Astrid tok hedersprisen! - Seniorsaken

Tredoblet risikomed røykingAldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), eller på folkemunne kalt forkalkning, er i dag den viktigsteårsak til alvorlig synstap hos mennesker over 50 år. Sykdommen rammer skarpsynet og redusererdermed evnen til å lese, kjenne igjen ansikter og se fjernsyn. Røyking synes å tredoble risikoen forAMD blant seniorene.Side 44 SYNTekst og foto: Steinar Eggen- Årsakene til AMD er ikke sikkertklarlagte. Noen kjente risikofaktorer erimidlertid avdekket. Høy alder, arvelighetog AMD i det andre øyet er sikre faktorersom øker risikoen for sykdommen. I tillegger det vist at røyking alene synes å økerisikoen til det tredobbelte sier Per BjørnStordahl, anerkjent øyelege vedRetinaklinikken Aleris.To utgaver av AMDØyelegen var foredragsholder daRetinaklinikken og Seniorsaken invitertetil informasjonsmøte om syn på RadissonSAS-hotell tirsdag den andre tirsdageni oktober. Alle Oslo-medlemmer i Seniorsakenvar spesielt invitert til det åpnemøtet, og hotellets største sal måttebenyttes for å få plass til alle interesserte.- Overvekt, høyt blodtrykk og dårligkosthold er andre faktorer som syneså være knyttet opp mot økt forekomstav AMD, sier øyelegen, som drøftet de tovariantene av sykdommen i sitt foredrag– den tørre og den våte formen for AMD.Den tørre er den vanligste og kan sespå som aldersforandringer som mange avoss får når vi kommer opp i årene. Detteer også den snilleste varianten og synetbevares oftest relativt bra. Det finnes peri dag ingen behandling for tørr AMD. Hosom lag ti prosent av personer over 80 åroppstår makuladegenerasjon av våt type.- I den våte typen vil synet ofte svekkesbetydelig i løpet av uker til måneder ogubehandlet ender man vanligvis opp meden gråsvart flekk midt i synsfeltet. Dennevil dekke til alt man forsøker å se på.Hvert år rammes om lag 2500 personeri Norge av denne siste og vanligvis mestalvorlige formen. De siste årene har detimidlertid kommet stadig bedre metoderfor behandling av våt AMD, poengterteøyelege Per Bjørn Stordahl.Nye medikamenter= stort fremskrittHvordan merker man så at man har våtAMD? Det vanligste symptomet er at manoppdager at rette linjer ikke lenger serrette ut. Vinduskarmer, hushjørner ellerflaggstenger ser buede eller bølgete ut.Fugene på badet virker ikke lenger rette.Ofte får man også en begynnende gråskygge midt i synsfeltet slik at et ansiktoppfattes som grått, uklart eller tåkete.Det anbefales at man driver selvtesting avøynene og husker at hvert øye må testesfor seg. Det finnes ferdiglagede rutearksom er beregnet for dette. Skulle man fådisse symptomene er det avgjørende atman kommer til undersøkelse hos øyelegeså snart som mulig. Hvis det går for langtid vil man kunne bli møtt med atsykdommen dessverre har gått for langttil at noe kan gjøres.Tidligere var behandling av våt AMDoftest et forsøk på å forsinke eller bremseutviklingen av synstapet. Det endeligesynsresultatet var noe bedre enn for etubehandlet øye, men likevel måtte mangepasienter akseptere et relativt dårlig syn.Det siste året har vi imidlertid fåttmedikamenter som på en langt bedremåte kan stoppe utviklingen og i mangetilfeller forbedre synet. Dette er medisinersom ved et lite nålestikk injiseres direkteinn i øyet. Behandlingen må vanligvisgjentas noen ganger med om lag enmåneds mellomrom før man får kontrollpå sykdommen. En slik behandling høresmye mer dramatisk ut enn den i virkelighetener og de færreste opplever densom smertefull.- Et av de vanligste spørsmål en øyelegefår fra pasienter med AMD på beggeøyne er: Blir jeg blind? Til det er detå svare både ja og nei. Man blir sosialtblind siden leseevnen og muligheten tilå gjenkjenne ansikter går tapt. Sidesynetog gangsynet bevarer man nesten alltid,og kan beholde evnen til å bevege segute eller inne. Håpet er likevel at flestmulig skal få kjennskap til og tilbud omde nye behandlingsmetodene slik at enbest mulig synsfunksjon beholdes. Deter helt avgjørende at man selv eroppmerksom på endringer i synetog oppsøker øyelege snarest hvis manhar mistanke om at det kan dreie segom AMD. Det er klart dokumentert aten god prognose ved behandling -er nært knyttet opp mot kort varighetav sykdommen, sa Stordahl blant annet.