Last ned - Lyse Energi - Statnett

Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - Stølaheia
Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø
29
AMBIO Miljørådgivning AS
Slike kulturbeiter med innslag av både natur- og kulturbetingede forhold er blant regionens aller
vakreste kulturlandskap.
Det er foretatt svært få registreringer av lokalt viktige kulturlandskap, slik at kildetilgangen er liten. Slike
områder har gjerne svært lang brukstid og tidsdybde, og det er ofte på slike steder at de bevarte og
registrerte synlige fornminnene ligger. I varierende utstrekning vil det som regel være mer eller mindre
intakte kulturlandskap mange steder i utredningsområdet.
Registreringsstatus i utredningsområdet
Det er ingen registrerte nasjonalt viktige kulturlandskap i utredningsområdet. Et område i forbindelse
med kulturmiljøet Brattlia (område 11) har status som regionalt viktige kulturlandskapsområder.
Områdene er vist på kart i figurene 4.5 og 4.6.
4.5 Vurdering av potensial for ikke registrerte kulturminner
4.5.1 Luftledningstraseene
Parallellføring langs eksisterende trippellinje, Lysebotn – Bakkafjellet (alle alt.)
I Lysebotn er det potensial for funn fra steinbrukende tid ved registrerte blokkhellere og eventuelle andre
hellere i og utenfor registreringsområdet fra 2012 (Engedal). Herfra går traseen opp den forholdsvis
bratte fjellsiden, og potensialet synes å være noe begrenset fram til Fyljesdalen.
På nordsiden av Lysefjorden går traseen gjennom et klassisk vestnorsk fjordlandskap – et landskap
som er preget av bratte fjordsider og relativt karrig natur. De høyeste toppene på fjellplatået som
grenser til fjorden ligger på over 1000 moh. Generelt sett ligger den mektigste fjordnaturen på sørsiden
av fjorden, men også i trasèområdet er landskapet preget av brå overganger og bratte fjellsider.
Traseen følger eksisterende trippellinje, og store deler av traseen går gjennom fjellhei og
høyereliggende dalfører hvor potensialet er størst for kulturminner knyttet til utnyttelse av
utmarksressurser, som støling, jakt og fangst. De registrerte stølsområdene fra nyere tid ved
Fyljesdalen og Daladalen understreker dette. Selv om traseen følger eksisterende linje kan det likevel
være aktuelt med befaringer og stedsvise registreringer, da linjene er etablert før kulturminneloven ble
vedtatt (1978). Registreringsstatusen er derfor trolig for dårlig for vesentlige deler av traseen til at
undersøkelsesplikten vil kunne være oppfylt ut fra dagens kunnskapssituasjon.
Bakkafjellet – Jøssang (alt. 1.0)
Fra Bakkafjellet går traseen først gjennom vekslende skog i Skurvedalen og forbi Bratteli. Bratteli er
første gang nevnt i skriftlige kilder i 1661, men bosetningen her strekker seg trolig tilbake til middelalder
eller eldre. Det er derfor potensial for automatisk fredete kulturminner innenfor kulturlandskapsområdet
her og nærområdene.
Etter at traseen forlater Lysefjorden nord for Hengjane, flater landskapet noe ut i forhold til det mer
dramatiske Lysefjordsområdet, men preges fortsatt av forholdsvis kupert terreng. Traseen går her
gjennom skog og hei i forholdsvis stor avstand fra kulturpregede områder. Også her er potensialet
derfor størst for kulturminner knyttet til utmarksbruk, men store deler av traseen vurderes å gå gjennom
områder med begrenset potensial.
Bakkafjellet – Høgsfjorden (alt. 4.0, 4.1, 5.0 og 5.1)
Denne deltraseen følger i sin helhet eksisterende trippellinje. Traseen på sørsiden av Lysefjorden
krysser først den bratte, skogkledde fjellsiden før den fortsetter videre sørvestover i 7-800 moh. Traseen