TemamediepåvirkNiNg mediepåvirkNiNg - Voksne for Barn

More documents

Recommendations

Info

aktuelt reklAme mot bArn og unge neTThandel: Flere og flere unge handler på nett. «med mobilTelefonen og sosiale medier er reklame TrykkeT så voldsomT aT deT ikke lenger er hensikTsmessig å sTyre deTTe bare gjennom regel verkeT.» Forbrukerombud Gry Nergård I motsetning til gruppen unge voksne mener Gry Nergård at yngre barn er rimelig godt beskyttet gjennom lovverket, og at norsk næringsliv jevnt over har vært flinke til å vise aktsomhet når det gjelder barn. Unge voksne er heller ikke rettsbeskyttet i samme grad som barn, og derfor er satsningsområdet rettet mot dem, heller enn mot de yngste. oppgjør meD bloggerne. En gammel sannhet er at den smarteste reklamen er den som du ikke skjønner er reklame. Forbrukerombudet har sett seg lei på den sammenblandingen av småpludring og kommersiell virksomhet som de største bloggerne i landet ofte bedriver. Mange av dem eier enten selv, eller samarbeider tett med store nettbutikker. – Det kan være vanskelig å stå i mot når fotballfruen eller bloggidolet ditt har på seg en lekker genser som du forstår at også kan bli din ved bare noen få tastetrykk. Vi har pålagt dem å merke bloggen sin med reklame. Det har blitt noe bedre, men vi er fortsatt 28 MagasiNet voksNe for barN 1 /2012 ikke fornøyd. Det gjemmes bort med liten skrift, og vi har nå en ny runde med dem. Dette er mennesker som tjener godt på bloggen sin, og som har mange svært unge og uerfarne tilhengere. Vi kan anmelde dem for brudd på Markedsføringsloven hvis de ikke skjerper seg, sier hun, og legger til at kommersiell virksomhet i sosiale medier er greit så lenge det er opplagt at det er nettopp det. Så lenge reklamen har eksistert har den vært underlagt et urgammelt system som skiller tekst og reklame. Dette har vært et viktig prinsipp for å sette mottakerne bedre i stand til å takle budskapet som reklamen gir. De unge liker netthAnDel. Netthandel er blitt en stor greie for mange barn og unge. Forbrukerombudet ser både fordeler og ulemper ved denne nesten eksplosive utviklingen. Hun er betenkt over den korte tiden det lett går mellom å se noe man får lyst på til å trykke på de nødvendige tastetrykkene, og vips, så er handelen i boks. Gry Nergård ser også en utvikling hvor stadig yngre mennesker
får kredittkort og muligheten til å handle på nett. – Det blir liten tid til refleksjon, til å få tenkt seg om to ganger. Det samme kan gjelde for barn og unge som spiller på nettet, og som i iver og henførelse kjøper seg videre i spillet uten å forstå konsekvensene. Alle de såkalte appene som har kommet bare det siste året er en stor utfordring for oss å følge med på. Noen er gratis, men slett ikke alle, og vi kan ikke forvente at barn og unge til enhver tid skal gjennomskue hva som er reklame for noe salgbart og hva som ikke koster noe. Ofte ser du bare reklamen, den blinker mot deg, mens alle betingelsene som følger med står et helt annet sted, sier hun. Men Gry Nergård vil også ha sagt at mange unge handler på nett ut fra godt gjennomtenkt prisbevissthet. Noen kan til og med ha vært i butikker og prøvd for eksempel klær, for så å gå hjem og bestille dem til halve prisen på nettet. – Jeg tror de unge liker det umiddelbare ved netthandel, samtidig som de opplever det som billig. Det er interessant å merke seg at veldig mye TV-reklame om dagen er for nettbutikker, og ikke så mye for etablerte butikker som for eksempel H&M eller andre kjeder, sier hun. fAcebook påvirker mest. Forbrukerombudet nøler ikke med å svare på spørsmålet om hvor mediepåvirkningen av barn og unge er mest åpenbar: Facebook. Der tilbringer barn og unge store deler av sin fritid, og reklamen er overalt og i alle former hele tiden. – Med mobiltelefonen og sosiale medier er reklame trykket så voldsomt at det ikke lenger er hensiktsmessig å styre dette bare gjennom regel verket. Vi må ha grundig kompe tanseoppbygging i tillegg, som gjør barn og unge i stand til å respondere på reklame. Når selv ikke foreldre klarer å gjennomskue hva som er gratis og ikke, på for eksempel iPhonen, kan man heller ikke forvente at barna deres uten videre klarer det. Samtidig vet vi at mange barn og unge er langt foran sine foreldre i digital kunnskap, sier Nergård. Men hvem skal lære barna dette når foreldrene henger etter? Et nærliggende svar er skolen, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) er allerede i gang med et treårig prosjekt. Det er opprettet en nasjonalt rådgivende gruppe, som skal gi råd til hvordan man kan bedre forbrukerundervisningen fra barnehagen og videre i skolen. Forbrukerombudet arbeider også med å få til en todelt kontrakt ved kjøp av mobiltelefon. Én kontrakt for telefonen og en annen for alle tilleggstjenestene den kan utføre. De fleste barn og unge vil gjerne ha en mobil som er mye mer enn bare en telefon. Derfor jobbes det nå for at det skal følge noen rettigheter med mobilen, på samme måte som kortinnehavere har rettig heter i forhold til bankene. norge et foregAngslAnD. – Vi synes det er riktig at mobiloperatørene må ta et visst ansvar når de selger dyre og avanserte mobiltelefoner. Dette er en del av vår strategi for å styrke de unges bevissthet rundt alt fra merkevarebygging til kontraktsinn gåelser. Og parallelt med dette må vi selvfølgelig ha et godt lovverk. Da vi fikk ny Markedsføringslov i 2009 fikk vi gjennom tre bestemmelser som spesielt ivaretar barn, og det er vi fornøyd med. Men det gjelder å følge med, for både reklame og merkevarebygging lurer seg lett inn overalt, også i skolen, dessverre. Men det er likevel viktig for ombudet å framheve Norge som et foregangsland når det gjelder reklame rettet mot barn. – Landene i Norden har hatt et godt samarbeid gjennom alle år rundt temaet barn og reklame. Vi fikk like regler da TV-reklamen kom. Mange andre europeiske land lo av de strenge reglene våre, men nå ser vi på nye EU-direktiver at de kommer etter. Det er morsomt, og styrker det nordiske samarbeidet på dette området, sier Gry Nergård. l «i moTseTning Til gruppen unge voksne er yngre barn rimelig godT beskyTTeT gjennom lovverkeT.» Forbrukerombud Gry Nergård 29 MagasiNet voksNe for barN 1/2012
Page 1 and 2: Tema Nr. 1 // 2012 91. årgaNg MAGA
Page 3 and 4: eT neTT du kan bli fangeT i - MeN o
Page 5 and 6: nye plakaTer! eldbjørg ribe har la
Page 7 and 8: tar barN på dypesTe alvor De mener
Page 9 and 10: «vi demper ned der voksen- nyheTer
Page 11 and 12: å forklare deT uforklarlige «vi v
Page 13 and 14: MeNNeskeskapte katastrofer skremmer
Page 15 and 16: lærerprofil: Medielærer Tonje Mob
Page 17 and 18: alltid tilgjengelig kareN eMilie Wi
Page 19 and 20: ine (16) 1. Jeg synes det har vært
Page 21 and 22: facebook blir skolefag i tysklaNd s
Page 23 and 24: sier Trine Grung. Hun legger til at
Page 25 and 26: nye reTningslinjer for behaNdliNg a
Page 27: sTadig yngre: Stadig yngre menneske
Page 31 and 32: Bokomtale Barndom under lupen Å vo
Page 33 and 34: leder: erik nakkerud er leder av Ps
Page 35 and 36: I Bekymringstjenesten Voksne for Ba
Page 37 and 38: mind The gap! Begrepet «Mind the G
Page 39 and 40: «vi Trenger forTsaTT å definere o

TemamediepåvirkNiNg mediepåvirkNiNg - Voksne for Barn

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?