11.07.2015 Views

Senior2012-4 - Seniorsaken

Senior2012-4 - Seniorsaken

Senior2012-4 - Seniorsaken

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

et magasin for seniorsaken – Nr. 4 / sept 2012Unni & Klara:en labb å holde i!All makt trenger en motmaktNytt om omsorgsteknologiPensjonistenes økonomiSOS-telefonen: 22 12 18 90


Stortingsvalget 2013“«Vi har ikke bare én høne å plukkemed enkelte partier og politikere,i realiteten en hel hønsegård!»Side 2 LEDER<strong>Seniorsaken</strong> er en partipolitiskuavhengig organisasjon. Foreningenog er ikke bundet av noenpressgruppe. Våre standpunkter er forankreti praktisk sans og logiske resonnementersom burde kunne appellere tilalle politiske partier på Stortinget. Vårtformål er å bekjempe aldersdiskriminering– alle skal ha de samme rettigheterog forpliktelser hele livet. Standpunkteneer forankret i humanisme og fortolkningav de universelle menneskerettigheter.Praktiske løsninger overlater vi til partieneog deres politikere.Det er nå ett år til neste Stortingsvalg.<strong>Seniorsaken</strong> vil engasjere seg i valgkampenpå to plan. Vi vil om muligpåvirke partienes nominasjonsprosesser.Dagens Storting har kun 8 representanterover 65 år, fem av dem harfrasagt seg gjenvalg. Skulle alderssammensetningeni befolkningen vært ennorm, burde Stortinget hatt 25 seniorrepresentanter.<strong>Seniorsaken</strong> er ikke uteetter matematisk rettferdighet, men vilarbeide for at partiene tar av seg skylappeneog oppdager verdien av å ha seniorermed på laget. Vi vil slå hardt ned pånominasjonskomiteer som lover at detskal bli slutt på ”forgubbingen” eller ”forgummingen”(for mange seniordamer).Fortsatt er det en kjensgjerning at densom har skoen på, vet best hvor dentrykker. Følgelig trenger vi flere seniorerpå Stortinget. Men skal heller ikke sebort fra at erfaring og kompetanse ogsåkan bidra til bedre beslutninger på andreområder enn de seniorpolitiske.Vi vil også arbeide for å påvirke partiprogrammene.Vi har ikke bare én høne åplukke med enkelte partier og politikere,i realiteten en hel hønsegård. Dette gjeldersærlig i forhold til våre kampsaker;yrkesdiskriminering og aldersdiskriminering,økonomi, pensjon og skatt samthelse, rehabilitering og omsorg.<strong>Seniorsaken</strong> kjemper for å fjerne obligatoriskpensjonsalder og i stedet overlatetil den enkelte å bestemme når det ertid til å slutte i jobben. Selvsagt underforutsetning at vedkommende fyller stillingen.Det er lite trolig at alle seniorer vilforlenge sin yrkeskarriere, men mangeønsker nettopp det. Deres innsats vilkunne bidra til å dempe de økonomiskeutfordringene som en aldrende befolkningrepresenterer. Da er det lite klokt avregjeringen å motsette seg en endringav den øvre aldersgrensen, spesielt nårbegrunnelsen er at ”det først og fremster høyt utdannede med fysisk lettejobber som vil jobbe lenger enn til deer 70”. Kanskje, men de gjør vel ogsånyttig arbeid og betaler skatt? Dette blirså mye mer ubegripelig etter at Regjeringog Storting har bestemt at man kanopparbeide seg bedre pensjonsgrunnlaghelt til man er 75 år.<strong>Seniorsaken</strong> er også uenig i regjeringenspensjons- og skattepolitikk. I 2011ble det innført endringer i pensjonssystemetmed store, negative konsekvenserfor seniorene med underregulering avpensjonsytelsene og levealderjustering.Det er også blitt ført en skattepolitikksom diskriminerer seniorer og pensjonisterbåde i Norge og utlandet.Innenfor helse- og omsorgspolitikkenhar vi engasjert oss i kampen for at detbygges et antall sykehjem som tilsvarerbehovet. Her har den sittende regjeringsviktet totalt. Mysteriet består i at detknapt er bygget nye plasser til tross forat regjeringspartiet, Arbeiderpartiet,har lovet at det skulle bygges 2000 nyesykehjemsplasser innen 2012. I tillegghar ”samhandlingsreformen” bidratt til atdet er blitt enda vanskeligere å få plassfordi kommunene har fått et økendebehov for korttidsplasser. <strong>Seniorsaken</strong>vil fortsette sin underskriftsaksjon Folkeaksjonen2013 – sykehjemsplass når dutrenger det. Vi ønsker også en oppgraderinginnenfor rehabilitering og geriatri.På alle de nevnte områdene gjenstårmye arbeid. Alderdom er også ungdommensfremtid. Alle bør derfor være interesserti politiske løsninger som sikrer engod og trygg alderdom, samarbeid ogsolidaritet mellom generasjonene og enøkonomisk politikk som ikke legger enfor hard skattebyrde på den yrkesaktivebefolkningen. <strong>Seniorsaken</strong> vil avkrevepartiene svar på hva de ønsker å prioritere.Svarene vil gi seniorene et godtgrunnlag for å treffe sitt valg!Stig Klingstedtstyreleder


<strong>Seniorsaken</strong>s10-års jubileum side 18Omsorgsteknologiside 28Innhold2 Leder4 All makt trenger en motmakt6 <strong>Seniorsaken</strong>s SOS-telefonhjelper deg og dine8 Folkeaksjonen 201328 Omsorgsteknologi35 Hold deg sprek hele livet!36 En hund å holde i38 Søvn og søvnløshet40 Lavere pensjon og uendredealdersgrenser43 Seniorøkonomi44 En reise i fordums eleganseog komfort48 YrkesdiskrimineringSeniorøkonomi side 40Senior magasinet for <strong>Seniorsaken</strong>Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore HenningLarsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 12 18 90• Magasin ansvarlig: Lokomotiv Media AS• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,kari@lokomotiv.no og Kathrine Kristiansen, 992 35 020, kathrine@lokomotiv.no• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS• Adresse: <strong>Seniorsaken</strong>, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 12 18 90• Driftskontonummer: 9235.27.22970• E-post: seniorsaken@seniorsaken.no• Nett: www.seniorsaken.no. Følg <strong>Seniorsaken</strong> på Facebook• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.MILJØMERKETFaste spalter14 Nytt fra <strong>Seniorsaken</strong>20 Lokallag32 Leserbrev49 Gjennom en oldefars briller50 Kryssord52 MedlemssiderNeste nummer av Senior kommer ut i oktober 2012241Trykksak782


Det er tre år siden Stig ble med i <strong>Seniorsaken</strong>. Sammen med sin kone mønstret han på en av våre mange Kiel-turer. Der blehan så fascinert av <strong>Seniorsaken</strong>s ideer og det gode selskapet, at han meldte seg som frivillig. Først som resepsjonsvakt endag i uken, etter hvert som juridisk ekspert og bidragsyter til arbeidet med <strong>Seniorsaken</strong>s høringsuttalelser – endelig sominnvalgt leder av <strong>Seniorsaken</strong>s Ressursgruppe for juss og økonomi.– All makt trengerSide 4 Stig Klingstedten motmakt!Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning LarsenVårt mål er å påvirke utviklingen for seniorene i dagens og fremtidens Norge. Derfor må vi heletiden arbeide sammen for å styrke <strong>Seniorsaken</strong>. Enhver makt må ha sin motmakt. Dette er etfundamentalt prinsipp i et demokratisk samfunn. Seniorene vil ha liten innflytelse, hvis de ikke harsterke organisasjoner som taler deres sak, sier Stig Klingstedt, nyvalgt styreleder i <strong>Seniorsaken</strong>.


”Eldreomsorg på avveier?”– Hvor mange av dem som får hjemmetjenesteri Tønsberg har egentligbehov for institusjonsplass, spør enoppgitt datter, Elin Graabæk Thoresen iet innlegg i Tønsberg Blad 14. juli.Hun skriver om sin mor: En forvirret,engstelig, kvinne på 87 år som trengerhjelp til alt. Hun trenger den omsorgog trygghet hun kan få i en institusjon.Hun bor i en leilighet i annen etasjeuten heis, veier 37 kilo og har gjentatteganger vært innlagt på sykehus fordehydrering og generelt dårlig almenntilstand.–Hva har så Tønsberg kommuneå tilby, spør datteren. Kommunenhar satset på hjemmebaserte tjenester.Hjelpen skal gis i hjemmet. Kommunenhar tilbudet moren hjemmesykepleiefire ganger om dagen. Middagen er”Fjordland” som varmes i microbølgeovn.Kveldsstellet er mellom klokken1900 og 21.30. Da må hun legge seg.– Vanlige omsorgsboliger er ikke forfolk med hukommelsessvikt, fastslårdatteren.Hjelpepleiere anmeldt ved sykehjem i AskerPasientombudet i Akershus har anmeldt Asker kommuneog to hjelpepleiere ved Torstadtunet sykehjem for forsøkpå tvangsmedisinering av en 55 år gammel kvinne medParkinsons sykdom.For åtte måneder siden ble to andre pleiere ved sammeavdeling suspendert etter å ha blitt anklaget for å hatrakassert den samme kvinnen. Datteren brukte da enskjult båndopptager for å kunne dokumentere at morenble skjelt ut av pleierne. Denne gang gjelder saken bruk avtvang ved medisineringen. Rådmannen i Asker har lovet engrundig gjennomgang av saken.Rasende over behandlingenav sin morAud Hermansen er rasende over behandlingen av sin morog mann på sykehjem og sykehus i Oslo.Innlagt på Midtåsen sykehjem i Oslo, 89 år gammel, dement,avmagret og syk ble moren av et par hjelpepleiere plassertpå et toalett og glemt. Hun falt ned fra toalettet og brakklårhalsen. Hun ble funnet neste morgen, sterkt forkommen.Etter dette var hun lenket til rullestol. Moren døde julaftenklokken 0600. De pårørende ble ikke varslet før etter klokken1200. Aud Hermansen var godt fornøyd med Midtåsensykehjem så lenge Adecco sto for driften. Da kommunenovertok, sank kvaliteten, er hennes dom. Kommunikasjonenmellom sykehjemmet og de pårørende opphørte.Mannen som har både kreft og sukkersyke ble sendt hjemfra sykehus etter en innleggelse klokken 7 om morgenenuten frokost og uten måling av blodsukker. Drosje hjem inattøyet. Ikke en papirlapp med instruksjon om medisineringenfulgte med.Silver sponser SOS-telefonen!<strong>Seniorsaken</strong> og fripolisefirmaet Silver harinngått en samarbeidsavtale som blant annetinnebærer at Silver sponser <strong>Seniorsaken</strong>sSOS-telefon med et årlig beløp på kr 50 000.Er dette noe for deg- Sertifikatfri- Max10 km/t- Rekkevidderopp til hele40 -50 km- Meget enkleå betjeneDette er vel kanskje Norges flottestemobilitetscooter? Vi har mange modeller imange prisklasser. Ta kontakt med oss såfår du tilsendt brosjyrer og prislister.Et lite utvalg:FG HANDEL ASFossåsveien 19, 3132 Husøysund (Tønsberg)Tlf. 33 30 48 35 E-mail post@fghandel.noInternett: www.fghandel.nosos-telefonen Side 7


Et konsept for økt livskvalitetwww.bioenergiser.noBesøk vår nettbutikk for flere helse produkterJording– en enkel og effektivmetode for bedre helseForskning viser at det å være i direkte kontakt med jorden har en rekkehelsegevinster. Resultatene av å sove på jordingslaken er formidable.Kontrollerte studier har bl.a. vist at;• 85 % sovnet fortere• 93 % sov bedre gjennom hele natten• 82 % opplevde reduksjon i muskelstivhet• 74 % opplevde reduksjon eller bortfall av smerter•78 % opplevde bedre helse generelt settJordingslaken komplett med sikker plugg.Tilfører antioksidanter og gir deg dedre helse.Pris kr 1100.-Skap et bedre arbeidsmiljø og få bedre helse samtidig !Jordingsmatte for hjem og arbeidsplass komplett med sikker plugg.Kan brukes på gulv eller på pulten.Pris kr 476 .-Q Science Nordic as - www.bioenergiser.no - info@bioenergiser.no - Tel +47 464 17 950


Stig Klingstedt har overtatt ledervervet i seniorsaken.Landsmøtet 22. mai:Stig Klingstedt ny leder!Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning LarsenStig Klingstedt ble på <strong>Seniorsaken</strong>slandsmøte 22. mai valgt til ny styrelederi <strong>Seniorsaken</strong> etter Harry Martin Svabø,som hadde frasagt seg gjenvalg. StigKlingstedt, Nesodden, er cand jur, fødti Sverige. Han har hatt ledende stillingeri norsk statsadministrasjon, senest somekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet.Han har også vist et aktivtsamfunnsengasjement, blant annetgjennom flere styreverv. To nye styremedlemmerble også valgt: HåvardJernskau, Skedsmo og Odd Himle,Bergen.<strong>Seniorsaken</strong> fra 2013 vil være berettigettil slik støtte. Hovedproblemet erfortsatt for svak rekruttering. Styret harderfor besluttet å engasjere profesjonellhjelp.Side 10 nytt fra seniorsakenHarry Martin Svabø i kjent stil.Landsmøtet vedtok videre økte økonomiskbidrag til lokallagene og ba styretarbeide for opprettelsen av et statligeldreombud i Norge. Medlemskontingentenvil forbli uendret.I sin avskjedstale til landsmøtet saHarry Martin Svabø at organisasjonenhadde en god stabilitet og var inne ien positiv utvikling. Økonomien vartilfredsstillende og sekretariatet jobbetbra med overordnede og viktige saker.Sammen med Seniorenes fellesorganisasjonhar foreningen bidratt til åendre den statlige tilskuddsordningentil pensjonistorganisasjonene, slik atThomas Bøhmer er leder av <strong>Seniorsaken</strong>sRessursgruppe Helse ogOmsorg.


Håvard Jernskau, nytt sentralstyremedlem.Odd Himle, nytt sentralstyremedlem.Håvard Jernskau, Skedsmo, ble valgttil nytt sentralstyremedlem. Han erBedriftsøkonomisk Kandidat fra BI i1972 og Elektroingeniør fra GøteborgsTekniska Institutt i 1967. Gjennommange år var han IKT-sjef i AS OsloSporveier med ansvar for IT i tillegg tiltelefoni. I de senere år og frem til pensjoni 2011 var han strategisk prosjektsjefIKT og service level manager. Haner sekretær i <strong>Seniorsaken</strong> Skedsmo oghar utarbeidet og gjennomført dataopplæringfor senior både de som ernybegynnere og for de som er litt øvet.Håvard ser frem til interessante arbeidsoppgaveri sitt styrearbeid og håper at<strong>Seniorsaken</strong> kan utvikles som ”merkevare”slik at mål på et høyere antallmedlemmer kan nås i årene fremoverog derigjennom styrke den rollen isamfunnsdebatten som <strong>Seniorsaken</strong>allerede har.Odd Himle, Voss, ble valgt til nyttsentralstyremedlem. Han er rådgivendeingeniør, cand. mag og har fagutdanningi automasjon, samt 4-årig høgskoleingeniør og tilleggsutdanning i pedagogikk,økonomi, jus, organisasjon ogledelse. Odd har praksis som ingeniør/avdelingsingeniør og faglærer i Norge.Videre en del år som delegat/overingeniør– teknisk sjef/direktør – i oppdragfor UNDP, dvs. FNs Utviklings Programi Bangladesh – Oman – Uganda – delerav fjerne Østen, dvs. Thailand – Malaysia– Indonesia – Filippinene – Singapore– Kina. Senere en del år som rådgiverfor adm. dir. i tre større bedrifter/selskapi Norge. De siste 10 årene som rådgivendeingeniør/bedriftsrådgiver i egetfirma (BedriftsPlan), aktiv partner i firmaSnøfartsverket AS og siste ca. 15 årogså som arbeidende styreformann.Er interessert i folkemusikk og bygdedans(m.a. fylkesleder + etablering ogdrift av Bergen Folklore, som deltok iåpningen av den norske ”standen” påEpcot-senteret i USA) – men nå er det<strong>Seniorsaken</strong> – for fullt! Men det har alltid,gjennom livet, vært tid til fjell- og fisketurersamt skiaktiviteter!Landsmøtedeltagerne stiller opp for fotografen.nytt fra seniorsaken Side 11


Sissel Svendsen vil ha fylkesmannens svar på om eldrerådene har reell innflytelse eller bare er til pynt.Side 12 nytt fra seniorsakenEldreråd neglisjert – klage til fylkesmannenKommunestyret i Sørum vedtok 21. mars2012 å plassere et nytt sykehjem påFjuk. Avgjørelsen var kontroversiell fordidet nye sykehjemmet vil være uten godeoffentlige kommunikasjoner. Lokaliseringenvar mot det kommunale eldrerådetsønsker. Mange i kommunen mener ateldrerådet ble overkjørt av kommunestyretved at det ikke fikk saken oversendti ”god tid” slik loven krever, og dermedikke fikk gitt uttykk for sine synspunkter.Kommunens vedtak er derfor anket tilfylkesmannen i Akershus og begrunnelsener saksbehandlingsfeil.– Hva er meningen med kommunaleeldreråd hvis de ikke får uttale seg oghvis deres argumenter ikke tas alvorlig?spør Sissel Svendsen retorisk. Hun harstilt seg i spissen for protestaksjonen ibygda og er den som har ført klagen tilfylkesmannen i pennen.Lokaliseringssaken var første gang oppei kommunestyret i februar i år. Rådmanneninnstilte den gang på Svarstadjordetog hevdet at Fjuk var uaktuelt.Debatten hadde da pågått i lang tid ognærmere 1100 hadde skrevet under påen protestliste mot Fjuk. Eldrerådet fikkanledning til å uttale seg og tok rådmannensinnstilling til etterretning. Kommunensøkonomi- og administrasjonsutvalghadde imidlertid en annen oppfatning ogbeslutningen om lokalisering ble utsatt.Ideen var å spare penger gjennom ensamlokalisering med omsorgsboligerpå Fjuk. Eldrerådet ble orientert om dennye vendingen i saken og invitert til etinformasjonsmøte som skulle avholdesfor høringsinstansene den 15. februar.Invitasjonen ble imidlertid sendt some-post fredag 10. februar. Den ble ikkeåpnet i tide og Eldrerådet var følgelig ikketil stede på orienteringsmøtet. Det bleheller ikke gitt annen orientering, hverkenskriftlig eller muntlig. Eldrerådet følte segderfor overkjørt og neglisjert.Argumentene som eldrerådet ønsket åfremføre bygger på to premisser: 1. Vedtaketstrider mot regjeringens retningslinjerder det heter at ”nye etableringerskal legges langs kollektive trafikkårer.”2. Vedtaket strider mot kommunensforslag til planstrategi der det heter atkommunen ”skal legge til rette for at flestmulig arbeidsreiser skjer ved kollektivetransportmidler.”Etter <strong>Seniorsaken</strong>s mening blir detspennende å se hvordan fylkesmannenreagerer på klagen. Svaret vil ha betydningfor hvilken rettsstilling eldrerådene iNorge faktisk har. Er de til pynt?Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd§ 3. (Oppgåvane for kommunale eldreråd)Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumentaskal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene.Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre.Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollenfrå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tekendeleg avgjerd i saka.


Den originaleSaltpipen!HØSTTILBUDUT OKTOBER!*(Spar kr. 100,-)LUFTVEIS-PROBLEMER?DenoriginaleSaltpipenkan gi degletterepust!Over15 år påmarkedetDiN bærbarE SaltgrUvEkaN hjElpE til på:3 lett hoste 3 lett slimløsning3 lette allergier 3 Snorking3 lett astma 3 lett høysnue3 kan også skape en letterehverdag for røykere!3 kan hjelpe med å rense oppi åndedrettssystemetSaltpipen er et CE godkjentmedisinsk teknisk produkt!Den kan brukes av alle, og kan vare opptil 5 år vedrett daglig bruk i 15-20 minutter. (Ikke nødvendigvissammenhengende). Saltpipen inneholder nøyeutvalgte og sammensatte saltkrystaller fra mineralsaltgrotteri Europa. Kliniske studier bekrefter denpositive virkningen av denne naturlige terapimetodensom har vært kjent i flere hundre år.Produktet har ingen kjente risikoer eller kjentebivirkninger og er tilpasset hjemmesituasjonen.Saltpipen erstatter midlertidig ikke medisinsk behandlingog bør bare brukes til å oppnå et bedre liv.Selges i 35 land. Se opp for etterligninger.Den letteste på markedet – kun 90 gram.Ergonomisk design – sitter godt i hånden.Les mer på www.uniquenatur.noRENSEMIDDELNATURENS EGEN OPPSKRIFT– Over 25 år på markedet –TIL DAGLIG RENGJØRING AVRENSEMIDDELTANNPROTESER m.m.ANBEFALES AV TANNTEKNIKERE,TANNLEGER OG TANNPLEIERE”UTROLIG” rensemiddelpåføres tannbørsten. børst grundig.Skyll under rennende vann.eller: legg protesen i et glass medlunkent vann og ca. 1 teskje medrensemiddelet.la virke i ca. 10 minutter. Skyllderetter under rennende vann.rensemiddelet er meget konsentrertog derfor drøyt i bruk.”UTROLIG” er et naturligantiseptisk og bakteriehemmenderensemiddel somhemmer mikroorganismer,bakterier og uønsketsoppvekst.Produktets egenskaperbidrar til skånsom behandlingav akryl og plastmaterialer ogikke minst munnhygienen.Akryl absorberer opptil 0,9 % av væsken manbruker til å rengjøreprotesedelen i. disse 0,9 %avsondres igjen i munnen.ved bruk av rensemiddeletavsondres planteoljene i enpassende mengde.dette kan bidra til å unngåproteseånde og opprettholdelseav den naturlige munnfloraen.Planteoljene legger segogså som en tynnbeskyttende hinne overprotesen/skinnen.Daglig renholdved ordinær tannpuss: Påfør 2-3 dråperpå tannbørsten sammen med vanlig tannpasta.dette kan bidra med å forhindredannelse av belegg og opprettholdelseav frisk pust. rensemiddelet inneholderingen bleke- eller slipemidler.Les mer på www.utroligrensemiddel.noRENSEMIDDELRENSEMIDDELUniversalsalven ”UTROLIG” ble opprinneliglaget for å hjelpe brukere avtannproteser, til behandling av sår ogtrykksteder i munnen. Siden utvikling/fremstilling av salven i 1985 har listenover bruksområder blitt betydelig større.”UTROLIG” universalsalve er fremstilt avnaturlige planteoljer oginneholder ingen parabener, fargestoffereller konserveringsmidler.Salven erstatter midlertidig ikkemedisinsk behandling og bør barebrukes til å oppnå et bedre liv.Her er noen av mange forslag tilhva du kan prøve ”UTROLIG” på:• Ømme muskler og ledd• instektstikk• lett eksem• kløe, rift og småsår• tørr og sprukken hud• Såre og tørre lepper• lette forbrenninger• Ømme og kalde føtterOver• Sårt tannkjøtt 25 år på• rynker markedet• vorter• aldersflekkerOver25 år påmarkedetles mer på www.utroligsalven.noDu kan bestille på:www.utroligsalven.nowww.utroligrensemiddel.noSMS: produkt - navn - adressetil 930 66 285eksempel: salve eller rensemiddel -ola nordmann - sommerveien 14 - 2021 OsloSaltpipe:saltpipe - navn - adresse - kode 4509til 930 66 285eksempel: saltpipe - ola nordmann -sommerveien 14 - 2021 Oslo - kode 4509www.uniquenatur.no• • •du kan også bestille på telefon330 45 100(Mandag-fredag 09.00–16.00)* Ved bestilling av Saltpipen på nett, SMS ellertelefon, benytt koden 4509 for å få kr 100,- i rabatt!Reklamelåven as - TønsbergKlipp ut kupongen og send inn. Porto er betalt!Ja, takkSend meg pr. post til flg. adresse:q Utroligsalven til kr 219,- Antall ...............q Utrolig rensemiddel til kr 99,- Antall ...............q Saltpipen til kr 249,-* (Ord.pris 349,-) Antall ...............* HØSTTILBUD på Saltpipen som varer ut oktober 2012– Kun til “Senior 50+” lesere!Navn: ..................................................................................................Adresse: ......................................................... Tlf.: ...........................Postnr./sted: .....................................................................................(Skriv Tydelig Og bruk blOkkbOkSTAver)vi sender direkte til din postkasse med faktura vedlagt.(ingen abonnementforpliktelse.)Forsendelse kr 49,- (Uansett ordrens størrelse) Senior 50+ - 09-12Nesco / Unique NaturSvarsending 65640095 Oslo


Reg jeringen inngår ny drøf tingsavtalemed PensjonistforbundetEr det naturlig og demokratisk at en organisasjon med en ensidigpolitisk plattform taler på vegne av alle norske pensjonister?Hanne Bjurstrøm snakker helst medsine egne.Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm harundertegnet en ny avtale med NorgesPensjonistforbund der hun gir forbundetdrøftingsrett i forbindelse medtrygdeoppgjøret og statsbudsjettene.Forbundet har siden 1982 spilt rollensom talerør for alle Norges pensjonisteri samtaler med regjeringen. ”For osser det naturlig at de fortsetter å være iførersetet”, sier Bjurstrøm. <strong>Seniorsaken</strong>er uenig. Demokrati stiller større utfordringertil regjeringen enn å ha samtalermed sine egne. Flere pensjonist- ogseniororganisasjoner bør følgelig delta idrøftelsene. Seniorenes fellesorganisasjoner et godt eksempel, der <strong>Seniorsaken</strong>er ett av medlemmene.De demokratiske holdningene i NorgesPensjonistforbund blir ikke mindre kontroversiellenår det opplyses at foreningensledelse nylig har hatt et møte medledelsen i NRK, der de argumentertefor at statskanalen i sine redaksjonelleavgjørelser skulle holde seg til NorgesPensjonistforbund som hovedtalsmannfor Norges pensjonister. Det må bety atNRK ikke skal bringe nyheter fra bl.a.<strong>Seniorsaken</strong>! Putin hadde nikket anerkjennende.Side 14 nytt fra seniorsakenHar du ikke fåttNyhetsbrevet?Alle som har e-post har tilgang til<strong>Seniorsaken</strong>s månedlige nyhetsbrev.Derfor oppfordrer vi allemed e-postadresse til å melde innsin e-postadresse til oss. Har dugjort dette, og ikke fått nyhetsbrevetsom kommer medio hvermåned, vennligst si i fra til oss påseniorsaken@seniorsaken.no.Positiv til bedrepårørendeomsorg<strong>Seniorsaken</strong> har avgitt en høringsuttalelsetil helse- og omsorgsdepartementetvedrørende NOU2011:17:” Når sant skal sies ompårørendeomsorg”. <strong>Seniorsaken</strong> erpositiv til at departementet fokusererpå dette sakskomplekset. Vistøtter utvalgets hovedmodell, menvil samtidig understreke at det liggerstore utfordringer for eldre pårørendesom gjør en stor innsats forå ha sine syke ektefeller/samboerehjemme så lenge som mulig. Oftetrenger disse mer konkret hjelp medå klare hverdagen, selv om pekuniærstøtte for disse også er viktig.Våken seniorjuristHun har opplevd en eldre jurist triumfved å være på sporet etter et lovbrudd.Her er saken: Bærum kommune harnedlagt et legekontor på Hennie Onstadeldresenter og omgjort det til spiseromfor de ansatte. Kommunen har dessutenåpnet en rehabiliteringsavdeling ioverensstemmelse med samhandlingsreformender de også tar inn menneskerunder 67 år. Poenget, som vårvåkne jurist har oppdaget, er at i gavebrevetfra Hennie og Onstad fra 1962 er<strong>Seniorsaken</strong> har mottatt en donasjonfra Anders Jahres Humanitære stiftelsepå kr. 50 000.Pengene skal brukes i <strong>Seniorsaken</strong>sarbeid i Vestfold fylke. I første omgangvil vi utvide virksomheten til Sandefjordog Tønsberg. Etter å ha dokumentertet stort udekket hjelpebehov i Larvik,antar vi at situasjonen ikke er bedre ide nevnte kommunene. Problemet eren blanding av manglende informasjonog derfor adekvat handling fra de eldredet spesifisert at donasjonen er mentfor eldre og at det skal være legekontori sentret. Vår sen iorjurist mener atgavebrevet er av den art at det faller innunder en analogi til stiftelsesloven. Hvisdet er tilfelle, måtte Bærum kommuneha søkt Stiftelsestilsynet om lov før detgjorde endringene. Det hadde antageligbare vært en formsak, men unnlatelse– kjære dr. Watson, er også en forbrytelse!Godt tenkt – Bærums ordfører ernok ikke glad!Donasjon fra Anders JahresHumanitære Stiftelsesyke og eventuelt deres pårørende oget underskudd på kommunale ressurser,særlig sykehjemsplasser og rehabiliteringsplasser.Problemet synes åvære stort i Vestfoldbyene på grunn aven stor tilflyttning av seniorer til regionenfra sentrale strøk. Dette synes åvære en tilflytning kommunene ikke hartatt med i sin planlegging. <strong>Seniorsaken</strong>mener at dette er problemstillinger sommå bli belyst nærmere og at løsningermå finnes regionalt og nasjonalt.


Vel møtt til ”Eldredagen” 1. oktober!Mandag 1. oktober 2012 er det påny duket for en storstilt markering av”Eldredagen” i Oslo Rådhus. Det errepresentanter fra Det sentrale Eldrerådeti Oslo, Sykehjemsetaten, Landslagetfor offentlige pensjonister, Helseogsosialombudet, Pensjonistforbundetog <strong>Seniorsaken</strong>, som sammen medbyrådsavdelingen for eldre og sosialetjenester, står for planleggingen oggjennomføringen av arrangementet.Allerede nå kan vi røpe at Fabian,og Karius og Baktus kommer. Detsamme gjør Thorvald Stoltenberg,Wolfgang Plagge, Anne Krigsvoll, ogmange andre. Programleder er VidarLønn-Arnesen, og hvem som blir årets”Hederssenior” får du vite der og da.Hvert år er det stor rift om adgangskortene(som er gratis) og tildeles etter”førstemann til mølla-prinsippet”. Dukan imidlertid allerede nå forhåndstbestilleadgangskort på telefon 22121890,epostadresse: seniorsaken@seniorsaken.noeller stikke innom oss i Bygdøyallé 5. Forestillingen begynner klokken14.00 og varer i underkant av to timer.Deler av teamet bak “Eldredagen” – Einar Kjosmoen, Aud Kvalbein, Vidar Lønn-Arnesen, Nina Walle. Bak fra venstre: Anne Haugaard, Merete Øyberg, JonLange, Truus Greuter Bøe, Siri-Anett Myhre.I <strong>Seniorsaken</strong> er vi glade og stolteover å kunne delta i markeringen avden internasjonale ”Eldredagen” i OsloRådhus. Årets høydepunkt for alle somhar levd en stund!litt mindre. litt mer.Langtidsferiepå MallorcaLeilighetshotell Jardin del MarDette hyggelige leilighetshotellet finner du på halvøyaEs Castellot, på Santa Ponsa-buktens sydside. Beliggenhetener fantastisk – på en klippe – rett ved havet!Opphold med innhold!Våre reiseledere står klar med et fullpakket aktivitetsprogram– for at nettopp du skal trives!Avreiser fra Oslo Lufthavn, Gardermoen4/1 78 dg fra 18.595,- per person5/1 42 dg fra 11.895,- per person5/1 98 dg fra 21.795,- per person16/2 56 dg fra 14.695,- per personBestill vår katalog!www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50nytt fra seniorsaken Side 15


<strong>Seniorsaken</strong>trenger frivilligejurister<strong>Seniorsaken</strong> trenger frivillige juristermed bakgrunn og interesse forjuridiske problemstillinger knyttettil økonomi, trygd, sosialrett, arvog skifte. Kunne du tenke degå jobbe som frivillig noen timeri uken i et svært hyggelig, utviklendeog entusiastisk miljø? Ikkenøl med å kontakte advokat AudhildFreberg Iversen i <strong>Seniorsaken</strong>på telefon 22.12.18.90 evt direkte:22.12.18.96. Snarest!Bli med <strong>Seniorsaken</strong>og NSB på “Jubileumstur”til Bergen!<strong>Seniorsaken</strong> omArbeidsmiljølovenOslo kommune inviterte <strong>Seniorsaken</strong>til høring om Arbeidsmiljølovensbestemmelser om arbeidstidonsdag 15. august 2012. Vår oppfatninger loven er lite egnet forhelse- og omsorgsbedrifter somskal betjene brukerne 24 timer idøgnet 365 dager i året. I helseogomsorgsindustrien hindrer denarbeidsvillige i å arbeide, erstatterheltidsstillinger med en uendelighetav deltidsstillinger med alleslags deltidsbrøker, kriminalisererarbeidsgivere og gir brukerne etdårlig produkt. Slik kan det selvsagtikke fortsette.Ingrid Kløve ønsker deg velkommen til vakre Bergen!Det er fortsatt ledige plasser. Flere enn80 har allerede meldt seg på! Søndag7. oktober reiser vi med Bergensbanenfra Oslo til Bergen. I Bergen bor vi hosOlav Thon (Bristol Hotel) hvor han giross 14% rabatt, og tirsdag 9. oktobertar vi dagtoget hjem til Oslo. I Bergenblir vi tatt i mot på stasjonen av byensordfører Trude Drevland, og mandagkveld skal vi se Ellen Horn i rollen somSigrid Undset på Den Nationale Scene.I tillegg skal vi spise (og drikke) godt,se Bergen, og møte våre medlemmer i<strong>Seniorsaken</strong> Bergen.Bli med da vel! Påmelding til <strong>Seniorsaken</strong>,tlf. 22.12.18.90 ellerseniorsaken@seniorsaken.no.Side 16 nytt fra seniorsaken<strong>Seniorsaken</strong>trenger flerefrivillige!<strong>Seniorsaken</strong> trenger flere frivilligetil resepsjon og lettere kontorarbeid.Kan du binde deg til enfast dag i våre kontorer i Bygdøyallé 5, kan vi love deg en spennendetid med mange fantastiskekolleger. Ikke nøl med å kontaktedaglig leder Tore Henning Larseni <strong>Seniorsaken</strong> på telefon 908 66705. Snarest!– Forsiktig med stenkasting, Pensjonistforbund!Under overskriften ”Forsiktig med lån,pensjonister” (Aftenposten19. juni),kritiserer Norges Pensjonistforbundsgeneralsekretær Harald Olimb Norman<strong>Seniorsaken</strong> for å samarbeide med ”enbank som tilbyr seniorlån til medlemmenei foreningens egne lokaler.”Vi antar at det finnes et arkiv i NorgesPensjonistforbunds glasshus. Da vilgeneralsekretæren kunne finne fremsitt eget medlemsblad ”Pensjonisten”2/2006, der han vil finne en stor artikkelunder overskriften ”Slik får du enromsligere økonomi”. Ganske riktig erdet Litt Extra, eller Seniorlånet, somanbefales. Pensjonisten har gitt lånetterningkast 5 og rangerer det som ettopp bankprodukt for pensjonister. I etintervju i samme blad forteller en dame:”Lånet ga meg større frihet!”Det er imidlertid mer i arkivet: I ”Pensjonisten2/2009” er overskriften påførstesiden: ”Slik får du en bedreøkonomi”. Inne i bladet skriver redaktørMarianne Næss er flott artikkel underoverskriften: ”Slik sikrer du alderdommen”.I samme blad blir Seniorlånetvarmt anbefalt av Norges Pensjonistforbundsøkonomiske rådgiver CarstenO. Five.


Indeksreguleringav pensjon og trygdutbetalt til utlandet?Presseoppslagene om indeksregulering av pensjoner ogtrygder utbetalt til mottagere bosatt i utlandet har skremtog opprørt mange norske pensjonister. De faktiskeforhold er at det er nedsatt en komité i Arbeidsdepartementetmed mandat til å se på trygdeutbetalinger tilutlendinger som under opphold i Norge har opparbeidetrettigheter til trygd eller pensjon. Man er særlig opptattav utbetaling av barnetrygd og kontantstøtte til barn somikke bor i Norge. Mye tyder på at dette er en fånyttesøvelse ettersom EØS-jussen binder Norge. Skal myndighetenenå frem med slike planer, må den reforhandleEØS-avtalen, noe den neppe vil lykkes med. Når detgjelder pensjons- og trygderettigheter for nordmennbosatt i utlandet har vi fått forsikringer om at det ikkeforeligger planer om å indeksregulere ytelsene fra folketrygdenpå bakgrunn av kostnadsnivået i det landet mottagerenmåtte befinne seg – ettersom dette ville stridemot norsk lov. For å være på den sikre siden har vi bedtdepartementet sende oss den fulle teksten i mandatet.<strong>Seniorsaken</strong> følger denne saken.<strong>Seniorsaken</strong> deltar på2012 UNECE MinisterialConference on Aging<strong>Seniorsaken</strong> er som eneste norske seniororganisasjoninvitert til å delta på De Forente nasjonersØkonomiske Kommisjon for Europa (UNECE)s konferansei Wien fra 19-20. september. Temaet er ” Etsamfunn for alle aldersgrupper – livskvalitet og aktivaldring”. Alle utgifter betalt. Vår utsendte er styrelederStig Klingstedt, jurist og tidligere ekspedisjonssjef.Formålet med konferansen er å legge premisser forde europeiske regjeringenes politikk og sette mål. Etantall frivillige organisasjoner er invitert – nettopp forå understreke nødvendigheten av å engasjere detsivile samfunn i arbeidet. Vi vil gi et referat fra konferanseni Senior 6.Vern for EldreEr du utsatt for vold eller vet om noenandre som er det?Ring: 800 30 196.nytt fra seniorsaken Side 17


Kjøpe nyPorsche?Statistikken viser at sportsbilenPorsche stort sett kjøpes avstadig eldre menn. Produsentenhar derfor gjort dørene bredereog setene høyere uten å endrepå reklamen som fokuserer yngremenn. Selvsagt har man hellerikke opplyst noe om årsaken tildesignendringene.Jubelen sto i taket etter at Kåre Willy Enger (97) hadde spilt piano.Ti års kamp for seniorenes rettigheter!<strong>Seniorsaken</strong> feiret seg selv den 21. mai i Store Studio påMarienlyst. Ti år med kamp for seniorenes rettigheter hentet nyinspirasjon fra fremragende artister, festlige og rørende seniorerog et entusiastisk publikum i en fullsatt sal!Har du ikke fåttnummer 3 avSeniormagasinet?I det siste har vi fått mye post iretur fra Oslo området. Årsakensynes å være at når vårt medlemsregisterskriver ut postnumrenei Oslo til og med 999, settesdet alltid et null foran.Side 18 nytt fra seniorsakenFesten ble innledet med en fantastiskvideo som dokumenterte mediedekningenav <strong>Seniorsaken</strong>s virksomhetgjennom ti år. Takket være at NRK ogTV2 hadde åpnet sine arkiver for oss,hadde NRK-producer Hermann Granog Tove Lønn-Arnesen kunnet lage enav de beste dokumentarene vi har settpå år – og en overbevisende presentasjonav <strong>Seniorsaken</strong>s virksomhet. Deto har nedlagt et stort arbeid og har allære av resultatet.Høydepunktet inntraff da Kaare WillyEnger (97) inntok podiet og foredroflere klassiske stykker på flygelet. Flerehøydepunkt fulgte: Skuespilleren LiseFjeldstad var uforlignelig da hun lestekjærlighetsdikt, maleren Karl Erik Harrfortalte om sitt forhold til Erik By ogVidar Lønn-Arnesen hadde fått "låne" singamle arbeidsplass i NRK og ledet jubileumsfeiringenmed stø hånd. Her er hanavbildet sammen med Kåre Willy Engerog "ungene" sine. Alle tre synes det varhelt all right at pappa tok med seg familiensflygel da han flyttet på sykehjem.Anne Hurdalen og Nanna L. Caspersenhadde tatt turen fra Risør for å bli medpå festen.trubaduren Lars Klevstrand tolket flereav Erik Bys viseperler. Avtroppendestyreleder Harry Martin Svabø, lederav Oslos sentrale Eldreråd og tidligererådsleder i <strong>Seniorsaken</strong>, Odd Grannog daglig leder i <strong>Seniorsaken</strong>, ToreHenning Larsen, holdt minneverdigeinnlegg. Vidar Lønn-Arnesen var envelopplagt konferansier som bandtdet hele sammen. Magnolia Jazzbandgjorde resten. Resultatet ble en uforglemmeligkveld og et verdig jubileum.I dagene som fulgte strømmet det påmed lykkeønskninger: ”Nok en gang,tusen takk for en fantastisk opplevelse iStore Studio”. ”Kåre Willy stjal hele showet!Hils ham en masse”.”Takk til alle,særlig Vidar og Tore Henning, for enfantastisk markering”. ”Tårene rant nedkinnet mitt da 97-åringen Eger spilte såvakkert, og jeg tenkte at denne mannenville vært død uten <strong>Seniorsaken</strong>.Et konkret bevis på organisasjonensbetydning”.Så viser det seg at seg at når vikjører datauttrekk kommer ikkenullen med. Dette registrererPosten/Bring som en ukorrekt/ufullstendig adresse. Vi kaller detet vanskelig postbud. Hvis duikke har mottatt Senior 3, er duhjertelig velkommen til å hente eteksemplar eller flere i vårt sekretariati Bygdøy allé 5. Vi garantererat feilen nå er rettet!ProblemetforgubbingDagens Næringsliv hadde 31.juli et oppslag i nettavisen underoverskriften ”Forgubbing helt frastart”. Poenget var at halvpartenav Oslos nye, eksklusive leiligheterpå sjøsiden kjøpes opp avpar som er 60 år og eldre. Detteer vanligvis mennesker som harsolgt en villa og ønsker seg ensentral leilighet for å slippe unnavedlikehold, hager, trapper ogtungvinte løsninger. Artikkelentyder på at Dagens Næringsliv serdette som et problem. Begrepet”forgubbing” er i høy grad brukti negativ betydning, man fårinntrykk av at avisen allerede serBjørvika som en tapt bydel. Gubbeneog kjerringene deres harødelagt all moroa!


2012Kåret til Norges bestecharterarrangør2009, 2010, 2011 & 2012!Her bor du på solsiden i Puerto Rico!Direkte tilGran Canariafra 11 flyplasseri Norge.Vi nordmenn elsker Gran Canaria - øya som har alt. Her venter et herlig klima, god mat,fornøyelser og shopping. I vinter har Apollo et stort utvalg av hotell med herlig, solrikbeliggenhet i Puerto Rico. Bestill nå mens utvalget er størst.Nyhet!Marina Bay ViewSvært ettertraktet hotell med perfekte solforholdog nyrenoverte leiligheter. (Tidl. Ipanema Park).1 uke fly og hotell fra 4 648Nyhet!Marina Suites +Et tiltalende og velkjent leilighetshotell imoderne stil med store, lekre leiligheter.1 uke fly og hotell fra 6 398Nyhet!HeliomarMeget populært leilighetshotell med rolig ogsolrik beliggenhet. Frodig hage og basseng.1 uke fly og hotell fra 4 198MaracaiboEtt av våre mest populære leilighetshotellmed mye sol og god atmosfære.1 uke fly og hotell fra 4 398Riosol +Fint og hyggelig leilighetshotell med fantastiskutsikt. Lyse og tiltalende leiligheter.1 uke fly og hotell fra 4 498RocamarKoselig leilighetshotell på en høyde medvakker utsikt over byen og havet.1 uke fly og hotell fra 4 348Priseks. gjelder fly og hotell, på rimeligste avreise i januar fra Gardermoen. Pris pr. pers. ved min. 2 reisende. Begr. ant. plasser. Forbehold om trykkfeil.apollo.no✆810 20 000


<strong>Seniorsaken</strong> Ullensaker– vellykket møte om skattTirsdag 24 april hadde Ullensaker, Nannestadog Gjerdrum lokallag medlemsmøteom de nye skattereglene for pensjonister.Det var en meget vital 90 åring,Erling Ree Pedersen, som ga 30 tilhørereinnblikk i hva de nye skatteregleneinnebar for den enkelte. Han illustrerteogså hva vi over år taper i forhold til reallønnsvekstved at trygdetrekket er økttil 4,7% for pensjonister og at vi ikke fården samme uttelling som lønnstakerenår det gjelder det årlige lønnsoppgjøret.Han viste til at <strong>Seniorsaken</strong> i samarbeidmed Forsvarets pensjonistforening ogLOP hadde protestert på dette overforsentrale myndigheter, foreløpig til ingennytte.Samhandlingsreformen– Om å se situasjonen anSide 20 nytt fra LOKALLAGENEMålet for Samhandlingsreformener å forebygge sykdom, gi helhetligpasientforløp og redusere kostnader.Kommunene skal i større grad overtaspesialisthelsetjenestens (sykehusenes)oppgaver, og kvaliteten skal være minstlike god. Kommunene skal også væremed å finansiere sykehusinnleggelsenemed 20 prosent. Dette skal, ifølge Samhandlingsreformen,stimulere kommunenetil å finne alternativer til innleggelsei sykehus, spesielt for eldre. Dennestimuleringsordningen (insentivordningen)er ment å fungere slik at jo merkommunene selv gjør for pasientene, jostørre andel av midlene kan de beholde.Kommuner som reduserer ”sykehusforbruk”,vil beholde de pengene de sparerved færre innleggelser!SelvmotsigelserI rapporten ”Helsetjenester til syke eldre”går en ekspertgruppe, oppnevnt avHelse- og omsorgsdepartementet, imotsentrale forslag i Samhandlingsreformenog uttrykker bekymring for at eldresom trenger spesialisert diagnostikkog behandling legges inn i kommunaleinstitusjoner i stedet for i sykehus. Forat kommunale institusjoner skal være etgodt alternativ til innleggelse i sykehus,må det være høy kvalitet på bemanningog utstyr. Det er også stor bekymringfor at nødvendig sykehusinnleggelse blirforsinket fordi man velger ”å se situasjonenan” over tid, og dermed forhindrerrask diagnostikk og igangsetting avbehandling. Fra Helsetilsynets side erdet nylig påpekt at svikten i helsetjenestenetil skrøpelige eldre er omfattende,og kjennetegnes ved at de ikke fårtilgang til gode nok spesialisthelsetjenesterved innleggelse i sykehus.Helseministeren har i møte med Statensseniorråd understreket at akutt sykeeldre skal diagnostiseres på sykehus, ogat kommunale tilbud bare er aktuelt dersomkommunene kan gi et like godt ellerbedre tilbud enn sykehusene gir. Deter bekymringsfullt hvis Samhandlingsreformenblir oppfattet dit hen at eldre imindre grad enn yngre skal legges innpå sykehus, ifølge ministeren.Kommunal medfinansieringEttersom kommunen må betale20 prosent av kostnadene vedsykehusinnleggelse, er detnærliggende å tro at man venter i detlengste og ”ser situasjonen an” medhensyn til innleggelse for å sparepenger. Harstad kommune sliter medet gigantunderskudd, og svingersparekniven nådeløst. Ifølge denvedtatte virksomhetsplanen for 2012– 2015 skal det spares 77 millionerkroner i pleie- og omsorgssektoren(under posten Annen innsparing) itillegg til stillingsreduksjon på alleenheter. Både tillitsvalgte og ansattei sykehjem har uttrykt bekymring nårdet gjelder de dramatiske kutteneinnen helse- og omsorg. De frykter forkvaliteten på pleien, og at sykefraværetvil øke. Med god grunn!Ruth Haugland,leder <strong>Seniorsaken</strong> Harstad


<strong>Seniorsaken</strong> Oslo Nord – gode aksjonister!<strong>Seniorsaken</strong> Oslo Nord har gjennomførtflere standsaksjoner i vår – og erklare til ny innsats i høst. Det er blitttegnet medlemmer og samlet underskrifter.Under kyndig ledelse av seniorgeneralinneni Groruddalen, Edel CharlotteKnapper, inntok <strong>Seniorsaken</strong> Oslo NordStovner Senter i 24. mai. Med hjemmebakthvetebakst og kaffe var "ståplassen"som en magnet, og folk strømmettil! Nærmere 200 skrev under på "sykehjemsaksjonen",og 8 nye medlemskapble tegnet der og da. Oslo Nord er isiget, Edel Charlotte viser vei!nytt fra LOKALLAGENE Side 21


Elsa Kristiansen g jenvalgt somleder i <strong>Seniorsaken</strong> RogalandElsa Kristiansen fikk fornyet tillit da<strong>Seniorsaken</strong>, Rogaland avholdt årsmøtepå Mossiges Minde på Sandnes,onsdag 28. mars 2012. Før årsmøtetble det avholdt et åpent møte medtemaet: Når er jeg utskrivningsklar frasykehuset – og hva så? Spørsmålet bledebattert av et panel bestående av divisjonsdirektørMedisinsk divisjon SUSSvein Skeie, fastlege Ruth Midtgarden,Stavanger, samhandlingskoordinatorfor Jærkommunene og Gjesdal AgnesLea Tvedt, omsorgsjef Stavanger JensOlafson og omsorgssjef Inger RavndalBolstad, Sandnes. Ordfører OlaugBollestad, Gjesdal, hadde forfall pågrunn av sykdom. At temaet engasjerteviser de mange spørsmål og innspill frasalen.Det nye styret i <strong>Seniorsaken</strong> Rogaland:Leder Elsa Kristiansen, styremedlemmerOlaf Høie, Sandnes, Ole Sivertsen,Sandnes, Jan-Petter Livang, Sandnes,Lars Heggland, Sandnes, ny, Per Kjølseth,Sandnes, ny, Sven Møller, Bryne,Aasta Barkved Støylen, Stavanger,Aud Klovning Knudsen, Stavanger,Solveig Myrvold, Stavanger, ArnaHovda, Stavanger, ny. Varamedlemmer:Godtfred Tengesdal, Sandnes, MarthonJohannessen, Stavanger, LodvardSolholm, Stavanger, (fra medlem tilvaramedlem), Venke Hetlelid, Sola, ny,Kari Luke, Stavanger går ut av styretetter eget ønske.Side 22 nytt fra LOKALLAGENEBouvet Reklamebyrå BBF 11 Foto: Ole Musken / Palookavilleen slutt kan blien begynnelseNår ditt liv en gang er over; hvilken arv er velbedre enn å kunne gi barn en god start på sitt?En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barnover hele verden en reell mulighet til et bedre liv.Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeidog hjelp til krigs- og katastroferammede barn.Størrelsen velger du naturligvis selv, men storteller lite: Din gave kan bli en begynnelse på etbedre liv for svært mange barn.For mer informasjon og gratis juridisk hjelp,kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer påwww.reddbarna.no/testamentariskTestamentariske gaver


<strong>Seniorsaken</strong> Rogaland:Inviterer til møte 3. oktoberOnsdag 3. oktober får vi besøk av representanter fra<strong>Seniorsaken</strong>s Ressursgruppe for jus og økonomi somvil orientere og svare på spørsmål om pensjonsreformenog dens betydning for oss som er, eller som i denærmeste årene blir, pensjonister. Også andre spørsmålsom gjelder økonomi for pensjonister kan tas opp.Møtet blir holdt i samarbeid med Nasjonalforeningen forFolkehelsen i deres lokaler, SKIPPER WORSE LEDAALKL 18.00. Nærmere annonsering i Lokal presse og vedoppslag før møtet, men sett av dagen nå!<strong>Seniorsaken</strong> Rogalandkan Facebook!1 mars 2012 startet <strong>Seniorsaken</strong> Rogaland opp sinegen Facebook side. I dag (13.06 2012) passerer vi 100venner. Vi er stolte håper mange vil stikke innom å sevår side. Vi ønsker innspill om senior saker. Ros og ristas med samme sinn.Aasta Barkved Støylen,styremedlem <strong>Seniorsaken</strong> Rogaland<strong>Seniorsaken</strong> Skedsmo– endringer i styretStyret i seniorsaken Skedsmo har nå denne sammensetningen:Anna Marie Vereide, leder, Håvard Jernskau,sekretær, Liv Stranberg, kasserer, Wenche Branfelt, styremedlem,Vigdis Orderud, styremedlem. Vararepresentanter:Olav Aune, første vara, Bjørg Amundsen, andrevara. Prosjektleder Bofellesskap: Solveig Granberg.<strong>Seniorsaken</strong>s lokallag<strong>Seniorsaken</strong> Arendal:Gurly Gundersen gurlygundersen@gmail.com,tlf: 370 95 863 / 414 60 079<strong>Seniorsaken</strong> Bergen:Ingrid Kløve inkloe@online.no,tlf: 913 60 515 / 56 51 51 92<strong>Seniorsaken</strong> Eidsvoll og Hurdal:Marit Lian oanderli@online.no, tlf: 416 04 867<strong>Seniorsaken</strong> Frogner:Per-Odd Olsen, Lindemansgt 4 B, 0267 Oslo.Tlf 90 10 61 81e-mail: wenche.aulie_olsen @getmail.no<strong>Seniorsaken</strong> Gjøvik, Land og Toten:Reidun Ramstad, tlf: 61 18 49 49<strong>Seniorsaken</strong> Larvik:Else Lundervold, telf. 922 31 087, e-post: lie-lund@online.no<strong>Seniorsaken</strong> Oslo Nord:Edel Knapper: f-egkna@online.no Tf.90602308<strong>Seniorsaken</strong> Harstad:Ruth Haugland ruth.haugland@tele2.no,tlf: 77 07 71 44 / 976 64 725<strong>Seniorsaken</strong> Kristiansand:Leif Strøm leif@urban.no, tlf: 38 08 77 63 / 926 50 468<strong>Seniorsaken</strong> Rogaland:Elsa Kristiansen elsa.kristiansen1@lyse.net,tlf. 977 26 812<strong>Seniorsaken</strong> Sarpsborg:Arne Vestergaard Larsen vestlars@gmail.com,tlf: 917 48 695<strong>Seniorsaken</strong> Sarpsborg:– Arne Vestergaard Larsen ny lederStein Andresen har tatt en “time out”, og overlatt“formannsklubba” til: Arne Vestergaard Larsen,vestlars@gmail.com.Bli med <strong>Seniorsaken</strong>på bowling!I regi av <strong>Seniorsaken</strong> Frogner arrangeresdet hver tirsdag bowling på Solli Bowling.Ellers er det "Seniorbowling" alle dager fraklokken 11-14. Ett spill koster 30 kroner, leie av sko 20kroner. Solli Bowling er åpent alle dager fra 11-24<strong>Seniorsaken</strong> Skedsmo:Anna Marie Vereide Anna_marie.vereide@getmail.notf. 98644771<strong>Seniorsaken</strong> Spania:Randi Heggertveit elefanten@gmail.com,tlf: 0034 965 890 865 / 678 672 369<strong>Seniorsaken</strong> Ullern:Ernst Hansen-Tangen ernstht@hotmail.com,tlf: 22 50 07 09<strong>Seniorsaken</strong> Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum:John Gisle Bakke jogi-ba@online.no,tlf: 63 98 08 17 / 934 80 585<strong>Seniorsaken</strong> Vestre Aker:Roar E. Møll roar.moll@communicator.no,tlf: 906 81 297Kontakt Drammen:Elisabeth Stavenes jan.stavenes@yahoo.no,tlf: 32 82 70 87 / 926 69 892nytt fra LOKALLAGENE Side 23


* UNGARN *Hjertelig velkommen til å oppleve Ungarns mineralrike,varme termalkildevann og avslappende massasjer medT Terapi- veitsog HelsereiserUtenom de faste vår- og høstturene, arrangeres i tilleggskreddersydde turer for egne gruppebestillinger.Under oppholdet tilbys flere frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder,hestedressur - oppvisning, dagstur til Ungarns flotte hovedstad Budapest ellertil vakre Balatonsjøen Alternativt til universitetsbyene Szeged eller Pécz.NYTTÅRSFEIRING 2012/’13v/ Kurhotell Imperial ***, Kiskörös. Turen inkluderer i tillegg:Besøk på julemarkedet i hovedstaden Budapest ankomstdagen, SPAbehandling,flott nyttårskonsert i hovedstaden første nyttårsdag, båtturpå Donau med nydelig middagsbuffet og flott musikalsk underholdning.Turen avsluttes med to overnattinger i Budapest med innholdsriktprogram! Norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.Et avslappende, interessant og rimelig feriemål!Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!41 76 42 79post@tveitshelsereiser.no95 99 45 20www.tveitshelsereiser.noJeg vil bo hjemme så lengejeg kanÅ bo hjemme er viktig for de fleste. Abilia harutviklet Homebasic, en trygghetspakke for eldremennesker med sammensatte behov innen tidsoghukommelsesstøtte, omgivelseskontroll ogvarsling. Løsningen kan gi økt trygghet både forden eldre, familien og hjelpeapparatet.Les mer på vår hjemmesidewww.abilia.noABILIA AS Tel 37 14 94 50 | info@abilia.no | www.abilia.no


Sjømannssak til StrasbourgFor første gang vil en klage mot Norgebli behandlet i forhold til Den EuropeiskeSosialpakt (ESP) i Strasbourg,melder Seniorpolitikk.no. Saken gjelderaldersgrensen på 62 år for sjøfolk.Fellesforbundet for sjøfolk (FFFS)begrunner saken slik: Hvordan kannorske myndigheter forsvare at en62-åring nektes å være bartender ellerresepsjonist på norske skip etter fylte62 år, mens en helikopterpilot kan fly iNordsjøen til han er 65 år, og en bussjåførkan kjøre skoleelever til han fyller75 år? –Vi mener at den særnorskealdersgrensen for sjøfolk på 62 år er istrid med internasjonale konvensjoner,sier advokat Erik Råd Herolfsen i AdvokatfirmaetRæder.Det er ikke lenger siden enn 2008 atnorsk Høyesterett dømte at særaldersgrensensto seg. Fagforeningen menerat dette er en uriktig dom som krenkersjøfolks grunnleggende rettigheter.Klage er derfor sendt til Den europeiskeKomité for Sosiale Rettigheter,som forvalter Den Europeiske sosialpakt.Staten ved Regjeringsadvokatenhar i flere måneder forsøkt å få klagenavvist, men har fått frist til 8. septembermed å forklare hvorfor 62-årsgrensener nødvendig. Dersom komiteeni Strasbourg kommer til at det foreliggeren krenkelse, er Norge folkerettsligforpliktet til å respektere avgjørelsen.”Usedvanlig teater” i HarstadVed Høgskolen i Harstad har deetablert noe som kalles UsedvanligTeater. Bak dette prosjektet står professorRikke Gürgens Gjærum – somer utdannet teaterviter. De siste årenehar hun hver vår produsert en teaterproduksjonder avgangsstudenter vedvernepleiestudiet, spiller teater på likefot med mennesker som av en ellerannen grunn oppfattes som marginalei offentligheten – gjerne utviklingshemmede.Teaterprosjektet, med analyseav prosessen, utgjør studentenesbacheloroppgave.I forberedelsene til neste års prosjekthar Rikke Gürgens Gjærum startet etarbeid sammen med en gruppe eldre,der hun gjennom styrte samtaler henterut livshistorier fra disse seniorene.Basert på dette materialet vil det såbli utarbeidet et manus som vil dannegrunnlag for teateroppsetningen nestevår. Ressursgruppen aveldre – om ikke alle, så ialle fall noen av dem – ertenkt å være med helt «imål». De kan f.eks. deltasom kostymemakereeller rådgivere– og ikkeminst som skuespilleresammenmed studentene.I styringsgruppenfor prosjektet inngårfor øvrig Ruth Haugland (<strong>Seniorsaken</strong>– Harstad), Ivar Østberg og JohannePedersen (Eldrerådet – Harstad).<strong>Seniorsaken</strong> Vestre Akerlover en engasjerende høst<strong>Seniorsaken</strong> Vestre Aker har planlagt et møte ompensjoner/økonomi lagt til aulaen på Persbråtenvideregående skole den 6. september 2012. Møtet eret samarbeidsprosjekt med Forsvarets Seniorforbund.Videre har vi planlagt et fellesmøte med <strong>Seniorsaken</strong>Ullern, Frogner og Vestre Aker, samt lokalpolitikere i devestlige bydeler den 19. oktober kl. 1200-1400: Løsningerpå utfordringene i eldre- og senior politikken i Oslo. Sted:Samfunnshuset Vest, Røa. Møteleder; Ebbe Ording. Ipanelet blant andre Aud Kvalbein (KrF), Eldrebyråd i Oslo,Lars A Hanssen (H), bydelsutvalgsleder i Vestre Aker. CarlOscar Pedersen (H), bydelsutvalgsleder i Ullern.Diskriminering av eldrefunksjonshemmede<strong>Seniorsaken</strong> Larvik har tatt opp problemet medtransportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)i kommunen. Foreningen mener at den øvre aldersgrensenpå 80 år for å få TT-kort er aldersdiskriminerende.–Det er på høy tid å endre kriteriet som tilsier atfunksjonshemmede mister retten til TT-transport når defyller 80 år, sier Wenche Jacobsen i <strong>Seniorsaken</strong> Larvik.Transportordningen er en frivillig fylkeskommunal oppgavesom styres av kriterier gitt av fylkeskommunen. I 2011 vardet 4 382 brukere i Vestfold og kostnaden var 7,1 millionerkroner.nytt pensjonsøkonomien fra LOKALLAGENE Side 25


Alle gode ting er tre!For tredje år på råd inviterte Oslo kommuneog <strong>Seniorsaken</strong> Oslos sykehjemsbeboerepå ”seniorcruise” påOslofjorden med Nesoddbåtene. Detble ”cruise” både mandag den 4. juniog tirsdag 5. juni. Om bord venter MagnoliaJazzband, Da Capo-Show medVidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse,mens Dag Spantell stilte som ”specialguest star”! Du verden hvor vellykket!– Det er kanskje å trekke det litt langtå si at vi er kjærestepar, men vi ergode venner, sier Ruth Selnes og taret godt tak i Gunder Bang Gundersen.– Tiden får vise, jeg har god tid,sier Gunder som er 94 år, jeg har tenktå bli 100. Ruth ble enke for noen årsiden og Gunder ble enkemann i fjor.På årets Seniorcruise med <strong>Seniorsaken</strong>og Oslo kommune koste de seg medgamle minner fra Oslofjorden. – Dergår "Duen", sier Gunder, han ser (oghusker) litt dårlig, M/S Duen var "Nesoddbåt",og gikk i fjorden på 1930-tallet,men hva gjør vel det, båt er båt, ogminner er minner. Begge bor hjemme,men var på tur sammen med mangeandre dagsenterbrukere fra Vinderenbo og servicesenter avd. Dagsenteret.Side 26 nytt fra LOKALLAGENE


LikestillingsombudetgirSAS-pilotenemedhold!Sunniva ØrstavikLikestillings- og diskrimineringsombud SunnivaØrstavik har i en uttalelse gitt SAS-pilotene ErikReed Mohn og Bjørn Langnes medhold i at de harvært utsatt for forskjellsbehandling på grunn avalder. Ombudet mener at SAS har handlet i stridmed arbeidsmiljøloven § 13-1 ved praktiseringen avpunkt 3 i kollektivavtalen ”Återanställning i sambandmed övertallighet och uppsägningar” av 8. juni 2009.Bestemmelsen medfører at pensjonsberettigede piloterikke har fortrinnsrett til gjenansettelse i SAS på liklinje med andre piloter.LEI AV KOMMENTARER FRAANDRE NÅR DU SER PÅ TV?<strong>Seniorsaken</strong> gratulerer!Test i Aftenposten12.januar 2012.• Enkle å sette på skoene.• Sitter godt på bentøyet.• Sitter godt på is og snø.• Myk og behagelig gummi.• Reservepigger medfølger.Kr. 270,- pr par inkl mva og frakt.Broddene er i to str: S/M (36-41) og L-XL (42-49)BESTILL IDAG - det er nå folk faller og slår seg.post@solsko.no, tlf. 909 20 209 eller fax: 22 97 06 01Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslopost@solsko.no • www.solsko.noVestlandsrepresentant:Eva Henriksen, mobil: 959 11 025Det kan ofte skyldes at TV’n står veldig høyt på. Detkan være slitsomt i lengden og resultere i høylytteprotester.Hørselstap merkes som regel først av de som errundt deg. Det kan være vanskelig å oppdage detselv, på samme måte som at man selv ikke klarer åse at man blir eldre.Vi har høreapparatet som kan gi både deg og dinekjære en enklere hverdag.Widex CLEAR440 Passion er et lite, nesten usynlig,høreapparat. Det gir tilnærmet normal hørsel og erenkelt å ta i bruk.Hvis du i tillegg bruker dette høreapparatet sammenmed tilleggsutstyret TV-DEX kan du dempeTV-lyden i rommet, eller skru den helt av, samtidigsom du beholder god lyd i høreapparatene.Trenger du flere argumenter for å overbevises, kandu også slå av mikrofonene i høreapparatene mensdu ser på TV. Det betyr at omgivelseslydene blir“slått av” mens du fortsatt kan høre godt på TV’n!Høres ikke det vidunderlig ut?For mer informasjon, kontaktMedisan AS på telefon 22 59 90 40eller medisan@medisan.nonytt fra LOKALLAGENE Side 27


<strong>Seniorsaken</strong> har diskutert omsorgsteknologi med administrerende direktør Flemming Hegerstrøm i Hospitality IT As, doktorBengt Lasse Lund, tidligere helse og sykehusdirektør i Oslo og (som pensjonist) daglig leder i Falck Healthcare, samt OddGrann, leder av Det Sentrale Eldreråd i Oslo kommune. Bildet viser Odd Grann og Bengt Lasse Lund i god dialog.Liten interesse foromsorgsteknologi i kommuneneEn god eldreomsorg i fremtiden forutsetter omfattende bruk av omsorgsteknologi.Til tross for en høy grad av enighet mellom myndighetene og industrien om prinsippet,går innføringen av systemene bedrøvelig sent. – Staten er passiv og kommunene manglermidler, sier administrerende direktør Flemming Hegerstrøm i Hospitality IT As.Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning LarsenSide 28 omsorgsteknologi<strong>Seniorsaken</strong> har diskutert omsorgsteknologi med administrerendedirektør Flemming Hegerstrøm i HospitalityIT As, doktor Bengt Lasse Lund, tidligere helse og sykehusdirektøri Oslo og (som pensjonist) daglig leder i FalckHealthcare, samt Odd Grann, leder av Det Sentrale Eldrerådi Oslo kommune.– Flere har skjønt at eldre trenger hjelp skal de kunnefortsette å bo hjemme. De fleste har også forstått at det mågjøres strukturelle endringer i omsorgen. I motsatt fall vilhalvparten av oss måtte arbeide i omsorgsyrkene, noe somer urealistisk, fastslår Bengt Lasse Lund.Odd Grann poengterer at han misliker begrepet ”eldreomsorg”.– Seniorservice er bedre og mer dekkende forhva vi snakker om. Etter hans mening er motstanden motteknologiske løsninger basert på en grunnløs frykt. – Vi harikke overskudd av leger i Norge og ventetiden på selv enkleundersøkelser kan bli både 2 og 3 uker. Bruk av sensorer


Helt trådløslyd rett tilhøreapparatetkan fange opp urovekkende signaler raskt. Dette vil kunnegi kronikere med for eksempel hjertesykdommer, diabetesog KOLS et langt bedre og tryggere liv.– Hovedproblemet er lav tjenesteinnovasjon i det offentlige,sier Flemming Hegerstrøm. – Vi kommer ikke i gang fordikommunene mangler budsjetter og fordi organisasjonsstruktureneer fasttømret. Men hva koster ikke sykehusinnleggelsene?spør han retorisk. – Samme pasient kan innleggesgang på gang, fordi de skrives ut for tidlig og mangleroppfølgning. Er det ikke på tide at også det offentlige Norgebegynner å tenke nytt?ReSound Alera gir deg en helt uniklydopplevelse. Med vår nye 2,4 Ghzteknologi har du sterk og klar trådløskontakt med TV, telefoneller hva du måtte ønske.ReSound gjør det enkeltå holde kontaktenmed verden - utenunødvendige halsslynger.2,4Ghz teknologi gir trådløs kommunikasjonPekeskjermen er et flott hjelpemiddel.TelefonstreamerSnakk i mobiltelefonenmed kun ett trykk!TV-streamerFå TV-lyden direkte inn påhøreapparatet.Kultur, mat og litteratur.Vårprogram 2013:Dublin - Unesco City of Literature:7.-11. april 2013:Kr. 9.200,- helpensjon (1450,- enk.tillegg)Stockholm og Helsinki - Nobel og Sibelius:25.-29. april 2013:Kr. 9.200,- helpensjon, (1200,- enk.tillegg)Mer info: www.littrartur.no eller 99 54321 3LittRarTur i samarbeid med Kalsvogna Turbilservice.FjernkontrollKontroller høreapparatetmed enkle taster.Mini MikrofonGir klar og tydelig lyd fraopp til 7 meter unna.Kontakt din høresentral / ØNH-klinikk for nærmere info omReSound Alera, og om apparatet passer ditt hørselstap.GN ReSound Norge AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 OsloTlf: 22 47 75 30 - Epost: info@gnresound.no - www.resound.noHandle alt til høreapparatet enkelt påwww.resound-nettbutikk.noomsorgsteknologi Side 29


Trenger du en infoassistent?Infoassistent er et IT-system utviklet av det norske firmaet Hospital IT as medsikte på å forenkle hverdagen til alle som er involvert når et menneske somtrenger pleie, skal fortsette å bo hjemme.Tekst: Dag Bredalå følge opp brukerne av omsorgsapparatetpå en fullgod måte. I byene kantrafikksituasjonen og stor pågang påtjenestene være en hindring. Datateknologienreduserer reisetiden til nullsamtidig som den sikrer og dokumentereroppfølgningen av klienten.Dermed vil de personlige besøkenesom avlegges, alltid kunne ha høy kvalitet.Blant de mange tjenestene somkan knyttes opp til Infoassistent er foreksempel mulighet til å måle blodtrykk,vekt osv, og resultatene vil bli sendtdirekte over til helsetjenesten som merkerseg om noe bør følges opp.Side 30 omsorgsteknologiLivlig diskusjon om omsorgsteknologi. Adm. Direktør Flemming Hegerstrømlengst til venstre.Systemet forenkler kommunikasjonenmellom kommunens hjelpeapparat(eventuelt andre tjenesteleverandører),hjemmeboeren selv og dennes familieeller andre støttespillere. Først ogfremst er dette en vinning for hjemmeboerenselv. Han eller hun vil ofte væreen person med redusert bevegelighet,dårlig syn og hørsel og liten erfaringmed datateknologi. Dette er det tatthensyn til gjennom en 23” berøringsskjermmed svært lesbar skrift ogforståelige symboler. Systemet girtilgang til et interaktivt kalendersystem,videosamtaler, tekstmeldinger, telefon,radio, TV, internett, værmelding, fotodeling,påminnelse om medisinbruk,medisinske sensorer, omgivelsessensorer,spørreskjemaer fra kommunen,en informativ helseguide, besøksregistrering,loggføring, kartfunksjoner ogmye annet.-Å sløse med menneskelige ressurserer kanskje den verste formen forsløsing, hevder Flemming Hegerstrøm,gründer og daglig leder i Hospital IT.Ved å gi eldre og andre pleietrengendehjelp til å hjelpe seg selv, avlaster mankommune og stat betraktelig, bedrerselvbildet til den som trenger pleie ogforenkler hverdagen for alle impliserte.Ved å gjøre omsorgsyrkene mer digitalekan det gjøre dem mer interessanteog dermed bedre attraktiviteten. Forkommunene betyr digitalisering at dehar fått et verktøy som gjør det muligå organisere tjenesteproduksjonenraskere og bedre. For brukeren selvbetyr det at 2-3 korte besøk om dagensuppleres med 24 timers kontakt.Et norskutviklet verktøyInfoassistent er et norskutviklet kommunikasjonsverktøy.Det er ikke meningenå erstatte menneskelig kontakt.Datateknologi er ikke en fullgod erstatningfor den som trenger en klapp påkinnet og en hånd og holde i, men denkan gi hurtighet, sikkerhet og forenklingi omsorgen og trygghet selvrespekt forden det gjelder.I mange kommuner gjør lange avstanderog stor arbeidsbyrde det vanskeligSystemet kan også involvere menneskermed nærhet til brukeren på enny og positiv måte. Alt familien trengerfor å kommunisere med sin kjære, ernettilgang. Det kan skje via PC, Mac,nettbrett eller smarttelefon – likevel erdette et lukket nettverk som kun kanbrukes av de personer som er relevantefor brukeren.Hospital IT har siden 2004 jobbetmed løsninger for samhandling,informasjon, applikasjoner, kommunikasjon-og medieteknologi tilhelsesektoren.


Vi tar toget til BergenBli med oss på «Jubileumsturen» med Bergensbanenfra søndag 7. oktober til tirsdag 9. oktober.Vi kobler to vogner sammen, har egen catering, sang og musikk, og foredragved Odd Grann om byggingen av Bergensbanen. Søndag kveld samlesvi i Wesselstuen, sammen med våre medlemmer i Bergen, spiser fiskesuppeog lar oss underholde av Vidar Lønn-Arnesen. Mandag formiddagdrar vi på sightseeing og på kvelden går vi på Den Nationale Scene for åse Ellen Horn i rollen som Sigrid Undset.Bli med du også da vel!!«Jubileumsturen» inkluderer togreisentur/retur, med bevertning begge veier.Tillegg kr 75,– for 2-timers guidet tur i Bergen,kr 210,- for fiskesuppe med drikke i Wesselstuenog kr 260,– for forestillingen på den Nationale Scene.kr 960, –Billettene bestiller du (som reiser fra Oslo) i <strong>Seniorsaken</strong> iBygdøy allé 5, på seniorsaken@seniorsaken.no eller påtelefon 22121890. Det er (som vanlig) førstemann til mølla.I Bergen kontakt Ingrid Kløve i <strong>Seniorsaken</strong> Bergen påtelefon 91360515/56515192.


LeserinnleggRedaksjonen forbeholder seg retten til åredigere og forkorte alle innlegg.Side 32 leserinnleggKampen motkildeskattenJeg har vært bosatt i Thailand i snart10 år. Viktigste sak for meg pr. dato,er kampen mot den norske kildeskattenpå pensjoner. Nylig begikken god venn selvmord fordi han ikkeorket mer. Han forsto seg hverkenpå det omfattende regelverket oguten adgang til Internett, var han irealiteten fortapt. Kom gjerne medflere innspill om kildeskatten i tidenfremover. Det lar oss få følelsen avikke å være alene.A.S.Svar: Det skal vi. Red.Dei lyt klaga og syte!Det er et gammelt ordtak at ”det skalgod rygg til å bære gode dager.” Jeghadde engang et bittelite småbruklangt innpå skogen i enden av enskogsbilvei. Dessuten var det allmenningsretttil bruket. Allmenningsbestyreren,en bykar, fant på å setteopp en bom, men styret fant ikke åkunne hindre meg rett til nøkkel. Dettok imidlertid tid å få utlevert nøkkel.En dag møtte jeg på en nabo og fortalteham om situasjonen. Han lyttetlenge og vel. Så kom det: ”Har delite å gjøra der borte?” Lurer på omspørsmålet står ved lag. Klokskapenmå jo brukes til noe?LaBanOmsorgensmørke siderTakk igjen for <strong>Seniorsaken</strong>s genuineog uredde innsats for de gamle.Jeg har sett mørke sider av norskeldreomsorg på nært hold. Dethar gjort et uutslettelig inntrykk.Manglende sykehjemsplasser ogressurser er en viktig faktor, men dekritikkverdige forholdene gjenspeileri bunn og grunn de ansvarligesmenneskesyn og mangel på empati.Trond F. VilmingNRK Forbrukerinspektørenes avsløringerAv egen erfaring det siste året må jeg gi full tilslutning til de ansattes (negative)holdninger til sykehjemmene. Manglende rutiner, dårlig oppfølgning avkorttidspasienter, svikt i medisineringen og misforståelser ser ut til kun å væreverd et smilende skuldertrekk.Å kalle institusjonene for "sykehjem" er en grov overdrivelse. Inntrykket er at detkun er en opplagsplass for eldre mennesker i påvente av døden. Anstrengelserfor å bedre helsetilstanden er lite pålitelige, da det ser ut til at pleierneshovedoppgave er å skrive rapporter på oppstilte computere.Jarl Frode BechKommunikasjonsproblemerpå sykehjemHva med den delen av verdigheten som gjelder kommunikasjon mellom deansatte og de pleietrengende? (…) Vi opplever at pårørende legger merke til atdet faktisk skjer positive endringer der hvor de ansattes norskkunnskaper blirhevet, og helst ved systematisk undervisning i arbeidstiden. Dette er krevende,både økonomisk og organisasjonsmessig, og vi forsøkte i fjor i Seniormagasinetå uttrykke håp om at det må legges langt større vekt på det muntlige språketallerede fra startfasen i norskopplæringen, slik at nyansatte kan gå inn i tjenestenmed et vokabular som både de selv, de pleietrengende og institusjonen ertjent med. Myten om at uttalen bedrer seg etter hvert, den er fortsatt levende,og akkurat like misvisende.Lisen EnghHemningsløst skryt!I en publikasjon fra Pensjonistforbundet skryter de hemningsløst av at de i 2008fikk hevet minstepensjonen betraktelig i trygdeforhandlingene med regjeringen.Slik jeg opplever det er det kun en omfordeling innen gruppen pensjonister. (…)Hvis dette prinsippet forsetter vil vi om noen år være "minstepensjonister" allesammen.Yngvar T. NilsenSvar: Det var Norges Pensjonistforbund som foreslo ordningen som besto i atde høyeste pensjonene ble redusert til fordel for en inntektsøkning for de medde laveste pensjonene. <strong>Seniorsaken</strong> protesterte som kjent og argumenterte forat økningen for de laveste pensjonene måtte finansieres slik at kostnaden blefordelt på alle skattytere. Red.Rettigheter i Statens pensjonskasseI Seniormagasinet nr. 3/2012, svarer bladet på spørsmål fra en dame omoppsatte pensjonsrettigheter i Statens Pensjonkasse. Svaret er sikkert korrekt ihennes tilfelle. Men for ordens skyld vil jeg nevne jeg at dersom vedkommendehadde vært medlem før Folketrygden ble innført i 1967, ville hennes pensjon blittutregnet etter 30 år opptjening og ikke 40 år.Anne Kampen


Seniorer og bilI aviser har jeg sett forslag om å skjerpe kravene til bilsertifikat for eldre. Deter mulig at det er behov for en bedre kontroll med kjøreferdigheter for eldre,men jeg er redd for at det nå kan gå hysteri i dette, slik at det vil komme kravsom i realiteten betyr at unødvendig mange vil få sine sertifikater inndratt.Å kunne disponere og kjøre bil er svært viktig for mange. Bare det å kunnekomme ut en tur daglig, og kunne komme til butikken, apoteket, posthusetuten å bry andre, er også av stor helsemessig betydning gjennom trivselog sosiale relasjoner. Burde det derfor ikke vært mulig å få et sertifikat medbegrenset gyldighet. For de fleste i den utsatte gruppen vil det neppe værebehov for å kjøre på motorveier. Kjøring på lokale og kjente veier vil reduseremuligheten for skader betydelig. Trafikkskolebiler er merket med en stor ”L”,som gjør andre billister oppmerksom på ” sjåfør under læring” noe som gjørat andre viser spesielt hensyn. Dette burde også kunne benytte for eldresjåfører i risikosonen for å miste sertifikatet. Mulige skader vil bli betydeligredusert og mange flere vil kunne kjøre sin bil forsvarlig i flere år. Dette vilbety uendelig mye for mange, mange eldre.Er dette en sak <strong>Seniorsaken</strong> kan/bør gjøre noe med?John FlessumSvar: Vi deler din bekymring over mulige innstramninger overfor seniorenesrett til førerkort og følger saken nøye i våre samtaler med politikerne og derespektive myndigheter. Vi er likevel av den oppfatning at demens er enrisiko i trafikken, ikke bare for medtrafikanter, men for den demente selv.Følgelig ønsker vi tester som påviser farlig demens fremfor at det settesaldersgrenser som gjelder for alle. De fleste seniorer er utmerkede sjåførerog bør fortsette med bilkjøring så lenge helsen tillater det.Klarer seg påminstepensjonI et innlegg i Senior nr 1 – 2012 skriver Anders Haga at han med kroner300 000 i pensjon så vidt får endene til å møtes. Da får jeg fortelle hva jeghar tjent gjennom et slitsomt liv i Statens skoger. I 60-åra tjente jeg ca kroner8 000 i året som akkord. Timelønna var kroner 6. I 80-åra kjøpte jeg traktorog da tjente jeg på hogst og kjøring ca kroner 60 000 i året. Jeg har ikke hattså rikelig med penger som da jeg fikk alderspensjon i 2004, i år ca kroner150 000, så jeg klarer meg bra som minstepensjonist.Torleiv GrasdalenRåd til <strong>Seniorsaken</strong>!Dere stiller i Senior 2 leserne tre spørsmål, og jeg vil gjerne besvare dem.Jeg oppfatter <strong>Seniorsaken</strong> pr i dag som en meget seriøs aktør for norskeseniorer. 1) Dere har fått luket ut barnesykdommer og fremstår som sværtprofesjonelle. Dere har helt sikkert både forsømt ting og det er saker derekunne ha gjort bedre. Men for meg er det svært vanskelig å peke på noekonkret, da jeg bor på Filippinene. 2) For meg (og mange andre) er detviktigste Kildeskatten, og den regner jeg med at dere håndterer bra nårde rød-grønne forhåpentligvis forsvinner til neste år. 3)Mitt beste råd tildere er å satse mer på å få inn yngre medlemmer. Få dem til å forstå atpensjonsreformen betyr at de får problemer når de blir pensjonister. Gjøredem oppmerksomme på at pensjonisttilværelsen bør planlegges i ung aldermed privat pensjonsordning og slikt.Maria og Øivind LundePensjon ogsykehjemVi er kjent med at om du kommerpå sykehjem må du betale 85% avinntektene dine som vederlag foropphold på sykehjemmet. Vi kjennertil tilfeller hvor hustruene fortsatt bori egen bolig, etter at mannen somhar mye høyere pensjon har havnetpå sykehjem. Kommunen tar 85% avmannens inntekter. Hun er i en fortviletsituasjon, fordi hun ikke bare har"mistet" ledsageren gjennom et langt liv,men får også svært dårlig råd, fordi defaste utgiftene er stort sett de samme.(…) Vi er pensjonister begge to, og minmann har langt bedre pensjon enn jeg.Hvis han dør før meg, vil jeg også fåenkepensjon om er langt større enn de15% av inntektene som blir igjen når eneventuell sykehjemsplass er betalt. (…)De fleste av våre venner er mellom 70 og80 år og vi diskuterer dette av og til. Vihar jo ingen garanti for at vi ikke kommerpå institusjon selv om vi alle håper vislipper.Inger og Nils FossenSvar: Betaling for opphold i institusjonreguleres av Lov om helsetjenester ikommunene, og det er forskrift 1995 –04 – 26, nr. 392, "Forskrift om vederlagfor opphold i institusjon" nærmerebeskriver hvilke regler kommunen skalfølge. Av folketrygdens grunnbeløp –fratrukket et fribeløp på kr. 6.200 – kandet trekkes 75% refusjon/vederlag forfast plass i sykehjem. For inntekterutover folketrygdens grunnbeløpkan det kreves 85% refusjon/vederlag(§ 3). (…) Betalingen skal begrensesslik at enhver skal ha igjen minimum25% av folketrygdens grunnbeløptil egen disposisjon. Det skal videregjøres fradrag i beregningsgrunnlagethvis beboeren forsørger ektefelle ellerbarn. Hvis ektefelle/barn har egeninntekt tas dette hensyn til. Ektefelle/barn skal ikke komme dårligere ut ennom beboeren var død.Redaksjonen forbeholderseg retten til å redigereog forkorte alle innleggleserinnlegg Side 33


Bli med oss på julecruisetil KøbenhavnRolv Wesenlund serverer wienerbrød, Vidar Lønn-Arnesen og PhilipKruse fremfører musikalske juleperler, og DFDS byr på deiligjulemat og drikke. I tillegg kan du oppleve julemarkedet i Tivoli ogjulehandelen i Strøget.Bli med du også da vel!Julecruise til København 2.–4. desember 2012.Enda billigere enn i fjor!«Alt inkludert» fra kr 1322,–pr. person i innvendig dobbellugarBegrenset antall plasser,– ring DFDS på telefon 21 62 10 00www.dfds.no/seniorsaken


Hold deg sprek hele livet!Mangel på fysisk aktivitet og ensomhet er negative faktorersom kan forkorte livet dramatisk. Når enkelte grupper ibefolkningen utmerker seg med en svært stor andel spreke80 og 90-åringer, skyldes det ikke utelukkende gener. Livsstilhar langt større betydning!Med regelmessig trening øker du dine sjanser til å bli virkeliggammel betydelig. Røyking, diabetes, fedme og høyt blodtrykktrekker i motsatt retning. Sosial aktivitet er viktig. Tilhørighetog venner gir positiv livslyst. Hobbyer og interesserhar også god effekt. Ensomhet er en betydelig risikofaktor.For å holde kroppen ved like bør du innrette deg på dagligfysisk aktivitet. Minimum en halvtimes rask gange, sykling,trappegåing eller svømming. I tillegg bør du trene styrke ogbalanse. Med alderen svekkes muskulaturen. Den prosessenkan både bremses og motvirkes ved gode treningsøkter,gjerne på helsestudio. SATS og <strong>Seniorsaken</strong> anbefalerminst 2-4 timesøkter i uken.kr. 368,50 (33% rabatt). Bindingstid er ett år. Rabatten forutvidet medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%.Denne avtalen gjelder for alle <strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer frafylte 50 år. Benytt deg av dette tilbudet – det er fantastisklønnsomt. Du kan trene så mye du vil så sant du kommer tilsentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det frittfrem hele dagen. Denne avtalen gjelder for alle <strong>Seniorsaken</strong>smedlemmer fra fylte 50 år.Lettere liv og livsstilsendring er et kurskonsept fra SATS,utviklet for deg som ønsker å gå ned i vekt og deg somønsker endre livsstil. Kompetente kursholdere hjelper deg åkombinere smart kosthold med trening som gir resultater!Få gratis ukeskort på SATSDu kan få én ukes gratis prøvetrening hvis du kontakterbedrift@sats.no. Du kan også ringe telefon 23 30 70 63.Dette tilbudet gjelder alle SATS-sentrene i hele landet. Opplysat du er medlem av <strong>Seniorsaken</strong>.Start treningen nå – lev bedre og lenger!<strong>Seniorsaken</strong> har en samarbeidsavtale med SATS som girrimeligere trening. Prisen for et formiddagsmedlemskap erHer lever de lengst i verdenFra www.dn.no/dnaktiv har vi sakset denne historien:Nova Scotia: Her finnes den største konsentrasjonenav hundreåringer i Canada. Forskerne mener den saltehavluften, fiskerik diett og et stressfritt samfunn er blantårsakene.Okinawa, Japan: Verdensberømt for hundreåringersom spiser minst tre ganger så mye grønnsaker og toganger så mye frukt som en gjennomsnittlig amerikaner.De praktiserer hara hachi bu (8 deler av 10) sombetyr at de aldri spiser seg mettere enn ca 80 prosent.Sardinia, Italia: Middelhavsdiett rik på frukt, grønt,olivenolje og fisk. Middagen inntas alltid med et glasslokal rødvin, noe som kan redusere risikoen for infarktmed 50 prosent.Nicoya halvøya, Costa Rica: Et sosialt tettvevd samfunnog en fiberrik diett rik på bønner og mais.Ikaria, Hellas: Lokalbefolkningen sverger til middagshvil,drikker urtete og får sine meieriprodukter frageitemelk.Loma Linda, California: Mange av innbyggerne erSyvendedags adventister. Forskerne mener deres godehelse skyldes en svært sunn livsstil som inkluderer enneve nøtter fire, fem ganger i uken og totalavhold franikotin og alkohol.kOrT OG LANGTiDSFerieAlbir -mojacar- Gran CanariaAvganger fra hele Norgereis når du vil og vær såServicekontor, bilutleie, utleie og salg av leiligheter, reiser med Solgruppenlenge du ønsker. *AlbirSingelturer Albiriperioden 20.okt.- 15.des. får man bo påhver 4 uke GrATiS,*perioder.Albir Garden uten å betale enkeltromstillegg!JULETUR TIL ALBIRSitt ikke alene i julen, bli med og feir i godtselskap. Ta del i norske og spanske juletradisjoner.Avg. 15.des. 4 uker fra kun kr. 11.290,-Avg. 22.des. 2 uker fra kun kr. 9.790,- inkl. fellesjulemiddag/lunsj/heldagsutflukt/nyttårsmiddagAMERIKABUSSEN FLY/BUSSVi har turer til Dubai, fra kyst til kyst i USA,Route 66, Canada og USA. ring for egen brosjyreSør-AmerikA avr. 01.nov. 16 dager frakyst til kyst, reiseleder. Pris fra kun kr. 29.900,-Brosjyrer, ring tlf.73 53 50 12www.solgruppen.noHold deg sprek hele livet! Side 35


Menneskets beste vennTekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen– nå også som terapeut!Monica Beens hund heter Tia, er 10 år og er en edel blanding av bordercollie og irsk setter.Side 36 EN HUND Å HOLDE I– Samvær med dyr kan gjøreat du føler deg bedre og holderdeg friskere. Nå har forskerebevist det mange av oss harfølt, forteller Monica Been,kursansvarlig i NODAT – Norskforening for dyreassistert terapi.Nærkontakt med dyr har en helsemessigpositiv effekt, psykisk og fysikk.Gjennom opptrening kan mennesketsbeste venn bidra til økt livslyst, optimismeog motivasjon. Ideen kommerfra USA der dyreassistert terapi (DAT)har vært benyttet gjennom flere tiårmed gode resultater. Nå følger europeerneetter. NODAT – Norsk organisasjonfor dyreassistert terapi ble stifteti 2008. Foreløpig er det 44 godkjentedyreekvipasjer, fortrinnsvis i Osloområdet.– Dyreassistert terapi er en systematiskmåte å bruke dyrenes medfødte evnertil å hjelpe enkeltpersoner og gi lys ihverdagen til mennesker på institusjoner,forteller Monica Been. Dyr gir enetterlengtet mulighet for kroppskontaktog ubetinget hengivenhet, de virkerkontaktskapende og gir humøret et løft.Monica Been er ansvarlig for utvelgelseog kurs for nye medlemmer. Ikke allehunder egner seg – heller ikke alleeiere. Derfor blir hundene testet pålyder og toleranse – de må kunne trivesi institusjonsmiljøet og ikke reagereaggressivt på hardhendt behandling.Eierne må ha god motivasjon. Bådehund og eier må gjennomgå et krevendekurs som leder frem til eksamen.Etikk og moral er en viktig del avkursplanen, det samme er kunnskapom interaksjonen mellom menneskeog dyr. Norske terapihunder er allekvalitetssikret i forhold til internasjonalestandarder.Hver torsdag – i <strong>Seniorsaken</strong>– Jeg trodde jeg visste mye om hunder,jeg har hatt hund hele livet, fortellerUnni, frivillig medarbeider i <strong>Seniorsaken</strong>hever torsdag. Men jeg lært myenytt. Det samme gjorde Klara (hunden)som har lært mange nye kommandoerog tricks – som utdannet terapihundhar hun dessuten fått anledning til åha på seg en offisiell vest. – Å være


FAKTAEn terapihund er en hund som er spesialtrenet til åjobbe med mennesker med fysiske, psykiske ellersosiale utfordringer. Hunden ledsages av en fører somveileder hunden og gir den oppgaver for å stimulere ogkommunisere med pasienten.NODAT er avhengig av støtte fra enkeltpersoner for åklare seg økonomisk. Derfor har foreningen opprettet ensms-tjeneste der man ved å sende en sms til 2160 kangi 80 kroner til NODAT.terapihund er hard jobbing, forteller Unni. Klara kan væretemmelig utslitt etter en seanse. Hun må konsentrere segog er hundre prosent innstilt på å gjøre det maksimale ut avbesøket. – Vi synes begge at arbeidet er kjempekoselig ogrørende, sier Unni. Det koster meg så lite og gir meg så mye!En hund å holde iDet terapeutiske prinsippet består i at samværet med terapihundenkan bidra til å redusere blodtrykket, dempe angstog skape livslyst, optimisme og motivasjon. Det kan gi bedrerestitusjon og hurtigere rehabilitering, redusere behovet forsmertestillende medisin, redusere symptomer hos schizofrenepasienter, bedre tilstanden hos pasienter med demensog redusere og reversere symptomer på depresjon, forløsevonde følelser og lette sorgarbeid. Det gjør godt å ha enhund å holde i!Hovedmålgruppene for NODAT er slagpasienter og dementemen også andre beboere på norske sykehjem. Arbeidet erbasert på frivillighet og NODAT mottar ingen statsstøtte.Foreningen samarbeider med Sykehjems etaten 8Unni og Klara stiller i resepsjonen i<strong>Seniorsaken</strong>s kontorer i Bygdøy allé 5 hvertorsdag som frivillige kontormedarbeidere – ogterapeuter etter behov. Andre dager besøkerde sykehjem i Oslo.Velkommen til oppfriskningskursetBilfører 65+Bilen betyr mye for din mulighet tilå bevege deg dit du vil når du vil.Selv med mye erfaring bak rattetvil man ha stor nytte av oppfriskningskursetBilfører 65+.Kurset er frivillig og det er ingenførerprøve eller fare for å misteførerkortet.Ønsker du mer informasjon om kursetsamt nyttige tips om bilkjøring, besøkoss på www.vegvesen.no/65plussDu kan også ringe 02030for mer informasjon.vegvesen.no/65plussEN HUND Å HOLDE I Side 37


Søvn og søvnløshetGod morgen! HaSide 38 helseGod og tilstrekkelig søvn er viktig for god helse og følelse avvelvære. Søvnmangel går ut over dagsformen i form av tretthetog redusert yteevne, og kan også føre til ulykker. Søvn er likenødvendig for oss som mat og drikke.Artikkelen er bygget på kapitlet omSøvn og søvnforstyrrelser Skrevetav Jørund Straand og Bjørn Bjorvatni Boken Allmennmedisin (SteinarHunskår (red.) 2003) og heftetSøvnløshet av Anne M. Wolland ogMona Skard Heier (2009).Søvnbehovet er individuelt. De flestetrenger mellom 6 og 8-9 timers søvn,gjennomsnitt ca. 7 timer. Enkelte er”kortsovere” og trenger bare 4-5 timerssøvn for å være uthvilt og opplagt omdagen. Andre er ”langsovere” og trenger9 timer eller mer. Barn og tenåringersover lenger enn voksne. Ved høyerealder har man fler våkenperioder ogredusert mengde dype søvnstadier.Vi har en innebygd ”døgnrytmeklokke”i hjernen som påvirkes av lys, av ethormon som heter melatonin og av denfaktiske døgnrytmen til den enkelte.Hypokretin er et signalstoff i hjernensom har stor betydning for våkenhetpå dagtid. Det ble påvist i 1996. Detproduseres mest på dagtid og mindreom natten, motsatt melatonin som produseresmest om natten. Det normaleer å sove om natten og være våken omdagen.Viktig med dyp søvnSøvnen kan deles inn i ulike stadiersom avløser hverandre i bestemt rekkefølgegjennom natten – enklest slik:• lett søvn• dyp søvn• REM søvn (rapid eye movement-søvn)Dyp søvn regnes som det viktigste forå fungere godt neste dag.Under søvn er kroppen i hvile, ogmange fysiologiske prosesser er annerledesenn på dagtid i våken tilstand: detskjer en reparasjon av småskader, blodtrykketblir lavere, pulsen langsommere,temperaturen og stoffskiftet endresm.m. Veksthormon produseres mestom natten – det er av stor betydning forunge. Kroppstemperaturen er lavest ca2 timer før det tidspunkt man normaltvåkner. Dette tidspunkt kalles ”nadir” ogdet er da det føles tyngst å stå opp ogvanskeligst å holde seg våken. For skiftarbeidereer dette den tyngste delen avskiftet (”hundevakten”), det skjer mangeulykker på denne tiden.Søvnproblemer øker medalderenFlere undersøkelser har vist at en stordel av den voksne befolkning plagesav søvnvansker i perioder. Dersomplagene varer hver natt i mer enn 3-6måneder kalles de kroniske. Søvnproblemeneøker med alderen, og eldrehar mindre effektiv søvn enn yngre.Enten får man ikke sove når man leggerseg om kvelden, man våkner flere gangerom natten, eller man våkner opp fortidlig om morgenen.Søvnvansker er en vanlig grunn tilå oppsøke allmennpraktikeren. Totredeler av pasientene er kvinner ogto tredeler av resepter på sovemedisinskrives ut til kvinner. Det er usikkertom det er noen reell kjønnsforskjell nårdet gjelder søvnvansker, eller om dettemønsteret skyldes andre faktorer somat kvinner klager mer, eller har levereterskel for å oppsøke lege, at mennbruker alkohol som sovemiddel ellerhelt andre ting.Jo eldre man er, jo viktigere er det medsterkere lyseksponering og mer fysiskaktivitet om dagen for å opparbeidetilstrekkelig søvnbehov, men ofte ervirkeligheten det motsatte. Noe å tenkepå! Det er også viktig å presisere at detikke er unormalt med kortere søvn ieldre alder dersom man føler seg utviltpå dagtid.Årsaker til søvnvanskerSøvnvansker kan ha mange årsaker.Kortvarige vansker kan skyldessamlivsproblemer, depresjoner (vinterdepresjon),angst, konflikter, livskriser,smerter m.m. Ytre faktorer som lys, lyd,temperatur, lukt, nye omgivelser (reise)kan spille inn. Det samme gjelder brukav kaffe, alkohol, tv, fysisk passivitet,forskjellige sykdommer, smerter ogmedisiner.Behandling av søvnvansker kan værevanskelig, og krever at pasienten ermotivert og villig til å forandre på gamlevaner, og følges opp av fastlegen.Råd mot søvnproblemerEn rekke søvnhygieniske råd bør følges:Ytre uheldige faktorer bør fjernes iden grad det er mulig (bruk øreproppereller nattmaske, ev. blendingsgardin).Ro ned den siste timen før sengetid, ogikke legg deg sulten eller stappmett.Ikke bruk kaffe, te, store mengder alkoholeller tobakk før sengetid. Ikke leggdeg før du er søvnig.Stå opp på samme tid hver dag uansetthvor lite du har sovet om natten.Leggetiden avhenger av søvnbehovetditt. Ikke sov om dagen (maks 20 mindersom det er nødvendig). Sørg for åfå dagslys, helst om morgenen, menunngå sterk belysning hvis du er oppeom natten. En spesiell dagslyslampekan fås kjøpt og brukes om morgenenspesielt i vinterhalvåret – snakk medlegen din. (Lysbehandling om kveldengjør at du sover lenger om morgenenog kan være aktuelt ved for tidlig oppvåkning,såkalt for tidlig søvnfasesyndromsom ses mest hos eldre).


du sovet godt?Spesialist i allmennmedisin BjørgLundby gir deg råd mot søvnløshet.Soverommet bør være mørkt og stilleog litt kjølig om mulig ikke brukes tilandre aktiviteter (unntatt sex). Lærdeg avspenningsteknikker. Varmt badog varm drikke (melk) kan også væreberoligende. Hvis du ikke får sove såstå opp og legg deg igjen når du blirsøvnig. Begrens tiden i sengen du ikkesover.Medikamentell behandlingDersom søvnvanskene vedvarer tiltross for å ha fulgt rådene over, kan detvære nødvendig med medikamentellbehandling i tillegg. I noen tilfeller medkortvarige søvnvansker kan det væreaktuelt med et vanlig sovemiddel enkort periode. Det er en fordel å brukesovetabletter f. eks annenhver natt ogikke hver natt. Det er nå kommer nyemidler på markedet som har lite bivirkningerog liten tendens til ”hangover”og avhengighet (zopiklon og zolpidem).Men likevel skal disse sovemidlenehelst ikke brukes over lengre tid.Dersom man har kroniske søvnvansker,er det viktig ikke å bruke et medikamentsom har lang virketid og somkan gi avhengighet. Særlig hos eldresom ofte har nedsatt nyrefunksjon ogsom kanskje bruker andre medikamenter,kan nedbrytningen av sovemidletforsinkes og resultatet blir at medisinenhoper seg opp i blodet og gir søvnighetog ustøhet på dagtid, noen gangerogså forvirring. Dessuten kan mantrenge stadig større doser for å få sove(toleranseutvikling). Dersom man er blittavhengig av et sovemiddel og vil sluttemed det, må man trappe ned gradvis.Det finnes flere alternativer som girmindre bivirkninger og som kan brukesi en nedtrappingsperiode. For vissesovemidler og pasienter vil en nedtrappingta flere uker.Melatonin er nå på markedet i Norgesom er sovemiddel. Det virker ”fysiologisk”ved å øke melatoninkonsentrasjoneni blodet om natten, dersomegenproduksjonen er blitt mindre medalderen. Lite bivirkninger.Antihistaminer (allergimedisin) av gammeltype gjør at man blir søvnig og blirbrukt som sovemedisin tatt et par timerfør sengetid.I folkemedisinen har vendelrot (valerianaofficinalis) vært brukt som et beroligendeog søvnfremkallende middel.”Valeriana natt” kan kjøpes reseptfritt.Men middelet inneholder flere forskjelligestoffer som kan ha effekt på signalstofferi hjernen, og bivirkninger oglangtidsvirkninger er mindre undersøktenn ved konvensjonelle medikamenter.Dersom det er en depresjon som erårsak til søvnvanskene, er det viktig åbehandle den. Visse midler mot depresjonvirker søvndyssende. Lave doserkan også prøves hos pasienter somikke er depressive.Generelt gjelder det ved forskjelligsykdommer at den aktuelle sykdom måbehandles med spesifikke medikamenter,f.eks. smertestillende ved smerter,diabetesmedisin ved sukkersyke, osv.Men visse medisiner kan også virkeforstyrrende på søvnen.Andre tilstander som girsøvnløshetTo tilstander som ofte forårsaker søvnforstyrrelserer 1) snorking og 2) uroligeben.Snorking fra partneren kan væreforstyrrende. Man kan bruke øreproppereller sove i et annet rom. Den somsnorker kan ha ufrivillige pustepauser(søvnapné) mens han/hun sover (vanligsthos menn og overvektige). Dettegir urolig søvn av dårlig kvalitet, og manføler seg trett om dagen. Ved mistankeom dette bør man oppsøke fastlegenog få henvisning spesialist – visse hjelpemidlerog eventuelt operasjon kanvære riktig behandling.Urolige ben (”restless legs” og ”periodicleg movements”) kan forstyrre søvnenog gjøre at man føler seg trett omdagen. Det er mulig at for lite jern ogmagnesium i blodet kan føre til restlesslegs – det kan være forsøket verdt åprøve å ta slikt tilskudd en periode.Mange tror de sover mindre enn defaktisk gjør. Det kan være nyttig å prøveå føre en søvndagbok f.eks. en ukehvor man registrerer hvordan dagsformenhar vært, om man har sovet i løpetav dagen, når man går til sengs, nårman sovner, om man våkner om nattenog hvor lenge man er våken, om manhar tatt sovemiddel, når man står oppom morgenen.I helt spesielle tilfeller når søvnvanskeneer ekstremt uttalte, kan det være aktueltmed henvisning til et søvnlaboratorium,hvor søvn og andre fysiologiskeparametre blir registrert.helse Side 39


Lavere pensjon og uendrede alder– Svekkede rettigheter og alderbegrensninger gir store,negative konsekvenser for fremtidige pensjonisterc. De som er født 1963 og seneremed pensjonsberegning bare etterde nye reglene2. Reglene for opptjening av alderspensjona. Muligheter for opptjening av pensjontil fylte 75 år for alle født 1943eller senereSide 40 pensjonsøkonomienSeniorøkonomi<strong>Seniorsaken</strong>s Ressursgruppe for Jus og Økonomi ledes av Torbjørn Vasstveit.I 2011 ble det innført nye regler foralderspensjon i folketrygden – pensjonsreformen– som etter hvert vilberøre alle pensjonister i større ellermindre grad. Hovedbegrunnelsenefor endringene som har betydning fordet som benevnes som et bærekraftigpensjonssystem, er:1. Økende levealder, dvs. lengre periodesom pensjonsmottakere2. Færre yrkesaktive i forhold til hverpensjonist (3.9 da folketrygden bleinnført til antatt 1.6 i år 2050)3. Mulighetene for å ta ut alderspensjonfra 62 årI denne forbindelse har Stortinget vedtattbestemmelser om underreguleringav pensjonsytelsene i forhold til lønnsutviklingenfor yrkesaktive og levealderjusteringav pensjonsuttaket. Dette erbestemmelser som er av stor betydningbåde for nåværende og ikke minst forfremtidige pensjonister.Din pensjon reduseres år for år!For å få belyst konsekvensene av levealderjusteringenblir det også nødvendigå fokusere på både endringene ipensjonsbestemmelsene, mulighetenefor å kunne stå lengre i arbeid, dvs.aldersgrensebestemmelsene, og å sede fremtidige pensjonsutbetalingene isammenheng med fondsoppbyggingen(Statens Pensjonsfond Utland ogFolketrygdfondet)Endringene i pensjonsbestemmelseneer i hovedsak følgende:1. Gamle og nye opptjeningsregler:a. De som er født før 1954, dvs. årskullene1943–1953 med pensjonsberegningetter gamle reglerb. De som er født 1954 – 1963 medgradvis overgang slik at 1954-kulletvil få 1/10 av pensjonenberegnet etter nye opptjeningsregler,mens 1962-kullet vil få 9/10av pensjonen beregnet etter nyeopptjeningsreglerPensjonssystemet er i endring med store, negative konsekvenser for seniorene.I Senior 50+ nr. 3 for 2012 er det satt fokus på at myndighetene gjennomførermange og viktige endringer for seniorene med en oversikt overhvilke endringer som er vedtatt og en egen artikkel om underreguleringen avpensjonene (et svik mot pensjonistene). I dette nummeret settes fokus på:Endringene i alderspensjonen og uendrede aldersgrenser (svekkede rettigheterog aldersbegrensninger med store konsekvenser for fremtidige pensjonister)• I Senior 5 ser vi på konsekvensene av levealderjustering av alderspensjonenfra folketrygden (justeringer med store konsekvenser for fremtidigepensjonister).• I Senior 6 vil gir vi en analyse av skatteomleggingene fra 2011 og behovetfor forenklinger i regelverket.3. Levealderjustering knyttet til forventetgjenværende levealder for de enkelteårskullene ved tidspunktet for pensjonering.Konsekvensen blir enten at:a. De årlige utbetalingene fra pensjoneringstidspunktetblir mindre ellerb. Den enkelte må stå lengre i arbeidfor å få samme årlige utbetaling.4. Regulering av pensjonene medlønnsveksten med fradrag for 0.75prosent (underreguleringen)AldersgrenserKonsekvensene av levealderjusteringenmå ses i sammenheng med de tilenhver tid gjeldende aldersgrensene.Det er i dag flere typer aldersgrenser: Den eneste offisielle aldersgrensen erfastsatt i arbeidsmiljøloven og er 70år. Dette er å anse som et oppsigelsesvernmot oppsigelse for de somer under 70 år. Deretter kan arbeidsgiverensi opp en arbeidstaker utenannen begrunnelse enn alder Den generelle lovbestemte retten tilalderspensjon finnes i Folketrygdloven.Utgangspunktet for beregningav alderspensjon er 67 år medmulighet for fleksibelt uttak fra fylte62 år. Mulighetene for pensjonsuttaki alderen 62 – 67 år er avhengig av atberegnet framtidig pensjon ved fylte67 år overstiger det definerte minstepensjonsnivået Bestemmelsene om 67 år i folketrygdlovenhar vært ansett og praktisertsom en generell aldersgrensehos det store antall arbeidsgivere For mange arbeidstakergrupperer det avtalt ”særaldersgrenser”.Dette er en avtale mellom partene iarbeidslivet. Den enkeltes plikter til åfratre ved disse aldersgrensene harhittil vært praktisert ganske rigorøst. Det er egen lov om aldersgrenser istaten og det er varierende fleksibilitetfor enkelte grupper mht. å fratre


sgrenser!mens det er ufravikelige aldersgrenserfor andre yrkesgrupperRettsapparatet har i sine avgjørelser istor grad støttet opp om arbeidsgiveresom har forlangt at ansatte fratrer bådeved 67 år og ved særaldersgrenser. I ennylig avsagt dom i Høyesterett er detforetatt vesentlige prinsipielle endringerved at ansatte har fått rettens godkjennelsetil å fortsette i arbeid utover særaldersgrense.Bakgrunnen for denneendringen har bl.a. vært avgjørelser iEU-domstolen. Det bør derfor kunneforventes en oppmykning og styrkingi arbeidstakernes rett til å bli stående iarbeid utover slike særskilte aldersgrenserlavere enn 70 år.I tillegg har det vært praktisert gjennomrettsavgjørelse at arbeidsgivere kan siopp ansatte før aldersgrensen og utenansiennitetsvurdering dersom oppsigelsener begrunnet i arbeidsgiversøkonomi.FunksjonsdyktighetDet er et etter hvert stigende antalleldre som ønsker å fortsette i arbeidutover de enkelte aldersgrensene –også utover 70 år. Det å bli gammelhar ikke ensbetydende sammenhengmed alder. Aldersgrensebegrepet brukti arbeidslivet bør derfor erstattes medfunksjonsdyktighet. Dersom funksjonsdyktighetener i orden, er det uforståeligat vedkommende skal kunne fratas sinrett til å arbeide. Dette blir jo spesieltaktuelt i forbindelse med at det er retttil pensjonsopptjening fram til 75 år ogmed innføringen av levealderjustering.Noe annet må være å anse som aldersdiskriminering.KonsekvenseneBruken av levealderjustering medføreraltså at alderspensjonen vil bli lavere oglavere for hvert årskull som blir pensjonister.Men samtidig er det altså ingenendringer i aldersgrensebestemmelsene.Dermed reduseres pensjonsutbetalingeneuten at en har noen mulighetfor å kompensere gjennom å stå lengrei arbeid. I tillegg kommer underreguleringenav pensjonene med 0.75 prosent(se tidligere artikkel).Ord og begreper:Her er en presentasjon av en del sentrale begreper som benyttes i forbindelsemed diskusjoner om det å være pensjonist. For mer detaljerte opplysningervises bl.a. til ”Å være pensjonist” utgitt av Statens Seniorråd 2011.Størrelsen på pensjonen avhenger av en rekke individuelle forhold som:• Hvor mye en har tjent• Hvor lenge en har arbeidet• Når en er født• Hvor lenge en har bodd i Norge• Enslig eller gift/samboende• Tidspunktet for når en velger å ta ut pensjonenAFPAvtalefestet pensjon fra fylte 62 år. I privat sektor er det et livsvarig oglevealderjustert påslag til alderspensjonen i folketrygden og kan kombineres medarbeidsinntekt. Må tas ut sammen med alderspensjonI offentlig sektor: En tidligpensjon-ordning fra fylte 62 år til 65 år som avkortes motarbeidsinntekt. Fra 65 år omregnes til alderspensjon.Alleårsregelen Alle inntektsgivende år legges til grunn for beregning av pensjon – nypensjonsordningBasispensjon Grunnlaget for beregning av alderspensjonen fra folketrygden for dem somomfattes av besteårsregelenBasispensjonstillegg Ved lav opptjent tilleggspensjon beregnes et basispensjonstilleggBesteårsregelen De 20 beste inntektsårene legges til grunn for beregning av pensjon –pensjonspoengBruttopensjon En pensjonsordning som garanterer at samlet pensjon skal tilsvare en viss %-andelDelingstall/forholdstallEktefelletilleggFleksibel pensjonGarantipensjonGrunnbeløpet (G)GrunnpensjonIndekseringInnskuddspensjonInntektspensjonLevealderjusteringMinstepensjonMinstepensjonsnivåNøytralt uttakPensjonsbeholdningPensjonsgivendeinntektPensjonskontoPensjonsopptjeningPensjonspoengPensjonstilleggTilleggspensjonTjenestepensjonUttaksgradYtelsespensjonav tidligere lønn, ref. YtelsespensjonBegrepene brukes i forbindelse med levealderjustering for å beregne årlig pensjon.Begrepet forholdstall benyttes i forbindelse med levealderjustering av pensjon ettergamle regler, mens delingstall benyttes i forbindelse med levealderjustering avpensjon opptjent etter nye regler. Delingstallet for hvert årskull fastsettes det åretdet aktuelle årskullet fyller 61 år og settes lik 1.Ytes til alders- og uførepensjonister som forsørger ektefelle. Ytes fra fylte 67 år ogkun ved 100% uttak av pensjonMulighet for å velge uttak – helt eller delvis – av alderspensjon fra 62 årsåfremt den årlige pensjonen fra 67 år minst tilsvarer minstepensjonsnivå – nypensjonsordningGarantipensjonen skal sikre et minste inntektsnivå og kan tas ut fra om med 67 årFastsettes av Stortinget hvert år. Ble tidligere benyttet som utgangspunkt forberegning og regulering av pensjon. Fra 2011 benyttes G bare i forbindelse meduførepensjon og gjenlevendepensjonFull grunnpensjon forutsetter som hovedregel at en må ha vært bosatt i Norge iminst 40 år fra fylte 16 år. For gifte/samboende utgjør full grunnpensjon 85% avgrunnbeløpet for hverFra 2011 skal pensjonen ikke lenger reguleres i takt med lønnsveksten, men medlønnsveksten fratrukket 0.75%En pensjonsordning som blir beregnet og utbetalt på grunnlag av det innskuddetarbeidsgiveren har satt av på den ansattes pensjonskonto. Kan tas ut ved fra 62år – gjelder fra og med 2011Pensjon basert på pensjonsgivende inntekt i motsetning til garantipensjon. Kan tasut fra 62 årPensjonsytelsene skal justere etter statistisk forventet levealder for det enkelteårskullBrukt fram til 2011 og omfattet alderspensjon, tilleggspensjon og særtilleggFra 2011 er begrepet minstepensjon erstattet med minstepensjonsnivå og skalsikre mottakeren et minste pensjonsnivå uavhengig av tidligere inntekt. Reguleres isamsvar med lønnsveksten justert for levealderjusteringen – dvs. ikke – 0.75%.Uttaket av pensjon skal i gjennomsnitt bli det samme enten man begynner å ta utpensjon tidlig eller sent – ref. levealderjusteringGir uttrykk for opptjent rett til pensjon og utgjør grunnlaget for beregning avpensjonsytelsene. Pensjonsbeholdningen beregnes med 18.1% på all inntekt opp til7.1 x (G) grunnbeløpet inntil en fyller 75 årArbeidsinntekt og næringsinntekt samt trygdeytelser som sjukepenger, dagpenger,overgangsstønad mv.Innskudd fra arbeidsgiver på den ansattes pensjonskontoRett til opptjening av pensjon til 75 år for alle født i 1943 eller senerePensjonspoeng ble i det gamle systemet brukt til å beregne størrelsen påtilleggspensjonenTillegget ytes til personer med liten eller ingen tilleggspensjonAlle som har vært yrkesaktive i minst 3 år etter 1966 har opptjent tilleggspensjonetter et gjennomsnittlig poengtall av de 20 beste årenePensjon som gis fra arbeidsgiverDe som er født f.o.m. 1943 kan velge å ta ut gradert pensjon i stedet for fullalderspensjonEn pensjonsordning som garanterer en viss størrelse på pensjonsutbetalingenbasert på lønn ved pensjonering med et tillegg som sikrer en forventet økning ipensjonsnivået i forhold til sluttlønnenSeniorøkonomi Side 41


Cruise2013Velg mellom over 30 spennende cruiseturer fra Cruisespesialisten i 2013!Reisene foregår i samarbeid med en rekke anerkjente rederier,og inkluderer fly, hotell og reiseleder.Kontakt oss for å få tilsendtvår helt ferske brosjyre medgode bestill- tidlig rabatter!!• Middelhavscruise fra Venezia til Barcelona • Singapore til Dubai på Queen Victoria• Middelhavet med Svartehavet • Cruise til Karibien og Østen• Britiske øyer fra København på Vision of the Seas • Elvecruise fra St. Petersburg til Moskva• Elvecruise i Ukraina fra Kiev til Jalta • Elvecruise på Donau og i Frankrike• Svartehavet rundt fra Istanbul • All inclusive cruise på Kanariøyene og Vest – Afrika• Påskeferiecruise til Dubai og Middelhavet• Cruise med hurtigruten Reykjavik – Bergen eller Bergen – Las PalmasACCREDITED AGENT-RGFr g f.-noREISEGARANTIFONDET20 års erfaring • din trygghetTlf: 815 69 390 • Ulriksdal 1, 5009 Bergen • gruppe@cruisespesialisten.comwww.cruisespesialisten.com


SeniorøkonomiSkuffende pensjonsoppg jørJeg synes årets pensjonsoppgjør var skuffende. Har stilt dette spørsmålettil Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Torgeir Michaelsen, men synesikke jeg har fått svar på spørsmålet mitt. De påstår at lønnsauken er på3,67 prosent i 2012, så trekker de 0,75% fra dette og får dette til 2,89% ikke2,92%. De nevner også at de levealdersjusterer for 67-åringar – det utgjørkanskje differansen på 0,03. Hovedspørsmålet er igjen hvor får det tallet3,67% fra? Prognose eller gjett på et tall?Yngvar T. NilsenSvar: Oppgjøret er et resultat av samtaler mellom Norges Pensjonistforbund,FFO, SAFO, LO, YS, Unio og Akademikerne. Tilbudet fra staten er basertpå tall fra revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 15. mai. Der blelønnsveksten anslått til 3,75 prosent i 2012. Dette gir grunnlag for en økningav grunnbeløpet i folketrygden med 2.906, tilsvarer 3,67 prosent. Som detser ut i dag blir lønnsveksten for de yrkesaktive i Norge betydelig høyereenn regjeringens anslag. Dermed blir reguleringen av grunnbeløpet etter<strong>Seniorsaken</strong>s mening for lavt. Sannsynligheten for at pensjonistene vil sakkeytterligere akterut sammenlignet med lønnsmottakere i 2012 er følgelig stor.Resultatet av pensjonsoppgjøret understreker to ting: At pensjonsforliket påStortinget er urettferdig for pensjonistene og blir enda mer urettferdig ved atdet baseres på en prognose. At de organisasjonene som har «samtalerett»ikke nødvendigvis har satt pensjonsoppgjøret høyest på sin dagsorden.<strong>Seniorsaken</strong> arbeider for – og regner med – å bli part i samtalene for 2013.Red.Rentesats påbankinnskuddJeg reagerer på den meget lave rentesats som i lang tid er benyttet på innskuddskontii banker. (…) Mange pensjonister har en del av sine sparepengeri form av bankinnskudd. Ved ”normale” rentesatser har dette tidligere gitt etkjærkomment tilskudd til pensjonen (selv om skatten tar 28%) med ”normale”rentesatser på innskudd mener jeg i størrelsesorden 5-6%. Innskuddsrentenehar siden 2009 ligget på 3 – 3,5%. Tar man hensyn til skatt og inflasjonblir det nærmere null i avkastning. (…) Det er meget urettferdig at allelånekunder får tilnærmet ”gratis” lån mens innskuddskundene i virkeligheten”subsidierer” lånekundene.Odd KjølstadSvar: Rentesatsene i Norge burde vært høyere hvis vi ikke hadde værtavhengige av utlandet. Finanskrisen har medført at verdens sentralbankerhar satt renten ned for å stimulere økonomien. I praksis vil det si at manoverfører penger fra de som har spart (pensjonister) til de som vil investere(boligformål og næringsliv). Det er lite Norge kan gjøre med renten uten åstyrke kronen (som vil være ødeleggende for eksportindustrien.) Regjering ogStorting har i imidlertid andre virkemidler: De kan gjeninnføre pensjonssparingmed skattefradrag eller i det minste lempe på formuesskatten. Beggedeler er rimelige krav fra pensjonister og folk som sparer til pensjonsalderen.Red.PensjonsavgiftogsykepengerJeg er en straks 72 år gl. lege, somhar fått anledning til å arbeide 40% påmin tidligere mangeårige arbeidsplassetter at jeg tok ut full alderspensjon fomhøsten 2008.Jeg blir imidlertid vedvarende trukketi pensjonsavgift av min lønn, og harikke fått gehør for at dette virkerurimelig, på bakgrunn av at jeg velneppe opptjener pensjonspoeng/økt pensjonsytelse etter at jeg startetmin alderspensjons-karriere høsten2008? Ser i innslag om Seniorøkonomi,Pensjon og lønn i ”Senior” nylig, at”pensjonist/lønnstaker nå kunneopparbeide rettigheter i folketrygden”;frem til fylte 75 år. For øvrig opplevesdet mildt sagt urettferdig at jeg sompensjonist ikke har rett på 40%sykepenger når sykdom inntreffer og sålenge ansettelsesforholdet gjelder, ogheller ikke egenmelding ved eventueltkortvarig sykefravær. Kanskje saker/tema <strong>Seniorsaken</strong> kan problematisereved passende anledninger?Hans JørgenSvar: Fra 1. januar 2010 er det åpnetadgang til at man kan inneha lønnetarbeid i tillegg til alderspensjonfra folketrygden, uten avkorting avpensjonen. Videre vil en slik pensjonist/lønnstaker kunne opparbeiderettigheter i folketrygden. Dette gjeldertrygdetid og pensjonsgivende inntektsom nå kan opptjenes til det åretman fyller 75 år. Du vil så vidt jeg kanse, ha et slikt krav. Når det gjeldersykepenger, var det tidligere slik atdenne retten falt bort når man nåddepensjonsalderen. Fra 1. januar 2010har en yrkesaktiv pensjonist rett tilsykepenger fra trygden i inntil 60sykepengedager til og med det årethan fyller 69 år. Som 72 åring har dualtså ikke krav på sykepenger. Red.


Bli med <strong>Seniorsaken</strong> på Göta kanal:En reise i fordums eleganse og komfortTekst: Merethe KvikneSide 44 Opplevelsesreiser<strong>Seniorsaken</strong>s tur går med”Wilhelm Tham” som er en avverdens eldste passasjerbåter.I fire dager skal vi seile tversgjennom Sverige i makelig tempoog bli vartet opp som fyrster…”Wilhelm Tham” ble bygd i 1910 og blerenovert så sent som i 2003-04. Skipethar 25 lugarer og kan ta 50 passasjerer.Om ikke tumlerplassen om bord erstor, så er alt vel tilrettelagt og megetpraktisk. Fordi dette er en relativt litenbåt, rystes man lett sammen – mannskapog passasjerer kjenner hverandreetter kort tid og blir nesten som enfamilie. Alle ansatte har mer enn énfunksjon – ved siden av å jobbe sommatros, trise, kokk eller annet – står deogså for underholdningen. TV fins detikke ombord, og PC-en kan man leggeigjen hjemme. Man samles i matsalen,i biblioteket eller ved baren på øverstedekk, mens vakre, svenske landskaperglir forbi.Det eneste noen kanskje kan syns er enmangel om bord, er at lugarene ikke hartoalett og dusj, kun en håndvask. Men –på sengene ligger det slåbrok og tøfler,og fasilitetene er så mange at det bliraldri venting. Og ikke bare det. En usynlighånd sørger for at alt er like gullende rentog virker ubenyttet til enhver tid. Utrolig!All mat om bord er inkludert – frokostbuffet,to retters lunsj, ettermiddagskaffemed kaker og tre retters middag. Baredrikkevarer til lunsj og middag kommeri tillegg. Det er høyeste kvalitet påråvarene, tilberedningen og måltidenessammensetning er utsøkt. Alle produktenehentes fra nærområdene. Her noeneksempler:Teglrøkt skinke med eple- og nypotetsalat,etterfulgt av fruktsalat medpunsjkrem til lunsj. Elgterrin med tranebærchutney,posjert gjørs med syrligskalldyrsaus og dampede nypoteter,avslutningsvis ostekake med rørte bjørnebærtil middag.Typisk svenske godbiter som sild, saltetoksebringe, fiskegryte fra Västerhavet,multer og mye annet godt blir ogsåservert i løpet av de vel fire dagene turenvarer. Dette er en reise der du kobler innførstegiret – og der blir du værende. Herkommer den store freden sigende, mensgule kanalhus, slott, livlige småsteder,tjern dekket av vannliljer, vakre tre-alleerog fargerike marinaer siger forbi. Underveiskan du gå fra borde akkurat som duvil, gjerne spasere eller ta en sykkeltur tilen av de neste sluseportene og se detvakre skipet løftes opp eller senkes nedi vannmassene. Det er et fascinerendeskue.Selve Göta Kanal er 190 kilometer langmellom Sjötorp ved Vänern og Mem vedØstersjøen. 58 000 soldater spaddeog gravde i 22 år – bokstavelig talt forhånd – et blodslit uten sidestykke. Denble kåret til årtusenets byggverk i Sverigeved tusenårsskiftet og regnes somnabolandets største turistattraksjon.Arbeidet pågikk fra 1810 til 1832 og fikkstor betydning for frakt av passasjererog gods på 1800-tallet. På reisen skalvi gjennom 58 sluser, passere 46 broerog to akvedukter og krysse fem sjøer– Vänern, Vättern, Boren, Roxen ogAsplången—eller omvendt. Det skjer ide mest behagelige, vakre omgivelser.Hensikten er at vi om bord skal få ”endoft av den fina världen” fra riktig gode,gamle dager. Vi stiger 92 meter opp tilBerg- kanalen, som er rutens høyestepunkt. Farten er maks fem knop, ogenkelte steder er kanalen så trang at deter få centimeters klaring på hver side. Daer farten et par knop.Balthazar von Platen var en sjøoffisersom i sin tid gjennomførte dette gigantprosjektetmed jernhånd. Greven ogpolitikeren satte stopper for flere århundrersdiskusjon og overtalte Riksdagentil å godkjenne bygging av en vannveimellom øst og vest, selv om Sverige varrammet av hungersnød og inflasjon ogakkurat hadde tapt en tredjedel av sittrike til Russland. En av hensiktene var åunngå danskenes innkreving av toll i Øresund.Overskridelsene ble så enorme atdet fortsatt er stor uenighet om hvorvidtvon Platens utnevnelse til Riksstadtholderi Norge – på denne tiden var unionenmed Sverige meget upopulær hos oss –var en påskjønnelse eller det motsatte…Von Platen døde av kreft i Oslo to årfør den viktige, strategiske sjøveien bleåpnet av kong Karl Johan og DronningDesiree i 1832.Foruten ”Wilhem Tham” krysser ”Juno”(fra 1874) og ”Diana” (fra 1931) Sverigesblå bånd fra begynnelsen av mai til sluttenav september.


Besøk i land, som på Kanalmuseeti Trollhättan, er inkludert i turen. Herfår vi hele den fantastiske historienom kanalens tilblivelse, nytte og funksjon.I ”hovedstaden” Motala, besøkervi motormuseet med en flott samlinggamle biler. Det var denne byen WilhelmTham kom fra, mannen som skipet fikknavn etter. Han var Husquarnas førstesjef og utdannet på verkstedet som blestartet for å støpe jernporter til slusene.På 1800-tallet var dette Sveriges størsteindustri. Her ligger Göta kanals selskap,som er ansvarlig for alle avganger og altvedlikehold. Det var også her Balthazarvon Platen tegnet planene for Motala,som regnes som svensk industris vugge.Han ligger begravd i en flott familiegravsom vi seiler forbi ca en kilometer frasentrum.Henrik Ibsen og HC Andersen reiste påGöta Kanal i sin tid, den legendariske,danske reiselivskongen Simon Spiesleide likegodt hele båten da han dro påbryllupsreise med sin unge fru Janni.Folk strømmet til for å få et glimt av dem.Og her om bord var det forfatterparetSjöwall og Wallöö fikk inspirasjon til denkjente serien om Martin Bech og skrevkrimromanen ”Roseanna”. Det var på”Wilhelm Tham” de to ble et par. Sånnkan det gå i vakre og romantiske omgivelser.Langs ruten vinker og hilser folk nårskipene passerer. De små, gule husene,der slusevaktene bodde før i tiden, leiesnå ut på årsbasis. Ofte var det kvinnenesom utførte slusejobben, mannenhadde jobb andre steder. Nå er omtrenthalvparten av slusevaktene kvinner, menbare to av de 58 slusene drives fortsattmed håndkraft.I Forsvik skal vi gjennom slusen fra 1913,kanalens eldste, som er like gammelsom den imponerende jernbroen. Herhar den dypt religiøse familien Kindbomså å si uten unntak møtt opp ved anløpene– noen ganger også med norskflagg – for å hilse skipet og passasjerenevelkommen med lovsang og blomster.De vakre, nyplukkede blomstene derespryder bordene på resten av reisen.Ulla og Stig Klingstedt er fødtog oppvokst i Sverige, men haraldri vært på Göta Kanal.Nå har de bodd i Norge i over 40år, og synes at det er på tide å seSveriges største turistattraksjon.Stig har to søstre som bor vedkanalen, og han og Ulla beherskerfortsatt sitt morsmål. Ulla og Stigblir våre reiseledere når <strong>Seniorsaken</strong>tar turen på Göta Kanal nesteår.Bli med da vel!Mest spektakulært er slusesystemet vedBerg. Høydeforskjellen er 40 meter, ogbare her skal vi gjennom 15 sluser. Dettar en god stund før vi kan seile videre,og vi får mer enn nok tid til å oppleve detfantastiske skuet fra land.Det er med vemod vi går i land iSöderköping, men nye vennskaps- ogbekjentskapsbånd er knyttet. Om enn alter skjedd i behagelig tempo, så har tidenfløyet. Som den alltid gjør når vi har detgodt i hyggelig lag.Opplevelsesreiser Side 45


Bli med oss på Göta kanal– sammen med Ulla og Stig på ærverdige MS Wilhelm ThamDAG 1: SØNDAG 23. JUNI:Busstransport fra Oslo S til Göteborg om formiddagen.Ankomst Göteborg og innsjekking på hotellet.Ettermiddagen fri, middag på egenhåndDAG 2: MANDAG 24. JUNI:Innsjekking på MS Wilhelm ThamKl. 09.00 starter seilasen.Ankomst Trollhättan etter lunsj.Her blir det tid til å besøke Kanalmuseet (inkludert).DAG 3: TIRSDAG 25. JUNI:Skipet seiler over Vänern. Ankommer Sjötorp omettermiddagen. Tid på egen hånd.DAG 4: ONSDAG 26. JUNI:I løpet av dagen når skipet Motala,der det blir besøk på Motormuseet (inkludert).DAG 5: TORSDAG 27. JUNI:Ankomst Söderköping etter lunsj.Felles busstransport via Stockholm sentrum til flyplassen.Avgang Stockholm Lufthavn Arlanda om ettermiddagen.Ankomst Oslo Lufthavn Gardermoen ved 20-tiden.PRIS PER PERSON I DELT DOBBELTLUGAR:Hoveddekk m/køyer (kat. C) kr 11 950Midtdekk m/køyer (kat. B) kr 14 950Øvre dekk m/køyer (kat. A) kr 17 490PRIS PER PERSON I ENKELTLUGAR (PÅ FORESPØRSEL):Hoveddekk m/køyer (kat. C) kr 15 250Midtdekk m/køyer (kat. B) kr 17 580Øvre dekk m/køyer (kat. A) kr 21 350To lugarer har en smal dobbeltseng (Queen-size).Disse koster kr. 13 450 per person når to deler dem.PRISENE INKLUDERER:• Bussreise Oslo–Göteborg• Flyreise Stockholm–Oslo• Flyskatter (per august 2012)• Én natt på hotell i Göteborg inkludert frokost• Fire dager/tre netters cruise i valgt kategori• Havneavgifter• Helpensjon om bord på ”MS Wilhelm Tham”(fra lunsj første dag til og med lunsj siste dag)• Utflukter ifølge programmet• Svensktalende lokalguider• Transport fra skipet til flyplassen 27. juniPRISEN INKLUDERER IKKE:• Øvrige måltider og drikkevarer om bord• Tips til besetningen • Tips til lokale guider• Avbestillings- og reiseforsikringTips: Tips er frivillig, men også en viktig del avInntekten til de ansatte. Anbefalt beløp tilbesetningenpå skipet er ca. fem euro per person per dag ogca. én euro per utflukt til lokale guider og sjåfører.PÅMELDING TIL:Barbro Nordhagen Sørum – Escape TravelMunkedamsveien 3B, PO box 1591 Vika, 0118 Oslotel: (+47) 22 01 71 71 / direct: +47 22 01 89 33 fax: (+47) 22 01 71 70barbro@escapetravel.no – www.escape.no


Vedlikehold av boligen? Mer å rutte med? Forskudd på arv?SeniorLån gir heltnye muligheter!SeniorLån er et låneprodukt for deg over 60 år som gjennom livet har spart oppkapital i boligen. Med SeniorLån kan du frigjøre en del av sparepengene dinesamtidig som du er sikret å kunne bo i boligen resten av livet, uten å betaleverken renter eller avdrag. Om du vil utføre vedlikehold på boligen, ta en lengrereise eller gi barna forskudd på arv, så har du nå mulighet til det. For med SeniorLånfra BN Bank kan du bruke av dine egne midler akkurat som det passer deg.Låneeksempel: Nom. rente 4,95 %, eff. 5,08 %, kr. 900.000, over 15 år, totalt kr. 1.892.53Dette er SeniorLån• Du får et lån med pant i boligen.• Du kan få lånet utbetalt som et større engangsbeløp, som månedlige utbetalinger eller som en kombinasjon.• Rentene legges til lånet månedlig. Lånet inklusive renter tilbakebetales ved flytting eller død.• Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet.• Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte låneforholdet.• Du kan hvert år trekke fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen.• Hvor mye du kan låne avhenger av alder, samt boligens verdi og beliggenhet.Vil du vite mer ring oss gjerne på 08020 eller se www.bnbank.no.Om du ønsker å besøke oss i <strong>Seniorsaken</strong>s lokaler i Bygdøy Allè 5, ring 950 05 794 for avtale.


Kjellaug Nilsen (67) vil beholde jobben!Hvorfor skal arbeidsvillige seniorer nektes åjobbe når samfunnet skriker etter arbeidskraft ogkompetanse?Kjellaug Nilsen (67) er den siste av mange som har henvendtseg til <strong>Seniorsaken</strong> for å få hjelp til å fortsette i jobben fremtil fylte 70 år. Hun mener hun har tolket de politiske signalenefra regjeringen riktig, og at det er ønskelig at seniorene står iyrket så lenge som mulig. Hennes arbeidsgiver, Sparebank1 Skadeforsikring AS, er imidlertid uenig. Bedriften tviholderpå sin bedriftsinterne aldersgrense på 67 år og påberoperseg Høyesterettsdom Rt-2011-964 som argument (”Gjensidige-dommen”).<strong>Seniorsaken</strong> bestrider dette og henvisertil Høyesteretts avgjørelse av 14. februar 2012 – den såkalte”Helikopterdommen” der en intern aldersgrense ble satttilside. <strong>Seniorsaken</strong> kan heller ikke se at dommen av 2011fritar arbeidsgiver for å følge formalia i Arbeidsmiljøloven.Det er verd å merke seg at bedriften er tilknyttet Landsorganisasjoneni Norge. Kjellaug Nilsen er for øvrig medlemav Finansforbundet, som er villig til å yte juridisk bistand hvissaken blir prøvet for retten.Kjellaug Nilsen tar sin arbeidsgiver på ordet når Samvirkeforsikring skriver: Ved oppnådd 67 år kan den ansatteavslutte sitt ansettelsesforhold og motta alderspensjon.Etter at saken ble satt på spissen, har Samvirke endretpå teksten. –Det har ingen betydning, sier <strong>Seniorsaken</strong>sadvokat, Audhild Freberg Iversen. Her blir Kjellaug Nilsenintervjuet av <strong>Seniorsaken</strong>s informasjonssjef Dag Bredal.Side 48 yrkesdiskrimineringUmulig å få ny jobb som 50+De siste månedene har jeg opplevd at flere og flerepersoner i min nære krets av venner og familie sliter medå få jobb etter 50+. De har sluttet i den jobben de haddeav ulike grunner. Noen ønsker nye utfordringer andre bliroffer for omorganisering osv. Dette er oppgående menneskermed lang ledererfaring på ulike nivåer og som pågrunn av alder ikke kommer i betraktning i søkerprosessen.Alder blir aldri nevnt som årsak, fordi det har deikke lov til, men de som er berørt av dette ser oftere ogoftere hvordan forklaringer på hvorfor de ikke kommervidere i prosessen eller ikke blir kontaktet blir ”pakket inni bomull”. Hva gjør <strong>Seniorsaken</strong> med disse utfordringene,som jeg tror vil bli enda større fremover, hvis ikke noentar grep. Det er fortsatt en mening i norsk næringsliv atdu er for gammel etter 45, men hvordan skal det da gåmed norsk arbeidsliv?Anne Grete EllingsenSvar: <strong>Seniorsaken</strong> har som et av sine fremste mål åarbeide for å fjerne aldersgrenser i yrkeslivet og sikre alleseniorer som ønsker det og har nødvendig kompetanse,rett til å fortsette sin yrkesutøvelse. En alvorlig hindringi vårt arbeid er dagens lovverk som fastsetter øvrealdersgrenser, samt særaldersgrenser og tariffbestemtealdersgrenser. Lov og regelverk påvirker holdninger hosarbeidsgiverne, private og offentlige. <strong>Seniorsaken</strong> hardrevet et intenst politisk arbeid for å endre lover og holdningerog har mottatt forsikringer fra flertallet på Stortingetom at den øvre aldersgrensen er oppe til revisjonetter valget i 2013.Vil fortsette i stillingen etter 70 årOffentlig ansatt vil fortsette i sin 60% stilling som kontorsjef/rådgiver,men har fått avslag.Svar: Arbeidsmiljølovens § 15-4 gir arbeidsgiver rett til åsi opp en ansatt ved fylte 70 år uten nærmere begrunnelse.Bestemmelsen korresponderer med Lov omaldersgrense for offentlige tjenestemenn. Det er riktigat det kan fravikes fra bestemmelsene om alminneligaldersgrense, men avgjørelsen er fullt og helt avhengigav arbeidsgivers ønsker. I mellomtiden må vi dessverrelegge til grunn dagens juridiske realiteter. Seniorersrettsvern i slike saker er dårlig og vi kan ikke oppfordretil bruk av advokat eller at du på annen måte pådrar degkostnader. Hvis du får din fagforening til å engasjere seg,kan det være en vei å gå. På den annen side er det vanligviset avgjørende argument i slike saker at den ansattehar adgang til en brukbar pensjon. Jeg antar at du ermedlem av Statens Pensjonskasse. Vi tviler ikke på atdu fullt ut fyller stillingen hva angår kompetanse, men serat arbeidsgivers ønske om at stillingen utvides til 100%stilling, styrker arbeidsgivers posisjon.Vil ikke ha lærere over 70 år!Time kommune på Jæren har heller ikke oppfattet depolitiske signalene. Lærer Øyvind Larsen (70) ønskerå stå i jobb noen år til. Skolen sier nei og henviser tilarbeidsavtalen. Utdanningsforbundet har ingen innsigelser.Der er man forbauset over at det fortsatt finneslærere som elsker jobben og ønsker å fortsette.


Gjennom en oldefars brillerJahn Otto JohansenStore forskjeller i NorgeAlle gjør vi våre personlige erfaringermed helsevesenet etter hvert som viblir eldre. Disse erfaringer er avhengigav i hvilken kommune du bor, ja, i Oslohvilken bydel du tilhører. Avstandenmellom det beste og det dårligste kanvære så stor at man skulle tro at detinnenfor det olje- og gassrike Norge varbåde u-land og i-land.Når man kommer opp i den såkaltereparasjonsalder kan det bli bådeett og flere besøk på legevakten, etsykehusopphold og til slutt pleiehjem.C`est la Vie! Problemet for en eventuellutenlandsk observatør som skalforsøke å danne seg en oppfatningav helsestellet i Norge er altså at detspriker så enormt. Det gjør det også iandre land, der et mindretall har råd tilprivate sykehus eller personlig hjemmepleie,mens flertallet er henvist til detoffentlige tilbud som er dårlig. Problemeti Norge er at det ikke bare kanvære et kvalitetsskille mellom privateog offentlige klinikker, men kontrasteneinnenfor det offentlige helsevesen kanvære temmelig stor.Jeg har gjort mine egne erfaringer, ogde hadde intet å gjøre med at jeg varen såkalt “kjendis”, et uttrykk jeg forøvrig har liten sans for. Det ble oppfunnetav tabloidpressen. De fleste av demsom var med fra NRK-fjernsynets tidligeår, er døde. Av de som var på skjermenfor et halvt hundre år siden er det,tror jeg, bare mine gode venner IngridEspelid Hovig, Kjell Arnljot Wiig og jegtilbake. Resten er B-, C- og D-kjendisersom kommer og går hurtigere ennårstidene. Men Se og Hør og tabloidaviseneutnytter dem for alt de er verdt.Min ferskeste sykehuserfaring høreraltså ikke hjemme på tabloidenes førstesider.Det var en banal ulykke. Jegsnublet i det svært ujevne betong- ogsteinunderlaget i vår garasjeinnkjøring.Jeg falt og slo meg i pannen og fikk etåpent sår og blødde som en gris fordijeg tar Marevan på grunn av et hjerteproblem.Noen minutter var jeg utenbevissthet, så det ble tilkalt en ambulansesom var der meget raskt. Rett innpå Legevakten der jeg ble behandletmed det samme på grunn av min tilstand.Jeg ble sydd igjen av en av “vårenye landsmenn” som både var megetdyktig og meget vennlig. Han spurteikke om jeg var jøde, muslim eller endårlig kristen, som jeg faktisk er. Hanbare gjorde jobben sin, og den gjordehan effektivt og greit.Men så oppdaget jeg noe interessant.Fordi Legevakten i Oslo var en del avdet som ble kalt Ullevål Universitetssykehus,fant han straks alle relevanteopplysninger om meg på data. Og ikkebare det. Jeg ble scannet og fjernkontrollertav en spesialist på Ullevålsfremragende hjerteavdeling for å seom jeg hadde brudd på hjerneskalleneller indre blødninger. Det hadde jeggudskjelov ikke, for med mine hjerteproblemerkunne det ha vært ganskealvorlig. Jeg kunne reise hjem sammekveld – taxi betalt av det offentlige – ogmåtte holde meg i ro en ukes tid til minfastlege fikk fjernet stingene. Han måttedessverre skuffe meg. Jeg ville ikke fånoe interessant ”veteran-arr”, for kollegaenpå Legevakten hadde prestertden reneste Hardangersøm.Hvor vil jeg hen med denne historie?Jo, hadde jeg havnet på en legevakteller sykehus som ikke var tilknyttetOslo-systemet, ville den behandlendelege kanskje ikke hatt tilgang til viktigedatainformasjon om meg.Vi har fått et problem med den gigantomaniskesammenslåing av sykehussom visse politikere og byråkrater hartvunget igjennom til tross for mangeadvarsler. Noen få ville ikke være medpå galleien og trakk seg. Resten, medden rette partitilhørighet eller andre forbindelser,fortsetter og kan regne medtilsvarende avlønnede jobber et annetsted, eller en feit pensjon. Gjøres detfeil er det nok å si at “jeg legger megflat”. Da er faren over og ikke engangmediene interesserer seg for tilfellet lenger.Utenriksminister Støre skjønte medsin franske eliteutdannelse ikke dettesærnorske fenomen. Når jeg fortellerkontinentaleuropeiske venner om disseforhold rister de bare på hodet. Norgeforblir et eventyrland for dem.Men vi som bor i dette vakre land måfinne oss i at den legebehandling vi fåreller den pleiehjemsplass vi tildeles, eravhengig av om kommunen er fattigeller rik eller hvilken bydel vi bor i. Barede aller heldigste ektefolk i rike ellerhyggelige kommuner får tilbringe livetsaften på samme rom. Resten plasseresetter byråkratisk forgodtbefinnende hvisde ikke havner på et vaskerom ellerlager. Forstå det den som kan? Minetyske, fransk og nederlandske vennerforstår det i hvert fall ikke.kronikk Side 49


Side 50 KryssordKRYSSORD 4/12


Redigert av Dag BredalRiktig løsning forrige gangSend løsningen innen 10. oktoberog vinn Seniorhåndboken 2011NavnAdresseTelefonSend løsningen til: <strong>Seniorsaken</strong>, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.Merk konvolutten ”Kryssord”.Premien for riktig løsning er Senior håndboka 2011. (Våre eksemplarer avnovellesamlingen ”Det tapte landet” ble dessverre stjålet under et innbruddi våre kontorer.)Interesse for <strong>Seniorsaken</strong>s “hjernegymnastikk” har aldri vært større.Månedens vinner 3/12 er Kirsten Indbryn,Jonsvannsveien 36, 7051 Trondheim.Hun ble registrert som medlem allerede i 2003. Hun erpensjonert sykepleier, men fortsatt en meget aktiv dame,hun har i flere perioder vært oppnevnt som meddommeri Tingretten – og er det fremdeles. Har tidligere også værtpolitisk aktiv i mange år. Da vi ringt var hun opptatt med åbeise hytta. I ledige stunder er hun en ivrig kryssordløser,men kanskje enda mer Sudoku. Dette skjerper hjernen!Vi gratulerer!SENIORHÅNDBOKA 2011SENIORHÅNDBOKA 2011Redigert av Dag BredalHelsenotater…3 368 henvendelser Helse- ogsosialombudet i OsloHelse- og sosialombudet i Oslo haddei 2011 3 368 henvendelser. Ombudethenstiller til fastlegene om å informerebedre om retten til fritt sykehusvalg.I spesialisthelsetjenesten fritas pasientenefor egenandel om ventetidener mer enn en time utover avtalt tid.Helse- og sosialombudet foreslår at enlignende ordning innføres i kommunehelsetjenesten.Ombudet oppfordrerOslo kommune til å tilstrebe seg til åbruke flest mulig faste hjelpere i hjemmetjenestene.Oppstår det forsinkelser,må brukeren informeres om det.Ombudet ser seniorsentre som etviktig ledd i det forebyggende arbeidet.Ombudet håper felles nasjonaleretningslinjer for TT-tjenesten snart erpå plass, slik at brukerne får et bedreog mer forutsigbart tilbud.Lite statistikk på demensSom medlem i demensforeningen iLørenskog har jeg blitt oppmerksompå hvor dårlig det står til med statistiskbakgrunnsmaterial i kommunen i forholdtil yngre demente (50- 65 år), ikkebare i Lørenskog, men generelt overhele landet. Gjennom leserinnlegget i<strong>Seniorsaken</strong>s april magasin, hatt jeg tattkontakt med Cathrine Holbu og (www.demensperspektiv.com), som bekrefterat det står dårlig til med oppdatertstatistisk bakgrunnsmateriale i kommunergenerelt. I boka ”Lysning i sikte?”,av Arnfinn Eek(utgitt i 2006), heter det:Kartleggingene viser at kommunene tartak når demensprosessen har kommetlangt og behovet for hjelp er størstog mest synlig. Derimot er tilbudet ibegynnerfasen av en demensutviklingsparsomme, både når det gjelder diagnostikkog utredning, tilrettelagte tilbudi hjemmebaserte tjenester, dagtilbudtil hjemmeboende og avlastnings- ogkortidsopphold. I møte med lokale politikereer det stort sett forståelse for hvorviktig det er å kunne gi tilbud til yngredemente. Likevel blir vi i demensforeningenbedt om å komme tilbake i skriftligform med konkrete forslag til tiltak ogbehov. Men det er her vi finner ut atkommunen ikke kan eller har oppdatertstatistisk materiale. Hvor mange yngredemente har kommunen, hvor mangehar dag-tilbud, har støttekontakter osv,er uten tilbud. (…)? Etter min meningblir det logisk at når politikerne manglerfundamentalt styringsverktøy, er detikke rart at tilbud til yngre demente blirlavt eller ad hoc prioritert.Helge Farsundhelsenotater Kryssord Side 51


MedlemssiderPOLITISK INNFLYTELSE<strong>Seniorsaken</strong> taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter,pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innfl ytelse.SENIORMAGASINETVi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. <strong>Seniorsaken</strong>smedlemsmagasin kommer ut seks ganger i året.NYHETSBREVETVårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned.Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet.HJEMMESIDENHjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv.Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook.SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTEVår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. Ringetidener fra klokken 10.00 til 14.00. <strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer har rett til en halvtimes gratis rådgivning.De fl este henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. <strong>Seniorsaken</strong> har etablert en egen rådgivningstjenestesom eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurstil pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner.Telefon: 975 25 907.<strong>Seniorsaken</strong> trenger medlemmer- verv en venn idag!Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo fl ere medlemmer, destosterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne,pensjoner, trygd og skatt.Bakerst i Seniormagasinet fi nner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familiesom støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside.På forhånd takk for din innsats.Telefon: Telefon: 22 1222 1812 90. 18 Bygdøy 90. E-post: allé 5, seniorsaken@kundeogmedlem.no. 0257 Oslo. Vårt driftskontonummer Hjemmeside: er: 9235.27.22970 www.seniorsaken.no.E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no. Hjemmeside: www.seniorsaken.no


MedlemsfordelerSOS-TELEFONENSOS-telefon 22 12 18 90 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering elleromsorgssvikt og har behov for assistanse. <strong>Seniorsaken</strong> taler din sak overfor myndighetene.PERSONLIG RÅDGIVNING<strong>Seniorsaken</strong> gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold.Henvendelse: seniorsaken@seniorsaken.no.SOSIAL ARENAMulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårtlokallag eller <strong>Seniorsaken</strong> sentralt.SATS-AVTALENSom medlem av <strong>Seniorsaken</strong> betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinærpris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidetmedlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så santdu kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem heledagen. Denne avtalen gjelder for alle <strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer fra fylte 50 år.SILVER<strong>Seniorsaken</strong> og fripolisefi rmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blantannet innebærer at Silver sponser <strong>Seniorsaken</strong>s SOS-telefon med et årlig beløp påkr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema somi høy grad berører medlemmene.SELVAAGSamarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter.Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine SelvaagPluss leiligheter på Solkysten i Spania.STORMBERGNye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid.Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sendee-post til support@sotormberg.no og oppgi medlemsnummer i <strong>Seniorsaken</strong> ellerringe 40 00 18 64.BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYRBN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alenefor å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kanstilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lavinntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån.Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som duselvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i <strong>Seniorsaken</strong>er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank girogså alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i <strong>Seniorsaken</strong> det førstemedlemsåret.NB! Ny og utvidet fordelspakke lanseres før Jul!


ALKALISERENDEZeolittFUNGERER SOM EN SVAMP MOTTUNGMETALLER OG GIFTSTOFFERBRUKES BÅDEINVORTES OG UTVORTES250,-250 kapsler350,-300g• «magnet» for tungmetaller og radioaktivestoffer, og letter deres flytting ut av kroppen.• En svamp for giftstoffer.• Bedrer utrensings prosesser i leveren• Styrker immunforsvaret og kroppensresistans mot stress.• Normaliserer fett, protein ogkarbohydratenes metabolisme.• Optimaliserer funksjonen til det endokrinesystemet (kroppens hormonproduksjon).• Bedrer fjerning av frie radikaler fra kroppen.• Hjelper å vedlikeholde sunnecellemembraner• Eliminerer candida sopp«Vi var stive og støle i skuldrene og plaget medubehagelige smerter som forstyrret både arbeids- oglivsgleden vår.Vi har arbeidet i frelsesarmeen i 45 år.Nå er vi pensjonister og nyter tilværelsen. Vi er gladei å reise og elsker Israel!Vi har alltid Muskler & Leddgel med oss overalt. Jeg (Kari Anne) falt og slo megkraftig på kneet, jeg smurte på Muskler & Ledd gelog skaden helte seg på kort tid, legen var imponert.»«Etter at vi brukte Muskler & Ledd gelforsvant alt ubehag og smidigheten komtilbake. Nå er vi 100% friskmeldteog anbefaler»Muskler & Ledd gel pådet varmeste.Bestill varmog og mild mild M&L M&L gelfor gel raskere og få to bedring småog få 2 små flaskerflasker påpå kjøpetkjøpetGarantertvirkning ellerpengenetilbake!Tvillingene Inger Johanneog Kari Anne Bratlieanbefaler Muskler & Leddgel på det varmeste!275,-pr stk.250 ml 55,-pr stk.30 ml- FJERNER HEVELSER - HJELPER MOTKRAMPER - FORKORTER SKADETIDEN- FORSINKER ALDRINGSSPROSESSEN- GODT FOR ØMME OG STIVE LEDD- RENSER BLODÅRER MUSKLER OG LEDD- FORBEDRER BLODSIRKULASJONEN- HJELPER MOT ÅREKNUTER - Enkel i brukDu kan bestille over telefon! For informasjon ellerveiledning, ring oss i dag!Adresse: Bogstadveien 35, 0366 Oslo Tlf: 22 69 24 12 Mail: uni-helse@c2i.netWWW.UNIVERSALHELSEPRODUKTER.NO


Bygdøy allé 5, NO-0257 Oslowww.seniorsaken.noUnderskriftskampanjeSykehjemsplass når man trenger det!<strong>Seniorsaken</strong> ber deg støtte oss i oppropet overfor våre stortingspolitikere ved kommende valg!Fint om du opplyser hvilket telefonnummer vi kan nå deg på.Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Sendt inn av: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––Adresse: –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Dato: ––––––––––––––––––––––––––––––


BReturadresse:<strong>Seniorsaken</strong>Bygdøy allé 5, 0257 OsloSpiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filerLagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio3.499,-Tilbud nå:2.999,-BESTSELGER!• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefinér • Mål (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpent) cmInformasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.Nostalgi_Senior_210x297.indd 1 14.05.12 10.40

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!