Hva seniorene vil - Seniorsaken

SOS-telefonenDrammen kommune:Inhuman ”eldreomsorg”Hun satt ferdig påkledt omgitt av fire pleiere og ventet på drosjensom skulle sende henne hjem. Hun hadde ikke sko, for benavar hovnet opp. Da Aftenpostens journalist og fotograf dukketopp sammen med Seniorsaken, snudde Drammen kommune oginnvilget langtidsplass.og mentale tilstand blir stadig forverret.Hun er ikke i stand til å ta vare på segselv. Hun er så syk og dårlig at det ikkebare ville være uansvarlig, men direktefarlig å sende Alfhild hjem til seg selv,til et uegnet hus og helt alene. Hun fikklangtidsplass, men bare fordi Seniorsakenpresset kommunen. Hva slags lander det vi lever i?Buskerud Sentralsykehus: Den 23.desember ble Kari Blunck (88) operertfor lårhalsbrudd på Buskerud Sentralsykehus,og den 27. desember skulle hunsendes hjem alene til tomt hus. Hennessønn Thor Blunck, som bor og arbeideri Paris, kontaktet Seniorsaken, ogsammen sørget vi for at hun fikk bli påsykehuset til over nyttår.Side 4 SoS-TElEFoNENAlfhild Dahlin (89) lider av hjerteflimmer, angst, svimmelhet og en ikke diagnostisertblodsykdom og avhengig av hjelp 24 timer i døgnet. Hun ble likevel sendt hjem fraet korttidsopphold på sykehjem i julehelgen. Hun klarte seg på mirakuløst vis medhjelp av familie.Alfhild Dahlin (89) lider av hjerteflimmer,angst, svimmelhet og en ikke diagnostisertblodsykdom. Boligen fra 1932er trekkfull og dårlig oppvarmet. Dengamle damen er avhengig av hjelp 24timer i døgnet. Alfhild ble likevel sendthjem fra et korttidsopphold på sykehjemi julehelgen. Hun klarte seg påmirakuløst vis med hjelp av familie. Den3. januar ble hun innvilget et nytt korttidsoppholdpå Drammen geriatriskekompetansesenter (Landfalløya).Forsøkt hjemsendt: Men den 17. januarble hun på nytt forsøkt sendt hjem.Drosje var bestilt og fire ansatte stoklare for å få den gamle damen inni drosjen. Alvhilds svigersønn ArnulvTorbjørnsen og daglig leder i Seniorsaken,Tore Henning Larsen, var underveisfor å stanse hjemsendelsen, menvar dessverre sent ute. Heldigvis varAftenposten på plass med journalistog fotograf, og da blitzlampene lysteopp inngangspartiet ble Alvhild i all hastkjørt tilbake til rommet sitt. Hjemsendelsenble forhindret!Denne gangen sier pårørende og Seniorsakenat nok er nok. Alfhilds fysiskeLille nyttårsaften 2010 falt RagnaEdvardsen (94) hjemme. Med storesmerter ble hun kjørt til BuskerudSentralsykehus mandag 3. januar. Den5. januar skulle hun sendes hjem. Hunvar blitt tildelt omsorgsbolig. Boligen varimidlertid ikke klar for innflytting, dessutenufremkommelig på grunn av snefallet.Hennes niese, Solveig Jangås, sombor i Oslo kontaktet Seniorsaken, ogsammen sørget vi for at den gamledamen fikk bli på sykehuset. Nå eromsorgsboligen møblert og den gamledamen flyttet inn.Den 27. desember ble Valborg Sandholm(83) innlagt på Buskerud Sentralsykehusmed lungevirus og urinveisinfeksjon.Valborg har kols, hjertesvikt,angst, angina og er operert for kreft.Den 13. januar ble hun til tross forsterke protester fra pårørende plassert ien drosje og kjørt hjem. Datteren VivianGran, bosatt i Loddefjord, er fortvilet.Moren er livredd, tynn som et aspeløv,og dagen etter ble hun i hui og hastkjørt tilbake til Buskerud Sentralsykehus.Et sykehus som dagen før hadde

ACCREDITED AGENTNORSKEID REDERI - SMÅ OG FLOTTE SKIP!Vårcruise Spania14. – 28. mai 2011, 15 dagerBraemar – Fred Olsen Cruise LinesFra kr. 17.900.- per personKom sommeren i møte på et solfylt og hyggeligcruise ombord på norskeide MS Braemar. Medstart på sørkysten av England legger vi kursenfor et frodig landskap i full vårblomstring.Hele fem ulike byer og steder besøkes i Spania,der det er muligheter for å bli med på organiserteutlukter eller å oppleve den vennligestemningen, god mat og spennende severdigheterpå egenhånd. Cruiset avholdes på det megettrivelige skipet Braemar. Skipet tar bare drøye900 passasjerer over 8 dekk, og har lotte restauranter,barer og fellesområder. Bassengområdeter nyoppusset, og lugarene er lyse og triveligemed dusj/wc, jernsyn og air condition. Tema forcruiset er vin, med god anledning til å tilegne segkunnskap om vindistriktene som skipet passerer.Nyt den gode stemningen og den hyggeligeservicen!Priser per person:Innvendig lugar dekk 3: Kr. 17.900.-Utvendig lugar med koøye dekk 2: Kr. 19.900.-Utvendig lugar med koøye dekk 3: Kr. 20.900.-Utvendig lugar medvanlig vindu dekk 4: Kr. 22.900.-Balkonglugar dekk 7: Kr. 26.900.-Større balkonglugar dekk 7: Kr. 27.300.-Singlelugar, innvendig dekk 2: Kr. 25.900.-Singlelugar, innvendig dekk 3: Kr. 26.900.-Singlelugar, utvendig dekk 3: Kr. 29.900.-Dagsprogram:Dag 1: Fly til London, buss til Dover,cruiseavreise.Dag 2: Ljmuiden (Amsterdam), NederlandDag 3: Til sjøsDag 4: Til sjøsDag 5: Vigo, SpaniaDag 6: Til sjøsDag 7: Motril, SpaniaDag 8: Alicante, SpaniaDag 9: Barcelona, SpaniaDag 10: Ibiza, SpaniaDag 11: Til sjøsDag 12: Lisboa, PortugalDag 13: Til sjøsDag 14: Til sjøsDag 15: Ankomst Dover, ly til London,retur til NorgeInkludert:• Cruise med helpensjon• Fly fra Oslo – London t/r• Transfer London – Dover t/r• Underholdning, fasiliteter og aktiviteterom bord• Alle skatter og avgifter• Reiseleder og turservicefra CruisespesialistenBraemarBygget: 1993 (pusset opp i 2008)929 passasjererVigoDoverAlicanteLisboaBarcelonaMotrilAmsterdamIbizaFransk sommercruise31. juli – 8. august 2011, 9 dagerBalmoral– Fred Olsen Cruise LinesFra kr. 12.400.- per personOpplev Frankrike om bord på ditt lytende hotellMS Balmoral! I løpet av 9 innholdsrike dager besøkervi et sommerlig Frankrike, med mengder avseverdigheter, kultur- og matopplevelser. Blantmulighetene kan vi nevne utlukter til iskelandsbyenHonleur, til maleren Monets verden, Paris,Normandie, utrolige Mont St. Michel og mye mer.Eller kanskje du bare vil nyte livet fra en fortauskafeeller fra bassengkanten ombord på skipet?På skipet er det hyggelige restauranter og barer, ogshow hver kveld. MS Balmoral er laggskipet tilnorskeide Fred. Olsen Cruise Lines, med lotte fasiliteter,gode lugarer og hyggelig cruisestemning.Priser per person:Innvendig lugar dekk 4: Kr. 12.400.-Innvendig lugar dekk 9: Kr. 13.600.-Utvendig lugar dekk 5: Kr. 15.900.-Balkonglugar dekk 9: Kr. 18.700.-Juniorsuite med balkong dekk 10: Kr. 20.900.-Singlelugar innvendig dekk 6: Kr. 16.900.-Singlugar utvendigmed begr. utsikt dekk 8: Kr. 23.600.-Dagsprogram:Dag 1: Fly til London, buss til Southampton,hotellovernattingDag 2: Cruiseavreise fra Southamptonpå ettermiddagenDag 3: Rouen, FrankrikeDag 4: Rouen, FrankrikeDag 5: St. Malo, FrankrikeDag 6: Brest, FrankrikeDag 7: L’Orient, FrankrikeDag 8: L’Orient, FrankrikeDag 9: Ankomst Southampton,buss til London, retur til NorgeInkludert:• Cruise med helpensjon• Fly fra Oslo – London t/r(Andre byer på forespørsel!)• Transfer London – Southampton t/r• En overnatting med frokost i Southampton• Underholdning, fasiliteter og aktiviteterom bord• Alle skatter og avgifter• Reiseleder og turservicefra CruisespesialistenBalmoralBygget: 1988 (Pusset opp i 2008)1350 passasjererSt. MaloSouthamptonRouenL’OrientBrest-RGFr g f.-noREISEGARANTIFONDET20 års erfaring - din trygghetTlf: 815 69 390 - Ulriksdal 1, 5009 Bergen - www.cruisespesialisten.com

Seniorsaken i 2010Side 8 SENioRSAkEN i 2010Aldri har Seniorsaken vært gjenstand for størreoppmerksomhet i media og aldri har vi hatt større politiskinnflytelse. Seniorsaken er respektert og regnet som en tungaktør i samfunnsdebatten.Tekst/foto: Dag Bredal/Tore Henning LarsenSeniorsaken kåret Anne Marie Theodorsdattertil vinner av konkurransenom ”De gode, gamle tradisjonsoppskriftene”.Finalen fant sted 5. novemberi Doyéns lokaler på Eidsvoll.Vi har utrettet svært mye, våre begrensederessurser tatt i betraktning.Utfordringene er fortsatt svak økonomiog medlemstilgang. Myndighetenesomlegging av momsrefusjonen harmedført et uventet bortfall av inntekterpå ca kr 300 000, noe som tilsvarervårt budsjetterte overskudd for 2010.Informasjon ogsamfunnskontaktSeniorsaken har etablert seg som dennaturlige autoritet i alle saker somangår seniorer. Antallet intervjuer iriksmedia og lokale medier dreier segom flere i uken gjennom hele året itillegg til bakgrunnsinformasjon ogrådgivning til journalister. Seniorsakenhar vært representert i flere fjernsynsdebatter.Temaene har dreid seg om altfra pensjon og skatt, sviktendeomsorgstilbud, yrkesdiskriminering ogseniorer som ressurs, verdien av fysisktrening og seniorer og bilkjøring og myeannet.Seniorsakens ”Hvitbok” ble lansert i2010. Her presenterer Seniorsaken envisjon for fremtidens aldersnøytralesamfunn i 14. kapitler med klarepolitiske anbefalinger. ”Hvitboken” bledistribuert til samtlige politiske partier.En viktig begivenhet i 2010 var etable-ringen av Seniorenes fellesorganisasjon(Sf): Seniorsaken, Landslaget for offent-lige pensjonister (LOP) og Forsvaretspensjonistforbund (FPF) undertegneten intensjonsavtale om etableringen avSeniorenes fellesorganisasjon (Sf) 14.april. Formålet er å fremme økono-miske, sosiale og velferdsmessigesaker, og å motarbeide diskrimineringav seniorer i yrkeslivet, politikk ogsamfunnsliv i forhold til helsevesen ogsosiale ordninger. Den formelle stiftelsenfant sted 23. november. Somdaglig leder ble valgt Elisabeth BødtkerLarsen, tidligere ekspedisjonssjef iForsvarsdepartementet. Til styrelederble valgt Arild Kristensen, ForsvaretsPensjonistforening. Arbeidsutvalgetbestår av Elisabeth Bødtker Larsen,Arild Kristensen, Eli Vinje og HarryMartin Svabø.Stort engasjement mot nedlegging avsykehjemsplasser, både i Harstad ogflere andre steder i landet.Seniorsaken har alene og sammenmed Seniorenes fellesorganisasjonskrevet flere høringsuttalelser og fronteten rekke saker overfor regjering ogStorting i 2010. Blant disse var arbeidetmed pensjonistskatten, pensjon, trygd,kildeskatt, samhandlingsreformen ogdiskrimineringsloven, særlig viktig.Seniorsaken holdt to folkemøter i 2010.Først i Trondheim 25. mai, der dr. PerBjørn Stordahl holdt foredrag blantannet om AMD-aldersrelatert makuladegenerasjon.Rolv Wesenlund servertewienerbrød. BN Bank spandertewienerbrødene og vår egen ”banksjef”,Judith Karin Adolfsen, deltok. Detgjorde også Flettfrid Andresen. Hele330 trøndere møtte opp i Britannia Hall.Et nytt folkemøte om syn fant sted iHaugesund 2. november. Foredragsholdervar dr. Peter Seeman vedøyeavdelingen i Sykehuset Haugesund.Harry Martin Svabø var møteleder.Flettfrid Andresen underholdt også her.Begge disse møtene ble gjennomførtmed støtte fra legemiddelfirmaetNovartis. Møtet i Trondheim ble ogsåsponset av BN Bank.Helse og omsorgSeniorsaken mottar og besvarerhundrevis av henvendelser hvert år. Endel av dem blir regnet som så alvorligeat de blir statistikkført under SOStelefonenetter at Seniorsaken har fåttfullmakt til å føre saken på vegne avangjeldende person og dermed ergjort til part i saken. I 2010 dreier detseg om 83 saker. Flere av dissesakene påkalte betydelig publisitetmed store oppslag i media. De flestefant sin løsning etter at Seniorsakenkom i dialog med kommunen. Noensaker er innklaget for Helsetilsynet idet aktuelle fylket.Den 18. mars overrakte Seniorsakenpå vegne av en spontan folkeliginternettaksjon flere tusenunderskrifter til ordføreren iLillehammer kommune motkommunens behandling av syke,pleietrengende eldre mennesker.

ilde manglerbilde manglerSylvi Listhaug og Vidar Lønn Arnesen,sentrale aktører under Seniorsakensfjordcruise for sykehjemsbeboere i Oslo.Ingrid Espelid ble kåret til Årets Hederssenior2010. Her sammen med leder avSeniorsaken, Tore Henning Larsen.Musikk og sang er viktige ingredienser iSeniorsakens virke. Så også i 2010.Seniorsaken støttet dessuten oppunder et ”eldreopprør” på Kongsvingermot nedleggelse av sykehjemsplasser.Seniorsakens sekretariat deltoksammen med lokale ildsjeler i gjennomføringenav møter og underskriftsaksjoner.Hele 4 250 underskrifter ble samletinn. Resultatet ble at kommunensnudde. Langtidsplassene i sykehjemmetble ikke lagt ned og helse- ogomsorgsbudsjettet ble styrket. Etlokallag av Seniorsaken kan bli etablerti løpet av 2011.Seniorsaken har fulgt opp kommunenespraktisering av lovverket knyttet tilhelse- og omsorgslovgivningen. 2010har vært et år preget av innsparingerpå kommunebudsjettene. I mangetilfelle har det gått ut over omsorgen forsyke- og hjelpetrengende eldre.Nedleggelse av sykehjems- ogrehabiliteringsplasser i mangekommuner har vært etgjennomgående problem som er godtfulgt opp at Seniorsaken lokalt ogsentralt. Hver fjerde kommuneplanlegger å redusere antallsykehjemsplasser frem mot 2015, tiltross for regjeringens retorikk ogpåstander om det motsatte.Seniorsaken sendte i september brev tilalle landets ordførere der vi stiltespørsmål om sykehjemsdekningen ikommunen i dag og frem mot 2015.Over 200 svarte. Resultatet er ikkeoppløftende. Konklusjonen er at det erstor forskjell i sykehjemsdekningen frakommune til kommune uavhengig avbehovet. Dokumentasjonen blepresentert i Senior 4. TV2 fulgte oppmed å spørre ordførerne om de harventelister til sykehjemmene. Det blekonstatert at 3 068 seniorer sto isykehjemskø. Seniorsaken kunnedokumentere at tallet var betydelighøyere.Svært mange kommuner har ganskeenkelt latt være å føre ventelister. Er detikke plasser, er det heller ingen grunn tilå lage lister. Seniorsaken har i høy gradsin del av æren for at mangelen påsykehjemsplasser er satt på denpolitiske og mediesmessige dagsordenen.Seniorsaken lykkes i å få offentlig støtte(kr 250 000) til et pilotprosjekt for åstyrke den fysiske aktiviteten hosseniorer. Prosjektet har fått betegnelsen”Seniorer i bevegelse – den nyefolkemedisinen”. Tre lokallag er engasjerti pilotprosjektet, SeniorsakenRogaland (i Sandnes), SeniorsakenVestre Aker og Seniorsaken Ullern (påRøa) og Seniorsaken Skedsmo. Tilsammen deltar ca 50 personer. Måleter å bevise at enkel trening forbedrerhelsen hos seniorer og at organiserttrening kan bidra til betydelige besparelseri offentlige helsebudsjettersamtidig som det kan gi økt livskvalitet.Arbeid og yrkesdiskrimineringArbeidet mot yrkesdiskriminering harvært en viktig sak i 2010. Vi harprotestert mot aldersgrenser foreksamensinspektører og jurymedlemmer.Vi har gitt råd i flere individuellesaker. Seniorsaken har engasjert seg idiskrimineringssaker i forhold tilGjensidige forsikring og AkershusFylkeskommune. Gjensidige inviterteSeniorsaken til et oppklaringsmøteetter vår reaksjon på selskapetsseniorpolitikk. I saken der Akershusfylkeskommune nektet en 70 årgammel lektor å fortsette i jobben, fikkvi god respons fra Venstre og Fremskrittspartiet,men vant ikke frem.Seniorsaken har gjentatte gangerpåpekt alvorlig strid mellom politiskretorikk og de faktiske lov- og tariffbestemmelsersom hindrer seniorenesyrkesdeltagelse. En lovendring ernødvendig hvis vi skal komme videreog få bukt med diskrimineringen.Juss og økonomiPensjon, trygd og skatt har værthovedinnsatsområder i 2010. FinansministerSigbjørn Johnsen foreslo og fikkvedtatt nye skatteskjerpelser forpensjonistene. En av tre pensjonister vilfå til dels betydelig økt skatt fra 1.januar 2011. Seniorsaken og vårepartnere i Seniorenes fellesorganisasjonmener at slike endringer skalfinansieres av hele fellesskapet.Tidligere har Stortingets flertall ipensjonsforliket vedtatt å underregulereytelsene fra folketrygden til fremtidenspensjonister. Seniorsaken har aleneeller sammen med våre partnere iSeniorenes fellesorganisasjon skrevetflere høringsuttalelser mot disseendringene. Vi har også deltatt ipresentasjoner for den samledeFinanskomiteen, Arbeiderpartietsfinansfraksjon, samt Høyre og Fremskrittspartiet.Norge innførte per 1. januar 2010kildeskatt på 15% på pensjonsutbetalingertil utlandet. Seniorsaken harprotestert og dokumentert overforFinansministeriet og de politiske partierat tiltaket skjer etter for dårlig forarbeidog at ordningen fører til store problemerog uheldig forskjellesbehandling avmange mennesker. Kildeskattenrammer de svakeste, og fremtrer imange tilfelle hårreisende urimelig.Seniorsaken kan ikke akseptere denneforskjellsbehandlingen. Vi har foreløpigikke vunnet frem, men kommer til åfortsette arbeidet ikke minst for åhindre at pensjonister utenfor EØSområdetskal behandles dårligere ennpensjonister i Norge/EØS.Innstramningene i seniorer og pensjonistersøkonomiske grunnlag harresultert i stor pågang fra SeniorsakensSENioRSAkEN i 2010 Side 9

Stor innsats fra ledere og frivillige iSeniorsaken gjennom hele 2010.Fra NRKs Debattprogram i Litteraturhuset i Oslo, der Seniorsaken varrepresentert både med ledelse og medlemmer.medlemmer i form av brev, e-poster ogtelefonhenvendelser. Mange har bedtom og fått personlige råd.Tur til Thon Hotel Skeikampen medOlav Thon og Harry Martin Svabø 29.oktober var en ny fulltreffer.Showmannen og storsjarmøren ClausDahl klarte igjen med sin cabaret”Hulter til Bulter” å sjarmere hundrevisav seniorer. I år holdt han to konserter iGamle Losjen 18. oktober og 8.november i samarbeid med musikerneGeorg Reiss og Morten Gunnar Larsen.Seniorsaken ble presentert ved beggeanledninger av henholdsvis ToreHenning Larsen og Harry MartinSvabø. Arrangementene resulterte iflere nye medlemmer.Fjordtur for beboerne ved Oslossykehjem i samarbeid med OsloKommune/Sykehjemsetaten 1. og 2.juni ble en stor suksess. Til sammenvar det over 1000 deltagere!Seniorsaken kåret Anne Marie Theo-dorsdatter til vinner av konkurransenom ”De gode, gamle tradisjonsopp-skriftene”. Finalen fant sted 5. novem-ber i Doyéns lokaler på Eidsvoll.Side 10 nytt fRa senioRsakenStor aktivitet også i lokallagene i 2010.Her fra kompefest på Sørlandet.Sosiale aktiviteterReiser og cruise: Seniorcruise tilSkagen med radiofenomenet ÅshildUlstrup, malerinnen Randi Smedsgaardog Pippi Langstrømpe, alias kunstnerenGrethe Thjømøe. 127 muntreseniorer deltok.Vikingtokt til Tyrkia i oktober lokketmange Seniorer til en innholdsrik ferie isolfylte Tyrkia. Et nytt vikingtokt erplanlagt våren 2011.Julecruise til København 5 -7. desemberble svært vellykket. Deltagelse fraRolv Wesenlund og Flettfrid Andresensatte en ekstra spiss på turen. Julecruisetil København vil bli en tradisjon.Eldredagen i Oslo Rådhus 1. oktoberble gjennomført i vanlig fin stil medSeniorsakens Vidar Lønn-Arnesen somkonferansier. Seniorsaken kåret somvanlig Årets hederssenior 2011. IngridEspelid Hovig ble den 7ende i rekken.Maleriutstilling i Servicekontoret i BA510-18. september. Kunstnerinnen RandiSmedsgaard stilte ut 12 malerier undertemaet ”Bedrag”.seniorsakens samarbeidspartnereSeniorsakens avtale med SATS har fåttflere medlemmer i gang med kontinuerligtrening, her representert ved Seniorsakensinformasjonssjef og redaktør,Dag Bredal.Seniorsaken har flere samarbeidspartnere,deriblant: Norsk Familieøkonomi,treningssenterkjedenSATS, legemiddelfirmaet Novartis,legemiddelfirmaet Pfizer, BN Bank,konfeksjonsprodusenten Stormberg,Selvaag Gruppen, fripolisefirmaetSilver og Atlantis, en frivilligorganisasjon som blant annetrekrutterer seniorer til frivillig arbeid iIndia og Guatemala.

Når jeg blir 66,da gjør jeg som jeg vilKanskje skal du ikke lenger bekymre degover alt du må gjøre med huset, menheller spørre hva huset kan gjøre for deg?SeniorLån gir muligheterEr du over 60 år og har helt eller nesten gjeldfri bolig? Med SeniorLån kan du frigjøre deler avsparepengene dine som er bundet opp i boligen, uten å betale verken renter eller avdrag sålenge du bor der. Ring 08020 eller se www.seniorlån.no. Du kan også besøke oss i Seniorsakensine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.Nyhet: For medlemmer av Seniorsaken, spanderer vi etableringsgebyret.

Seniorsakens Enquête 2010:Hva seniorene ønsker!Norges seniorer har talt. Viktigst er rett til sykehjemsplass,oppgradering av demensomsorgen, fritt sykehjemsvalg og ethelsevesen fritt for eldrediskriminering.Tekst: Dag BredalIllustrasjon: Bjørn EidsvikSide 12 Hva senioRene ønskeR!I september 2011 er det kommunevalgi Norge. Det er vi over 50 somkan avgjøre valgets resultat. Seniorerstemmer langt oftere enn alle andregrupper og vil dermed kunne bli enavgjørende faktor for hvordan partieneblir presentert i kommunestyrene. Laoss bruke den retten. I mange valgkretserrepresenterer 50+ over halvpartenav stemmene. Politikerne gjør følgeligklokt i å lytte til våre oppfatninger.Seniorene har ulike oppfatninger omhvordan samfunnet bør styres. Likevelvil det være seniorpolitiske saker som vimener bør stå høyt på agendaen i allepartier. Seniorsaken har derfor bedt etrepresentativt utvalg av våre medlemmerom å respondere på en enquêteder vi har listet opp saker som vi anserer viktige for seniorene i forbindelsemed kommunevalget høsten 2011.Medlemmene har gjort en prioritering.Mange har også lagt til egne kommentarer.Svarene på de neste sidene er basertpå svar fra 320 medlemmer fordeltover hele landet fra Tromsø til Mandal.Den yngste var 52 og den eldste 94år. Gjennomsnittsalder er ca 65 år.Fordelingen mellom kvinner og menn ertilnærmet lik.Poengene er beregnet ved at alle somhar gjort prioriteringer er regnet med.Når det gjelder de mange svarene somindikerer at alt er like viktig, har vi unnlattå summere opp – kun konstatert atvi er på riktig spor.Seniorsaken vil på bakgrunn av denneenquêten legge opp sin kommunevalgprogramsom vil bli presentert i nestenummer av Senior.

Seniorenes krav tilkommunepolitikerne457 Alle må ha rett til sykehjemsplass nårmedisinske eller vanlige menneskelige forholdtilsier at man trenger det.422 Oppgradering av demensomsorgen.Demens koster landet mer enn de fleste andresykdommer. Likevel er den underprioritert ogunderfinansiert i de fleste kommuner.Bytt ut vinter med vår- når Kemer er på det vakreste414 Fritt sykehjemsvalg slik at man for eksempelkan få en plass i samme kommune sompårørende.399 Nei til diskriminering av seniorer80 + i forhold til diagnose og behandling ispesialhelsetjenesten.398 Partiene må nominere seniorer tilkommunestyret og kommunale verv.Listene bør i størst mulig grad gjenspeilealderssammensetningen i befolkningen.394 Kommunen bør prioritere eldresentre ogtilsvarende tiltak som kan motvirke isolasjon blanteldre.371 Private omsorgsfirmaer har sin naturligeplass i eldreomsorgen og må ikke diskriminerespå prinsipielt grunnlag.367 Kommunen må fjerne alle regler som hindrerseniorer i å fortsette i sitt yrke mot deres vilje nårde fungerer og gjør jobben tilfredsstillende.364 Kommunen må sikre eldre trygghet gjennomet handlingsprogram mot kriminalitet rettet moteldre.357 All kommunal virksomhet må værealdersnøytral. Det innebærer at kommunenkartlegger og retter opp alle forhold som kanvirke diskriminerende med hensyn til alder.355 Kommunen bør ha en plan forgenerasjonssamarbeid slik at generasjonene kanleve og utvikle seg sammen og ikke hver for seg,blant annet sikre gjennom planlegging at seniorerikke blir isolert i egne ghettoer.338 Kommunen bør legge stor vekt på atkulturtiltak også inkluderer eldre.320 Kommunen må i større grad legge til rette forfysisk trening for seniorene gjennom å opprettelavterskeltilbud.Viking Star Hotel & Spakun 6940,-3 ukers reisemed All Inclusive, flymatog transportRing oss i dag forå få dettespesialtilbudet.Begrenset antall plasseri februar/marstyrkiareiser.no - 815 00 505Hva senioRene ønskeR! Side 13

Seniorenes forslag til politikerneFlere av respondentene har sendt oss personlige kommenterer.Her følger et utvalg.Side 14 senioRenes foRsLag• Uttrykket eldrebølgen er negativt ogdiskriminerende. Vi er lei av å bli settpå som en trussel mot samfunnet.• Turstier og muligheter for sikker ferdselute er viktig.• Ektepar på sykehjem bør få bo påsamme rom.• Sykehjemsbeboere bør ha krav påflere stimuleringstiltak, det gir livsglede.• Mange eldre over 90 år klarer segbra, hvorfor blir det aldri nevnt?• Vi bør gjenopprette aldershjemmet,et rom der man kan få stell og trygghet.Hva skal vi med omsorgsboligernår vi kommer i den siste fasen ilivet?• Fjern samordningen av ektefellerspensjon slik at det bare utbetales85% mens det trekkes 100%.• Kommunene må legge til rette forat eldre kan bo hjemme blant annetgjennom bruk av ny teknologi.• Brøyting og strøing av fortau måforbedres slik at folk kommer fremmed rullatorer.• Regjeringen bør nedsette et utvalgfor å vurdere hvordan sysselsettingenblant eldre kan stimuleres.• Eldre skal beholde kjørekortet omhelsetilstanden er god.• Tilbakekall av Lov om kildeskatt• Sørg for bedre informasjon til pårørendeom institusjonen og hva denenkelte beboer kan forvente underoppholdet hva gjelder innhold ogoppfølging.• Bør vi innføre ”Ættestupet” igjen iNorge, der hele slekta holdt i staurensom dyttet den gamle utfor stupetnår han eller hun ikke lenger kunnegjøre nytte for seg?• Eldresakene er altfor lavt prioritet ide fleste kommuner. De over 70 eregentlig en ”rase” som det bare erbry og utgifter med.• Mer fokus på dem som etter fylte 60ikke orker å stå i jobb uansett årsak,og som straffes for dette i den nyepensjonsordningen• Større vilje til å bruke pårørende somen ressurs og vilje til å samarbeidemed de til beboerens beste.• Sørg for en god omsorgslønn som girpensjonspoeng for de som vil pleiesine eldre familiemedlemmer.• La oss få beholde mer av pensjonenslik at vi kan fylle de ”hullene” somdagens politikk skaper.• Vi ønsker gratis offentlig transport -støtte til briller - gratis TV-lisens.• Private bokollektiv for eldre må hasamme rett til kommunale tjenestersom omsorgsboliger og andre kommunaletiltak.• Kommunen bør yte praktisk bistandi forbindelse med kriminalitet begåttmot eldre inklusive praktisk bistand tilskifting av vinduer, oppmøte i retten,med mer.• Praktisk hjelp til sengetøyvask forhjemmeværende pleietrengende.• Private omsorgsfirma kan gå konkurs,Hva gjør vi da? Kommunen viljo ha bygget ned sin beredskap.• Vask eller fei gatene like ofte som iandre store byer i stedet for å skyveansvaret over på oss med kjøreforbud.• Bli kvitt de rødgrønne!• ”Uoffisielle kriterier” for å få sykehjemsplassmå ikke føre til at ”KongSalomo” gis fortrinn foran ”JørgenHattemaker”.• Det er kommunevalg, men det viktigsteer og blir de nye skatteregler forpensjonister - også kalt pensjonistranet.• Ta bort de nye skatteskjerpinger foreldre!• Lavere terskel på medisinfrikort• Pårørende som påtar seg en vesentligdel av pleien av sine nære slektningerbør honoreres med en rimeliglønn.• Omdøp ”eldrebølgen” til ”ressursbølgen”.• Statlige penger til sykehjem ogeldreomsorg må øremerkes til detteformål, slik at de ikke kan brukes tilandre ting.• Bedre kvalitet på hjemmetjenester ogfærrest mulig forskjellige hjelpere.• Sørg for bedre norskopplæring og gielementær opplæring i f. eks gulvvask• Hvorfor skulle min klassisk musikkutdannede,våkne mor presses til å sepå TV3 dag etter dag når hun ønsketå lytte til egen CD-samling på rommetog hvorfor måtte jeg hele tidenpasse på at personalet ikke feilmedisinérer?• Det bør være en plikt for kommunenå ha en instans som aktivt informererom hvilke rettigheter man har i deforskjellige faser i siste del av livet.• Få fritt valg på hjemmetjenester, ogmomsfri privat omsorg ved legeerklæring!• Enslige minstepensjonister, som borhjemme alene, bør få innvilget enreduksjon på vann/avløp/renovasjonsavgifter.• En stadig større del av befolkningenhavner i isolasjon på grunn av hørselskader.Alle offentlige kontorer børderfor utstyres med visuelle tavler ogsendere som tillater bruk av personligetekniske hjelpemidler.• Lovhjemling som sikret etablering,drift og utvikling av seniorsenter i allekommuner.• Like viktig som rett til sykehjemsplasser retten til å få pleie og omsorg i sitteget hjem når man ønsker det, såsant det ikke medfører fare for liv elleralvorlig helseskade.• Eldre må bli mer synlig i media.• ”Brobygging” i form av fellesaktiviteter(dataopplæring - yrkesorienteringi skolen etc) mellom barn/ungdoms -og besteforeldregenerasjonene.• Slutt på mistenkeliggjøring av deeldre når det søkes om nødvendigehjelpemidler fra Helfo og Nav.• Alderssammensettingen i kommunestyretskal representere alle aldersgrupper,men å være senior gir ingenkvalifikasjon.• Å fremskaffe lavterskel trimtilbud erbra, men ansvaret for egen helse pådette plan må man ta selv.• Kommunene må være mer behjelpeligemed treffpunkt for eldre nårbehovene oppstår. Det er for vanskeligi dag.• Fri medisiner som er nødvendigefor å ha et noenlunde brukbart liv,uansett hva denne medisinen koster,samt rimelig pris på tannbehandling,synspleie og briller.• Nei til eiendomskatt, den vil slå urettferdigut for pensjonister.

TrivselSeniorenes forslagtil SeniorsakenFlere av respondentene har også kommetmed forslag og kommentarer til Seniorsaken.Her følger et utvalg.• Seniorsaken utretter uhyre viktige ting i vårtsamfunn, men sørg for at medlemmene tilbyslokale, sosiale arrangementer, hvilket vil gibedre livskvalitet og motivere til verving av fleremedlemmer!• Aktivér grasrota ved å ta initiativ til opprettelse avflere lokallag. Nord-Norge er en del av Norge.• Jeg synes at noen av argumentene (i enquêten)slår hverandre i hel: Først skal det ikke værenoe diskriminering, men etterpå skal de eldre haspesialbehandling.• Jeg er prinsipielt imot inndeling i aldersbestemteklasser, og mener derfor at de samme regler mågjelde for eldre som for yngre på de aller flesteområder.• Vi eldre er i likhet med befolkningen forøvrig enytterst sammensatt gruppe med ganske ulikeinteresser, behov og krav til livet. Jeg er derforingen stor tilhenger av f.eks. eldresentre ogliknende sekketilbud.• Fysisk trening må være den enkeltes sak og ikkekommunens.• Vedrørende spørsmålet om diskriminering avgruppen 80+ i spesialhelsetjenesten, anser jeg detsom en selvfølge at unge mennesker prioriteresforan dem som bare har få år igjen å leve. Så passrealisme må en kunne kreve av oss som har levden stund.• Fritt valg av sykehjemsplass er et populistiskforslag, som nok kan gjennomføres i de storebyene, men kun der.• Seniorsaken bør snarest mulig protestere på denforeslåtte, kraftige økonomiske innstrammingen iTT-tjenesten.• Seniorsaken bør arbeide for fjerne økonomiskdiskriminering av enslige.• Dere må arbeide intenst for at andreorganisasjoner som hovedsakelig organisererseniorer eller pensjonister, slutter seg til den nyeorganisasjonen, Seniorenes fellesorganisasjon (Sf)!• Jeg har sympati for ”Seniorsaken”, men brevet”Hva mener Seniorsakens medlemmer”, er så roteteog uoverskuelig at jeg mister tilliten til foreningens/ledelsens dømmekraft.Trivselsreiser til sydenVitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og langtidsreiser.En trivselsreise gir deg trygghet, og har mange elementerinkludert, blant annet:• Assistanse på fl yplassene. Bagasjeservice• Transport fra fl yplass til hotell med erfarne reiseledere• Trim, fellesaktiviteter, Seniordans, dans og underholdning• Utfl ukter med skandinavisk guide• Bosteder med bra beliggenhet og god standardLanzarote fra Bergen hele vinteren,og til Kypros hele året.Lanzarote (Green Bay) 7. mars, 2 uker fra 6795,-Kypros (Panas Village) 8. mars, 2 uker fra 6095,-PRISEKSEMPLER MED AVREISE FRA BERGEN. PRIS/PERS. NÅR TO REISER SAMMENwww.vitaltour.no tlf 56 57 47 50NORGES STØRSTE UTVALGFri levering hele landet!ORIENTALSKETEPPERINGENSLÅR OSSPÅ PRIS/KVALITETVASK/REPARASJONERALLE TEPPERAAGE PETTERSENa.sØvre Slottsgate 7, 0157 OSLOTlf: 22 41 25 86 - 22 42 54 93www.aagepettersen.nosenioRenes foRsLag Side 15

i 2011Prøv eit laftekurs med OttarNoregs Romtveit største eller figurskjering på kursi kreative med Harley og skapande Refsal.Eller kva med pilfletting,fag, staskniv husfl med id, sølvbeslag handverkeller og strengarbeid/taterkunst?tradisjonsmat.Bunadskurs, mandolinkursog fleire sølvsmedkurs forbåde 65 kurs nye og å erfarne veljesølvsmedar.mellom.Vi har 60 kurs å velje mellom.Bestillkurskatalog nå!Telefon 35073292Silver nysamarbeidspartnerSeniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtalesom blant annet innebærer at Silver sponserSeniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp stort NOK50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål,et tema som i høy grad berører medlemmene.Administrerendedirektør, MikkelBerg, i Silver ogstyreleder Harry MartinSvabø undertegnerden gullkantedesamarbeidsavtalen.Seniorsaken i Spania?Mange av våre medlemmer i Spania er interessert i å opprettelokallag. I første omgang er det snakk om et lokallagi Torrevieja og et i Alfaz del Pi, muligens allerede i vintereneller våren. Kontaktperson er Randi Heggertveit.* UNGARN *ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEMÅLveitsTerapi- og HelsereiserSide 16 nytt fRa senioRsakenVi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med på våre vellykkedeturer til Ungarn. Følgende er inkludert i pakkeprisen:‣ Flyreise direkte t/r Gardermoen-Budapest. (Muligheter for egnereiser/tilslutningsreiser fra andre flyplasser. Pristillegg.)‣ Transport t/r flyplass – Kurhotell Imperial***‣ Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial***.(Enkeltromstillegg kr 1.050)‣ Daglige massasjer. Vanngymnastikk i varmt termalkildevann, ledetav fysioterapeut, fri benyttelse av alle inne-og utebasseng, m.m.‣ Trygghet og trivsel for våre deltakere er høyt prioritert, og norskreiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder,hestedressur - oppvisning, dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m.14 dager, vår og høst, kr 10.950Seniormagasinets lesere får 5% rabatt på 14 dagers-turene i 2011.Utenom de faste vår- og høstturene, arrangerer vi i tillegg Seniordansogvinfestivalturer, nyttårsfeiring som inkluderer flott Nyttårskonsert iBudapest første nyttårsdag med nydelig middagsbuffet på Donau.Grupper kan også bestille egne turer og alt skreddersys etter ønske og behov.Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!41 76 42 79post@tveitshelsereiser.no95 99 45 20www.tveitshelsereiser.noSeniorsaken nå også snart med lokallag i solfylte Spania.”Seniorer i bevegelse”Prosjektet ”Seniorer i bevegelse – den nye folkemedisinen”er foreløpig avsluttet og skal nå evalueres. Det vil deretteretter all sannsynlighet bli søkt om offentlig støtte til enfortsettelse og mulig utvidelse.Deltagerne i Skedsmo og Sandnes ble imidlertid så inspirertav treningen at de vil fortsette straks, uten å avvente departementetssvar. Virksomheten vil inntil videre måtte basereseg på egenbetaling.Brüsselturen avlystSeniorsakens tur til Brüssel med Olav Thon, Unni og EivinnBerg er dessverre avlyst. Vi håper å komme tilbake til arrangementetpå et senere tidspunkt.

Nytt seniorpolitisk kraftsenterSeniorenes fellesorganisasjon (Sf) ble formelt etablert tirsdag23. november 2010. De tre stiftende organisasjonene erForsvarets Pensjonistforbund (FPF), Landslaget for offentligepensjonister (LOP) og Seniorsaken.Med dette er det etablert et nyttseniorpolitisk kraftsenter med klarevisjoner for utvikling av et samfunn frittfor aldersdiskriminering. Andre organisasjonersom hovedsakelig organisererseniorer eller pensjonister, oppfordres tilå slutte seg til den nye organisasjonen.Målet er å bli et alternativ til NorgesPensjonistforbund med de samme rettigheteri forhold til myndighetene.Seniorens fellesorganisasjon (Sf) skalvære partipolitisk uavhengig og harsom formål å fremme økonomiske,sosiale og velferdsmessige saker somhar betydning for de tilsluttede forbundeneog organisasjonenes medlemsgrupper,motarbeide diskrimineringav seniorer og være en sentral part idrøftelser med besluttende myndigheter.Godt over 40 000 medlemmer stårbak den nye paraplyorganisasjonen.Som daglig leder ble valgt ElisabethBødtker Larsen, tidligere ekspedisjonssjefi Forsvarsdepartementet. Styretbestår av Arild Kristensen, Carl O.Bogevold og Tore Bjønnes, ForsvaretsPensjonistforening, Eli Vinje, Magne Hellandog Ågåt Flaggstad, Landslaget foroffentlige pensjonister og Harry MartinSvabø, Jan E. Jensen og Gerd Thorsen,Seniorsaken. Arild Kristensen, ForsvaretsPensjonistforening, ble valgt til leder.Elisabeth Bødtker Larsen la i sin tiltredelseserklæringvekt på visjonen ”samarbeidfor en verdig fremtid”, de storeressursene de tre organisasjonenebesitter og betydningen av aktiv rekrutteringav nye samarbeidspartnere.Det ble etablert er arbeidsutvalg beståendeav Elisabeth Bødtker Larsen, ArildKristensen, Eli Vinje og Harry MartinSvabø.Bli med på nytt vikingtokt til TyrkiaTil våren inviterer Seniorsaken allemedlemmer til å bli med til den tyrkiskeriviera og Evren Beach, et nytt 5-stjerneshotell vakkert beliggende motMiddelhavet. Hyggelig nærområde medshoppingmuligheter. Flott strandpromenadehelt inn til byen Side. Vi tilbyrutflukter, variert underholdning, spa oghelsetjenester. Få en fantastisk forsmakpå sommeren i godt selskap med likesinnede.Vertskap fra Seniorsaken blirAnna & Harry Martin Svabø og AudhildFreberg Iversen.På vårens vikingtokt tilbyr vi to reisealternativer:10 dager (9 netter) eller 15dager (14 netter). Avreise fra Oslo Gardermoen,men med gunstig tilslutningmed fly fra andre deler av landet.Du kan velge mellom tur på 10 eller15 dager med avreise henholdsvis31. mars og 2. april.10 DAGER: Avreise med Norwegiansdirekte flyvning torsdag 31.3.11 til Antalya.Retur lørdag 9.4.11.PRIS* per person i dobbeltrom:kr 11 750,-15 DAGER: Avreise med Norwegiansdirekte flyvning til Antalya lørdag 2.4.11.Retur lørdag 16.4.11.Hotellet ligger flott til. Standardener god, og det er gode shoppingmuligheterlike i nærheten.PRIS* per person i dobbeltrom:kr 14 990,-*Enkeltromstillegg: kr 200,- pr. døgn*For ikke-medlemmer av Seniorsakenblir det følgende tillegg: kr 600,- for 10dager og kr 1.000,- for 15 dager.BESTILLING: Ta kontakt med TemareiserFredrikstad for påmelding ognærmere opplysning om turen på telefon69 31 26 21 eller www.temareiserfredrikstad.no.Oppgi medlemsnummerved bestilling til: Temareiser FredrikstadAS, postboks 58, 1601 FredrikstadNettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”.e-post: info@temareiserfredrikstad.no.SeniorsakensLandsmøte 31. maiSeniorsaken holder Landsmøte31. mai 2011 kl. 1300-1700 i Oslo.Sted er ikke fastlagt. Frist forinnmelding av hastesaker somønskes behandlet på landsmøteter 14. mai.Gave tilSeniorsakensSOS-telefonTusen takk til Ingeborg Aanesenfor gaven på kroner 3.000,-. Beløpeter kreditert ”SeniorsakensSOS-fond”. Fondet het tidligere”Seniorsakens Juridiske Hjelpefond”,og ble i sin tid etablert for åbistå våre medlemmer juridisk.Driften av vår SOS-telefon harimidlertid avdekket behov utoverdet juridiske, og vi har derforendret fondets vedtekter i forholdtil det. I mangel på statlig støtte tildrift av Seniorsakens SOS-telefon- vi har forgjeves søkt to ganger -er vi meget takknemlig for gavertil SOS-fondet.nytt fRa senioRsaken Side 17

Seniorsakens Julecruiseskal bli en tradisjon”Alle gode ting er tre”. Det tredje ”Julecruiset” til København med DFDS bleen ”innertier”. Vi fikk disponere diskoteket ”Heaven Eleven” til våre foredragog underholdning. Vel i land lå København innhyllet i sne og førjulsstemning. kommerSeniorsaken junioravdeling, her representert vedElisabeth Larsen, sammen med Seniorsakens spirituelleleder og åndelige far, Rolv Wesenlund på RestaurantGrøften i Tivoli under fjorårets julecruise.90-års jubilant, Dagny Amundsen, ble behørig markertmed blomster, sjampis og allsang under fjorårets julecruise.Her er hun sammen med en av Seniorsakens frivillige Ellen(Elle Melle) Rynning Tønnesen og leder av Seniorsaken,Tore Henning Larsen.Tekst: Tore Henning LarsenSide 18 nytt fRa senioRsakenNeste Julecruise er allerede bestilt,merk derfor tidspunktet:4.-5. desember 2011.Ryktene om Rolv Wesenlunds skrantendehelse viste seg å være sterktoverdrevet. Seniorsakens spirituelleleder og åndelige far var hjertelig tilstede, og inntok som vanlig sin ”frokost”i Grøften, - den verdenskjenterestauranten i Tivoli.Distansen mellom Kongens Nytorvog Tivoli ble tilbakelagt i lett trav, kunavbrutt av et stopp hos SøstreneGrene. Der fikk Ruth Wesenlund ogFlettfrid Andresen anledning til å kjøpejulegaver. Drøyt hundre medlemmer iSeniorsaken satte for øvrig sitt preg påStrøget, og la igjen massevis av oljepengeri Kongens by. Det hadde vi fåttbeskjed om å gjøre av våre foredragsholdereAlf Grønneflåta og Hans PetterBergesen i firma Eiendomsnøkkelen.De foredro om ”Seniorutfordringer vedkjøp og salg av eiendom” og oppfordrettil hemningsløs bruk av penger på ossselv. ”Fordi vi fortjener det!”Gøril Strømholm leste utdrag fra sinbok ”Jentungen og krigen”, og fortalteom hvordan det egentlig var å værebarn under krigen. Det la ingen demperpå hvor deilig det er å være nordmanni Danmark! Kombinasjonen underholdningog foredrag er uslåelig. Tilsetterman i tillegg god mat og dertil hørendedrikke, sosialt samvær og hyggeligefolk har man et vinnerkonsept.Det er tradisjon på SeniorsakensSeniorcruise å lodde ut en dåpskjolefra Nanna L. Caspersen i Risør.Dåps kjolen ble vunnet av Aina Lütkenfra Oslo, som har 5 barnebarn og 4oldebarn som alle er døpt. Hun donertederfor kjolen tilbake til Seniorsaken, ogny trekning ble foretatt. Randi Holthefra Gjøvik ble den overlykkelige vinneren,og når dette leses har lille Magnusblitt døpt i Nanna Caspersen/seniorsakensdåpskjole. Firetusensekshundreogsyttikronerer kreditert SeniorsakensJuridiske Hjelpefond, som nå eromdøpt til ”SOS-fondet”. Tusen takk tilNanna og til alle som kjøpte lodd!

Tromsø sier nei til avlastningsplasser:Vil ikke ha private aktørerTekst: Dag BredalDickie Dick Dickens var en fantastiskradioopplevelse – må det ikkebli enda bedre i ”virkeligheten” iselskap med Seniorsaken?!Opplev ”Den farligstemann i Chicago”Bli med Vidar Lønn-Arnesen ogTore Henning Larsen og opplev”Dickie Dick Dickens” på Oslo NyeTeater! Vidar og Tore Henning sattbegge i sin tid klistret til radioapparatetog hørte om den farligstemannen i Chicago og hans yndigevenninne Effi Marconi. Nå skal deendelig treffe dem!DAG/TiD: Ons 30. mars 2011kl 1900. Vorspiel i teaterkjellerenfra kl 1700.STED: Oslo Nye - Centralteatret iAkersgata 38PRiS: Kun kr 250,-(ord. pris kr 345,-), oppgibestillingskode ”Seniorsaken”BESTilliNG: 22 34 86 80(man kl 9-16, tirs-fre kl 9-18.30,lør kl 10-17), 815 33 133 eller påPosten. Ring og bestill i dag!Fra Tromsø meldes det at kommunenhar sagt nei til et tilbud fra et privatfirma om 11 avlastningsplasser. Detfinnes ikke avlastningsplasser i Tromsøi dag. Seniorsakens representant iTromsø, Laila Jernsletten, har engasjertseg i saken blant annet med innlegg ilokalavisen. Ettersom kommunen hardårlig økonomi, ønsker hun at kommunenlar private bygge sykehjem somkommunen kan drifte. Flere politikere ibystyret har reagert positivt på utspillet,blant annet leder av Helse- ogomsorgskomiteen, Sven Arne Nielsen.Arbeiderpartiets stortingsrepresentantTove Karoline Knutsen gikk imidlertidimot private tilbud i en artikkel i lokalavisenNordlys. I den forbindelse hevdethun at det i Oslo er store foretak somtjener store penger på private sykehjembl.a. fordi de har ”dårlige utdannedeansatte og dermed betaler mindre”.Konklusjonen er at det ikke lønner segmed konkurranseutsetting.Dessverre baserer Knutsen seg på etfeilaktig faktum når hun hevder at Oslokommune har privatisert og konkurranseutsattover halvparten av sykehjemmeneog omsorgsboligene, samtdet meste av hjemmetjenestene oghjemmesykepleien. Privatisering betyrat en overlater både finansiering og driftav tjenestene til det private marked.Konkurranseutsetting betyr at privatedrifter på vegne av det offentlige sombetaler for tjenesten. Det er følgeligingen pleie- og omsorgstjenester somhar blitt privatisert i hverken Oslo ellerandre kommuner i Norge.Situasjonen i Oslo: Oslo har i dag 49sykehjem. Av disse er 8 sykehjem konkurranseutsattog driftes av kommersielleaktører, mens 12 sykehjem driftesav ideelle organisasjoner som KirkensBymisjon. 29 sykehjem er kommunale.Det er ingen omsorgsboliger som erkonkurranseutsatt.De konkurranseutsatte sykehjemmeneer de som driver billigst i Oslo.En gjennomsnittlig konkurranseutsattsykehjemsplass var i 2009 kr 62 000billigere enn en gjennomsnittlig kommunalsykehjemsplass. Totalt sparerOslo kommune kr 59 mill årlig på dekonkurranseutsatte sykehjemmene,noe som tilsvarer drift av cirka 95 sykehjemsplasser.I 2009 var 17,3 prosent av de eldreover 80 år i Oslo på institusjon, mensandelen i Tromsø var 13,9 prosent.Oslo kommune har siden 2006 hatt frittbrukervalg innenfor hjemmetjenesten.Det er en ordning der de eldre selv kanvelge om de vil benytte kommunenshjemmetjeneste eller en privat hjemmehjelpsleverandørsom er godkjent avkommunen. Det koster ikke noe ekstrafor de eldre å bruke en privat hjemmehjelp,og de konkurrerer kun kvalitet ogservice. På kun fire år har 2 498 brukere(22,6 prosent) selv valgt at de vil benytteen privat hjemmehjelp og de privateskårer høyest i de årlige brukerundersøkelsene.Resultatene er så gode atkommunen vil innføre fritt brukervalg ihjemmesykepleien fra 1. april.Seniorsaken BergenÅrsmøte 31. marsMøtet holdes i kantina i Rådhusettorsdag 31.3 kl 1900.Vanlige årsmøtesaker.Kulturelt innslag. Kaffeog tebrød. Informasjon om den nyeparaplyorganisasjonen, Seniorenesfellesorganisasjon, som Seniorsakener en del av. Ved Harry MartinSvabø. De som ønsker det kan fåårsmøtepapirene tilsendt ved henvendelsetil Berit Berge, tlf. 99 3254 19, e-post: bergeberit@hotmail.com. Papirene er tilgjengelig fra1.3.2011.Vel møtt! Styretnytt fRa senioRsaken Side 19

seniorsaken vestre aker:Seniorer på g jestebudSeniorsaken i Vestre Aker deltok også i2010 på det tradisjonelle ”Gjestebudet”på Diakonhjemmet sykehus. I lett nysne,med vind og minus 10oC ute ble åretsjulegran tent inne i Storstuen, atriet påDiakonhjemmet. Her var det fullt avaktive og spreke seniorer som hyggetseg med gløgg - julegrøt og kaffe medjulekaker, servert av blide og vennligeansatte. Værforholdene tatt i betraktningvar nok de fleste glade for at tenningenav julegranen i år foregikk innendørs.Det faglige nivå på de kunstneriskeinnslag var som vanlig meget høyt.Musikerne Ulf Nilsen (piano og fele) -Tor Edvard Kessel (vokal) og FredrikSolberg (bass og afrotromme) haddeet repertoar som traff seniorene godt.Med en blanding av kjente nasjonaleog internasjonale julesanger. ”Nord -Norsk Julesalme”, med tekst og melodiav Trygve Hoff, er en komposisjon somEngasjerte seniorer under allsangen i forbindelse med tenning av årets julegranpå Diakonhjemmet i Vestre Aker.er i ferd med å etablere seg som ennasjonalhymne og som en del av vårmoderne julesangtradisjon. “Go, tell iton the mountain” og “Kling, no klokka”var andre kunstneriske høydepunkter igruppens repertoar.Seniorsaken Arendal:Stor møteaktivitetSeniorsaken Harstad:Biter fra seg!Seniorsaken Skedsmo:Årsmøte 9. marsSide 20 nytt fRa LokaLLageneSeniorsaken Arendal hadde betydeligmøteaktivitet i 2010. Den 3. februar vardet medlemsmøte med tema kostholdog ernæring og presentasjon av kommunenspasient- og brukerombud.Årsmøtet var 25. mars. På programmetsto innlegg fra leder i NAV Arendal GeirSvendsen og arbeidslivsforsker fra Universiteteti Agder, Torunn Olsen, somsnakket om arbeidspresset for ansattei omsorg. På møtet den 24. novembervar temaene ”Retningslinjer ogregler for utskriving av pleietrengendepasienter fra sykehusene”, ved juridiskrådgiver Lasse Andersen hos fylkesmanneni Aust-Agder. SeniorrådgiverJan Askeland fra skatteetaten snakketom ”nye skatteregler for pensjonister”slik de er foreslått i statsbudsjett 2011.Julebordet for medlemmene ble arrangert10. desember.Alle medlemsmøter og julebord finnersted på serveringsstedet og restauranthusetKroverten på His, et tettsted 4km vest for Arendal sentrum i Arendalkommune. Seniorsaken Arendal har ca.400 medlemmer.Medlemsmøtet i Seniorsaken Harstad16. November: Det var fullt husi kantina på Sama aktivitetssentermed ca 60 fremmøtte. Foredrag avsykehusprest og styremedlem OddBjarne Bruun, med tema alderdomog verdighet. Etter foredraget var detspørsmål og diskusjon mens folketkoste seg med kaffe og kake til kr 20,-Avslutningsvis underholdt styremedlemMagnus Mikkelsen oss med opplesningfra ”Vett og uvett”.Medlemsmøtet med forelesning av dr.Sigurd Sparr var en ny fulltreffer medhele 85 tilhørere, 35 av dem studenterfra vernepleien og sykepleien. Båderektor og direktør ved høyskolen fulgteforelesningen. Sparr la ikke fingrene imellom da han omtalte Samhandlingsreformenog gikk hardt ut mot direktørenved UNN i Tromsø som allerede for2 år siden begynte å legge ned sengerpå geriatriske.Onsdag 9. mars 2011 kl 13.00 påSkjetten Fritidssenter (JOLLY), Landskronaveien513.God parkering og handikapvennlig.Vanlig årsmøte saker. Valg av styreleder,tre styremedlemmer, ett varemedlemog valgkomité.Til medlemmene: Mottar du ikke infopå mail fra oss og har mail, så send dinmailadresse til sogranb@online.no. Davil du få all info på mail.Seniorsaken Gjøvik,Land og Toten:Temamøte AlzheimerTemamøtet arrangeres torsdag 28. april2011 kl 1800-2000. Sted: Frivilligsentralen,Gjøvik. Kveldens tema er Alzheimerog foredragsholder er psykiater OskarH. Sommer. Enkel bevertning. Alle ervelkomne!

Seniorsaken Rogaland:Mot kutt i eldreomsorgenTrangere tider i Rogaland. Rådmannenvil utsette nytt Bo- og aktivitetssenter(BOAS) på Sandnes Sykehus. NyttBOAS på Altonatomten blir også vurdertsom ikke gjennomførbart i denneplanperioden. Rådmannen menerkommunen ikke har økonomi til å drifteså mange sykehjemsplasser. Det ståri dag 81 eldre på venteliste for sykehjemsplassi Sandnes. Fortsetter utviklingenslik den er nå vil Sandnes ha 475eldre på venteliste om 20 år. Heller ikkei Stavanger ser det pent ut:– Alt nå står 60 gamle i kø for å fåsykehjemsplass. Så skal Mosheim leggesned, da blir det 60 til. I den situasjonenvelger man å utsette byggingenav Lervig sykehjem, og alt dette uten athjemmetjenestene blir styrket. Jeg erklar over at det er rådmannens forslag,men rådmannen lytter også til politiskesignaler. Blir rådmannens forslag stående,svikter dere de gamle og de sykei Stavanger, sier Marthon Johannesen iSeniorsaken.Seniorsaken Ullensaker Nannestad og Gjerdrum:Datakurs med Jessheim vid.g.skoleI samarbeid med Jessheim videregåendeskole, starter lokalforeningen oppkurs nr. 3 og har snart nok til kurs nr. 4på venteliste. Kurset går over fem kvelderá to skoletimer. Nåværende kurser hver torsdag fra kl 1800 f.o.m 13.1t.o.m. 10.2. Lokallaget stiller i tillegg tilprofesjonell pedagog, med hjelpelærer.Seniorsaken Vestre Aker:Årsmøte 10. marsSeniorsaken Vestre Aker avviklersitt årsmøte, den 10. mars 2011kl 1800 på Røa Eldresenter. Sakersom ønskes behandlet på årsmøtemå være styret i hende senestinnen 1.3.11.NHO Service, ved adm. dir. PetterFurulund, vil holde et foredrag medtema: ”Eldereomsorgen i VestreAker – mangler og muligheter.”Aksjonsdag 16.3: Med standsog markeringer i bydelen. Styretanmoder medlemmer om åmelde seg for å være medå markere Seniorsaken medforskjellige aktiviteter denne dato.Medlemsmøte 26.5: Med en sentralseniorpolitiker.Aksjonsdag med medlemsmøte31.8: Panel med kandidatene tilBydelsutvalget (BU) i Vestre Aker.Seniorsaken Harstad:Folkemøte ogDa Capo-showDen 25. mars inviteres det til folkemøtei Seniorsaken Harstad. Vidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse underholder.Seniorsakens styreleder Harry MartinSvabø holder appell. Alle er velkomne!Seniorsaken Eidsvoll ogHurdal:Årsmøte 22. marsI Badebakken i Eidsvoll, tirsdag den 22.mars 2011 kl 1900. Etter at det formelleårsmøtet er ferdig, vil Anne GreteSveen holde et foredrag med tema”Viktigheten av riktig kosthold for eldre”.Saker som ønskes tatt opp i årsmøtetmå meddeles styret på forhånd. Viønsker gamle og nye medlemmer velkommen.Enkel servering. Styret.Seniorsaken Gjøvik,Land og Toten:Årsmøte 22. marsTirsdag 22. mars 2011 kl 18:00-20:00.Sted: Frivilligsentralen, Gjøvik.Program: Vanlige årsmøtesaker. Sakersom ønskes tatt opp, meldes styret v/Gurli Skattum innen 11. mars 2011. Fordrag:Kveldens fordragsholder er forfatterav boken ”Hva skjer i Norge” ToveSteinbo. Enkel bevertning. Vi ønskergamle og nye medlemmer velkommen!Seniorsaken Rogaland:Årsmøte 16. marsSeniorsaken Rogaland holder årsmøteonsdag 16. mars 2011 kl 1800. Sted:Mossiges Minde, Solaveien 58, Sandnes.Alle er hjertelig velkommen. Tema:”Når kontakter vi 113?”.Underholdning: Stavanger Søemannsforening Shantygruppe. Valg av nyttstyre. Alle er velkomne. Enkel bevertning.Inngang: kr 50,-Seniorsaken RogalandÅrsmøte onsdag16. marsMossiges Minde, Solaveien 58 Sandneskl 1800. Alle hjertelig velkommenTema: ”Hvor er hjelpen når vi trengerden? Når kontakter vi 113? Hvordanbør kommunenes akutthjelp fungere?”Underholdning: Stavanger Søemannsforening Shantygruppe. Årsmøte:Årsrapport, regnskap, årsplan 2011og valg. Velkommen! Enkel bevertning.Inngangspenger kr 50,-Seniorsaken Sarpsborg:Årsmøte 3. marsTorsdag den 3. mars kl 1200 på Glenghuset,Sarpsborg. Åpent møte kl 13.30.Hjertelig velkommen!nytt fRa LokaLLagene Side 21

LeserinnleggPrisen på ensykehjemsplassKan Seniorsaken være behjelpelig medå finne ut hva en sykehjemsplass reeltkoster? Dette vil selvsagt kunne variereen del fra kommune til kommune, mendet er forvirrende når prisene oppgisfra 600 000 per år til omtrent det dobbelte.Drammen kommune oppgir foreksempel 1,1 millioner. En kan sanneliglure på om vei, vann og kloakk tas medi beregningen også!Sidsel ChristensenSvar: De eksakte kostnader for ensykehjemsplass er å finne i den enkeltekommunes regnskap. For Oslo vilprisen bli ca. kr 630 000 for en vanligsomatisk plass i 2011. Da er den littsubsidiert fra Rådhuset slik at bydelenekan kjøpe flere plasser. Andre kommuneroppgir opptil kr 950 000.Redaksjonen forbeholder seg retten til åredigere og forkorte alle innlegg.Er erfaring viktig?”Erfaring” - et kjedelig ord? Ikke nå lenger. I følge Aftenposten har to tyskehjerneforskere, Michael Falkenstein og Sascha Sommer, sammenliknetunge og eldres reaksjonstid ved problemløsninger. De eldre hadde lengstreaksjonstid, men kom oftest frem til riktig resultat. Dette forklarer de slik:”Eldre hjerner ser ut til å fungere etter prinsippet at det er bedre å tenkesakte og få rett, enn å tenke kjapt og ta feil”. Her blir spørsmålet om denlengre tenketiden er en bevisst handling eller en dyd av nødvendighet. Ifølgeoverlege Audun Myskja danner alt vi opplever gjennom livets gang nye sporog kombinasjoner i hjernen. Det blir altså mye stoff som skal gås igjennomfør man kommer frem til et vederheftig resultat. Dette kan forklare vår lengrereaksjonstid. Det forklarer også den større andel av riktige resultater. Ordet”erfaring” får en betydning som kan måles reelt. Dette bør vi samfunnsmessigsett nyttiggjøre oss.Det er ikke klokt at ”de unge” overtar så tidlig som mulig. Det er ikke klokt atfolk ned til 50-års-alderen blir utestengt fra arbeidslivet. Samfunnet trengerden lengre reaksjonstiden til folk over 50. (…) Vi må sørge for at folk over 50er med 100% overalt der saker diskuteres og beslutninger tas. (…) Forskningsresultatenetil Falkenstein og Sommer er i følge Aftenposten publisert imarsnummeret av tidsskriftet ”Gehirn und Geist”.Kristin M. RøgebergReis sammen - opplev mer!FERIE MED OPPLEVELSER!Side 22 LeseRinnLeggELVECRUISE - RUSSLAND12 dager: 28/7 - nyhet 2011Vi seiler på vannveiene mellom metropoleneSt. Petersburg og Moskva, og får ekteopplevelser av Russland.PROVENCE5 dager: 6/6 & 5/9 - nyhet 2011Rivieraens perler og franske fristelser!Berømte byer, vinslott, kunstnerby ogpiknik i det grønne.KLASSISKE ANDALUCIA8 dager: 15/6 & 14/9 - nyhet 2011Andalucia har alt vi forbinder med "ektespansk", og vi opplever "hele" regionenpå en tur!CORNWALL8 dager: 25/7Deilige badebyer, engelsk te og historie,slik du har sett det på TV. I tilleggStonehenge, Bath og London.MALTA5 dager: 28/5 & 24/9 - nyhet 2011Gammel historie og særegen sjarmpreger Malta. Middelhavs-øya med 300kirker og kapeller...ITALIENSKE DELIKATESSER7 dager: 23/9 - nyhet 2011I vakre Italia besøker vi produsenter avparmesanost, parmaskinke og vin. Parma,Barolo i Piemonte og Torino.Andre reiser: ROMA, SORRENTO & CAPRI - ISTANBUL - GARDASJØEN & TYROLAlle nevnte reiser med fly fra Oslo/Gardermoen og reiseleder. Se ellers også våre bussreiser og vandreturer.815 00 335peergynt.com

Mer enn sykdom?Har med vantro lest magasinet, og sitter igjen med inntrykk at det kun er snakkog sykdom og sykehjem. Finns det ingen ”normale” pensjonister som bor i huseller leilighet. Som kan fortelle om sin hverdag, om sine reiser, og sine drømmer.Om hvordan man lever med hverandre, et normalliv, selv om man ikkejobber lengre. (…)Jeg er snart 70 år, bor fremdeles i enebolig, har hytte med sjøen og på fjellet,som jeg selv vedlikeholder. Trener tre ganger i uken på SATS. Alt dette er formeg helt naturlig, og ingenting å snakke om, men ifølge Bladet 50+ er det kunsykehjem som teller. Dere bør virkelig skifte fokus over til ”levende pensjonister”Helje Mork-KnudsenSvar: Vi prøver etter beste evne å holde en balanse, men du må ikke glemmeat Seniorsaken er en kamporganisasjon for eldres rettigheter til arbeid, respekt,økonomi og helse. Da plikter vi å avlegge et visst regnskap overfor medlemmeneom hva vi driver med på deres regning – utover underholdning. Red.Yrkesaktives plass iSeniorsaken?Seniorsaken interesserer og opptar meg. Jeg lurer imidlertid på i hvilken gradyrkesaktive passer inn, og har Seniorsaken noen medlemsandel å ”snakke om”- blant disse?Selv er jeg straks 58, og regner fremdeles med å ha et arbeide i noen år framover.Dere synes å sette en ”nedre” grense på 50, Jeg føler dette litt kunstig,selv har jeg ennå ikke noen følelse av at jeg ikke ” behandles som borgere medfulle rettigheter”. (…) Med ”Senior” i navnet vinkles mye av informasjonen mot”livet som pensjonist”. Om dere generelt også ønsker å inkludere ”vanskeligstilte”over 50, så synes jeg ikke det harmoniserer med navnet ”Seniorsaken”og den informasjonen dere gir.Trygve KåsaSvar: Du er hjertelig velkommen i foreningen. Ca. 25% av medlemmene ermellom 50 og 60 år, noen få er yngre. Seniorsaken ønsker flest mulig medlemmeri denne gruppen. Motivet for å delta varierer, men vi har registrert atmange har et ønske om å bidra til at Norge blir et godt samfunn for folk gjennomhele livsløpet, motarbeide yrkesdiskriminering og annen diskriminering -og arbeide for en god og meningsfull alderdom for seg selv, foruten for foreldreog andre pårørende. Noen vil også legge vekt på at vi som organisasjon kantilby en del incentiver i form av rådgivning, personlig assistanse, samt goderabatter på for eksempel trening, strøm, telefon osv. Red.Bare klag!Der er opprørende at svaret fra politikerne alltid er klag! Gamle menneskene erofte ikke i stand til å klage selv. Dersom de ikke har ressurssterke pårørendesom kan ta den belastningen som det er å ”bråke”, skjer det ingenting. Etter åha jobbet med disse problemstillingene i mange år og nå pensjonist, er tankenpå alderdom skremmende for oss som ikke har minst fem barn som bor inabolaget som kan ”stå på” på skift og dele på byrdene som det er å ha engammel pleietrengende mor eller far.Gerd HellandKultureltselvmordNRK P1 strør om seg med engelskogamerikansktekstede poplåter, opptilseks per time mellom verbalinnslagene.Musikkredaksjonen i P1 påstårlikevel at den sender over en tredelmed norsk musikk. Den regner enpoplåt med engelsk tekst som norsk,hvis den er laget av en norsk låtskriversom ikke finner sitt eget morsmål branok. Men en engelsk tekst er engelsk,selv om den er skrevet av en nordmann!Musikkvalget i P1 fortrenger norskmusikk fra middelalderen til Vazelinaog Gitarkameratene, fortrenger europeiskmusikk, fortrenger musikk fraandre deler av verden og fortrengerendog skikkelig engelsk og amerikanskmusikk. (…) Musikkredaksjoneni P1 er medskyldig i det kulturelleselvmord som volder at norsk ungdomforakter norsk sang. NRK børsnarest skifte den ut.Ole Danbolt d.e.Et tilbud til dealler svakesteJeg har en sak som jeg brenner for!De aller svakeste! Derfor driver jegNorges første Musikkafé for personermed demens på Schafteløkken påFrogner i Oslo. Det skjer den sistesøndagen i måneden. Det er så myesnakk om sykehjemspasienter nå,og dette er jo en ”lystig og oppmuntrendesak”, hvor jeg og mine frivilligelager en gledesstund for demente.Det er både hjemmeboende ogsykehjemsbeboere som kommer -fra Oslo, Asker og Drammen! Det erhumør, glede, dans og bløtkake ogmye mer, noe politikere som SylviListhaug har erfart ved besøk flereganger. (…) Har bare gode og kjenteartister/jazzband. Så kvaliteten ertopp!! Og det er også stemningen!Turi Wang Ljungqvist,kaféansvarligLeseRinnLegg Side 23

Høye strømpriserDette med strømregningene er så dårlighåndtert av politikerne at ”det er til ågrine av”! Hvor er kreativiteten, hvor erhjernecellene? Hvor er viljen til å fjernefattigdomsproblemene? (…)Da Bondevik & Co. regjerte og detvar kjempekaldt nesten hele vinteren,økte Husbanken bostøtten med kroner2 500 for en termin et år. Jeg haddeflere ”sutrekor” på mitt kontor i en avbydelene, men da satte regjeringenopp bostøtten, og dette medførte atfolk klarte seg tålelig bra.IngerRedaksjonenforbeholder seg rettentil å redigere og forkortealle innleggSpreke seniorerDet ser ut som om alle politiske partier - bevisst eller ubevisst - er i ferd medå sykeliggjøre alle mellom 67-90+ og dermed avskrive en viktig ressurs isamfunnet. (…) Og hvor er de så, disse spreke, oppegående, selvstendigemenneskene i kommunen? Se på alle de frivillige organisasjonene. Hvem erdet som samler inn, leder og driver dem? Se på Tusenhjemmet med sine utalligearbeidsgrupper, der du kan lære og lære fra deg. På en dag er det 2-300mennesker innom der. Se på LHL der det hver mandag og torsdag stiller ca.100 mennesker som driver trening med et smil, - eldstemann er 93. Se degrundt i din nærmeste krets, de er der også.Agnete TjærandsenStrømregningene i FrankrikeI La Londe hvor jeg bor med EDF som strømleverandør, leses strømforbruketav automatisk av leverandøren. I tillegg er systemet slik innrettet at strøm sombrukes mellom kl 23.00 og 07.00 bare koster halvparten av strømprisen pådagtid. Om dette gjør oppgjøret for strøm billigere eller dyrere i forhold til detnorske gjennomsnittforbruk-systemet, er i og for seg uinteressant. Poengeter at jeg som forbruker selv kan treffe valg. Vaskemaskin, oppvaskmaskin,varmtvannsbeholder er kun i aktivitet om natten til halv pris, for da er detmasse virksomhet, industri og mange andre strømforbrukere som ikke brukerstrøm.Øystein HavgarNytt vikingtokt i april 2011siste sjanse for påmeldingSide 24 LeseRinnLeggDenne gangen inviterer Seniorsaken til Hote l Evren Beach Resort,på Den Tyrkiske Rivier a, et nytt 5-stjerne s hotell vakkert beliggendemot Middel havet. Hyggelig nærområde med shoppingmuligheter.Flott strand promenade helt inn til Side. Vi tilbyr utflukter,variert underholdning, spa og helsetjenester, og har som vanligmed oss representanter både fra Seniorsaken og ScandinavianHealth Programs.På VåREnS VikingTokT TilByR Vi To REiSEalTERnaTiVER:10 dager (9 netter) eller 15 dager (14 netter). avreise fra oslogardermoen, men med gunstig tilslutning med fly fra andre delerav landet. kontakt vår turoperatør Temareiser Fredrikstad for tilbudom dette.oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad aS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21.nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: info@temareiserfredrikstad.no.shpScandinavian Health Programs AS10 dager: avreise med norwegians direkte flyvning torsdag31.03.11 til antalya. Retur lørdag 09.04.11.15 dager: avreise med norwegians direkte flyvning til antalyalørdag 02.04.11. Retur lørdag 16.04.11.Priser:10 dager pr. person i dobbeltrom: kr. 11.750,-15 dager pr. person i dobbeltrom: kr. 14.990,-• Enkeltromstillegg kr. 200,- pr. person pr. døgn• For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgende tillegg:kr. 600,- for 10 dager og kr 1.000,- for 15 dager.

ANNONSES mertene“fikk ikke knekt meg”!Johnny Berg, tilbake på lange skiturerEtter Johnny Bergs ulykker, hvor han har brekt nakken4 ganger, er han nå tilbake bak sleden igjen. Vello magnetmadrass har hjulpet han med smertene.Johnny tilbake på Galdhøpiggen etter operasjonenJeg er en sporty person som er veldig glad i ekstrem sport og hundekjøring,som jeg har gjort i mange år. Det har resultert i, at jeg uheldigvis har knektnakken 4 ganger.Smertene etter operasjonene har vært veldig store og jeg har måtte tatt myesmertestillende medisiner. Jeg har i lang tid etter operasjonene ikke kunnekjøre hundespann på professionelt nivå, på grunn av store smerter. Etter atjeg begynte å ligge på VelloFlex Magnetmadrassen, føler jeg den har redusertsmertene mine og at den virkelig har hjulpet mig. Magnetmadrassen er helti topp å ligge på, da magnetterapien smertelindrer og gir meg varme i helekroppen. Jeg mener den har hjulpet meg så mye, at jeg i dag igen kan kjørelange skiturer med hundespann. Jeg er veldig glad for at jeg har fått en bedrehverdag med mindre smerter og medisiner.Magnetsålene hjelper meg mye om vinteren, slik at jeg ikke blir kald påbena da jeg ofte kjører hundespann i mange kuldegrader på lange skiturer.Jeg må virkelig si, at VelloFlex magnetterapi hjelper meg både i hverdagenog når jeg er ute på hundekjøring.LEGEN UTTALER:Magnetfelter gjenoppretter energien og kroppens rettesvingninger. Våre celler kommuniserer elektromagnetisk,og magnetfelter styrker vevene. Blodlegemeneblir positivt ladet, så de frastøter hverandre, og oksygentilførselenblir bedre og motvirker blodpropper. Defrastøtes av blodåreveggen, som er positivt ladet. Detbetyr at blodet sirkulerer bedre, og lettere kan hjelpemed bl.a utskillelse av avfallstoffer. Magnetfelter harbl.a god virkning på gikt, kretsløpet, smerter i muskler/ledd, samt søvnforstyrrelser.Lege, Carsten Vagn-HansenBestill GRATIS brosjyren vårDer står alt om bedre helse og smertelin-dringi forbindelse med bruk avVello madrassen.Kontakt:Anette Walmanntlf.: 915 94 399el. Kirsten Walmanntlf.: 917 82 886De svarer gjerne pådine spørsmål.Tilgjengelig Man/fred kl. 09.00 - kl.16.00 / Tirsdag kl. 09.00 - 20.00.Hermes Helse & Bandasje ASWallmannsveien 85 - 2230 SkotterudMail: herme@online.no - www.hermeshelse.noVi kan også HJELPE deg!• 3 ukers full returrett om du ikkeoppnår forventet effekt. Og da får dupengene tilbake.• Det er veldig viktig med en god nattesøvn,og med Vello Magnetmadrasskan du til og med bli kvitt smerten din• Vello Magnetmadrass er kjent for sinsmertelindring, og er CE reg. sommedisinsk utstyr.• Les mere under www.hermeshelse.nohvor du også kan bestille madrassenKJØP SELVMADRASSENMED FULLRETURRETTi 3 UKERMEDICAL DEVICE

Når du fyller 50 år er tiden kommet til å tegne medlemskap i Seniorsaken!50 år og livet foran seg!Tekst: Dag BredalEt halvt århundre. Femtiåringene holder seg godt. Ungdommens glanser der fortsatt, de er fulle av initiativ og planer. Fortsatt har de prosjekter.De færreste ønsker å trekke seg tilbake og bli pensjonister.Side 26 50 åR og Livet foRan seg!De siste 200 år har gjennomsnittliglivslengde vært 30 år. Først i 1900økte den til 50 år. I dag er man ikkenødvendigvis ved slutten av et liv som50-åring, man er kanskje bare halvveis.50 år er i realiteten en status i limbo.Hverken gammel eller ung. Det er derforvi benytter betegnelsen senior - ogbeholder den resten av livet. Alder erikke år, men en mental innstilling.“Seniorene leversom unge, fysisk ogmentalt. Grensen foralderdom er flyttettil 80 år.Reiseglade seniorerHele 56 prosent av de over 60år vil bruke mer penger på ferieog reiser. Det er betydelig høyereenn i de yngre aldersgruppene,viser en undersøkelse foretatt avSynovate for DnB NOR.50-åringene har i motsetning til sineforeldre ikke opplevd krig eller storeøkonomiske kriser. De har ikke bekymretseg for mangel på arbeid ellermangel på mat. Utviklingen økonomisk,i medisin og hygiene, bedre arbeidsforholdog velferdsstat, har båret frukter.De har opplevd at likestillingen har skuttfart, mellom mann og kvinne og mellomhetero- og homoseksuelle. Klassemotsetningenehar blitt dempet og de harlevd i et land der konfliktnivået er lavt.De har opplevd den seksuelle frigjøringenog de har levd med i velstandsutviklingen.De har kunnet nyte et liv somfå andre generasjoner har vært forunt.Klar for dessertenMange baby-boomers har gjenfunnetdrømmen om bohemlivet, om å forståseg selv. Nytelsen står i fokus, entendet dreier seg om en ny bil, en flaskeårgangsvin eller elegante klær. De harråd og de nekter seg intet.Barna har flyttet hjemmefra, lånene erbetalt og karrieren er gjort. Hva somgjenstår er desserten. Lønnsnivået erendelig til å leve med. Man har lite igjenå bevise, men mye å utforske og prøve.Tiden er inne til å prøve nye sider avseg selv og realisere drømmer som altfor lenge har måttet stå på vent. De erpå toppen av sin energi som yrkesutøvereog profesjonelle, seksuelt og vitalt.“Alder er ikke år, menen mental innstilling.68-ere har aldri likt de store forretningshotellene,de leter fortsatt etter boutique-hotellet,innredet med utsøkt stilder verten selv står på kjøkkenet. Detskal være personlig. Noen drømmerom å krysse det amerikanske kontinenteti åpen limousin eller overskrevs påen Harley Davidson. Tørsten etter friheter fortsatt intakt.De gjenopplever en ungdomskultur.Grensene mellom ungdom og voksentliv er blitt flytende. Ungdomsverdierdeles av flere generasjoner. Gruppenmellom 50 og 64 år kalles nåfor ”boomers”. De søker moro som iungdommen, har den samme opprørsånd.Dette skjer mens usikkerhetenog resignasjonen øker blant deunge. Seniorene er romantiske og gjør

1960-20101960 var det året bilrasjoneringen ble opphevet.Det var det siste året med Einar Gerhardsen.Fortsatt hadde vi ikke råd til folketrygden. Mødrenevar hjemmeværende. Norge hadde ikke gjort noenoljefunn. Sovjetunionen skjøt opp sin Sputnik. Kennedyble valgt til president i USA. Fjernsynet komtil Norge. Alderstrygden var ¼ av industriarbeiderlønn.Det var ikke lørdagsfri og sommerferien vartre uker.Livet etter 50Ferrari: I en alder av 50 år produserte Enzo Ferrari sineførste racerbiler og ble en celebritet i Italia.Coca Cola: John Pembertson var 55 år da farmasøytenfra Atlanta lagde resepten for Coca Cola.Leonardo da Vinci: Den berømte kunstneren malteMona Lisa, eller Jaconde, i en alder av 54 år.“Grensene mellom ungdomog voksent liv er blitt flytende.Ungdomsverdier deles av fleregenerasjoner.Maurice Ravel: Den franske komponisten komponerteBolero i en alder av 53 år.det vanskeligere for de unge å være anti-gammel,ettersom de er blitt deres kamerater. Seniorene leversom unge, fysisk og mentalt. Grensen for alderdom erflyttet til 80 år.Markedsførernes drømDe er gjenstand for markedsføring. De er kjøpere avanti-rynkekremer, hårtransplantasjoner og ansiktsløftninger,kostbare solbriller, dyre biler og reiser til eksotiskesteder. Folk på halvthundre har sans for livetsgoder, og deres smak er ungdommelig og moderne.De har skaffet seg det meste og de har fortsatt penger.De har nedbetalt mye - og snart mottar de arv.Ditt liv som konsument skal i følge ekspertisen toppeseg nettopp ved fylte 54 år. Så ta for deg av livet - oglykke til!Fred Astaire: Danseren var 50 år da han startet sinkarriere i amerikansk film.Eiffel-tårnet: Gustave Eiffel var 57 år da han konstruertedet berømte Eiffel-tårnet i Paris.McDonald: Ray Kroc åpnet sin første McDonalds iCalifornia i sitt 53 år.50 åR og Livet foRan seg! Side 27

Lokkåpner som åpner allesyltetøyglass.55,- Art. nr: S21-021Unngå å dele solseng medandre med dette trekket.149,- Art. nr: S30-030Ringboksåpner som åpnerbokser med ring.55,- Art. nr: S21-025Løkkutter som gjør detenkelt å kutte løk.249,- Art. nr: S21-041KAKESERVERERDet er ikke ofte man ser en helt ny tilnærming til et gammeltprodukt. Denne kakespaden og servereren tror vi vil imponeredeg selv og gjestene. Kakeservereren fungerer på alt frabløtkaker til kringler, alt etter hva du ønsker å benytte den til.Den finske innovasjonen har allerede blitt en bestselger i sitthjemland og i USA. Med kakeservereren kan du servere detperfekte kakestykket hver gang ved at kakeservereren skjærerenkelt gjennom kaken og griper rundt kakestykket. Stykketløftes så enkelt over til tallerkenen. Kakeservereren finnes irustfritt stål og i plastutgave som kommer i flere farger. Denleveres i en praktisk gaveeske.Art. nr: S26-076 - StålArt. nr: S26-074 - Lilla plastArt. nr: S26-077 - Svart plast- Kr 349- Kr 149- Kr 149Ting du ikke visste fantes,til utfordringer du vet du har.Ryggvasker som vaskerdeg selv på ryggen.189,- Art. nr: S20-089Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC.849,- Art. nr: S23-020Unngå overvekt når du erute og reiser med dennebagasjevekten.199,- Art. nr: S30-091Kremsmører som gjør at dukan smøre deg på ryggen.149,- Art. nr: S10-051Unngå at telys velterog slukker.Kr 99,- Art. nr: S19-041Tåtrener som gjør godt forslitne føtter og tær.249,- Art. nr: S20-081

Automatisk kortstokkersom stokker effektivt.230,- Art. nr: S31-030Automatisk visp som rører ikjelen mens du jobber medandre ting på kjøkkenet.249,- Art. nr: S26-040Smykkerenser som effektivtrenser dine smykker.579,- Art. nr: S19-002Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstrenerensom setter fart på blodomløpet i bena.Kr 1995,- Art. nr: S18-057Fløte- og juiceåpner somenkelt får opp alle korker.50,- Art. nr: S21-020Sofabrett som gjør at du haralt du trenger for hånden.249,- Art. nr: S23-069Dusjsandal som vaskerdeg på føttene.298,- Art. nr: S20-050Veskeorganiserer holderorden i vesken.149,- Art. nr: S31-059Dette er et sitteunderlag medinnebygget varme som gjørat du kan holde deg varmselv på de kaldeste dager.Underlaget holder seg varmti fire timer og bruker et oppladbartIon batter. Underlagetrulles sammen når detikke er i bruk.Art. nr: S10-108 - Kr 449Penn som gjør det enkelt ogbehagelig å skrive.49,- Art. nr: S10-019Enkel strømbryter somkobler ut etter 30 min.199,- Art. nr: S24-020Besøk våre butikker: Strømmen Storsenter - Jessheim Storsenter - Majorstua: Kirkeveien 57Linderud Storsenter - Karl Johansgt.: Egertorget - CC Vest - Sandvika Storsenter - Ski StorsenterCC Gjøvik - Gulskogen senter - Nordbyen Larvik Farmandstredet - Stavanger: Østervåg 25Stavanger Kilden kjøpesenter - Amfi Vågsbygd - Åsane Storsenter - Vestkanten - Amfi Moa ØstAmfi Steinkjer - City Nord

SeniorerstrekerLeken “hustegner” som spiller på mange strenger.fulle seniorlivet er aldri å stoppe å leke.Bjørns bakgrunn er handelsgymnas ogWesterdals reklameskole. Etter førstegangstjenestei reklamebyråene Ogilvy& Mather og Anderson & Lembke, driverhan nå sin egen virksomhet underfirmanavnet “Bjørns Ord og Bilder”. Forå tilfredsstille sine sosiale tilbøyeligheterer han også medlem av kontorfellesskapet“6 fot over”. Dette noe spesiellenavnet har sin bakgrunn i at fellesskapetskontorer opprinnelig var lokalisert ietasjen direkte over begravelsesbyråetT.S. Jacobsen, som jo har “seks fotunder” som forretningsidé.Bjørn skriver for øvrig også reklameteksterog har som språkvasker ørneblikkfor ortografiske feil, klønete kommasettingog famlende formuleringer.Takknemlige (og stundom frustrerte)kunder og kolleger omtaler ham derforikke sjelden som “Bjørn Ørn”.Side 30 50 åR og Livet foRan segMellom fantestrekene er “vår hustegner” Bjørn Eidsvik gjerne med på notene.I nesoddbandet Midnight Special spiller han sologitar og synger.Tekst: Dag Bredal. Foto: Lasse IngebergBjørn Eidsvik (57) er mannen som harmuntret våre medlemmer med sinemange streker i senere tid. Ikke bare harhan laget tegningene til Seniorkalenderen,det har også blitt plakater, brosjyreog roll-ups. Kilden til kreativiteteten og degode poengene mener han ligger i livserfaring,humor og lekenhet – gitarspillinklusive. Bjørns resept på det menings-Bjørn Eidsviks band spiller en dansbar miks av pop, rock, ballader og blues. Her fraen spillejobb på Signalen uteservering på Nesodden.(1) Frykter eller gleder du deg tilalderdommen?– Både òg. Det kommer an på særligto ting: Økonomi og helse. Svikterde, blir det sorgen. Funker debra, skal jeg trives godt. Men ingenav delene har jeg kontroll over pålang sikt.(2) Hvordan kunne du tenke degbest å utnytte de neste 30 årene?– Fortsette å jobbe, lengst mulig.Som næringsdrivende illustratør,designer, oversetter, tekstforfatterog ikke minst språkvasker – ogmed muligheten til jobbe via nettetburde det være god mulighet fordet. Fritiden vil jeg bruke mest muligsammen med kjæresten, familienog venner – leke og le, synge, spillegitar, male akvareller, reise.(3) Vil du beskrive deg selv som80-åring?– Forhåpentlig levende på allemåter: Fortrinnsvis er jeg fortsattsprek både i kroppen og i toppen,fortsatt leken, engasjert og interesserti medmennesker og omverdenen.Og avholder meg fortsatt fragubbetakter som å gnåle om været,eller å melke gode skrøner ved ågjenta poenget så lenge noen erhøflige nok til å le.

Bøker av seniorer...Seniorsakens medlemmer skriver bøker, her presenterer viSidsel Mørcks siste bok.Pappa – en russisk f lyktningHistorien om Dimitri Kolobov er også historien om forfatterensnærmeste familie. Dimitri (f. 1894) tilhørte det russiskeborgerskap og var kaptein i tsarens hær da revolusjonenherjet i Russland. Han greide, stygt skadet i et kne, å unnslippebolsjevikene gjennom en uhyre dramatisk båtflukt i1920 fra Arkhangelsk, idet motstanden mot bolsjevikenevar i ferd med å bryte sammen. Sammen med ca 1000andre russiske flyktninger kom han til Norge hvor flyktningeneble internert. Noen av disse slo seg etter hvert ned iNorge, blant disse Dimitri.Dimitri etablerte seg etter hvert som fotograf i Larvik ogbygde seg et renommé som en av landets fremste portrettfotografer.Han var også en dyktig musiker og maler. I 1922giftet han seg med Aagot Garborg, en 25 år gammel enke,med en tre år gammel datter, Bitten. Aagot var hans hjelpog støtte i den første, vanskelige tiden som innvandrer iNorge. Datteren Bitten utdannet seg som ballettdanser,men idet ballettkarrieren skulle til å ta av, ble hun gravid ogfikk datteren Sidsel. Av praktisk-økonomiske grunner overtokAagot og Dimitri etter hvert ansvaret for oppfostringenav Sidsel, som dermed fikk en trygg oppvekst i Larvik i ethjem preget av god økonomi, stor grad av nærhet og myeglede. Her skal ikke mer av innholdet refereres, men sistedel av boken følger hovedpersonen gjennom hele hanslivsløp.Fortellingen er både spennende og gripende. For det førstesynes den å være basert på en grundig research fra forfatterensside, bl.a. et lengre besøk i Arkhangelsk. For detannet er fortellingen levende, ikke minst gir den på få sideret godt inntrykk av Dimitris barndom i Arkhangelsk, som ca1920 var en småby med ca 20 000 innbyggere.Korrespondansen med familien hjemme i Russland gir ossbilder av de redselsfulle tilstander som rådet i bolsjevikenesRussland med inflasjon, varemangel, maktmisbruk, korrupsjonog direkte nød. Dette er en bok vi vil anbefale fordiden gir oss innblikk i en del av historien få av oss kjennersærlig godt.KSSPappa – En russiskflyktning (170 sider)Av Sidsel MørckVelkommen til oppfriskningskursetBilfører 65+Bilen betyr mye for din mulighet tilå bevege deg dit du vil når du vil.Selv med mye erfaring bak rattetvil man ha stor nytte av oppfriskningskursetBilfører 65+.Kurset er frivillig og det er ingenførerprøve eller fare for å misteførerkortet.Ønsker du mer informasjon om kursetsamt nyttige tips om bilkjøring, besøkoss på www.vegvesen.no/65pluss(Nyttige tips finner du i venstremenyenpå våre nettsider.)Du kan også ringe 815 48 000for mer informasjon.vegvesen.no/65plussbokspaLten Side 31

Seniorenes Fellesorganisasjon (Sf) er kritisk til flere sider av ”Samhandlingsreformen”.Kritikk av”Samhandlingsreformen”Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) kritiserer i sitthøringssvar flere sider ved Samhandlingsreformen.Tekst: Dag BredalSide 32 kRitikk av ”samHanDLingsRefoRmen”Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjonhar tidligere gitt uttrykk forat samhandlingsreformen er for dårligbegrunnet og at konsekvensene ikkeer tilstrekkelig utredet. Det foreliggendelovutkastet bærer også preg av atreformen ikke er ferdig utredet.Vanskelige spørsmål er skjøvet på ogforeslått løst ved at departementetblir gitt forskriftshjemmel til å fastsettereglene på et senere tidspunkt, utenat de blir gjenstand for en bred politiskbehandling i Stortinget. Et eksempel pådette er forskriftshjemlene for å kommetilbake til finansieringen av ulike delerav reformen. Dette er, etter Seniorsakensog Seniorenes fellesorganisasjonsvurdering, en uheldig fremgangsmåtenår det gjelder så viktige spørsmål avnasjonal interesse.Særlig er man bekymret over regjeringensvurdering av at konsultasjonersom omfatter pasienter med kroniskelidelser, bl.a. hjertesykdommer, diabetes,luftveislidelser og muskel- skjelettlidelseri fremtiden bør skje i regi av denkommunale helse- og omsorgstjenesteog ikke spesialisthelsetjenesten. Modellensom antyder at somatiske pasienterover 80 år ikke skal få tilgang til spesialisthelsetjenestener totalt uakseptabel.Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjonstiller seg også spørrendetil om det er mulig å bygge opp en tjenestelokalt som i noen vesentlig gradkan avlaste spesialisthelsetjenesten ogsamtidig opprettholde den ønskedekvaliteten på tjenestene.I høringsnotatet nærmest likestillerdepartementet sykehjem med ”heldøgnsomsorgsplasser”. Men henvisningtil ” kommunehelsetjenestelovens§ 1-3, annet ledd nr. 6) heter detat: (Begrepsbruken) ”sykehjem ellerboform i heldøgns omsorg og pleie”kan gi inntrykk av at det her er snakkom to ulike boformer, mens de i realitetener likestilt rettslig sett”.Hva departementet mener med detteer uklart. Hva gjelder de helsetjenestersom er spesifisert i § 3 nr 1 – 8, ertilbudet likt til pasientene i begge deto boformer. Når det derimot gjelderde økonomiske konsekvenser er dissedramatisk forskjellige.

Professor Sigurd Sparr:Dypt kritisk til ”Samhandlingsreformen”Professor Sigurd Sparr er sterkt kritisktil ”Samhandlingsreformen” og gåri rette med den feiloppfatning hosmange politikere og journalister atgeriatriske avdelinger ved norske sykehuser en type sentraliserte sykehjemsavdelinger.Etter professorens meninger det behov for egne sykehusavdelingermed spesialkunnskap om diagnostikkog behandling av syke eldre.Det er grunn til å tro at en rekke sykdommerer underdiagnostisert hoseldre. En viktig årsak til dette er alderisme,som betyr negativ særbehandlingav mennesker på grunn av alder.Denne formen for diskriminering kanleve i vår kultur, fordi ungdomsidealetstår høyt i kurs. Alderisme innebærerofte en forestilling om at det er normaltå bli passiv i alderdommen, at eldremennesker jevnt over lever et tomt ogProfessor Sigurd Sparr er sterkt kritisktil ”Samhandlingsreformen”.meningsløst liv, og når de får redusertfunksjon, er det sykehjemsplass som erløsningen.Geriatrien kan ikke flyttes ut av sykehusog overlates til kommunene, understrekerdr. Sigurd Sparr. Det verstesom kan skje er at sykehusene byggerned tilbudet til syke eldre i troen på atkommunene har etablert tjenester somer umulig å få på plass, på grunn avmanglende finansiering og mangel påkvalifisert personell.– Det er behov for utbygging av kommunalehelsetjenester, men vi måvokte oss vel for å erstatte diagnostikkog behandling med pleie og omsorg.Gamle med akutt og kronisk sykdomtrenger tilgang til gode helsetjenestermed det beste av diagnostisk utstyr ogmed kompetent og tilstrekkelig personale.Det er derfor viktig at det skjer enstyrkning av geriatrien i sykehusene,samtidig med en utbygging av dekommunale tjenestene. Det er ikke hva”Samhandlingsreformen” legger opp til,fastslår Sparr.Faksimile fra Dagens Næringsliv.Dr. med. Terese Følgerø:”Monsterreform”Dr. med., Terese Følgerø, eldreoverlege i Tromsø kommune,skriver dette i en kronikk i Dagens Næringsliv:”Vi som er mellom 45 og 65 år (…) utgjør denkommende eldrebølgen, og vi kommer til å få etannenrangs helsetilbud med den utviklingen som starter1. januar 2012.”På Solgården ble jegmøtt med omsorgog varmePå Solgården har vi “varme” hele året;5. april 21 dager fra Gardermoen fra kr 21 732*via Stavanger fra kr 22 332*26. april 14 dager fra Gardermoen fra kr 13 328*10. mai 14 dager fra Gardermoen fra kr 13 328** Økonomirom. Prisene gjelder pr. person og inkluderer flyreise,transport til og fra flyplassen i Alicante, opphold og full pensjon.Alle Solgårdens charterturer er medkoffertservice og eget helseteamsom reiseledere.Bestill reise nå!24 14 66 60www.solgarden.noOdd Sivertsen (85) fra Melhus erglad han tok sjansen på å reisealene til Solgården i Spania.- En nabo anbefalte meg å reise tilSolgården og mine to sønner fikk overtaltmeg. På Solgården ble jeg overveldet overden omsorg og varme jeg ble møtt med.Jeg opp-daget gleder ved livet jeg haddeglemt fantes, sier Odd Sivertsen.trygghet, trivsel og gledekRitikk av ”samHanDLingsRefoRmen” Side 33

Omsorg ved livets sluttEt trekk blir stadig tydeligere, nemlig at eldre får flere kroniskesykdommer og funksjonshemninger. En gjennomsnittelig norsk80-åring har tre kroniske sykdommer.Tekst: Professor dr. med. Peter F. Hjortca. 70 000 demente i Norge, og knapthalvparten er på sykehjem. Det er flereårsaker til og former for demens, ogdet er viktig at disse pasientene fåren fullstendig og korrekt diagnose, forden er grunnlaget for behandling ogomsorg. Vi tror at bare ca. halvpartenav disse pasientene nå får en fullstendigdiagnose.Side 34 omsoRg veD Livets sLuttFoto: Tore Henning LarsenHvert år dør det ca. 42 000 menneskeri Norge. Eldrebølgen gjør at dette talletvil stige langsomt, men ikke så mye.Storparten av dem som dør er over75 år, og de tre store dødsårsakene erhjerte- og karsykdommer (ca. 38%),“Det er flere årsaker tilog former for demens,og det er viktig atdisse pasientene får enfullstendig og korrektdiagnose, for den ergrunnlaget for behandlingog omsorg.kreft (ca. 26%) og lungesykdommer(ca. 10%). Resten fordeler seg stortsett på alle de kroniske sykdommeneog voldsomme dødsfall. Jeg tror ikkevi kan vente store forandringer i dettebildet de kommende 10-20 årene,kanskje en moderat økning i kreft- oglungesykdommer (kronisk obstruktivelungesykdommer eller KOLS). Ettrekk blir stadig tydeligere, nemlig ateldre får flere kroniske sykdommer ogfunksjonshemninger. En gjennomsnittelignorsk 80-åring har tre kroniskesykdommer. Ca. 40% dør i sykehusog 40% i sykehjem. Resten dør delshjemme eller plutselig på forskjelligesteder. En del, særlig yngre kreftpasienter,dør i hospiceavdelinger, som erspesielt tilrettelagt for døende.Etiske utfordringerEtikken dreier seg om grunnleggendeverdier som omsorgen skal bygge på.Bortsett fra dem som dør plutselig,nærmer døden seg gradvis for et gammeltmenneske. Det betyr at både pasienten,de pårørende og omsorgstjenestenhar tid på seg til å forberedeseg på den siste omsorgen, og de måta standpunkt til noen grunnleggendespørsmål.Det første spørsmålet gjelder diagnostikken,dvs. klarleggingen av det somfeiler pasienten. De fleste eldre harflere sykdommer, og det er viktig at allesykdommene blir klarlagt og vurdert.Det er ikke bra hvis det plutselig dukkeropp sykdommer og problemer somingen har tenkt på. Kanskje det størsteog vanskeligste problemet er demens,dvs. at den eldre mister hukommelseog evnen til å tenke over og vurdere sinegen situasjon. Vi regner med at det erLagarbeidEtter hvert som sykdommen går singang, kommer en til et punkt hvor deter naturlig å skifte fra aktiv livsforlengendebehandling til lindrende behandling,pleie og omsorg. Vi sier at ”tidener inne” når pasienten ikke lenger harnoen nytte av livsforlengende behandling.Det er som regel ikke noe klart ogobjektivt punkt, men det blir mer ogmer klart at aktiv behandling er nytteløsog gir mer bivirkninger og problemerenn nytte. God omsorg ved livets sluttkrever lagarbeid, og det er som regelfire parter med på laget: Pasienten, depårørende, pleierne og legen. Pasientenklarer ikke alltid å delta, først ogfremst fordi han er dement. Dessutenkan det være en spesiell vanskelighet,fordi pasienten er deprimert og fortviletog ikke kan vurdere sin egen situasjon.Da er det viktig å ha god kommunikasjonmed de pårørende, og det kanoppstå vanskeligheter hvis de pårørendeer uenige seg i mellom. Derforer det viktig at helsepersonellet, ogsærlig legen, bruker god tid til å få lagetsamkjørt.Hvis laget ikke samarbeider godt, bliromsorgen vanskelig. Derfor er detviktig å starte samtale om avslutningenpå livet i god tid, og min erfaring er atdette er gode og viktige samtaler.Aktiv dødshjelpDet aller vanskeligste etiske spørsmåletgjelder aktiv dødshjelp, dvs. at pasien-

“God omsorg ved livetsslutt krever lagarbeid,og det er som regel fireparter med på laget:pasienten, de pårørende,pleierne og legen.Artikkelforfatteren er nylig avdøde dr. Med. Peter F. Hjort, samfunnsmedisiner ogprofessor i geriatri. Her mottar han Seniorsakens ”Hederssenior 2009” av styreformannSvabø.ten får hjelp til å dø. Det er to måter ågjøre det på. Det ene er legeassistertselvmord. Her får pasienten en reseptpå det som skal til for en rask og smertefridød, og pasienten må ta pilleneselv. Enkelte land, bl.a. Sveits, godtardette, og noen nordmenn har reist tilSveits for å få den nødvendige resepten.Den andre måten er at legen girpasienten en dødelig sprøyte som giren rask og smertefri død. Siden 2002er dette godtatt i lovs form i Nederland,Belgia og Luxemburg. Det kalles aktivdødshjelp eller aktiv eutanasi (eutanasibetyr god død på gresk).I de fleste land er det en økendediskusjon om dette. Holder jeg meg tilNorden, så er aktiv dødshjelp forbudt ialle land, og både legeforeningene ogsykepleierforbundene er klart imot. Ibefolkningen er det derimot stadig fleretilhengere av aktiv dødshjelp, og overhalvparten støtter dette. Det er vesentligstørre oppslutning om legeassistertselvmord enn om aktiv dødshjelp.Menneskerettighetene trekkes ofte inni denne diskusjonen, og de tolkes påto motsatte måter. Tilhengerne av aktivdødshjelp mener at menneskerettighetenegir en rett til å bestemme overeget liv og egen død, men motstandernehevder at menneskerettighetenegir en rett til å bestemme hvordan en villeve sitt eget liv, men livet er ukrenkelig,og vi har ikke rett til å ta vårt eget liv.Livet er i Guds hånd, mener de troende,ikke i menneskenes.Mange skiller mellom de to formene foraktiv dødshjelp og vil innføre retten tillegeassistert selvmord i Norge. Ettermitt syn er det ingen prinsipiell forskjellpå de to formene for aktiv dødshjelp,for i begge tilfeller må en lege godkjennepasientens ønske om å få hjelptil å dø.I diskusjonen kommer ofte spørsmåletom tvil, og enkelte føler at mankan være imot aktiv dødshjelp, menerkjenne at det fins tilfelle som er såfortvilte at loven bør gi mulighet forstraffefrihet for leger i disse spesielletilfellene. Motstanderne hevder at en dagir seg ut på en sklie (”a slippery slope”)som bryter lovens prinsipper. Utviklingenhar gjort dette spørsmålet endavanskeligere. For 10-15 år siden varhovedgrunnen til aktiv dødshjelp i Nederlandstore smerter, men den storefremgangen i lindrende behandling(”palliativ medisin”) har endret dette, ogNekrolog: Til minne om Peter F. HjortSeniorsakens ”Hederssenior 2009”, samfunnsmedisiner og professor igeriatri, Peter F. Hjort, døde 1. januar i år. Han ble 86 år gammel. Seniorsakentakker ham for en stor innsats for eldre og lyser fred over hans minne.Peter F. Hjort var spesiallege og dosent ved Rikshospitalet med blodsykdommersom spesialitet. I 1966 tok han initiativet til etableringen av denførste foreningen for blødere i Norge. I 1969 ble han oppnevnt som leder forinterimsstyret for oppbyggingen av Universitetet i Tromsø. Han ble senereUiTs første rektor i perioden 1972-1973. I 1994 ble Hjort professor i geriatrived UiT. I mange år var han en forkjemper for de eldre i helseomsorgen oghar jobbet i 20 år som sykehjemslege. I tillegg har Hjort skrevet flere bøker.Han var gjennom flere år spaltist i Seniormagasinet. Peter F. Hjort var imange år en tydelig motstander av aktiv dødshjelp - et syn som han seneremodifiserte.Dag Bredalhovedgrunnen er nå at pasienten følerat livet er blitt håpløst og meningsløst.Praktiske utfordringerHvor skal pasienten dø? Sykehusenehar nesten halvparten av alle dødsfallene,men det blir stadig vanskeligere åskaffe ro og kontinuitet rundt dødsfallene,dvs. at det er de samme legeneog sykepleierne som tar seg av dendøende. Utviklingen har derfor øktandelen som dør i sykehjem, og jegtror dette vil fortsette. Betingelsener at sykehjemmene prioriterer godomsorg, både faglig og menneskelig.Flere sykehjem lager nå egne småhospiceavdelinger, og jeg tror dette eren god utvikling. Hospiceavdelingenehar egne program for behandling ogpleie, og utviklingen har gått i retningav hospiceomsorg for alle somdør. Jeg tror også at flere vil ønske ådø hjemme, men det krever at bådehjemmesykepleien og fastlegene stilleropp og sørger for god kontinuitet. Detinnebærer også at fastlegene må gå påsykebesøk når pasienten trenger det.Det grunnleggende prinsippet i hospicebehandlingener at alle plager skallindres. I løpet av de siste 10-20 åreneer det skjedd store fremskritt i lindrendebehandling, og dette feltet erblitt en egen medisinsk spesialitet meden stor lærebok. De viktigste symptomenesom krever lindrende behandlinger smerter, uro, kvalme, åndenød, surkling,ralling, forvirring og delir. Det erklokt å holde seg til få legemidler. Nårpasienten ikke klarer å svelge tabletter,er injeksjoner under huden trygt, ogdet er fornuftig å legge inn en kanyle,så pasienten slipper stadige stikk. Detlønner seg å planlegge døgnet, slik atsykepleierne og evnt. De pårørendekan gi nødvendige medikamenter.Det må føres daglige notater ompasientens tilstand og behandling. Inoen tilfelle er det nødvendig med etomsoRg veD Livets sLutt Side 35

eget registreringssystem (EdmontonSyptoms Assessment) med skjemaover alle plager. Det er en god hjelp forå sikre god og kontinuerlig behandling.“Flere sykehjemlager nå egne småhospiceavdelinger,og jeg tror dette eren god utvikling.Hospiceavdelingenehar egne program forbehandling og pleie,og utviklingen har gått iretning av hospiceomsorgfor alle som dør.Sykepleien er viktigPasienten skal ligge godt og snusregelmessig, slik at det ikke blir liggesår.Munnstellet morgen og kvelder viktig og munnen skal ikke bli tørr.Urin og avføring må kontrolleres. En fullblære skaper uro.Pasientene spiser som regel mindre ogmindre, og det er ikke rimelig å plagedem med å spise, hvis de ikke vil. Deter det samme med drikke, og pasienteneplages som regel ikke av tørst.Sondeforing eller intravenøst er ikke tilnoen nytte.Informasjon er viktig og vanskelig. Detbeste er at både pasient og pårørendeer godt informert og får svar på allespørsmål. Som regel er dette legensansvar, men pleierne må selvfølgeligogså snakke med pasient og pårørendeog svare på spørsmål. Det erviktig å sørge for trygghet hele tiden,og det er lettere å få til det med få pleiereog leger og høy kontinuitet. Det erviktig å sørge for at ingen dør alene,selv om de er bevisstløse.Sjelelig omsorg er viktig for noenpasienter og pårørende, og alle skal fåtilbud om å få snakke med en prest.Mange ønsker det, men noen foretrekkerå snakke med leger og pleiere somde kjenner. Etter døden skal liket stellesomhyggelig, og det skal tennes lys pånattbordet. Pårørende skal få være sålenge de vil. Mange har spørsmål ogkommentarer som personalet må svarepå og tenke over.RefleksjonerOmsorg ved livets slutt er en stor ogviktig del av helse- og omsorgstjenesten.Det er et viktig mål å skape en godkultur for denne omsorgen, og dennekulturen må forholde seg både til deetiske og praktiske utfordringene. Derforer det viktig at ledelsen ved avdelingeneog institusjonene engasjerer seg idenne kulturbyggingen. Målet er at alleskal ha en smertefri, rolig og god død,og i de aller fleste tilfelle er det mulig åoppnå dette, hvis en engasjerer seg.Norsk lov forbyr aktiv dødshjelp, og detmå vi forholde oss til.Artikkelen har stått første gang i oslosEldreombuds årsberetning 2009.Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.”Problemet” dødenWijnanda Telle (70) har skrevet en kommentar til Asbjørg Valhaugs innlegg om aktiv dødshjelp.Valhaugs innlegg stod på trykk i en tidligere utgave av Senior 55+.Side 36 omsoRg veD Livets sLuttJeg er 70 år og håper å leve en stundtil, men spørsmålene om døden streiferselvfølgelig tankene mine nå og da. Fornesten 50 år siden utvandret jeg fraNederland til Norge. Siden da har jegstiftet familie, fått lov til å studere videreog brukt mine evner i arbeid, politikk ogforeningsliv. Jeg føler en stor takknemmelighetfor det gode liv jeg har kunnetleve som medlem av det norske samfunnet.Kontakten med hjemlandet harjeg beholdt. Jeg er stolt over hva de harfått til der i forbindelse med lovgivningenom eutanasi.Det hersker mange misforståelser omdenne ”gode død”. Med stor forbauselsehørte jeg en gang en kjent foredragsholderi Norge fortelle hvordan hollendereflykter over grensen til Tyskland for åunngå å bli tvunget til eutanasi. Hanburde virkelig ha visst bedre.Hvert år dør ca 140 000 menneskeri Nederland, hvorav ca 2 400 har fåttinnvilget eutanasi. (Tallene er fra www.plusinline.nl). Det stilles meget strengekrav til å få innvilget eutanasi, og det tokmange år med diskusjoner før Nederlandvedtok loven i 2002.Diskusjonene fortsetter den dag i dag.Aviser og tidsskrifter omtaler temaetåpent og TV vier mye plass til debatterog filmer om emnet. Det gjør megmisunnelig, for i Norge er det fremdeleshysj og fy! når noen vil snakke omdet. Og om nordmenn vil snakke omdet, er løsningen deres at ”i Norge girvi palliativ behandling. ”Tja, tror noenat hol lenderne ikke kjenner til dennebehandlingen?Asbjørg Valhaug skriver om noe somgår enda et steg lenger: Hennes ønskeå få hjelp til å dø når man er gammel,men ikke dødssyk. Også det diskuteresi Nederland. Psykiater Boudewijn Chabotm. fl. har nylig skrevet en håndbokmed metoder for selv-eutanasi. Ellershar en gruppe mennesker, kjent fra TV,politikken og vitenskapen, stiftet enforening som de kaller ”Av fri vilje” (”Uitvrije wil”). De krever hva Asbjørg Valhaugdrømmer om: Retten til å gjøre slutt påsitt eget liv, med hjelp av andre.Å begå selvmord er ikke straffbart, mende som gjør det – og de er mange, ogsåi Norge (hver fjerde dag tar en eldresitt liv, iflg. Helge Carlsen i Seniorforbundet)– må gjøre det alene og oftepå en grusom måte. Seniorforbundet iNederland (www.anbo.nl) med 400 000medlemmer støtter ”Av fri vilje”, selv om30 prosent av medlemmene er imot. Deter jo ikke slik at alle hollendere er enige.”Av fri vilje” ba om 40 000 underskriftertil sin kampanje. Det var det som varnødvendig for å få parlamentet til å ta enny lov om dette opp til diskusjon. Jeg såpå internett at de hadde fått 116 871. Dasa de seg fornøyd.Hvordan det har gått videre, vet jegikke. Men jeg håper Senior 50+ har fåttmange reaksjoner på Asbjørg Valhaugsinnlegg, og at vi endelig får en skikkeligdebatt om eutanasi og hjelp til selveutanasi,også i Norge.Wijnanda Telle, pensjonert lektor

Renser blodåreneØker blodsirkulasjonenLøser kramper og stivhetForkorter skadetidenEnkel i bruk!Muskler og Ledd gelGarantert virkning eller pengene tilbakeJEG JOBBER SOM TERAPEUT PÅ HELTIDFor 10 år siden testet jegMuskler og LeddGelfor mine plager,og resultatet var veldigpositivt. Jeg har sidenanbefalt produktet til alle,og får spesieltJorid Klette 79 årgode tilbakemeldinger.30 mlkr 55,-Pris kr 275,- pr. stk.250 mlVed kjøp av 2store lasker lasker M&L gelfår du med 2 småFor bestilling: ring 22 69 24 12universalwww.universalhelseprodukter.noHelseprodukter ASKombinasjonen av varm og mild M&L gel gir raskere og bedre effekt

Elvecruisemed fly t/r,alle måltider& reiselederElvecruise med ApolloOpplev en reise på verdens vakreste vannveier. Om bord nyter du en komfortabel tilværelse med velsmakendemåltider mens vakker natur, moderne storbyer og idylliske landsbyer glir forbi de store panoramavinduene.I hver havn venter nye opplevelser og attraksjoner. Apollo tilbyr et stort utvalg av elvecruise i Europa.Bli med på en av våre fellesreiser med skandinavisk reiseleder eller la oss skreddersy ditt cruise fra A til Å.Klassiske DonauVelg mellom 8 dgr. til de «kongelige hovedsteder»Wien, Bratislava og Budapest eller 12 dgr.Donau mot Svartehavet gjennom hele seks land.Avr. 8 dgr. 8/5, 22/5, 19/6, 17/7, 21/8, 11/9, 25/9Avr. 12 dgr. 20/5, 25/6, 22/8, 17/9, 9/108 dgr. fly & cruise fra 11.94812 dgr. fly & cruise fra 19.998Den frodige DourodalenEt herlig cruise gjennom den vakre Dourodalenfra Porto mot den spanske grensen.Her venter idylliske landsbyer og vinrankeri "portvinens hjerte".Avr. 6/6, 5/9, 26/9, 10/108 dgr. fly & cruise fra 13.348Rhinen fra Amsterdam til StrasbourgOpplev den fargesprakende blomsterpakteni Holland og Tysklands fargerike og skiftendelandskap med idylliske landsbyer, vinmarker ogvakre slott.Avr. 24/4, 8/5, 26/97 dgr. fly & cruise fra 11.448Bordeaux – Gironde og DordogneKombiner et fantastisk cruise på elvene Girondeog Dordogne med noen dager i Sarlat. Dette er etelvecruise for gourmander med sans for gode viner.Avr. 29/8, 25/9, 15/108 dgr. fly & cruise fra 14.748Rhône og SaôneEt herlig cruise gjennom vakre Rhônedalen, forbilavendelmarkene i Provence og koselige landsbyermed rike kulturtradisjoner. Et elvecruise for alle sanser.Avr. 16/4, 20/7, 12/98 dgr. fly & cruise fra 12.998Russland - Tsarens vannveierEn fantastisk reise på vakre elver, sjøer og kanalermellom metropolene St. Petersburg og Moskvamed to døgn i begge byer.Avr. 11+21+ 31/5, 10+20+30/6, 10+20+30/7, 9+19+29/8, 8+18/911 dgr. fly & cruise fra 12.998*Prisen gjelder rimeligste avreise fra Oslo pr. person, inkl. flyreise, alle transporter, cruise i utv. dobbeltlugar, helpensjon, underholdning om bord,skandinavisk reiseleder, samt skatter og avgifter. * Utflukter inkl. Flyreise fra andre byer på forespørsel. Forbehold om ledig kapasitet og trykkfeil.For mer informasjon om alle våre elvecruise og klassiske cruise verden over, se cruisekatalogen eller apollo.no.Bestill vår store cruisekatalog for 2011!cruise@apollo.noapollo.no ✆810 20 000Apollo er Norges største arrangør av elvecruise!

Start treningen nå– lev bedr e og lengerSeniorsaken har en samarbeidsavtalemed SATS som gir rimeligere trening.Prisen for et formiddagsmedlemskap erkr 368,50 (33% rabatt). Bindingstid erett år. Rabatten for utvidet medlemskap,slik at du kan trene på ulike sentre, er15%. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakensmedlemmer fra fylte 50 år.Benytt deg av dette tilbudet, det er fantastisklønnsomt. Du kan trene så myedu vil så sant du kommer til sentret førklokken 16. I helger og på helligdager, erdet fritt frem hele dagen. Denne avtalengjelder for alle Seniorsakens medlemmerfra fylte 50 år.Tren med SATS. En rimelig og livsgivende investering. (Foto: Helsedirektoratet)Peters treningstipsBedre helse, mer overskudd!Ved å trene kondisjon, styrkeog balanse, kan du få enbedre hverdag.SATS’ Senior-partier betyr sunn ogmorsom trening. Altfor mange seniorersitter for mye stille og anvender fåav kroppens mange funksjoner. Ettertreningen føler du deg sterkere ogmer opplagt. Styrketrening gir dessutenen meget god effekt mot smerteri muskler og ledd. Musklene strekkesut og leddvæske smører leddene.Leddvæsken lindrer smerter i foreksempel et kne eller hofte.Peter Cederholm, SATS Solli, Oslo.“Benytt deg av dettetilbudet, det erfantastisk lønnsomt.Du kan trene så myedu vil så sant dukommer til sentret førklokken 16. I helger ogpå helligdager, er detfritt frem hele dagen.Balansetrening hjelper deg til bedre holdning. Bedre balanse gjør også sitt tilat du ikke faller og slår deg, særlig viktig når det er vinter og kaldt ute. Treningstyrker kjernemuskulaturen og bidrar til å stabilisere kroppen.Kondisjonstrening hjelper til å beholde styrke og utholdenhet. Ved å trene kondisjonreduserer du risikoen for hjerte- og karsykdommer. Fremfor alt påvirker detlungekapasiteten. Den svekkes med alderen slik at du mister noe av initiativet.Dette kan motvirkes ved kondisjonstrening.Få gratis ukeskortDu kan få én ukes gratis prøvetreninghvis du kontakter bedrift@sats.no. Du kan også ringe telefon23 30 70 63. Dette tilbudet gjelderalle SATS-sentrene i hele landet.Opplys at du er medlem avSenior saken.tRening Side 39

Vaksiner du kan ha nytte avTekst: Dag Bredal– Eldre er blitt tilbakeholdne med å tavaksiner til tross for at de reiser mer ogdermed utsetter seg for smitte. Negativomtale av vaksinasjonsopplegget i forbindelsemed svineinfluensa-epidemieni fjor, har bidratt til skepsisen. Andre harinntatt en deterministisk holdning: ”Vier så gamle, det er ikke så farlig”. Jo,det er det. Det er like viktig for seniorersom for yngre å ta hensyn til egen ogandres helse, sier bedriftssykepleierElisabeth Jensen i Hjelp24, et selskap iGjensidige gruppen.Eldre reiser mer, ofte til eksotiske steder. For å beskytte seg motsykdommer, bør man vaksinere seg. Mange vaksiner er påbudt,andre kan det lønne seg å ta, enten du er hjemme i Norge ellerskal reise til utlandet. Her er en oversikt.Side 40 vaksineRFør reisen:Vaksinering må ofte starte flere ukerfør avreise. Ta derfor kontakt med legei god tid hvis du skal reise til eksotiskesteder. Har du kronisk sykdom ellerfunksjonshemning kan det uansettvære nødvendig å rådføre seg medlege. Det samme gjelder for personermed svekket immunforsvar, ettersomdisse lettere kan utvikle sykdom underreisen.Influensa:Alle eldre fra 60–65 oppfordres til å tasesonginfluensavaksinen hvert år. Deter særlig aktuelt for personer med kroniskehjerte- og lungesykdommer, samtpersoner med diabetes. Alternativt kandu ta pneumokokkvaksine mot lungebetennelse.Eldre har vanligvis dårligereimmunforsvar. Tar du pneumokokkvaksinenslipper du lungebetennelse,den farligste trusselen for den somfår influensa. Vaksinen beskytter degeffektivt i 10 år.Mange vaksiner er påbudt, andre kan det lønne seg å ta, enten du er hjemme iNorge eller skal reise til utlandet.Difteri, stivkrampe, meslinger,kikhoste, kusma, røde hunderog poliomyelitt:Vaksinasjonen mot disse sykdommeneinngår i vaksinasjonsprogrammet somtilbys alle barn i Norge. Sykdommeneer derfor sjeldne hos oss. Fordi forholdeneer annerledes i mange andreland, er det viktig å være fullvaksinertved utenlandsreise. Voksne anbefalesderfor påfyllingsdose av difteri/stivkrampe hvis det er gått mer enn10 år siden den forrige vaksinasjonen.Tilsvarende for poliomyelitt for reisendei Afrika og India.Smittsom gulsott (Hepatitt A):Hepatitt A-vaksine gir god og varigbeskyttelse mot Hepatitt A. Anbefalesfor reiser til de fleste tropiske land.Gulfeber:Vaksine mot gulfeber anbefales forreiser til de fleste tropiske land, særligSentral- Afrika og Sør-Amerika. Mangeland krever gyldig vaksinasjonssertifikatfor innreise.Malaria:Reisende til tropiske strøk må vanligvisbeskytte seg mot malaria. Sykdommenoverføres med mygg. Bruk av myggmiddelog myggnett er viktig for å unngåsmitte. I mange områder anbefales forebyggendemalariamedisiner. Nærmereopplysninger får du hos legen.Tyfoidfeber, kolera ogturistdiaré:Vaksiner mot disse sykdommene ersærlig aktuelt for kronisk syke som skaloppholde seg under primitive forhold tilland i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Infisertmat og vann er en betydelig risikopå reiser i disse områdene.Hepatitt B:Hepatitt B smitter gjennom blod ogkroppsvæsker. Vaksine anbefales vedreiser til land med dårlig hygieniskstandard og helsevesen, som afrikanskeland, Sør-Amerika og deler avAsia. Vaksineringen bør starte minst 6måneder før avreise.Meningokokksykdom (smittsomhjernehinnebetennelse):Vaksinasjon er aktuelt før langtidsoppholdi enkelte områder i Afrika. Meningokokkvaksine er påbudt om du skaltil Mekka.Skogflåtten cefalitt(hjernebetennelse):Vaksine mot flått er aktuelt om du bori flåttinfisert terreng, eller driver friluftsaktiviteteri skogsområder i Sentral- ogØst-Europa, Baltikum, Åland, Bornholm,Gotland, Båhuslen og Stockholmsskjærgård.

Legemidler til bruk på reisenBruker du legemidler av noe slag, ta med nok til å dekkebehovet under oppholdet.Legemidler kan i utlandet gå under et annet navn enn i Norge og værevanskelige å få ta i. Husk å plassere livsviktige legemidler i håndbagasjen.Husk å tegne syke- og ulykkesforsikring. Ved reise i andre EØS-land,husk Europeisk helsetrygdekort. Kortet dokumenterer at du har rett til å fådekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling på lik linje med landetsegne borgere.Under flyreisenBlodpropp på lengre flyreiser (over 2 timer) kan forebygges ved å foretabenøvelser under reisen, gå rundt i flyet med jevne mellomrom og inntarikelig med alkoholfritt drikke. Bruk støttestrømper fra 60 år. Hjertepasientermed ustabil sykdom, bør rådføre seg med lege for lengre flyreiser.Informasjon på nettetSe Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no. Velg ”Reisevaksiner”. Se ogsåNAV: www.nav.no. Velg ”Jobb ogarbeidsliv” og deretter ”Utland”.Vaksinør og bedriftssykepleier,Elisabeth Jensen, er seniorrådgiverfor helse-, miljø og sikkerhet knyttettil Hjelp24.Hjelp24:Norges ledende og størsteprivate helseaktørHjelp24 er et heleid datterselskap avGjensidige Forsikring og dekker helebehandlingskjeden; forebyggendehelse, behandling, sykehus, rehabilitering,hjelp til tilbakeføring til arbeidslivet,kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø,trygghetsalarm og krisehåndtering.kende tjeneste for norske kommunersom omfatter trygghetsalarmtjeneste,legevaktstelefon, telefonsvarertjenesteog psykologitjeneste. Over 100 kommunerbenytter seg av tjenestene. Totaltdrifter selskapet over 30 000 trygghetsalarmer.Hjelp24 HMS: Hjelp24 HMS er Norgesstørste fagmiljø innen bedriftshelsetjenesteog helse, miljø og sikkerhetsarbeidmed 350 ansatte spredt på 40lokalkontorer i hele landet. Hovedfokuseter å forebygge sykdom og sykefravær.Dette sparer bedriften for storeutgifter. Gjennom rådgivere avlastesledere gjennom ivaretakelse av loverog regler og kompetanse innen HMStilføres.Hjelp24 Respons: Hjelp24 Responshar siden 1985 drevet en landsdek-Hjelp24 NiMi: Hjelp24 NIMI er et privatsykehus, spesialist- og rehabiliteringssenterfor pasienter med skader oglidelser i muskel- og skjelettsystemet.Virksomheten kjennetegnes av tverrfagligsamarbeid mellom blant annet leger,psykologer, fysioterapeuter og kiropraktorer.Hjelp24 Consulting: Hjelp24 Consultinger et ledende fagmiljø på arbeidsmiljøkartlegging,lederutvikling ogorganisasjonsutvikling.Hjelp 24 dekker helebehandlingskjeden.vaksineR tRening Side 41

Cicero omalderdommenKlokt, elegant og høyst moderne. Marcus Tullius Ciceros (105-43 f.Kr.) bok,”Om Alderdommen”, er blant de beste som noen gang er skrevet om temaet.Om essayet om alderdommen skriver Cicero at arbeidet har gitt ham stor glede.Tekst: Dag BredalSide 42 CiCeRo om aLDeRDommen– Ikke bare har det hvisket ut alt ubehagvi vanligvis knytter til høy alder, menforandret mitt syn. Tilværelsen somgammel fremtrer nå overdådig og herlig.Boken er formet som en tenkt samtalemellom Marcus Cato, Scipio Africanusog Gaius Laelius. Cato er den gamleog vise, senatoren som i alle sine talerkrevde Kartago jevnet med jorden. Deto andre er unge menn med fremtidenforan seg. De unge er forbauset overhvor lett Cato bærer sin høye alder,med humør og energi. De spør hvordandet er mulig, ettersom andre gamlemennesker stadig klager over alderdommensom om de måtte bære envekt tyngre enn vulkanen Etna.Cato svarer at for den som mangler forutsetningenefor å gjøre livet lykkelig, eren hver alder forbundet med problemerog vanskeligheter. Mens den som forstårat all lykke kommer innenfra, aldrikan tenke seg at det som er uunngåeligfra naturens side skulle være knyttet tilnoe negativt.Høy alder er noe som alle ønsker åoppnå, men som de fleste som faktisklever lenge nok, klager over. Dette erinkonsekvent og ufornuftig, menerCato. Han setter sin lit til at Naturen,hvis man kan si at den har skrevet deførste aktene i menneskelivets dramapå en god måte, også har viet densamme dikteriske kraft til siste akt.De to unge mennene ber ham deretterfortelle dem om hvordan han harforbredt seg til alderdommen, slik atogså de skal kunne innrette seg likeklokt i forhold til livets lange reise somde nå skal legge ut på. Cato samtykkerog begynner med å summere opp deviktigste klager over alderdommen. Deter fire grunner til at høy alder regnessom en ulykke. (1) At vi trekker osstilbake fra aktiv tjeneste og innsats.(2) At alderen svekker kroppen. (3) Atden berøver oss de fleste av de fysiskegleder. (4) At neste skritt er døden.Tap av innflytelse og respekt– Nei, det er ikke slik at vi som gamleblir sett ned på og oversett, menerCicero. Alle slike klager kan tilbakeførestil den enkeltes karakter, ikke til en særligepoke i livet. Fornuftige menneskeropplever høy alder som et gode. Samtidiger det klart at ufornuft og dumhetskaper usikkerhet uansett alder.Laelius innvender at Cato er i en særstilling,slik at det ikke kan være riktigav ham å tale på vegne av alle gamle,ettersom stor begavelse, uuttømmeligemidler og høy stilling i samfunnet, gjørat høy alder blir tolerabel for ham, menat en slik god skjebne kun kan bli noenfå til del.Cato innrømmer at den unge mannenhar et poeng, men at det ikke har merenn begrenset gyldighet. Riktignok erdet slik at selv den største filosof villefinne alderdommen vanskelig i en situasjonpreget av dyp fattigdom. På denannen side vil en tufs ikke finne seg tilrette, var han en millionær. Derfor sierCato at det som teller mest i alderdommener kultur, dyd og klokskap. Forden som har levet fornuftig og ikke barelenge, vil innhøstningen i høy alder blifantastisk. Ikke bare fordi disse egenskaperaldri svikter oss, men også pågrunn av at bevisstheten om et velbruktliv og minnet om mange gode handlinger,fyller oss med begeistring.Cato nevner en lang rekke romere somi høy alder støttet staten med sine rådog sin innflytelse. Flere regnes somgeniale statsmenn også i ettertiden.Derfor avviser han argumentet omat eldre mennesker ikke har noe ågjøre i offentlig liv og politikk. De somhevder noe slik vil også måtte meneat styrmannen ikke har betydning forskipets navigering fordi han ikke klatreri masten, beslår segl eller arbeiderved pumpene. Han gjør ikke det ungemenn gjør, men det han gjør er bådeviktigere og bedre. De store spørsmåli livet avgjøres ikke av fysisk styrke,men ved overveielse, karakterfasthetog klokskap. Eldre mennesker manglerintet av dette, tvert imot har de merav det enn noen ungdom. Til slutt sierCato: hvis dere tar dere bryet med ålese historie vil dere se at de mektigstestater har blitt bragt henimot undergangav unge menn, men er reddet ogfornyet av gamle.FAKTA omMarcus Tullius CiceroMarcus Tullius Cicero (105-43 fKr)var den største av romerske retorikere.Av yrke var han advokat,statsmann og filosof.Cicero ble myrdet på ordre fraAntonius (han med Cleopatra)etter mordet på Caesar, til trossfor at han ikke var innblandet ikomplottet. Han ble likevel sattpå listen over de som skullelikvideres fordi han var tilhengerav republikken og mot ideen omkeiserdømmet.Cicero er blant de romerskeforfattere som har hatt størstbetydning for europeisk åndslivog livsforståelse.

Poeten Caelius har formulert disse ord:”Den største ulykke ved høy alder er atman er mislikt av de unge.”– Slik trenger det ikke være, menerCato. For likesom vise, eldre glederseg over samvær med ungdommen,noe som bidrar til at de ser lyst på livet,så vil også ungdommen finne verdier isamværet med eldre i sin søken etterdet fullkomne.Fysisk forfallHva så med fysisk styrke? – Bruk detdu har, og for alt hva du påtar deg, gjørdet med all kraft. Husk at det er ikkebare brystmuskler og biceps som teller.Du imponerer ikke som spydkaster ihøy alder. Som retoriker, er det noeannet. Hva er mer sjarmerende i høyalder enn å være omgitt av ungdommeligentusiasme? Alderdommensstyrke er evnen til å lære opp de unge,trene dem for å beherske livets plikter.En god alderdom forutsetter fysisk trening,noe som gjør det mulig å beholdeen del av fordums styrke selv i høye år.Samtidig er det ikke ventet at eldre skalha ungdommens styrke. Mange eldreer fysisk svake. Svakhet er imidlertidikke nødvendigvis knyttet til alder,men til dårlig helse. Slikt forekommerogså i yngre år. Unge venner! Vi måforsvare oss mot dårlig helse ved å taansvar for kropp og sjel. Vi må passepå helsen, trene, være moderate i matog drikke, styrke – ikke overbelastekroppen. Heller ikke er det kroppenalene som krever vår oppmerksomhet,intellekt og sjel må også ha næring. Deer som oljelamper, fyller du ikke på nyolje vil de før eller senere slukke. Ikkebare kroppen styrkes gjennom trening,det samme gjelder intellektet. Caeciliusholdt hele livet sitt intellekt spentsom en buestreng, selv ikke høy aldergjorde strengen slakk. Faktum er at høyalder er respektabel så lenge personengjør seg bemerket, opprettholder sinposisjon og sine rettigheter og ikke larseg slavebinde av noen. For liksom jegbeundrer en ung mann som har noe avdem gamle mannen i seg, beundrer jegogså en gammel mann som har noe avden unge mannen bevart i sin karakter.Ikke ønsk deg ungdommen tilbake.Det er like dumt som når en ung mannønsker seg barndommen tilbake. Naturenhar sitt løp. Hver del byr på særligemuligheter og gleder. Barns følsomhet.Ungdommens stormer. RasjonalitetenMarcus Tullius Cicero (105-43 fKr) varden største av romerske retorikere.Han skrev boken, ”Om Alderdommen”,noe av det best som er skrevet omemnet. Les her hvorfor.i modne år og alderdommens modneklokskap. Alt bør nytes i sin rekkefølge.Georgias ble 107 uten å miste energieller gi opp sitt arbeid. Da han ble spurthvordan han klarte alt, svarte han: ”Jegser ikke noen problemer knytte til høyalder.” Et klokt svar: For tosker er detlettest å skjule sine svakheter underdekke av alder. For hvis du alltid harvært en kjedelig og uvitende person,blir du neppe mer interessant medårene.Svekkelse av de sansligenytelsene– Den som klager over disse tingene,gjør en stor feil, mener Cato. Ingen avdisse vanskjebnene er knyttet til høyalder, for de rammer ikke universelt. Fordet andre er det mange som i høy aldergleder seg over at de ikke lenger er ofrefor sansene, men er deres mester.Sensuelle gleder har dessuten fleresider. Det er ikke den forbrytelse, denonde dåd, som ikke appetitten på sensuellenytelser kan forlede oss til. Ikkenoe er så fatalt som nytelse, når dener mer enn alminnelig voldelig og varig,formørker den sjelens lys. Nytelse hindrertanken, er en fiende av fornuftenog blinder sjelen. Den er en fiende avdyd. Derfor er ikke fraværet av nytelseet argument mot alderdommen, det erdens høyeste lovprisning.Samtidig har alderdommen sine egnenytelser. Mat og drikke - kanskje ikkede eksesser som man tålte i ungdommen.Kanskje bare en fordel, manslipper hodepine, dårlig fordøyelse ogsøvnløshet. Moderat festing har sinefordeler, den gjør konversasjonskunstenen tjeneste.Seksualiteten hva med den? Sofoklessvarte da han ble spurt om han fortsatthadde en elsker i høy alder: ”Himmelenforby det – jeg var bare så altfor gladfor å slippe unna denne skrekkelige ogsinnsyke mester som er seksualiteten”.Cato legger til: For mennesker medsærlig stor sans for seksuelle glederkan det oppleves ubehagelig å måtteleve uten. Men selv om det er sant atungdom nyter disse gleder med størreenergi, er ingen alder fullstendig utensanslige nytelser. Selv om man ikke kanødsle med dem, eksisterer de. Tenk atdu sitter i teatret: Du har størst nytelseav skuespilleren Turpio når du sitter påførste benk. Likefullt har du også storglede av forestillingen om du må sittenoe lengre bak i salen.Mens vi venter på dødenDen siste grunnen til å sky alderdommener nærheten til døden. På denannen side, hvem er slik en tosk at hannoen gang i livet når han står opp ommorgenen føler seg sikker på at hanvære i live om kvelden? Kun noen fåav oss blir gamle. Hadde det ikke værtslik, ville livet blitt levet bedre og visere.For det er i eldre år menneskene finnerfornuft og visdom. Hadde det ikke værtgamle menn, ville det ikke ha eksistertstater i det hele tatt.Det er forskjell på å dø ung og døgammel. Ungdom dør som når en ildslukkes av en kaskade av vann. Gamledør som når flammen har brent ut avmangel på olje. Liksom umodne eplerrives fra treet, eller som når et modenteple faller ned av seg selv. Det er voldsom tar livet av de unge, modenhetav de gamle. Denne modenheten erså kjær for meg, når jeg nærmer megdøden, at jeg vil sammenligne den medet skip der mannskapet ser land ogsegler inn i havnen etter en lang reise.Jeg beklager ikke å ha levet, for jeghar gjort det på en måte som gjør atjeg mener det ikke har vært forgjeves.Men jeg vil forlate dette livet som nårjeg forlater et vertshus, ikke som nårjeg forlater et hjem. For naturen har gittoss et sted for underholdning, ikke forpermanent bosetting.CiCeRo om aLDeRDommen Side 43

§Juristen svarer:Fradrag til utgifterav egen boligSide 44 juRisten svaReRI Senior 55 + leser jeg at sykehjemsbeboerekan søke om fradrag til utgiftertil drift av egen bolig. Denne rettenfinner jeg ikke i forskriften det refererestil. Hvor kan jeg finne denne retten nærmerebeskrevet i forskrift el. l.?ingar Hansen, NittedalSVAR: Slå opp på www.regjeringen.no/nb/dep/hod/rundskriv/1998/i-4798.htm/?id=445627, retningslinjer for vederlagfor opphold i institusjon.Det er §5 som omhandler fradrag iberegningsgrunnlaget for vederlaget.Selve lovteksten er nokså generell, menleser man lenger ned under merknadertil de enkelte paragrafer, behandlesmer konkret muligheten til å få dekketboutgifter. Dette er nok tenkt som enform for overgangsordning, 6 månederer nevnt for at beboer skal kunnevenne seg til omstilling til institusjonstilværelse,alternativt for lengre tid hvisdet er forutsetningen at beboer skalflytte tilbake. Det kan vel f.eks. gjeldepersoner som har et langvarig, menikke ”håpløst” rehabiliteringsbehov, jegkan tenke meg f.eks. slagpasienter. Hersom ellers gjelder det å ”stå på krava”og påklage avslag man finner urimeligut fra en konkret situasjon. Det er joalltid den konkrete situasjon som skallegges til grunn, men det er helt klart atlovgiver ikke har tenkt at enhver beboerskal få dekket utgifter til å beholde enbolig over lengre tid, f.eks. til glede forarvinger!Forskriftens §5 fjerde ledd inneholderen bestemmelse om adgang til å gjørefradrag i beregningsgrunnlaget nårdette finnes rimelig etter forholdene.Det åpnes for å fastsette større fradragpå grunn av spesielle omstendigheter.Det er opp til kommunens skjønn å tahensyn til slike fradrag. For å unngåforskjellsbehandling av kommunensbeboere, bør kommunen legge opp tilen lik praksis på området. Ved langtidsoppholdkan f.eks. alle beboere gisrett til fradrag for boutgifter i 6 måneder.Beboerene kan derved slippe åoppløse/eventuelt selge boligen sinumiddelbart på grunn av økonomiskeproblemer. Dette vil antakelig gjøre detlettere for beboerne å omstille seg tilen tilværelse på institusjonen. Kommunenbør gi fradrag for nødvendigeboutgifter i lengre tid, hvor forutsetningener at beboeren skal flytte tilbake tilhjemmet. Andre fradrag kan også tasmed i vurderingen. Eksempelvis kanfradrag gjelde restskatt som er påløptfordi skattetrekket har vært satt forlavt. Dessuten kan det gis fradrag forfaste kommunale utgifter, og utgifter tilnødvendig vedlikeholdsarbeider. Forpersoner som er på korttidsopphold ogdag eller nattopphold, er forutsetningenat den som benytter tilbudet skal hamuligheter til å dekke de samme fasteutgifter til bolig og husholdning somandre hjemmeboende.

Enslige kvinnertar seniorlånetEn kundeundersøkelse blant seniorlånkundene viser at90% av de intervjuede opplever at låneopptaket basert påLittExtra-modellen har gitt dem større økonomisk trygghet.Under seniorturen til Skeikampen fikk Olav Thon og de andre deltakerne høreet tankevekkende foredrag om ”Seniorlån” etter LittExtra-modellen. Salen varsmekkfull og pengene satt løst. Seniorsakens ”banksjef” Judith-Karin Adolfsensjarmerte forsamlingen på vegne av sin arbeidsgiver BN Bank. Banken har etablertet representasjonskontor i Seniorsaken lokaler i Bygdøy allé 5, som betjenespå en ypperlig måte av Judith-Karin.Tekst: Dag Bredal43% av alle kvinner over 67 år erminstepensjonister. 9 av 10 minstepensjonisterer kvinner. 59% av allekvinner over 67 år har brutto inntektsom ligger mellom 100 000 og 200 000kroner. Kvinner lever gjennomsnittlig5 år lenger enn menn som de leveri parforhold med og mannen er 3 åreldre. Den dagen mannen faller fra blirinntekten halvert, men utgiftene fallerikke i samme takt. (For enkemenn vilden økonomiske situasjonen i de flestetilfelle være uendret).På denne bakgrunn er det ikke oppsiktsvekkendeat enslige kvinner er denviktigste kundegruppen for seniorlånetLittExtra. Sparekapital bundet opp ibolig vil for mange kompensere, og ibeste fall fjerne, de økonomiske problemenesom oppstår i forbindelse med atmannen faller fra.Ny medlemsfordel fra BN BankMedlemmer i Seniorsaken er fritatt for å betale etableringsgebyret påkr 1000,- for SeniorLån. BN Bank gir også alle sine SeniorLån-kunder halvpris på medlemskapet i Seniorsaken det første medlemsåret.Ny bankteknologifenger de eldsteAv Erlend Drilsvik, BN BankSeniorene tar gjerne i bruk ny bankteknologi.Hver tredje bruker av BNBanks selvbetjente innskuddskonto,EkstraKonto, er over 60 år. Ekstra-Konto er verdens første bankløsningsom kundene selv oppretter ogbetjener, uten kontakt med banken.Redselen for at moderne bankteknologiskulle holde de eldste utenfor,viser seg å være ubegrunnet.Som første bank i verden, har BNBank tatt i bruk en teknologi derkundene selv oppretter kundeforholdog konto på internett. Kundengjør hele jobben selv, og det harslett ikke skremt bort de eldste. Sålangt er nemlig halvparten av Ekstra-Kontos kunder over 50 år, og hvertredje er over 60 år. Dette er godenyheter for oss i banken, for detbetyr at seniorene utnytter fordelenemed selvbetjent bank. Det gir dembedre betingelser.Kundeforhold på minuttetDet eneste som kreves for å oppretteEkstraKonto, er at kunden harBankID, den elektroniske kalkulatorensom allerede er i bruk av rundt2,5 millioner nordmenn. Med BankIDåpner kunden selv konto og kundeforhold,og kan foreta innskuddumiddelbart. Mens det tidligere varen omstendelig prosess å etablerekundeforhold i en ny bank, kan detnå gjøres på et øyeblikk, helt papirfritt.Ettersom kontoen er selvbetjenthar den ekstra gode betingelser oghøyere rente.Om BN BankEkstraKonto tilbys av BN Bank ASA.BN Bank er en norsk bank med106 ansatte i Trondheim og Oslo.En viktig målsetting er å gjøre bankenkelt og forutsigbart for privatpersonerog bedrifter. EkstraKonto eren tjeneste for kunder som ønskeret enkelt, lønnsomt og forutsigbartplasseringsalternativ for sparepengenesine. Tjenesten er svært enkelå etablere og å ha, og egner seggodt som et supplement til en annenhovedbankforbindelse. EkstraKontoer 100 prosent selvbetjent og rentener p.t. 3,10 prosent p.a.ensLige kvinneR taR senioRLånet Side 45

Gapet mellomord og handlingElisabeth Jensen er bedriftssykepleier iHjelp24, et selskap i Gjensidige gruppen.Bedriftshelsetjenesten burde kunne gjøre mer forå støtte seniorene, men føler seg ofte maktesløs,mener bedriftssykepleier Elisabeth Jensen i Hjelp24,et selskap i Gjensidige gruppen.Tekst: Dag BredalEldre arbeidstagere er en utsatt gruppei yrkeslivet. Gapet mellom fagre ord omseniorene som ressurs og realiteten erutilfredsstillende.– Folk over 55 er ofte livredde for åbli presset ut av jobben, sier bedriftssykepleierElisabeth Jensen. De flesteønsker å jobbe, men er de første somer i faresonen for å bli fjernet. Blir desyke, opplever de at det kan by påproblemer å bli hjulpet videre, og pressetkan bli så stort at det ender meduføretrygd. Teori og praksis er fortsattsom natt og dag.– Få arbeidsgivere tilbyr tilrettelagtarbeid eller individuelle opplegg.Bedriftshelsetjenesten burde kunnemedvirke til å gjennomføre denne typenopplegg oftere. Seniorene representerersom gruppe ikke noe høyt sykefravær.Tvert i mot synes de å ha en bedrearbeidsmoral, større jobbglede oglavere turnover enn alle andre grupper,forteller den erfarne bedriftssykepleieren.Mitt inntrykk er at seniorene trivesi jobben. De er trofaste mot arbeidsgiverogså fordi de vet at om de måslutte, får de ikke noen ny jobb.– Hva kan seniorer gjøre for å beholdejobben?– Kjempe for å få beholde sine arbeidsoppgaverog fortsatt få tilbud omvidere utvikling i bedriften, svarer ElisabethJensen.– Krev at du får være med på kurs ogfå delta i teknisk oppdatering. En vanligtaktikk er å frata seniorer arbeidsoppgaver.Dette gjelder både i offentlig ogprivat sektor. Etter å ha sittet og tvunnettommeltotter på et bortgjemt kontorett år eller to, blir mange syke og endermed å si opp selv.Side 46 yRkesDiskRimineRingMette Wibye vant ikke fremLektor Mette Wibye får ikke fortsettesom lektor etter at hun fyller 70 år.Administrasjonsutvalget i Akershusfylkeskommune hevder at det ikke kanendre arbeidsgivers beslutning.Administrasjonsutvalget gir Seniorsakenros for det vi har gjort i denne sakenog vil også sende ut et rundskriv omat man i fremtiden skal ta alvorlig påseniorer som ønsker å stå i jobb utoveraldersgrensen. Paradoksene står i køher. Akershus fylkeskommune tviholderpå formalia, samtidig som de ser bortfra at fylkeskommunen er en IA bedrift,hvilket skulle tilsi at de bestrebet seg påå være inkluderende overfor seniorersom kan og vil jobbe utover formellealdersgrenser. Dette forholdet blir ogsåpåpekt av Administrasjonsutvalget.Wibye-saken tar avVenstre i Vestby har reagert sterkt på oppsigelsen av lektor MetteSchiøtz Wibye ved Vestby videregående skole. – Vestby Venstre stillerseg meget uforstående til oppsigelse av seniorer som funger megetbra i skoleverket, sier Erik Røhne, tillitsvalgt i Vestby Venstre.Erik Røhne og Venstre i Akershus eropprørt over yrkesdiskriminering avseniorer.Tekst: Dag BredalFoto: Marie WaaganVestby Venstre er av den oppfatning atdet er manglende kunnskap om rettigheterog plikter både for arbeidsgiverog arbeidstager vedrørende mulighetfor seniorer til å stå fortsatt i arbeid vedfylte 70 år. Vi mener derfor at oppsigelsenav Mette Wibye ved Vestby videregåendeskole er fattet på feil grunnlag,da rektor hevder det er plikt å si oppansatte når vedkommende fyller 70 år.Vestby Venstre ønsker denne sakenraskt behandlet hos arbeidsgiver, somi dette tilfellet er Akershus Fylke. For åbringe spørsmålet inn til riktige instanser,ber Vestby Venstre varaordførerInge Solli håndtere denne saken påFylkesplan.Mette Wibye fikk ikke medhold i fylkestingettil tross for Venstres engasjement.Mer om saken i neste Senior!Tap av dagpengerRegjeringen strammer til overfor de sjon fra Folketrygden. Prisen de må Svar: Ja, det er lett å forstå at du ereldste arbeidsløse. Etter dagens regelverkfår arbeidsløse over 64 år auto-Regjeringen mener muligheten til tidlig-dobbelt opp. Lavere pensjon ogbetale er en mye lavere alderspensjon. fortvilet. For deg blir det på en måtematisk beholde dagpengene fram til pensjon gjør at særordningen knyttet til opplevelse av det nedverdigende i åde går av med pensjon ved fylte 67 år. dagpenger for de eldste arbeidsledige ikke få arbeid igjen. Vi synes det er forDette skal det bli slutt på fra 1. januar kan avskaffes, og skriver følgende i lett for Regjeringen bare å si at dette2011. Regjeringen varsler i statsbudsjettetat seniorene ikke lenger skal generell adgang til å ta ut pensjon fra tror de aller fleste arbeidsledige eldrebudsjettet: ”Når det fra 2011 blir en vil få flere eldre til å arbeide lenger. Visærbehandles. De eldste arbeidsløse fylte 62 år, blir berettigelsen av disse på 62 år og over ikke kommer i arbeidskal behandles som andre, ved at de ordningene redusert”. Samtidig peker igjen og dermed står i fare for å blimaksimalt kan beholde dagpengene i regjeringen på et problem for de eldre minstepensjonister. Vi ”gamle” er i ento år. Regjeringen argumenterer med arbeidsløse hvis de skal ta ut pensjonensin i stedet for å få dagpenger: i virksomhetene/bedriftene og nårslik sammenheng prisgitt holdningeneat dagens regelverk kan føre til at folksom blir arbeidsledige i en alder av ”Tidliguttak av alderspensjon betyr bl.a. det gjelder diskriminering av eldre i62 år kan beholde dagpengene til de at den årlige pensjonen blir lavere”. Jeg arbeidslivet, er det liten tvil om at dengår med pensjon som når de fyller 67. er på egne vegne dypt bekymret for er sterkest ved rekruttering, ja, vi vilRegjeringen peker i statsbudsjettet på at de tiltak regjeringen nå setter i gang tro den ofte er helt systematisk. Detteat arbeidstakere som har fylt 62 år får gjør at jeg blir minstepensjonist, selv mener vi de nye reglene ikke tar høydeen ny mulighet fra 1. januar 2011. Da om både arbeidsvilje og -evne er intakt. for. Regjeringen synes her å gjøre dettrer nemlig pensjonsreformen i kraft, og Anne-Maylitt for lett for seg selv.mange over 62 år kan ta ut tidligpen-Red.Vi har fulgt Wibye-saken fra og medSenior nr 4/10. Her er faksimile fraSenior i desember i fjor.yRkesDiskRimineRinG Side 45Utflyttings politikkengjør seniorerarbeidsløseSeniorer er skeptiske til regjeringensutflyttingspolitikk. Få ønskerrelokalisering som opptakt til pensjonsalderen.Regjeringen vil flytte deler av StatensBygningstekniske etat fra Oslotil Gjøvik. Flyttingen skal skje innen1. januar 2012. Avdelingen somskal flyttes arbeider med sentralgodkjenning av foretak, har ansvari byggesaker og har 22 ansatte.Seks av dem er seniorer (55+),flere av dem er medlemmer avSeniorsaken. Ingen ønsker flyttingtil Gjøvik og har bedt Seniorsakenom råd.

eldrebølgen, ingen ulykkeSnart er den her – eldrebølgen! Halve folket vil ha gåstoler ogskjelvende hender. De stakkarene som fødes i dag må ”brødfø”en mengde sengeliggende, syke og ubrukelige mennesker.Ja, slik fremstiller en så og si en samletmedieverden fremtiden. Men blir detslik? Det finnes faktisk en løsning. Enløsning så enkel at ingen snakker omden. Riktig nok er det noen spede røstersom hevder at erfaring kanskje eren nyttig ting. Men majoriteten mener åvite at når man har passert 60-70 år, såbør ethvert menneske avskiltes og gåover i de inaktives rekker.Jeg er selv styreleder i Seniorsakeni Kristiansand og opplever dagligsvært aktive mennesker som både hartankevirksomheten og innsatsviljen iorden langt opp i åtti-nittiårene. I andresamfunn, som for eksempel USA,er aldersdiskriminering like straffbartsom annen diskriminering. Men her iNorge lever aldersdiskrimineringen ibeste velgående. Man vegrer seg forå ansette mennesker som har passert50, for ikke å snakke om 60. Dahar man jo nesten ikke flere aktive årigjen. En lege, fullt kapabel til å utøvesitt yrke, fratas lisensen i det han/hunpasserer 70 år. I Forsvaret pensjoneresfriske mennesker i en alder av 58 år! Erdet noen mening i det? Hva er det medoss som ser på godt voksne menneskersom et problem? Jeg vet at detprotesteres vilt i LO og andre lønnstagerorganisasjonerdersom vi må jobbelenger enn i dag. Men svært mangemennesker både ønsker, kan og vil det.Hvorfor ikke la dem få lov?En 70 år gammel kvinnelig professorved UiO var uønsket her i Norge,men etterspurt på universiteter i USAog andre land. Eva Joly som mangeønsker som president i Frankrike, hvaville hun vært i Norge? Pensjonist ogpresset ut av arbeidslivet!La oss se det i øynene: 70-åringer i daghar like god fysisk og psykisk kapasitetsom 60-åringer hadde for bare få årtilbake. Mange starter en ny karriereutenfor vanlig arbeidsliv, ofte i frivilligeorganisasjoner og foreninger. Hvorforikke gjøre nytte av deres erfaringog innsatsvilje i næringslivet? Mangehevder at eldre arbeidstagere ofte harstørre lojalitet til jobben og firmaet debetjener enn yngre, - arbeidskapasitetener tilsvarende høy. Noen vil kanskjetrappe noe ned, men erfaring gjør ofteat man får gjort mer på kortere tid.Jeg er sikker på at dersom vi tar til vettetog fjerner aldersgrensene vil eldrebølgeproblemetlangt på vei løse segselv. Selvfølgelig finnes det menneskersom ikke egner seg til å stå i jobbenesine, men som oftest har det mer medevne å gjøre enn alder. Er et menneskeegnet, bør det få lov. Jo flere seniorersom jobber lenger desto færre blir detå ”brødfø” - ikke sant?Leif Strøm,styreleder i Seniorsaken, Kristiansandleserinnlegg:Arbeid etter 70I 2011 runder jeg 70 år - og min arbeidsgiver,Arbeidstilsynet, kan da si meg oppetter Tjenestemannsloven med henvisningtil ”alder over 70”. Jeg har imidlertidingen sans for denne bestemmelsen iTjenestemannsloven, og vil gjøre mittfor å forsøke å ”knuse glasstaket”. Ideeltser jeg for meg at jeg bare fortsettepå samme arbeidsbetingelser og medsamme lønn som jeg har i dag. Etatenhar andre eldre som jobber ut over 70år, men det er da på basis av sin pensjonog en - ikke for god - timebetaling.Jeg mener imidlertid at vanlige ansattebetingelserer det naturlige.AxelSvar: Aldersgrenseloven §3 slår fast.”Tilsettingsmyndigheten kan treffebestemmelse om at en tjenestemannskal kunne fortsette i tjenesten utoverden aldersgrense som gjelder for stillingen,når tjenestemannen fremdelesfyller de krav som stillingen forutsetter”.Det er altså fullt mulig for en tjenestemanni stat eller kommune å fortsetteetter 70 år. Vi vil også anta at Arbeidstilsynethar undertegnet IA-avtalen, derett av målene er å beholde kompetentarbeidskraft lengst mulig. Vi anser detsom en selvfølge at Arbeidstilsynet avalle vil måtte føle seg forpliktet til å etterlevesin egen politikk.Når det gjelder betalingen stiller det segdessverre annerledes. Det er en klarselvmotsigelse at det offentlige fortsattopprettholder egne regler for arbeid påpensjonsvilkår, når den samme statenSAS-pilotenelander i HøyesterettErik Reed Mohn og Petter Helland ermedlemmer i Seniorsaken og piloter iSAS. Sammen med 12 andre kolleger,har de slåss for retten til å fly frem tilfylte 65 år og tapt mot sin arbeidsgiverbåde i Tingsretten og i Lagmannsretten.Nå har Høyesterett antatt sakeni sin fulle bredde og avsatt 4 dager tilden, fra om med den 15. til og medden 18. mars.– Nå får det bære eller briste, sierflykapteinene. – Dette er vårt siste håp,etter det er ”game over”.– Dersom vi vinner, er lovverket godtnok. Dersom vi taper, er rettsvernetikke til stede hva gjelder aldersdiskrimineringi arbeidslivet.har laget et nytt pensjonssystem derfolk kan tjene pensjonspoeng til de er75 år. Videre er det en selvmotsigelse atfolk kan begynne å jobbe hos en annenarbeidsgiver og tjene så mye han vilog få pensjonspoeng for det. Tiden erinne for å få bort denne regelen. Men iøyeblikket er den der, og Seniorsakenarbeider for å endre den.SAS-pilotene Erik Reed Mohn (t.v.) ogPetter Helland er medlemmer i Seniorsakenog sloss for retten til å fly frem tilfylte 65 år. Foto: Tore Henning LarsenyRkesDiskRimineRing Side 47

PRIVATE OMSORGSTILBUDPRIVATE OMSORGSTILBUDAKERSHUSHORDALANDCITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORGHjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.noCITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORGHjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.noOSLOHJELP I HJEMMET ASPrivate omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere.Tlf: 55 29 60 02 • post@hjelpihjemmet.no • www.hjelpihjemmet.noCHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG ASMaja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51www.pleieomsorg.noCITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORGHjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.noROGALANDOMSORGSSPESIALISTENHjemmehjelp, personlig assistanse, følgetjenester, fysioterapi, fotpleie og frisør. Hjemme hos deg. Faste hyggeligepersoner til avtalt tid. Tlf 22 56 13 80 • post@omsorgsspesialisten.no • www.omsorgsspesialisten.noCITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORGHjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.noTELEMARKHJEMMEOMSORG ASMøllegata 71, pb 717, sentrum, 4003 StavangerTlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no“med hjerte på rett sted`”OMSORGSTJENESTEN ASTrygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid!Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • post@omsorgstjenesten.no • www.omsorgstjenesten.no

Gjennom en oldefars brillerJahn Otto JohansenUrtreet og verdenstreetJeg har registrert at eldre menneskerblir stadig mer opptatt av trær etterhvert som årene går. De er de første tilå reagere når noen absolutt skal kuttened et tre for å få bedre utsikt. Nårnoen tar seg til rette på annen mannseiendom, skal man ikke spøke med ensenior.Vi har også sett den enorme interessesom folk viser overfor kastanjetrærnei Bygdø Allé. De som er gamle noknynner gjerne med på slageren derkastanjene blir symboler for forgangenkjærlighet. Og det er ikke måtepå bekymringen for disse trærne etterhvert som de blir hugget ned på grunnav trafikkforgiftning og en spesiell sykdom.De som kommer etter oss vil ikkeoppleve kastanjene i Bygdø Allé.Jeg har undret meg litt over dennespesielle kjærlighet som ikke bare erbegrenset til kastanjetrær. Jeg har fineminner fra min barndom i Bøkeskogeni Larvik. Den omhegnes med en heltspesiell omtanke og pleie. Mange andresteder i Norge, ikke minst på Vestlandet,har jeg sett lunder av løvtrær somskulle man befinne seg sør for Skagerrak– lind, eik, osp og ask. Bjørk er jo ettypisk norsk tre, mens finner vil si det ertypisk finsk og russerne regner det somsitt nasjonaltre. Og vi skal ikke glemmede ranke furuer og stolte graner, utenhvilke vi knapt ville kunne feire jul her tillands.En gammel eik virker så majestetiskfordi den gir assosiasjoner til et tre somer eldre enn din slektstavle går tilbakeog som vil stå der lenge etter at du erdød. Det gir et evighetsperspektiv.Mange kunstnere har vært opptatt avtreet som motiv og symbol. Nini AnkerDessen, som døde alt for tidlig, bruktetrær både i sine tepper, oljemalerierog trykk. I sine siste bilder tok hunutgangspunkt i bjørketreet som hunfortalte meg fascinerte henne med sinesterke kontraster og stammens sorthvitemønster mot bladverkets grasiøseletthet. Når lyset spilte i et mykt dansendeløvverk fikk Nini en opplevelse aven nesten usynlig, hemmelig verden iustanselig bevegelse.Da jeg ble bedt å skrive et essay tilboken om Nini Anker Dessen, konsentrertejeg meg nettopp om dette. Jegtok utgangspunkt i den internasjonaltkjente botanikeren Colin Tudge somsa at et tre er et levende vesen somustanselig fornyer seg, selv om det serut som det samme treet. Et tre er ikkeen ting, men en ”performance”. Ved enslags kunstnerisk fotosyntese fremkalteNini det ytre og det indre naturlandskapetder treet var det sentrale.En annen fin kunstner, Calina PandeleYttredal, er gudskjelov spill levendeog har forhåpentligvis mange kreativeår foran seg. I over 20 år har hun somingen annen billedkunstner jeg kjenner,forsket og arbeidet i tematikken farge,lys og rom, og har brukt treets symbolikkog skiftende fargenyanser etterhvert som lyset har skiftet.Calina Pandele Yttredal er både forsker,foreleser og billedkunstner, og i sittarbeid eksperimenterer hun med nyeprodukter som kombinerer pigmentfargerog lys. Lyset skifter jo fra sted tilsted, og fra den ene time til den andre.Det er et annet lys her nord enn lengersør i Europa. Morgen har et helt annetlys enn solnedgangen. Dette virkerdirekte inn på hennes bilder som ermalt på et underlag av lerret og matteller klart akrylglass. Bildene blir påunderlig vis bevegelige uten at det ertale om videokunst. Opplevelsen skifteri forhold til hvor du står og betrakterdem.Resultatet av denne innsikt og kunstneriskekreativitet kan vi se på RicaSeilet Hotel i Molde der Calina fikk etstort utsmykningsoppdrag i anledningBjørnstjerne Bjørnson-året i 2010. 40verk inngår i dette prosjektet som ikkebare hotellgjester, men besøkendekan glede seg over. Dette er etter minmening grunn god nok til å ta en tur tilMolde.En rekke iridiserende (sandblåsing påglass. Red) trær danner en sti fra detgamle til det nye bygget og blir til enskog som man kan oppleve gjennomtre etasjer. Det er både storstilt og intimtder hun får frem sykluser i naturenog menneskelivet, i mikrokosmos ogmakrokosmos. Utgangspunktet varBjørnsons litterære ”Enn om vi klæddefjellet”, men Calina dikter videre på sinegen måte.I Paleet på Karl Johan i Oslo vant CalinaPandele Yttredal Kultur- og næringsprisen2009 for sin kunstneriske utsmykning.Hun har gjort inngangene til enhelt annen opplevelse enn det markskrikerskesom ofte preger kjøpesentra.Kunstneren gir den besøkende en heltspesiell opplevelse, også her i tre etasjer,av nordisk lys og natur – fra ”Nordlys”og ”Regnbuen” til ”Midnattssolen”og ”Brevandring”, for bare å nevne noenav motivene. Disse lysportaler mot KarlJohan skifter lys og fargeinntrykk i løpetav døgnet og gir deg helt forskjelligeopplevelser, avhengig av om du kommeren formiddag eller sent på ettermiddagen.Det er som visuell trolldom.Calina Pandele Yttredals aller siste prosjekter to lysskulpturer ved inngangentil Continental Hotel i Oslo. Lysskulpturenehar form som tredimensjonalemalerier med et samspill i farger og lyssom skifter med døgnet.En lege jeg kjenner trakk sammenligningermed blodåre- og arterisystemethos mennesker. Slik opplevde jeg detselv da jeg fulgte med skjermen da jegførst fikk operert inn en pacemaker ogsenere måtte ha innsprøytning av envæske som ”eksploderte” i disse livetshovedveier. Det er det mest spennendereality-tv jeg har sett.I lysskulpturene på Continental er detigjen treet som er det sentrale. Med littfantasi kan man føle seg som de førstemennesker Ask og Embla, som ifølgedet urnordiske sagnet ble skapt av verdenstreetYggdrasil. Det er en fantastiskfølelse som man får og det helt uten åvære påvirket av de utmerkede vinersom Continental serverer.kRonikk Side 49

Pensjonister rammes hardt avskattereformenReformen av pensjonistskatten gir så stor skatteskjerping at et betydelig kutt ipensjonsinntekten og dagens skatteregler ville gitt høyere nettoinntekt etter skatt.Utdrag av artikkel av professor SteinarEkern, Norges HandelshøyskoleDette kan illustreres ved tilsvarendeeksempel som også brukes flere gangeri skatteproposisjonen, nemlig en ensligalderspensjonist, med kun standardfradragog ingen inntekter utover pensjonsinntekt:For en pensjonsinntekt på408 000 kroner, kommer pensjonistendårligere ut enn om pensjonen var blittkuttet med 10 000 kroner og dagensskattesystem beholdt. Ved en pensjonsinntektpå over 484 000 kroner, villeet pensjonskutt på 20 000 kroner ogdagens skatteregler vært mer fordelaktigenn å få dagens pensjon beskattetifølge nye regler. Selve skatteskjerpingenvil være over 10 000 kroner når pensjonsinntektener over 448 000 kroner.Pensjonister med sværtbegrensede muligheterfor ekstraarbeid, måbare avfinne seg medat skatteøkningerfra systemomleggingslår ut i like stor reduksjoni nettoinntekt. I dengrad pensjonskuttene måtteoppleves som urimelig store, såimpliserer det at underliggendeskatteøkninger er tilsvarendeurimelige. Slike figurer bør væreobligatorisk tankeføde ved alloverveielse av skatteendringer!Side 50 pensjonistskatten”Ranet av pensjonistane”I eit brev til finansministeren påvisteeg at pensjonar blir skattlagde mykjehardare enn lønn, utan å få svar. Forein pensjon på kroner 360 000 hardet sidan 2006 vore kroner 12 000meir. Etter at statsbudsjettet for 2011er vedtatt, viser det seg at frå og med2011 blir det kroner 24 669 meir i skattog avgifter for pensjon i forhold tillønn. Finansdepartementet v/leiar forfinanskomiteen, Torgeir Michaelsen,hevdar at det blir om lag kroner 3 600.Kva skal slik feilinformasjon vera godtfor? Kvifor er det berre pensjon, somer halv lønn, som skal få meir skattenn før? Ein del politikarar arbeider forat alle skal få minstepensjon. Det mådei gjerne gjera, men det må skje medeit vedtak i Stortinget som viser at deter politisk semje om saka.Per Engene”En rettferdig pensjonsreform?”Vår statsminister gjentar i de flestesammenhenger at den nye pensjonsreformener en rettferdig reformsom oppmuntrer alle eldre til å “stå iarbeid”. Dette gjelder ikke flere av osssom allerede er alderspensjonister:Jeg var en lønnsmottaker på mellomledernivåsom etter fylte 67 år, gikk uti pensjon i løpet av 2009. Dette åretfikk jeg en totalinntekt bestående avca. 34% lønn, 37% alderspensjon, og28% privatpensjon. På dette betaltejeg ca kr 236 000 i skatt. Mottatteskattekort for 2011 baserer seg påinntektsprofilen for 2009. Det fortellermeg at jeg nå må forvente å betalekr 297 000 i inntektskatt i år. Dettebetyr at jeg vil få en skatteøkning påkr 61000, dvs en 26% økning for den“samme inntekt” som jeg hadde i2009! Er dette rimelig og rettferdig?Ove R. Methlie”Den største skatteøkningennoen gang”Økningen i trygdeavgiften på 56% vilfor meg bety en skatteøkning på kr11 900 (pensjon på kr 700 000), noesom føles svært så urettferdig. Hertilkommer effekten av at særfradragetfjernes. Dette alene gir en ytterligereskatteskjerpelse på nesten kr 6 000.Totalt er dette kanskje den størsteskatteøkningen for enkeltpersonernoen gang. Og har jo heller ingensammenheng med målet om at manskal være lenger i arbeid. I tillegg erdet grunn til å frykte at dette bare erett steg på veien til at trygdeavgiftenfor pensjonister og lønnsmottagere blirlike høye, og da vil avgiften bli 7,8 %.Bjørn Myrvold

Slik løserOrdlekendu oppgaven:Andreas LunnanBåtplass47 41 67 8 79 56 3 17 69 68 341 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tallhar kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall...3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som dufi nner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.Bratt stigning38 48 44 7 51 60 71 66 27 30 18 5Rytmeforstyrrelser61 33 9 39 14 74 26 55 23 80 57 49Tøystykke28 18 4 10 53 13 70 74 40 76 30Hjernejogg30 11 17 50 72 43 59 78Konfekt16 21 37 30 48 41 64 58 45Scooterkjørt mat25 2 29 30 5 25 35 31 77 42 76 65 62Sommerplagg24 8 46 75 20 12 36 62I all hast63 73 1 78 54 19 15 58 42 6 69Kvinnedrakt6 12 71 27 47 61 1Toalettdetalj32 52 25 57 7 36 67 18 30 22Fyll ut og finn løsningen:1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 1516 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 3738 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60,61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80Send løsningen innen 19.mars 2011 og vinn boken”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller etførstehjelpsskrin.(strek under det du vil ha dersom du vinner)NavnAdresseTelefonSend løningen til: Seniorsaken,Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.Merk konvolutten ”Ordleken”Vinneren kan nå velge mellom boken“Samtaler om Lykken” av Seniorsakensinformasjonssjef Dag Bredal,boken ”Det nye livet” av Rolv Wesenlundeller et førstehjelpsskrin.Vinner av ordleken i Senior 6/2010Tordis PostiPeter Tessemsvei 2,9009 TromsøSelv om sola fortsatt er fraværende, er været fi nt i Tromsønår vi ringer Tordis og forteller at hun har vunnet.– Takk skal du ha, sier nittitreåringen, som har fylt utordleken uten en eneste skjelving på hånda.Kanskje det er fordi jeg bor rett bak Sjømannsskolen,der lærer man å holde stø kurs!Boken ”Samtaler om Lykken” av Seniorsakens informasjonssjefDag Bredal er underveis til Tordis Posti, i Posten.Vi gratulerer!oRDLeken Side 51

MedlemssiderPOLITISK INNFLYTELSESeniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter,pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innfl ytelse.SENIORMAGASINETVi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakensmedlemsmagasin kommer ut seks ganger i året.NYHETSBREVETVårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned.Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet.HJEMMESIDENHjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv.Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook.SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTEVår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. De fl estehenvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen rådgivningstjenestesom eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurs tilpensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner.Seniorsaken trenger medlemmer- verv en venn idag!Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo fl ere medlemmer, destosterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne,pensjoner, trygd og skatt.Bakerst i Seniormagasinet fi nner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familiesom støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside.På forhånd takk for din innsats.Telefon: 22 36 43 00. E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no. Hjemmeside: www.seniorsaken.no.

MedlemsfordelerSOS-TELEFONENSOS-telefon 22 36 43 00 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering elleromsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene.PERSONLIG RÅDGIVNINGSeniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold.SOSIAL ARENAMulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårtlokallag eller Seniorsaken sentralt.SATS-AVTALENSom medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinærpris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidetmedlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så santdu kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem heledagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.SILVERSeniorsaken og fripolisefi rmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blantannet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp påkr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema somi høy grad berører medlemmene.SELVAAGSamarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter.Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine SelvaagPluss leiligheter på Solkysten i Spania.STORMBERGNye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid.Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sendee-post til support@sotormberg.no og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken ellerringe 40 00 18 64.BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYRBN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alenefor å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kanstilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lavinntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån.Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som duselvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsakener fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank girogså alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det førstemedlemsåret.

MedlemsfordelerPLASSERINGSKONTO MED SUPER INNSKUDDSRENTE!Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er medlemi Seniorsaken:• Topp 3 rentegaranti• Inntil 3,35 % rente p.a. (pr 24.1.2011)• Ingen uttaksbegrensninger/bindingstidGjennom Banksikringsfondet er ditt innskudd etter loven dekket med inntil to millionernorske kroner.GUNSTIG TELEFONI- OG BREDBÅNDSAVTALEFasttelefon: Ring så lenge du vil fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge.Kr 0,- i etablering ved overføring av eksisterende abonnement.Mobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenorsnett). Det er ingen bindingstid, og fri etablering. Vi har 3 ulike abonnement å velgemellom.Bredbånd (Internett): Du får følgende inkludert i abonnementet:• Bransjeledende F-sercure med foreldrekontroll, antivirus, brannmur, virusvask ogspamfi lter (verdi kr 595,-)• 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass• MyZone, din egen kundeportal på webVi kan også tilby et pakketilbud. Bestiller du både fasttelefoni og bredbånd fra Ventelo,sparer du opptil kr 1668 per år!For mer informasjon om avtalen og våre tjenester, priser og bestilling, ring en avVentelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgikodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo.BENSIN/DIESELHos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. literbensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram.VELG RIKTIG STRØMAVTALE!Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtalesom passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og greit! Velgmellom:Topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftprisvil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativliste. Listen dekker 80 % av landets husstander.Spotpris Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris).Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom dennordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd.FONDSPARINGSpar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller fl ytting av fond til det uavhengige selskapetNorsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. Du får aktivrådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.

Betal medlemsavgiften tilSeniorsaken med avtalegiroAvtalegiro gir deg følgende fordeler:• Du blir varslet minst 7 dager før forfall - da har du full kontroll medregningene dine.• Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betalegiroen i banken / nettbanken.• Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får dugod oversiktSlik kommer du i gang:Fyll bare ut svarkupongen, underskriv og send denne til:Seniorsaken v/Kunde og Meddlemsservice, Postboks 4, 4349 BryneMed vennlig hilsenSeniorsakenPS: Vi anbefaler at du setter maksimums beløpsgrense per trekkmåned høyere enn dagens kontigent for å tahøyde for eventuelle prisjusteringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn den faktiske kontigenten.AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGERJA, TAKK! Jeg ønsker å betale medlemsavgiften til Seniorsaken med AvtalegiroMottakerSeniorsakenMottakers konto3290 52 75339Beløpsgrense per trekkmånedkrBelast mitt kontonr.KID nr.(KID nr. fylles ut av Seniorsaken)Beløpsgrense per trekkmånedHvis maks.beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensenbli satt til kr. 1000,- per trekkmånedJeg ønsker ikke å mottavarsel i forkant av betallingen.Navn:Adr:Postnr./sted:Sted/datoUnderskriftSeniorsaken v/Kunde og Medlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne

Breturadresse:Seniorsakenv/kom - Pb 4 - 4349 BrYneEscape Travel er Norges største og ledende elvecruisearrangørELVECRUISEPrøv et elvecruise i år! Du reiser langs noen av verdens vakrestevannveier, bor behagelig og har hotellet med deg på reisen. Velgmellom en individuell reise eller bli med på et av våre fellescruise mednorsk reiseleder. I vår nye katalog kan du velge mellom 41 forskjelligecruise på hele 25 elver. Bestill den nye katalogen på escape.no.2011Rhinen • Mosel • Donau • Elben • Oder • Seinen • Rhône • Saône • Gironde • Garonne • Dordogne • Po • Douro •Guadalquivir • Guadiana • Dnepr • Svir • Volga • Göta kanal • Nilen • Bhagirathi • Mekong • Irrawaddy • Yangtze • ChobeMed norskreiseleder !Med norskreiseleder !PÅSKECRUISE I NEDERLAND OG BELGIAMED MS NORMANDIEI Nederland får vi oppleve Amsterdam og Dordrecht, mensvi i Belgia besøker den urbane byen Antwerpen og sjarmerendeBrügge. Høydepunktet på turen er besøket i denkjente blomsterparken Keukenhof, som om våren er enuforglemmelig opplevelse med vakkert plantede bed i alleregnbuens farger.16.–23. april fra 11 980FEM LAND – FIRE HOVEDSTEDERPÅ DONAU MED KLEINE PRINZOpplev Serbia, Kroatia, Ungarn, Slovakia og Østerrike – oghovedstedene Beograd, Budapest, Bratislava og Wien pådette innholdsrike elvecruiset som strekker seg oppoverDonau fra Beograd i Serbia, via Linz, til Wien i Østerrike.Forfatter Jahn Otto Johansen, og hans kone Siv Kirsten, ermed på reisen som foredragsholdere.20. –30. april fra 17 890Med norskreiseleder !Med norskreiseleder !ROMANTISKE MOSEL OG RHINENMED MS NORMANDIEMosel og Rhinen tilbyr en kombinasjon av vakker natur medlangstrakte vinmarker, middelalderborger og idylliske småbyer.Cruiset starter og ender i Koblenz og underveis besøkervi Zell, Trier, Bernkastel, Cochem og Rüdesheim.11.–18. juni fra 12 270SYV LAND – FEM HOVEDSTEDERPÅ DONAU MED KLEINE PRINZEt opplevelsesrikt elvecruise på Donau hvor vi oppleverRomania, Bulgaria, Serbia, Kroatia, Ungarn, Slovakia ogØsterrike, og hovedstedene Bucuresti, Beograd, Budapest,Bratislava og Wien.Avr. 30. mai, 9. jun.,19. jun., 9. jul., 28. aug.,8. sep., 18. sep. (11 dager/10 netter) fra 16 450Bestill spesialprogram eller vår nye katalog!www.escape.noTlf. 22 01 71 71 • info@escapetravel.no