Senior2012-4 - Seniorsaken

Seniorer og bilI aviser har jeg sett forslag om å skjerpe kravene til bilsertifikat for eldre. Deter mulig at det er behov for en bedre kontroll med kjøreferdigheter for eldre,men jeg er redd for at det nå kan gå hysteri i dette, slik at det vil komme kravsom i realiteten betyr at unødvendig mange vil få sine sertifikater inndratt.Å kunne disponere og kjøre bil er svært viktig for mange. Bare det å kunnekomme ut en tur daglig, og kunne komme til butikken, apoteket, posthusetuten å bry andre, er også av stor helsemessig betydning gjennom trivselog sosiale relasjoner. Burde det derfor ikke vært mulig å få et sertifikat medbegrenset gyldighet. For de fleste i den utsatte gruppen vil det neppe værebehov for å kjøre på motorveier. Kjøring på lokale og kjente veier vil reduseremuligheten for skader betydelig. Trafikkskolebiler er merket med en stor ”L”,som gjør andre billister oppmerksom på ” sjåfør under læring” noe som gjørat andre viser spesielt hensyn. Dette burde også kunne benytte for eldresjåfører i risikosonen for å miste sertifikatet. Mulige skader vil bli betydeligredusert og mange flere vil kunne kjøre sin bil forsvarlig i flere år. Dette vilbety uendelig mye for mange, mange eldre.Er dette en sak Seniorsaken kan/bør gjøre noe med?John FlessumSvar: Vi deler din bekymring over mulige innstramninger overfor seniorenesrett til førerkort og følger saken nøye i våre samtaler med politikerne og derespektive myndigheter. Vi er likevel av den oppfatning at demens er enrisiko i trafikken, ikke bare for medtrafikanter, men for den demente selv.Følgelig ønsker vi tester som påviser farlig demens fremfor at det settesaldersgrenser som gjelder for alle. De fleste seniorer er utmerkede sjåførerog bør fortsette med bilkjøring så lenge helsen tillater det.Klarer seg påminstepensjonI et innlegg i Senior nr 1 – 2012 skriver Anders Haga at han med kroner300 000 i pensjon så vidt får endene til å møtes. Da får jeg fortelle hva jeghar tjent gjennom et slitsomt liv i Statens skoger. I 60-åra tjente jeg ca kroner8 000 i året som akkord. Timelønna var kroner 6. I 80-åra kjøpte jeg traktorog da tjente jeg på hogst og kjøring ca kroner 60 000 i året. Jeg har ikke hattså rikelig med penger som da jeg fikk alderspensjon i 2004, i år ca kroner150 000, så jeg klarer meg bra som minstepensjonist.Torleiv GrasdalenRåd til Seniorsaken!Dere stiller i Senior 2 leserne tre spørsmål, og jeg vil gjerne besvare dem.Jeg oppfatter Seniorsaken pr i dag som en meget seriøs aktør for norskeseniorer. 1) Dere har fått luket ut barnesykdommer og fremstår som sværtprofesjonelle. Dere har helt sikkert både forsømt ting og det er saker derekunne ha gjort bedre. Men for meg er det svært vanskelig å peke på noekonkret, da jeg bor på Filippinene. 2) For meg (og mange andre) er detviktigste Kildeskatten, og den regner jeg med at dere håndterer bra nårde rød-grønne forhåpentligvis forsvinner til neste år. 3)Mitt beste råd tildere er å satse mer på å få inn yngre medlemmer. Få dem til å forstå atpensjonsreformen betyr at de får problemer når de blir pensjonister. Gjøredem oppmerksomme på at pensjonisttilværelsen bør planlegges i ung aldermed privat pensjonsordning og slikt.Maria og Øivind LundePensjon ogsykehjemVi er kjent med at om du kommerpå sykehjem må du betale 85% avinntektene dine som vederlag foropphold på sykehjemmet. Vi kjennertil tilfeller hvor hustruene fortsatt bori egen bolig, etter at mannen somhar mye høyere pensjon har havnetpå sykehjem. Kommunen tar 85% avmannens inntekter. Hun er i en fortviletsituasjon, fordi hun ikke bare har"mistet" ledsageren gjennom et langt liv,men får også svært dårlig råd, fordi defaste utgiftene er stort sett de samme.(…) Vi er pensjonister begge to, og minmann har langt bedre pensjon enn jeg.Hvis han dør før meg, vil jeg også fåenkepensjon om er langt større enn de15% av inntektene som blir igjen når eneventuell sykehjemsplass er betalt. (…)De fleste av våre venner er mellom 70 og80 år og vi diskuterer dette av og til. Vihar jo ingen garanti for at vi ikke kommerpå institusjon selv om vi alle håper vislipper.Inger og Nils FossenSvar: Betaling for opphold i institusjonreguleres av Lov om helsetjenester ikommunene, og det er forskrift 1995 –04 – 26, nr. 392, "Forskrift om vederlagfor opphold i institusjon" nærmerebeskriver hvilke regler kommunen skalfølge. Av folketrygdens grunnbeløp –fratrukket et fribeløp på kr. 6.200 – kandet trekkes 75% refusjon/vederlag forfast plass i sykehjem. For inntekterutover folketrygdens grunnbeløpkan det kreves 85% refusjon/vederlag(§ 3). (…) Betalingen skal begrensesslik at enhver skal ha igjen minimum25% av folketrygdens grunnbeløptil egen disposisjon. Det skal videregjøres fradrag i beregningsgrunnlagethvis beboeren forsørger ektefelle ellerbarn. Hvis ektefelle/barn har egeninntekt tas dette hensyn til. Ektefelle/barn skal ikke komme dårligere ut ennom beboeren var død.Redaksjonen forbeholderseg retten til å redigereog forkorte alle innleggleserinnlegg Side 33