Astrid tok hedersprisen! - Seniorsaken

Gjennom en oldefars brillerJahn Otto JohansenPensjonskrise i hele EuropaSide 52 OLDEFARDet er ikke bare i Norge at det erusikkerhet om pensjonene og de fondssom i fremtiden skal sikre dem. Problemethos oss er at debatten domineres avet bestemt miljø, sosialøkonomer fraUniversitetet i Oslo. De sitter i nøkkelposisjoneri finansdepartementet, der SVdronningenforlengst er blitt deres frivilligefange. De går igjen i Statistisk Sentralbyrå,i FAFO og i de fleste partikontorer, medunntagelse av Fremskrittspartiet. Denneklan er såre tilfreds med måten vi i dagplasserer olje- og gassmilliardene på.De vil ikke bruke mer til viktige infrastrukturtiltaksom skoler, gamlehjem ogsykehus og til forskning som skulle sikrefremtidige arbeidsplasser i Norge.Grunnen til at de fleste er tilfreds medtingenes tilstand, er at norsk økonomi gårså det suser. Derfor drukner advarsleneom at oljefondet så vel som folketrygdfondetkanskje tar unødvendig storesjanser med sine plasseringer internasjonalt.Mange utenlandske økonomer frykteren krise i verdensøkonomien, og da kanmange av våre plasseringer i aksjer ogfonds gå tapt. Jeg har møtt toppfolk inneninternasjonal bank og finans som varoverrasket over hvor selvsikre de ungerepresentanter for oljefondet opptrådte.Har Hagen ”litt” rett?Dette får nå være som det er. Nordmennlar seg ikke vekke fra sin tornerosesøvn.Da jeg i en Signert-kommentar i Aftenpostenspurte om Carl I. Hagen og Frpkanskje hadde ”litt” rett, ble dette avvistav den norske hellige, alminnelige enighet,til tross for at noen ansette samfunnsforskeremente det var grunn til å stille dettespørsmål. Ikke at frp-erne skulle ha”mye”, men ”litt” rett.Mer åpenhet ute i EuropaI resten av Europa diskuteres nåpensjonene og de fonds som skal sikredem i fremtiden med en åpenhet somburde gi oss nordmenn noe å tenke på.Jeg skal ta de viktigste land:I Italia mener de fleste observatører atdet sjenerøse statlige pensjonsfond gårkonkurs dersom det fortsetter som nå.Fondet betaler allerede ut langt merenn det får i inntekter. Pensjonsaldereni Italia er 57 for menn og 55 for kvinner.Statsminister Romano Prodi forsøkerpånytt å heve pensjonsalderen, vel vitendeat mens 40 prosent av befolkningeni dag er over 60, vil det i 2020 være hele53 prosent.Frankrike, som, har den høyeste fødselsveksti Europa, trues av en krise sompresident Nicolas Sarkozy ikke ser noenannen løsning på enn at pensjonsalderenheves. Den er 65 år for visse grupper,men Sarkozy bebuder strenge tiltak somfagforeningene og pensjonistforbundeneselvsagt ikke liker. Frankrike har noe avden laveste beskjeftigelse i Europa. Bare41 prosent av den voksne befolkning eri arbeid, og meget få mellom 55 og 65er i jobb.Går vi til Storbritannia, ser vi at det er likealvorlig der. Derfor gjennomgår britenenå den største pensjonsreform på over50 år. Pensjonsalderen heves fra 65 til68. Men samtidig vil mange flere få godepensjoner fordi utbetalingene vil øke i taktmed lønnsøkningen, ikke inflasjonen. Deter bred enighet om disse tiltak, men detløser ikke problemet med en befolkningsom blir stadig eldre.Folk lever lengerTyskland har en av de laveste fødselsratenei Europa, samtidig som folk leverlenger enn før. Derfor er pensjonene blitten heit potet som tyske politikere er reddefor å brenne fingrene på. Parlamentet– Forbundsdagen - vedtok å høynepensjonsalderen fra 65 til 67. I praksispensjoneres de fleste tyskere når de er63. Fagforeningene og pensjonistenesorganisasjoner kjemper fortsatt imotreformene. Når ”de grå pantere” gårut i gatene for å demonstrere, skjelverpolitikerne fordi denne gruppe kan væreavgjørende i valg.Slik kunne vi ta land etter land. Situasjonener den samme over hele Europa, men iandre land diskuteres disse spørsmål meråpent enn i Norge selv om det herskerstor strid om alle reformforslag.Politikerne sørger for seg selvHva kan grunnen være til dette? Er detfordi politikerne har sørget for å mele sineegne kaker? En hærskare av AP-politikerevil kunne nyte meget sjenerøs pensjonetter å ha sittet i Storting og i regjeringsposisjoner,og dessuten har jo mangegamle AUF-ere gått over i feite jobber istatsbedrifter eller i det private næringsliv.De lider så visst ingen nød.Det er ikke stort annerledes med deborgelige. Jeg har en gammel konservativvenn. Han er enslig og får nå pensjon somtidligere statsråd, stortingsrepresentantog kultursjef, pluss-pluss.Noen av oss straffesJeg har temmelig lav pensjon fordi lønningenei NRK tidligere var lave og fordiEinar Førde gjorde oss til aksjeselskapog dermed rammet våre innbetalinger tilStatens Pensjonskasse. Min kone, somhar topp utdannelse fra Sverige og USA,får en meget lav pensjon fordi hun varhjemme i noen år etter flere barnefødslerog dessuten fulgte meg til utlandet i trekorrespondentperioder. Da hun ble 70,fikk hun beskjed om at den lavepensjonen skulle kuttes med flere tusenkroner fordi hun hadde en ektemann somvar pensjonist. Skal vi måtte skille oss forat hun skal få beholde den lille pensjonenhun hadde på forhånd? Det er mangei denne situasjon i vårt land. Er det noerart at det utvikler seg en forrakt forpolitikere som først og fremst sørger forseg og sine?