Astrid tok hedersprisen! - Seniorsaken

TNS Gallup foretok på vegne av Oslokommune. Samtlige sykehjem ble kartlagt,både kommunale, private og ideelle.-- Alt vi foretar oss skal være på beboernespremisser, tilpasset deres ønskerog behov. Det er beboerne sombestemmer, for dette er deres hjem,understreker Karina Michelsen.Og nettopp fordi det er deres hjem, fårde så gjerne nyte alkohol. Er det fest,så er det fest. Karene som sitter sammenog ser fotball på TV får servert øl, damenefår gjerne et glass sherry eller hva demåtte ønske, når de samles.– Skulle bare mangle, de er jo hjemme!– Hva med røyking, er det tillatt hjemmepå enerommet?– Nei, det går ikke. Det er for farlig å la sågamle mennesker håndtere fyrstikker oglightere på egenhånd. Vi har et røykerom iøverste etasje.Karina Michelsen ser det som sin fremsteoppgave å ta vare på sine ansatte. Når de– Drømmen er å innføre 100 prosentønsketurnus, og vi er underveis i hvert fall.Karina Michelsen smiler. – Hvis en ansattmå levere barnet sitt i en barnehage somåpner klokken åtte, kan hun eller han ikkevære her før klokken 8.15. Det må godtas.Er arbeidsgiveren fleksibel, får han/hun igjen for det. Man får når man gir. Sliktskaper glede, og beboerne blomstrer.Selvbestemmelsesretten er satt i høysetet.Beboerne på hver post som er i stand tildet, er med på å sette opp handlelisternår det skal gjøres innkjøp til frokost,kaffekos og kveldsmat. De som kan ogvil, blir med og handler i nærbutikken.Varm middagsmat leveres hver dag fraAmmerudhjemmet like i nærheten.Dette drives av Kirkens Bymisjon.– Den ordningen fungerer utmerket,maten de lager der er deilig, forsikrerMichelsen.En titt på et par ukemenyer gjør at enutsendt fra Senior godt kunne tenke segmåltidene sine på rommet – når de selv vilha dem. Vi henger oss ikke opp i klokkeslettene,det skal så lite ekstra til for å la desom kan selv bestemme hvor og når devil spise.Karina Michelsen og hennes sekretærutgjør hele administrasjonen. Hun fortellerat hennes ansatte er fra 14 forskjelligenasjoner. Det ser hun på som et stortpluss, selv om her ennå er få beboere avutenlandsk opprinnelse. I andre kulturertar man seg helst av sine gamle selv, meni dette farvannet er det endringer å spore.Våre nyere landsmenn lærer av oss, og jobedre sykehjemmene og eldreomsorgenblir, jo mer fristes også folk fra land derbestemor og bestefar regnes som en delav husholdningen, til trygt å overlate sinegamle i institusjoners varetekt.– Våre utenlandske medarbeider harvarme, humør og omsorg i rikt monn, deteneste jeg er nøye med å kreve av dem,er at de snakker godt, forståelig norsk.Karina Michelsen styrer Ammerudlundenmed varm og kyndig hånd.trives på arbeidsstedet sitt, smitter derestrivsel over på de gamle.– Vi gjør vårt beste for beboerne, fordi vivil det, ikke fordi vi må. Det gjør at vi harekstra lavt sykefravær hos oss. I den graddet er mulig, tilrettelegges vaktene ogarbeidstiden etter de ansattes behov.Det er også de ansatte som bestemmerhvordan fellesrommene på de forskjelligeavdelingene skal innredes – ofte brukesmøbler og utstyr noen har etterlatt seg.å innta en plass ved Ammerudlundensmiddagsbord. Det serveres alltid to retter– forrett og hovedrett, eller hovedrett ogdessert. Her noen smakebiter: Kjøttkakermed ertestuing etterfulgt av blåbærsuppe,blomkålsuppe og biff Lindstrøm medtilbehør – eller hva med stekt sei ogjordbærfromasj? Man kunne da godt tenktseg å komme innom ved middagstid,som er klokken 14.00, eller hva?– De som ønsker det, får servertSelv om Ammerudlunden er privat drevet,fungerer det som et kommunalt sykehjemog på kommunale premisser.– Hva tror du har gjort Ammerudlundenfortjent til å bli kåret til Oslos beste sykehjemto år på rad?– Vi som er ansatt i Adecco Helse, somer verdens største leverandør av bemanningsløsninger– og som har størstmarkedsandel i Norge – vi må hele tidenAMMERUDLUNDEN Side 33