Hva seniorene vil - Seniorsaken

Seniorenes Fellesorganisasjon (Sf) er kritisk til flere sider av ”Samhandlingsreformen”.Kritikk av”Samhandlingsreformen”Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) kritiserer i sitthøringssvar flere sider ved Samhandlingsreformen.Tekst: Dag BredalSide 32 kRitikk av ”samHanDLingsRefoRmen”Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjonhar tidligere gitt uttrykk forat samhandlingsreformen er for dårligbegrunnet og at konsekvensene ikkeer tilstrekkelig utredet. Det foreliggendelovutkastet bærer også preg av atreformen ikke er ferdig utredet.Vanskelige spørsmål er skjøvet på ogforeslått løst ved at departementetblir gitt forskriftshjemmel til å fastsettereglene på et senere tidspunkt, utenat de blir gjenstand for en bred politiskbehandling i Stortinget. Et eksempel pådette er forskriftshjemlene for å kommetilbake til finansieringen av ulike delerav reformen. Dette er, etter Seniorsakensog Seniorenes fellesorganisasjonsvurdering, en uheldig fremgangsmåtenår det gjelder så viktige spørsmål avnasjonal interesse.Særlig er man bekymret over regjeringensvurdering av at konsultasjonersom omfatter pasienter med kroniskelidelser, bl.a. hjertesykdommer, diabetes,luftveislidelser og muskel- skjelettlidelseri fremtiden bør skje i regi av denkommunale helse- og omsorgstjenesteog ikke spesialisthelsetjenesten. Modellensom antyder at somatiske pasienterover 80 år ikke skal få tilgang til spesialisthelsetjenestener totalt uakseptabel.Seniorsaken og Seniorenes fellesorganisasjonstiller seg også spørrendetil om det er mulig å bygge opp en tjenestelokalt som i noen vesentlig gradkan avlaste spesialisthelsetjenesten ogsamtidig opprettholde den ønskedekvaliteten på tjenestene.I høringsnotatet nærmest likestillerdepartementet sykehjem med ”heldøgnsomsorgsplasser”. Men henvisningtil ” kommunehelsetjenestelovens§ 1-3, annet ledd nr. 6) heter detat: (Begrepsbruken) ”sykehjem ellerboform i heldøgns omsorg og pleie”kan gi inntrykk av at det her er snakkom to ulike boformer, mens de i realitetener likestilt rettslig sett”.Hva departementet mener med detteer uklart. Hva gjelder de helsetjenestersom er spesifisert i § 3 nr 1 – 8, ertilbudet likt til pasientene i begge deto boformer. Når det derimot gjelderde økonomiske konsekvenser er dissedramatisk forskjellige.