Senior2012-4 - Seniorsaken

Gjennom en oldefars brillerJahn Otto JohansenStore forskjeller i NorgeAlle gjør vi våre personlige erfaringermed helsevesenet etter hvert som viblir eldre. Disse erfaringer er avhengigav i hvilken kommune du bor, ja, i Oslohvilken bydel du tilhører. Avstandenmellom det beste og det dårligste kanvære så stor at man skulle tro at detinnenfor det olje- og gassrike Norge varbåde u-land og i-land.Når man kommer opp i den såkaltereparasjonsalder kan det bli bådeett og flere besøk på legevakten, etsykehusopphold og til slutt pleiehjem.C`est la Vie! Problemet for en eventuellutenlandsk observatør som skalforsøke å danne seg en oppfatningav helsestellet i Norge er altså at detspriker så enormt. Det gjør det også iandre land, der et mindretall har råd tilprivate sykehus eller personlig hjemmepleie,mens flertallet er henvist til detoffentlige tilbud som er dårlig. Problemeti Norge er at det ikke bare kanvære et kvalitetsskille mellom privateog offentlige klinikker, men kontrasteneinnenfor det offentlige helsevesen kanvære temmelig stor.Jeg har gjort mine egne erfaringer, ogde hadde intet å gjøre med at jeg varen såkalt “kjendis”, et uttrykk jeg forøvrig har liten sans for. Det ble oppfunnetav tabloidpressen. De fleste av demsom var med fra NRK-fjernsynets tidligeår, er døde. Av de som var på skjermenfor et halvt hundre år siden er det,tror jeg, bare mine gode venner IngridEspelid Hovig, Kjell Arnljot Wiig og jegtilbake. Resten er B-, C- og D-kjendisersom kommer og går hurtigere ennårstidene. Men Se og Hør og tabloidaviseneutnytter dem for alt de er verdt.Min ferskeste sykehuserfaring høreraltså ikke hjemme på tabloidenes førstesider.Det var en banal ulykke. Jegsnublet i det svært ujevne betong- ogsteinunderlaget i vår garasjeinnkjøring.Jeg falt og slo meg i pannen og fikk etåpent sår og blødde som en gris fordijeg tar Marevan på grunn av et hjerteproblem.Noen minutter var jeg utenbevissthet, så det ble tilkalt en ambulansesom var der meget raskt. Rett innpå Legevakten der jeg ble behandletmed det samme på grunn av min tilstand.Jeg ble sydd igjen av en av “vårenye landsmenn” som både var megetdyktig og meget vennlig. Han spurteikke om jeg var jøde, muslim eller endårlig kristen, som jeg faktisk er. Hanbare gjorde jobben sin, og den gjordehan effektivt og greit.Men så oppdaget jeg noe interessant.Fordi Legevakten i Oslo var en del avdet som ble kalt Ullevål Universitetssykehus,fant han straks alle relevanteopplysninger om meg på data. Og ikkebare det. Jeg ble scannet og fjernkontrollertav en spesialist på Ullevålsfremragende hjerteavdeling for å seom jeg hadde brudd på hjerneskalleneller indre blødninger. Det hadde jeggudskjelov ikke, for med mine hjerteproblemerkunne det ha vært ganskealvorlig. Jeg kunne reise hjem sammekveld – taxi betalt av det offentlige – ogmåtte holde meg i ro en ukes tid til minfastlege fikk fjernet stingene. Han måttedessverre skuffe meg. Jeg ville ikke fånoe interessant ”veteran-arr”, for kollegaenpå Legevakten hadde prestertden reneste Hardangersøm.Hvor vil jeg hen med denne historie?Jo, hadde jeg havnet på en legevakteller sykehus som ikke var tilknyttetOslo-systemet, ville den behandlendelege kanskje ikke hatt tilgang til viktigedatainformasjon om meg.Vi har fått et problem med den gigantomaniskesammenslåing av sykehussom visse politikere og byråkrater hartvunget igjennom til tross for mangeadvarsler. Noen få ville ikke være medpå galleien og trakk seg. Resten, medden rette partitilhørighet eller andre forbindelser,fortsetter og kan regne medtilsvarende avlønnede jobber et annetsted, eller en feit pensjon. Gjøres detfeil er det nok å si at “jeg legger megflat”. Da er faren over og ikke engangmediene interesserer seg for tilfellet lenger.Utenriksminister Støre skjønte medsin franske eliteutdannelse ikke dettesærnorske fenomen. Når jeg fortellerkontinentaleuropeiske venner om disseforhold rister de bare på hodet. Norgeforblir et eventyrland for dem.Men vi som bor i dette vakre land måfinne oss i at den legebehandling vi fåreller den pleiehjemsplass vi tildeles, eravhengig av om kommunen er fattigeller rik eller hvilken bydel vi bor i. Barede aller heldigste ektefolk i rike ellerhyggelige kommuner får tilbringe livetsaften på samme rom. Resten plasseresetter byråkratisk forgodtbefinnende hvisde ikke havner på et vaskerom ellerlager. Forstå det den som kan? Minetyske, fransk og nederlandske vennerforstår det i hvert fall ikke.kronikk Side 49