TemamediepåvirkNiNg mediepåvirkNiNg - Voksne for Barn

å forklare deT
uforklarlige
«vi verken
kan eller
skal skåne
barna.»
terrorAngrepet 22. juli er umulig å forstå for De
Aller fleste Av oss, MeN Når rettssakeN koMMer
Må vi forberede oss på å Måtte forklare i alle fall
det soM går aN og forklare.
tekst siDsel skotlAnD foto bergens tiDenDe illustrasjoNsfoto colourbox.no
jeg har vært med å lage mange forklaringer
for barn etter dramatiske hendelser,
men dette er uten tvil det mest utfordrende
vi har skullet forklare. Vi må rett og
slett fortelle at terrorhandlingene 22. juli også
for oss voksne er vanskelig å forstå, sier Atle
Dyregrov, psykolog og leder ved Senter for
Krisepsykologi i Bergen.
behov for vAnlig hverDAg. Når rettsaken
kommer opp i april blir dette det vi alle
snakker om – igjen. Og vi verken kan eller skal
skåne barna, mener psykologen.
Vi må forklare. Gi informasjon på deres
nivå. Barna vil uansett ta det inn på et eller
annet vis, derfor er det viktig at voksne deltar
aktivt i samtalen.
Som for oss voksne er det fra media barna
vil få det største trykket under rettssaken.
Men selv om vi ikke skal skåne dem bør vi
bidra til å begrense mengden informasjon de
blir utsatt for, mener psykologen.
Men det er forskjell på de barna som er
personlig berørt og de som ikke er det.
De som er personlig berørt gjennom at de
selv har vært på Utøya, er pårørende til noen
som er drept eller skadet eller kjenner noen
som er drept eller skadet, har større informasjonsbehov
enn andre barn. Men også berørte
barn har behov for vanlige hverdager, «fri» fra
mediebombardementet, i disse månedene,
understreker Dyregrov.
må regulere inntrykksmengDen.
Senter for Krisepsykologi har utarbeidet
tema meDiepåvirkning
mestringsråd for de direkte berørte barna.
Disse rådene inkluderer også håndtering av
medietrykket, og det er Helsedirektoratet som
har regien på hvordan de skal distribueres,
forteller Dyregrov. Han påpeker at det er
usedvanlig mange i berørte-gruppen. Det er
også uvanlig at de berørte etter en katastrofe
er så spredd utover landet. Katastrofer pleier å
ramme lokalt, og da er det lett å samle de som
er berørt. Nå må dette håndteres regionalt.
– Omtalen fra rettsaken gir det vi kaller
traumatisk påminnelse, og kan sette i gang
reaksjoner liknende de som berørte opplevde
i forbindelse med drapene.
– Når det gjelder alle de andre barna, råder
vi de voksne til å sørge for at de ikke blir utsatt
for det store medietrykket, at de får lov til å
være vanlige barn. Voksne kan også gjerne
råde eldre ungdommer til å begrense mengden.
De voksne må finne måter å regulere
inntrykksmengden på særlig i begynnelsen og
på slutten av rettsaken, når medietrykket vil
være størst.
verre enn virkeligheten. Barn snapper
opp mye – fra nett, aviser, TV og samtaler
mellom folk. De vet ofte mer enn vi tror, men
har ikke den samme forståelsen som utgangspunkt
for bearbeiding som voksne. De har
god fantasi og kan lage seg forestillinger som
er verre enn virkeligheten. Derfor er det viktig
å bruke tid sammen med dem dersom de har
sett på nyhetene eller lest noe på nettet.
Dyregrov oppfordrer voksne til å la barna se
på Supernytt. Men også det bør de voksne se v
11
MagasiNet voksNe for barN
1/2012