Hva seniorene vil - Seniorsaken

eget registreringssystem (EdmontonSyptoms Assessment) med skjemaover alle plager. Det er en god hjelp forå sikre god og kontinuerlig behandling.“Flere sykehjemlager nå egne småhospiceavdelinger,og jeg tror dette eren god utvikling.Hospiceavdelingenehar egne program forbehandling og pleie,og utviklingen har gått iretning av hospiceomsorgfor alle som dør.Sykepleien er viktigPasienten skal ligge godt og snusregelmessig, slik at det ikke blir liggesår.Munnstellet morgen og kvelder viktig og munnen skal ikke bli tørr.Urin og avføring må kontrolleres. En fullblære skaper uro.Pasientene spiser som regel mindre ogmindre, og det er ikke rimelig å plagedem med å spise, hvis de ikke vil. Deter det samme med drikke, og pasienteneplages som regel ikke av tørst.Sondeforing eller intravenøst er ikke tilnoen nytte.Informasjon er viktig og vanskelig. Detbeste er at både pasient og pårørendeer godt informert og får svar på allespørsmål. Som regel er dette legensansvar, men pleierne må selvfølgeligogså snakke med pasient og pårørendeog svare på spørsmål. Det erviktig å sørge for trygghet hele tiden,og det er lettere å få til det med få pleiereog leger og høy kontinuitet. Det erviktig å sørge for at ingen dør alene,selv om de er bevisstløse.Sjelelig omsorg er viktig for noenpasienter og pårørende, og alle skal fåtilbud om å få snakke med en prest.Mange ønsker det, men noen foretrekkerå snakke med leger og pleiere somde kjenner. Etter døden skal liket stellesomhyggelig, og det skal tennes lys pånattbordet. Pårørende skal få være sålenge de vil. Mange har spørsmål ogkommentarer som personalet må svarepå og tenke over.RefleksjonerOmsorg ved livets slutt er en stor ogviktig del av helse- og omsorgstjenesten.Det er et viktig mål å skape en godkultur for denne omsorgen, og dennekulturen må forholde seg både til deetiske og praktiske utfordringene. Derforer det viktig at ledelsen ved avdelingeneog institusjonene engasjerer seg idenne kulturbyggingen. Målet er at alleskal ha en smertefri, rolig og god død,og i de aller fleste tilfelle er det mulig åoppnå dette, hvis en engasjerer seg.Norsk lov forbyr aktiv dødshjelp, og detmå vi forholde oss til.Artikkelen har stått første gang i oslosEldreombuds årsberetning 2009.Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.”Problemet” dødenWijnanda Telle (70) har skrevet en kommentar til Asbjørg Valhaugs innlegg om aktiv dødshjelp.Valhaugs innlegg stod på trykk i en tidligere utgave av Senior 55+.Side 36 omsoRg veD Livets sLuttJeg er 70 år og håper å leve en stundtil, men spørsmålene om døden streiferselvfølgelig tankene mine nå og da. Fornesten 50 år siden utvandret jeg fraNederland til Norge. Siden da har jegstiftet familie, fått lov til å studere videreog brukt mine evner i arbeid, politikk ogforeningsliv. Jeg føler en stor takknemmelighetfor det gode liv jeg har kunnetleve som medlem av det norske samfunnet.Kontakten med hjemlandet harjeg beholdt. Jeg er stolt over hva de harfått til der i forbindelse med lovgivningenom eutanasi.Det hersker mange misforståelser omdenne ”gode død”. Med stor forbauselsehørte jeg en gang en kjent foredragsholderi Norge fortelle hvordan hollendereflykter over grensen til Tyskland for åunngå å bli tvunget til eutanasi. Hanburde virkelig ha visst bedre.Hvert år dør ca 140 000 menneskeri Nederland, hvorav ca 2 400 har fåttinnvilget eutanasi. (Tallene er fra www.plusinline.nl). Det stilles meget strengekrav til å få innvilget eutanasi, og det tokmange år med diskusjoner før Nederlandvedtok loven i 2002.Diskusjonene fortsetter den dag i dag.Aviser og tidsskrifter omtaler temaetåpent og TV vier mye plass til debatterog filmer om emnet. Det gjør megmisunnelig, for i Norge er det fremdeleshysj og fy! når noen vil snakke omdet. Og om nordmenn vil snakke omdet, er løsningen deres at ”i Norge girvi palliativ behandling. ”Tja, tror noenat hol lenderne ikke kjenner til dennebehandlingen?Asbjørg Valhaug skriver om noe somgår enda et steg lenger: Hennes ønskeå få hjelp til å dø når man er gammel,men ikke dødssyk. Også det diskuteresi Nederland. Psykiater Boudewijn Chabotm. fl. har nylig skrevet en håndbokmed metoder for selv-eutanasi. Ellershar en gruppe mennesker, kjent fra TV,politikken og vitenskapen, stiftet enforening som de kaller ”Av fri vilje” (”Uitvrije wil”). De krever hva Asbjørg Valhaugdrømmer om: Retten til å gjøre slutt påsitt eget liv, med hjelp av andre.Å begå selvmord er ikke straffbart, mende som gjør det – og de er mange, ogsåi Norge (hver fjerde dag tar en eldresitt liv, iflg. Helge Carlsen i Seniorforbundet)– må gjøre det alene og oftepå en grusom måte. Seniorforbundet iNederland (www.anbo.nl) med 400 000medlemmer støtter ”Av fri vilje”, selv om30 prosent av medlemmene er imot. Deter jo ikke slik at alle hollendere er enige.”Av fri vilje” ba om 40 000 underskriftertil sin kampanje. Det var det som varnødvendig for å få parlamentet til å ta enny lov om dette opp til diskusjon. Jeg såpå internett at de hadde fått 116 871. Dasa de seg fornøyd.Hvordan det har gått videre, vet jegikke. Men jeg håper Senior 50+ har fåttmange reaksjoner på Asbjørg Valhaugsinnlegg, og at vi endelig får en skikkeligdebatt om eutanasi og hjelp til selveutanasi,også i Norge.Wijnanda Telle, pensjonert lektor