilaktig faktum. I tillegg 

argumenterer Bankklagenemnda 

med at ”hun fikk tid til å områ 

seg”, en påstand som er uinteressant 

all den stund hun ikke 

hadde all nødvendig informasjon 

om investeringen. Nemnda 

hevdet videre at investeringen 

ikke var utilrådelig i lys av hennes 

formuessituasjon, selv ikke i en 

såpass høy alder. Påstanden er 

opprørende, ettersom det for 

enhver lekmann er opplagt at 

damen er manipulert inn i investeringer 

som ingen i god tro ville 

anbefalt en enslig, gammel dame 

uten livsarvinger og med ønske 

om å investere i en seniorleilighet. 

– Jeg er i dag 75 år, forteller 

”Anne”. Hvis ikke jeg hadde blitt 

lurt av Nordea, ville jeg i dag 

bodd i en seniorleilighet der man 

får hjelp og oppfølging. Banken 

har forringet ellers gode år fra 

mitt liv, og etter Bankklagenemndas 

fatale avgjørelse er situasjonen 

blitt verre. 

Det hører med til historien at ”Anne” 

ikke visste noe om låneavtalen Nordea 

hadde inngått med DnB NOR og de 

spesielle klausulene i avtalen som 

gjorde produktet farlig. Nordea opplyste 

ikke noe om dette og representanten 

fra DnB NOR som sitter i 

nemnda, fant heller ingen grunn til å gi 

informasjon.

På tide å 

”stikke f ingeren i puddingen”! 

Produktet er Bastuban 1 AB, et selskap 

initiert og opprettet av Nordea og 

Nordea Markets. Det er denne konstellasjonen 

som har inngått alle avtaler, 

skrevet alle vedtekter og utpekt alle 

styremedlemmer. Noe reelt valg av 

styremedlemmer har ikke funnet sted. 

Etter at aksjonærene har reist kritikk 

mot behandlingen Nordea har gitt noen 

av sine beste kunder, ved å unnlate å 

Nordea har unnlatt å gi kritisk informasjon om bankprodukt. Resultatet 

er store tap. Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal ber 

toppsjefen, Gunn Wærsted, om å rydde opp. 

gi nøkkelinformasjon om selskapet og 

dermed påføre dem store tap, velger 

Nordea å trenere saken ved ikke å 

utlevere nødvendig materiale, samtidig 

som banken benekter å ha gjort noen 

feil. Flere av aksjonærene rapporterer 

også at Nordea nå råder aksjonærer 

i Bastuban til å ”sitte på gjerdet” og 

eventuelt være med som gratispassasjer 

hvis de øvrige aksjonærene velger 

å kjøre en sak mot Nordea. Rådet 

kan bare være i Nordeas interesse, 

liksom motivet kun kan være å svekke 

solidariteten blant aksjonærene. I tillegg 

utsetter banken kunden for risikoen 

ved å oversitte foreldelsesfristen, som 

jo fritar banken for ansvar. Uetisk eller 

inkompetent? Det er på tide at Gunn 

Wærsted griper inn! 

Bankklagenemnda – bankens organ? 

Bankklagenemnda er et organ finansiert av bankene. Statistikken 

viser at det er nærmest umulig å få medhold av Bankklagenemnda 

i saker som angår finansrådgivning. Mens meningen med nemnda 

skal ha vært å gjøre det lettere for forbruker å vinne frem med en 

klage, fremfor å måtte gå til sak mot en overmektig motstander, er 

praksis nedslående. Bankklagenemndas sekretariat avviser de fleste 

sakene ved å legge sin oppdragsgiver, bankenes, saksfremstilling 

til grunn, men uten å foreta noen realitetsbehandling av klagernes 

anførsler. På denne måten har Bankklagenemnda redusert seg selv 

til et utsettende og irrelevant organ. Det er særlig grunn til å merke 

seg at to av representantene i Bankklagenemnda er oppnevnt av 

Forbrukerrådet og en av Forbrukerombudet. En gjennomgang av deres 

stemmegivning er nedslående lesning. De er så godt som alltid enig med 

flertallet, bankenes representanter. Det er åpenbart koselig på møtene i 

Bankklagenemnda. Bankklagenemnda skifter for øvrig i disse dager navn til 

Finansklagenemnda. 

Ansvaret ligger hos topplederen, 

Gunn Wærsted. 

Seniorsaken med 

i brukerpanel i 

finansmarkedet 

Seniorsaken deltar i et nydannet 

brukerpanel for finansmarkedene 

sammen med blant andre Lo, 

YS, Unio. Målet er å arbeide 

for å styrke forbrukervernet. 

Brukerpanelet er finansiert 

av Finansmarkedsfondet/ 

Forskningsrådet. Tema for 

neste møte i brukerpanelet 

er Bankklagenemnda/ 

Finansklagenemnda, etter forslag 

fra Seniorsaken. 

uetisk eLLeR inkompetent? Side 43

Bli med oss på julecruise 

til København 

Julian Maximillian 

Douglas Larsen blir med ... 

Torbjørg Betten og 

Unni Hagen blir med ... 

... og Flettfrid 

Andresen blir med! 

Bli med du også da vel!! 

Julecruise til København 

5.–7. desember 2010 

«Alt» inklusiv fra kr 1.589, – 

Begrenset antall plasser, 

– ring DFDS på telefon 21 62 10 00 

www.dfds.no/seniorsaken

AKERSHUS 

HORDALAND 

OPPLAND 

OSLO 

ROGALAND 

VESTFOLD 

ØSTFOLD 

PRIVATE OMSORGSTILBUD 

PRIVATE OMSORGSTILBUD 

CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG 

Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! 

Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no 

PRIMA OMSORG 

“For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” 

Bekkestua, tlf: 67 58 93 00 • asker-baerum@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

PRIMA OMSORG 


Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60 • follo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

PRIMA OMSORG 


Romerike, tlf: 67 41 16 36 • romerike@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 



Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no 

HJELP I HJEMMET AS 

Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere. 

Tlf: 55 29 60 02 • post@hjelpihjemmet.no • www.hjelpihjemmet.no 

PRIMA OMSORG 


Lillehammer, tlf: 47 81 48 00 • lillehammer@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS 

Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 

www.pleieomsorg.no 




PRIMA OMSORG 


Oslo, tlf: 23 00 70 30 • oslo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 




HJEMMEOMSORG AS 

Auglendsdalen 81, P.b 717, Sentrum, 4003 Stavanger 

Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no 

PRIMA OMSORG 


Sola, tlf: 51 31 85 55 • rogaland@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

PRIMA OMSORG 

Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33 

vestfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

PRIMA OMSORG 


Moss, tlf: 69 27 00 00 • ostfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no 

“med hjerte på rett sted`”

Side 46 søR-ameRika eR også foR senioReR 

Sør-Amerika er også for seniorer: 

– Reis og nyt turen! 

For langt? For farlig? For dyrt? Tull! Du trenger ikke å være supersprek og kjernesunn heller… 

Dessuten er grått hår og briller høyt respektert i denne fascinerende delen av verden. 

Tekst: Merethe Kvikne. 

Foto: Turid Luth Johansen 

Vi har pugget irregulære spanske verb i 

seks timer. Det tar på for oss som er litt 

nærmere 70 enn 60 år. Gradestokken 

viser +44, luftfuktigheten er skyhøy. Vi 

snapper etter været i svarte eksosskyer 

fra bussene som suser oppover Calle 

Colón. De ser ut som om de nettopp er 

kommet fra slagmarken i Afghanistan. 

Her i Asuncion er det viktigere å holde 

ruten enn å få med alle passasjerene. 

Busstrafikken er nemlig ute på anbud 

om dagen. 

Folk hopper av og på bussen i fart. 

Men for meg stopper sjåførene lenge 

nok til at jeg kommer på og av uten å 

risikere liv og lemmer. Kvinner med kort, 

grått hår og briller er nemlig ikke å se 

i Paraguay, de er så gamle at de ikke 

går ut. Ikke før er jeg om bord, så reiser 

herrer – unge som eldre – seg, så jeg 

får sitte. Turid, stakkar, som ser 25 år 

yngre ut enn hun er, hun må stå… 

Det er stunder da jeg spør meg hvor 

smart det var å velge å lese spansk i 

denne digre, kaotiske, skitne og glovarme 

byen. Men som tilfellet er ellers 

i verden, så er det menneskene du 

møter som teller mest. Paraguayanerne 

er blant de vakreste og mest velstelte 

mennesker man treffer på noe sted 

i verden – gjestfrie og vennlige er de 

også – og varmhjertede! Alle lurer på 

hvorfor i all verden vi valgte å komme 

hit, hvor turister er sjeldne syn. Svaret 

er: Ren nysgjerrighet. 

Historiebøkene i Paraguay er nok ikke 

som dem vi har i Europa. Forholdet til 

nabolandene, særlig Argentina, er ikke 

det hjerteligste. De er underlig lite orientert 

og interessert i verden rundt seg. 

De føler seg uglesett. Ikke få ganger på 

vår vei videre i Sør-Amerika ble vi møtt 

Foz d’Iguazo i Brasil står på Unescos 

liste over verneverdige naturfenomener. 

med vantro hoderisting, da vi fortalte 

at vi hadde lest spansk i Paraguay. 

Hva i alle dager var vitsen? ville de vite. 

Paraguayanerne snakker ikke engang 

en spansk som er grei å forstå. Den 

påvirkes sterkt av guarani, urbefolkningens 

språk. 

Rektor på idipar er en meget klok 

og livserfaren kvinne. Hun hadde følgende 

forklaring på hvorfor folk bryr seg 

så lite om verdenen utenfor Paraguay: 

”Vi har alltid måttet adlyde ordre. Først 

i Jesu Kristi navn og fra conquistadorene, 

siden fra Strössner... Vi hegner 

først og fremst om det vi har.” 

Er det derfor president Fernando Lugo, 

som tiltrådte for et par år siden, får sitte 

i fred? Han var biskop og ble ekskludert 

av Vatikanet da han stilte til valg. Etter 

innsettelsen har den ene kvinnen etter 

den andre stått frem med hans barn. 

Han skal ha erkjent fem farskap så 

langt. Valget falt på ham fordi han var 

biskop og antatt gudfryktig og pålitelig. 

Folk ønsket forandring… Lugo har 

innført fri lege- og tannlegebehandling 

for alle sine 6,4 millioner landsmenn. 

Han nyter følgelig popularitet sammen 

Vakre Mendoza ved foten av Andesfjellene 

er viden kjent for sine vingårder. 

med førstedamen i landet, som er hans 

søster. 

Gjennom Idipar (idiomas en paraguay) 

kan vi innkvarteres privat, på hotell 

eller i leilighet. Vi velger det første, og 

det gjør oppholdet i landet gull verdt. Å 

være en del av en paraguayansk familie 

er det aller mest lærerike og positive. 

Mitt vertskap vet rett og slett ikke hva 

godt de skal gjøre, ikke bare for meg – 

men også for Turid som bor i nabolaget. 

paraguay er ikke noe gourmetland. 

Kostholdet består av 90% kjøtt, med 

og uten ris og/eller egg. Landet bugner 

av frukt og grønnsaker, det er heldigvis 

nok mat til alle. Men kanskje velger de 

”fine” bort mat som er lett tilgjengelig og 

nesten gratis? Jeg vet det ikke, men det 

er sjelden kjøtt ledsages av annet enn 

litt mandioka (en rotfrukt) eller sparsomt 

med salat. Det spises mye chipa og 

chopa – en slags frityrstekt kake med 

og uten sukker. 

En spesialitet i Paraguay kommer vi aldri 

til å glemme… Tilberedningen krever 

lang tid. Vi blir servert ”delikatessen” på 

vertskapets landsted. Han som passer 

huset når vertskapet er hjemme i

I Olavarria i la Bocca fant vi vår favorittrestaurant - med herlig mat, fin 

atmosfære og gledesspredende skrotekunst. 

Asuncion, starter med å sage ned tørre 

trær ute på eiendommen. Ved grillhuset 

nede i den parklignende hagen legges 

et enormt kjøttstykke til langsom 

tining i en kjøleboks. En vifte holder fluer 

unna. Det skvises et hundretall limefrukter 

over kjøttet, i tillegg til hvitløk og 

krydder. Dette blir nok mørt og godt de 

neste 24 timene. 

Neste dag kommer den ene karen etter 

den andre med trestammer på skulderen. 

De går til grillhuset, og kort etter 

stiger tykk røyk til værs. Kjøttet viser 

seg å være et kuhode. Det pakkes i aluminiumsfolie 

og surres med metalltråd. 

I en tatacua, som guaraniene kaller sine 

runde leirovner – blir trestammene dyttet 

innover etter hvert som de brenner 

opp. Fem-seks trær må til før varmen 

er intens nok til at hodet kan dyttes inn. 

Tatacuaen mures igjen. I fire timer godgjør 

delikatessen seg inni ovnen. 

lengselen etter maten er så sterk at 

ikke alle rekker å rive til seg en tallerken. 

Med kniver og gafler hogger våre 

venner løs på kjøtthodet. Det går lynraskt. 

Vi mister munn og mæle. ”Tygg 

sakte og hold masken,” smiler Turid. 

Ingen merker heldigvis at vi spiser lite. 

Bare tennene, ørene og kraniet er igjen 

etter fem minutter. Det er voldsomt. Jeg 

skjønner hvordan turister har det når vi 

serverer smalahove... 

Vi kvitterer med å lage kjøttkaker og 

stuet kål noen dager senere. Vi dekker 

bord og pynter med servietter og 

blomster på norsk vis. Våre gjester 

sirkler omkring og kikker – på bordet og 

oppi grytene. Heldigvis faller alt i smak. 

Turids deilige fruktsalat også. Dessert 

er uvanlig i Paraguay. Det er sjelden å 

se familien samle seg ved matbordet. 

Det skjer helst på søndager, og selv da 

forsyner de seg i tur og orden. ”Pappa” 

forsyner seg aldri før barna og gjestene 

har tatt det de vil ha. ”Mamma” velger 

gjerne å vente på ham. 

Med brask og bram kunngjør ”pappa” 

at han vil kjøpe kjøttkakeingredienser 

og spise det på nytt. Og når han holder 

avskjedsfest for oss, så må vi dekke 

bordet slik vi har gjort. Det mest rørende 

er likevel når denne elskelige mannen 

åpent innrømmer at han alltid har store 

problemer med å være sosial. Han 

holder seg unna fremmede. ”Men med 

dere er det ikke vanskelig å omgås...” 

Julio Nuevo, hovedgaten i Buenos Aires er trolig 

verdens bredeste med 12 filer i hver retning. 

Er det rart at vi gjerne reiser tilbake 

til Asuncion? Det skjer innen vi fyller 70 

år, så sant helsa holder. Apropos helse; 

jeg spiser blodfortynnende medisin 

og må jevnlig måle INR. I Asuncion 

koster det 36 kroner… Familien unngår 

å bruke soya og soyaolje i maten så 

lenge jeg er der. Det er bare å si ifra på 

forhånd. 

Om det er interessant, så koster det 

110 euro per uke for enerom, eget bad 

og tre måltider daglig. Dertil behandles 

du som familiemedlem. Reiser du til 

Paraguay, så ha med tom koffert. Butikkene 

bugner av de lekreste ting som er 

rørende billige sett med norske øyne. 

Salta nord i Argentina er neste mål. Å 

komme til Salta, er som å puste inn 

frisk luft og slå ut håret. Byen er meget, 

meget vakker og sjarmerende – temperaturene 

her, vel 1100 meter over havet, 

kommer sjelden over 25 grader om 

sommeren. De første tre dagene nyter 

vi lunsjen vår på vegetarrestaurant… 

Det er deilig å bevege seg utendørs 

igjen og ikke være henvist til luftavkjølte 

rom. Vi trasker byen rundt fra morgen 

til kveld. Etter prisnivået vi er vant med 

fra Paraguay, syns vi alt er dyrt. Men 

søR-ameRika eR også foR senioReR Side 47

Side 48 søR-ameRika eR også foR senioReR 

Paraguays svar på kjøtthode-delikatesse stappes i tatacua-en, 

som gløder av varme. 

det går fort over. Argentina er også 

rimelig. Besøk i museet med incakultur 

og fantastiske mumier er ett av høydepunktene. 

Også å følge Inca-ruten opp 

i Andesfjellene og å besøke Cafayate. 

Her er det både vingårder og praktfull 

natur. Og argentinerne snakker spansk 

som vi forstår. 

11 timer tar bussturen sørover til 

Cordoba, som også er en vakker by 

med mange jesuittiske minnesmerker. 

Men den kan nok ikke måle seg med 

navnesøsteren i Spania. Det er ikke helt 

sikkert vi vil hit igjen – jesuittruinene og 

livlig universitetsområde til tross. Slikt 

fins jo mange steder i Latin-Amerika. 

Vi fortsetter raskt til Mendoza (12 timer 

med buss), som er særlig berømt for 

sine viner, sin skjønnhet og sin beliggenhet 

på ca. 1700 meter. Klimaet er 

herlig, byen er en nytelse å spasere 

omkring i. Her treffer vi norsk ungdom 

mer enn én gang. Høydepunktet er en 

utflukt som følger San Martinerruten i 

Andesfjellene – helt opp til 4000 meter. 

Litt svimle blir alle i denne høyden, men 

ikke verre enn at vi står støtt med ett 

ben på hver side av grensen til Chile. 

Maten i Argentina er utmerket, men 

også her spises det altfor mye kjøtt 

etter vår smak. Likevel er bruken av 

grønnsaker større og mer variert. 

Spisesteder fins på alle hjørner – særlig 

i Buenos Aires – som vi nådde etter 15 

timer i luksusbuss (både champagnen 

og whiskyen var inkludert i billetten). 

Den sagnomsuste byen er kremklat- 

ten – fantastisk vakker og fascinerende, 

om enn meget europeisk. Her ligger 

severdighetene i kø. Det beste en førstegangsbesøker 

kan gjøre er å hoppe 

på en sightseeingbuss for å få oversikt. 

Løser man bussbillett som gjelder for 

to dager, kan man gå av og på etter 

forgodtbefinnende i hele tidsrommet. 

Tango er et kapittel for seg. Tangoen 

har tatt to retninger – den artistiske, 

turistvarianten og den ekte. Et autentisk 

sted vi ble anbefalt heter ”Lo de 

Roberto” og ligger i gatekrysset Bulnes/ 

Peron. På en milonga, som tangosteder 

kalles, danser man selv. Slike fins 

i barrioer (bydeler) som San Thelmo, 

Barracas og La Boca. Cena-tango - 

show med middag og dans - fins over 

alt, og det fremføres tango i gatene. 

For eksempel i gågaten Florida midt i 

sentrum av byen. 

La Boca ligger mot sørøst ved den 

gamle havnen. En mer fargerikt – om 

enn turistpreget – barrio skal det letes 

lenge etter. En restaurant som er varmt 

å anbefale her, ligger i Olavarria 818, 

bare noen meter fra det største turisttråkket, 

Colomito, og med mye lavere 

priser. Stedet viser festlig skrotekunst, 

her lages herlig mat til lavere priser enn 

50 meter unna. Restauranten er hyggelig 

familiedrevet. 

Alt kommer til en ende – så også 

denne fantastiske reisen som varer hele 

ni uker. Vi tar en stopp i den paraguayanske 

byen Encarnacion på hjemveien, 

fordi den er vakker og fordi vi vil 

Fotografen (t.v) og skribenten 4000 meter over havet i 

Andesfjellene. 

shoppe mer før vi drar til Europa. Dessuten 

er veien herfra kort til de jesuittiske 

minnesmerkene i San Ignacio. Hotell 

Arthur er en perle, her bor vi nesten så 

langt fra havet som det går an, men 

litt maling, god smak og en fantasifull 

arkitekt gir oss følelsen av å ligge på en 

palmestrand, snarere enn ved hotellets 

lekre basseng. Restauranten er utmerket 

– buffet og levende musikk – upåklagelig. 

Skal vi til Encarnacion igjen, 

bor vi definitivt på hotell Arthur. 

Det beste av det beste venter – de 

eventyrlige fossefallene i iguazuelven 

mellom Brasil og Argentina. De er 

magiske og må besøkes uansett hvor 

man ellers legger reiseruten i Sør-Amerika. 

Du kommer helt ut i fossen og blir 

klissvåt, om du vil. Dette er ett av verdens 

underverker og står på Unescos 

liste over verneverdige naturfenomener. 

Det gir oss en ubeskrivelig avslutning 

på et fabelaktig sveip i seniortakt gjennom 

verdens for tiden mest omskiftelige 

kontinent. Alle diktatorene er eliminert, 

demokratier – om enn skjøre – tar form. 

Det går fremover! 

Hjemreisen går med buss til Asuncion, 

der det hele begynte. Mens vi nærmer 

oss flyet som skal ta oss til Sao Paulo i 

Brasil, får vi en støkk. Vi er blitt vant til 

at det er levende musikk og ikke muzak 

der søramerikanerne ferdes. Men en 

som sitter i avgangshallen og spiller 

harpe rett før vi skal til himmels… Slik er 

vel Paraguay nokså alene om å by sine 

gjester farvel?

Mediene og underholdningsindustrien 

prioriteter i dag aldersgruppene fra 

tenårene til trettiårene, og det samme 

gjør samfunnet. Det har ikke gått opp 

for dem som bestemmer medienes 

dekning og de som avgjør tilbud av 

tjenester og varer at den eldre generasjon 

blir stadig viktigere. Det er allerede 

flere over 60 enn under 30 i Norge, og 

denne utvikling i retning av en stadig 

større seniorgenerasjon vokser både i 

Norge og andre europeiske land. 

Dagens seniorer har bedre helse og de 

har høyere utdannelse og bedre råd 

enn tidligere generasjoner. Jeg møter 

hvert år tusener av dem på senioruniversiteter 

og i eldresentra eller på 

”dannelsesreiser” til utlandet. Det er hva 

jeg ofte kaller ”voksen ungdom”. De er 

ute etter noe annet enn billig brennevin 

og solrike badestrender. Det er alltid 

inspirerende å møte disse mennesker 

som lytter og att på til kjøper og leser 

bøker. 

Denne seniorgenerasjon blir stadig 

større og viktigere i hele Europa, men 

om 30-40 år vil det ifølge tyske forskere 

inntreffe en akutt ”aldersfattigdom”. For 

da har ikke samfunnet lenger råd til å 

opprettholde det sjenerøse velferdssystem 

de eldre i dag nytter godt av. De 

som i dag er barn, skal bære byrden, 

men de er for få både som skattebetalere 

og omsorgspersonell til å mestre 

denne enorme oppgaven. 

Hvordan betraktes og behandles disse 

to generasjoner som blir enda viktigere 

i fremtiden? Jeg har gjort noen observasjoner 

som jeg vil dele med denne 

spaltes lesere. Nylig fløy jeg fra Nord- 

Norge med Norwegian, som er et selskap 

jeg hilser velkommen selv om jeg 

må innrømme at jeg er SAS-nostalgisk 

Gjennom en oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

Generasjoner til besvær 

og liker Scandinavians store punktlighet. 

Norwegian har brakt prisene ned 

og gjør det i dag mulig for stadig flere, 

ikke minst seniorer, å fly dit de ønsker. 

Men så opplevde jeg noe jeg vet ikke 

ville ha hendt på Lufthansa eller KLM 

og neppe med SAS. En passasjer 

hadde med seg alt for tung håndbagasje 

og hadde plassert den i hyllen 

over meg. Til tross for at kapteinen 

hadde slått på varselskiltene på grunn 

av turbulens, fikk passasjeren lov til å 

åpne hyllen. Jeg fikk en bag som lå ved 

siden av i hodet, noe jeg absolutt ikke 

skal utsettes for på grunn av et alvorlig 

helseproblem. Jeg fikk riktig nok kalde 

omslag av flyvertinnen og takket være 

gode råd fra min legesønn gikk det bra. 

Men flyvertinnen og purseren nektet 

bestemt for at det var et brudd på sikkerhetsreglene 

å åpne hyllen over meg 

under turbulens. Det er abc i et hvert 

flyselskap. Jeg klaget til selskapet og 

fikk etter meget lang tid en slags unnskyldning, 

men brevet var ikke signert 

av noe annet enn ”Customer Relations”, 

hvem nå det kunne være. Jeg har lurt 

litt på om det var min alder – snart 77 

år – og det forhold at jeg reiste i fiskeklær 

og så ut som en gammel sjøulk, 

som førte til denne behandling. 

Min andre erfaring har med både små 

barn og gamle å gjøre. Mitt lille skipperhus 

ligger i en trang gate der det er 

mange småbarn som leker og gamle 

som er avhengig rullator. Men det er 

hverken ”Gjennomkjøring forbudt” eller 

lav fartsgrense til tross for uttallige henvendelser 

til ordfører og administrasjon. 

Bilister kjører alt for fort, og til og med 

kjørelærere bruker denne stikkveien, 

fordi det angivelig skal gi elevene ”rea- 

listiske utfordringer” å risikere å kjøre 

ned barn og gamle. 

Nylig fikk jeg den fantasifulle billedkunstneren 

Kåre Øyen, som er medlem 

av Kunstnerforeningen der jeg er 

formann, til å male et varselskilt med 

et pinnsvin på. Det satte jeg foran mitt 

lille hus. Hva ble resultatet? Jo, folk 

kjører mer forsiktig når de ser skiltet. 

Pinnsvin, som tilhører en truet dyreart, 

vil de nødig kjøre ned. Gamle mennesker 

med rullator og lekende barn er det 

visst ikke så farlig med. 

Da jeg fortalte min berlinernabo om 

dette, sa han at det ville ha blitt kraftige 

lokale demonstrasjoner og ordføreren 

måtte ha trukket seg eller gjort helomvending. 

kRonikk Side 49

Side 50 oRDLeken 

Slik løser du oppgaven: 

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall 

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall... 

3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du 

fi nner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

1899-1902 

3 53 20 39 9 47 66 57 6 26 

Dyr med teft 

63 69 37 17 41 27 43 11 2 60 

Kule 

68 28 48 7 1 23 56 21 31 18 65 

Pling-pling 

10 52 34 72 40 24 71 57 2 23 19 

Furuslektning 

16 61 67 50 29 8 39 1 

Fyll ut og fi nn løsningen: 

Navn 

Adresse 

Telefon 

Send løningen til: Seniorsaken, 

Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

Vinneren kan nå velge mellom boken 

“Samtaler om Lykken” av Seniorsakens 

informasjonssjef Dag Bredal, boken 

”Det nye livet” av Rolv Wesenlund 

eller et førstehjelpsskrin. 

Varmt plagg 

70 55 51 35 46 22 5 38 13 64 

Ordleken 

Andreas Lunnan 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 

24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 

43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 

68 69 70 71 72 

Element 

72 15 4 56 51 62 41 28 21 21 

Æreløs handling 

2 59 45 36 51 57 12 70 25 54 32 

Kjeftause 

42 5 58 31 70 65 14 43 23 19 30 

Tilstandsrapport 

65 44 57 1 31 8 41 33 49 35 

Send løsningen innen 15. november 2010 og vinn boken 

”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et 

førstehjelpsskrin. 

(strek under det du vil ha dersom du vinner) 

Støttestav 

48 63 23 16 33 58 42 7 69 32 9 

Vinner av ordleken i Senior 4/2010 

Elsa Tjeldnes 

Lahelle 3, 

4631 Kristiansand 

Elsa har ”tatt med seg” Ordleken og Andreas Lunnan 

sørover. Den blide Svolværjenta har bodd i Verdal i 

årevis, men fl yttet til Kristiansand for fem år siden for 

å være i nærheten av barn og barnebarn. – Her har vi 

det praktfullt sier den pensjonerte sykepleieren, som 

sto på farten til Jerusalem når vi ringte og gratulerte 

med seieren. Førstehjelpsskrin er underveis i posten.

Medlemssider 

Slik slåss vi! 

Seniorsaken er en partipolitisk 

uavhengig forening av frivillige medlemmer. 

Jo fl ere vi er, desto mer tyngde kan 

vi legge i de sakene vi fremmer. På siste 

side i magasinet fi nner du en kupong. 

Bruk den – bli en av oss! 

Advokat Audhild Freberg 

Iversen venter på din telefon. 

Gratis 

juridisk rådgivinig 

Hver onsdag sitter advokat Audhild Freberg Iversen klar til å ta Seniorsakens 

juridiske rådgivningstelefon. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00. 

Seniorsakens medlemmer har rett til en halv times gratis juridisk rådgivning 

innenfor familierett, arv og skifte. Når sakene krever lengre tid, kan Audhild 

Freberg Iversen ta saken, da til Fritt rettsråds lave salærsatser. Spar penger 

og unngå familiekonfl ikter. Benytt muligheten – ring nå! 

Telefon 975 25 907

Nyhet! 

Gunstig telefoni- 

og bredbåndsavtale 

for våre medlemmer 

Vår samarbeidspartner på medlemsfordeler, Norsk Familieøkonomi, har nå forhandlet frem en 

avtale med Ventelo som ny totalleverandør av fasttelefoni, bredbånd og mobiltelefoni. 

Hvem er Ventelo? 

Ventelo er Norges nest største tilbyder av komplette 

tele- og datakommunikasjonstjenester til 

privat-, bedrifts- og grossistmarkedet. Visjonen 

er å være den største og beste utfordreren 

i det norske telemarkedet. 

Fasttelefoni – Opptil 39 % rabatt 

Som medlem i Seniorsaken kan du 

bestille fasttelefoni. Ring så lenge du vil 

fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50 

i hele Norge. 

Bredbånd (internett) – Opptil 

14 % rabatt 

Velger du Ventelo som din bredbåndsleverandør 

får du følgende inkludert i 

abonnementet: 

• Bransjeledende sikkerhetspakke fra 

leverandøren F-Secure med foreldrekontroll, 

antivirus, brannmur, virusvask og spamfi lter 

(Verdi kr 595,-) 

• 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmeside- 

plass 

• MyZone, din egen kundeportal på web 

Pakketilbud 

Bestilller du både fasttelefoni og bredbånd 

fra Ventelo, sparer du opptil kr 1668 per år! 

Mobiltelefoni 

Mobilabonnement fra Ventelo - lave priser og 

god dekning. 

Slik bestiller du: 

For mer informasjon om avtalen og våre tjenester, priser 

og bestilling, ring en av Ventelos hyggelige kunderådgivere 

på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgi 

kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker 

med kundesenteret hos Ventelo. 

Fordeler med Ventelo: 

• Ett kontaktpunkt for alle tjenester 

• Årets beste kundeservicebedrift i 2009 

• Fri innmelding og modem inkludert i prisen 

• Konkurransedyktige priser på fasttelefoni, bredbånd 

og mobil 

• Full Telenor-dekning på mobil og eget landsdekkende 

ADSL-nett 

• MyZone, din egen kundeservice på web 

• Alt på en faktura (avtalegiro, e-faktura eller papirfaktura)

Medlemsfordeler 

VELG RIKTIG STRØMAVTALE! 

Benytt deg av vår populære strømavtale gjennom NorgesEnergi. 

Medlemssider Nr. 5-2009 

Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken 

strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og 

greit! Velg mellom: 

Topp 5-garanti. Vår fl ytende pris får du med en Topp 5-garanti. Garantien 

sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig 

basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ 

liste. Listen dekker 80 % av landets husstander. 

Spotpris. Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris). 

Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm 

gjennom den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 

25 kr/mnd. Stadig fl ere strømkunder går over til spotpris. 

Sjekk hvilken strømavtale du har på den siste fakturaen fra din strømleverandør. 

Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å 

fi nne den strømavtalen som passer best for deg. 

FONDSPARING 

Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller fl ytting av fond til det uavhengige 

selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig 

sparing. Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.

Medlemsfordeler 

PLASSERINGSKONTO 

MED SUPER INNSKUDDSRENTE! 

Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er 

medlem i Seniorsaken: 

• Topp 3 rentegaranti 

• Inntil 3,35 % rente p.a. (pr 07.10.2010) 

• Ingen uttaksbegrensninger/bindingstid 

Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til 

enhver tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene 

tilgjengelig når du måtte ønsker det. Gjennom Banksikringsfondet er ditt 

innskudd etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner. 

Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto 

i dag. 

BENSIN/DIESEL 

Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris 

pr. liter bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med 

fordelsprogram.

DENNE FLAGGSTANGEN 

ER RETT! 

Hva skjer med synet vårt i løpet av livet? 

At rette linjer blir krokete er et varsel om øyesykdommen 

«aldersrelatert makula degenerasjon» 

(AMD). Hva er dette og hva kan gjøres? 

Seniorsaken inviterer til gratis informasjonsmøte: 

• Foredragsholder: Mariann Bauge 

Overlege Haugesund sykehus 

• Møteleder: Harry Martin Svabø 

Styreleder Seniorsaken 

Velkommen! 

• Underholdning: Flettfrid Andresen som fortsatt 

er i «sin beste overgangsalder». 

Tirs 2. nov kl. 18.00-20.00: 

Rica Maritim Hotel/Maritim Hall 

Vi spanderer kaffe og wienerbrød før møtet. 

Vær tidlig ute! Ta gjerne med 

venner og kjente! 

Møtet er støttet av 

www.seniorsaken.no 

2. nov. 

Rica Maritim Hotel 

- Maritim Hall

B returadresse: 

Seniorsaken 

v/kom - Pb 4 - 4349 BrYne 

Toyota Auris HSD og Prius. 

To fullhybrider på veien mot nullutslipp. 

Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan 

gjøres bedre. Dette er drivkraften mot vårt mål om å skape 

utslippsfrie biler. Med erfaring og teknologi fra 13 år og tre 

generasjoner med Prius, har vi nå utvidet hybridtilbudet 

*Veil pris lev. Oslo. Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr 8.900,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil 

TOYOTA PRIUS 

Auris HSD fra 258 800,- * Prius fra 275 000,- * 

vårt med Auris HSD. I fremtiden vil vi introdusere enda flere. 

HSD-teknologien er unik for Toyota og Prius er verdens mest 

kjøpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, økokjøring og Toyotas 

miljøengasjement på outslipp.no

Takk for maten Ingrid! - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?