Astrid tok hedersprisen! - Seniorsaken

Seniorpolitikk etter kommunevalgetLa oss håpe at færrest mulig avlokalpolitikerne hadde fingrene“krysset i ”jugekors” bak på ryggen.“Side 2 LEDERKommunevalget er nå vel overstått.Spørsmål knyttet til eldreomsorg fikken berettiget og dominerende plassi kommunevalgkampen. De fleste avSeniorsakens programposter bleomfavnet av partiene, riktignok medvarierende inderlighet og overbevisningskraft.Valgkampens logikk er at partieneforsøker å overgå hverandre med godeforsetter på områder der striden gårskarpest. Det er lett for en politiker i utsattposisjon å tenke at det viktigste er å vinneog at gode hensikter er billig – ettersomfolk glemmer raskt.La oss håpe at færrest mulig av lokalpolitikernehadde fingrene krysseti ”jugekors” bak på ryggen. For vi har ikketenkt å la dem ”dø i synden”. Seniorsakenhar merket seg hva som er blitt lovet ogvi skal vite å si tydelig i fra hvis løfteneikke blir holdt.Det som gledet oss mest i kommunevalgkampenvar den brede enighetenom å ”gjøre noe” for de syke og pleietrengendeeldre. Kristelig Folkepartisleder Dagfinn Høybråten snakket i denavsluttende partilederdebatten varmtfor et bredt politisk forlik, og syntes langtpå vei å få statsminister Jens Stoltenbergmed seg. Inntrykket man sitter igjen medetter valgkampen, er at samtlige partierønsker å gjennomføre et felles løft forå rydde opp i de verste manglene i eldreomsorgen.Vi tror ikke at noen ansvarligpolitiker våger å møte velgerne igjeni valg, uten å kunne vise til at løftenefra 2007 er innfridd.Seniorsaken hadde to hovedsaker somvi fremmet i kommunevalgkampen.Tilstrekkelig med sykehjemsplasser tildem som trenger det og mest muligvalgfrihet for eldre og deres pårørende.Mangel på sykehjemsplasser er detstørste problemet. Her var ogsåpolitikerne både tydelige og samstemte.Sykehjemsplasser skal bygges itilstrekkelig antall. I praksis er ikke dettelike enkelt. Sykehjemsplasser er dyrtog kommunene vegrer seg for å byggedem uten økonomisk støtte fra staten.Staten får dermed et overordnet ansvarfor å legge forholdene til rette.Mangel på sykehjemsplasser skapermange tragedier, usikkerhet og frykt blanteldre og deres pårørende. Seniorsakenhar tidligere påvist at kommunene dekkerover mangelen ved å unnlate å føre listerover de mange avslagene de gir. Dettekan vi ikke lenger akseptere. Antall avslagmå bli en offentlig sak. Ventelister er likeaktuelt når det gjelder underdekningenpå sykehjemsplasser som ved barnehageplasser.Det er uverdig at menneskerskal holdes på pinebenken i livetssluttfase og forvandles til tiggere i forholdtil det offentlige omsorgsapparatet.Vi finner oss ganske enkelt ikke i det.Et krafttak i byggingen av nye sykehjemsplasser,betyr selvsagt ikke atmyndighetene er fritatt for å se omsorgskjedeni sammenheng. En styrkning avgeriatrien, økt innsats av forebyggendetiltak og tilbud om rehabilitering for eldre,er andre nødvendige elementer i enfremtidsrettet eldreomsorg.Når Seniorsaken legger så stor vekt påmest mulig valgfrihet for eldre menneskermed hensyn til pleie og omsorgstilbud,er årsaken at vi er - og insisterer på åvære - fullverdige mennesker hele livet.Ingen er like, og aller minst eldremennesker. De har brukt et helt liv påå utvikle en personlighet. Denne personlighetenskal behandles med respekt!I motsetning til hva som er blitt hevdet,er ikke valgfrihet for eldre og derespårørende ensbetydende med enkostnadseksplosjon – det betyr ikkeannet enn valgfrihet mellom ulike tilbudinnenfor en gitt økonomisk ramme. Vihar alle det til felles at vi gråt da vi blefødt. Det er ikke nødvendig at vi ogsåskal gråte oss ut av denne verden.Viktige oppgaver venter på de nyekommunestyrene. Seniorsaken ønskerdem lykke til i arbeidet. Vi skal følgedem med vaktsomme øyne. For allekommunestyrerepresentanter skalvi gjøre det klart, Seniorsaken erde eldres vaktbikkje i eldrepolitikkog samfunnsdebatt.Erik Rekdal, Styreleder

Atlantisside 10Ammerudlundensykehjemside 32Astrid tokhedersprisenside 23Innhold2 Leder4 Hovegårdstunet8 Debatt Grorud12 Eldredagen14 Glemte ikke demensdagen22 Smertemøtei Kristiansand25 Satset på SATSog vant sykkel26 Reiseforsikring28 Ung eller eldre?36 Eldreombud42 Svend Møller44 Tredobbel risikomed røyking46 Seniorcruise47 En som bryr seg48 Kampen forsykehjemsdekningpå Ringerike50 Helt på nett utenpc og mobilFastespalterSenior magasinet for SeniorsakenAnsvarlig redaktør: Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen,Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Ole Jørgen Alstadsæter Magasinansvarlig: Annonseansvarlig: Reidun Risøy Skogly,Forum Marked AS tlf: 51 77 03 32 / 924 21 488, reidun@forummarked.no Design og produksjon: Trykk: Bryne Offset Adresse: Tlf E-post: Forsidefoto: Tore Henning Larsen17 Medlemssider24 Lokallag30 Nytt fra Seniorsaken39 Leserbrev54 Huslegen55 OrdlekenNeste nummer av Senior kommer ut i desember

Jeg hadde en fin barndom med skoleog gymnas som de fleste andre. Jeg fikkjobb i Gilde og drev med salg der i 14år – mesteparten av tiden som leder avsalgskontoret i Lillesand. Vi solgte kjøtt tilbutikker, hoteller, restauranter over heleSørlandet. Etter hvert ønsket jeg meg enjobb litt nærmere hjemmet og fikk jobbi SørlandsChips. En liten, spennendeorganisasjon på 5-6 mennesker somtrivdes bra sammen. Jeg var der fra 1997– 2002 og det var en fin tid hvor viopplevde stor fremgang. Jeg reiste detmeste av tiden og følte meg riktig såbereist. Så fikk jeg sjansen til å byggeopp Gehebs Konditori i Dronningensgate.Vi hadde italienske designere og arbeideresom satte opp innredningen for oss, ogdet ble riktig stilig. For å gjøre oss kjentblant ungdommen holdt vi nattåpentunder Quartfestivalen.- Jeg driver egentlig et eget firma:Seniorservice AS. Beboerne spleiser påmin lønn og tjenester. Det organiseres slikat de betaler litt mer i husleie. Alle er positivetil en slik ordning.TakknemmelighetHva gjør deg til den perfekte vertinne?- Jeg vet ikke hvor perfekt jeg er, menjeg er en omsorgsperson. Jeg liker rettog slett å stelle i stand og gjøre ting slikat folk trives. Det er ikke så vanskelig herda – det er en utrolig positiv samlingmennesker som bor her. Det fine medgodt voksne mennesker er at de gir sågod tilbakemelding og viser at de setterpris på det jeg gjør.- Jeg har en sterk følelse av at dissemenneskene, på en helt annen måte enndagens yngre mennesker, har måttetjobbe hardt for hus, hjem og mat. Detmandagskaffe og tar med de som vil tilsvømmehallen.- Vi har faste sangkvelder, lesesirkelog Danmarksturer. De som vil, kan haet sosialt liv her på Hovedgårdstunet- det er et tilbud så å si hver eneste dagog kveld. Jeg føler det riktig å ha et sårikt tilbud som mulig til alle hele tiden.De som foretrekker et rolig privatliv kankose seg i leilighetene sine.Ingen institusjon- Alle som bor her er oppegåendemennesker – dette er ingen lagringsplassfor eldre og syke. Noen har hjemmesykepleierandre hjemmehjelp – men allepasser litt på alle her. Vi bryr oss, og serlitt ekstra etter dersom noen blir syke.Jeg har god oversikt over de som ikkeer helt friske. På den måten skapes dettrygghet og samhold.Daglig leder og vertinne påHovegårdstunet – Mona Nilsen.Parkanlegget.Fornøyd beboer Else Jerstad.Drømmejobben- Etter 4 år i bakeribransjen var mannenmin og jeg på ferie i Spania. Da fikk jegtelefon fra Hovedgådstunet med spørsmålom jeg ville komme til konferanse.Mannen min – som er senterleder påVågsbygd senter Amfi rett ved siden avher – hadde nevnt for ledelsen at jeg varinteressert. Jeg hadde nemlig sagt til hamen gang at dette ville være drømmejobben.Konferansen gikk greit - Så i 2006var jobben min og folk begynte å flytte inn.er jo de som har bygd landet vårt etterkrigen, og tatt de tunge takene som vi idag nyter godt av. Derfor tar de ikke tingsom en selvfølge.Hva gjør du til daglig?- Jeg har ansvaret for det sosiale herpå Hovedgårdstunet. Jeg setter i gangaktiviteter, holder temakvelder, arrangererdagsturer til f. eks Eikeren, steller forsyforeningen, lager rusletur på onsdagene,arrangerer fredagslunsj, lager- Beboerne har organisert seg somborettslag og driver dette på en utmerketmåte. De fordeler oppgaver - passer påytre vedlikehold, vask i gangene og stelleri hagen. Flere liker å stelle hagen så deter ikke vanskelig å holde stedet velstelt.Vår visjon: Godt liv – hver dag- Dette er ingen floskel, vi mener detfaktisk. Vi har ingen dager å miste, derforgjør vi mest mulig ut av dagen i dag.HOVEGÅRDSTUNET Side 5

To spreke 81-åringer på hobbyrommet.Side 6 HOVEGÅRDSTUNETPerfekt beliggenhet- Vi ligger ikke langt fra sjøen – femminutters gange. Rett ved siden av ossligger Vågsbygdtunet som er en eldreinstitusjon.Her serveres hver dag rimeligemåltider som våre beboere også kan nyte.I tillegg ligger Vågsbygd senter Amfi rettover veien. Her er det post, apotek,dagligvare og alt vi trenger til daglig– dessuten går metrobussen til byenhvert kvarter rett utenfor døren. Kandet bli bedre?Hva sier beboerne?Vi spør Else Jerstad (71), og det er nestenunødvendig å spørre om hun liker segpå Hovedgårdstunet – hun bare strålerav glede.- Ja, dette må være det beste sted åbo når man blir eldre. Vertinnen erfantastisk – hun får alle til å føle seg sett.Ellers i samfunnet prøver jo flest muligå overse oss eldre – her er vi en del avet varmt og kjærlig fellesskap.- Da jeg kjøpte leiligheten var jeg gift,men mannen min døde i 2005. Han fikkaldri oppleve dette fantastiske fellesskapet.Her inne har vi alt. Og kjøpesenteretved siden av rommer alt vitrenger av mat og klær. Dessuten er detbåde lege, bank, post og apotek der.Hvis vi vil, kan vi også gå på kurs.Jeg har tatt både engelsk-, spanskogsmykkekurs på Vågsbygdtunet.Leiligheten er velutstyrt og praktisk.Jeg trodde aldri jeg skulle få det så fintpå mine eldre dager – det går ikke anå få det bedre!HobbygutteneOtto Halvorsen finner vi på hobbyrommetdypt konsentrert over et treskjærerprosjekt.Ved siden av står Sigurd Pusvik.Han har ikke øyne for annet enn et sirligmønster han skjærer.Otto Halvorsen titter opp, og er velvillighetenselv når vi inviterer ham med på enprat. Otto er Høybråten-gutt og dermedfinner vi tonen. Undertegnede har nemligogså bodd 20 år på Høybråten likeutenfor Oslo. Det bodde vel 7-8000mennesker i Høybråten/Stovner-distriktetfor 30 år siden, mimrer vi – nå nærmerdet seg 70.000!- Jeg drev frisørbutikk fra 1949 til 1971på Høybråten, sier Otto, men allergienplaget meg så ille at jeg aldri hadde noenglede av sommeren. Vi måte reise tilsjøen så ofte vi kunne hele sommeren forat jeg skulle ha en noenlunde tilværelse.Min søster flyttet til Kristiansand et påslutten av 60-tallet, og skrøt uhemmet avbyen. Så i 1971 pakket vi sakene og dronedover. Det har vi aldri angret på. Vi fikket greit hus på Møvik like ved sjøen. Herble våre tre barn alet opp, så de er nokenda mer sørlendinger enn jeg. Min sønnReidar har i flere år administrert reiser ogopphold for fotballspillere til La Manga,og hatt en grei tilværelse i Oslo. Men hanlengtet tilbake til Sørlandet. Nå har hanfylt 50 år og flyttet inn i en leilighet her ikomplekset.- Selv fikk jeg jobb som frisør i Kristiansandog jobbet med det i 5 år til jegbegynte som portør på Sørlandet Sykehus.Der var jeg i 11 år inntil jeg begyntesom kirketjener i Vågsbygd kirke. Jegpensjonerte meg i 1992, men fortsattei halv stilling noen år til.Hvorfor valgte dere å bo her?- Min andre sønn er tømmermannog bygde hus for oss på Bråvatn. Enflott enebolig. Imidlertid tenkte vi litt påfremtiden – til den dagen vi ikke kankjøre bil lenger. Da ville det bli ganskeøde og ensomt og tungvint der oppe.Da vi så annonsen for Hovedgårdstunet,var vi ikke i tvil – dette var noe for oss.- Det viste seg å være midt i blinken.Jeg har lenge hatt treskjæring som enkjær hobby – og ville nok ikke ha flyttethit hvis jeg ikke kunne fortsette med det.Men her har vi et perfekt hobbyrom forakkurat det. Vi har også et flott trimformsom vi bruker flittig. Men aller best erdet sosiale livet her. Så mange flottemennesker på ett brett skal du lete lengeetter. Her er det ikke noe problem å finneen turkamerat, eller noen du kan driveaktiviteter sammen med eller kanskjebare ta en liten prat over en kopp kaffe.Sigurd Punsvik er opprinnelig fra Ofoten.Han avtjente verneplikten på Eggemoenda han traff sin utkårede. Han kom segaldri tilbake. Sigurd har vært fastboendei Vågsbygd siden 1953. Hele livet har hanvært lærer i barne- og ungdomsskolen.Med fire barn, 11 barnebarn og ett oldebarner det ikke noen fare for å bli alene,men de ville ha noe mer lettvint enn sinstore enebolig. De tente på den sammeannonsen som Otto – og dermed vardet gjort.- Ja her er det ingen sak å bli gammel,sier han, selv om det er noen år til ennå.Noe for meg?Skal jeg være ærlig, har jeg vondt for åtro at begge disse to sprekingene er 81år. Kanskje de har det så godt at årenerett og slett går dem hus forbi? Jeg gårtenksomt ut i solen og snur meg mangeganger.

APOLLOS ELVECRUISECruiseinkl. fly t/r,alle måltider &reiselederEt elvecruise kombinerer det beste av to verdener; cruise og storbyferie, rekreasjon og opplevelser. Et flytendehotell gjennom storslått landskap langs verdens vakreste vannveier. Sikre deg allerede nå plass på en av vårepopulære fellesreiser på førsteklasses skip og med norsk reiseleder sommeren 2008!Russland - langs tsarens vannveier +En fantastisk reise mellom St. Petersburg og Moskva på elver, sjøerog kanaler, med det komfortable skipet M/S Surikov.Avr. 12/5, 22/5, 1/6, 11/6, 21/6, 23/7, 2/8, 12/8, 22/8 & 1/9Fjorårets suksess!Fly & cruise inkl. utfluktspakke 11 dg fra 13.948,- (2/8)Tre hovedsteder langs DonauNytt skip!Et førsteklasses cruise til de «kongelige hovedsteder» Wien, Bratislavaog Budapest, samt den vakre Wachau-dalen.Avr. 26/4, 3/5, 24/5, 31/5, 7/6, 28/6, 5/7, 30/8, 6/9, 20/9 & 27/9Fly & cruise 8 dg fra 11.498,- (7/6)Donau mot SvartehavetEt førsteklasses cruise gjennom hele seks land.Avr. 21/5, 3/7, 16/8 & 10/10Fly & cruise 12 dg fra 18.948,- (16/8)Den frodige DourodalenEt seilas gjennom «Portvinens hjerte» fra Porto til spanskegrensen.Avr. 28/4, 13/6, 23/6, 5/7, 1/8, 1/9, 15/9 & 13/10Fly & cruise 8 dg fra 12.498,- (13/10)Rhinen fra Amsterdam til StrasbourgOpplev Keukenhof med sin blomsterprakt og Rhinens vakre middelalderbyer.Avr. 22/4Fly & cruise 7 dg fra 10.948,- (22/4)Seinen & slott i LoiredalenNyhet!Fra kulturmetropolen Paris til Normandie og slottsbesøk i Loiredalen.Avr. 20/3 & 2/10Fly & cruise 7 dg fra 12.498,- (20/3)Rhône & SaôneEt seilas gjennom et landskap som har inspirert flere av Frankrikesmest kjente malere.Avr. 15/7 & 25/8Fly & cruise 7 dg fra 11.448,- (25/8)Nilens åpenbaringerKlassikeren!Et cruise på Nilen er uten tvil en av de beste måtene å oppleve Egypt på.Avr. 29/11, 13/12, 10/1, 24/1, 7/2, 21/2, 6/3, 20/3, 3/4, 17/4 & 1/5Fly & cruise inkl. utfluktspakke 8 dg fra 7.698,- (13/12)Prisen gjelder rimeligste avreise fra Oslo pr. person, flyreise, cruise i dobbeltlugar med alle måltider, underholdning og norsk reiseleder.Tillegg for tilslutning fra andre byer, drikke, utflukter og tips.Kontakt oss for program.Tlf.: 23 21 30 40cruise@apollo.noApollo er Norges største arrangør av elvecruiseSide 7

Avklarende debattSeksti fremmøtte seniorervar begeistret over Oslopolitikernesinnsats underSeniorsaken Groruddalensmøte i Grorud Samfunnshustirsdag 4. september.God debatt i Grorud samfunnshus: Fra venstre Sylvi Listhaug (Frp), Erling Lae (H)og Rune Gerhardsen (Ap). Helt til høyre, informasjonssjef Dag Bredal fra Seniorsaken,som ledet debatten.Her er noen av kommentarene ettermøtet: ”Beste debatt jeg har hørt – burdevært sendt på fjernsyn!” ”Sjelden har jeghørt en debatt der politikerne får budskapetfrem så krystallklart.” ”Ikke alledebatter er like klargjørende som da ErlingLae (H), Sylvi Listhaug (Frp) og RuneGerhardsen (Ap) diskuterte seniorpolitikk iregi av Seniorsaken Groruddalen”, skriverlokalavisen Groruddalen, som særlig vietspalteplass til diskusjonen om valgfrihetfor eldre og deres pårørende. Seniorsakengratulerer Seniorsaken Groruddalen medarrangementet.Side 8 DEBATT GRORUD

ANNONSEMot ømmeog stive ledd“Det begynte med at detknaket i knærne nårjeg gikk turer…”Per Norlin, 58, GøteborgHVA KAN NUTRILENKGJØRE FOR DEG?Bruskvevet på leddflatene i leddene slitesog blir tynnere med årene. Derfor får mangeproblemer når bruskvevet er så nedslitt atben gnisser direkte mot ben.PER FIKK LINDRETSINE LEDDPLAGERFriskt leddledd med slitt bruskvev ”Det begynte med at detknaket i knærne når jeg gikken vanlig tur. Etter hvert ble detverre og knærne låste seg vedden minste anstrengelse. Detble så galt at jeg ikke klarte å gåi trapper, reise meg fra bordeteller gå for å hente posten.LEDDBRUSKEN VAR FOR TYNNLeddbrusken i knærne var nedslittog alt for tynn. Det varsjokkerende å få en slik beskjed.Jeg hadde jo alltid vært aktiv ogbeveget meg mye.Men, min tid som fotballspilleri Allsvenskan hadde nå fått sinpris og jeg måtte innstille megpå et mindre aktivt liv i fremtiden.Det verste var vel at jegmåtte innse at jeg heller ikkekunne spille golf eller ta minedaglige spaserturer. Det vartungt!BLE ANBEFALT NUTRILENKVed en tilfeldighet kom jegtil å nevne problemene medknærne til en av mine nærmestevenner. Han fortalte megom NutriLenk. – Min konekunne nesten ikke sove om nettenepå grunn av leddplager,fortalte han.Men det forsvant etter at hunhadde tatt NutriLenk i en måned.TILBAKEPÅGOLFBANENHan fortalte også at NutriLenker et helt naturlig produkt, ogjeg tenkte at det kunne ikke skadeå prøve. Jeg gikk til nærmestehelsekostbutikk og kjøpte etglass.Det var nesten ikke til å tro,men jeg opplevde raskt en oppsiktsvekkendeforbedring, ogetter bare to måneder kunnejeg igjen gå mine daglige turer.Fantastisk! Det er herlig å ikkebehøve be om hjelp når jeg skalreise meg, leke med barnebarneteller plukke opp noe fra gulvet.Men det beste er selvfølgelig atjeg kan gå 18 hull på golfbanenigjen”.NATURLIG BYGGESTEN TIL BRUSKVEVETNutriLenk inneholder byggestener til bruskvevetog ereffektiv lindring ved aldersrelaterteleddplager.NutriLenk gir næring til brusken og bidrar tilå gjenoppbygge bruskvevet, så slipper duå få plagene som oppstår når ben gnisserdirekte mot ben.ÅRETS PRODUKTMange mennesker har fått tilbake sin livskvalitettakket være NutriLenk. Derfor bleNutriLenk valgt til Årets Naturmiddel i 2004.NutriLenk tilbyr 100 % naturlig lindring vedaldersrelaterte leddplager.NutriLenk – fås i glass med 90 eller 210tabletter.NutriLenk fås kjøpt i alle landets helsekostbutikkereller på www.mezina.no.Naturlig lindring ved aldersrelaterte leddplagerInnholdet i NutriLenk er basert på utvalgtearter av bruskfisk. For å gjøre næringsstoffenetilgjengelige, er råmaterialet skånsomtbehandlet med et enzym som finfordeler destore molekylene som bruskvevet bestårav. Disse blir dermed tilgjengelig som byggestenerfor bruskvevet når man tar Nutri-Lenk som kosttilskudd.Se også vår nettbutikk på www.mezina.nowww.mezina.com

Seniorsaken samarbeider med Atlantis:Gi deg eventyret i vold!Etter at vi skrev om Seniorsakenssamarbeid medAtlantis Utveksling, har detkommet en lang rekkehenvendelser til sekretariatet.Vi konstaterer at idealismeog eventyrlyst lever i bestevelgående. Atlantis er enorganisasjon som blant annetarbeider med utvekslingav seniorer til humanitæreprosjekter i utviklingsland.Programmet heter Frivilligarbeid 55+.Side 10 ATLANTIS- Tilbudet om frivillig arbeid for deltagereover 55 år, har vært en suksess, fortellerdaglig leder Anne Tronvoll i Atlantis. Eldstedeltager har hittil vært 73 år gammel.Deltagerne med noen år bak seg, har vistseg å være en uvurderlig ressurs forAtlantis´ humanitære prosjekter.Deltagerne har hittil arbeidet vedbarnehjem, med gatebarn og ved skoleri India, Guatemala og Ecuador. Enkeltedeltagere har fulgt spanskkurs hosAtlantis før avreise og senere i Guatemalaog Ecuador. I India er arbeidsspråketengelsk og alle tilbakemeldinger tyderpå at språket ikke har vært noen hindring.Gjennom felles informasjon og møter vilSeniorsaken og Atlantis i tiden fremoversette fokus på hvordan frivillige seniorermed livserfaring og høy motivasjon kanbidra til å hjelpe andre mennesker ogsamtidig gi seg selv en god erfaring.

FaktaAtlantis Utveksling er en ikke-kommersiell stiftelsesom har spesialisert seg på utvekslingsprogrammersom gir ungdom og voksne mulighet til å bo og arbeide iet annet land fra 2 uker og opp til et år. Målet er å fremmerespekt og forståelse for andre kulturer, og hvert år deltarover 1500 deltakere i Norge og resten av verden på deforskjellige programmene.Bli med Seniorsakenog Atlantis til India!Dra på en meningsfylt reise i fargerike India.Jobb med barn og unge i landsbyer og komtett på den lokale kulturen i dette enormelandet. Som frivillig arbeidende på et prosjekti India har du mulighet til å bidra positivt tilutvikling i et lokalsamfunn samtidig som dukan lære om indisk kultur ved å delta på kursi yoga og indisk språk.Er du lei av å kun være observatør når du er ute og reiser?Nå har du sjansen til å både delta og å bidra i et lite lokalsamfunni India. Atlantis Utveksling tilbyr nå Frivillig arbeidgruppereise for seniorer. Oppholdet i India er på 4 uker,og det tilbys frivillig arbeid innenfor blant annet barnehager,barneskoler, pc-undervisning og engelsk-kurs. Frivilligarbeid vil passe godt for deg som ønsker en størremeningsfylde i din fritid, ferie eller seniorliv.Atlantis tilbyr to destinasjoner nord i India, i den fargerikeørkenstaten Rajasthan og i Himachal Pradesh vedfotenden av Himalayas fjelltopperLes mer om Frivillig arbeid for seniorer på www.atlantis.no,eller ta kontakt med programkonsulent Solfrid Hannai Atlantis Utveksling på tlf 22 47 71 75 ellere-post solfrid@atlantis.noAVREISE: Rajasthan: 3. mars 2008Himachal Pradesh: 10. mars 2008PRIS: 4 uker kr 11.600,- i 2-mannsromkr 13.100,- i enkeltromINKLUDERER: kost og losji, transport i India,introduksjonskurs ved ankomst, Taj Mahal besøk,yoga-undervisning og helgeutflukt.Flyreise kommer i tillegg.Velkommen til tannlegen!Kompetansesenteret i Bygdøy AlléImplantat og kirurgisenteretVelkommen til Oslo for å gjøre implantat behandligeller større tannbehandling. Invester i deg selv og dintannhelse. Se www.tannleger.com for mer informasjon. Operasjons avdelingBygdøy Allé Tannestetiske SenterTelefon: 22 44 15 35Internett: www.tannleger.comATLANTIS Side 11

Eldredagen blir tradisjonDen internasjonale eldredagen skal bli årlig begivenhet i Oslo. Det lovet hovedstadens velferdsbyrådSylvi Listhaug til en fullsatt rådhussal under festforestillingen 1. oktober. Eldredagen i Oslo ble enbraksuksess.Side 12 ELDREDAGENTekst: Steinar EggenFoto: Tore Henning LarsenSlett ikke alle interesserte fikk plass iden praktfulle rådhussalen - verdenskjentsom stedet for utdelingen av Nobelsfredspris. Oslo kommune, Oslos sentraleeldreråd, Pensjonistforbundet og Seniorsakensto ansvarlig for feiringen av eldredagen,og her var det virkelig noe forenhver smak. Seniorsakens VidarLønn-Arnesen var kveldens glimrendekonferansier, og festarrangementet strakkseg over nesten to timer. Foruten fleretaler, var det sang og musikk ved flereeldresenter i byen. The Big Chief Jazzbandslo an tonen, mens den folkekjæretrubaduren Kari Svendsen rundet dethele av.Hele byens hus- Det er definitivt ikke hver dag vi brukerdenne gallasalen, men vi har selvsagtryddet plass til dere seniorer. Når detskjer, er det et klart uttrykk for hvor storpris vi setter på dere, sa ordfører SvenKristiansen i sin åpningstale.Han fortalte om historien bak rådhuset,som sto ferdig nede ved fjorden i 1950.Grunnsteinen til huset ble lagt allerede19 år tidligere, og kom på plass ettermer enn 16 års planlegging.- Noen av dere husker sikkert denomfattende offentlige debatten vi haddeom rådhuset og hvordan det skulle se ut.Utgangspunktet var å bygge et hus forå samle folket, og dette skulle værehele byens hus. Dere skal være hjerteligvelkommen og gratulerer med dagen,sa ordføreren.Byrådet for velferd og sosiale tjenester,Sylvi Listhaug, innrømmet at dennedagen var en realisering av drømmen hunhadde allerede da hun begynte i stillingen.Listhaug brenner åpenbart for seniorene,og var både stolt og glad over at eldredagenendelig fikk en slik verdig markering.- Dagen er innstiftet av FNs generalforsamling,og det skjedde for å peke påde eldres faktiske og potensielle bidragtil samfunnsutviklingen. Årets tema erutfordringer og muligheter som følgermed aldring. Vi setter umåtelig stor prispå alle dere som engasjerer dere forde eldre i byen, og jeg vil takke alleimpliserte for en fantastisk innsats medforberedelsene til denne dagen. Nå harvi allerede bestemt oss for at eldredagenskal bli en årviss begivenhet i rådhuset,lovet Listhaug og fikk spontant applaus frade nesten 1000 festdeltakerne.

Vurderer sak mot statenSeniorsaken var i aller høyeste grad blant de viktigstebidragsyterne, ikke minst representert gjennom utdelingeneav årets hederssenior, den evigunge og alltid like entusiastiskeVidar Lønn-Arnesen og daglig leder Tore Henning Larsen,som trakk i de fleste tråder. Da har vi ikke glemt Odd Grann,som holdt en glimrende appell der han poengterte Seniorsakensstadig viktigere rolle:- Det er tre hovedpunkter bak resolusjonen som FNsgeneralforsamling vedtok før eldredagen ble en realitet,og det er alle tuftet på grunnleggende menneskerettigheter.Faktum er at Norge stadig vekk handler i strid medresolusjonen. Og Seniorsaken kan ikke sitte stille og se atmenneskerettighetene blir brutt her til lands hver eneste dag.Seniorsaken er ikke fremmed for tanken om å gå til sakmot den norske stat, fordi eldre blir diskriminert og forfordelt,poengterte Odd Grann.Populære Kari Svendsen fikk hele det store publikummetmed på allsang under festmøtet.Konferansier Vidar Lønn-Arnesen og byråd Sylvi Listhaugfant umiddelbart tonen, og fikk spontan applaus da de fastsloat eldredagen skal bli en tradisjon i Oslo Rådhus.Jentene i Rustne Røster fra Veitvedt/Linderud Eldresentertok frem sitt beste av humør og sang, og var et meget hyggeligbekjentskap under eldredagen.ELDREDAGEN Side 13

Glemte ikke demensdagenSeniorsaken var i aller høyeste grad til stede da Alzheimerdagen ble markert i hovedstaden.”Demens i Oslo” ble synliggjort, ikke minst gjennom Seniorsakens solide standi konferansesentret til Røde Kors.Informasjonssjef og redaktør Dag Bredal sammen med Eva Ramm, som gjorde en kjempeinnsats som frivillig på Seniorsakensstand under markeringen av Alzheimerdagen i Oslo.Side 14 DEMENSFredag 21. september er den internasjonaleAlzheimerdagen. Arrangementet”Demens i Oslo” inkluderte nesten alleorganisasjoner som jobber med demensomsorgi landets hovedstad. Det heleble startet med et omfattende informasjonstorgder lag, foreninger og organisasjonerviste seg frem og presenterteseg. Her var det temapresentasjoner omdemens, erindring, hjelpemidler, ernæringog musikk, for å nevne noe.Seniorsaken glemte ikke Alzheimerdagen.Vår stand var gjenstand for meget godinteresse, og informasjonssjef Dag Bredal,daglig leder Tore Henning Larsen, advokatAudhild Freberg Iversen og ildsjel ogforfatter Eva Ramm hadde mer enn nokå henge fingrene i. De delte ut de sisteutgavene av bladet ”Senior” og informasjonsbrosjyrerom Seniorsaken, og flerenye medlemmer ble vervet.Helse- og velferdsetaten i Oslo kommunevar primus motor for arrangementet, ogblant deltakerne kan nevnes: Fransiskushjelpen,undervisningssykehjemmetAbildsø bo- og rehabiliteringssenter,Demensforeningen i Oslo, Nasjonalforeningen,Demensforbundet, Oslo RødeKors’ besøkstjeneste, Overformynderiet,Pårørendeskolen i Oslo, Vern for eldre,Det sentrale eldreråd, Pensjonistforbundet,GERIA – Oslo kommunes ressurssenterfor demens og alderspsykiatriog Seniorsaken.Variert programPå fredagskvelden var det foredrag,utdeling av utmerkelser og kunstneriskeinnslag. Etter musikalske innslag vardet åpningstale ved byrådsleder ErlingLae. Demenskontakt Kristin Borg fraNasjonalforeningen leste dikt og forfatterog pårørende Berit Degnæs holdt etengasjert og tankevekkende foredragom utfordringer, sorger og gleder ved detå være nært knyttet til en person meddemens. Professor i alderspsykiatri,Knut Engedal, holdt foredrag om temaet”Tidlig diagnose av demens – hvordanog til hvilken nytte?”

Fakta omdemens:Demens er en fellesbetegnelse foren gruppe hjernesykdommer somoftest opptrer i høy alder. Det skjeren rekke forandringer i hjernen;forandringer som fører til et gradvistap av mental kapasitet.Teamet fra Geria, Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri.Alzheimers sykdom er den vanligsteformen for demens. Av de ca 65.000nordmennene som har demens, harto tredjedeler Alzheimers sykdom.Én prosent av demente er under 65år, men fra 65 år og oppover doblesforekomsten hvert femte år. Ved 85års alder er risikoen for å ha utvikletdemens cirka 30 prosent.Fra Seniorsakens stand. Journalist Steinar Eggen i Senior til venstre.Konservative anslag viser at rundt1 prosent av 60-åringer har demens,og forekomsten øker slik at manfår en dobling hvert femte år.Det oppdages 10.000 nye tilfellerhvert eneste år.Aldring fører ikke nødvendigvis tilsvikt i hukommelse og andre kognitivefunksjoner. Opplever man slike, erdet grunn til å teste seg for demens.Det finnes enkle verktøy som kanbidra til å raskt stille riktig diagnose.Demens kan behandles medmedikamenter, og i 80 prosentav tilfellene har disse effektHukommelsesklinikken på Ullevål Universitetssykehus var blandt andre representertav dr. med Peter Wetterberg.DEMENS Side 15

Alzheimer– ensomhet og fryktSide 16 DEMENS10 tidlige tegnpå demens1. Hukommelsestap som påvirkerarbeidsevnen. Det er normalt å glemmeet gjøremål, en tidsfrist eller navnet tilen kollega. Men hyppig glemsomheteller uforklarlig forvirring hjemme ellerpå arbeidsplassen kan være et tegnpå at noe er galt.2. Problemer med å utføre vanlige oppgaver.Folk som har det travelt, kanglemme detaljer. For eksempel henderdet at man lar noe stå på komfyren littfor lenge eller at man glemmer å serverenoe av tilbehøret til et større måltid.Personer med demens kan lage et måltid,men glemme å servere det, og til og medglemme at de har laget mat.3. Språkproblemer. Alle mennesker harav og til problemer med å finne de riktigeordene. En person med demens kanglemme helt enkle ord, eller bruke ordsom er meningsløse i sammenhengen,slik at setninger blir vanskelige å forstå.4. Desorientering i forhold til tid og sted.Det er normalt å være i tvil om hvilkenukedag det er eller hva en skulle ha kjøpti butikken. Personer med demens kangå seg bort i sitt eget nabolag, uten åvite hvor de er, hvordan de kom dit, ellerhvordan de skal finne veien tilbake til sitteget hjem.5. Svekket dømmekraft. Det er vanligå feilberegne og for eksempel ikke ta meden genser eller jakke på en kjølig kveld.En person med demenssykdom kan gåi butikken med badekåpe, eller ha påen tykk genser på en varm dag.Det er anslagsvis 65 000 demente i Norge, og tallet stiger i taktmed økningen av antall eldre. Sykdommen medfører store lidelserbåde for pasienter og pårørende, og få vet at det finnes behandlingsalternativer.Seniorsaken har gjennom de siste to år lagt nedet betydelig arbeid for å informere om sykdommen og hvordanden behandles.Personer med Alzheimers demensopplever gjerne stor ensomhet og frykterfor hva som kan skje i fremtiden. Defleste føler at de ikke lenger er til nytte,ikke fungerer sosialt og er andre til byrde.Bekymring, sorg, depresjon og tap avselvrespekt er vanlig. Pårørende oppleverdet ekstra smertefullt å se sine kjæremiste taket på egen tilværelse.- Det mange nordmenn ikke er klar over,er at det finnes behandlingsmetoder somlindrer symptomene på demens, sieroverlege Peter Wetterberg på Hukommelsesklinikken,geriatrisk avdeling vedUllevål universitetssykehus. - Det finnesogså svært enkle verktøy som kan hjelpetil å finne dem med demenssykdommerog å stille riktig diagnose. Når dette gjørestidlig nok, er sjansene for å kunne påvirkesykdommen relativt gode.Oppvakte pårørende kanbremse omfangetPer i dag behandles kun en tredel avpasientene som kunne vært aktuelle forbehandling. Pårørendes aksept for dengamles gryende hukommelsessvikt,utgjør en stor fare for pasienten.- Mange tror at det å bli glemsom eren del av det å bli gammel, men dettestemmer ikke nødvendigvis. Det er viktigat man ved de første symptomene entenhos seg selv eller hos en som står en nær,oppsøker legen for å vurdere om man eri faresonen. Det er trist å konstatere at såmange flere kunne vært hjulpet med riktigdiagnose, fremholder Wetterberg.Enorm økning i antall pasienterRundt 65.000 nordmenn lider av demens,ca to tredeler av disse har Alzheimerssykdom. Én prosent av demente er under65 år, men fra 65 år og oppover doblesforekomsten hvert femte år. Etter hvertsom snittalderen i Norge øker, øker antalldemente, og i følge tall fra StatstiskSentralbyrå kan vi ha så mange som130.000 demente om 30 år.- Vi er dårlig forberedte på det skyhøyeantallet demente vi står overfor om kunfå år, sier Tore Henning Larsen, dagligleder i Seniorsaken. - I tillegg til deenorme lidelser og bekymringersykdommen påfører pårørende så vel sompasienter, skaper situasjonen økonomiskhodebry. Per i dag koster demens samfunnet18 milliarder kroner, og dette talletøker proporsjonalt med antallet demente,fastslår han.Myndighetene informererikke om geriatri21. september er verdens Alzheimerdag.Da settes fokus på sykdommen ogde personlige og samfunnsmessigeproblemene som følger i kjølvannet avden. Harry Martin Svabø, leder avseniorsakens ressursgruppe for helseog omsorg, mener dette er en godanledning til å be politikerne tenke segekstra nøye om:- Vi er svært spente på hva regjeringenhar å si om problemstillingen nårdemensmeldingen legges frem, sierSvabø. - Informasjonen om geriatriatriskeutfordringer og behandling av disse eraltfor dårlig utviklet. Så langt er vi liteimponerte over de ressursene som erøremerket denne ytterst hjelpeløsegruppen, og vi håper regjeringen vilvåkne opp og se hva slags utfordringervi står overfor, avslutter han.

MedlemssiderNr. 5 03- 2007Slik slåss vi!Seniorsaken er en partipolitiskuavhengig forening av frivilligemedlemmer.Jo flere vi er, desto mertyngde kan vi legge i desakene vi fremmer.På siste side i magasinetfinner du en kupong.Bruk den – bli en av oss!Enklere hverdag!Hverdagen er full av byråkratiskebegrensninger, skjemaerog lange køer. Vi vil gjøre detenklere for seniorene å trengegjennom byråkratiet for å få derettighetene de har krav på.Et aktivt og godt liv!Dette slåssvi for!Seniorsaken tilbyr mangeaktiviteter lokalt og jobber motkommune og Storting slik atforholdene legges til rette foret rikt seniorliv. Det betyrinkludering i arbeids- ogsamfunnsliv – ingen skal holdesutenfor selv om helsa skranter.Rett til arbeid!Norsk lov sier at det forbudtå diskriminere ut fra alder.Praksis sier noe helt annet.Seniorer forbigås og pressesut av arbeidslivet daglig –vi vil være vaktbikkjer slik atdette ikke skal skje.Valgfriheti omsorgen!Noen politiske partier snakkervarmt om valgfrihet – andresverger til statlig styring.Seniorsaken er en partipolitiskuavhengig organisasjon – vitenker kun på seniorenes bestenår vi snakker om valgfrihet.Garantertsykehjemsplass!Visste du at du har rett tilsykehjemsplass når du trengerdet - i følge loven? Det betyrat loven brytes hver dag ikommunene. Det betyr ogsåat bevilgningene til å bygge nyesykehjem er for små. Politikernetrekker frem eldreomsorgen vedhvert valg. Seniorsaken vil slåssfor at de følger loven og holderløftene sine.Gratisjuridisk rådgivinigAdvokat Audhild FrebergIversen venter på din telefon.Hver onsdag sitter advokatAudhild Freberg Iversen klartil å ta Seniorsakens juridiskerådgivningstelefon. Ringetidener fra klokken 10.00 til 14.00.Seniorsakens medlemmer harrett til en halv times gratisjuridisk rådgivning innenforfamilierett, arv og skifte. Nårsakene krever lengre tid, kanAudhild Freberg Iversen tasaken, da til Fritt rettsråds lavesalærsatser. Spar penger ogunngå familiekonflikter.Benytt muligheten – ring nå!Telefon 975 25 907

Club SeniorFor 190,- ekstra kan dubli Club Senior medlem- og spare pengerhver bidige dag!“Jeg sparerhundrelapper på bådetelefonen og strømmenhver måned.Claus Dahl - PensjonistSvein NessetJeg er ikke av dem som flyrskoene av meg når det ertilbud på hjørnet. Men nårsjansen byr seg, så er det joklart jeg griper muligheten.Da Seniorsaken fortalte megom at det var penger å sparepå både strøm og telefoni,kunne jeg føle meg trygg påat det var både velmenendeog seriøst. De bruker nemligNorsk Familieøkonomi somsamarbeidspartner på slikesaker. Såre enkeltvar det også. Det var bareå fylle ut kupongene mednavn og adresse, pluss navnetpå mine daværende leverandører.Og siden portoen allerede varbetalt, gikk det i den rødepostkassen uten andreviderverdigheter.Norsk Familieøkonomiordnet alle formaliteter.Strømavtale“Jeg ble anbefalt strømtil spotpris. Det skalredusere strømregningenmin med 20%.Fire uker etterpå fikk jegbeskjed om at også skiftet avstrømleverandør var ordnet.Enklere kan det vel knaptgjøres, spør du meg. Og såsparer jeg penger. Rett nokikke all verdens nå det førstesommerhalvåret da. De storeutslagene kommer til vinterennår de generelle strømprisenestiger i markedet. Det er da deter fint med slike avtaler. Davet jeg at Norsk Familieøkonomiarbeider for meg ogfremforhandler de beste avtalenesom er å oppdrive i markedet.Og med det kan jeg være sikkerpå at jeg får de beste tilbudenesom er å oppdrive hver bidigemåned, helt uavhengig omprisene går opp eller ned. Heropererer de med en såkalt topp5-garanti. Bare så det er sagt.

Medlemssider Nr. 5-2007TelefoniNpsustrud dunt lor sum zzrit prationsectet, conullan henismodiat alisi blandiam,si.“Nå snakker jeg sålenge jeg vil for 50 øre.Claus Dahl - PensjonistSvein NessetDet skulle ikke gå mange dagenefør jeg hadde ny leverandør påfasttelefonen min. For det førstevar skiftet gratis. For det andreinnebar det at jeg nå kan snakkeså lenge jeg vil for 50 øre.Alt jeg betaler er 125 kroner iabonnementsavgift siden jeg haren såkalt analog telefon. Haddejeg hatt en av disse nye ISDNtelefonene,hadde avgiften vært225,-.ForsikringPlasseringskontoI dag får du mellom4,80 og 5,56% rente,avhengig av innskutt beløp.RABATT PÅ STEDETOppgrader tilClub Senior medlemskapog få flere økonomiskefordeler med på kjøpet.Fyll ut bestillingskupongenbakerst i magasinet.Seniorsaken samarbeider medNorsk Familieøkonomi som harfremforhandlet en eneståenderenteavtale med Bank2. Vedå opprette konto gjennom denneavtalen, er du dermed garanterten innskuddsrente som til enhvertid ligger blant de tre beste pårentebarometeret til NorskFamilieøkonomi. Og for ordensskyld – her dreier det seg omen sammenligning av totalt136 banker.Har du for eksempel 30.000kroner inne-stående, får du5,46% rente fra første krone.Plasseringskontoen har ingenuttaksbegrensninger.Anne AndaChristianHusebøElisabetKvinneslandLiseHalvorsenNatalieNord-VarhaugOddveig ThuKraakenesRolf AndreeSkredeSilje TegleTuridSkjævelandOmmundBrautGisle HøylandFor mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00(Send e-postadressen din til: seniorsaken@kundeogmedlem.no og motta nyhetsbrev)

Åretsjulegavetips290,-Et års medlemskapi SeniorsakenGi etmedlemskapi Seniorsaken til en du setter pris på!

Medlemssider Nr. 5-2007Seniorsaken slåss for:Enklere hverdagEt aktivt og godt livRett til arbeidValgfrihet i omsorgenGarantert sykehjemsplassVi jobber for at dere skal få et rikt seniorliv og selv velge hvordan dereskal leve og bo! Denne muligheten kan du dele med en du kjenner ellersetter pris på. Vi trenger alle de medlemmene vi kan få. Jo flere vi er,desto mer tyngde kan vi legge i sakene fremover. Vi skal love å kjempevidere – for deg og dine venner!I tillegg til vårt engasjement for Seniorsaken fårmedlemmene diverse andre tilbud som kan gjørehverdagen enklere og triveligere. Vi nevner:Bladet Senior 6 ganger årligØkonomiske fordelerRabatt på S.A.T.SGratis juridisk rådgivningFyll ut bestillingskupongenbakerst i magasinetKupongen er ferdig frankert. Kryss av dersom duønsker at vi sender pakken direkte til mottaker.Gavepakken sendes fra oss etter at betaling er registrert.

Smertemøte i Kristiansandgikk helt smertefrittMaken til suksess har vi aldri opplevd heri Sørlandets hovedstad. Vi hadde ventetat ca 25-30 mennesker ville velge å tagratis taxi til møtelokalene. Det ble 85bestillinger. Vi hadde kanskje trodd at detville komme 75-80 mennesker på møtet.Vi sluttet å telle på 150. Da var BjørndalenGård så full at veggene bulte, og folk sattover alt – nesten ut på låvebrua! Detmerkelige var at ingen klaget – til trossfor at mange av gjestene tydeligvis sletmed store smerter. Agder Taxi stilte oppmed mange gratisturer og gjorde enkjempejobb med å få alle frem i tide.Anne Tuva på 9 år innledet med fiolinspill,før Odd Kogstad – også kalt Smerteskolensfar i Norge” - delte fra sine storekunnskaper om smertemestring. Det vartotal tyst i den overfylte salen – dette varet emne som interesserte. Smerte varfor øvrig bare en del av det hele, hevdetKogstad – det psykiske er vel så viktig.Han var inne på en rekke måter å mestreet liv med smerter – bl.a. ved hjelp avtankens kraft, distraksjoner, positivtenking og mye, mye mer. Hans oppskriftpå smertemestring følges nå opp på enrekke institusjoner i Norge – ikke minstpå Sørlandet sykehus. Herfra kom SignegunnRomedal og orienterte levende ogintenst om sine smertemestringskurs påsykehuset som fulgte Kogstads oppskrift.Etterpå var det åpent for spørsmål bådefra salen og i mer private omstendigheteri et hjørne av salen. Mange meldte seg inni Seniorsaken på stedet.Ja, dette var en fin start på høstsesongen– om 14 dager er det Seniormessen 2007på samme sted. Deretter kom turneenmed SYN til Radisson SAS Caledonien.Jo, Seniorsaken skal markere segde nærmeste ukene – og vi gleder ossskikkelig.Styret i Seniorsaken Kristiansandv/leder Leif StrømSide 22 SENIORSAKEN KRISTIANSAND

Astrid tok hedersprisenVi hevder ikke at det var falsk beskjedenhet, men Astrid Nøklebye Heiberg lot til å være overrasketda hun ble utropt til årets hederssenior under eldredagen i Oslo. Kåringen var ett av de virkeligehøydepunktene i en heidundrende festkveld for nærmere 1000 seniorer.Tekst: Steinar EggenFoto: Tore Henning LarsenJeg er svært overrasket over denneutmerkelsen. Da jeg hørte at jeg skullebli denne hederen til del, var jeg førstog fremst spent på begrunnelsen, menuansett: Dette oppfordrer og inspirerermeg til fortsatt innsats for seniorene,og vi er så visst ikke utgått på dato!understreket Astrid Nøklebye Heiberg,som mottok taktfast applaus fra festsaleni Oslo Rådhus.Intelligente refleksjonerSeniorsakens guru Rolv Wesenlund varden første som fikk tittelen hederssenior.Siden fikk nå avdøde John Alvheimutmerkelsen, før den i fjor gikk til hverdagsheltenNanna Lønning Caspersen i Risør.Årets jury landet på den 71-årige Oslokvinnen,og sjelden har valget vært merlogisk, velbegrunnet og særdeles fortjent.Styret i Seniorsaken utgjør juryen ogi begrunnelsen heter det blant annet:”Astrid Nøklebye Heiberg har hatt enenestående karriere der hjelp til menneskersom er rammet av sykdom og nød,har stått i fokus. Utdannet som lege ogpsykiater, senere professor i psykiatri,har hun hatt de beste forutsetningerfor å kle utfordrende stillinger somstatssekretær og minister, leder avNorges Røde Kors og president forDet Internasjonale Røde Kors med setei Genève. For Astrid Nøklebye Heiberghar det vært en selvfølge at menneskeliveter en helhet og at et godt samfunnbygger på solidaritet mellom generasjonene.I perioden 2002-2005 ledet hunpå en glimrende måte Statens eldreråd,et rådgivende råd for regjeringeni eldrespørsmål. Seniorsakens styre vilogså berømme henne for kloke refleksjoneromkring det å bli gammel - senesti hennes nye bok, og for gjennom egeteksempel ha satt en standard for vitalitetog engasjement som kan tjene tilinspirasjon for andre seniorer.”Bruk seniorene!Bakgrunnen for kåringen av hedersseniorer at Seniorsaken ønsker å hedreen person som har gjort en ekstraordinærinnsats for landets seniorer og som fremtrersom et forbilde for sin generasjon.Det hersker overhodet ingen tvil om atAstrid Nøklebye Heiberg innfrir kravene,og det til gangs!- Vi leser og hører stadig om tilfellersom ikke er hyggelige, men faktum erat det ikke finnes ett land i verden sombedre enn Norge tar seg av sine eldre.Når det er sagt, ønsker jeg at samfunnetvårt snart tar i bruk den utrolige ressursenvi seniorer representerer. Bruk oss, for vier slett ikke gått ut på dato! For all del;Ta oss i bruk, lød oppfordringen fra AstridNøklebye Heiberg – den særdelespopulære vinneren av årets hederssenior.Astrid Nøklebye Heiberg sammen med Odd Grann, Erik Rekdal, Vidar Lønn-Arnesenog Audhild Freberg IversenHEDERSSENIOR Side 23

-Start lokallag!Side 24 LOKALLAGENESeniorsaken Vestre AkerSeniorsaken Vestre Aker har arbeidet for at spørsmål som angårde eldre i bydelene kommer i fokus under kommunevalgkampen.Blant annet ble det arrangert et møte med bydelspolitikernei Røa eldresenter, Vækerøveien 207, tirsdag 4. september,der lokale politikere besvarte spørsmål angående offentligservice, eldresentrene og sykehjemmene.Seniorsaken BergenKonstituerende møte i SeniorsakenBergen 24. september 2007Møtet ble holdt i Grand selskapslokaler og ble åpnet kl. 1810av interimsstyrets leder Tryggve Giertsen. Av de fremmøtte var45 stemmeberettigede og 10 ikke-medlemmer.Tryggve Giertsen orienterte om Seniorsaken Bergen, bl.a.om planene for lokalforeningens arbeid fremover. Følgendestyre ble valgt:Styreleder:Styremedlemmer:Varamann:Tryggve GiertsenErik HamreSynnøve RylandRagnhild DalenAase Bolstad KlausenMette H. DevoldOdd HimleEtter valget orienterte Sissel Bang om S.A.T.S., og medlemmerav Seniorsaken fikk tilbud om en månedsbetaling på kr. 290.Byråd for Helse og omsorg i Bergen kommune, Trude H.Drevland ga en orientering om sykehjem og rehabilitering,om hva som foreløpig er gjort i Bergen og hvilke planer somforeligger. Artist Rune Larsen avsluttet møtet med musikalskkåseri: “…. men musikken var bedre under Gerhardsen!”Aase Bolstad Klausen utførte all registrering under møtetog gjorde en kjempejobb.-Vi ønsker enda flere lokallag rundt omkring i landetog oppfordrer alle engasjerte seniorer om å se seg rundtetter engasjerte personer som bryr seg om fanesakenetil Seniorsaken, sier Tore Henning Larsen.Han tilbyr nå en egen startpakke til de som ønskerå etablere nye lokallag av Seniorsaken.-Vi har laget en startpakke med blant annet økonomiskbistand og støtte til de som vil starte nye lokallag,sier Larsen.I tilegg kan han love bistand i form av ressurspersonerfra hovedkontoret eller styret.-Vi har nå et spesielt fokus på å få i gang enda flere lag.De som kan bidra oppfordres til å ta kontakt med osspå hovedkontoret, sier Tore Henning Larsen.Han forteller at det i øyeblikket er under etablering et nyttlokallag på Gjøvik. Her er det stor optimisme og flereentusiastiske ildsjeler som har engasjert seg sterkt forå dra i gang et lokallag.-Vi merker at folkemøtene som arrangeres rundt omkringi landet, ofte er kimen til etablering av nye lokallag,forteller Larsen.-De som kan tenke seg å bidra til etableringen avlokallag, oppfordres til å ta kontakt med Audhild ellerundertegnede på telefon 22 36 43 00,sier Tore Henning Larsen.Dette inneholder startpakken: Helse og velvære i PolenØstersjøresor i Gøteborg arrangerer 10og 14 dagers turer til kurbyen Kolbrzeg.Priser fra kr 5.490,-som inkl. reise, opphold m/full pensjonog 12 til 16 behandlinger.Du kan enten reise med buss fra Oslogj. Østfold eller med fly fra Rygge.Henv. Tove, telf 414 413 04 - www.to-ma.no

Grete Bendheim (til høyre) er medlem av Seniorsaken og vinner av en terrengsykkel. Her sammen med key account managerTor Inge Erdal og senterleder Pernille Støvland, begge fra S.A.T.S.Satset på SATS og vant sykkel!Grete Bendheim på Strømmenmeldte seg på “Seniortrimmen”på SATS i mai. Den spreke syttifire-åringenhar siden trimmetto ganger i uka, og stortrivesi det pulserende og ungdommeligemiljøet midt i Strømmensentrum.Vant sykkel-Vi utlyste konkurransen i vår, forteller KeyAccount Manager Tor Inge Erdal i SATS.Alle som meldte seg inn, eller bestilteprøvetime i april, mai, eller juni deltoki trekningen av et glis av en sykkel, ogvinneren ble Grete Blindheim.-Det blir nok “gubben” som får gledeav sykkelen, sier Grete, Jon trener ogsåpå SATS og er en ivrig turgåer og syklist.Hun gleder seg til å komme hjem medsykkelen som har støtdempere, ogmassevis av gir.Populære timer-Seniortrimmen mellom klokken 10.30og 11.30 hver mandag og onsdag ermeget populære forteller Pernille Støvlandsom er senterleder på Strømmen.-Seniorene strømmer til Strømmen, i dagvar det 25 “grå pantere” som svettet oghadde det fint. Vi må faktisk utvide til 3timer per uke forteller hun og får et bredtglis fra salgssjef Erdal.SATS-avtalen– Lev lenger og bedre!Seniorsaken har en svært gunstigavtale med SATS som tillatermedlemmene å trene for bare290 kroner i måneden. Husk at detaldri er for sent å begynne å trene.Ta med deg en venn eller to, ellermeld deg på en seniorgruppe.Uansett alder, trening vil forbedrelivet ditt. Ta med deg medlemsbevisi Seniorsaken samt gyldiglegitimasjon og besøk nærmesteSATS-senter, det er 35 av demover hele landet. Vi forhandler omen lignende avtale med SPENST.SATS Side 25

“Bare dra”- for egen risikoNITTEDAL: Rudolf Michelsen i Nittedal kom ingen vei da han ville forsikre seg før en ferietursammen med kona til Kypros. Reiseforsikring kunne den tidligere offiseren få overalt, men den vari så fall null verdt. Alle over 75 år drar utenlands for egen risiko!Side 26 REISEFORSIKRINGAv Steinar Eggen (Tekst og foto)Nordlendingen slår alarm, og advarernå alle seniorer over 75: Du må gjernereise på ferie til utlandet, men noen fullverdigforsikring for reisen er det knaptmulig å oppdrive. Michelsen har alle sineforsikringer i Sparebank 1, men der vardet lite trygghet å hente før Kypros-reiseni fjor sommer. Heller ikke Nordea, ellernoen andre, ville ta risikoen når Rudolfog hans bedre halvdel skulle nytemiddelhavssolen.Verdiløs forsikring- Vi fikk smertelig erfare at du rett ogslett ikke får noen reiseforsikring når duer passert 75 år. Da vi skulle sørover, villejeg som sedvane tegne en reiseforsikring.Stor var min forbauselse, og ikke minstskuffelse, da det ble sagt at jeg ikkekunne få noen reiseforsikring all den stundjeg var over 75 år. Avbestillingsforsikringog “reisesyke og hjemtransport”-forsikringkunne jeg heller ikke få. Ei heller ulykkesforsikring,sier Rudolf Michelsen.- Du føler deg aldersdiskriminert?- Ja, i alle høyeste grad. Jeg synesdette smaker av grov aldersdiskriminering,og et eksempel på at man nærmest blirfratatt enhver rettighet når 75-årsgrensener passert. Nå skal det riktignok sies atdu får lov til å tegne reiseforsikring selvom du har nådd 75 år, men det er altsåminimalt å hente dersom ulykken skullevære ute. Og hva er vitsen med å betalefor en forsikring da? undrer nordlendingen,som nå er bosatt i Nittedal noen mil nordfor Oslo.- Fikk du noen begrunnelse for atforsikringsselskapene kvier seg for åinkludere dere over 75?- Nei. Et sted ble det henvist til et såkaltstortingsvedtak om denne grensen, mendet synes påfallende. Poenget er at veldigmange seniorer over 75 faktisk tegnerreiseforsikring når de skal ferierei utlandet, men de bør vite at forsikringener av minimal verdi. Og nettopp det erdet - etter hva jeg erfarer - veldig få somopplyser om når forsikringen blir tegnet.Jeg traff nylig flere pensjonister, og de varlike forbauset som jeg ble den gangen,over at forsikringen knapt er verdt papiretden er skrevet på, sier Rudolf Michelsen.Lånte via nieseDen aktive eks-offiseren opplevde ogsåren forfordeling da han og kona ved enannen anledning skulle dra til hans hjemtrakteri fjor. 76-åringen skulle til Kirkenes,og med de betydelige avstandene somer i vårt nordligste fylke, ønsket hanå disponere en bil der oppe. Men ønsketom å få en leiebil var ikke bare lett åoppfylle.- Jeg fikk klar beskjed om at det ikkelot seg gjøre å leie bil, fordi jeg var passert75 år! Jeg spurte blant annet Avis og flereandre bilutleiefirma, men svaret var detsamme overalt.- Godkjent førerkort og prima helsevar ikke tilstrekkelig?- Nei, slett ikke. Jeg presenterte bådegyldig førerkort og en helseattest, mennei. Alderen var hindringen. Løsningen bleat vi måtte leie bil i navnet til konas niese.Jeg har bil hjemme i Nittedal, ogMercedesen er naturligvis forsikret. Menetter å ha sett godt etter i papirene, serjeg nå at denne forsikringen inneholderen viktig passus: Så lenge jeg er over75 år så gjelder det ingen førerulykkesforsikring.Vi som er seniorer over 75 årer med andre ord mer eller mindrerettsløse hva forsikring angår.- Det betyr at dere avstår fra å reisepå tur?- Nei, forsikringsselskapene skal ikkeklare å tvinge oss til det. På ettersommerenskal kona og jeg besøke datterenog svigersønnen, som bor i Beograd.Han arbeider ved ambassaden i Beograd,og vi ser frem til å besøke dem. Mendenne byen ligger som kjent utenforEØS-området, og da er jeg som “overårig”enda mindre forsikret enn noengang. Vi reiser, men det er sannelig påegen risiko, sier Rudolf Michelsen.

PROVOSERT OFFISER:Rudolf Michelsen i Nittedalfår tegne reiseforsikring nårhan skal feriere utenlands,men forsikringen betyringenting dersom uhelletskulle være ute.REISEFORSIKRING Side 27

Ungellereldre?Hvem er eldre? Vi slutter jo ikke å arbeide fordi vi blir eldre, vi blir eldre fordivi ikke lenger er virksomme, - det er sannheten, dessverre!Side 28 UNG ELLER ELDREPostulatet ovenfor krever noen begrunnelserfor å bli akseptert som en sannhet– ikke minst fra dem vi definerer someldre, men som egentlig ikke er det.De mangler bare noe meningsfylt å drivemed. Det triste for tiden er at det er såaltfor mange i denne kategorien, menneskersom har grepet bedriftenes tilbudom tidligpensjonering fra 50-60 år foreksempel, som aldri rakk å utvikle noeannet enn sine arbeidsoppgaver før dentid. Noen av dem har ikke klart detteetterpå heller, og oppsøker slike sommeg, i håp om at det kan finnes et ledigstyreverv. Det er bare det at det er ikkedisse som rekrutteres, hverken av megeller andre. Og jeg blir en skuffelse fordem å møte.Gammel før tidenNoen blir eldre svært tidlig, allerede førfylte 40 år. Det er de mange som utførersine plikter med trofasthet, gjerne ukritiskog dominert av de dominerende. Somsier ”pytt, pytt” og holder ut i troen på atmorgendagen blir mer spennende. Debruker lite av sitt samlede energipotensial,til tross for at positiv bruk av denmenneskelige energi er den eneste energisom fornyes ved bruk. All annen energiforbrukes jo ved å brukes – det liggeri ordet.For mange år siden traff jeg en gammelskolekamerat på gaten. Han var fet, lutog grå. Utbrent etter 20 år som salgssjefi et datafirma. Via lange sykemeldingerble han til slutt innrømmet full uføretrygd.Han gikk raskt dukken – interesseløs,tom og etter hvert depressiv. Livets sluttble så dramatisk og vond som det gåran. Begravet i en alder av 47 år. Bedriftensendte stor krans, men ingen møtte frem.De hadde jo så mye å gjøre. Nye salgssjeferskulle jo læres opp etter den storefusjonen.“Å innrømme våruvitenhet er et sikkertbevis på goddømmekraft - forunge og for eldre“Hvem kan lastes for dette hverdagsdramaet?Ikke lett å se, kanskjesamfunnet eller bedriften, eventueltsalgssjefen selv? Det spiller forresteningen rolle i dag. Død er død. Mannen varden typiske brikken i andres spill. Alltidseriøs og veldig alvorlig, med begrensetevne til å bifalle livet smilende, selv meden tåre i øyet. Mennesker må da ta varepå seg selv, hører jeg noen stemmer si.Helt sikkert riktig, og de som sier det, trornok på sine egne ord, helt til den dagende selv ikke klarer jobben, som salgssjeferfor eksempel.Sannheten er nok den at det er uvirksomhetensom så altfor lett dreper.Og det skumle med en slik konklusjoner at sannheten alltid er brutal, menstvilen ofte er frigjørende.Andre kan også bli eldre tidlig, uten ådø av det. Deres oppfatninger og stand-punkter er gammelmodige. Deres klær ogvaner er umoderne. Noen av dem liker rettog slett ikke den tiden de lever i - og såpraktiserer de en livsutfoldelse de synesbedre om. Det har de all rett til, og definner kanskje noen andre med sammeoppfatninger og livsanskuelse som dehygger seg med og utvikler et ønsketfellesskap med egen identitet. Egentligvil de være eldre på en annen måte. Deavviser tilbud mange på deres egen alderfår og aksepterer. De er annerledesvirksomme og vil fortsette å være det,Knut Isachsen er utdannetsiviløkonom og adferdsvitermed variert bakgrunn ogpraksis. Først tekniskutdannelse fra Tyskland,deretter siviløkonom medorganisasjonspsykologi somhovedretning fra Sveits. Hanhar arbeidet med rekruttering,personlig utvikling, coachingog ledelsesspørsmål gjennommange år og er blant annetkjent som stifteren avkonsulentfirmaet ISCO Group.Gjennom de siste 20 år harKnut Isachsen publisert enrekke bøker som er solgti mer enn 90 000 eksemplareri Norge.

”Ungdom er ikke en periodeav livet, men en tilstand i sinnet,en styrke hos viljen, en kvalitetpå fantasien, en intensitet avfølelser, en seier for motet overforsiktigheten, en sans foreventyr fremfor bekvemmelighet.Man blir ikke gammel av å halevd et visst antall år. Man eldesgjennom å oppgi sine idealer.Leveårene rynker huden.Flukten fra idealene rynkersjelen. Fordommer, tvil, uro ogmistrøstighet er fiender somlangsomt får oss til å lute motjorden.også etter at de selv er blitt skikkeliggamle, men med samme ungdommeligeglød som for 10 år siden. Hvem tenkesdet på her? Kanskje de mange naturelskere,MC-entusiaster eller de som elskerde skjønne kunster og pleier sine ulikeguder gjennom hele livet.Noen blir aldri ”gamle”Filosofen Arne Næss, for eksempel, blirnok aldri ordentlig eldre. I sin bok”Tvergastein”, om det primitive hyttelivetpå Hallingskarvet, lærer han oss noe somer svært viktig: ”Den begrensede tidensom går med til enkle gjøremål, frigjør tidsom kan tilbringes i situasjoner som haren iboende verdi. Det personlige stedeteller de personlige interessene blir etsted eller en personlig interesse som taroverjegets kommando over oss. Her hørerjeg hjemme, her vil jeg leve og dø.”Denne kloke livsvandreren har evnet åstyre livet selv, ikke bli styrt av noen ellernoe. En pilegrim på evig vandring, motevigheten eller fra evigheten. Han har– mer enn de fleste – evnet å fylle allelivets år med den mening han selv ansersom mest verdifull til enhver tid. Kanskjenettopp derfor er han blitt eldre og ikkegammel, eller gammel uten å bli eldre.Hans liv og hans vitenskap synes ikkeå ha blitt styrt av hendelser, men av klarbevissthet om de verdier han vil kjempefor og til slutt dø for.Gratulerer, unge, gamle mann, som engang vil dø som gammel, så ung sommulig.Men så er det oss andre da, som hverkener fanatiske tørrfluefiskere eller kjørerHarley Davidson store deler av året eller erinternasjonalt anerkjente vitenskapsmenn.Vi må jo også finne vår vei i vellinga, såvi bevarer vårt lyse sinn og vår livstrogjennom de skiftende faser av livet. Detgjør vi kanskje med størst mulighet til ålykkes om vi tør å reise slike spørsmålsom dette avsnittet dveler ved, og så leteetter våre oppfatninger, standpunkter ogsvar. Dette heter å være bevisst, og medekte bevisstgjøring følger gjerne evnen til åerkjenne egen begrensning.Jeg synes jeg som mentor møter få medslik eksistensiell bevissthet, særlig blantgodt voksne. Langt de fleste dilter med,og da burde de ikke klage så mye sommange har en tendens til å gjøre, som erbegrenset bevisste om det som er viktigstfor dem og som de kan gjøre noe medselv. Det kollektive samfunnssyndrom – altsom er trygt og gjerne gratis tas imot somselvfølgeligheter, – det som kan oppnåsved eget initiativ, blir liggende i denbekvemmelige sløvhet. Da er det bedre åklage etterpå.Ytterpunkter i mine refleksjoner blir derforet tredelt postulat: eldre, det blir de fleste av oss etterhvert, om Gud vil. forskjellig tid, noen blir støtviseldre, for eksempel ved sykdomeller ved å bli satt arbeidsmessigeller sosialt utenfor.Ung er den som forundres ogbegeistres. Ung er den somspør, liksom det umetteligebarnet. Og siden? Ung utmalerhendelsene og finner gledei livets lek. Du er like ung somdin tro, like gammel som dinmotløshet. Ung er den somforblir reseptiv, mottakelig fordet som er vakkert, godt ogstort, oppmerksom på budenefra naturen, fra menneskene ogfra det uendelige. Om ditt hjerteen dag skulle bli bitt avpessimisme og gnaget avkynisme, så får vi håpe at Gudforbarmer seg over gamlingenssjel.”Sitatet er hentet fra en tale holdt aven amerikansk general til veteranerunder den annen verdenskrig. skal bety for oss, med sinebegrensninger og sine goder.Det store valget er å ville ta noen valg– ikke minst som eldre. For alleønsker jo egentlig å bli gamle, selv omvi stundom frykter alderdommen. Enunderlig motsetning, forresten.Artikkelen er hentet fra boken ”Mentor– om hvordan bli hva du kunne være– hvis du bare ville, av Knut Isachsen.Forlaget Verdivekst, Oslo 2005. Red.Tekst: Knut IsachsenUNG ELLER ELDRE Side 29

Seniorsaken påProtestfestivalHarry Martin Svabø, leder av Seniorsakensressursgruppe for helse ogomsorg, representerte Seniorsaken underprotestfestivalen i Kristiansand 4. september.Han ble særlig skuffet over at flere av detilstedeværende ikke forsto forskjellen påironi og virkelighet da humorist Per IngeTorkelsen fra Stavanger provoserte underslagordet: Tar de gamle fra de unge?Hans svar var ja. Flere av debattantene– kjente opinionsledere – var enige. HarryMartin Svabø gjorde et godt forsøk på ågjeninnføre fornuften.En måneds fri trening hos SATSHvis du melder deg inn i SATS i perioden 12-18. november nyter du godt av énmåneds gratis trening. Gjør alvor av det nå. Seniorsaken har en svært gunstig avtalemed SATS som tillater medlemmene å trene for bare 290 kroner i måneden.Seniorsaken trenger kontaktpersonerSeniorsaken etterlyser enda en gang kontaktpersoner rundt om i landet somkan tenke seg å delta i vårt arbeid lokalt. Vi trenger hjelp til følgende oppgaver:Distribuere Seniormagasinet til sykehjem, aldersboliger og eldresentre. Distribuereinnmeldingsskjemaer. Ha ”kontortid” med jevne mellomrom på eldresenter ellerannen institusjon for å informere om Seniorsaken og tegne nye medlemmer, samtopptre som vår ”agent” på stedet og rapportere saker av felles interesse.Ring: 22 36 43 02.Side 30 NYTT FRA SENIORSAKENAstrid Nøklebye Heibergmed bokDet var en strålende opplagt syttiåringsom lanserte sin bok ENDRING OGUNDRING - Jakten på alderdommen.Astrid Nøkleby Heiberg er i ferd medå tre inn i pensjonistenes rekker, menegner seg ikke, ifølge henne selv, til åvære hjemme. - Ikke jeg heller, sa HarryMartin Svabø og ga henne en god klem.Begge er de stadig på jakt etter nyearenaer og utfordringer. "Utgått på datostempelet"passer overhodet ikke på deto "gammeldoktorene" hvorav den enenå har skrevet bok.Vi kårer Norgesbeste sykehjemSeniorsaken utlyser en konkurranseder vi skal kåre Norges beste sykehjem.Alle medlemmer og lag kansende inn forslag. Forslagene må værebegrunnet. Vi foreslår følgende kriterier.Benytt gjerne en poengskala fra 1-6på hvert punkt. Fristen for å nominerekandidater er 1. desember 2007.Seniorsaken Groruddalen har nominertAmmerudlunden. Grete Finset, Oslohar nominert Katinka Guldbergssykehjem. ”Der er det hvite duker ogtøyservietter om søndagene, øl eller vintil maten og mange kulturelle tilbud.”Ingeborg Riser har nominert Bøn sykehjem.Der har hun hatt sin mor i seksår, og erfaringene har vært så godeat hun gir seks poeng på alle Seniorsakenskriterier.Fritt brukervalgi hjemmesykepleienOslo kommune arrangerte et seminarom brukervalg i hjemmesykepleien 12.september. Seniorsaken var der og holdtet innlegg med krav om fritt brukervalg.DigitaltbakkenettMange seniorer er usikre på hva det betyrat Norge skal innføre et digitalt bakkenettfor fjernsyn. Det er ingen grunn til panikk.Nettet vil først bli operativt neste år. Foralle som mottar signaler gjennom kabeleller felles antenneanlegg, har det ingenbetydning. For de som har individuell tvantenne,betyr det at de må kjøpe endekoder – en liten boks som gjør signaleneleselige for vanlige fjernsynsapparater.Men det er først neste år!

Vellykket førstemøte forressursgruppeneSeniorsaken gjennomførte 1. oktoberet konstituerende møte med de fire nyeressursgruppene i Oslo. Formålet medressursgruppene er å styre Seniorsakensfaglige plattform og dermed foreningenstroverdighet i faglige spørsmål. Ressursgruppeneskal rapportere til styret iSeniorsaken og samarbeide med administrasjonen.Følgende oppgaver er prioritert:Utrede aktuelle faglige spørsmål for styre/administrasjon med sikte på utspill fraSeniorsaken i samfunnsdebatten.Utrede høringssvar for styret i saker derSeniorsaken er høringsinstans.Utrede faglige spørsmål i tilfeller derSeniorsaken blir bedt av et medlem/gruppe medlemmer om å gi en uttalelse.De fire gruppene er: Helse & omsorg,Juss & økonomi, Deltagelse & tilhørighet,Arbeid & yrkesdiskriminering.- Ved å omdanne rådet til permanenteressursgrupper, mener vi å kunne utnytterådsmedlemmenes ekspertise på en endabedre måte, sa nestleder i styret, GerdThorsen, i sin hilsningstale til møtet.- Målet er å kunne reagere raskere ogmed større faglig tyngde i ulike situasjonersom måtte oppstå lokalt eller sentralt.Ressursgruppene har fått en helt sentralrolle i Seniorsakens nye organisasjon.Derfor er det et spennende og viktig møtevi skal ha her i dag. Jeg ønsker derehjertelig velkommen til en god og nyttigarbeidsøkt.Pensjonist i OsloOslo kommune har revidert sittinformasjonshefte for pensjonister:”Å være pensjonist i Oslo”. Heftet ermeget informativt og er sendt gratis tilalle innbyggere over 67 år. Seniorsakener omtalt under Interesseorganisasjoner.Heftet foreligger også som et pdf-domumentpå www.hev.oslo.kommune.noSeniorsakensNyhetsbrev på e-postSeniorsaken vil gi medlemmene bedreinformasjon om våre aktiviteter. Vi utgirhver måned et elektronisk nyhetsbrevsom går til alle medlemmer som ønskerå få del i denne tjenesten. Nyhetsbreveter gratis, men forutsetter at duregistrerer din e-postadresse vedå sende en e-post merket Nyhetsbrevtil seniorsaken@kundeogmedlem.noNy førerprøvefor 65-åringer?Foreningen for Trafikkskadde harforeslått at alle bilførere må tasertifikatet på nytt når de fyller 65 år.Seniorsaken avviser forslaget somet utslag av aldersdiskriminering.Seniorer er ikke den mest trafikkfarligegruppen i Norge. Derimot vil vi anbefalealle seniorer å ta Statens Vegvesenskurs Bilfører 65+, en slik oppfriskningav kjøreferdighetene og trafikkregleneer nyttig for noen og enhver. Så nyttig,at vi vil be myndighetene vurdere ågjøre kurset gratis.Ruth Bjerkeli med kritisk bok om eldreomsorgenRuth Bjerkeli (84) har skrevet boken ”Herde din far og din mor – Valium og verdigheti eldreomsorgen”. Boken har allerede fått stor oppmerksomhet i media – for RuthBjerkeli vet hva hun skriver om: Forfatteren stiller blant annet spørsmål om hvordanpolitikerne kan love så mye og holde så lite. Med humor og ironisk snert gir hun enrapport fra dagens eldreomsorg som ryster. Boken kan bestilles fra Koloritt Forlagpå telefon 22825100 eller kjøpes i bokhandelen.Eldreombudet og Seniorsaken tar opp TT-ordningen i OsloEldreombudet i Oslo, Anne Myhr, har skrevet brev til Oslo kommune ved Byrådsavdelingenfor velferd og sosiale tjenester og bedt om en omvurdering av dagenspraksis, der brukerne av kommunens TT-tjeneste får halvert antall reiser ved fylte 67 år.Seniorsaken har lenge reagert på denne åpenbare diskrimineringen og er glad for atdet nå har lykkes å etablere en samlet front for en endring. Blant medunderskriverne eri tillegg til Seniorsaken, også Det sentrale eldrerådet, Norsk Pensjonistforbundog Statens seniorråd.NYTT FRA SENIORSAKEN Side 31

Ammerudlunden Sykehjem:Norges beste i sitt slag?Stedet er kåret til Oslos beste sykehjem to år på rad. Det går godt an å gi seniorer som ikke greierseg alene, et hjem der de føler seg hjemme. På Ammerud i Oslo har de lyktes meget godt.Side 32 AMMERUDLUNDENAllerede i resepsjonen møtes du avordene: "Omtanke varmer hjertet,Omtanke lindrer smerte, Omtanke burdealle kjenne på, Omtanke er like fint å gisom å få." På kontoret til AmmerudlundenSykehjems institusjonssjef, KarinaMichelsen, pryder følgende tankevekkeren av veggene: "Et hjem for beboere hvorvi ansatte jobber – ikke en arbeidsplassfor oss ansatte der beboerne bor."Ammerudlunden Sykehjem åpnet 1. mars2003. Her har 67 ordinære pasienter sitthjem i dag, i tillegg bor her seks pasientermed MRSA (resistente, gule stafylikokker)som må holdes i sjakk. Dette har vært enlite påaktet sykdom hittil, og disse seksbeboerne holdes naturlig nok adskilt frade øvrige. Sykehjemmet er valgt ut til åvære med på et pilotprosjekt for pasientermed MRSA, som det eneste i sitt slag iSkandinavia.Ammerudlunden drives av SBL-bedriftenAdecco Helse og har 62 årsverk fordeltpå 130 hoder. Alle beboerne har storeenerom med romslig bad, telefon, TVog som oftest møbler de har hatt medseg hjemmefra og er glad i. Et ekstra stortrom er tilgjengelig for ektepar. Det er i altsyv poster på huset, fordelt på 12, 11 ogåtte enerom. Hver avdeling har egen stue,spisestue og kjøkkenkrok.– Dette er omtrent som på andre sykehjem,og vi har samme budsjetter, fortellerinstitusjonssjef Karina Michelsen som selver utdannet sykepleier. -- Vi har daglig,medisinsk tilsyn, også av lege, alt ettergraden av funksjonshemningen. Ca. 80prosent av våre beboere er demente.Her stopper likheten med sykehjem flest.For på Ammerudlunden engasjerer deansatte seg så sterkt om innholdet ogkvaliteten på omsorgen de yter sine eldreat de to ganger – senest i år – ble kårettil hovedstadens beste sykehjem. Detskjedde på grunnlag av en undersøkelse

TNS Gallup foretok på vegne av Oslokommune. Samtlige sykehjem ble kartlagt,både kommunale, private og ideelle.-- Alt vi foretar oss skal være på beboernespremisser, tilpasset deres ønskerog behov. Det er beboerne sombestemmer, for dette er deres hjem,understreker Karina Michelsen.Og nettopp fordi det er deres hjem, fårde så gjerne nyte alkohol. Er det fest,så er det fest. Karene som sitter sammenog ser fotball på TV får servert øl, damenefår gjerne et glass sherry eller hva demåtte ønske, når de samles.– Skulle bare mangle, de er jo hjemme!– Hva med røyking, er det tillatt hjemmepå enerommet?– Nei, det går ikke. Det er for farlig å la sågamle mennesker håndtere fyrstikker oglightere på egenhånd. Vi har et røykerom iøverste etasje.Karina Michelsen ser det som sin fremsteoppgave å ta vare på sine ansatte. Når de– Drømmen er å innføre 100 prosentønsketurnus, og vi er underveis i hvert fall.Karina Michelsen smiler. – Hvis en ansattmå levere barnet sitt i en barnehage somåpner klokken åtte, kan hun eller han ikkevære her før klokken 8.15. Det må godtas.Er arbeidsgiveren fleksibel, får han/hun igjen for det. Man får når man gir. Sliktskaper glede, og beboerne blomstrer.Selvbestemmelsesretten er satt i høysetet.Beboerne på hver post som er i stand tildet, er med på å sette opp handlelisternår det skal gjøres innkjøp til frokost,kaffekos og kveldsmat. De som kan ogvil, blir med og handler i nærbutikken.Varm middagsmat leveres hver dag fraAmmerudhjemmet like i nærheten.Dette drives av Kirkens Bymisjon.– Den ordningen fungerer utmerket,maten de lager der er deilig, forsikrerMichelsen.En titt på et par ukemenyer gjør at enutsendt fra Senior godt kunne tenke segmåltidene sine på rommet – når de selv vilha dem. Vi henger oss ikke opp i klokkeslettene,det skal så lite ekstra til for å la desom kan selv bestemme hvor og når devil spise.Karina Michelsen og hennes sekretærutgjør hele administrasjonen. Hun fortellerat hennes ansatte er fra 14 forskjelligenasjoner. Det ser hun på som et stortpluss, selv om her ennå er få beboere avutenlandsk opprinnelse. I andre kulturertar man seg helst av sine gamle selv, meni dette farvannet er det endringer å spore.Våre nyere landsmenn lærer av oss, og jobedre sykehjemmene og eldreomsorgenblir, jo mer fristes også folk fra land derbestemor og bestefar regnes som en delav husholdningen, til trygt å overlate sinegamle i institusjoners varetekt.– Våre utenlandske medarbeider harvarme, humør og omsorg i rikt monn, deteneste jeg er nøye med å kreve av dem,er at de snakker godt, forståelig norsk.Karina Michelsen styrer Ammerudlundenmed varm og kyndig hånd.trives på arbeidsstedet sitt, smitter derestrivsel over på de gamle.– Vi gjør vårt beste for beboerne, fordi vivil det, ikke fordi vi må. Det gjør at vi harekstra lavt sykefravær hos oss. I den graddet er mulig, tilrettelegges vaktene ogarbeidstiden etter de ansattes behov.Det er også de ansatte som bestemmerhvordan fellesrommene på de forskjelligeavdelingene skal innredes – ofte brukesmøbler og utstyr noen har etterlatt seg.å innta en plass ved Ammerudlundensmiddagsbord. Det serveres alltid to retter– forrett og hovedrett, eller hovedrett ogdessert. Her noen smakebiter: Kjøttkakermed ertestuing etterfulgt av blåbærsuppe,blomkålsuppe og biff Lindstrøm medtilbehør – eller hva med stekt sei ogjordbærfromasj? Man kunne da godt tenktseg å komme innom ved middagstid,som er klokken 14.00, eller hva?– De som ønsker det, får servertSelv om Ammerudlunden er privat drevet,fungerer det som et kommunalt sykehjemog på kommunale premisser.– Hva tror du har gjort Ammerudlundenfortjent til å bli kåret til Oslos beste sykehjemto år på rad?– Vi som er ansatt i Adecco Helse, somer verdens største leverandør av bemanningsløsninger– og som har størstmarkedsandel i Norge – vi må hele tidenAMMERUDLUNDEN Side 33

Hovedstadens“beste sykehjem“skjerpe oss og gjøre oss spesielt fortjenttil å drive sykehjem. Vi er konstant underlupen. Er vi ikke gode nok, mister vioppdraget til andre. Det er derfor jegtar de ansatte og beboerne med på allebestemmelser og gjøremål som angårtrivselen i det daglige. De vet selv besthvordan de ønsker å ha det på jobbenog hjemme. Vi driver effektivt, vi er bareto stykker i administrasjonen – minsekretær og jeg.Administrative utgifter er følgelig kuttettil et minimum, det overskytende kommerbeboerne til gode. Nøkkelord på jobbener: Tid, nærhet, ømhet og omsorg.Å være lydhøre, gi beboerne valg ogstimulere deres gjenværende funksjonerer det viktigste pleierne gjør.Aktivitetene det legges opp til er mangeog varierte – for eksempel sittedans,lese- og sanggrupper, kinokvelder frastorskjerm, karneval med sjampanje,utflukter mm. For kort tid siden var trepasienter og to pleiere på Aker Bryggefor å se på livet, 15-20 stykker har meldtseg på en tur til Rustadsaga. Det arrangereskonserter og karneval, og de somvil får være med på å bake, dekke bord,vanne blomster, lage kaffe, stryke ogvaske. Funksjoner de hadde hjemme hosseg selv. Men det er opp til hver enkelt.Poenget er at de får stimuli nok, ikkepådyttes noe. Det er ingen skamå takke nei.Erindringsrommet er et gode når detgjelder stimulering. Her samles fem-tibeboere annenhver uke i omgivelser somminner dem om "mors kjøkken". Mens detstekes vafler og lages kaffe, mimrer de omsin første skoledag, om nistepakken medbrunost, om bursdagsfeiringer og andreminner som kan skape assosiasjoner ogbedre forståelse hos dem som har mistetoversikten i tilværelsen.Her fins fotpleie, som er påbudt, dessutenfrisør, fysio- og ergoterapeuter, en avtalemed tannlege som også pårørende kanbenytte. De får lov til å komme på besøkakkurat når de ønsker det. Ved inngangener det en urne der alle kan legge beskjedermed ris, ros eller forslag til nye tiltak.Beboerne er fri til å reise hjem på besøknår de vil og kan, eller til å dra på ferie.Ammerudlunden har ikke noe rehabiliteringsopplegg,for her er det ikke snakk omkorttidsopphold. Hit kommer folk for å blitil de går ut av tiden, terapien skal bareivareta det de har igjen av funksjoner sålenge som mulig.Dataverdenen er ukjent her, bare KarinaMichelsen og hennes sekretær har PC-erog oppkoblinger. De øvrige har ikke behovfor det.– Noen ønsker som ikke er oppfylt?– Vi står overfor ny budrunde om kort tid,og mitt største ønske er jo at vi fortsatt forlov til å drive Ammerudlunden. Vi synsvi har så mye å by på.– Med en merittliste som du og dineansatte kan vise til, burde svaret væregitt. Er det annet du ønsker å introdusereog/eller videreutvikle om det går veien?– Ja, jeg vil gjerne aktivisere de pårørendemer enn jeg har gjort til nå. De er alleredeen ressurs for oss, men det er enda merå hente. Jeg vil at vi skal satse på å bliflinkere til å benytte de frivillige ressursenevi har. Det må være det neste ønsket forfremtiden.Tekst: Gode sider AS.Foto: AmmerulundenSide 34 AMMERUDLUNDEN

FØRSTE KLASSENS PRODUKTetter to storeMeEt lysJeJohannes Hansen, ArendalUNIVERSALHELSEPRODUKTER ASStyrke muskler og leddVarme kalde og vonde føtterForkorte skadetidenLøse kramper og stivhetStyrke hjerte og blodomløpØke prestasjonsevne ved treningØke forbrenningenMuskler og ledd gelVed 198:- perKjøp 2 stk. M&L gel produkter og betalkun 1kr for 1 stk. gjenoppbyggendehudkrem, med mineraler fra Døde hav.Daniel Eini, Vi sender direkte til din postkasse.Ikke oppkrav og ikke abbonnement!Foto: Ragnar HartvigBuss Frederikshavn-Aalborg t/r koster kun kr 100,- pr. person.36 timer Oslo-Frederikshavn t/rfra kr Shopping i AalborgSide 35

Vil redusere avstandentil byråkratietOslo har som den første kommune i landet fått et eldreombud. Anne Myhr lover hjelp til alle somhenvender seg til hennes kontor. Hun vil gjennomgå eldreomsorgen i Oslo på jakt etter systematiskefeil og mangler og rapportere videre til politikere, byråkrater og medier. Hun vil undersøke kvalitetenav instrukser og arbeidsmetoder. - Men først og fremst vil jeg bidra til å redusere den avstandenmange opplever til myndigheter og byråkrati, sier Anne Myhr.Side 36 ELDREOMBUDTekst: Dag Bredal.Foto: Tore Henning LarsenAnne Myhr vil føre ”den åpne dørspolitikk”. Terskelen for kontakt med Osloseldreombud skal ikke være høy. Alle ervelkomne til å si sin mening om Osloseldreomsorg og rapportere om feil oguverdige forhold. Stillingen er drømt fremav Oslos byråd for velferd og sosialetjenester, Sylvi Listhaug (FrP), som menerOslos politikere trenger en person somkonsekvent taler de eldres interesser ogkan varsle politikerne når noe er i ferdmed å gå skikkelig galt. I henhold til instruksenskal eldreombudet ivareta eldresbehov/interesser og rettssikkerhet overforhelse- og velferdstjenestene. Anne Myhrer imidlertid åpen for at det kan være fleresider ved eldreomsorgen som bør følgesopp. Senior hadde en samtale med hennenoen dager etter at hun hadde flyttet inni kontoret i Lille Grensen7.Skal vi tro utsagn i valgkampener Oslos eldreomsorg langt påvei en katastrofe. Du har myeå ta fatt på?Alt kan forbedres. Jeg har merket megvirkelighetsbeskrivelsen til blant annetFylkeslegen i Oslo. Det er alvorlig, ogjeg har bedt om et møte for å diskuterebakgrunnen og se på materialet. Jeg vetdet finnes enkelttilfeller hvor alt har gåttpå tverke, men jeg tror fortsatt statsministerJens Stoltenberg hadde rett dahan under TV2s folkemøte i Ålesund22. august poengterte at svært mye erbra i norsk eldreomsorg. Mange pengerer investert de senere årene. Statsministerensutsagn gjelder også Oslo.Katastrofemeldingene bør følgelig ikkekomme for tett, og uten gode begrunnelser.Dermed ikke sagt at det fortsattgjenstår tunge løft og at det er ting somer dårlig og må rettes opp. Men jegadvarer mot å tro at alt er galt - detskaper bare unødig fortvilelse.Leste du annonseni Dagbladet, rykket innav sønnen som anklaget Oslospolitikere for langsomt å drepehans mor, fordi hun ikke fikkplass på sykehjem?Ja, og jeg synes det er trist at noen måty til et slikt skritt. Prinsipielt anbefaler jegikke denne typen utspill. Noen ganger kankanskje konfrontasjon være den enesteløsningen – i så fall bør det være det sistealternativet. Personlig tror jeg det somregel er mer å hente gjennom samarbeidog kommunikasjon. Ved å erklære krig,kan man risikere å blokkere for smidigeløsninger. Et godt råd til pårørende somtenker på å iverksette ekstreme tiltak:Sørg i alle fall for at fremgangsmåtener klarert med den gamle det gjelder.Pårørende, som selvfølgelig har til hensiktå hjelpe, kan komme til å gjøre ting overhodet på sine gamle, men det må væreden gamle selv som bestemmer. I detteaktuelle tilfellet, synes det som om morog sønn er enige om fremgangsmåten.Da er det greit.Like fullt synes det å væremangel på sykehjemsplasseri Oslo?Ja, og det må bygges flere – ikke barei Oslo, men i de fleste kommuner. I Oslokommer det 500 nye plasser neste år,samt boliger innenfor Omsorg +, det vil siboliger der man kan stelle seg selv menmed en del omsorg etter mønster avdet tradisjonelle gamlehjemmet. Det vilavhjelpe situasjonen, men ikke løse alleproblemer. Det kreves fortsatt innsats. Hervil jeg være en pådriver. Jeg vet også atmange foretrekker å bo hjemme, hvis debare får nok hjelp i hjemmet. Utbyggingenav disse tjenestene må gå parallelt medutbyggingen av sykehjemsplasser.Hva så med kvaliteten påsykehjemmene, det finnesen forskrift om kvaliteteni pleie- og omsorgstjenestene– problemet er at den ikkeoverholdes?Forskriften er i utgangspunktet juridiskbindende. Problemet er, som du sier, atden ikke etterleves. Det kan derfor reisesspørsmål om det bør innføres sanksjonersom rammer den som bryter den. I dag

fremtrer forskriften tidvis som et idealå strebe etter, mer enn en beskrivelseav dagens realitet.Finner du det tilfredsstillende?Som jurist er jeg tilhenger av lover ogforskrifter hvor det er rom for skjønn i denkonkrete sak. Da kan man på lokalt nivåmed kløkt og forstand tilpasse tjenestenetil den enkeltes behov. Et lovpålegg somskjærer alle over en kam vil i mange tilfellekunne gi dårligere løsninger, fordi man dabenekter at det finnes grader av omsorgsbehov.Enda verre er det at man benektereksistensen av individualitet. Mitt poenger at folk blir ikke likere med årene, deblir mer forskjellige. Å tenke på eldre somen gruppe med nøyaktig samme behovog samme krav til et godt liv – er en storskam. For det er en feilslutning.Likevel bør en noen ganger løfte regelverketopp ett nivå og gjøre den til et tildetaljert lovpålegg. Det må bli konsekvensenhvis kommunene konsekventunnlater å etterleve forskriften. Vi kan ikkeha forskrifter som ikke fungerer i praksis,de må vi få lovbestemmelser medsanksjonsmuligheter. Jeg håper i detlengste at det kan unngås.Hva betyr det for deg å bliNorges første Eldreombud?En ombudsstilling er både spennendeog utfordrende for en jurist. Eldreomsorger et viktig felt, som berører mangemennesker og åpner store mulighetertil å påvirke systemet. En ombudspersonhar som oppgave å ivareta individetsrettsikkerhet og bidra til å forme sosialeregler for hvordan vi skal behandlehverandre. Jeg skal også informere.Mange eldre har et underforbruk avoffentlige tjenester, ganske enkelt fordide ikke vet de eksisterer.Du har ikke sittet lengei stillingen, hvilke saker hardukket opp de første dagene?Flere saker, men jeg kan nevne fire. Denførste gjelder trappevask i borettslag.Spørsmålet er om hjemmehjelpen kansettes til å foreta trappevaskene sombeboerne er pålagt av styret. Mitt svar erja, men da blir det liten tid igjen til å stellei leiligheten. Derfor appellerer jeg til styrenei borettslagene om å vise fleksibilitetog solidaritet i forhold til eldre beboereog funksjonshemmede. Personer somer for skrøpelige til å vaske trapper, må fåslippe. Et samfunns kvalitet kjennetegnes“Du trenger ikke frykteå bli gammel i Oslo– etter 14 dager someldreombud kan jegbekrefte at selv omnoe er dårlig, er detmeste bra!Anne Myhr, Eldreombud“av at vi er villig til å hjelpe hverandre nårsituasjonen krever det.En annen sak gjaldt en 97-åring somhar fått vedtak på at hjemmehjelpenkommer hver dag og lager middag, detvil si varmer opp en pose fra Fjordland.Enkelte dager føler imidlertid damen segså frisk at hun kan lage mat selv, noe hunforetrekker fordi hun en flink på kjøkkenet.Hun er imidlertid redd for at hun skalmiste vedtaket, hvis det viser seg at hunikke trenger hjelp til matlaging hver dag.Hun frykter at kommunen vil kommetil den konklusjon at hun er for frisk fordenne tjenesten. Min holdning er atkommunen ikke har rett til å opphevevedtaket om damen lager mat en ellerto ganger i uken. Skulle dette bli en sak,vil jeg hevde dette synspunktet overforkommunen, og jeg forventer at jeg fårmedhold. Nå tror jeg imidlertid ikke atOslo kommune er så smålig.Anne Myhr (41) er Oslos eldreombud. Hun er jurist, er fra Levanger og har en karrierebak seg som startet med Jussbuss, Barne- og familiedepartementet og Helseogsosialdepartementet. Alt sammen tyder på et sosialt engasjement til fordel for rettog rettferdighet for de svakeste i samfunnet.Det tredje problemet gjelder TT-reiseri Oslo. I dag halverer kommunen antallreiser for folk med vedtak på TT-reiserved fylte 67 år. Etter min mening er deten meningsløs politikk og i strid medkommunens satsning på forebyggendearbeid i eldreomsorgen. Du slutter ikkeå gå på kurs eller ha sosial omgangnår du blir eldre, skal vi få en friskereeldrebefolkning burde antallet TT-turerøkes. Det fjerde jeg vil nevne, er at mangeeldre savner informasjon om de uliketilbudene og tjenestene som finnes.Hva skal man med valgfrihet når manikke vet hva man kan velge mellom.Dette skal jeg ta opp med kommunen!ELDREOMBUD Side 37

Til våre medlemmeri Oslo & omegn: Side 38

LeserinnleggMinstepensjon IKjære Seniorsak, etter å ha lest Seniornr 3 om minstepensjonistenes skjebnefrykter jeg at dere er på ville veier. Makentil elendighetsbeskrivelse av hvor elendigvi uføretrygdede og pensjonister har det,har jeg bare hørt fra Frp-sympatisører.Det heter at slik man reder slik liggerman. Dersom en aldri har bidratt noe tilfellesskapet i form av lønnet arbeid ogderigjennom betalt sin skatt, kan en hellerikke vente å få annet enn minstepensjon.Våre venner, og de er det mange av,kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen avhvor elendig vihar det i Norge. Jeg blir i dårlig humør avslik Frp-propaganda som avisen servererog ber om å få slippe å se den i minpostkasse.aLillian Kjeldseth Jensen,mottatt som e-postSvar:Svært mange minstepensjonister harhenvendt seg til oss og skildret sineproblemer. Vi har sett det som en naturligplikt å videreformidle deres synspunkterbåde redaksjonelt og i samtaler medledende politikere fra ulike partier. Red.Minstepensjon IIJeg leser Seniorbladet fra ende tilannen, og synes det er mange nyttigeog hyggelige ting å få med seg. En tingser jeg sjelden noe om: ”Lønnen” til ossminstepensjonister. Det er vel ikke såmange igjen av oss, og færre blir detstadig. Derfor må det vel kunne la seggjøre å gi oss en slant mens vi lever.Hva med å ta opp dette?Inger-Else Kristensen, NittedalMinstepensjon IIIUndertegnede er snart 66 år og uførepensjonistetter en ulykke i 1988.Grunnet lav pensjon har jeg måttet selgedet meste av verdier for å overleve. I dagbor jeg i en leid hytte på 28 kvm uteninnlagt vann. Dusj og WC finnes i enkjeller 100 meter herfra. ”Fallet” fra åvære selvstendig næringsdrivende medpent hus i Oslo vest, pen kone og penbil – og uten økonomiske problemer –er rimelig stort, ved at jeg i dag ikke harnoen av delene. Etter 18 års mishandlingav det offentlige hjelpeapparatet, tør jegmene at jeg har en del erfaringer å delemed Seniorsaken. Min erfaring med å haliten pensjon og bli fratatt menneskeverdetav sosialkontorer, er at det medførerså store påkjenninger at det er å betraktesom mishandling. Som en av mange fattigepensjonister kan jeg vanskelig se atSeniorsakens verdier ”respekt, likeverd,selvbestemmelse, verdighet og livskvalitet”,kommer alle seniorer til del. Mitt håper at Seniorsaken og alle gode krefter kanbidra til at fattige seniorer i Norge kan blisatt fri fra sitt fattigdomsfengsel.Martin Andersen, HurdalDiskriminerendereiseforsikringJeg har Mastercard kreditkort som ogsåreklamerer med en reiseforsikring nårkortet benyttes til å betale minsthalvparten av reiseutgiftene. Brukeresom er under 75 år får blant annetavbestillingsgaranti og ulykkesforsikring.Har du derimot 75 er forsikringen ingenting verd. Nå er det ikke bare kreditkortfirmaenesom praktiserer denne formenfor aktiv diskriminering, men også enkelteforsikringsselskap. Derfor har jeg byttetforsikringsselskap - mine forsikringerinkluderer en reiseforsikring - fra Vesta tilGjensidige. Sist nevnte diskriminerer ikkeeldre. Den forsikringsmessige behandlingenav eldre som kreditkortselskapene ogenkelte forsikringsselskaper praktiserer, eret klart likestillingsbrudd, spør du meg!Anne Lise Juul-Larsen,mottatt som e-postHar dere glemtPensjonistpartiet?Jeg har via flere abonnenter på Seniormagasinetfått reaksjoner på DagBredals reportasje: ”Hvilke partier fortjenerseniorenes stemmer?” Der er dessverrepensjonistpartiet utelatt. Vi er et ungt parti,men har i løpet av noen år fått representanteri kommunestyrer og fylkesting rundtom i landet. I mitt fylke, Hedmark, harvi nå fire lokalpartier med representanteri kommunestyrene og to i fylkestinget.Foran dette valget kommer det fem til,deriblant Kongsvinger, der vi stiller listefor første gang. Erfaring viser seg atPensjonistpartiet trengs så vel i kommunestyrersom på Stortinget. Dessverreer eldreomsorgen over det ganske landblitt en salderingspost. I min kommuneer de eldre blitt nedprioritert gjennomflere år. Det gjelder så vel hjemmebasertetjenester som sykehjemsplasser, som ernedlagt eller omdefinert som omsorgsboligerog bofellesskap. Dette er kyniskpolitikk, umenneskelig og uverdig. Nåer det valg igjen, og dermed er eldre ogsykehjemsplasser igjen i fokus. Men nårvalget er over er vi igjen glemt. Pensjonistpartietstiller seg fullstendig bak Seniorsakenshovedkrav foran kommunevalget:”Full sykehjemsdekning og fritt brukervalgbåde når det gjelder sykehjemsdekningog kommunal hjemmehjelp”. Pensjonistpartieter det eneste partiet som stillerseg som garantist for gjennomføringenav dette kravet.Turid E. Weberg,1. listekandidat, KongsvingerSvar:Pensjonistpartiet er ikke glemt.Det gleder oss at vi er på linjei mange saker. Red.LESERINNLEGG Side 39

YrkesdiskrimineringI en alder av 65 år har jeg opplevelsen av å ha falt mellom to(eller flere) stoler. Jeg drev tidligere min egen lille virksomhetsom ble tvunget til opphør, ved at min største kunde heltuventet falt fra. Gjentatte forsøk på å holde driften gåendemislyktes og situasjonen ble en relativt tøff belastning, ogsårent personlig.Rent umiddelbart virker det lovende for slike som meg,når regjeringen i disse dager går ut og signaliserer tiltak forå få arbeidstakere til å fortsette i tjeneste utover oppnåddpensjonsalder, samtidig som den ber arbeidsføre 60-åringerom å melde seg på banen. Jeg finner det likevel nærliggendeå spørre - hvilken bane snakker de om? Resultatet av enhenvendelse til NAV eller et rekrutteringsbyrå med innleggingav CV avslører at det innenfor denne bransjen ikke finnes enreell vilje, kapasitet, eller hva det nå kan være, til å ta arbeidssøkendei min kategori helt på alvor. Senest på Dagsnytt radiosist uke forteller Manpower at de vil ”sope” markedetfor 60-åringer som ønsker å forlenge sin yrkesaktive karriere.Det er ikke mulig å oppfatte dette som annet enn en typemarkedsjippo i kjølvannet av regjeringens innspill. Når jeg leggerinn min CV hos Manpower og parallelt tar en telefon, får jegvite at det nok er en sjanse, men at de i øyeblikket ikke haraktuelle jobber å tilby. Man må dessuten forvente at det tarnoen tid før de eventuelt kan stille noe til utsikt.Jeg har drøftet tingene med representanter for næringslivog sentrale politiske kretser i mitt hjemfylke. Signalene fradisse er likevel entydige og klare - å aktivisere ressurseri kategorien 60+ er et helt nødvendig virkemiddel i forsøket påå opprettholde et nødvendig aktivitetsnivå innenfor produksjonog tjenesteytende næringer i tiden fremover.Side 40 LESERINNLEGGDet er når vi fra sentrale kretser innenfor politikk og næringslivnærmest anmodes om på egne vegne å ta initiativ at vi, ettermin oppfatning, er gitt en gylden anledning til å handle.Det bør dessuten være enkelt å samles om et budskap somklart og tydelig sier at vi ikke aksepterer å bli manipulert med -vi krever å bli tatt på alvor! Jeg tror ikke det er mulig å sette tingi system uten å opprette en sentral database under en portalpå nettet. Jeg er usikker på hvorvidt det er god økonomi åetablere et eget nettsted. Jeg er imidlertid sikker på at enengasjert opinion vil kunne bidra til å legge til rette for at denrent funksjonelle siden av prosessen vil kunne formidles viagode aktører på respektive sektor. Utgangspunktet skal væreen database hvor de over 60 som fortsatt ønsker en jobb/engasjement på heltid eller deltid skal være velkomne til åregistrere seg med sin merittliste, inndelt geografisk.Virksomheter som henvender seg hit skal vite at de her kanfinne ressurser med stor erfarings-bakgrunn på ulike nivåer.Og nettstedet skal i denne sammenheng kun være basert påkategorien 60+. I den grad Seniorsaken som et naturlig talerørfor generasjonen måtte ha innspill i sakens anledning vil detselvfølgelig være naturlig å lytte til disse.Olaf Ødegaard, 3014 DrammenSvar:Spørsmålet er forelagt ressursgruppenfor Arbeid & yrkesdiskriminering.

LeserinnleggCarl I. Hagen ICarl I. Hagen IIPensjonene som ble borteSer i Senior nr 4 2007 at Carl I. Hagenog Eli Hagen melder seg inn i Senior.Det følges av et intervju med Hagen hvorhan får lov å propagandere forFremskrittspartiet over to sider.Trodde Senior skulle være politiskuanhengig. Dersom Carl I. og Eli Hagennå skal lede Seniorsaken blir det nokmange som vil melde seg ut. Håper detkommer en oppklaring på dette i nestenummer av Senior.Pål BorsheimMottatt som e-postArbeidsgiveravgiftenFra 1. januar 2007 gjelder ikkelenger redusert arbeidsgiveravgiftfor arbeidstakere over 62 år (10,1%der hvor jeg bor), men igjen 14.1%som for alle andre arbeidstakere. Vednærmere undersøkelse finner jeg utat begrunnelsen er at pengene skalbrukes i arbeidet med å forebygge/redusere sykefraværet i Norge. Ja vel,tenkte jeg, og sjekket Statistisk Sentralbyråhvilken gruppe arbeidstakeresom har mest sykefravær. Her erlitt info hentet derfra: "Innenfor destørste aldersgruppene 16-66 år, øktedet legemeldte sykefraværet mest ialdersgruppen 20-24 år og 30-34 årmed henholdsvis 3,2 og 0,4 prosent,ellers gikk sykefraværet ned. Mestnedgang var det blant 60-64 åringenemed 4 prosent". Hvilke tiltak trormyndighetene skal til for at arbeidsgiveresynes det er attraktivt å ansettegodt voksne folk? Det er i hvert fallikke økt arbeidsgiveravgift på dengruppen arbeidstakere som er minstborte fra jobben!Marianne Malmstrøm1363 HøvikSeniorbladet har kommet og vi åpnerdet i stor spenning. Vi leser Harry MartinSvabøs leder om aldersgrenser, og en kanjo ikke være uenig i det som står der.Kritiske til regjeringens seniorpolitikk?Ja, det er vi i hvert fall, og spesielt i århvor det er kommunevalg. Vi må utfordrelokalpolitikerne og ordførerkandidatene,noe Seniorbladet gjør. Vi vet av langog bitter erfaring at rikspolitikerne holderfesttaler og kaster blår i folkets øyne.Hvert annet år blåser alle politiske partierstøvet av oss pensjonister og lover gullog grønne skoger. Men ærlig talt, de erikke troverdige lenger, noen av de politiskepartiene. Men så kommer vi til siden hvordet står: ” Hvilke partier fortjenerseniorenes stemmer? ” Så å si allepartienes program for eldreomsorg ervurdert med stor skepsis. Det er naturlignår vi ser historisk på det, men ettprogram får bare ros, Frps program.Anbefaler seniorsaken alle sinemedlemmer å stemme Frp? Hva harskjedd med den partipolitiskenøytraliteten?Brit Levin.Evelyn Bøe.Svar:At Carl I. Hagen har meldt seg inn iSeniorsaken, synes vi er hyggelig og entillitserklæring. Jeg gjør oppmerksompå at han er medlem og ikke styreleder.Vi har også medlemmer som er politikerei sosialistiske partier, tiden er kanskjemoden for at også de står offentlig frem?Ja, Seniorsaken er partimessig uavhengigog vi anbefaler ikke våre medlemmerå stemme på noe bestemt parti. Vår oppgaveer å fremme vårt eget, demokratiskvedtatte prinsipp- og handlingsprogram.I den forbindelse er vi åpne for samarbeidmed alle norske partier. Vårt mål er at viover tid kan øse ros over samtlige partierfor en god seniorpolitikk. Jeg henviser forøvrig til lederkommentaren i forrigenummer av Senior. Red.Hva vil Seniorsaken gjøre med det ranetpå 500 milliarder kroner som Statensystematisk har begått mot landetspensjonister siden 1967? Det er nemligdifferansen mellom innbetalte pensjonerog utbetalte pensjoner i perioden fremtil i dag. Vi er et par stykker som har tattopp denne saken med Pensjonistforbundet,hatt en lengre korrespondanse medstatsråd Bjarne Håkon Hanssen, skreveti pressen og henvendt oss til Stortingspolitikere.Herr statsråden var til og medusikker på hva jeg mente da jeg spurteom når de hadde tenkt å betale tilbake deunderslåtte pengene! FrP hevder de har”snakket” pensjonistenes sak i Stortingettil stadighet – gikk jo heller ikke med påden ”storartede” pensjonsreformen. Menellers er det tyst! Enten har ikke sakeninteresse (den burde ha det for pensjonisteri hvert fall), eller så er det så brennbartat ingen tør å ta tak i det. Hva med dere?Dere har jo også jurister innen deresrekker, ser jeg. Saken er både politiskog juridisk.Vesla SkageSpikkestadSvar:Vi tror det er liten mulighet for at politikernevil etterbetale pensjonistene som enfølge av underreguleringen av pensjonenegjennom en årrekke. For Seniorsaken erdette en tapt sak. I stedet ønsker vi å arbeidefor en oppjustering av minstepensjonenog en forbedring av folks sparemulighetertil pensjonsalderen. Her erNorge blant de dårligste i Europa. Red.LESERINNLEGG Side 41

Svend Møller er en aktiv pensjonist somer opptatt av minstepensjonistene.-Kjekt å ha noe å g jøreForholdene for minstepensjonistene var den viktigste årsaken til at Svend Møller meldte seginn i Seniorsaken. Nå er 82-åringen styremedlem i Rogalandsavdelingen og er takknemlig forat han har det travelt.Side 42 SVEND MØLLERTekst og foto: Ole Jørgen Alstadsæter-Det var mange gode grunner for å meldeseg inn i Seniorsaken. Men jeg er spesieltopptatt av minstepensjonistene ogforholdene på sykehjemmene, sier SvendMøller. 82-åringen er en aktiv pensjonistog glad for at forholdene for pensjonistenegenerelt er blitt bedre de siste årene.-Mange har det veldig bra, men det måikke forhindre at vi står på for de somtrenger å bedre sine vilkår, sier SvendMøller.Minstepensjonister-Minstepensjonistene spesielt i de storebyene, har en dårlig økonomi sammenlignetmed andre grupper. Dette bør vi jobbefor å endre, sier Møller.Enkemannen er en travel opptatt mann oghar snart 60 aktive år innenfor Røde Korsbevegelsen.Nå har i tillegg Seniorsakenfått glede av hans arbeidsinnsats.-Da jeg takket ja til å bli styremedlem ilokalavdelingen i Stavanger, ga jeg klarbeskjed om at Røde Kors har første prioritet.Men det blir også tid til Seniorsaken.Besøkstjenesten til Røde Kors er hanshjertesak og han var selv leder forlokallaget sin besøkstjeneste i ti år.To på samme rom-Det dreier seg om å treffe menneskerog å ha noen å snakke med. Jeg eropptatt av at de som bor på eldrehjemblir boende i lag med mennesker de kankommunisere på lik linje med, sier Møller.Han tror det er bedre å bo to sammenpå ett rom hvor dialogen og samholdetfungerer, enn at eldre nødvendigvis

Det viktigste noen kan arve,er en mulighet. Vårens gruppeturer medcruiseskip til Middelhavetog Svartehavet!Bli med på våre populære gruppeturer når Middelhaveter på sitt vakreste! Sammen med våre dyktigereiseledere og dine medreisende kan du på en enkel,prisgunstig og komfortabel måte besøke flere landenn på noen annen reiseform. Velg mellom tre uliketurer i perioden april og mai 2008.Svartehavet er med også til våren, med et cruise gjennomBosporosstredet helt inn til Jalta og Odessa.Nyhet: Kombiner 8 dager på cruise med tre dager påland! Velg mellom vestlige Middelhav og Barcelonaeller østlige Middelhav og Venezia.Priser fra kr 16.890.- for 11 dager, alt inkludert.Bestill tidlig rabatt:Bestill før 15. nov. og få kr 500.- pr lugar i rabatt!Ring VIA Ferieverden Cruisespesialisten påtlf. 55 23 07 90 for spesialbrosjyrer på alle turene!Gruppetur på Svartehavet og Middelhavet31. mars – 13. april 2008,14 dagerMSC ArmoniaFra kr 17.690.-Bli medlem!En telefon er det som skal til for å bli medlem avSeniorsaken. Medlemskapet koster kr 190,- i åretog inkluderer seks utgaver av medlemsbladet.Ring medlemstelefonenfor å bli medlem i dag : tlf: 22 36 43 00Vestlige Middelhavog Barcelona1. – 11. mai 2008, 11 dager8 dagers cruise med helt nyeMSC Orchestra & 3 dageri BarcelonaFra kr 16.890.- per personØstlige Middelhavog Venezia24. april – 1. mai 2008,11 dagerFra kr 16.890.- per persmå ha enerom.Stavanger-avdelingen er i framgang og antall medlemmer øker.Møller er opptatt av at Seniorsaken må bli enda mer tydeligog synlig i lokalsamfunnet.-Vi jobber med en profileringskampanje og vil bruke medlemsmagasinetaktivt i arbeidet med å få nye medlemmer.Seniorsaken er en god sak som enda flere burde bli medlemav, fastslår Svend Møller.Priser er per pers i dbl.lugar og inkl.: Cruise i innvendiglugar med helpensjon · Fly Oslo/ Bergen - cruisedestinasjont/r · Hotellovernattinger med frokost og middag ·Norsk reiseleder på hele turen · Samtlige transfers · Alleskatter og avgifter · Diverse sightseeingarr. på tur 2 og 3.Tillegg for utvendig lugar ellerbalkonglugar.Cruisereisene arrangeres isamarbeid med italienskeMSC Cruises, kjent for modernecruiseskip og en hyggelig oguformell stemning om bord.VIA Ferieverden Cruisespesialisten · Lille Markevei 1 · 5005 BergenTlf. 55 23 07 90 · cruisebergen@ferieverden.no · www.ferieverden.no/bergenSVEND MØLLER Side 43

Tredoblet risikomed røykingAldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), eller på folkemunne kalt forkalkning, er i dag den viktigsteårsak til alvorlig synstap hos mennesker over 50 år. Sykdommen rammer skarpsynet og redusererdermed evnen til å lese, kjenne igjen ansikter og se fjernsyn. Røyking synes å tredoble risikoen forAMD blant seniorene.Side 44 SYNTekst og foto: Steinar Eggen- Årsakene til AMD er ikke sikkertklarlagte. Noen kjente risikofaktorer erimidlertid avdekket. Høy alder, arvelighetog AMD i det andre øyet er sikre faktorersom øker risikoen for sykdommen. I tillegger det vist at røyking alene synes å økerisikoen til det tredobbelte sier Per BjørnStordahl, anerkjent øyelege vedRetinaklinikken Aleris.To utgaver av AMDØyelegen var foredragsholder daRetinaklinikken og Seniorsaken invitertetil informasjonsmøte om syn på RadissonSAS-hotell tirsdag den andre tirsdageni oktober. Alle Oslo-medlemmer i Seniorsakenvar spesielt invitert til det åpnemøtet, og hotellets største sal måttebenyttes for å få plass til alle interesserte.- Overvekt, høyt blodtrykk og dårligkosthold er andre faktorer som syneså være knyttet opp mot økt forekomstav AMD, sier øyelegen, som drøftet de tovariantene av sykdommen i sitt foredrag– den tørre og den våte formen for AMD.Den tørre er den vanligste og kan sespå som aldersforandringer som mange avoss får når vi kommer opp i årene. Detteer også den snilleste varianten og synetbevares oftest relativt bra. Det finnes peri dag ingen behandling for tørr AMD. Hosom lag ti prosent av personer over 80 åroppstår makuladegenerasjon av våt type.- I den våte typen vil synet ofte svekkesbetydelig i løpet av uker til måneder ogubehandlet ender man vanligvis opp meden gråsvart flekk midt i synsfeltet. Dennevil dekke til alt man forsøker å se på.Hvert år rammes om lag 2500 personeri Norge av denne siste og vanligvis mestalvorlige formen. De siste årene har detimidlertid kommet stadig bedre metoderfor behandling av våt AMD, poengterteøyelege Per Bjørn Stordahl.Nye medikamenter= stort fremskrittHvordan merker man så at man har våtAMD? Det vanligste symptomet er at manoppdager at rette linjer ikke lenger serrette ut. Vinduskarmer, hushjørner ellerflaggstenger ser buede eller bølgete ut.Fugene på badet virker ikke lenger rette.Ofte får man også en begynnende gråskygge midt i synsfeltet slik at et ansiktoppfattes som grått, uklart eller tåkete.Det anbefales at man driver selvtesting avøynene og husker at hvert øye må testesfor seg. Det finnes ferdiglagede rutearksom er beregnet for dette. Skulle man fådisse symptomene er det avgjørende atman kommer til undersøkelse hos øyelegeså snart som mulig. Hvis det går for langtid vil man kunne bli møtt med atsykdommen dessverre har gått for langttil at noe kan gjøres.Tidligere var behandling av våt AMDoftest et forsøk på å forsinke eller bremseutviklingen av synstapet. Det endeligesynsresultatet var noe bedre enn for etubehandlet øye, men likevel måtte mangepasienter akseptere et relativt dårlig syn.Det siste året har vi imidlertid fåttmedikamenter som på en langt bedremåte kan stoppe utviklingen og i mangetilfeller forbedre synet. Dette er medisinersom ved et lite nålestikk injiseres direkteinn i øyet. Behandlingen må vanligvisgjentas noen ganger med om lag enmåneds mellomrom før man får kontrollpå sykdommen. En slik behandling høresmye mer dramatisk ut enn den i virkelighetener og de færreste opplever densom smertefull.- Et av de vanligste spørsmål en øyelegefår fra pasienter med AMD på beggeøyne er: Blir jeg blind? Til det er detå svare både ja og nei. Man blir sosialtblind siden leseevnen og muligheten tilå gjenkjenne ansikter går tapt. Sidesynetog gangsynet bevarer man nesten alltid,og kan beholde evnen til å bevege segute eller inne. Håpet er likevel at flestmulig skal få kjennskap til og tilbud omde nye behandlingsmetodene slik at enbest mulig synsfunksjon beholdes. Deter helt avgjørende at man selv eroppmerksom på endringer i synetog oppsøker øyelege snarest hvis manhar mistanke om at det kan dreie segom AMD. Det er klart dokumentert aten god prognose ved behandling -er nært knyttet opp mot kort varighetav sykdommen, sa Stordahl blant annet.

Suksessog fiasko!Folkemøtet i Oslo om seniorer ogplutselige synsforandringer ble bådeen suksess og en fiasko. Fiaskoenskyldes Posten som brukte en heluke på å levere innbydelsen til våremedlemmer i Oslo og Akershus.Mange fikk brevet samme dag sommøtet på Radisson SAS ScandinaviaHotell. Gjett om de ble sinte! Somom ikke det var nok, fikk en delmedlemmer tomme konvolutter.Noen hos oss hadde glemt å leggei innbydelsen!Likevel kom det nesten 300 personer,takket være annonser i Aftenpostenog Dagsavisen. Dertil var foredragsholderen,dr. Per Bjørn Stordahl,glimrende og møtelederen, dr. HarryMartin Svabø, gjorde som vanligen superb jobb.Nytt møte i Oslo 26. november!For å rette opp skaden, invitererSeniorsaken til nytt møte omplutselige synsforandringer i Oslo26. november, også denne gang påRadisson SAS Scandinavia Hotelklokken 1800-2000 og med dr. PerBjørn Stordahl som foredragsholder.Vel møtt!- Oppsøk øyelege omgående dersomdu har mistanke om AMD, sier øyelegePer Bjørn Stordahl som holdt foredragpå informasjonsmøtet om syn påSAS-hotellet i Oslo forleden.SYN Side 45

Side 46 SENIORCRUISESeniorcruise med Rolvog Michael til KøbenhavnDen 2. desember setter vi kursen for Danmark. Vi skal på”Førjulscruise” til København, med Rolv Wesenlund som”Cruise Captain” og Michael Tetzschner som autorisertKøbenhavn-guide og tolk. Michael Tetzschner trådte sinebarnesko i København og kjenner byen bedre enn de fleste.I tillegg vil han kåsere om sin fødeby på turen nedover, og kanskjelitt lødig om verdensborgeren Søren Kierkegaard på veienhjemover, - en ubestridt ener blant verdens filosofer til alle tider.For alle som elsker København, smørrebrød og Seniorsakenblir dette tidenes førjulsopplevelse.Bestill nå! Ring DFDS på telefon 21 62 10 00og oppgi turkode SENIORSAKEN.Verv ettmedlemog bli medtil KøbenhavngratisVi trenger nye medlemmer. Vårnye styreleder Erik Rekdal har derforen personlig oppfordring til allemedlemmer av Seniorsaken: Kjæremedlem! Hvis hver enkelt av ossverver en venn eller venninne harvi snart dobbelt så mangemedlemmer! Da er vi dobbelt såslagkraftige. Gjør det i dag! Allesom verver ett medlem vil bli medi trekningen av en gratis tur for tomed Rolv Wesenlund til København2. desember! Nye medlemmerregistreres hos medlemsservicepå telefon 22 36 43 00.

En som bryr segElisabeth Stavenes er et medmenneske som bryr seg. Når tingene går galt i omsorgssektoren i Drammen,vet etatens folk at de snart har Elisabeth på tråden. Hun er et glimrende eksempel på at Seniorsakensprogram for ”Seniorer hjelper seniorer” er et helt nødvendig tiltak, og at vi oppnår resultater.Tekst: Dag Bredal.Foto: Tore Henning LarsenElisabeth Stavenes er Seniorsakenskontaktperson i Drammen og Buskerud.Urettferdighet og urimelighet i eldreomsorgenopprører henne, og gangpå gang har hun vist hvor viktig det erat et engasjert medmenneske kan følgeopp omsorgssaker i forvaltningen.Senest i september i år grep hun inn daen kreftsyk og KOLS-rammet dame på58 ikke fikk hjemmehjelp i Drammen.Damen orket ikke å gjøre rent, og holdtpå å bli kvalt av støv i leiligheten. Etternoen telefoner fra Elisabeth ble det klartat hjelpeapparatet ikke hadde registrertsøknaden. Elisabeth sørget for at detformelle kom i orden. Hjemmehjelp blesikret, men det var to uker ventetid.Drammen har mangel på hjemmehjelpere.Elisabeth ringte kommunaldirektøren, somvar veldig forståelsesfull og lovte å gjøresitt for å korte ventetiden.Seniorer hjelper seniorer er Seniorsakensprogram for å hjelpe seniorer som er forsyke til å ordne opp selv og som manglerpårørende med tid og mulighet til å drivesøknadene gjennom i forvaltningen.Seniorsaken trenger flere medmenneskermed Elisabeths engasjement.“Er du syk, gammelog alene i Drammenog trenger noen tilå ordne opp, kandu kontakteElisabeth Stavenesi Seniorsaken.“Kontakt din hørselsentral/ØNH-klinikk for nærmere informasjon om Pulse, og om apparatet passer ditt hørselstap.EN SOM BRYR SEG Side 47

Kampen forsykehjemsdekningpå RingerikeRingerike kommune nedla flere sykehjemsplasser i juni. Da kommunevalgkampen fokuserte påmanglende sykehjemsplasser, lovte Arbeiderpartiets nye ordførerkandidat, Kjell B. Hansen, fleresykehjemsplasser på Ringerike. - Valgflesk, sier fagfolk Senior har snakket med. Kjell B. Hansen blevalgt, nå venter folk på Ringerike at han innfrir.Side 48 SYKEHJEMTekst og foto: Dag BredalSiste gang Seniorsaken besøkte Ringerikevar i 2005 da Odd Grann stilte oppsammen med folkeaksjonen for fulldekning av sykehjemsplasser. Den gangskrev nær 3000 innbyggere under på etopprop med protest mot dårlig eldreomsorgog nedleggelse av 30 sykehjemsplasser.Underskriverne ville tvingekommunen til å forplikte seg til å sikre allesom trenger det sykehjemsplass, ut frafaglige vurderinger. Daværende ordførerKolbjørn Kværum tok ikke hensyn tilprotestene. Under henvisning til at enav underskriverne hadde benyttet navnetDonald Duck, påsto han at aksjonen varuseriøs. Nedleggelsen av sykehjemsplasserbegrunnet han med nødvendigheten avå redusere utgiftene i kommunen.Fjernet ventelistenEtter nedleggelsen av sykehjemsplasseri 2005, vokste ventelisten. I stedet forå bygge flere sykehjemsplasser, besluttetman å slutte å registrere avslagene. Enav grunnene til ikke å føre lister, er at densom har behov for det, har et rettskravpå sykehjemsplass. Kommunen villekunne anklages for å bryte loven.Lege Einar Zwaig, som også sitteri kommunestyret for RV, gjorde i 2001en undersøkelse blant sine kolleger for ådanne seg et bilde av det reelle behovet.Konklusjonen var ca. 100 som burde hattsykehjemsplass og ikke fikk det, et tallsom senere ble bekreftet av kommuneadministrasjonen.–Jeg finner behandlingen av eldre ekstraopprørende tatt i betraktning at Ringerikekommunestyre i mai 2001 vedtok åforplikte seg til kvalitetsforskriften for pleieog omsorg, sier psykolog Øystein Teigre.Vedtaket sier noe om hvor lista skallegges: Kvalitetsforskriften krever ”respektfor enkeltindividers egenverd og livsførsel.Den gir rettskrav på sykehjemsplassdersom denne plassen er et vilkår fornødvendig helsehjelp”.Den skjulte verden av lidelseOver 80 sykehjemsplasser er på få årfjernet på Ringerike, noen omgjort tilomsorgsboliger, andre lagt ned. Senesti juni i år nedla kommunen ytterligere47 sykehjemsplasser – 17 flere ennkommunestyret hadde vedtatt. Likevelgikk Arbeiderpartiet på Ringerike til valgpå et løfte om flere sykehjemsplasser.Lege Einar Zwaig, psykolog ØysteinTeigre, og Helge Stiksrud, som lederVestres gruppe i kommunestyret, har allegruoppvekkende eksempler på lidelserog elendighet som rammer eldre pleietrengendeog deres pårørende fordi denektes sykehjemsplass.FaktaRingerike kommune har størrekostnader til omsorg ennsammenlignbare kommuner.Med 1500 kvadratkilometerer det en stor og dyrkommune å drive. Antalletborgere over 67 år utgjør120 prosent i forhold tillandsgjennomsnittet. Denyrkesaktive gruppen ersammenlignbar med forholdenei en utkantkommune,men fordi kommunen liggerså nær Oslo, mottar den ikkedisktriktsstøtte.

Rekreasjonsområdefor seniorerSamtidig med at Ringerikekommune nedlegger sykehjemsplassersatses detmillionbeløp på å bygge enny fotballstadion midt i detflotteste parkområdet iHønefoss, et område særligbrukt til rekreasjon av seniorer.“Alt som sies om de eldres elendighet er sant.Dr. Einar Zwaig“- I Schjongslunden harHønefoss et sjeldent fintområde som få andre byerhar, sier Randi Bergan, enaktivist for seniorers rettigheterpå Hønefoss, og medlem avSeniorsaken. På kommunenssoneplankart er hele områdetfarget grønt, det vil si at områdeter avsatt til grøntområde.Schjongslunden skal altså ikkebrukes til næringsutvikling,men avtalen med HønefossStadion AS forutsetternæringsutvikling, da AKA ASvil ha et utbyggingsområdesom grunnlag for drift avtoppfotball-laget HBK. I tillegger det påtenkt en ny stor fotballbanei selve skogslunden.Banen er til og med plasserti det området som påkommunens kart er omtaltsom «Område medbetydningsfull vegetasjon».Å bygge ned Schjongslundenområdetvil få meget alvorligekonsekvenser for natur ogbomiljø, sier Randi Bergan.Spesielt vil det få negativefølger for eldres mulighetertil rekreasjon. Hvorfor er detalltid eldres interesser sommå vike?De forteller om en dame på 95 sombodde i en verneverdig trebygning medflere beboere. Da hun ble dement og litetilregnelig, tok de øvrige leieboere affæreog ba kommunen skaffe sykehjemsplassfordi de fryktet for sine liv. Kommunensa nei. Først da damen tente bål underspisebordet, kom damen på sykehjem.En av byens forretningsdrivende haddeen svigermor som trengte sykehjemsplass.Kommunen sa nei, men mannentruet med å sette svigermoren fra segpå trappen til ordføreren. Da fikk hunsykehjemsplass.En annen dame, på 87 år, som ikke kangå ved egen hjelp og dessuten lider avangst, ble nektet sykehjemsplass. Legenfikk henne inn på rehabiliteringsavdeling.Rehabiliteringen gikk fint, men da hunkom hjem, falt hun og brakk lårhalsen.Etter endt sykehusopphold, fikk hun ennåikke sykehjemsplass. Kommunen senderisteden pleiere fire ganger om dagen.Angst gir ikke rett til sykehjemsplasspå Ringerike.Mangel på sykehjemskaper syke hjem- Mange hjemmeboende har en vanskeligsituasjon og trenger inderlig en sykehjemsplass.Mangel på sykehjemsplasser skaper sykehjem. Pårørende blir selv syke som følgeav overbelastning, frihetsberøvelse oget altfor stort ansvar. Pårørende bør ikkevære pleiere av den syke til daglig, da blirhjemmet et fengsel, der alt foregår på densykes premisser. Pårørende skal helstvære en ressurs til glede og oppmuntring,sier Gustaf Falk-Svensen, Seniorsakensrepresentant på Ringerike. PsykologØystein Teigre beskriver mangepårørendes situasjon som ”den skjulteverden av lidelse”. Ventelistene er borte,skjult og fint. Ansvarsforholdene erpulverisert.En kommune med problemer- Ringerike er kanskje ikke den verstekommunen i landet når det gjelder eldreomsorg,men problemene på Ringerikeer typiske for mange norske kommuner,sier Seniorsakens styreleder Erik Rekdal.Politikerne tenker først og fremst økonomi,dernest fotball - humanitære hensyn oganstendighet er glemt når valget er over.Lege Einar Zwaig (RV), SeniorsakensGustaf Falk-Svendsen og HelgeStiksrud (V) kjemper for eldresrettigheter på Ringerike.SYKEHJEM Side 49

Side 50MEDMENNESKET: MaritChristoffersen har drevetbarnepark i 45 år, og klarerdet aldeles utmerket utenmobiltelefon eller internett.

Helt på nett -uten pc og mobilOSLO: Marit Elisabeth Christoffersen har passet barn i Oslo i 45 år, og hun er fortsatt i full vigør.75-åringen driver Damefallet barnepark ved Ullevål stadion – og er kjempepopulær, og det gjør hunuten bruk av hverken mobiltelefon eller pc. Marit er lei av maset om moderne teknologi.Av Steinar Eggen (Tekst og foto)- Ja, det er jeg i aller høyeste grad.Vær så snill, la meg være i fred for masetom internett, bredbånd, megabite og jegvet nesten ikke hva! Jeg er fullstendigklar over at fremtiden er kommet for å bli,men jeg mener at jeg klarer meg utmerketgodt uten både mobiltelefon og internett,understreker den populære driveren avbarneparken på Sogn i hovedstaden.Parken med det velklingende navnet“Damefallet” har et bunnsolid ry inabolaget, ikke minst på grunn av MaritElisabeths utrettelige arbeid i snart en ogen halv mannsalder. Marit Christoffersenhar passet foreldrene til de fleste av de nibarna som daglig kommer til parken i dag,og ikke bare det: Hun har vært sentral ioppdragelsen av mange av foreldrene tilforeldrene! Og det har hun maktet, blottetfor bruk av teknologisknyvinninger:God tid til brev- Jeg er egentlig ganske lei av å hørehvor praktisk og enkelt det er med bådedata og mobiltelefon, og hvordan jegsnart vil falle helt ut dersom jeg ikke tardenne utfordringen. “Du klarer det sikkertdu også, for bestemoren min er blitt veldigflink”, får jeg stadig vekk høre. Men, hvisdet er så tidsbesparende som alle sierdet er, hvorfor har ikke de sammemenneskene da tid til å legge et brevi en konvolutt? Jeg er enke etter verdensbeste mann, og har mer enn nok tid tilå skrive brev eller ringe privattelefonentil mange venner, bedyrer Marit.- Er du ikke litt bakstreversk?- Det kan så være. Men for meghandler ikke dette om noe prinsipp.Jeg er den første til å utnytte den nye teknologiennår travle mødrer sitter i bileni kø på Majorstua, mens minstemanner blitt syk og må hentes.Mobiltelefonen har i aller høyeste gradgjort mødrene mer tilgjengelige, og nåkommer de med en eneste gang, mensde var verre å få tak i før mobiltelefonenkom. På den siden er jeg veldig glad forat alle foreldrene i parken har mobil, jegforbeholder meg altså retten til ikkeå ha det! poengterer Marit Christoffersen.- Samvittighetskvaler?- Ja, det nekter jeg ikke for. Jegog mange med meg har masse dårligesamvittighet for at vi ikke tilhører den overveldendemajoritet som bruker internett,mobiltelefon og alle den sterkt voksendenye teknologien. Vi blir veldig ofte betraktetsom annerledes, og at vi representererekstra arbeid for dem som har med osså gjøre. Derfor snakker jeg på vegne avmange eldre som ber om å få slippe å blioppfattet som bremseklosser.- Du har med andre ord tidtil å la ny teknologi være?- Ja, det føler jeg. Som enke leverjeg et godt, aktivt, regelmessig - menlangt fra noe kjedelig liv. Jeg har mangetilstedeværende venner jeg har mye gledeav, og det samme gjelder barn, sviger-,barne- og olderbarn. Jeg arbeider fortsatt,synger i ikke mindre enn tre forskjelligekor, men har fortsatt mer enn tid noktil å gå i banken, på nødvendige kontorerog byråer for å få ordnet det jeg har behovfor. For meg er det viktig å treffe levendemennesker, og for meg vil det aldri blidet samme å sende en e-post eller entekstmelding på mobiltelefon. Da misterjeg noe viktig på veien, sier Marit ElisabethChristoffersen eller alles tante-Marit somhun heter i Damefallet Barnepark.P.S:Ryktet forteller at navnet “Damefallet”er oppstått fordi bakken fra Sogn og nedmot Ullevål stadion i gamle dager var enmeget populær skibakke, der de flestekvinnelige løpere gikk på baken. MaritChristoffersen forteller imidlertid en heltannen historie, og at navnet kommerav sølepytter eller dammer, og at detvar vanndammene som falt.Side 51

Gjennom en oldefars brillerJahn Otto JohansenPensjonskrise i hele EuropaSide 52 OLDEFARDet er ikke bare i Norge at det erusikkerhet om pensjonene og de fondssom i fremtiden skal sikre dem. Problemethos oss er at debatten domineres avet bestemt miljø, sosialøkonomer fraUniversitetet i Oslo. De sitter i nøkkelposisjoneri finansdepartementet, der SVdronningenforlengst er blitt deres frivilligefange. De går igjen i Statistisk Sentralbyrå,i FAFO og i de fleste partikontorer, medunntagelse av Fremskrittspartiet. Denneklan er såre tilfreds med måten vi i dagplasserer olje- og gassmilliardene på.De vil ikke bruke mer til viktige infrastrukturtiltaksom skoler, gamlehjem ogsykehus og til forskning som skulle sikrefremtidige arbeidsplasser i Norge.Grunnen til at de fleste er tilfreds medtingenes tilstand, er at norsk økonomi gårså det suser. Derfor drukner advarsleneom at oljefondet så vel som folketrygdfondetkanskje tar unødvendig storesjanser med sine plasseringer internasjonalt.Mange utenlandske økonomer frykteren krise i verdensøkonomien, og da kanmange av våre plasseringer i aksjer ogfonds gå tapt. Jeg har møtt toppfolk inneninternasjonal bank og finans som varoverrasket over hvor selvsikre de ungerepresentanter for oljefondet opptrådte.Har Hagen ”litt” rett?Dette får nå være som det er. Nordmennlar seg ikke vekke fra sin tornerosesøvn.Da jeg i en Signert-kommentar i Aftenpostenspurte om Carl I. Hagen og Frpkanskje hadde ”litt” rett, ble dette avvistav den norske hellige, alminnelige enighet,til tross for at noen ansette samfunnsforskeremente det var grunn til å stille dettespørsmål. Ikke at frp-erne skulle ha”mye”, men ”litt” rett.Mer åpenhet ute i EuropaI resten av Europa diskuteres nåpensjonene og de fonds som skal sikredem i fremtiden med en åpenhet somburde gi oss nordmenn noe å tenke på.Jeg skal ta de viktigste land:I Italia mener de fleste observatører atdet sjenerøse statlige pensjonsfond gårkonkurs dersom det fortsetter som nå.Fondet betaler allerede ut langt merenn det får i inntekter. Pensjonsaldereni Italia er 57 for menn og 55 for kvinner.Statsminister Romano Prodi forsøkerpånytt å heve pensjonsalderen, vel vitendeat mens 40 prosent av befolkningeni dag er over 60, vil det i 2020 være hele53 prosent.Frankrike, som, har den høyeste fødselsveksti Europa, trues av en krise sompresident Nicolas Sarkozy ikke ser noenannen løsning på enn at pensjonsalderenheves. Den er 65 år for visse grupper,men Sarkozy bebuder strenge tiltak somfagforeningene og pensjonistforbundeneselvsagt ikke liker. Frankrike har noe avden laveste beskjeftigelse i Europa. Bare41 prosent av den voksne befolkning eri arbeid, og meget få mellom 55 og 65er i jobb.Går vi til Storbritannia, ser vi at det er likealvorlig der. Derfor gjennomgår britenenå den største pensjonsreform på over50 år. Pensjonsalderen heves fra 65 til68. Men samtidig vil mange flere få godepensjoner fordi utbetalingene vil øke i taktmed lønnsøkningen, ikke inflasjonen. Deter bred enighet om disse tiltak, men detløser ikke problemet med en befolkningsom blir stadig eldre.Folk lever lengerTyskland har en av de laveste fødselsratenei Europa, samtidig som folk leverlenger enn før. Derfor er pensjonene blitten heit potet som tyske politikere er reddefor å brenne fingrene på. Parlamentet– Forbundsdagen - vedtok å høynepensjonsalderen fra 65 til 67. I praksispensjoneres de fleste tyskere når de er63. Fagforeningene og pensjonistenesorganisasjoner kjemper fortsatt imotreformene. Når ”de grå pantere” gårut i gatene for å demonstrere, skjelverpolitikerne fordi denne gruppe kan væreavgjørende i valg.Slik kunne vi ta land etter land. Situasjonener den samme over hele Europa, men iandre land diskuteres disse spørsmål meråpent enn i Norge selv om det herskerstor strid om alle reformforslag.Politikerne sørger for seg selvHva kan grunnen være til dette? Er detfordi politikerne har sørget for å mele sineegne kaker? En hærskare av AP-politikerevil kunne nyte meget sjenerøs pensjonetter å ha sittet i Storting og i regjeringsposisjoner,og dessuten har jo mangegamle AUF-ere gått over i feite jobber istatsbedrifter eller i det private næringsliv.De lider så visst ingen nød.Det er ikke stort annerledes med deborgelige. Jeg har en gammel konservativvenn. Han er enslig og får nå pensjon somtidligere statsråd, stortingsrepresentantog kultursjef, pluss-pluss.Noen av oss straffesJeg har temmelig lav pensjon fordi lønningenei NRK tidligere var lave og fordiEinar Førde gjorde oss til aksjeselskapog dermed rammet våre innbetalinger tilStatens Pensjonskasse. Min kone, somhar topp utdannelse fra Sverige og USA,får en meget lav pensjon fordi hun varhjemme i noen år etter flere barnefødslerog dessuten fulgte meg til utlandet i trekorrespondentperioder. Da hun ble 70,fikk hun beskjed om at den lavepensjonen skulle kuttes med flere tusenkroner fordi hun hadde en ektemann somvar pensjonist. Skal vi måtte skille oss forat hun skal få beholde den lille pensjonenhun hadde på forhånd? Det er mangei denne situasjon i vårt land. Er det noerart at det utvikler seg en forrakt forpolitikere som først og fremst sørger forseg og sine?

LuteinbeskytterskarpsynetNå kan du selv ta vare på synet ditt.Forskerne oppdaget at luteinet i dendelen av øyet som kalles makula er enviktig faktor for å bevare skarpsynet.Kroppen klarer ikke selv å produserelutein. Det må derfor tilføres gjennomkostholdet. Lutein finnes i grønnsakersom spinat og mais. Øyeleger anbefalernå å ta tilskudd av lutein for å bremseden aldersrelaterte svekkelsen av synet.Mangel på lutein øker risikoen foraldersrelaterte øyesykdommer, nedsattsyn og i verste fall blindhet.ANNONSEFørst forsvant plagene såkom overskuddet tilbake(66)i-skulleåSvein Oddmund hadde fått diagnosen fibromyalgi medstore plager i muskler og ledd. Spesielt vondt var deti skuldrene og brystkassen. Fra å være en aktiv oglivsglad person, som brukte fritiden til å bygge båterog biler, ble hverdagen vond og preget av tretthet.Han hadde tidligere prøvd ”alt” for å bli kvitt disseplagene som tok både overskudd og nattesøvn fraham. Så begynte han med VitaePro.- Det første jeg merket var at jeg klarte ånormalisere blodtrykket og jeg merket en positiv effektpå blodsukkeret. I tillegg følte jeg meg mye bedre.Plagene i skuldrene og brystkassen ble gradvis borte,og i dag tenker jeg ikke over at jeg en gang haddevondt ”over alt”. Jeg kan igjen leve et aktivt liv, ognyter turer i skog og mark.Hilde GP“Det er umulig å beskrive hvor glad du blirnår du innser du faktisk har kommet tilbaketil deg selv, forteller Svein Oddmund. Det erda du forstår hvor langt nede du var…”OL-VMpåenåfå-minVitaePro ® med naturenssterkeste antioksidanterVitaePro inneholder anbefalt dagsdoseav antioksidantene astaxanthin oglutein. Effekten av astaxanthin erdokumentert i over 100 vitenskapeligeartikler.ABONNEMENTSGAVEFå tilsendt denneflotte skritttelleren.Du kan måle antallskritt, avstand ogkaloriforbruk.Gaven blir sendtmed din andre forsendelse.Bestill med SMS:Send Helse17 til 2007Verdi kr 199,-For deg kr 0,-Les mer og bestill på www.immunforsvar.noDirekte hjem til deg fraprodusent – ingenfordyrende mellomleddHalv pris på første forsendelse. Kr 123,50(+forsendelse 39,50). Vanlig pris kr 247,-(+39,50). Hver forsendelse inneholder 60kapsler, nok til to måneder. Abonnementetløper til du ber om pause eller stopper det.Kundeservice:Hverdager 8:30-16:30815 69 060PRODUSENT: VitaeLab AS, Enebakkvn. 117, 0680 Oslo ® (+forsendelse kr 39,50). Jeg vil deretter få tilsendt VitaePro ® , som dekkerdagsbehovet i 2 måneder, direkte hjem i postkassen annenhver måned forkr 247,- (+forsendelse kr 39,50). Jeg kan ta pauser eller stoppe abonnementetnår jeg ønsker det. Jeg vil motta skrittelleren for kr 0,- i min andre forsendelse.BRUK BLOKKBOKSTAVERVitaePro lindrer og forebygger NAVN:ADRESSE:POSTNR./STED:TLF:Underskrift av person over 18 år17VitaeLab ASSvarsending 31900092 Oslo

HuslegenPeter F. HjortOptimisme eller pessimisme?HUSLEGENEn av de mange utfordringene i eldre årer å velge hvordan en vil se på livet someldre – med optimisme eller pessimisme.Først må jeg si noe om de ordene vibruker. Optimisme er en positiv holdningtil livet og til fremtiden. Den er generellog gjelder alle sider av livet. ”Det går nokbra”, sier optimistene. Håp, derimot, erkonkret og knyttet til bestemte situasjonereller saker. Kreftpasientene håper f. eks.at den neste kuren med cellegift skalvirke. Håp og optimisme er nærtbeslektet, men likevel forskjellige.Optimismen trenger ingen begrunnelse.Den bare er der, og den er generell.Håpet, derimot, er knyttet til noe konkrether og nå, og det må ha et rimeliggrunnlag, ellers blir det et falskt håp, somi neste omgang kan knuse en.Pessimistene har en negativ holdning tillivet og fremtiden, og pessimismen har tregrunnleggende trekk: Alt det vonde somligger foran en vil vare ved i all evighet,det vil prege alt en driver med, og det erstort sett ens egen skyld. ”At jeg kunnevære så dum”, sier pessimisten, mensoptimisten sier: ”Det var uflaks, men detgår nok bra neste gang!” Dessuten harpessimisten en tendens til å dvele veddet negative, og de drøvtygger på alletilbakeslagene.Hva betyr disse to grunnholdningenei livet? Jeg fikk et uventet svar på dettespørsmålet i alle de årene jeg var legepå sykehjem. Sykehjemspasientene ergjennomsnittlig 84 år, og de er bådesyke og skrøpelige. Det er jo derfor deer der. Likevel er de et positivt utvalg avbefolkningen, for kanskje 80 prosent avderes årskull er døde. Jeg spurte alle nyepasienter det samme spørsmålet: ”Hvakommer det av at akkurat du er blitt sågammel? ”Det vanligste svaret var: ”Detskyldes nok at jeg var så heldig å bli fødtmed et lyst sinn”, altså født optimist.Statistikk fra mange land sier det samme.Optimistene lever lenger, har bedre helse,tjener mer og klarer seg bedre i alle livetsforhold, enten det gjelder arbeidslivet,sport eller politikk. Som lege har jeg oftesett hvordan livsviljen og optimismenslår ut. Jeg har opplevd de merkeligsteeksempler på dette. En ung kvinne somhadde blødd seg helt ned, stønnet: ”Doktor,det er bare ikke aktuelt for meg å dønå”, og hun kom seg mot alle odds. Detlønner seg rett og slett å være optimist.Ett resonnement er viktig, og det ertanken om gode og vonde sirkler.Optimistene lever i gode sirkler. Stortsett, går det bra for dem, og de godeopplevelsene får dem til å tro at det skalfortsette slik. Derfor går de løs på livetog oppgavene foran dem med optimismeog selvtillit, og som regel går det bra fordem. De går i gode og selvforsterkendesirkler eller til og med i en god spiral sompeker oppover. Pessimistene, derimot,lever i sine vonde sirkler, og de vondeanelsene slår til: ”Det var jo det jeg sa”,sier de, nesten triumferende. Resultatetblir en spiral som peker nedover.Kan en velge seg optimisme ellerpessimisme, eller er det en skjebne ener født til? Det er ingen tvil om at pessimistenekan lære seg en bedre teknikk forå mestre livet. De kan slutte å generalisereut fra en tilfeldig motgang: ”Det var jo ikkeså farlig, det kommer til å gå bedre nestegang, og det var ikke min skyld”, kan delære seg til å si til seg selv. Fremfor alt kande lære seg til ikke å gro fast i vondeopplevelser, og de kan slutte å tyggedrøv på motgangen. Det fins mangegode bøker om dette. Den som har gittmeg mest er skrevet av den amerikanskepsykologen Martin Seligman og heter:”Learned optimism. How to change yourmind and your life” (New York: VintageBooks, 2006).Til slutt må jeg helle noen dråper kaldtvann i blodet på optimistene. De kanglemme å ta nødvendig hensyn til risikoog fare, slik vi ofte ser det i trafikken.Og de har lett for å legge skylden på alleandre når noe går galt.Min oppskrift er derfor optimisme medet bitte lite islett av pessimistisk realismeog selvrefleksjon.

Slik løser du oppgaven:1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tallhar kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall...3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som dufinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.OrdlekenAndreas LunnanFredsprisvinner 19864 24 44 6426 18 56 11 36 31Væske fra tysk kilde27 17 55 42 22 14 15 2 69Fransk hilsen20 32 54 39 25 59 44 5Kram3 53 28 18 51 68 13 40 7 60Åpen1 38 18 10 47 21 62 22 37På medaljen63 48 61 35 18 8 29Indiansk folk i Brasil63 23 37 45 52 1 16 59På bakparter av både fisk og fly66 13 6 36 58 44 2 30 50 19På flyplassene skrives det ”domestic”18 33 43 9 57 46 44 49 41Smittestoff17 44 13 55 17 12Spaltist49 5 23 33 18 52 62 40Skjermtak63 15 6 34 67 52 44 65Fyll ut og finn løsningen:1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 2122 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 4041 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 6061 62 63 64 65 66 67 68 69Send løsningen innen 20. nov. 2007 og vinn boken”Det nye livet” eller Seniorsakens ryggsekk!(strek under det du vil ha dersom du vinner)NavnAdresseTelefonSend løningen til: Seniorsaken,Holbergsgate 19, 0166 Oslo.Merk konvolutten ”Ordleken”Vinneren kan velge mellom boken“Det nye livet” av Rolv Wesenlund,med en personlig hilsen fra forfatteren,eller Seniorsakens ryggsekk.Feil i ordleken forrige nummer”oppgraderer du medlemskapet til club senior kandu blant annet spare penger på strøm og telefon” varriktig løsning i forrige nummer, og Gudene skal vite at detikke var lett å komme frem til den. ”Trykkleifen” hadde spiltoss flere puss, og forfatteren har med all rett, rett til å væresinna.Vi beklager!Mange hadde imidlertid tatt feilene med godt humør:- Spennende med ”ekstra” puslespill! skrev Berit Bryni Sandefjord på sin kupong. Berit ble trukket ut som vinner,og kan hente Rolv Wesenlunds bok i postkassen.Vi gratulerer og GARANTERER en feilfri oppgave i dettenummeret!ORDLEKEN Side 55

BReturadresse:Seniorsakenv/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNEPS! JegvilhameråruttemedSENIORLÅN – ØKONOMISK FRIHET FOR DEG OVER 60 ÅRBNbank tilbyr et låneprodukt for deg over 60 år som gjennom livet har spart opp kapital i egen bolig.SeniorLån gir deg muligheten til å frigjøre denne kapitalen, og bruke sparepengene på det du vil. 08020 eller gå inn på www.seniorlan.no– en del av Glitnir