Astrid tok hedersprisen! - Seniorsaken

Alzheimer– ensomhet og fryktSide 16 DEMENS10 tidlige tegnpå demens1. Hukommelsestap som påvirkerarbeidsevnen. Det er normalt å glemmeet gjøremål, en tidsfrist eller navnet tilen kollega. Men hyppig glemsomheteller uforklarlig forvirring hjemme ellerpå arbeidsplassen kan være et tegnpå at noe er galt.2. Problemer med å utføre vanlige oppgaver.Folk som har det travelt, kanglemme detaljer. For eksempel henderdet at man lar noe stå på komfyren littfor lenge eller at man glemmer å serverenoe av tilbehøret til et større måltid.Personer med demens kan lage et måltid,men glemme å servere det, og til og medglemme at de har laget mat.3. Språkproblemer. Alle mennesker harav og til problemer med å finne de riktigeordene. En person med demens kanglemme helt enkle ord, eller bruke ordsom er meningsløse i sammenhengen,slik at setninger blir vanskelige å forstå.4. Desorientering i forhold til tid og sted.Det er normalt å være i tvil om hvilkenukedag det er eller hva en skulle ha kjøpti butikken. Personer med demens kangå seg bort i sitt eget nabolag, uten åvite hvor de er, hvordan de kom dit, ellerhvordan de skal finne veien tilbake til sitteget hjem.5. Svekket dømmekraft. Det er vanligå feilberegne og for eksempel ikke ta meden genser eller jakke på en kjølig kveld.En person med demenssykdom kan gåi butikken med badekåpe, eller ha påen tykk genser på en varm dag.Det er anslagsvis 65 000 demente i Norge, og tallet stiger i taktmed økningen av antall eldre. Sykdommen medfører store lidelserbåde for pasienter og pårørende, og få vet at det finnes behandlingsalternativer.Seniorsaken har gjennom de siste to år lagt nedet betydelig arbeid for å informere om sykdommen og hvordanden behandles.Personer med Alzheimers demensopplever gjerne stor ensomhet og frykterfor hva som kan skje i fremtiden. Defleste føler at de ikke lenger er til nytte,ikke fungerer sosialt og er andre til byrde.Bekymring, sorg, depresjon og tap avselvrespekt er vanlig. Pårørende oppleverdet ekstra smertefullt å se sine kjæremiste taket på egen tilværelse.- Det mange nordmenn ikke er klar over,er at det finnes behandlingsmetoder somlindrer symptomene på demens, sieroverlege Peter Wetterberg på Hukommelsesklinikken,geriatrisk avdeling vedUllevål universitetssykehus. - Det finnesogså svært enkle verktøy som kan hjelpetil å finne dem med demenssykdommerog å stille riktig diagnose. Når dette gjørestidlig nok, er sjansene for å kunne påvirkesykdommen relativt gode.Oppvakte pårørende kanbremse omfangetPer i dag behandles kun en tredel avpasientene som kunne vært aktuelle forbehandling. Pårørendes aksept for dengamles gryende hukommelsessvikt,utgjør en stor fare for pasienten.- Mange tror at det å bli glemsom eren del av det å bli gammel, men dettestemmer ikke nødvendigvis. Det er viktigat man ved de første symptomene entenhos seg selv eller hos en som står en nær,oppsøker legen for å vurdere om man eri faresonen. Det er trist å konstatere at såmange flere kunne vært hjulpet med riktigdiagnose, fremholder Wetterberg.Enorm økning i antall pasienterRundt 65.000 nordmenn lider av demens,ca to tredeler av disse har Alzheimerssykdom. Én prosent av demente er under65 år, men fra 65 år og oppover doblesforekomsten hvert femte år. Etter hvertsom snittalderen i Norge øker, øker antalldemente, og i følge tall fra StatstiskSentralbyrå kan vi ha så mange som130.000 demente om 30 år.- Vi er dårlig forberedte på det skyhøyeantallet demente vi står overfor om kunfå år, sier Tore Henning Larsen, dagligleder i Seniorsaken. - I tillegg til deenorme lidelser og bekymringersykdommen påfører pårørende så vel sompasienter, skaper situasjonen økonomiskhodebry. Per i dag koster demens samfunnet18 milliarder kroner, og dette talletøker proporsjonalt med antallet demente,fastslår han.Myndighetene informererikke om geriatri21. september er verdens Alzheimerdag.Da settes fokus på sykdommen ogde personlige og samfunnsmessigeproblemene som følger i kjølvannet avden. Harry Martin Svabø, leder avseniorsakens ressursgruppe for helseog omsorg, mener dette er en godanledning til å be politikerne tenke segekstra nøye om:- Vi er svært spente på hva regjeringenhar å si om problemstillingen nårdemensmeldingen legges frem, sierSvabø. - Informasjonen om geriatriatriskeutfordringer og behandling av disse eraltfor dårlig utviklet. Så langt er vi liteimponerte over de ressursene som erøremerket denne ytterst hjelpeløsegruppen, og vi håper regjeringen vilvåkne opp og se hva slags utfordringervi står overfor, avslutter han.